Fylkesutdannings sjefens skolebesøk ID UTS.F.3.7.4.10 Versjon 0.00 Gyldig fra 18.11.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent <ikke styrt> Side 1 av9 Skole: videregående skole onsdag 18. september 2013 1. Deltakere Fra utdanningsavdelingen Fylkesutdanningssjef Tone Vangen, rådgiver Kurt Henriksen, rådgiver Sten Tennfjord og rådgiver Wenche Skar. Fra skolen Fellesledelsen: Rektor Knut Pettersen, avdelingsleder Heidi Brastad, avdelingsleder Hans Petter Bergland, pedagogisk avdelingsleder Margith Langseth og kvalitetsleder Linda Karlsen Tillitsvalgte: Margaretha Karlsen, Sykepleierforbundet, Ken Kosmo, Utdanningsforbundet, Renate Nornes, Utdanningsforbundet Elevrådet: Njål Langeland Kleivkås og Sara Bjørnvold Skulstad Ken Pettersen, miljøterapeut, møtte sammen med elevrådet Skolebesøket bygger på mål for videregående opplæring i Nordland og skolens resultater slik de fremkommer i PULS, tilstandsrapporten for NFK, skoleporten og KS-systemet. Ut fra en vurdering gjort i forkant ble det foretatt et valg av tema som ble tatt opp i forbindelse med skolebesøket. Hensikten med skolebesøkene er å få til en god dialog og utvikle en felles kultur for skolebasert vurdering, med sikte på å styrke kvaliteten på læringsarbeidet. I Forskrift til opplæringslova 2-1 - Skolebasert vurdering fremgår at: «Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane» Fylkesutdanningssjefens skolebesøk er et ledd i dette arbeidet.
Ver.0.00 Side: 2 av 9 2. Faktaopplysninger om skolen Rektor: Knut Pettersen Antall ansatte: 120 Antall elever: 464 (i tillegg fagskole og voksenopplæring/studieverksted) Utdanningsprogram: Studiespesialisering Påbygning - Idrettsfag Helse- og oppvekstfag Design og håndverk Service og samferdsel Elektrofag Teknikk og industriell Studieverksted med ca 20 elever per i dag Fagskole ikke igangsatt høsten-13. Budsjett 2013: 59 049 100 (brutto), 57 787 000 (netto) 3. Hovedområder for evaluering under skolebesøket Hovedområdene for skolebesøket var gjennomføring, faglig resultat og læringsmiljøet 3.1 Elevenes forutsetninger gjennomsnittlig karakterpoengsum Snitt Karakterpoengsum fra ungdomsskole 39,93 - Bygg- og anleggsteknikk - Design og håndverk - Elektrofag - Helse- og oppvekstfag - Naturbruk - Restaurant- og 35,24 matfag - Service og samferdsel - Teknikk og industriell - Idrettsfag - Studiespesialisering 44,39 Nordland 40,27 Gjennomsnittlig karakterpoengsum fra grunnskolen ligger litt under gjennomsnittet for Nordland. I likhet med andre skoler er det også her forskjeller i karakterpoengsum mellom yrkesfag og studieforberedende. Idrettsfag og studiespesialisering ligger godt over gjennomsnittet for Nordland, mens yrkesfag ligger godt under. Skolen har fokus på elever med stort fravær fra grunnskolen. Disse elevene følges spesielt opp med samtaler om hvilken virkning fravær kan ha for framtidige valg.
Ver.0.00 Side: 3 av 9 Skolen har et formalisert samhandlingsprogram med grunnskolene i inntaksområdet: Forum for skoleledere, 2-4 møter pr år med rektorene/skoleledere på ungdomstrinnet Rådgivernettverk der møteaktiviteten og samarbeidet koordineres av Karrieresenteret Faste rutiner på overføringsmøter på våren mellom grunnskolene og våre rådgivere/leder S-team. 3.2 Gjennomføring Indekser Snitt Nordland vgs vgs (11-12) - Idrettsfag - Studiespesialisering - Idrettsfag - Studiespesialisering (11-12) vgs - Design og håndverk - Elektrofag - Helse- og oppvekstfag - Service og samferdsel - Teknikk og industriell vgs - Design og håndverk - Elektrofag - Helse- og oppvekstfag - Service og samferdsel - Teknikk og industriell (11-12) 2.1 Beståttprosent alle fag 1.termin 2.2 Fullført og beståttprosent 2.3 Sluttet i prosent 2.4 Antall fraværsdager 2.5 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T1) 2.6 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T2) 2.7 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Standpunkt) 2.8 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert 75,66 78,56 82,26 84,79 82,67 74,67 81,25 68,05 75,85 69,55 82,55 73,86 73 68,49 5,75 6,19 4,32 3,4 2,07 7,59 5,48 11,97 9,29 11,89 8,55 10,78 9,65 13,05 24,34 21,44 17,74 15,21 17,33 25,33 18,75 12,95 6,69 10,28 3,97 10,14 10,68 10,43 12,88 10,91 12,61 6,48 10,05 14,29 15,38 10,18 5,14 13,52 4,03 15,17 4,1 5,88
Ver.0.00 Side: 4 av 9 (Eksamen) Andelen elever som fullfører og består har gått kraftig opp fra skoleåret 11/12 til 12/13. er en av få skoler i Nordland som kan vise til forbedring til tross for at forutsetningene ikke nødvendigvis har vært de beste blant elevene. Antall elever som fullfører og består ligger over gjennomsnittet for Nordland, og det er økning både på yrkesfagene og studieforberedende. Det ser også ut til å ha skjedd en forbedring med hensyn til sammenhengen mellom karakterer i 1. og 2. termin. Resultatet på yrkesfag er spesielt godt. Det er spesielt IF og SS som har ei positiv utvikling når det gjelder gjennomføring, mens DH har store utfordringer når det gjelder fullført og bestått. Skolen har satt i gang tiltak for å bedre gjennomføringen. Blant annet har eksamensforberedende kurs vært en suksess. Skolen har fokus på elevenes innsats, og det jobbes med å skape en kultur for tilstedeværelse. Prosjektet En bedre skole for elevene våre har gitt resultater når det gjelder fravær. Skolen har fokus på elevene og ønskene deres: Hva er realistisk å få gjennomført? Støttelærere, alternative læringsarenaer og tett oppfølging har bidratt positivt. Skolen har fått flere til å fullføre og bestå. Gjelder for eksempel elever på Service og samferdsel med svake resultater ved inntak. Praksisretting av opplæringen kan bidra til å øke gjennomføringen, og skolen følger opp bl.a. gjennom den nasjonale satsingen FYR (fellesfag yrkesfag relevans). Skolen har et team av FYR-lærere som er pådrivere i denne sammenhengen. Skolen satser på felles tiltak/arrangement for å inkludere elevene, især elever som bor på hybel. Det er få aktiviteter for disse i lokalmiljøet. Miljøtjenesten ved skolen jobber både i forhold til elevene og lærerne. Skolen er MOT-skole, noe som de ser som et viktig bidrag for å øke trivselen og motivasjonen blant elevene. Blant sluttere er det mange i april/mai. Ledelsen mener at det kan henge sammen med at de holder på elevene for lenge. Skolen hadde gode resultater forrige skoleår mht gjennomført og bestått, men resultatene svinger og dette kan ikke alene forklares med forskjellen i elevmassen.
Ver.0.00 Side: 5 av 9 Skolen bør se på hvordan man holde trykket opp, bl.a. når det gjelder evaluering. PULS er et viktig verktøy i dette arbeidet, men tas ikke i bruk i tilstrekkelig grad. Ledelsen gjennomfører besøk i klassene andre halvdel av skoleåret. Klassebesøkene er et ledd i evalueringen av læringsmiljøet, og det skrives referat med gjennomgang i klasselærerråd. I tillegg gjennomføres felles oppsummeringsdag på slutten av skoleåret. Skolen vurderer å gjennomføre klassebesøkene tidligere i skoleåret. De tillitsvalgte gir uttrykk for at ordningen er god, og personalet opplever at de blir ivaretatt. Denne evalueringen ble presentert under skolebesøket og fylkesutdanningssjefen mener denne arbeidsformen er godt bidrag til utvikling av læringsmiljøet og den generelle kvaliteten. 3.3 Merknader til enkelte resultater Skolen har positiv utvikling på studiespesialisering fra 11/12 til 12/13 når det gjelder karakterutvikling fra grunnskolen. På yrkesfag har skolen en meget positiv utvikling, men matematikk standpunkt er ei utfordring. Skolen har god erfaring med eksamensforberedende kurs for elevene. Det er positivt at skolen har jobbet med dokumentasjon i iskole. Lærerne legger inn/dokumenterer på en bra måte. Avvikene er små mellom eksamen og standpunkt ved skolen. For engelsk ble avviket høyt på yrkesfag i 12/13; TIP (-1,3) og EF (-0,75). Sidemål på IF har et avvik på -1,33 som må følges opp.
Ver.0.00 Side: 6 av 9 3.4 Elevundersøkelsen Indikatorer Snitt Nordland vgs vgs (11-12) - Idrettsfag - Studiespesialisering - Idrettsfag - Studiespesialisering (11-12) vgs - Design og håndverk - Elektrofag - Helse- og oppvekstfag - Service og samferdsel - Teknikk og industriell vgs - Design og håndverk - Elektrofag - Helse- og oppvekstfag - Service og samferdsel - Teknikk og industriell (11-12) 4.1.1 Sosial trivsel 4.1.2 Trivsel med lærerne 4.1.3 Mobbing på skolen 4.2.1 Motivasjon 4,27-4,32-4,45-4,18 3,93-4,03-4,07-3,99 4,71-4,74-4,81-4,67 3,9-4,06-4,02-4,1 4.2.2 Innsats 3,68-3,89-3,84-3,96 4.2.3 Lyst til å lære 4.2.4 Indre motivasjon 4.3.1 Forholdet lærer-elev 4.3.2 Arbeidsro 4.4.1 Fysisk læringsmiljø 4,08-4,25-4,17-4,33 3,42-3,58-3,48-3,69 3,98-4 - 4,04-3,96 3,39-3,28-3,26-3,3 3,03-2,9-3 - 2,78 har ikke gjennomført Elevundersøkelsen i 2012 2013. Resultatene fra undersøkelsen i 2011 2012 viser at elevene trives godt. Vårt møte med elever i forbindelse med skolebesøket underbygger dette. Elevrådsstyret var ikke valgt for dette skoleåret da vi besøkte skolen. Elevene mener det ikke er stor nok seriøsitet i enkelte klasser rundt valg til elevrådet. Skolen må få etablert elevrådet tidligere, og kontinuiteten kan sikres ved at halvparten av elevene er med fra året før. Elevene påpekte i møtet med oss at lærerne bør bli strengere når det gjelder bruk av pc. Mange elever er på Facebook i timene, især hvis de opplever at
Ver.0.00 Side: 7 av 9 undervisningen er kjedelig. Variasjon i undervisningen er viktig for motivasjonen. Det fysiske arbeidsmiljøet mente elevene ikke var tilfredsstillende, med unntak av kantina. Skolen preges av trangboddhet. MOT er et positivt miljøtiltak på skolen, og elevene uttrykker at det er interessant og lærerikt å være med. Det ble trukket frem at det er en utfordring å ha et godt skysstilbud for alle elevene og at elevene mente de er for lite tilskudd til de som trenger skyss til bussen. De peker også på høye leieutgifter for hybelboere (snitt på kr. 4000 per mnd) slik at borteboerstipendet strekker ikke til. Elevene anbefales å løfte slike saker til Elevorganisasjonen. 4. Ledelse, struktur og organisasjon Skolens organisasjonskart finnes i kvalitetssystemet ( KS). Skolen er i gang med å implementere kvalitetssystemet og opplyser å ha en «nytteorientert» profil på implementering for å sikre personalets engasjement og aksept. Skolen og kvalitetsleder har så langt gjort et godt arbeid på området. Skolen har i tillegg til avdelingslederne egne studieprogramledere for de ulike utdanningsprogrammene. Disse har ikke personalansvar, kun pedagogisk ansvar. Definerte oppgaver for studieprogramlederne er ikke lagt inn i KS-systemet, men rektor påpeker at skolen har klart for seg hvilke oppgaver de har. Ledelsen har jobbet mye med å utvikle en visjon (KOMPIS) og implementere denne i skolens drift og i skolehverdagen. Visjonen brukes i brev som sendes ut, i ulike sammenhenger ved skolestart m.m. Skolen har også egen KOMPISvideo. Visjonen er vedtatt i skolens rådsorganer, men det er ikke utarbeidet et eget oppdatert strategidokument forankret i visjonen og i styringsdokumentet fra skoleeier. MOT-arbeidet ved skolen ble presentert i møtet med ledelsen av rådgiver og miljøtjenesten. Elever har fått 3-dagers opplæring og gjennomfører skolebesøk på vg1. MOT er en ideell organisasjon som vil støtte arbeidet med varme/trygge omgivelser og bidra til robuste ungdommer. MOT til å leve, bry seg, si nei. Det handler om relasjonsbygging og er god investering i læringsmiljøet. Ledelsen er opptatt av å være er en god lokal utviklingsaktør og skolen deltar på mange samarbeidsarenaer.
Ver.0.00 Side: 8 av 9 Skolen har årshjul for klasseledelse, aktivitets- og virksomhetsplan for skoleåret samt handlingsplan for HMS som ligger i kvalitetssystemet. Skolen har ikke utarbeidet en egen utviklingsplan, men dette vil prioriteres i tiden fremover. Ledelsens gjennomgang vil bli foretatt høsten 2013. Det oppleves og generelt være et godt arbeidsmiljø ved skolen og for besøkende oppleves skolen som et svært vennlig og trivelig miljø. Det synes å være et bra samarbeidsklima mellom tillitsvalgte og ledelsen. De tillitsvalgte gir uttrykk for at de har gode rutiner med innkalling og referat fra møtene. Når det gjelder medarbeidersamtaler, påpeker de tillitsvalgte at ikke alle avdelingslederne gjennomfører disse. Dette må følges opp internt. Skyssproblematikken gjør at skolen ikke har lagt timeplanen over åtte timer. Dermed er det liten slakk for å kunne «skole inn» timer. Både ledelsen, de tillitsvalgte og elever er opptatt av skolens trangboddhet og rektor peker på at det ikke kan være slik at skolen ikke kan få nye tilbud pga mangel på areal. Karrieresenter og opplæringskontor er tilbud man kunne ønske inn i skolen. Rektor uttrykker bekymring over økonomien. Skolen fikk en rammereduksjon på 3,5 millioner ved sammenslåingen som rektor mener mangler en forklaring og har medført at skolen ligger an til overforbruk. 5. Videre oppfølging 5.1 Videreutvikling av planverket og det analytiske arbeidet Skolen har en god visjon (KOMPIS) som er godt kjent i organisasjonen. Denne kan brukes til å løfte skolen videre i utviklingsarbeidet. Videregående skole er en kompleks organisasjon, og i likhet med øvrige videregående skoler bør ha en virksomhetsplan. Det skal lages en strategisk plan på fylkesnivå, og skolen kan avvente til den foreligger. Det er et krav til samtlige videregående skoler i Nordland om å ta i bruk PULS og utvikle den analytiske kompetansen. Hva skjer i klasserommet? Hva gjør man når man lykkes? Hvordan brukes denne kunnskapen til å utvikle skolen videre? Skolen må ha oppmerksomhet på egne resultater og hva som er med på å styrke elevenes læring og læringsresultat. 5.2 Elevrådet Skolen bør se på hvordan man kan støtte opp under og få til et bedre fungerende elevråd, for eksempel ved at ikke hele styret skiftes ut samtidig.
Ver.0.00 Side: 9 av 9 Det er vanskelig å se hvorfor ikke denne skolen skal få til et godt fungerende elevråd. 5.3 Timetelling Skolen har et kontinuerlig pålegg om å følge opp dette og oppfordres til å søke bistand hos utdanningsavdelingen etter behov. 5.4 Arealbehov Samtlige parter har tatt opp skolens arealbehov i møtet. Det vises til sak om «Generalplaner for skolebygg» som er under sluttføring. Fylkesutdanningssjefen må sørge for at skolen gis tilbakemelding på hvordan skoleeier ser på de arealutfordringer som skolen fremmer. 5.5 Økonomi Fylkesutdanningssjefen vil bidra til analyse av de økonomiske utfordringene og diskusjon av tiltak. 5.5 Avsluttende merknader videregående skole har et godt samarbeidsklima på og mellom alle nivå. Det er gode relasjoner mellom elevene og lærerne, og gjennom ulike læringsfremmende tiltak og tett oppfølging av elevene har skolen fått gode resultater både når det gjelder karakterer og gjennomføring. Det er også lite fravær på skolen. Ledelsen gjennomfører på en svært god måte årlige evalueringsbesøk i klassene, og tilbakemeldingene fra elevene er i overveiende grad positive. Skolen har likevel et potensiale når det gjelder systematisk vurdering av læringsmiljøet i klasserommet. Også må strekke seg for å nå de målsettinger som er satt for videregående utdanning i Nordland, men skolen bør ha gode forutsetninger for positiv utvikling Interne referanser Eksterne referanser