Odd W. Surén Usynlig for verden Noveller og monologer
Om forfatteren: Odd W. Surén, kritikerrost novellist og romanforfatter.
Om boken Hvem er Edit? Går det an å røyke mennesker til bacon i skorsteinen? Hva er sannheten om Adalbrekt Eselruke? Kan man bli hjemsøkt av hakkespetter og hva blir det neste som går i stykker? I et overflødighetshorn av en bok, der dypt alvor blandes med burlesk komikk, skriver Odd W. Surén om hvordan mennesket som erkjennende vesen er fanget av sine egne minner, myter og drifter. Bak alle fortellingene og versjonene av sannheten kommer etter hvert fortelleren selv til syne. Hvorfor dikter han opp så mye og hva er det han forsøker å vise, eller skjule, i det han skriver? Er det egentlig en selvbiografisk roman han skriver på?
Tilbakemeldinger vedrørende denne boken kan sendes til ebok@aschehoug.no 2015 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2015 ISBN 978-82-03-35958-3 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene
Til fru Blom. Nåja, fru Blom og fru Blom, fru Blom!
Sargassohavet Sargassohavet ligger i det vestlige Atlanterhavet, som en øy av stille vann mellom Golfstrømmen i vest, Kanaristrømmen i øst, den nordatlantiske ekvatorialstrøm i syd og den nordatlantiske strøm i nord. Sargassohavet ble lenge betraktet som en havets ørken, siden den er en enorm bakevje av varmt vann, og det som driver inn dit, driver ikke ut igjen på lenge, kanskje aldri. De fleste lavtrykkene passerer, som havstrømmene. Årstidene passerer Sargassohavet, de sterke vindene passerer, det meste av regnet passerer, nesten alt går utenom, forbi og rundt. Men noe driver likevel inn, skapninger søker seg til Sargassohavet for å formere seg, gjemme seg, jakte, for å leve og dø der. De søker seg dit, eller havner der mot sin vilje. Sargassohavet har navnet sitt etter storalger, det vil si tang, sjøgress, av slekten Sargassum, som her forekommer i betydelige mengder. Disse algene lever hele sitt liv pelagisk, det vil si flytende i de frie vannmassene. De formerer seg ikke seksuelt, men utelukkende ved vegetativ fragmentering. Navnet Sargassum kommer av portugisisk salgazo, som er navnet på en liten druetype i Portugal. Portugisiske sjøfarere, som ga havplantene dette navnet, syntes luftblærene, som holder algene flytende, lignet små druer. I Sargassohavet har det også samlet seg plastikk og annet søppel. Til tross for dette er Sargassohavets vann
enestående klart, og kjent for sin vakre, lyseblå farge. Mange har ment at klarheten skyldes at havet er dødt, at det inneholder få mikrober, men undersøkelser har vist at så ikke er tilfelle. Sargassohavet har et høyere saltinnhold enn havområdene omkring. Det består altså av klart, salt og varmt vann som ikke skal noe sted. At ål, både fra Europa og Nord-Amerika, vandrer til og fra Sargassohavet, er etter hvert alminnelig kjent, men vandringene er ikke kartlagt i minste detalj. Ålen er en myteomspunnet fisk i alvorlig krise. Bestanden av europeisk ål er redusert med 98 % siden 1980. Det skyldes neppe endringer i Sargassohavet, der lite endrer seg. Dit kommer den, ålen, langs skjulte ruter i dypet, usett av mennesker, usynlig for verden, for å gyte, etter at den har forlatt vann og elver i Europa og Nord-Amerika. Den har da for lengst sluttet å ta til seg føde. Likevel klarer den å svømme tusenvis av kilometer, og leve så lenge denne reisen varer. Det later til at en slik kraftanstrengelse, uten næringsinntak, er nødvendig for å gjøre ålen gytemoden. Observasjon av ål i fangenskap har vist at den, etter at den har sluttet å spise, og ikke kunne ha gjort det om den ville, fordi fordøyelsesorganene tilbakedannes ved kjønnsmodningen, ennå kan leve videre i opptil seks år. Dette har formodentlig sammenheng med dens høye fettprosent, omtrent 28 %. Andre observasjoner har vist at ålen, i hvert fall i fangenskap, kan leve i minst seksti år. Det hevdes at en såkalt brønnål i Brantevik i Skåne skal ha blitt etthundreogfemti år gammel.
Det var ikke uvanlig å ha en ål i brønnen på landsbygda før i tiden. Skikken er kjent fra flere land. Ålen åt mark og andre smådyr som havnet i brønnen, slik beholdt vannet god kvalitet. I mørket i brønnen ble ålen med tiden hvit. Det ble sagt at den som åt en hvit brønnål, fikk visdom. Fra Sargassohavet svømmer ålelarvene, usett av mennesker, usynlige for verden, og før de når kystene i øst og vest omdannes de til glassål, gjennomsiktige som Sargassohavets vann. Amerikansk ål kommer til Amerika, europeisk til Europa. Ennå vet ingen med sikkerhet hvordan de klarer dette, men ålen kan trolig, i likhet med en rekke andre skapninger, bl.a. trekkfugler, navigere etter jordens svake magnetfelt. Med ujevne mellomrom endrer dette feltet retning, og det hevdes at en slik endring kan være nær forestående. Hva som da vil skje med dyr som orienterer seg etter jordmagnetismen, vites ikke. Ytterst få ålelarver, i stadiet før de omdannes til glassål, er noensinne sett av mennesker mellom Sargassohavet og kystområdene i øst og vest. I gamle dager trodde noen at ålen ble dannet av andre fiskers slim. Ålekvabbe er en av fiskene som har blitt oppfattet som ålenes mor. Sargassohavet var fryktet av sjøfarere i seilskutetiden, ikke på grunn av tang og tare, men fordi det ikke var utsikter til vind og sikker bør der. Man kom inn i Sargassohavet. Man kom ikke ut igjen fra Sargassohavet. Man ble værende i Sargassohavet.
Ikke bare ålen søker seg til Sargassohavet. En mengde ulike fisker og krepsdyr lever nær og i tilnærmet symbiose med algene av slekten Sargassum. Noen av disse dyrene har utviklet trekk som fungerer som perfekt kamuflasje under eller mellom havplantene, og bare der. De har dermed blitt avhengige av Sargassum-algene, og kan ikke leve uten dem. Algene, på sin side, får tilført næring fra disse dyrenes ekskrementer. Det er også en art av havskilpadder, Glattkarett, Caretta caretta, på engelsk Loggerhead sea turtle, som foretrekker å oppholde seg i områder med sargassumplanter, især i oppveksten. Sargassohavet tilbyr denne sterkt truede arten ly og føde, og lar den leve og utvikle seg i fred for predatorer, skjult av de flytende storalgene. Sargassohavet er altså for noen et trygt område, mer en oase enn en ørken, en oase av trygghet og forutsigbarhet, mat og ly, og klart, varmt vann som ikke skal noe sted.