STATSBYGG. Akustisk premissdokument Høgskolen i Molde, nytt kjøle-/varmeanlegg. Utgave: 1 Dato:

Like dokumenter
UNIVERSITETET I AGDER, CAMPUS GIMLEMOEN TILBYGG TIL BYGG 46 LYDISOLASJON OG STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER STATSBYGG SØR FORPROSJEKT

NOTAT STØY VESTRE STRANDVEI 45-47

J3. LYDTEKNISK REDEGJØRELSE

VEDLEGG 4: AKUSTIKK. Omsorgsboliger - Tanabru. Beskrivelse av hvordan lydtekniske forhold som må tas hensyn til i bygningskomplekset.

Norsk Standard: Lydforhold i bygninger

Faktor som beskriver i hvilken grad et materiale er akustisk lydabsorberende. Angis som et ubenevnt tall mellom 0 og 1.

RAPPORT. Fløysand Tak, veitrafikkstøy OPPDRAGSNUMMER RIAKU SWECO NORGE AS. Sweco. repo001.docx

Grenseverdier akustikk

NOTAT. 1 Om oppdraget. 1.1 Bakgrunnsmateriale og regelverk SAMMENDRAG

db(a) er enhet for lydnivå målt med frekvensveiekurve A etter NS 3051.

Oppdragsnr: Dato: 29. mars Dokumentnr: AKU 03 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 29. mars 2012

NOTAT Nr. AKU 01. Oslo,

Dokumentnr: AKU 03 Revisjon: 0 Revisjonsdato:

NOTAT. Ekely barnehage. 1. Orientering. Stokke kommune v/ Kjetil Haugland. Akustikk-konsult AS v/ Ånund Skomedal. Dato: 22. november 2013 LYDFORHOLD

FLYTTING AV PAVILJONG INNHOLD 1 GENERELT 2 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 2. 3 LUFTLYDISOLASJON Veggkonstruksjoner Dekkekonstruksjoner 4

RAPPORT. Turnhall som tilbygg til Kjennhallen - Akustikk LØRENSKOG KOMMUNE LYDTEKNISK PREMISSRAPPORT - FORPROSJEKT OPPDRAGSNUMMER

Holmestrand kommune. Ekeberg skole Flerbrukshall og SFO Detaljprosjektering - RIAku

OPPRETTET AV. A ndré Be rgan. Gråtenmoen laboratorium SVV ombygging. Lydteknisk vurdering

Plan og Prosjekt Arkitekter AS. Lydteknisk premissdokument Gjøvik fagskole. Utgave: 2 Dato:

Fredlundskogen bofellesskap. Lydteknisk redegjørelse

Lydklasser for bygningstyper NS 8175:2012

STØYVURDERING. Farverikvartalet - Gjøvik Kommune

SAMLOKALESERTE BOLIGER

AKUSTISKE KRAV OG MÅLSETNINGER...

NOTAT Bossnett AS. Støyvurdering

LYDKRAV. Akustikk-konsult. Tlf Prosj.nr Besøksadr. Torvet 1A

OPPDRAG Levrestien 12 DOKUMENTKODE RIA-NOT- 01_Rev00

RAPPORT. Sammendrag. Skien Kommune ved Ole Andreas Meen. Skien kulturskole AKU 01. Kravspesifikasjon for ny kulturskole.

Lyd og bygningsakustikk krav, løsninger

ØsterHus Tomter AS. Støyberegning Harestadvika. Utgave: 1 Dato:

STØYVURDERING Boliger Smedsrud Terrasse - Nannestad Kommune

STØYVURDERING. Markensplassen - Kongsvinger Kommune

BODØ TRAFIKKSTASJON AKUSTISK PROSJEKTERING

STØYVURDERING. Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING Skjønhaugtunet - Gjerdrum Kommune

Rogaland Fylkeskommune. Akustisk premissdokument. Utgave: 01 Dato:

Lydutfordringer i norske bygg

Aunevegen 53 RAPPORT. SO Eiendom AS. Støyberegning reguleringsplan RIA-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

E9 FAKTORER SOM PÅVIRKER LYD- FORHOLDENE

B 15 - Fredlund. Innholdsfortegnelse. SK-Bygg AS. Veitrafikk- og jernbanestøy

A. HAMMERØ as. Støyutredning 21/1-7 Aukra kommune. Utgave: 1 Dato:

STØYUTREDNING KRAGERØ HAVNEFRONT B13

Stål l og hulldekker i boligblokker

STØYVURDERING. Nytt næringsbygg - Gjøvik Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy

Plusarkitektur AS. RIAku Prosjekt Sentrum barnehage

Støyrapport. Skytterdalen 2-4, gnr. 83 bnr. 45 og 188 Bærum kommune. Planakustikk AS

AKUSTISKE KRAV OG MÅLSETNINGER...

STØYVURDERING. Ny butikk, Gata - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

NOTAT. 1 Innledning. 2 Bakgrunn og regelverk SAMMENDRAG

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Støy på uteområder Støynivå innendørs 4

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

13-6. Generelle krav om lyd og vibrasjoner

STØYVURDERING. Kvartal 71- Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Saksvik Øvre. Solem:hartmann AS. Veitrafikkstøy og skjermingstiltak. COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Nysted Invest AS. Eneboliger Sandnes, gnr/bnr 62/788. Støyberegning

Vågeveien 27, Fjell kommune

Storgata 2A. Utredning av innendørs støy fra utendørs støykilde. Sammendrag:

Akustikk-konsult AS har på oppdrag fra Norsjø Arkitekter SA foretatt vurderinger av støy og akustiske forhold ved bygging av Bø kro og barnehage.

BRG Entreprenør. Lillesand senter Støykartlegging

RAPPORT. Myrkdalen Fjellandsby. Vurdering vegtrafikkstøy. FK1-FK3 Myrkdalen Fjellandsby. Sweco Norge AS

STØYVURDERING. Trysil-Knut - Trysil Eidsvoll Kommune Støyvurdering. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D doc Deres dato Arkiv Deres ref

S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

RAPPORT. Bjørnsveen Panorama, støyberegning BJØRNSVEEN PANORAMA OSL AKUSTIKK BEREGNING AV VEITRAFIKKSTØY TIL BJØRNSVEEN PANORAMA

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn.

Statens vegvesen. Støyrapport Fv 42 Nerstølkrysset - Stulien. Utgave: 1 Dato:

STØYVURDERING. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Oppdragsleder. Kjell Olav Aalmo. Opprettet av. Kjell Olav Aalmo

Grande Ombygging og etablering av nye leiligheter

LYD DOKUMENTASJON FOR V-FAS KONTORSKILLEVEGGER KOMBI OG V-FAS KONTORSKILLEVEGGER.

STØYVURDERING. Drognesjordet, delfelt BK13 - Årnes Kommune

Viser til mottatt brev datert vedre behov for tilleggsopplysninger.

Støyutredning. Hallset B1.1, Trøbakken. Klæbu kommune

Støyrapport. Niels A. Nielsens veg 1, Gjøvik Revisjon A Støyskjerm Revisjon B Flyttet støyskjerm

INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverd ier Støynivå utendørs Støynivå innendørs 3

Kap 13. MILJØ OG HELSE

Alle nye bygg skal som et minimum tilfredsstille standardens klasse C, som oppfyller intensjoner for minstekrav i byggeforskriften.

M U L T I C O N S U L T

Rehabilitering av bygg:

STØYVURDERING. Bybrua boligfelt - Gjøvik kommnue Støyvurdering av vegtrafikkstøy. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy

Innholdsfortegnelse. SK-Bygg AS. Veitrafikk- og jernbanestøy

Det er foretatt beregning av etterklangstid i flerbrukshallen basert på foreliggende grunnlag. Nedenfor er viktige momenter oppsummert.

STØYVURDERING GAMLEGRENDÅSEN KONGSBERG. STERTEBAKKE EIENDOM AS.

STØYVURDERING. Boligfelt Petlund - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

M U L T I C O N S U L T

Antall sider inkl denne: 10

ROALD AMUNDSEN VIDEREGÅENDE SKOLE INNEKLIMA AKUSTIKK FORPROSJEKT

RAPPORT. Andersgarden 97-1 Sula - støyutredning BEREGNING AV STØY FRA VEGTRAFIKK OPPDRAGSNUMMER REV SWECO NORGE AS BK AKUSTIKK

TIME LYDINFORMASJON GLASSVEGGER HENSIKT:

God morgen. Lyd og akustikk. Halvor Berg Konseptutvikler, Glava AS

Steinsvikvegen 254, Bergen kommune

Notatet gir en oppsummering av nødvendige tiltak for å innfri aktuelle forskriftskrav.

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442 Miljødirektoratet

Prixtomta, Buvika RAPPORT. Solbakken Eiendomsselskap. Støy fra samferdsel RIA-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

RAPPORT. Solheimsgaten 23, Bergen Støyutredning. Solheimsgaten 23 AS OPPDRAGSNUMMER RIAKU01

Eplehagen, Skarnes RAPPORT. Nordbohus AS. Dokumentasjon av vegtrafikkstøy RIA-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

STØYVURDERING. Boligområde i Dal - Eidsvoll Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Transkript:

Akustisk premissdokument Høgskolen i Molde, nytt kjøle-/varmeanlegg Utgave: 1 Dato: 2014-05-12

Akustisk premissdokument Høgskolen i Molde, nytt kjøle-/varmeanlegg 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Akustisk premissdokument Høgskolen i Molde, nytt kjøle-/varmeanlegg Utgave/dato: 1 / 12. mai. 2014 Arkivreferanse: - Oppdrag: 534027 Nytt kjøle- og varmeanlegg ved Høgskolen i Molde Oppdragsleder: Ola Jonassen Fag: VVS Tema Akustikk Skrevet av: Halvor Berulfsen Kvalitetskontroll: Janani Mylvaganam www.asplanviak.no

Akustisk premissdokument Høgskolen i Molde, nytt kjøle-/varmeanlegg 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Statsbygg for å utarbeide et akustisk premissdokument og foreta en lydteknisk gjennomgang av prosjektet for nytt kjøle-/varmeanlegg ved Høgskolen i Molde. Johan Borud har vært Statsbyggs kontaktperson for oppdraget. Halvor Berulfsen har utført de lydtekniske vurderingene for Asplan Viak. Ola Jonassen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Sandvika, 12/05/2014 Halvor Berulfsen Temaansvarlig akustikk Janani Mylvaganam Kvalitetssikrer

Akustisk premissdokument Høgskolen i Molde, nytt kjøle-/varmeanlegg 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 2 Regelverk... 5 2.1 Utendørs lydnivå fra tekniske installasjoner... 5 2.2 Lydforhold inne i teknisk bygg... 5 3 Vurderinger... 7 3.1 Støy/vibrasjonsisolering inne i teknisk rom... 7 3.2 Vurdering av støynivå inne i teknisk rom... 7 3.3 Vurdering av dørløsninger... 8 3.4 Vurdering av vegg- og vindusløsninger... 9 3.5 Vurdering av takkonstruksjon...10 4 Konklusjon...11

Akustisk premissdokument Høgskolen i Molde, nytt kjøle-/varmeanlegg 4 1 INNLEDNING Det skal oppføres et nytt kjøle-/varmeanlegg ved Høgskolen i Molde. En brønnpark med 39 brønner og et eget, nytt teknisk bygg skal etableres. Umiddelbart i nærheten av bygget, 7 meter mot sør og 4 meter mot vest er det kontorer og undervisningsrom som vil vende mot den nye sentralen. Det finnes ikke uteoppholdsarealer direkte utenfor det planlagte bygget, kun en gangveg mot et inngangsparti for høgskolen. Figur 1-1 viser en foreløpig plantegning av bygget. Kompressorene vil bli plassert i det største rommet. Rommet med tofløyede dører er et lager som også benyttes som en sluse for å redusere lyden ut av bygget. Det mindre rommet nederst til høyre på figuren er et kontrollrom som har glassfasade og også store vinduer inn mot selve teknisk rom, samtidig som det fungerer som en lydsluse. Det planlagte bygget har kun én etasje med høyde 3,5 meter. Nærliggende, eksisterende bygg har tre etasjer. Figur 1-1: Plantegning for teknisk bygg. Fasader for nærliggende kontorer og undervisningsbygg er synlig mot vest og sørvest (nord er orientert oppover på figur).

Akustisk premissdokument Høgskolen i Molde, nytt kjøle-/varmeanlegg 5 2 REGELVERK Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (1997 og senere utgaver, TEK10 er nåværende) henviser til norsk standard NS 8175 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (utgave 2012), med hensyn til tallfestede grenseverdier for veid feltmålt luftlydisolasjon R' w, veid normalisert trinnlydnivå L' n,w, samt andre gjeldende akustiske parametere. Lydklasse C angir grenseverdier for nye bygninger som tilsvarer minstekrav i teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven, og for ombygninger der det stilles samme krav som for nye bygninger (jfr. Pbl 87 pkt. 2). Lydklasse C i NS 8175 vil derfor være en preakseptert ytelse i henhold til TEK10. Aktuelle og gjeldende grenseverdier er vist i Tabell 2-1. Kun aktuelle grenseverdier for dette prosjektet er opplistet. 2.1 Utendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Grenseverdiene for undervisningsbygg og kontorbygg gjelder i brukstid. Bruksarealer som kontorer, møterom og undervisningsrom vil alle ha krav til maksimalt støynivå fra tekniske installasjoner utenfor vindu, hvor installasjonene enten er i samme bygning eller i en annen bygning. Plassering av rom i forhold til støykilder (tekniske installasjoner) i nybygget er vurdert i kapittel 3,se Tabell 2-1 for gjeldende krav. Tabell 2-1: Utendørs lydnivå fra tekniske installasjoner, grenseverdier for bygninger til undervisningsformål og kontorbygninger i brukstid. Utdrag fra tabell 13 og 36 i NS 8175:2012. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C undervisningsbygg Klasse C kontorbygg Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra tekniske installasjoner i samme bygning og i en annen bygning. Lydnivå utenfor vindu fra tekniske installasjoner i samme bygning og i en annen bygning. L p,afmax 40 db - L p,afmax - 45 db 2.2 Lydforhold inne i teknisk bygg Grenseverdier i Tabell 2-2 er gjeldende for bygninger med lokaler for industri, håndverk, fabrikker, verksteder, lagerhaller o.l. Teknisk bygg kan betraktes som et slikt bygg de gangene det må utføres vedlikehold og service inne i selve teknisk rom og fordi bygget innehar et kontrollrom. Derimot vil dette ikke være et bygg der personer oppholder seg i vanlig arbeidstid hver dag, slik at det kan også argumenteres for at bygget ikke bør klassifiseres som et bygg der disse grenseverdiene gjelder. Det anbefales at man tilstreber å oppnå grenseverdiene i Tabell 2-2 for å redusere trykkoppbygging i rommene, noe som både vil redusere støyen som lekker ut av bygget og også skape bedre lydforhold for de som må inn i bygget for å utføre arbeid der. Små avvik kan derimot tillates, dersom det finnes forhold som tilsier at det er praktisk vanskelig eller uforholdsmessig dyrt å oppfylle kravene fullt ut.

Akustisk premissdokument Høgskolen i Molde, nytt kjøle-/varmeanlegg 6 Tabell 2-2: Romakustikk og innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner for produksjons- og forretningsbygninger, samt laboratoriebygninger. Utdrag fra tabell 38 i NS 8175:2012. Type brukerområde/grenseverdi Målestørrelse Klasse C Midlere lydabsorpsjonsfaktor i lokale for industri, håndverk, forretning o.l. α 0,20 Høyeste etterklangstid i lokale for industri, håndverk, forretning o.l. relatert til rommets høyde T h (s) 0,20 x h

Akustisk premissdokument Høgskolen i Molde, nytt kjøle-/varmeanlegg 7 3 VURDERINGER 3.1 Støy/vibrasjonsisolering inne i teknisk rom Generelt bør alt støyende teknisk utstyr og installasjoner som kan gi vibrasjoner/ strukturlydforplantning herunder aggregater, kompressorer, vifter og liknende vibrasjonsisoleres med vibrasjonsisolatorer av gummi/stålfjærer (95 % isoleringsgrad). Rister for avkast/tilluft bør plasseres der det vil være til minst mulig støysjenanse samt lengst vekk fra nærliggende bygg. For det nye, tekniske bygget for kjøle-/varmesentralen er rist for luftinntak plassert på fasade mot øst, altså vendt vekk fra kontorer og undervisningsrom, og er tenkt utført med lydfelle, noe soma er en god løsning. Derimot er dører planlagt på fasade mot sør, mot kontorer og undervisningsrom, noe som gjør at man må sette høye luftlydkrav til dørløsningen for å sikre at dette ikke blir et svakt ledd i fasaden mht. lydisolasjon. Kravene er angitt i kapittel 3.3. Teknisk utstyr som aggregater/kompressorer bør plasseres minimum 0,5 m fra tunge vegger. Gulvet i teknisk rom anbefales utført slisset fra tilstøtende betongvegger og under lydskillevegg til sluser. Dette vil redusere faren for eventuelle strukturlydforplantninger til resten av bygget, som kunne skapt et økt støybidrag utenfor fasade. Det bør benyttes vibrasjonsisolerende klamring for innfesting av rør og kanaler, av samme grunn. Generelt bør man sørge for vibrasjonsisolering av bygg eller maskiner for å unngå at vibrasjoner går i grunnen til nærliggende bebyggelse. En enkel løsning for vibrasjonsisolering av utstyret mht. å unngå vibrasjoner i grunnen, som også sørger for at vibrasjoner inne i bygget reduseres, er å plassere utstyret på vibrasjonsisolerte fundamenter eller å plassere rammen for kompressorer direkte på vibrasjonsisolerende klosser. Dette bør detaljberegnes når leverandør og type utstyr er valgt. Materialer som f.eks. Sylomer har gode egenskaper for vibrasjonsisolering og kan enkelt beregnes for å finne den optimale materialtypen og tykkelsen. I teknisk rom anbefales det montering av lydabsorbenter i himling. Det kan for eksempel monteres/limes absorbenter direkte til himlingen, hvis det ikke er mulig med en systemhimling pga. mye installasjoner oppunder taket. I tillegg bør det vurderes å supplere med et felt absorbenter øverst på én kortvegg og én langvegg. Etablering av absorbenter inne i teknisk rom vil hindre vesentlig trykkoppbygging i rommet, noe som både vil gjøre at man reduserer støy som lekker ut av bygget og også at støynivå inne i bygget reduseres og skaper bedre arbeidsforhold for de som skal drive service og vedlikehold. Absorbenter i klasse A bør benyttes, f.eks. 40 mm tykke mineralullsplater, med duk som hindrer spredning av fibre og samtidig tåler høy fuktighet og kan høytrykksspyles ved behov. Det bør som et absolutt minimum monteres en absorbentmengde i rommet som tilsvarer 50 % av romarealet, dvs. det bør altså minst være 52,5 m 2 med absorbenter i rommet og helst mer. For å oppfylle anbefalt etterklangstid angitt i Tabell 2-2 må absorbentmengden i rommet være minst like stor som romarealet, dvs. 105 m 2. For kontrollrom/sluse og lager/sluse bør det etableres en vanlig systemhimling. 3.2 Vurdering av støynivå inne i teknisk rom Det er ikke bestemt hva slags type støyende utstyr som skal installeres i bygget enda. Det er fremlagt data for et liknende anlegg på Bakkenteigen som grunnlag for prosjekteringen og vurderingene. Ved Bakkenteigen benyttes både lavtrykks- og høytrykkskompressorer. Støydata er vist i Tabell 3-1 og er oppgitt fra produsent i A-veide lydeffektnivåer (L w,a ) og A-

Akustisk premissdokument Høgskolen i Molde, nytt kjøle-/varmeanlegg 8 veide lydtrykksnivåer (L p,a ) målt som gjennomsnittlig lydtrykk i fritt felt (men over et reflekterende plan) i en avstand på 1 meter fra en fiktiv ramme rundt hver maskin. Ut fra støydata oppgitt og logaritmisk summasjon av lydeffekt- og lydtrykknivå fra utstyret som står på Bakkenteigen, så vil sannsynlig lydeffekt for alt utstyret samlet være ca. L w,a 105 db og L p,a i fritt felt vil sannsynligvis ligge rundt 90 db, basert på differansen mellom lydeffekt og lydtrykk som er rundt 15-17 db. For å ta hensyn til at man ikke vil være i fritt felt når utstyret står i teknisk rom, så vil sannsynligvis dimensjonerende gjennomsnittlig støynivå inne i rommet være ca. L p,a 95 db, forutsatt absorbentmengde i rommet på minimum 50 % av romarealet. Tabell 3-1: Oversikt over støyende utstyr ved en liknende installasjon på Bakkenteigen. Kompressorblokk L w,a L p,a SMC 106 LR 97 db 81 db SMC 106 L 97 db 81 db SMC 112 E 100 db 83 db HPO 28 R 94 db 79 db HPO 28 94 db 79 db SMC 108 E4-6 98 db 82 db Totalt, alle kompressorer 105 db 95 db (gjennomsnitt i rom 3.3 Vurdering av dørløsninger Dører er et svakt punkt i fasaden og bør som hovedregel vende vekk fra områder der det er støykrav. Sannsynligvis grunnet praktiske hensyn vender dørene planlagt i det tekniske bygget delvis mot eksisterende bygg i sør med støykrav utenfor fasade. Det må derfor benyttes klassifiserte dører med spesifkasjon minimum som i Tabell 3-2. Det er vist flere parametere, slik at man kan finne ut om tilbudte dører oppfyller kravene uansett hvilken parameter som oppgis av leverandør. Merk at det er planlagt tofløyede dører inn til lager/sluse både i fasade og fra teknisk rom. Det finnes tofløyede dører med dette høye lydkravet, men det er ikke alle leverandører som kan levere det. Det bør derfor undersøkes grundig at tilbudte dører er klassifisert riktig og man må ha særlig høyt fokus på riktig utførelse under montering. Det er generelt alltid vanskelig å oppnå spesifisert lydkrav for tofløyede dører og slike dører frarådes stort sett, men det antas at det er påkrevd pga. størrelse på utstyr som kan måtte fraktes inn og ut under vedlikehold og service. Med en størrelse på slusen slik den er planlagt er det vurdert til at dette vil være godt nok og også ha noe sikkerhetsmargin. Tabell 3-2: Kravspesifikasjon til dører, minimumsverdier. Dører mellom teknisk rom og sluser Lydklasse Feltmålt luftlydreduksjon, R' w Laboratoriemålt luftlydreduksjon, R w 40 db 40 db 43 db

Akustisk premissdokument Høgskolen i Molde, nytt kjøle-/varmeanlegg 9 Dører i fasade inn til sluser 40 db 40 db 43 db 3.4 Vurdering av vegg- og vindusløsninger Fasade mot vest, der fasade på eksisterende bygg ligger nærmest det nye, tekniske bygget er foreslått oppbygd av 200 mm betong, 100 mm isolasjon, 50 mm murplate, 30 mm luftsjikt og 104 mm teglforblending. Totalt vil denne veggkonstruksjonen gi en R' w > 70 db. Støy utenfor eksisterende fasade mot vest vil dermed oppfylle kravet i Tabell 2-1, uavhengig om det er kontorer eller undervisningsrom i bygget mot vest. Fasaden mot sør og øst skal delvis bestå av glass. Mot øst finnes det ikke bygninger med lydkrav utenfor fasade. Mot sør finnes det som tidligere nevnt kontorer og undervisningsrom. Innervegg mellom lager/sluse og teknisk rom er planlagt oppbygd som en 125 mm stålstendervegg, fullisolert med 95 mm forskutte stendere og 2 lag 13 mm gips på hver side, noe som vil gi R' w 52 db for denne konstruksjonen. Mht. arealet av foldedørene vil det samlede lydreduksjonstallet R' w for veggen bli ca.46 db. Det bemerkes at gipslagene bør fuges individuelt. Bak vinduer i fasade til lager/sluse skal det bygges en lettvegg med to lag 13 mm gips på innsiden, 2 x 100 mm isolasjon i hulrom og et lag 9 mm GU før vindusfasaden. Som følge av den indre veggen før glassfasaden kan kravet til fasadeglasset senkes noe i forhold til de utarbeidede foreløpige tegningene. Det er selvsagt ingenting i veien for å benytte samme type glass som i fasade foran kontrollrom slik det er tegnet, men det er ikke påkrevd for å oppnå tilstrekkelig lydreduksjon ut av bygget, pga. vegg bak glassfasaden. Lydkrav til fasadeglass er angitt i Tabell 3-3. For kontrollrom/sluse skal det være glassfasade både mot sør og øst, uten innvendig vegg bak glassfasaden. I kontrollrom/sluse skal det også være store vinduer i 2,5 meters høyde inn mot teknisk rom. Vindusløsningene for kontrollrom/sluse er dermed de svakeste konstruksjonene i bygget, med unntak av dørene, og vil være dimensjonerende for støy ut av byggets veggfasader pga. arealet. Det må derimot nevnes at dette er den delen av fasaden som er lengst unna de eksisterende byggene med fasadekrav til støy. Ut fra de foreslåtte kravene til vinduer i Tabell 3-3 vil man sannsynligvis oppnå kravene til støy ved fasader på eksisterende bygg i sør, med noe sikkerhetsmargin. Tabell 3-3: Kravspesifikasjon til glass/vinduer, minimumsverdier. Vinduer mellom teknisk rom og kontrollrom/sluse Glassfasade utenfor kontrollrom/sluse Glassfasade utenfor lager/sluse Feltmålt luftlydreduksjon, R' w Laboratoriemålt luftlydreduksjon, R w 43 db 46 db 43 db 46 db 35 db 38 db

Akustisk premissdokument Høgskolen i Molde, nytt kjøle-/varmeanlegg 10 3.5 Vurdering av takkonstruksjon Eksisterende bygg har vinduer i to etasjer over nybygget. Takkonstruksjon er planlagt som 265 mm hulldekke med inntil 279 mm XPS som isolasjon, membran og mulighet for påstøp oppå, slik at det kan lages sykkelparkering der. Siden dette er en stor flate over hele varmesentralen og uten flere tunge isolasjonslag, vil dette sannsynligvis være en svakere konstruksjonsdel enn f.eks. vestveggen, men allikevel er tykkelsen på hulldekket så stor at man sannsynligvis vil oppnå en samlet R' w på ca. 60 db. Om man oppfyller kravet utenfor vinduer i andre og tredje etasje på bygget i vest avhenger derfor betydelig av frekvensspekteret i støyen fra kompressorene, noe som ikke er oppgitt i produsentens støydata. Med mye lavfekvent innhold, der hulldekket har svakere lydreduksjonstall, så kan man risikere et høyere støynivå over tak enn det man forventer. Hvis det derimot legges en påstøp oppå taket, så vil den økte massen og "hulrommet" fylt med XPS sannsynligvis gjøre at man oppfyller kravene med god margin. Sannsynligvis vil takkonstruksjonen være god nok også uten påstøp fordi grenseverdiene i Tabell 2-1 er A- veide nivåer, noe som tar mindre hensyn til lave frekvenser. Allikevel er også støydataene oppgitt fra produsent for kompressorene gitt som A-veide nivåer, slik at man ikke har en ekstra sikkerhet å gå på her.

Akustisk premissdokument Høgskolen i Molde, nytt kjøle-/varmeanlegg 11 4 KONKLUSJON På bakgrunn av foreløpige utarbeidete tegninger når denne gjennomgangen ble utarbeidet, vil sannsynligvis gjeldende krav i NS 8175:2012/TEK10 oppfylles, gitt at anbefalte absorbentmengder oppføres inne i bygget, i tillegg til at oppsatte lydkrav til dører og vinduer også ivaretas. Premissene i dette dokumentet bør følges opp i videre prosjektering og under byggeperiode. Dette gjelder både kontroll av utførelse og valg av endelige løsninger. Samtidig bør det detaljberegnes vibrasjonsisolasjon av valgte kompressorer, når disse er valgt. Det bør heller ikke velges kompressorer som har støydata med vesentlige avvik fra de typene som har vært utgangspunkt for denne vurderingen, angitt i Tabell 3-1.