OF-104 1 Interkulturell kommunikasjon Kandidat-ID: 4236 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 OF-104 09/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 OF-104-9-12-2015 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 OF-104-9-12-2015 Task 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 OF-104-9-12-2015 Task 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 OF-104-9-12-2015 Task 4 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert OF-104 1 Interkulturell kommunikasjon Emnekode OF-104 Vurderingsform OF-104 Starttidspunkt: 09.12.2015 08:45 Sluttidspunkt: 09.12.2015 11:45 Sensurfrist 201601060000 PDF opprettet 01.02.2016 12:19 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 8 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1
Seksjon 1 1 OPPGAVE OF-104 09/12-2015 Emnekode: OF-104 Emnenavn: Interkulturell kommunikasjon Dato: 09.12.2015 Varighet: 9-12 Tillatte hjelpemidler: Dictionaries (between English and the student s native language) Merknader: The candidate will pass the exam if 2 of questions 2-4 and at least 50% of question 1 will be answered correctly. All questions can be answered either in English or in Norwegian (bokmål or nynorsk). GOOD LUCK! ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei OF-104 1 Interkulturell kommunikasjon Page 2 av 8
2 OPPGAVE OF-104-9-12-2015 Task 1 Explain the following terms (1-3 sentences). Combine your explanations with examples where it is possible. a. ethnocentrism (etnosentrisme) b. ethnopragmatics (etnopragmatikk) c. lingua franca d. pidgin e. icon (ikon) f. Sapir-Whorf hypothesis g. connotation (konnotasjon) h. semantic prime i. empathy (empati) j. prototype Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) Etnosentrisme er en måte å forstå/se kulturer på. Her tas det utgangspunkt i at din egen kultur/levemåte er den beste og du måler andre kulturer opp mot din egen. b) Etnopragmatikk er en måte å forstå/tolke meningen i kommunikasjon utifra det kontekstuelle, spesielt med hensyn til kulturelle forskjeller. c) Lingua Franca er et språk som blir brukt for å kommunisere på tvers av kulturer, der en eller begge aktører gjerne har et annet språk enn det som blir brukt som lingua franca som morsmål. Engelsk er mest brukt som lingua franca i vesten. d) Pidgin er en krysning mellom to språk som er lagd for at begge parter skal gjøre seg forstått og å kunne forstå den andre. Ofte brukt i handel og er ikke et morsmål. russisk-norsk er et eksempel på dette. e) Et ikon er nært tilknyttet det som det representerer og viser direkte til det. Det kan for eksempel være et bilde eller persontegningene som markerer kjønn på toalettdøren. f) Sapir-Whorf hypotesen (språklig relativisme) mener at språket vi snakker påvirker måten vi ser/opplever verden, vi kan ikke tenke det vi ikke kan si. Den har en moderat form som sier at verdenssynet vårt blir påvirket av språket, og en mer ekstrem form som sier at verdenssynet vårt blir bestemt av språket. g) En kan si at konnotasjoner er en slags form for fellesskapsassosiasjoner. Det er ting en forbinder med noe, men i mye større grad tilknytninger innad i en kultur eller et fellesskap enn assosiasjoner, som fokuserer på personlige tilknytninger. OF-104 1 Interkulturell kommunikasjon Page 3 av 8
h) Semantisk primær er ord som ikke kan forklares med andre ord og som må oppleves for at du skal vite hva det er, f-eks leve. Disse ordene er felles i alle språk og kan brukes for å gjøre seg forstått i alle kulturer, for eksempel gjennom "cultural scripts". i) Empati er evnen til å sette seg inn i andre sin livssituasjon til tross for kulturelle forskjeller. Det å kunne se og forstå en bestemt situasjon "gjennom vedkommendes øyne". j) En prototype er det vi først tenker på når vi hører et ord. En prototypisk stol vil for eksempel være en tradisjonell stol med rygg og fire bein. Her deler vi inn i ulike kategorier, der enkelte forestillinger er mer prototypiske enn andre. OF-104 1 Interkulturell kommunikasjon Page 4 av 8
3 OPPGAVE OF-104-9-12-2015 Task 2 Give examples of paralinguistic and nonverbal signals that may lead to problems in intercultural communication. Explain the difference between the terms paralinguistic and nonverbal (~ 0.5 A4 page). Fill in your answer here BESVARELSE Oppgave 2) Jeg vil begynne med å forklare forskjellen på paralingvistisk og nonverbal. Paralingvistikk omfatter "effekter" ved bruk av språket, om du snakker høyt, hvisker taler leende, bruker lange pauser etc. Nonverbal betyr at du kommuniserer uten å bruke ord, som f.eks å nikke eller å peke. Det er viktig å påpeke at også nonverbal kommunikasjon skjer ansikt til ansikt. Nonverbal kommunikasjon kan deles inn i 5 ulike kategorier: Følelsessymptomer, illustratorer, regulatorer, emblemer og berøring. Eksempel 1 (paralingvistisk signal) En tysk mann er på jobbreise i Japan. Han bor på et hotell og er ikke fornøyd med behandlingen han har fått. Han bestemmer seg for å konfrontere hotellsjefen, en eldre mann, med dette. Han er irritert og høyner bevisst stemmen når han snakker til hotellsjefen for å demonstrere hvor irritert han er. Hotellsjefen blir selv irritert og føler seg krenket, uforstående til at den mye yngre tyske mannen våger å snakke til ham på denne måten. - Tyskland og Japan er på motsatt ende av lav/høykontekstsskalaen, så dette i seg selv er et problem fordi tyskerne er mer direkte enn japanerne og legger mindre vekt på kontekst. Det viktigste i henhold til det paralingvistiske signalet her (høy stemme) er imidlertid at man ikke skal vise sinne/avsky iht japansk kultur. Dersom tyskeren hadde blitt dårlig behandlet i hjemlandet hadde det kanskje vært mer akseptabelt å ytre seg på denne måten. I lavkontekstspråk er det viktigere at det rette budskapet kommer frem, mens de verdsetter harmonien rundt seg i de asiatiske landene og vil unngå konfrontasjoner av denne sorten. Eksempel 2 (nonverbalt signal) En familie er på ferie i Teheran (Iran). De har spist på en restaurant og syntes maten var god. Familiefaren vil demonstrere hvor godt han syntes det var og gir tommelen opp mot restauranteieren. Han blir fornærmet fordi dette er regnet som en fornærmelse i enkelte land i midtøsten. Her oppstår problemet fordi nonverbale tegn betyr ulike ting etter hvor i verden en befinner seg. I enkelte land betyr det å nikke "nei", så det er viktig å sjekke hva som betyr hva før man reiser til vidt forskjellige kulturer. OF-104 1 Interkulturell kommunikasjon Page 5 av 8
4 OPPGAVE OF-104-9-12-2015 Task 3 Explain the notion of cultural dimensions and describe at least two cultural dimensions mentioned in Hofstede s model (~ 0.7 A4 page). Give examples of behaviours/situations that may reflect differences with regard to the cultural dimensions you have chosen in your answer. Fill in your answer here BESVARELSE Kulturelle dimensjoner omfatter kjennetegn ved ulike kulturer og blir brukt for å sammenligne kulturer. Her ser vi på flere ulike aspekter vedrørende hva som blir ansett som viktig og mindre viktig i ulike kulturer. Hofstede satte opp en modell med ulike kulturelle dimensjoner for å sammenligne kulturene. De jeg vil snakke om er usikkerhetsunnvikelse og skillet mellom en maskulin/feminin kultur. Hofstedes andre kulturelle definisjoner er for øvrig Maktdistanse, lang/korttids orientering og individualisme/kollektivisme. Usikkerhetsunnvikelse (uncertainty avoidance) Når vi snakker om usikkerhetsunnvikelse tenker vi på hvor viktig det er i enkelte kulturer å komme til kjernen av en sak, og i mindre eller større grad utrykke seg direkte for å gjøre seg forstått. Jeg kommer i dette eksempelet til å koble usikkerhetsunnvikelse opp mot en annen kulturell dimensjon som ikke tilhører Hofstede, nemlig høy/lavkontekst-konseptet. I lavkontekstkulturer går man rett på sak, mens man ikke berører hovedemnet i like stor grad i høykontekstkulturer. I lavkontekstkulturer vil man unngå usikkerhet rundt et emne. Man sier det man mener og er tydelige for å unngå usikkerhet. Her brukes ofte den lineære modellen for kommunikasjon (rett på sak). I arabiske land er det annerledes. Her er de ulike kulturene mer høykontekstuelle og de bruker ofte sløyfemodellen når de snakker. Da går de innom hovedemnet av og til, men det blir vekslet med snakk om andre ting, som for eksempel familie. Hovedemnet blir ofte beskrevet med ulike ord hver gang en er inne på emnet og det er en hyppig bruk av metaforer. Dette gjør at det kan oppstå litt usikkerhet eller feiltolkning. Si at en sveitser skal velge mellom 5 kunstverk, og en fra Irak skal gjøre det samme. Sveitseren hadde kanskje fortalt utstilleren at han likte alle kunstverkene, men hadde vært tydelig på hva han likte best. Personen fra Irak hadde nok kanskje ikke vært like direkte mtp hvilket av kunstverkene han likte best, fordi det er viktig å være høflig. Hvis han i tillegg hadde begynt å snakke om andre ting enn kunstverkene i seg selv kunne utstilleren ha blitt forvirret og eventuelt tenkt at vedkommende ikke var interessert i kunstverkene. Maskuline/feminine kulturer (livskvalitet/livskvantitet) - Kjennetegn ved den maskuline kulturen er individet. Her vektlegges forhold som materielle eiendeler, karriere, suksess. I de mer feminine kulturene er fellesskapet viktigere. De asiatiske landene er spesielt maskuline kulturer. Her er det ofte forventninger om at du skal gjøre det bra mtp karriere, utdanning o.l. Sverige er et eksempel på en feminin kultur. Her er det viktig at folk har det bra rundt en, og mennesker OF-104 1 Interkulturell kommunikasjon Page 6 av 8
utenom deg selv og dine nærmeste spiller en stor rolle. Her er kvaliteten på livet (å være lykkelig) viktigere enn kvantiteten. En svensk person og en koreansk person har begge fått nye jobbtilbud i sine respektive land. Det er et steg opp på rangstigen, men ulempen med å ta denne jobben er at den er i en annen by, og man måtte ha flyttet fra familiene sine. Den svenske personen hadde kanskje valgt å ikke ta jobben fordi vedkommende mener lykken er å finne andre steder enn i litt høyere lønn, som f.eks i samvær med familien. Svensken er dessuten fornøyd med den jobben h*n har til tross for at lønnen kanskje ikke er den beste. Det koreanske individet føler seg kanskje pliktet til å ta jobben, fordi det er et steg opp i karrieren og vedkommende ikke kan gi slipp på en slik mulighet. OF-104 1 Interkulturell kommunikasjon Page 7 av 8
5 OPPGAVE OF-104-9-12-2015 Task 4 Describe cultural differences concerning attitudes to time and space (~ 0.5 A4 page). Fill in your answer here BESVARELSE Når vi snakker om tid i en kulturell sammenheng, så er det viktigste at vi har ulike oppfatninger av hva tid er. Vi skiller kulturer mellom gjøre/være-kulturer. I vesten har vi mange typiske gjøre-kulturer. Her har vi en lineær tidsoppfatning og fokuset ligger i stor grad på fremtiden og det som er foran oss. Man kan si at dette ofte er en motivasjon for selvforbedring. I og med at tiden går ifra oss gjelder det å få brukt tiden sin best mulig, å være effektiv. En motsetning til dette er være-kulturer. I disse kulturene er det mer vanlig med en sirkulær tilnærming til tid. Tid er noe som går rundt, og som gjentar seg, sesong etter sesong. De mener den eneste måten vi kan bli bedre mennesker på er å leve i nåtiden og fokusere på det rundt seg. Slik vil erfaringene og inntrykkene vi tar inn forme oss som mennesker. De fokuserer i mye større grad på fortid og på nåtid. Thailand er et eksempel på en slik kultur. Dette fører kanskje til at de i gjøre-kulturer er litt utålmodige, mens de i være-kulturer er litt mer tålmodige. Det kan også by på utfordringer i interkulturell omgang. Dersom du er bedt på et middagsselskap i Norge forventes det at du stiller til tiden. I Argentina er det uhøflig å komme på tiden ettersom du da blir ansett som grådig. I forretningssammenheng er vestlige ofte opptatt av å få gjort ting så fort og så effektivt som mulig, fordi de har tankegangen "tid er penger". For kineserne er det viktig å bli godt kjent med de man skal gjøre forretninger med før man inngår en avtale, uavhengig av om dette krever mye tid. Det er også store forskjeller når det kommer til rom. Den mest markante forskjellen syntes jeg forekommer i det som kalles "personlig rom", eller intimsoner. Proksemikk er studiet av avstand og rom og her finner vi store forskjeller mellom kulturer. Et standardeksempel i Norge er for eksempel mennesker på en buss. Det forekommer svært sjelden at man snakker med fremmede og skal man først snakke er det med dempet stemme, blikkontakt forekommer sjelden. Tar du bussen i Sør-Amerika er situasjonen helt annerledes. Her sitter folk tettere sammen og snakker med fremmede i en helt annen grad. NB: Jeg var usikker på om "time and space" var et eget begrep, eller om jeg skulle skrive om "space" ift proksemikk. OF-104 1 Interkulturell kommunikasjon Page 8 av 8