- Spennende dialoger i kroppen - Rune Vatne

- Spennende dialoger i kroppen - Rune Vatne

Innledning Hvert eneste sekund foretar kroppen, som er vår underbevissthet, tusenvis av valg basert på bevissthetens valg, altså valg som vi tar som den delen av oss som tenker. Om vi velger å løpe iverksettes umiddelbart en rekke funksjoner fra kroppens side, på samme måten som kroppen må gjøre grep når vi velger å unne oss en god sjokoladebit i en ellers hektisk hverdag. Alle kroppens valg blir gjort av den enkle grunn at den ønsker å være mest mulig i balanse. Kroppen gjør alt den kan for at vi skal være sunne og spreke så lenge som mulig, men de fleste kropper har klare begrensninger, begrensninger som har blitt tydeligere de siste årene ettersom vi har distansert oss mer og mer fra naturen og inntar større mengder behandlet mat i stedet for naturlig mat, eller levende mat som den ofte blir kalt. Uansett, kroppen skal ha all honnør for å prøve å redde oss fra å gå til grunne helt til oppgaven blir for overveldende basert på våre, ofte ubevisste, valg som blir tatt av den delen av kroppen som egentlig skal være den smarte

Kroppen diskuterer Svineinfluensa: - Har dere hørt om det nye farlige der ute i verden? spurte en liten del av hjernen resten av kroppen. - Er ikke alt farlig? blunket øynene. - Vi må passe oss for det nye viruset som heter svineinfluensa, fortsatte hjernen, det gjør oss visstnok veldig syke. - Gjør ikke all influensa det da? spurte magen. - Jeg er enig med magen, sa milten, hvorfor skal vi frykte svineinfluensaen mer enn andre influensaer? - Så lenge hjernen sørger for at vi får i oss nok mineraler som kalsium, magnesium, kalium og natrium så er vi ikke bekymret i det hele tatt, smatt halsen inn. Alt handler om at vi må holde oss over 7.2 i ph på det som forlater nyrene, fortsatte halsen. Dere vet like godt som meg at skadelige virus eller bakterier kun klarer å overleve i et miljø som er surt, mens når viruset treffer væsken som er over 7.2 i ph så blir det drept og da kan vi sende det raskeste vei ut nesa eller ut med urinen. Nesa vil renne litt, men det må den tåle den ene dagen viruet blir kastet ut av kroppen. Vi andre vil ikke merke noen ting, lo halsen. - Vi har da ofte erfart at hjernen gir oss alt annet enn kalsium, magnesium, kalium eller natrium om vi blir syke, sa magen. Ofte får vi SevenUp og det fikser jo ingenting, fortsatte han litt mutt. - Vi vet hvordan det går, sa halsen, når vi ikke klarer å drepe virusene på den enkle måten ved å ha rett ph må vi ty til plan B, og det er å skru opp temperaturen i kroppen noen hakk. Opp mot 40 grader er som regel nok til at vi klarer å drepe dem, men som oftest kommer hjernen farende med paraceter som gjør at temperaturen går ned igjen altfor tidlig, med den begrunnelsen at det blir litt ubehagelig med den ekstra varmen, og da må vi over på plan C. Det er å omforme virusene til sopp i blodet, og når det gjøres på den måten så får vi heller satse på at blodet klarer å gjøre rent hos seg selv i etterkant. - Sånn som munnen fortsetter å stappe i seg på bamsemums og seigmenn mens kroppen er syk så er det jammen ikke enkelt å holde seg ren nei, kom det fra blodet. Jeg henger som regel etter med arbeidet mitt, det er nesten alltid for mye søppel her for å si det sånn. - La meg bare få påpeke at du snakker om den delen av hjernen som leser aviser, sa en annen del av hjernen som dirigerte det meste på innsiden av kroppen. - Jeg er veldig klar over det, lo halsen. Jeg får med meg det meste av det som skjer her oppe og det er utrolig hva en avis kan få til. - Det er godt at vi har både plan A, B og C, lo ørene med. Det er alltid like spennende å se hvilken plan vi ender opp med, avsluttet de. Ørene likte godt febervarianten som alltid ble forsøkt først når blodet varslet om søppelhauger helt ut av kontroll på grunn av for mye drittmat i perioder.

Kroppen diskuterer tett avløp: - Nå må vi begynne å tenke annerledes, utbrøt leveren. Nå har vi holdt på i evigheter med å filtrere avfall via meg selv og nyrene, og jeg må bare advare dere alle sammen, men avløpsrørene begynner å bli ganske tette begge steder. - Jeg skulle absolutt hatt meg en utrenskning, sa den ene nyren. En god fotsoneterapeut hadde nok gjort susen, tenker jeg la den kjapt til. - Vi kan ikke drømme oss bort nå, kontret leveren. Vi må diskutere nye løsninger, og det kjapt. - Dere vet hva som gjelder, sa hjernen. Når vi ikke klarer å kvitte oss med alt avfallet via nyrene kan vi begynne å bruke huden som nytt avfallsdepot, forklarte han. - Jeg er lei av å ha kviser, eksem og utslett, sa huden. Kan vi ikke heller velge en annen løsning denne gang. - Greit, sa hjernen uten videre diskusjon. Han kjente godt til hudens problemer. Deretter gikk det ut signal til hele kroppen om å starte fettproduksjon umiddelbart, slik at kroppen kunne lagre avfallet i fettet som ble produsert for å avlaste nyrene en stund. - Vi får begynne å lagre avfallet i fettet, forklarte hjernen. - Men det blir en veldig kortsiktig løsning, begynte den delvis tette nyren. Hvordan vil det ende? undret den. Nyren så for seg en veldig tung kropp til slutt. - Det vil bli en kraftig vektøkning helt til jeg klarer å påvirke munnen nok til at den gir oss noe som kan gi oss krefter til å begynne med å renske opp i nyrene, men sånn som det er per dags dato så fosser det inn med avfall her så vi har ingen sjanse til å starte på en slik jobb på lenge enda, sa hjernen frustrert. En god soneterapeut eller litt løvetann-te kunne hjulpet oss veldig nå, la han til. - Dere vet hva vi har å velge i, sa leveren. Enten må det gå ut over huden, eller så blir det ekstra fett på kroppen, eller vi kan sette i gang med å lage oss en svulst. Å kapsle avfallet inn i en svulst er ingen dum ide, mente leveren. Det beskytter tross alt alle oss vitale organer fra å bli dynket ned i søppel. - Hjernen liker ikke svulster noe særlig, sa huden. Men jeg er enig med deg, å produsere noen svulster på gode lagringssteder som bryster, mage eller ikke minst i prostatakjertelen hos mennene. Det er en god hule for lagring av avfall. - Så lenge kirurgen vet hva han skal gjøre med den når den skal fjernes så er det greit, sa hjernens venstrehalvdel. Den høyre halvdelen bare smilte. Den brydde seg ikke i det hele tatt, mens den venstre delen fortsatte å snakke: - De må skjæres ut hele vet dere, for det siste vi ønsker oss er at det skal gå hull på bossdunken mens han skjærer, for da har vi dritt over det hele etterpå, og det blir nesten en umulig oppgave å få samlet alt sammen igjen på toppen av alt det andre vi har å gjøre. Av og til når det var dårlig med lagringsplass i resten av kroppen godtok også den venstre hjernehalvdelen at hjernen kunne brukes som lagringsplass for avfall ved å tillate litt svulstdannelse nettopp der. Ingen ante derimot hva som ville bli utfallet av problemstillingen med det delvis tette avløpet som hadde oppstått. De gikk spennende tider i møte, og den som satt på mye av løsningen var munnen, men ingen inne i kroppen hadde noe særlig tillit til munnen lenger. Den hadde skuffet dem nok ganger allerede.

Hva skjer når vi inntar en måleskje med en blanding av kalsium, magnesium, kalium og natrium om morgenen: - Ok folkens, sier magen, dette er topp. Nå blir det godstoff nok for alle mann. - Bra, fortsetter blodet. Da kan jeg opprettholde min ideelle ph på 7.356. Da har vi alle muligheter for å kunne produsere superblod i dag. Riktig miljø er ivaretatt. - Dette høres bra ut, kom det fra øyet. Min ph på 7.2 blir også ivaretatt når vi får godt salt. Tarmen kom også på banen. - Da har jeg alle muligheter for å komme opp i ph 7.8, og det gjør at hjernen slipper å takle magesmerter denne dagen. - Men, sier blodet. Det nytter ikke bare med godt miljø skal vi kunne produsere runde fine røde blodceller. Jeg håper hjernen gir oss noe klorofyll også. Vi trenger byggestenene som vi får fra klorofyll i tillegg til et godt miljø. - Ja, vi trenger en god grønn salat eller noe annet planteblod slik at vi kan fikse kroppen noen virkelige godsaker i dag, kommenterer tarmen. Jeg husker i går da vi bare fikk kjøtt, det ble da blod av det også, men det ble kun 60% kvalitet på det blodet. Vi går for 100% i dag, fortsatte tarmen. - Blir det noe igjen av saltet til meg? spør den ene nyren. - Ja, du får badet deg i virkelig god ph i dag, svarer blodet. Det er nok til alle mann. Når blodet har fått sin ph på 7.356 kaster den overskuddet tilbake til resten av kroppsvæskene slik at de kan forsyne seg av det som er til overs. Og når ph-en på det som kommer ut som urin er over 7.2 så betyr det at alle ble fornøyde i kroppen. Ingen steder i kroppen ønsker nemlig å ha et miljø under 7.2 i ph.

Hva skjer når vi inntar to glass med fruktjuice om morgenen: - Alle må gå i beredskap, sa magen. Nå kommer det minimalt med næring til oss, mest syre. - Ok, sa blodet. Her blir det umulig å opprettholde et godt nok miljø for produksjon av perfekte blodceller, men jeg kan under ingen omstendighet gå under en ph på 7.2, alt under det setter hele organismen i fare. - Greit, sa tarmen. Vi gir deg det du trenger for å holde deg rett under 7.3 så får vi andre ofre oss for denne gang. - Jeg må ha mine 7.2 sier øyet, men det blir vanskelig når vi får juice med ph nede på 3-tallet til frokost. - Gå i beredskapsmodus, instruerte hjernen til resten av kroppen. Det betyr at slusen til reservelageret med salter blir åpnet slik at det meste kan fungere som ønsket i kroppen. - Heldigvis har vi en del igjen av reservelageret, sa tarmen. - Ja, du produserer tross alt 3 millioner blodceller i sekundet, forklarte leveren, og ikke nok med det, men hvert sekund så omformes 3 millioner blodceller til 11 millioner kroppsceller og skjelett, fortsatte han. Det betyr at hver blodcelle blir til nesten 4 kroppsceller. - Du og meg blir helt nye på bare en måned, sa huden til leveren. Tenk det at på en måned har vi erstattet alle cellene våre, fortsatte huden. - Ja, vi holder oss hele tiden med det som er nytt vi, slo leveren fast og lo litt. Bare så synd om den siste måneden inneholdt kun brus og pølser, la han til. - Da blir jeg en slags pølsehud, fastslo huden og lo med. Både muskler, skjelett og alle andre kroppsceller blir produsert fra røde blodceller, røde blodceller derimot blir produsert i tynntarmen som et resultat av det vi spiser og tenker. Kvaliteten på de røde blodcellene avgjør altså kroppens videre skjebne. - Jeg liker det ikke, sa blodet, men når vi får juice kan jeg ikke tilrettelegge for alle blodcellene som tarmen lager til meg, fordi når de kommer fra tarmen og inn i et blodmiljø rundt 7.2 i ph så blir noen av dem automatisk til bakterier, og det er ikke noe jeg kan gjøre med det, og om det nå kommer en nakkekotelett i tillegg til juicen kan produksjonen bli riktig så ille. Både dårlig miljø og dårlige materialer til bygging av noe som helst, la han til litt lei seg. - La oss rope på hjernen og be om alkalisk mat, sa en av nyrene. Du vet like godt som meg at om vi får kalsium, magnesium, kalium og natrium så blir miljøet ditt 7.356 igjen, og da blir automatisk bakteriene i blodet ditt til fine røde blodceller igjen, fortsatte nyren henvendt til blodet. - Sist vi ba om alkalisk mat misforstod hjernen og sendte ned noen bamsemums i stedet, sa milten. - Det er bare trist, sa blodet, men mine hvite blodceller klarer ikke å fungere når det blir for mye sukker. De blir rett og slett lammet. - Det er da greit å være lammet av og til, svarte hjernen. - Enig i det, sa blodet, det går greit en gang iblant, men ikke en hel dag da utsettes alt arbeidet vårt og det blir nesten umulig å få hentet seg inn igjen og bli a jour.

Hvem blir det svakeste ledd? - Hvorfor er det alltid meg det skal gå ut over? spurte albuen og viste at han var drittlei av å alltid være den som fikk først vondt hver gang kroppen begynte å komme i ubalanse. - Du vet svaret, sa hjernen bestemt, så hvorfor gidder du å spørre. - Ja, jeg vet svaret, men kan vi ikke holde nytt møte? spurte albuen forventningsfylt. - Nei, den gangen vi holdt stormøte inne i livmoren ble det bestemt av genene at du skulle være det svakeste punktet. Genene la den gang frem en grei organisasjonsmodell som dessverre for deg viste at du havnet på bunnen. Du får håpe på bedre gener neste gang, lo hjernen. - Ja, ja, kom det fra albuen. Alt blir en vane, men det hadde nå vært fantastisk om munnen tok seg sammen av og til slik at jeg også kunne få oppleve hvordan det ville vært å være supersprek. - Du får gi beskjed til gjengen der oppe at alle skal være på utkikk etter noe som kan gi blodet gode byggevilkår. Med gjengen der oppe mente hjernen øynene, ørene, nesen og halsen. At han selv var på toppen så ikke ut til å være noe tema for øyeblikket. - Jeg ønsker meg grønn mat, grønne drinker og mye godt salt, ropte albuen uten å få noe svar. - Det er alltid spennende å se hva neste måltid bringer, flirte hjernen mens han gløttet ned på tennisalbuen som dessverre hadde gått tapende ut av gen-møtet under unnfangelsen.