Deltagelse i prosjekter av felles europeisk interesse: kostnads- og inntektsallokering. Utviklingstrekk Catherine Banet Førsteamanuensis, Ph.D, LL.M Petroleums- og energirett avdelingen catherine.banet@jus.uio.no UiO/UiO-energi/Energi Norge seminar 6. mai 2015, Oslo
Politisk bakteppet for PFI-regelverk Utgangspunkt EU: gjennomføring av infrastrukturprosjekter som avgjørende for å nå EUs energi- og klimamål samt økonomiske mål: energiinfrastrukturer er i dårlig forfatning og kan true forsyningssikkerhet manglende infrastrukturer hindrer et velfungerende marked reduksjon i klimagassutslipp Tre barrierer for energiinfrastrukturer: Lang behandlingstiden i konsesjonssaker Svak alminnelig aksept for utbygging av infrastruktur Finansiering mangler Energiinfrastrukturpakken fremlagt 17.11.2010 Bekreftet av Det europeiske rådet 4.02.2011: Market integration (by 2014) Removal of energy islands (by 2015) «More efficient use of existing infrastructure» Market design Infrastructure expansion Efficient infrastructure planning and development
Infrastructure planning and development TEN-E Guidelines (2006) Projects of Common / European Interest Third Energy Package (2009) TYNDP, ikke bindende men referanse for nasjonale planer, europeisk dimensjon i nettplanlegging, oppdateres hvert 2. år TEN-E Forordning (2013) Prosjekter av Felles Interesser (PFI/PCI) Forordning (EU) nr. 347/2013 av 17. april 2013 om retningslinjer for transeuropeisk infrastruktur på energiområdet. 3 holdepunkter: Identifisering av PFI-prosjekter - prioriterte korridorer (Vedlegg I) fasilitering av konsesjonsbehandlingen av PFI-prosjektene Harmoniserte regler for grensekryssende kost-nytt analyser tilgang til finansiering
PFI-prosjekter Virkeområdet: PFI-prosjekter som er omfattet av forordningen: elektrisitet, gass, olje og CO2. Generelle vilkår for å få tildelt status som PFI (art. 4). Prosjektet skal være: samfunnsøkonomisk nødvendige for implementering av de prioriterte korridorene involvere minst 2 medlemsland eller 1 medlemsland og 1 EØS-land Grenseoverskridende påvirkning Må være en del av ENTSO-Es nettutviklingsplan for de kommende 10 år (TYNDP) gir en sentral rolle til ENTSO-E Utvalgte PFI-prosjekter har gjennomgått harmonisert kost-nytte analyse / Cost Benefit Analysis (CBA): Art. 11.1 Vedlegg V Energy System-Wide Cost-Benefit Analysis ENTSO-E Guideline for Cost Benefit Analysis of Grid Development Projects, 14. november 2013 Fordeler knyttet status som PFI-prosjekter: konsesjonsbehandlingstid finansiering
Prosessen for identifisering av PFI-prosjekter ENTSO Utarbeider TYNDP Project promoter Leverer prosjektbesk rivelse Oppfyllelse av kriterier CBA for de meste modne prosjektene NRAs Kontroll kriteriene Regional Groups Vurdering Rangering ACER Vurdering utkast på regionale lister, crossborder consistency MSs /EC Avgjør regionale PFI-lister Komm. vedtar PFIlisten
Status gjennomføring og utarbeidelse av PFI- listene Første liste: Godkjent av MS 24. juli 2013 Vedtatt av Komm. 14. okt. 2013 (Commission delegated Regulation (EU) No 1391/2013) 248 PFI Første CEF funding (2014): 647 millioner tildelt PFI. Oversikt prosjekter (1. runde): hovedsakelig kraftlinjer og gassrør, men også elektrisitetslagringsprosjekter, gasslagring, LNG terminaler, smart grid. Andre listen: Listen skal oppdateres hvert 2. år. Neste oppdatering: slutten av 2015. Forbedret CBA metodikk CBCA-kriteriene fra Forordningen kommer til anvendelse ( elimintaiton of the negetiave net benefit, significant threshold ) 650 millioner til PFIs for 2015. 1. søknadsfrist var 29. april 2015.
PFI-regelverket og Norge Forordningen erstatter de eksisterende TEN-E retningslinjene (ikke innlemmet i EØS-avtalen) Innlemmelse og gjennomføring Forordningen (EU) No 347/2013: pågående vurdering av EØS-relevans samt avklaring med EØS-land og på nasjonalt nivå. Norske prosjekter på første PFI-listen, både Northern Seas Offshore grid Priority Corridor (NSOG): PCI Norway-UK Interconnection (1.10) Kostnader som ble dekket: NSN Technical Design Studies EUR 31,300,000 PCI Germany-Norway (1.8) Interconnection i Nord-Link Norge og TYNDP Baltic Sea group (Statnett) North Sea group (statnett)
Kostnadsfordelingspraksis før Forordningen 347/2013 Tidligere praksis: CBCA under tidligere TEN-E forordning Hvert land betaller for de anleggene som ligger på sitt territorium. Kompensasjon lite eller ikke tatt i betraktning. Negativt: bare ett MS bærer investeringsbyrden, selv om den kommer til nytt til et annet land Konsekvenser: forsinket prosjekter, prosjekter som ikke blir realisert, investeringsforvridning. Derfor behov for harmonisering of Evaluering: både positive og negative resultater, avhengig av aktørene (se erfaring nordiske land) Konklusjon: Hvor kommer reguleringsbehovet fra? behov for en mer balansert tilnærming gjennom standardisering av kostnadsfordelingsmetoder som styres fra et europeisk perspektiv sikre at viktige prosjekter blir realisert for at det indre energimarkedet bygges bedre kompensasjon for alle partene i prosjektet. Tilgang til finansiering gir insitament til å utforme prosjektene på en mer europeisk måte «an economic tool to support project promoters and NRAs in designing innovative agreements»
Erfaring fra CBCA før forordningen i nordiske land Tilsvarende erfaring med utvikling av Nordic Grid Development Plans Bruk av felles CBA metodikk CBCA basert på forhandling mellom involverte parter. Erfaring med forhandling: «Where the benefits are obvious, solutions are found. Eks. På prosjekter basert på forhandling mellom TSOs. 1. New AC-line Sweden-Norway (2009) Positive Nordic/European value, but negative Swedish value (75% of the assets are on Swedish territory, but the short-term benefits are mainly for Norway). Solution: Statnett (Norway) paid parts of the Swedish cost. (compensated Sweden until Line B within Nor. territory was finished) The compensation solution motivated both countries to quickly complete the projects = an incentive in itself. Commissioned in 2009 2. New 700 MW DC-interconnector Denmark-Norway Positive Nordic/European value, but not the most beneficial Norwegian concept Solution: Energinet.dk (Denmark) offered Statnett/Norway limited part of any extra income on the Danish/German border.
Cross-Border Cost Allocation (CBCA) i Forordningen (EU) No 437/2013 Hovedregel: «The costs for the development, construction, operation and maintenance of projects of common interest should in general be fully borne by the users» (Fortalen 35, art. 12.1). Likevel mulighet for CBCA/kompensasjon når investeringskostnadene for PFIs ikke kan dekkes av tariffer eller hvis større risiko oppstår. Hovedproblemstillingen: å treffe riktig kostnadsfordeling Fremgangsmåte: harmonisert CBA metode som utgangspunkt, utarbeidet av ENTSO-E (art. 11.1, Vedlegg V) Mål: gi en felles forståelse av kostnader og nytte mellom partene. Transparente regler for kostnadsfordeling med mål til å få investeringene fortere på plass Vedlegg V felles kost-nytte analyser for energiområdene Brukes i 10YNDP («shall») Utfordringer: En metode fremdeles under utarbeidelse. Først PFI-liste brukte en midlertidig metodikk. Ulike realiteter: f.eks. en ulik forståelse av kostnader og nytte mellom partene i prosjektet (inkl. data, beregningsmetode, osv.). Informasjonskrav art. 11.7. Felles CBA metode løser ikke alt: mange momenter som skal tas i betraktning og som er vanskelig å beregne. Men kan brukes som utgangspunkt for CBCA avtalen
Fremgangsmåte (forts.): Art. 12 Enabling investments with cross-border impacts Søknadsprosess (project promoter): «investment request» + «cost allocation application» «As soon as such a project has reached sufficient maturity, the project promoters, after having consulted the TSOs from the Member States to which the project provides a significant net positive impact, shall submit an investment request. That investment request shall include a request for a cross-border cost allocation and shall be submitted to all the national regulatory authorities concerned, accompanied by» (art. 12.3) Saksbehandling ved NRAs: «cost allocation decision» Tidsfirst: 6 mnd «shall, after consulting the project promoters concerned, take coordinated decisions on the allocation of investment costs to be borne by each system operator for the project, as well as their inclusion in tariffs. The NRAs may decide to allocate only part of the costs, or may decide to allocate costs among a package of several projects of common interest.» (art. 12.4) Oversendes til ACER Hvis NRAs ikke treffer avgjørelse, ACER avgjør (3 mnd) (ART. 12.6)
Regler for kostnadsallokering for grensekryssende PFI Viderepresisering i: ACER retningslinjer for fordeling av omkostningene ved grenseoverskridende investeringer: ACER s recommendation on information requirement and high-level principles that NRAs shall follow when handling a cross-border cost allocation request, No 07/2013 of 25 September 2013 Hvem skal bidra og til hvem skal kostnadene fordeles? Hovedregel: Kostnadene skal fordeles i forhold til den nytten det enkelte land har av prosjektet, og skal kompensere de netto negative påvirkningene for de MSs som opplever det («elimination of the negative net benefit»). Henvist til som «the beneficiaries pay principle». Eks på dette i ACER retningslinjer og vilkår om «significant threshold»: terskel av 10% netto nytte (10% of the total net positive benefits). Kun disse medlemsstatene som når terskelen vil bli part i CBCA-avtalen og bidra til kompensasjonsordningen. Hvilke kostnader skal fordeles? Investeringskostnader / kommersielle inntekter (vedlikeholdskostnader ekskludert) Så lenge disse kostnadene ikke er allerede dekket (eks. congestion rents). Elektrisitetsprosjekter trenger ikke markedstest i motsetning til gass-pfi. Hvordan fordeles kostnadene? I følger ACER retningslinjer: i det minste kompensere sannsynlige netto taper basert på resultatene av CBA. Finansieringskilder: CEF, transittkompensajonsmekanisme, osv.
Cross-Border Cost Allocation (CBCA) agreement Gjenstand for forhandlinger mellom direkte involverte parter. Kan ta CBA som utgangspunkt, igjen. Bygger på NRAs/ACER avjørelser om CBCA. Fremdeles rom for forbedring av CBCA avtalene Type forpliktelser: «should», «could», i forordningen Fremdeles mye opp til forhandling «recommendations» Form for CBCA avtale ikke nødvendigvis en kontrakt / bindende avtale. Ulempe: manglende forpliktelse. Erfaring fra Norge: signerte kontrakt CBCA agreement around Norway-Sweden Nea- Järpströmmen line (2009?) Fremdeles kontrollmargin for ACER: Kunne f.eks. kreve minimum standard for CBCA avtaler eller samle og dele erfaringer om «good practice»
Praksisen så langt (jan. 2015) CBCA-avgjørelse tatt for 15 elektrisitet eller gassinfrastrukturprosjekter på PFI-listen (+20 investment requests innlevert): 13 avgjørelser tatt av NRAs 2 avgjørelse tatt av ACER Fordeling: 4 elektrisitet, 11 gass Different solutions reached: De fleste - Most of the countries that are expected to apply part of the investment on their own territory are also a net beneficiary of the project. No loser, no compensation foreseen. In one case, the cost benefit analysis indicates that the costs clearly outweigh the benefits for one of the countries (net loser), and it has been decided to compensate the country. = Loser, compensation. In 3 cases, countries have agreed to a CBCA with compensation, even if none of the involved countries is expected to be a net loser Halv parten: NRA følger forslag fra Project Promoters Just a beginning: many new decisions to be reached
Kombinasjon finansiering under Connecting Europe Facility and PFI-prosjekter Forordningen pålegger ikke de nasjonale reguleringsmyndigheter å fordele den fulle kostnaden av et prosjekt. De kan bli enige om å bruke CEF for en del av kostnadene, men må sansynligvis revurdere CBCA i henhold til EU-midlene. Avklaring om innvilget EU finansiering under CEF: kan forsinke prosjektet
Norges interesser Norge har klare interesser i utvikling av prosjekter som kan omfattes av PFI-listene og få en del kostnader dekket gjennom, f.eks. CEF I motsatt retning kan Norge bli spurt om å bidra: Investment request Eks. investment request fra Litauen til Sverige, Norge og Tyskland. LitPol Link project. Konsultasjonsplikt med TSOs i andre land før å utforme CBCA-forespørsel («cross-border cost allocation request) Lithuania/Poland, spurt om å bidra Spesifikke interesser i NSCOGI.
Takk for oppmerksomheten! Catherine Banet Associate Professor, Ph.D, LL.M Petroleum and Energy Law Department Scandinavian Institute of Maritime Law University of Oslo P.O.Box 6706 St. Olavs plass NO - 50130 - Oslo, Norway Visiting Address: Karl Johans gate 47, DMØ Mobile: +47 97 07 38 44 Phone: +47 22 85 96 14 E-mail: catherine.banet@jus.uio.no http://www.sustainableenergylaw.blogspot.com/ catherinebanet