KOU 2009:2 VANN OG AVLØP 2010-2013

KOU 2009:2 VANN OG AVLØP 2010-2013 Juli 2009

Kommunal Utredning Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. En utredning kan for eksempel belyse utvikling og utfordringer knyttet til et fagtema eller en bruker- eller borgergruppe. En kommunal utredning kan initieres av kommunestyret eller rådmannen. Rådmannen legger de kommunale utredningene fram for kommunestyret. Rådmannens og deretter kommunestyrets oppfølging av utredningene skjer ved behandling av Kommuneplanen (langsiktige mål og arealdisponering) og Strategidokumentet (temaplaner, styringsmål og tjenestebeskrivelser med brukergarantier). 2

SAMMENDRAG Hovedplan for vann og avløp (KOU 2005:3) ble vedtatt av Kommunestyret 01.06.2005. I Handlingsplanen til Kommunalteknikk 2006 2009 er det forutsatt at Hovedplan for vann og avløp skal rulleres i 2009. Status for planen er at mange av tiltakene er gjennomført og det er utført utbygging av mange betydelige VA anlegg i kommunen. Følgende anlegg er bygget de senere år: Gopledal vannverk (60 mill. kr) Lillevik renseanlegg (180 mill. kr) Overføringsanlegg for vann til Brunlanes Overføringsanlegg for vann til Kvelde Ledningsanlegg og høydebasseng Vardås (ferdig juni 2009) Ledningsanlegg og høydebasseng Ulfsbakk (bygges i 2010). Denne typen investeringer er tunge og medfører betydelig bidrag til gebyrgrunnlaget og er styrende for videre utbygging av vann og avløpsnettet. Framover står kommunen ovenfor store utfordringer på ledningsnettsiden. Hovedutfordringene er nå følgende: Betydelig saneringsbehov både for vann- og avløpsledninger, med bl.a. fokus på utskifting av asbestsement ledninger. Bygge ut mindre kommunale vannverk til å tilfredsstille drikkevannsforskriften. Redusere lekkasjemengder på vannledningsnettet. Redusere fremmedvann i avløpssystemet. Sørge for tilfredsstillende reservevannforsyning. Dekke behov for lokale høydebasseng i nettet 3

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 EKSISTERENDE SITUASJON 1.1 Nøkkelinformasjon vannforsyning 1.2 Nøkkelinformasjon avløpsanlegg 1.3 Nøkkeltall ledningsanlegg 1.4 Mangler ved dagens vannforsyningssystem 1.5 Mangler ved dagens avløpssystem 1.6 Tjenestebeskrivelse med brukergaranti 2.0 MÅL FOR VA-SEKTOREN I LARVIK 2.1 Hovedmålsetning for vannforsyningen i Larvik 2.2 Hovedmål avløp 3.0 BEHOV FOR FORNYELSE/REHABILITERING AV VA-LEDNINGNSETTET. 3.1 Vannledningsnett 3.2 Avløpsledningsnett 3.3 Praktisk utskiftings-/rehabiliterings- og investeringsnivå 4.0 VALG AV LØSNINGER. 4.1 Tiltak Gopledal 4.2 UV anlegget Gopledal 4.3 Spylevannbasseng Gopledal 4.4 Omsland vannverk 4.5 Klausulering av Larvik kommunes drikkevannsinntak i Farris 4.6 Høydebasseng for vann på Veldre 4.7 Reservevannsforsyning 4.8 Nødvannsforsyning 4.9 Lekkasjesøking 4.10 Høyt vannforbruk i sommervarmen 4.11 Tilbakeslagssikring på vannledningsnettet 4.12 Utskifting av vannledninger av asbestsement 4.13 Midler til rehabilitering av vann og avløp 4.14 Nye boligfelt 4

4.15 Rehabilitering av ledningsnett Nanset, Sentrum og Bøkelia 4.16 Lillevik, Kvelde og Hvarnes renseanlegg 4.17 Lillevik renseanlegg økt rensing. 4.18 Økt energiproduksjon ved Lillevik renseanlegg 4.19 Avløpspumpestasjoner 4.20 Ula og Kjerringvik 4.21 Vann og avløpsanlegg til Anvik/Vasvik 4.22 Østby Bjønnes vann og avløpsanlegg 4.23 Kostnader avløp hyttefelt 4.24 Nye kommunale avløpsanlegg i spredt bebyggelse 4.25 Reduksjon av fosfortilførsel til Farris 4.26 Undersøkelse av vannforekomstene 4.27 Luktproblematikk 4.28 Separate avløpsanlegg 4.29 Overvannshåndtering 4.30 Fremmedvann 4.31 Modellering av vann- og avløpsnett 4.32 Fornyelse av biler og maskiner i Kommunalteknikk 5.0 HANDLINGSPLAN 6.0 VA-GEBYRER 7.0 FINANSIERING/KOSTNADSDEKNING vedlegg: FORORD vedlegg 1 plantiltak vedlegg 2 driftstiltak vedlegg 3 tjenestebeskrivelse med brukergaranti Prosjektgruppen for planarbeidet har bestått av : Elvir Selimotic, prosjektleder Kjetil Fevik, seksjonsleder seksjon VAR resurspersoner, fagkyndige (avhengig av tema). Prosjektet har hatt begrensede ressurser. Det er derfor ikke lagt opp til en større brukermedvirkningsfase for å innhente informasjon. Men det har gjennom den korte prosjektperioden vært opprettet kontakt med mange fag og ressurspersoner på temaet. Vi takker alle som har medvirket. 5

1.0 EKSISTERENDE SITUASJON 1.1 Nøkkelinformasjon vannforsyning VANNVERK Navn Eierskap Antall personer tilknyttet distribusjonsnett Antall husstander Total vannlev. eget nett (kbm/år) Gopledal vannverk kommunalt 39 400 16 700 6 800 000 Omsland vannverk kommunalt 130 40 9 000 Tyskhus vannverk kommunalt 20 6 4 000 Hvarnes vannverk kommunalt 569 155 275 000 BASSENG (samlet volum: 35500 kbm) TRYKKØKNINGSTASJONER Navn /plassering Volum (kbm) 12 stk Fagerli nr. 1 12000 Fagerli nr. 2 4000 LEDNINGSNETT Fagerli nr. 3 4000 517 km (vann) Dolven 8000 Tvetenebakken Brattås 1500 Vardås (ferdig juni 2009) 2500 Ulfsbakk (bygges i 2010) 3500 Figur 1 Gopledal vannverk Figur 2 Høysteinane trykkøkningsstasjon 6

1.2 Nøkkelinformasjon avløpsanlegg AVLØPSRENSEANLEGG Navn Type Antall pe tilknyttet Kapasitet pe Lillevik Kjemisk fellingsanlegg 33 000 65 000 Kvelde Kjemisk fellingsanlegg 852 1700 Hvarnes Biologisk/Kjemisk renseanlegg 168 400 PUMPESTASJONER 91 stk LEDNINGSNETT Tot. 578 km avløpsledninger (av dette er 204 km overvannsledninger) Figur 3 Lillevik renseanlegg Figur 4 Storgata pumpestasjon 1.3 Nøkkeltall ledningsanlegg Samlet lengde for vann- og avløpsnett i Larvik kommune er ca. 1095 km (374 km avløp, 204 km overvann og 517 km vannledninger). Det mest aktuelle materialet for utskifting i Larvik er vannledninger av asbestsement og grått støpejern og avløpsledninger av betongrør (lagt før 1966) og tegl-rør. Det er få kommuner i Norge med så høyt andel av asbestsementledninger i vannledningsnettet. Ca. en tredel av vannledninger i Larvik er av asbestsement. Norgeskart med ledningslengder Figur 5 Illustrasjon Larvik kommunes ledningsnett 7

1.4 Mangler ved dagens vannforsyningssystem Larvik kommune har et nytt og moderne vannbehandlingsanlegg på Gopledal som forsyner vann av meget god vannkvalitet ut på ledningsnettet. Kommunens vannkilde er Farris. Det er et betydelig behov for fornyelse av ledningsnettet for vann. For øvrig er tilstanden på de fleste vannforsyningsanleggene bra, men enkelte anlegg trenger oppgradering. Følgende punkter viser de viktigste manglene ved dagens vannforsyning: Ledningsnettet: Omsland vannverk: Hvarnes vannverk: En stor del av vannledningsnettet består av asbestcementledninger. Denne type ledninger er generelt dårlige og mesteparten bør skiftes i løpet av 15 år. For øvrig er en del av ledningsnettet gammelt og dårlig. Relativ høy lekkasjeandel i ledningsnett. Omsland vannverk tilfredsstiller ikke forkriftens krav angående kvalitet og leveringssikkerhet. Må oppgraderes. Grunnvannsalternativ skal utredes. Hvarnes vannverk ble overtatt av Larvik kommune i 2008. Larvik og Lardal kommune skal sammen etablere et nytt vannverk basert på grunnvann ved Daleelva som vannkilde. Lardal kommune er byggeherre og skal ha daglig ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av vannverket. Manglende høydebasseng: Høydebasseng Vardås er ferdig utbygd sommeren 2009. Høydebasseng Veldre er ferdig regulert og prosjektert og bygges i 2010. Reserveforsyning: Nødforsyning: Vanning: I tilfelle at hovedforsyningen fra Farris faller bort, er det Hallevannet som settes inn. Forsyning fra Hallevannet ble oppgradert i 2008, ved å øke kapasiteten på overføringsledning fra Åres til Gopledal. Det som gjenstår er en oppgradering av teknisk utrustning for enklere drift av reserveforsyning på Åres og Gopledal. Leveringssikkerhet må sikres i tilfelle større krise når både hoved- og reservekilde er uten drift. Nødstrømsaggregat på Gopledal ble etablert i 2008. Vannet fra Ulfsbakktjønn kan også brukes i en krisesituasjon. I perioder med godt sommervær blir vannforbruket i Larvik svært høyt. Konsekvenser av dette er at høyest liggende områder får mindre trykk og kanskje ikke vann i det hele tatt, brannvannsdekningen blir dårligere og vannverket får kapasitetsproblemer. En løsning kan være forbud mot vanning av plen (som fleste kommuner i Vestfold). Dette tas opp i egen sak senere. 8

1.5 Mangler ved dagens avløpssystem. Lillevik RA ble offisielt åpnet 29. mars 2001. Det er behov for noen endringer for å forbedre driften. I tillegg vil det i forbindelse med et så omfattende og komplisert anlegg stadig være behov for å skifte komponenter som blir nedslitt. En god del av de maskinelle og prosesstekniske installasjonene er store og kostbare. Renseanleggene i Kvelde og Hvarnes har gjenomgått større tekniske oppgraderinger de senere år. Også her vil det stadig være behov for å skifte utslitte deler og komponenter. Bygningsmessig må det også gjennomføres noen utbedringer i kommende 4-års periode. Pumpestasjonene varierer betydelig mht teknisk og bygningsmessig forfatning. Pumpestasjoner som er bygget på 1970 tallet og begynnelsen av 1980 trenger betydelig oppgraderinger mht bygg og teknisk installasjoner. Av 91 pumpestasjoner er 52 fjernovervåket. Målsettingen er å fjernovervåke tilnærmet samtlige stasjoner. For avløpsledningene er følgende de viktigste manglene: Deler av ledningsnettet for avløp er gammelt og dårlig. En god del av avløpsvannet lekker ut av ledningsnettet før det kommer fram til rensanlegget. En del fremmedvann lekker også inn i avløpsledningene. For lav kapasitet og for mye fremmedvann i ledningsnett medfører kjelleroversvømmelser og utslipp til resipienter. 1.6 Tjenestebeskrivelse med brukergaranti Tjenestebeskrivelser og brukergarantier er vedtatt av Larvik kommunestyre med gyldighet fom 01.01.2009 tom 31.12.2009. Tjenestebeskrivelsene og brukergarantiene skal gi kunnskap om, og legge til rette for dialog og tilpasning av kommunale tjenester. De gir informasjon om sentrale kommunale tjenesters innhold og utførelse, på områder som det ofte knytter seg forventninger til, i møtet mellom brukerne/innbyggerne og Larvik kommunes tjenesteytere. Henvises til vedlegg nr. 3 2.0 MÅL FOR VA-SEKTOREN I LARVIK Innbyggerne i Larvik må sikres nok vann og godt vann også i fremtiden. I KOU 2009:2 er dagens vannforsyning beskrevet og mål definert. Alle vesentlige utfordringer innen sektoren er blitt drøftet og de nødvendige tiltakene er presentert. Følgende punkter er det blitt satt fokus på: Har kommunen nok vann på kort og lang sikt? Har kommunen godt vann, det vil si at vannkvaliteten tilfredsstiller gjeldende krav? Har kommunen sikker vannforsyning slik at kommunen er godt nok rustet til å møte uforutsette hendelser? 9

2.1 Hovedmålsetning for vannforsyningen i Larvik Følgende 5 hovedmål gjelder for den kommunale vannforsyningen i Larvik: Nok vann Godt vann Sikkerhet i vannforsyningen Effektiv vannforsyning Vann til alle 2.2 Hovedmål avløp Oppfylle krav fra myndighetene Miljømål for resipienter overholdt Avløpsanleggenes standard skal ikke bli lavere enn i dag Godt tillitsforhold mellom kommunen og brukergruppene Delmål avløp Utslipp av avløpsvann i resipientene reduseres Fremmedvann som føres fram til renseanlegg reduseres Driftsproblemer forebygges Bedre rutiner og øke effekt av forvaltning, drift og vedlikehold 3.0 BEHOV FOR FORNYELSE/REHABILITERING AV VA- LEDNINGNSETTET. Nedenfor omtales resultater for beregning av fornyelsesbehov av ledningsnett for vann og avløp. Beregningen er gjennomført i 2004 og vist i forrige KOU Vann og avløp. Det er ikke gjennomført ny beregning i forbindelse med KOU Vann og avløp 2010 2013. Kommunens vann- og avløpsledninger representerer store verdier. Nyanskaffelsesverdien er ca. 2,5 milliarder kroner! For å ta vare på disse og hindre at ledningsnettet forfaller er det viktig å gjennomføre forbyggende vedlikehold og fornyelse av ledningsnett. Basert på en levetidsbetrakting er det gjennomført en beregning av nødvendige årlige investeringer til fornyelse av vann- og avløpsnett (SINTEF 2004). Beregningen viser at optimalt investeringsnivå er ca. 40 mill. kr årlig i Larvik (kostnad fra 2004). Da vil nødvendige ledninger bli skiftet ut eller rehabilitert slik at ledningsnettet ikke mister sin funksjonsevne på grunn av alder og forfall. 3.1 Vannledningsnett Gjennomsnittsalderen for Larviks vannledningsnett er 31 år, men noen ledninger er opp til 100 år gamle. Målt etter lengde finnes det i dag mest ledninger av asbestsement, PVC, og grått støpejern. Til sammen utgjør disse ledningene 79 %. 10

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 2044 2045 2046 2047 2048 2049 2050 2051 2052 2053 2054 Fornyelsesbehov lengde [km] KOU 2009:2 Vann og avløp 2010-2013 Det mest aktuelle materialet for utskifting er små asbestsementledninger. Behov for utskifting av store asbestsementledninger og ledninger av grått støpejern vil øke utover perioden. Gjennomsnittlig fornyelsesbehov pr. år totalt vil variere fra ca. 11 km (2,4 %) i 2004 til 1,5 km (0,25 %) i 2029 og 3,5 km (0,7 %) i 2054. Se utviklingen i Figur 6. Etter 50 år har gjennomsnittsalderen økt fra 31 til 59 år. Gjennomsnittlig investeringsbehov for vannledningsnettet totalt vil variere fra 32 millioner i 2004 til 5,5 millioner i 2027 og 25 millioner kroner i 2054. Dette forutsetter en årlig inflasjon på 2 %. 14 13 Totalt fornyelsesbehov i perioden: 145 km 12 11 10 9 8 7 8-div 7-MGA 6-SJK 5-SJG 4-PVC 3-PE 2-AAS 1-AAS 6 5 4 3 2 1 0 AAS små AAS store SJG Figur 6 Årlig fornyelsesbehov vannledninger for 2004-2054 med gjennomsnittlig levetidsforventning Figur 6 ble utarbeidet i forbindelse med KOU Vann og avløp 2006-2009. En sammenligning av figur 7 med virkelig utskifting i perioden 2006 2009 (inkludert planlagt utskifting i 2009) viser: Virkelig utskifting (km) Figur 7 (km) Vannledninger alle typer 52 30 Asbestsementledninger 36 28 Vi ser at det er skiftet mer vannledninger enn det som skissert som fornyelsesbehov. Det er viktig å være klar over at kostnadene for å skifte vannledninger kan varierer mye fra sted til sted. I siste 4-års 11

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 2044 2045 2046 2047 2048 2049 2050 2051 2052 2053 2054 Fornyelsesbehov lengde [km] KOU 2009:2 Vann og avløp 2010-2013 periode er det skiftet mye ledningsnett i landlige strøk. Dette er billig i forhold til rehabilitering av vannledninger i tettbygd strøk. Figur 6 viser utskiftingsbehov for å unngå forfall i ledningsnettet. 3.2 Avløpsledningsnett Gjennomsnittsalderen for Larvik avløpssystem er 27 år, men noen ledninger er opp til 124 år gamle. Nyere betongledninger (lagt etter 1972) og PVC ledninger (lagt etter 1976) utgjør 59 % av materialene i dagens nett. De mest aktuelle materialene for utskifting er de eldste betongrørene (lagt før 1966) og tegl-rørene. Mens fornyelse av disse vil avta i perioden, overtar neste generasjon betongrør (lagt i perioden 1966-72) og de eldste PVC rørene (lagt før 1977) hovedtyngden av utskiftingsbehovet. Gjennomsnittlig fornyelsesbehov (midlere levetidsantagelse) totalt vil variere mellom 2,5 km (0,5 %) og 3,7 km (0,7 %). Årlig utskiftningsbehov er vist grafisk på Figur 7. Etter 50 år har nettet nådd en gjennomsnittsalder på 57 år, mens forventet restlevetid er 64 år. Gjennomsnittlig investeringsbehov totalt vil øke fra 8 millioner i 2004 til 28 millioner kroner i 2054. Det er forutsatt en årlig inflasjon på 2 %. 4.5 4.0 3.5 3.0 Totalt fornyelsesbehov i perioden: 114 km 9-Tegl 8-AAS 7-SJ 6-PVC>1976 5-PVC<1977 4-PE 3-BET>1972 2-BET 1966-72 1-BET<1966 10-div 2.5 AAS 2.0 Tegl PVC>1976 PVC<1977 1.5 BET 1966-72 BET>1972 1.0 0.5 BET<1966 0.0 Figur 7 Årlig fornyelsesbehov avløpsledninger for 2004-2054 med gjennomsnittlig levetidsforventning 12

Figur 7 ble utarbeidet i forbindelse med KOU Vann og avløp 2006-2009. En sammenligning av figur 8 med virkelig utskifting i perioden 2006 2009 (til 1.7.09) viser: Virkelig utskifting (km) Figur 7 Avløpsledninger alle typer 26 10 Figur 7 viser utskiftingsbehov for å unngå forfall i ledningsnettet. (km) 3.3 Praktisk utskiftings-/rehabiliterings- og investeringsnivå For en stor del av ledningsnettet ligger vannledninger og avløpsledninger i samme grøft. Når en vannledning står for tur for utskifting gjennomføres alltid en vurdering av om andre tekniske anlegg bør skiftes eller utbedres samtidig. Dette gjelder avløpsledninger, oppbygning av veg, asfalt, kabelanlegg, gatelys, osv. I en del tilfeller vil det være fornuftig å fornye for eksempel avløpsledningen samtidig med av vannledningen skiftes selv om avløpsledningen forventes å ha noe restlevetid. De største kostnadene for VA-anlegg er som regel graving og gjenfylling av grøft. På grunn av dette er det vanskelig å følge nøyaktig en beregnet utskiftingstakt. I forbindelse med å oppgradere vann- og avløpsledningsnettet oppstår det ofte også behov for å oppgradere deler av ledningsnettet som etter en teoretisk beregning burde kunne skiftes ut senere. Årsaker til at ledninger må skiftes tidligere enn forventet kan være: Tilbakeslag av avløpsvann i kjeller som følge av for små dimensjoner på avløpsledninger. Feil og mangler ved avløpsledninger som medfører uheldige utslipp (drikkevannskilde, bekk, og lignende). Ny utbygging av boliger eller næringsvirksomheter. I forbindelse med fornyelse av va-ledningsnettet er det svært mange faktorer som spiller inn. Forholdet mellom investeringsbehov på vann- og avløpsledninger kan variere fra år til år avhengig av type prosjekter som kommer til utførelse. 13

4.0 VALG AV LØSNINGER. 4.1 Tiltak Gopledal vannbehandlingsanlegg Tiltakene er aktuelle for gjennomføring i perioden 2009-2013. Tiltakene må vurderes nærmere med hensyn til behov og kostnad. Pris UV Gopledal 8.400.000,- 2010 Basseng Gopledal ( spylevann) 3.000.000,- 2010 Klausulering 400.000,- 2010 Utskifting av eldste pumpeledning Gopledal Fagerli. Sanering av Myrveien TS og oppgradering av Torstvedt TS (TS trykkøkningsstasjon) Når 5.250.000,- Vurderes når nye E- 18 kommer 1.100.000,- 2011 Mengdemåler Brattås basseng 50.000,- 2010 Fornye rør for dosering av JKL 50.000,- 2010 Carport for arbeidsbiler - Gopledal 200.000,- 2010 Renovering av kontorbygg på Gopledal (taket og vinduer) Nødstrømsgenerator forberede enkel innkobling på de viktigste stasjoner Styring av reservevann fra Åres til Gopledal. PLS Radio - styring 250.000,- 2011 70.000,- 2010 250.000,- 2010 4.2 UV anlegget Gopledal vannbehandlingsanlegg KST-sak 089/09 av 17.06.2009 Vannbehandlingsanlegget på Gopledal har to hygieniske barrierer mot sykdomsfremkallende organismer: filtrering (koagulering/kjemisk felling) og desinfisering ved bruk av klor. I de senere år har det blitt fokusert på "nye" typer sykdomsfremkallende organismer (det vil si sykdomsfremkallende organismer som vi tidligere ikke var klar over at fantes i norske drikkevannskilder). Hvilestadier av vannbårne parasitter som Cryptosporidium parvum og Giardia intestinalis, samt sporer av enkelte bakterier, blir ikke inaktivert av klor. Det første dokumenterte vannbårne utbruddet med Giardia fant sted i Bergen høsten 2004, der vel 1300 personer ble registrert syke. Årsaken var forurensning av vannkilden Svartediket, som hadde klorering som eneste vannbehandling på det tidspunktet. 14

Koagulering (kjemisk felling)/filtrering ved Gopledal vannverk, representerer en hygienisk barriere mot slike mikroorganismer. Nyere forskning viser imidlertid at dagens UV-bestråling også virker mot disse parasitter. Norsk Vann i samarbeid med Svensk Vattn, Mattilsynet og NTNU har utarbeidet verktøy for vurdering av hygieniske barrierer i vannforsyningen. Konsulentfirma SWECO har, på basis av dette verktøyet, vurdert hygieniske barrierer ved Gopledal vannverk. Konklusjon er at man ved Gopledal vannverk behøver å innføre ytterligere desinfeksjon eller andre tiltak for å oppnå bedre fjerning av, eller bedre sikkerhet mht virus og parasitter. Det finnes to typer av UV anlegg på markedet: Lavtrykks og Mediumtrykks UV aggregater. Mediumtrykks UV-aggregater bruker vesentlig mer energi enn lavtrykksaggregat med samme kapasitet. En annen ulempe er at det fester seg lett belegg på kvatsglasset foran UV-lampene pga. den høye temperaturen. Den store fordelen med mediumtrykk anlegg er at kammer og lamper er langt mindre. UV kamrene er dermed lettere å bygge inn i rørsystemet, og lampene, som det er relativt sett færre av, er enklere å rengjøre og skifte. De økonomiske konsekvenser som innføring av UV bestråling på Gopledal vannverk medfører, går fram av nedenstående tabell. Utbyggingskostnad eks. mva Installasjon i dagens bygg Lavtrykks UV anlegg Installasjon i nytt tilbygg Alt.1 Alt.2 Alt.3 Alt.4 Mediumtrykks UV anlegg Lavtrykks UV anlegg Mediumtrykks UV anlegg 5.400.000,- 5.400.000,- 8.400.000,- 8.900.000,- Driftskostnader /år 285.000,- 425.000,- 300.000,- 440.000,- Sum nåverdi 8.900.000,- 11.100.000,- 12.400.000,- 14.800.000,- Økt vanngebyr i 2010 eks mva 39 kr/år 43 kr/år 52 kr/år 61 kr/år Kapitalisering av driftskostnader er gjort med analyseperiode 20 år og realrente på 4,0. Dersom man ønsker lavtrykks UV-anlegg, er det fordelaktig at dette installeres i et nytt tilbygg (Alt.3). Dette for å gi bedre plass for vedlikehold av anlegget, og bedre framkommelighet generelt. Dersom man velger mediumtrykks UV-anlegg, er det å anbefale at dette installeres i eksisterende bygg (Alt. 2). Økonomiske vurderinger tilsier at alternativ 2 bør velges. Vurderinger knyttet til miljø (forbruk av energi) og evt. driftsproblemer (belegg på kvatsglasset foran UVlampene pga. den høye temperaturen) tilsier at alternativ 3 bør velges. 15

4.3 Spylevannsbasseng Gopledal Gopledal vannverk har problemer med at dyser i tomedia filtre tettes og at det felles ut jern i filtre. Det er fremdeles noe usikkert hva som er årsaken til denne utfellingen men det antas at en vesentlig årsak kan være at filtrene spyles med vann med ph ca. 8 mens normal ph i tomedia filtrene er ca 4,2. Larvik kommune er pålagt å ha en reservevannkilde. Hallevannet benyttes som reservevannkilde. Overføring av vann skjer via ny ledning i Hallevannet og via eksisterende ledningsanlegg mot Larvik. Ved bruk av Hallevannet som drikkevannskilde er det ikke mulig å tilbakespyle filtre uten å bruke ubehandlet vann. Det er derfor vurdert mulighet for å etablere et egnet basseng for vann til filterspyling som vil kunne ta opp vann oppstrøms alkaliske filtre slik at ph beholdes lav for spylevannet. Det er forutsatt et spylevannsbasseng på ca. 250 m3. Det anbefales å etablere et basseng for spylevann på utsiden av eksisterende vannbehandlingsanlegg. Pumpene, med tilhørende armatur bør fortrinnsvis plasseres i forbindelse med vannbehandlingsanlegget, evt. sammen med nytt UV-anlegg. Kostnad for et slikt anlegg er anslått til ca. 3 mill kr. 4.4 Omsland vannverk Omsland vannverk forsyner i dag ca. 40 abonnenter. I tillegg forsyner vannverket vann til jordbruksvanning. Vannverket tilfredsstiller ikke dagens krav til drikkevannskvalitet jmf drikkevannsforskriften. I tidligere KOU ble det anbefalt løsning å legge en ledning i Farris fra Gopledal til Omsland via Kjose. Det vurderes å være gode muligheter for å dekke det aktuelle vannbehov ved Omsland vannverk ved å bore etter grunnvann i oppsprukket fjell. Prøveboring gjennomføres høsten 2009. 16

4.5 Klausulering av Larvik kommunes drikkevannsinntak i Farris Farrisvannet er en viktig drikkevannskilde for Larvik kommune, Porsgrunn kommune og Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV). Det er enighet mellom disse om nødvendigheten av å føre en restriktiv linje etter føre var -prinsippet for å beskytte drikkevannskilden. Inntaket ved Gopledal foreslås beskyttet ved klausulering etter de samme retningslinjer som VIVs område lenger nord. Klausuleringen bør inneholde bestemmelser om 1. forbud mot ny bebyggelse 2. forbud mot beiting i utmark 3. forbud mot etablering av nye husdyrbesetninger av alle arter 4. forbud mot deponering av nærmere angitte masser 5. forbud mot lagring av oljeprodukter og sprøytemidler med enkelte unntak 6. forbud mot bruk av plantevernmidler klasse X, A og B 7. restriksjoner på gjødsling av skog og dyrket mark 8. forbud mot anlegging av nye veier 9. forbud mot nye båtplasser 10. forbud mot tilrettelegging for aktiviteter som bading o.l. Nr 3, 9 og 10 er ikke med i VIVs avtale. Punktene er hovedsakelig beregnet på å hindre framtidig uønsket aktivitet. 17

4.6 Høydebasseng for vann på Veldre I dagens situasjon forsynes Veldreområdet med vann via pumper i Tveteneåsen pumpestasjon. Antall boliger i forsyningsområdet er ca. 300-400. Antall personer tilknyttet er dermed ca 1000. Dette inkluderer områdene Sky, Veldre og Tveteneåsen. Det skal bygges nytt høydebasseng for vannforsyning for å betjene området. Det forutsettes at nytt høydebasseng også vil kunne dekke evt. framtidig utbygging i Martineåsen. Hensikten med bassenget er: øke sikkerheten i forsyningen ved at bassenget kan sørge for vannforsyning til området i en periode ved strømutfall eller havari i pumpestasjonen. å stabilisere trykket i dagens høytrykksone ved at pumper forsyner mot bassengtrykket. øke kapasiteten i området ved at vann kan tas fra både basseng og pumper ved høyt forbruk Veldre hb 3500 m 3 kt 155-160 økt fleksibilitet i driften ved vedlikehold av pumper, tavler mv. Kostnaden for tiltaket er 10,5 mill kr for et basseng på 3500 m 3 inkl ledningsanlegg (vedtatt og bevilget midler i 2005). Tvetene pst. 2 225 PVC 600 m 4.7 Reservevannsforsyning I tilfelle at hovedforsyningen fra Farris faller bort, er det Hallevannet som settes inn. Forsyning fra Hallevannet ble oppgradert i 2008, ved å øke kapasiteten på overføringsledning fra Åres til Gopledal. Det som gjenstår er en oppgradering av teknisk utrustning for enklere drift av reserveforsyning på Åres og Gopledal. For å unngå utfall av vannforsyningen ved strømutfall ved Gopledal vannbehandlingsanlegg er det også etablert et nødstrømsaggregat i anlegget. 4.8 Nødvannsforsyning I hht til drikkevannsforskriften er kommunen pliktig til å ha et opplegg for forsyning i krisesituasjoner, dvs hvis verken Farris eller Hallevann kan levere drikkevann via ledningsnettet. Kommunen har planlagt slik distribusjon av vann i beredskapsplanen for vannforsyning. Når høydebassenget ved Ulfsbak er bygd, vil det i en krisesituasjon være mulig å pumpe vann fra Ulfsbak og opp i det nye bassenget. Dette vil gjøre det mulig å forsyne noe av bebyggelsen. 18

4.9 Lekkasjesøking I forbindelse med revisjon av hovedplan vann og avløp (KOU 2005:3) er det gjort en innledende vurdering av utviklingen i lekkasjenivå vannledningsnettet fra 2004 til i dag. Endringer i forutsetninger for perioden 2004-2009: * Økning i befolkning er 1112 nye personer. * Økning i kommunale vannledninger i drift med 14 km. Lekkasjenivået i perioden 2004 til 2009 har basert på målinger av minimum nattforbruk gått ned med ca 10 % til tross for 2-3 % økning i både ledningsnett og befolkning. Følgende stikkledningslekkasje ble registrert i perioden 2005 2008: 2005 2006 2007 2008 antall 41 21 13 45 av dette galvaniserte jernrør 33 15 25 Alle lekkasjer ble utbedret. Stikkledninger av galvaniserte jernrør er skiftet ut. 4.10 Høyt vannforbruk i sommervarmen Vannforbruket i Larvik kommune kan gå kraftig opp i sommer. I årene med dårlig sommervær, er vannforbruket lavt, men i perioder med godt sommervær kan vannforbruket i perioder være svært høyt. Når for mange abonnenter bruker for mye vann samtidig blir trykket lavere. Konsekvenser av dette er at: * høyest liggende områder får mindre trykk og kanskje ikke vann i det hele tatt, * brannvannsdekningen blir dårligere og * vannverket får kapasitetsproblemer. En løsning kan være forbud mot vanning av plen (som fleste kommuner i Vestfold). Dette tas opp i egen sak senere. 19

M3 pr. døgn KOU 2009:2 Vann og avløp 2010-2013 Gopledal vannverk - Vannproduksjon 2008 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 01.01.2008 31.01.2008 01.03.2008 31.03.2008 30.04.2008 30.05.2008 29.06.2008 29.07.2008 28.08.2008 27.09.2008 27.10.2008 26.11.2008 26.12.2008 Figuren er typisk for vannforsyningen i Larvik. Det er stort vannforbruk på varme og tørre sommerdager. Ca. 10.000 12.000 m3 pr. døgn vann går med til hagevanning. 4.11 Tilbakeslagssikring på vannledningsnettet Kommunen har mange abonnenter tilknyttet ledningsnettet hvor det kan være fare for tilbakestrømming av kjemikalier eller forurenset vann fra abonnenter. Kommunen vil arbeide systematisk med å få installert tilbakeslagssikring hos abonnenter, som kan utgjøre en risiko. Kommunen begynner med egne avløpsanlegg og risikoabonnenter innen industri og landbruk. Andre mulige hendelser som kan forurense drikkevannet ved reparasjoner mv er innsuging av forurenset vann (i verste fall kloakk) på ledningsnettet. 4.12 Utskifting av vannledninger av asbestsemenet. I KOU 2005:3 Vann og avløp 2006 2009 ble det lagt opp til å rehabilitere vannledninger for 24 mill. kr pr år og avløpsledninger for 17 mill. kr pr. år. I kommunestyrevedtak av 13.09.2006 ble det vedtatt at utskiftingstakten for asbestsementledninger skulle økes. Det ble derfor satt av 8 mill. kr ekstra til dette. I denne KOU er det lagt opp til å opprettholde den høye utskiftingstakten i perioden 2010 2013. Det er imidlertid ønskelig at midler til rehabilitering av vann- og avløpsanlegg fordeles på en annen måte. Dette omtales nærmere i neste kapittel. 20

4.13 Midler til rehabilitering av vann- og avløpsanlegg. Når det skal skiftes ut vann- og avløpsanlegg som ligger i samme grøft blir kostnadene fordelt på midler til henholdsvis vann og avløp. Ofte er det slik at det er en av ledningene som må skiftes og at den andre ledningen har noe restlevetid. Likevel blir begge ledningene skiftet av praktiske grunner. I løpet av de siste årene er det satt av 32 mill. kr til rehabilitering av vannledninger og 17 mill. kr til avløpsledninger. På grunn av dette er det skiftet ut en god del vannledninger som ligger alene og ikke parallelt med avløpsledning i samme grøft. Det er fortsatt stort fokus på utskifting av vannledninger av asbestsement. En del av dette ledningsnettet ligger imidlertid i tettbygd strøk og sammen med avløpsledninger. Det er derfor ønskelig med en litt annen fordeling av midler til rehabilitering av vann- og avløpsanlegg. Ut fra dette er det ønskelig at det finnes nok midler på avløpssektoren til å følge opp med nødvendige arbeider når vannledninger skal skiftes i tettbebyggelsen. Brudd på vannledninger har som regel størst konsekvens i tettbygde strøk. Her blir flest abonnenter rammet når vannforsyningen ikke kan opprettholdes. Det vil som regel også bli større skader på bygninger og eiendommer i forbindelse med selve bruddet. Det legges opp til at fordelingen av midler til rehabilitering av VA-ledninger gjøres på følgende måte: Ny fordeling Tidligere fordeling Vannledninger 29 mill. kr 32 mill. kr Avløpsledninger 20 mill. kr 17 mill. kr Sum: 49 mill. kr 49 mill. kr 4.14 Nye boligfelt og infrastrukturtiltak I forbindelse med nye boligfelt som er under planlegging og bygging i Larvik kommune må kommunen påregne å dekke kostnader for hovedanlegg for vann og avløp. Basert på foreliggende planer har vi stipulert en samlet kostnad for VA hovedanlegg de nærmeste 4 år på ca. 3,2 mill kr. Midlene kan i budsjettsammenheng fordeles med for eksempel 0,8 mill kr år eller tilpasses etter hvert som de ulike behov for tiltak melder seg. Det er avsatt midler til vann og avløp (1,0 mill. kr for vann og 1,0 mill. kr for avløp) for at kommunen skal følge opp med tiltak for infrastruktur tett opp til utbyggingsprosjekter. Dette gjelder der VA-anlegg bør skiftes ut eller oppgraderes. 4.15 Rehabilitering av ledningsnett Nanset, Sentrum og Bøkelia. I løpet av 2009 skal det utarbeides forprosjekt for rehabilitering av vann- og avløpsledningsnett for Nanset, Sentrum og Bøkelia. Det vil i hovedsak bli fokusert på disse områdene: Nanset Øst/Vest: Fra og med Nansetgata til og med Gamle Kongevei. Nord/Syd: Fra og med Oberst Peters vei til og med Parkveien. Sentrum Øst/Vest: Fra og med Steinbakken til og med Karlsrogata. Nord/Syd: Fra og med Jegersborggata til Storgata. Bøkelia Området nord og vest for Kongegata. 21

Bakgrunnen for forprosjektet er at ledningsnettet er gammelt og dårlig. En del steder er avløpsnettet så dårlig at det er fare for totalhavari av ledninger. I Nansetområdet har det også vært en del tilbakeslag av avløpsvann i kjellere. Det vil bli lagt opp til at store deler av ledningsnettet i de aktuelle områdene må skiftes ut med nytt. På mange måter kan dette prosjektet sammenlignes med rehabiliteringsarbeidene som ble gjennomført på Langestrand i perioden 2005 2008. Det forutsettes at arbeidene med rehabilitering av ledningsnettet må pågå over relativt mange år og at anleggsetappene vil bli mindre enn på Langestrand. Det er ønskelig at det senere vil kunne bevilges midler til opprusting av vei, parkanlegg og gatelys slik at dette kan oppgraderes samtidig. Det forventes at anleggsarbeidene kan starte i 2011. 4.16 Lillevik, Kvelde og Hvarnes renseanlegg I det følgende er det listet opp en del tiltak for renseanleggene i Lillevik, Kvelde og Hvarnes. Tiltakene er i denne omgang ikke omtalt mer enn det som går fram av opplistingen. I perioden 2010 2013 er det lagt opp til følgende investeringer: Lillevik renseanlegg 5,5 mill. kr Kvelde renseanlegg 2,1 mill. kr Hvarnes renseanlegg 0,5 mill. kr Lillevik renseanlegg Prosessavsnitt Tiltak Kostnad År Ventilasjon Ombygging rensing av uren luft. 800.000,- 2010 Sand Ny sandavvanner 500.000,- 2010 Flokkulering Septikmottak Ventiler for tømming av flokkuleringsbasseng Prosjektering av nytt septikmottak 150.000,- 2010 250.000,- 2010 Septikmottak Nytt septikmottak 3.000.000,- 2011 Septikmottak Kjemikalier Ny betongplate for septikmottak med varmekabel Supplere med ny kjemikalietank + nytt røropplegg for dosering 300.000,- 2011 500.000,- 2012 Sum Lillevik renseanlegg 5.500.000,- 22

Kvelde renseanlegg Prosessavsnitt Tiltak Kostnad År Luft Bygg Nye blåsemaskiner med støykasser. Nytt utvendig tak, kledning og vinduer 400.000,- 2010 800.000,- 2011 Bygg Oppussing garderober 200.000,- 2012 Uteområde Uteområdet Anskaffelse av tomt. Leie går ut 2013 Opparbeidelse og asfaltering Sum Kvelde renseanlegg 2.100.000,- 400.000,- 2010 300.000,- 2013 Hvarnes renseanlegg Prosessavsnitt Tiltak Kostnad År Kjemikalier Nytt bygg med kjemikalietank og doseringspumpe 400.000,- 2010 Ventilasjon Nytt ventilasjonsanlegg 100.000,- 2011 Igangsatte prosjekter (vedtatt tidligere): Hygienisering av slam-lillevik RA Sum Hvarnes renseanlegg 500.000,- Larvik kommune hadde behov for å forbedre slambehandling. Slam fra kjemisk felling gikk til stabilisering i anaerob råtnetank og deretter til avvaning. Det er bygd ny anlegg for hygienisering av slammet før utråtning, hvor slammet holdes i tanker i en time ved ca 70 grader C. Kapasitet er 10m3 slam pr. time. Anlegget er nå ferdig bygd og er i prøvedrift som varer 6 mnd. Nye sentrifuger til Lillevik RA Larvik kommune har behov for oppgradering av sitt slamavvanningsanlegg ved å erstatte slamavvannings-sentrifugene på Lillevik RA. Maskinens kapasitet skal vare minst 1000 kg TS/h. Det skal leveres 2 stk dekantersentrifuge. Levering/montering begynner i september 2009. 23

4.17 Lillevik renseanlegg økt rensing. Fylkesmannens utslippstillatelse for Lillevik renseanlegg er basert på Forurensingsforskriftens 14. Kravet til rensing i dag er at det skal oppnås 90 % renseeffekt for fosfor på årsbasis. Dette kravet er overholdt med god margin siden oppstarten av det nye renseanlegget i 2001. I andre Europeiske land er renseanlegg vanligvis bygd for å fjerne organisk stoff fra avløpsvannet. I den nye Forurensningsforskriften som trådte i kraft 1.1 2007 er det lagt vekt på at Norske renseanlegg i større grad skal tilpasse seg krav i EU/EØS. For Lillevik renseanlegg vil dette på sikt sannsynligvis medføre at det må bygges et nytt rensetrinn for å fjerne organisk stoff. Oppstart av planlegging av dette vil sannsynligvis måtte skje om tidligst 5 10 år. Krav om rensing av organisk stoff vil bli gjort gjeldende ved en av følgende hendelser: Større ombygging av renseanlegget. Tilførselen av avløpsvann til renseanlegget øker vesentlig (25 % økning eller 5.000 pe flere tilknyttet (pe=personekvivalenter)). For Lillevik renseanlegg vil en økt tilknytning på 5.000 pe være det som først utløser et krav om rensing av organisk stoff. Analyser på inn- og utløpsvann ved Lillevik renseanlegg viser at de aktuelle kravene til rensing av organisk stoff overholdes ved dagens drift. Anlegget har imidlertid bare et kjemisk rensetrinn og er således ikke spesielt bygd for å fjerne organisk stoff (biologisk rensetrinn). Det forventes at det vil bli problematisk å overholde rensekravene dersom belastningen på anlegget øker. Tidligere var det svært aktuelt at renseanlegg langs Skagerak-kysten fikk pålegg om å fjerne Nitrogen fra avløpsvannet. Noen få anlegg ble bygd for å fjerne Nitrogen, men et slikt krav har i de senere år blitt mindre aktuelt. Myndighetene fokuserer nå i større grad på fjerning av organisk stoff. 4.18 Økt energiproduksjon ved Lillevik renseanlegg. Slammet som blir skilt ut fra avløpsvannet ved Lillevik renseanlegg blir blant annet hygienisert (fjerning av smittestoffer) og stabilisert (fjerning av lukt). Stabiliseringen skjer i en råtnetank på 2.500 m 3. I denne tanken brytes mye av det organiske stoffet ned og det dannes gass. Gassen inneholder ca. 65 % metan som kan utnyttes til energiformål. En del av gassen som utvikles benyttes i dag til oppvarming på Lillevik. Råtnetanken på Lillevik renseanlegg har større kapasitet enn det som utnyttes i dag. Ved å tilføre mer organiske materiale som for eksempel matavfall, vil det kunne produseres mye mer gass. For at dette skal være fornuftig, må det finnes avtakere for gassen som blir produsert. Det er laget egne utredninger om økt energiproduksjon ved Lillevik renseanlegg. Spørsmålet er behandlet i kommunestyret 21.5.08. Kommunene i 12k-samarbeidet har utarbeidet en mulighetsstudie for produksjon av biogass i et eget stort anlegg. Råstoff til en slikt anlegg kan være matavfall fra husholdningene, matavfall fra butikker, produksjonsavfall fra næringsmiddelindustrien, organisk avfall fra landbruket, osv. Styret i 12k har besluttet å bevilge 5,7 mill. kr til et forprosjekt om spørsmålet. Det forventes at forprosjektet er ferdig ved årsskiftet 2010/2011. Etter dette kan 12k ta beslutning om prosjektet skal realiseres. Nærmere omtale av økt energiproduksjon ved Lillevik renseanlegg vil ikke bli gjort i denne KOU siden egen sak om prosjektet kommer til behandling i kommunestyret høsten 2009. 24

4.19 Avløpspumpestasjoner. I det følgende er det listet opp en del tiltak for avløpspumpestasjoner. Tiltakene er i denne omgang ikke omtalt mer enn det som går fram av opplistingen. Pumpestasjoner Prosessavsnitt Tiltak Kostnad År Ventilasjon Store stasjoner Rensing av uren luft. 200.000,- 2011 Pumpestasjoner Trykkstøtavlastning 1.000.000,- 2012 Pumpestasjoner Pumpestasjoner Utskifting, rehablitering av gamle pumpestasjoner Kontroll /rep. av sjøledninger 3.500.000,- 2011-2013 200.000,- 2010 Pumpestasjoner Påkobling av overvåking 1.100.000,- 2011-2013 Pumpestasjoner Nødstrømsgenerator forberede enkel innkobling på de viktigste stasjoner Sum pumpestasjoner 6.100.000 100.000,- 2010 4.20 Ula og Kjerringvik 1.1.2007 ble det innført nye avløpsbestemmelser i Norge. Dette har medført at det nå er stilt nye og strengere krav til utslippene fra Ula og Kjerringvik. Fram til nå går avløpsvannet bare via slamavskiller til utslipp på dypt vann. Med dette er rensegraden bare i størrelsesorden 10 15 % for fosfor. De nye kravene innebærer at avløpsvannet skal renses for minst 90 % fosfor fra 1.1.2009. Forurensningsmyndigheten har gitt utsettelse til 1.1.2010. Kommunestyret vedtok 20.6.07 at avløpsvann fra Kjerringvik og Ula skal overføres i et ledningsanlegg til Bjønnes. Derfra blir avløpsvannet transportert i eksisterende ledningsnett til Lillevik. Det er bevilget 36,5 mill. kr til prosjektet. Prosjektet er noe forsinket og det vil bli søkt om ytterligere 1 års utsettelse av fristen (til 1.1.2011). 4.21 Vann og avløpsanlegg til Anvik/Vasvik Avskjærende avløpsledning for barkfylling og Vasvik/Anvik var et av tiltakene i fase 2 i handlingsprogrammet fra Fylkesmannen (se pkt. 4.24). Dette er ikke gjennomført. Det er beregnet at effekten av tiltaket er ca. 80 kg fosfor i mindre tilførsel pr. år til Farris. (ca. 40 kg fra barkfylling og ca. 40 kg fra bebyggelsen). Seneste målinger viser at avrenningen fra barkfyllinga er noe mindre enn tidligere beregnet. Et avskjærende avløpsanlegg vil også sterkt redusere utslipp av mikroorganismer til Farris. Dette er meget viktig for å ivareta Farris som en god drikkevannskilde. Beboerne på Anvik/Vasvik har flere ganger gjort henvendelser til kommunen om bedre vannforsyning. 25

Det er gjennomført en spørreundersøkelse til de 27 aktuelle husstandene i området om vann- og avløpsforholdene. Undersøkelsen viser at 20 av 27 huseiere ønsker tilknytning til kommunalt vannog/eller avløpsnett (5 ikke interessert og 2 svarte ikke). Kommunestyret i Larvik kommune vedtok 9.11.05 å legge vann- og avløpsanlegg fra Farriseidet til Anvik og Vasvik. Hensikten med det var å skaffe tilfredsstillende vann- og avløpsforhold for 21 boliger i disse områdene. Dagens avløpsløsning for mange av de aktuelle boligene er ikke tilfredsstillende. Med nytt kommunalt avløpsanlegg vil man få ryddet opp i dette. Kostnadene for anlegget er beregnet til 8,7 mill. kr (justert for prisstigning fram til tidspunkt for gjennomføring i 2010). Dette omfatter også brannvannsforsyning. Det ble samtidig vedtatt at anlegget skulle kunne utvides til Barkfyllinga inkl. bebyggelsen rundt senere. I løpet av de siste årene har Statens Vegvesen arbeidet med å finne trase for ny E18 fra Bommestad til Sky. Et av alternativene var å legge E18 gjennom bebyggelsen på Vasvik. Dette ville medført et betydelig inngrep i området. På grunn av usikkerheten om valg av trase for E18 er videre arbeid med vann- og avløpsanlegg til Anvik og Vasvik utsatt (kommunestyret 8.12.06) til det foreligger endelig vedtak. Administrasjonen utreder sommeren/høsten 2009 også hvilken betydning avrenningen fra barkfyllinga på Sky har for vannkvaliteten i Farris. Ny sak om vann- og avløpsanlegg fra Farriseidet til Anvik/Vasvik og barkfyllinga vil bli lagt fram til politisk behandling vinteren 2009/2010. 4.22 Østby Bjønnes Nytt avløpsanlegg I 2004 overtok Larvik kommune det private vannverket Østbystranda fellesbrønn. Dette var et mindre vannverk med eget grunnvannsuttak og tilhørende ledningsnett til ca. 20 abonnenter. I forbindelse med at kommunen overtok vannverket ble grunnvannsuttaket koblet ut og eksisterende ledningsnett ble koblet til kommunal vannforsyning med vann fra Gopledal og Farris som kilde. Ledningsnettet som kommunen overtok fra det private vannverket består av asbestsementrør. Allerede ved overtakelsen var det klart at dette ledningsnettet burde skiftes etter relativt få år. Før kommunesammenslåingen i 1988 hadde Tjølling kommune utarbeidet planer for utbygging av kommunalt avløpsanlegg i det samme området. Av ulike grunner har dette ligget på is i mange år. Dagens separate avløpsanlegg i området er av varierende kvalitet og det er registrert at Bjønneskilen er forurenset. Norconsult AS har i 2005 på oppdrag fra kommunen utarbeidet et forprosjekt for utskifting av vannledninger og nytt avløpsanlegg i området Østby Bjønnes. Kostnadene for avløpsanlegget er beregnet til 5,3 mill. kr. Utskifting av vannledningene finansieres fra rehabilitering av vannledninger. Anlegget planlegges gjennomført i 2011. Vann- og avløpsanlegget vil omfatte et område med ca. 60 boliger. 4.23 Kostnader avløp hyttefelt. Kommunestyret behandlet sak om vann og avløp til hytter i møte 14.3.2007. Det ble vedtatt at VAutbyggingen skal skje på en mest mulig enhetlig måte. Dette vil si at utbygging av vann- og avløp utføres mest mulig kostnadseffektivt for hele hyttefelt. Hytteeiere som har eiendommer nærmest kommunalt ledningsnett må for eksempel legge ledningsdimensjoner som er store nok til å ta avløpsvann fra hytter lengre bak. 26

Kommunestyret vedtok også at utbygging av vann- og avløpsanlegg i hovedsak skal skje i privat regi. Kommunen skal bare engasjere seg i utbygging av avløpsanlegg der hvor nytt ledningsanlegg kan legges samtidig med utskifting av vannledninger av asbestsement. Følgende strekninger er tatt med: (Kostnader gjelder avløp. Vannledning i samme trase finansieres fra midler til rehabilitering): Sted Lengde Kostnad (mill. kr) Værvågen * 0 Årstall for gjennomføring Naverfjorden vest 1500 2,1 2010 Huestranda 330 1,6 2011 Nordmandbo 1100 2,0 2012 * Avløpsanlegget er ferdig og satt i drift. 4.24 Nye kommunale avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Kommunale avløpsanlegg dekker i hovedsak områder i tettbygde strøk. Enkelte steder kan det likevel være aktuelt med kommunale avløpsanlegg i områder med spredt bebyggelse. Det er mest aktuelt å legge nytt avløpsanlegg når dette kan kombineres med graving for annet formål. Larvik kommune skifter i relativt stort omfang vannledninger av asbetsement. Mye av denne typen ledninger ligger i spredtbygde områder. Det er sett nærmere på alle områder i kommunen der det ligger vannledninger av asbestsement. Det er gjort en grov vurdering av kost/nytte ved å legge avløpsanlegg samtidig med utskifting av vannledningen. Kommunestyret behandlet sak om dette i møte 13.2.08. Det ble vedtatt at følgende områder skal utredes nærmere: Sted/anlegg Sum boliger (stk) Kostnad totalt (mill. kr) Kostnad totalt pr. bolig (kr) Driftskostnad pr. år pr. bolig (kr) Gjennomføring (forutsatt i denne KOU) Eidsten, Snørsvall 33 3,0 2) 89 091 45 2010 Søndersrød 17 1,3 1) 70 588 2 079 2011 Nordkvelde, Kvelde 40 4,3 1) 93 500 2 653 2012 Spetalen, Hem 53 5,00 94 340 2 014 Gjone 33 7,0 2) 212 000 27

1) Kostnader er justert for prisstigning fram til tidspunkt for gjennomføring. 2) Oppdaterte kostnader fra egne forprosjekt. Dersom alle de nevnte tiltakene skal gjennomføres, vil det koste ca. 19 mill. kr og omfatte avløpsanlegg til ca. 200 boliger. Sak om prosjektene Eidsten/Snørsvall og Gjone fremmes i egen sak høsten 2009. 4.25 Reduksjon av fosfortilførsel til Farris NIVA og Jordforsk utarbeidet i 1993 en rapport for Farris-Siljanvassdraget på oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold Miljøvernavdelingen. Konklusjonen fra rapporten var at det i de siste 20-30 år har vært en gradvis økning av algeveksten (eutrofieringen) i Farris. Fylkesmannen i Vestfold Miljøvernavdelingen, utarbeidet med bakgrunn av NIVA/Jordforsks rapport/tiltaksplan et handlingsprogram for reduksjon av fosfortilførsler. Bakgrunnen for rapporten og handlingsprogrammet var målet om å sikre Farris som tilfredsstillende råvannskilde for drikkevannsforsyningen. Handlingsprogrammet ble behandlet politisk i Larvik kommune i 1994. Formannskapet vedtok blant annet at Larvik kommune gir sin tilslutning til handlingsprogrammet. Det ble videre vedtatt at avskjærende spillvannsledning til Vasvik og barkfylling må planlegges og finansieres i samarbeid med de aktuelle bedrifter. Nødvendige bevilgninger innpasses i langtidsbudsjett/budsjetter. Handlingsprogrammet ble inndelt i 3 gjennomføringsfaser. Det ble anbefalt å gjennomføre fase 1 og 2 i løpet av perioden 1994-1997. Effekten av disse tiltakene ville bli ca. 560 kg fosfor i mindre tilførsel pr. år til Farris. De vesentligste tiltakene i fase 1 og 2 er pr. 2005 gjennomført. Innen Farris nedslagfelt i Larvik kommune har blant annet 89 separate avløpsanlegg blitt oppgradert. Dette har totalt kostet ca.4,5 mill. kr. Det har blitt gitt ca. 1,2 mill. kr i tilskudd fra Vestfold Interkommunale Vannverk, Larvik kommune og Porsgrunn kommune. Beregnet effekt av disse tiltakene er ca. 150 kg fosfor i mindre tilførsel pr. år til Farris. Av tiltakene innen Larvik kommune er det bare bygging av avskjærende avløpssystem fra Anvik/Vasvik som gjenstår. 4.26 Undersøkelse av vannforekomster. Etter forurensingsforskriften og utslippstillatelsen for Lillevik renseanlegg er det et krav at det skal gjennomføres regelmessige undersøkelser av vannforekomstene som avløpsvannet slippes ut til. Dette er løst ved at en rekke kommuner i Oslofjordområdet samarbeider om undersøkelser. Det blir årlig gjennomført et omfattende program i regi av Fagrådet for Ytre Oslofjord. Larvik kommune er medlem og prinsippet er at hver kommune bidrar til driften med 2,42 kr pr. innbygger pr. år. For Larvik utgjør dette nå ca. 100.000 kr. Undersøkelsene gjennomføres på organismer i havet og det tas prøver og analyser av vann. Det utgis hvert år en rapport om undersøkelsene. 28

4.27 Luktproblematikk I Larvik er det til tider sjenerende lukt fra enkelte punkter på avløpsnettet. Det er registrert en del klager i de senere årene. Sannsynligvis er det en del flere klager på lukt i Larvik enn hva som er situasjonen i andre kommuner av samme størrelse. Luktulemper skyldes i stor grad at gasser fra det gamle ledningsnettet kommer opp over bakkenivå via sluk uten vannlås og utette kummer. Luktproblematikken kan løses ved å skifte ut det gamle ledningsnettet, men det er svært kostbart og vil bare være et langsiktig mål. På kort sikt er spesielt tre tiltak aktuelle: Skifte ut gamle sluk med sandfang med vannlås. Etablere tilfredsstillende lufting over tak på interne ledninger i bygninger. Koble ut sepiktanker og slamavskillere der dette er mulig for å hindre at avløpsvann med spesielt sterk lukt brer seg i avløpsnettet. 4.28 Separate avløpsanlegg Det er grovt anslått at ca. 6.400 personer er bosatt i spredt bebyggelse. Disse har separate avløpsanlegg for sine boliger. I tillegg er det anslått at det finnes separate avløpsanlegg for ca. 2.500 hytter. Det finnes ikke tilfredsstillende oversikt over den samlede renseeffekten for disse anleggene. Forurensningssituasjonen i en del områder er ikke tilfredsstillende. Fra sommeren 2006 er det ansatt en egen medarbeider i resultatenhet Plan, Byggesak og Landbruk. Dette har medført at det nå jobbes aktivt for å redusere forurensende utslipp fra separate avløpsanlegg. I hovedsak jobbes det innenfor tre hovedoppgaver: Stille tilstrekkelige krav til nye separate avløpsanlegg som etableres Stille krav til eksisterende avløpsanlegg som ikke er tilfredsstillende Vurdere muligheter for og evt. kreve tilknytning til kommunalt avløpsanlegg. Sommeren 2009 er vannforvaltningsplan for Numedalslågen lagt ut til høring. Denne vannforvaltningsplanen viser at det er behov for tiltak på svært mange separate avløpsanlegg i nedslagsfeltet til Numedalslågen. Investeringskostnadene er grovt beregnet til 184 mill. kr for hele nedslagsfeltet. Mange av de separate avløpsanleggene som må utbedres ligger i Larvik kommune. Vannforvaltningsplanen legger opp til at målene skal nås innen 2015. Pr. i dag er det usikkert om tiltakene skal gjennomføres i stor skala og hvordan dette skal finansieres. Det vil bli et økt behov for personellressurser dersom de aktuelle tiltakene skal gjennomføres. På grunn av usikkerheten om tiltakene er det i denne omgang ikke tatt med økte personellressurser i denne KOU. 29

4.29 Overvannshåndtering. Overvann er betegnelsen på regnvann som renner av fra markoverflaten. I tettbygd strøk er det vanlig å lede overvann til avløpsledning eller egen overvannsledning. I den eldre delen av avløpsnettet blir overvann og spillvann (kloakk) ført til samme ledningssystem (fellesledninger). Ved regnskyll renner det ofte mer vann til ledningene enn det som er kapasiteten. Dette fører i en del tilfeller til at det blir tilbakeslag og at det blir vannskader i bygninger. Antallet og omfanget av skadene varierer mye fra år til år etter hvor mange og hvor kraftige regnskyll som inntreffer. I likhet med mange andre kommuner forventes det at antallet skadetilfeller vil øke. Der viktigste grunnene til dette er: Klimaendringene medfører at det blir hyppigere og kraftigere regnskyll. Dette er allerede dokumentert. Det anlegges mer tette flater (takflater, asfalterte arealer, osv.). Dette medfører at avrenningen skjer raskere og at ledningsnettet blir belastet med større vannføringstopper enn det som var forutsatt da ledningsnettet ble anlagt. Tiltak Ved dimensjonering av nye avløpssystemer legges det inn en sikkerhetsmargin på 40 %. Dette gjelder for dimensjoneringskurver for regnvær basert på historiske data. Påslaget gjøres for å møte fremtidige klimaendringer. Gjennom utbyggingsavtaler for nye områder settes krav til håndtering av overvann. Kravet er at overvann i størst mulig grad skal infiltreres i grunnen eller føres til naturlige vannveier (bekker, grøfter, etc). Øvre grense for påslipp av overvann til kommunalt nett settes til 1 liter sek pr. dekar. Vurdering foretas i hvert enkelt tilfelle. 4.30 Fremmedvann Fremmedvann er betegnelsen på vann som kommer inn i avløpsledninger via utett ledningsnett. For mye vann må derfor pumpes i transportsystemet og behandles i renseanleggene. På grunn av dette påløper det en del unødvendig kostnader til blant annet energi og kjemikalier. Arbeidet med å finne innlekkinger og utbedre disse vil være omfattende. I den eldre delen av ledningsnettet er det mange mindre punktfeil og innlekkingen er fordelt over lange strekninger. Slike steder er det lite aktuelt å gå inn med tiltak for å reparere punkter. Tiltak I forbindelse med at eldre avløpsledninger blir skiftet ut med nye blir tilførselen av fremmedvann redusert. Ut over dette vurderes det som lite aktuelt å gjøre ytterligere tiltak for de nytten av tiltaket ikke vil forsvare kostnadene. 30

4.31 Modellering av vann- og avløpsnett Kommunen har etablert beregningsmodeller for vann- og avløpsledningsnettet. Beregningsmodell for vannforsyning brukes for å beregne virkningene av tiltak på vannledningsnettet (nye ledninger, sprinkleranlegg, etc). Det er i løpet av de siste årene gjennomført tre beregninger på deler av avløpsnettet i Larvik. Ut fra dette er det funnet fram til de beste tiltakene for å løse problemer på ledningsnettet. Eksempel på dette er tiltak ved Wassilioff hotell i Stavern sentrum. Beregningsmodell ble nylig oppgradert for hele avløpsledningsnettet og brukes blant annet til å dokumentere overløpsutslipp. 4.32 Fornyelse av biler og maskiner i Kommunalteknikk Biler og maskiner er selvsagt viktige hjelpemidler for å utføre tilfredsstillende tjenester på vann- og avløpsområdet. Når det skjer for eksempel brudd på store vannledninger, må man ha gravemaskin som kan grave opp på bruddstedet og få reparert bruddet så raskt som mulig. I tillegg må man ha lastebiler for å kjøre masser till og fra anleggsstedet. Spylebil er også et eksempel på en viktig maskin. Denne brukes til å renske opp avløpsledninger innvendig slik at det ikke blir liggende sand, grus og slam som hindrer avløpsvannet å renne i ledningene. De kommunale vann- og avløpsanleggene finnes over det meste av kommunen. Nødvendig transportmateriell må finnes for å frakte mannskap og utstyr rundt for å drifte og vedlikeholde anleggene. I mange år etter kommunesammenslåingen i 1988 var det mange gamle biler og maskiner som ble benyttet. Dette har blitt en del bedre i løpet av de siste 5 årene. Det er likevel fortsatt et behov for økt fornyelse av biler og maskiner. Det legges opp til at biler og maskiner i gjennomsnitt skal benyttes i 10 år før de skiftes ut. Bruk av biler og maskiner i mer enn 10 år vil medføre store og hyppige reparasjoner. Dette vil igjen medføre at utstyret ikke er i bruk i lengre perioder og dermed ikke kan bidra til at vann- og avløpstjenestene blir utført tilfredsstillende. Tabellen nedenfor viser dagens antall biler i Kommunalteknikk og maskiner samt kostnader til utskifting. Det legges bare opp til utskifting av materiell og ikke flere enheter. Det vises til KOU Vei 2008-2011 som har tilsvarende oppstilling for behov innenfor veidriften. 31

Arbeidssted Biler og maskiner Verdi nyinnkjøp Gopledal vannverk Lillevik renseanlegg Øya utestasjon 4 stk mindre biler 7 stk mindre biler 12 stk mindre biler* 15 stk større biler og maskiner* (mill. kr) Andel som belastes vann og avløp Kostnad pr. år (ca. 10 år før utskifting) (mill.kr) 1,8 100 % 0,18 2,1 100 % 0,21 3,7 62 % 0,48 20,4 58 % 1,28 Sum pr. år: 2,15 * Her er det bare tatt med de bilene og maskinene som blir brukt til å utføre tjenester innen vann- eller avløpsområdet. 32

5.0 HANDLINGSPLAN For perioden 2010-2013 er følgende handlingsplan definert. Planen viser prioriterte tiltak med kostnader og framdrift. Som det framgår utgjør rehabilitering av ledningsnett hoveddelen av investeringene. Beskrivelse 2010 2011 2012 2013 Høydebasseng Veldre (11,0 mill. vedtatt 2005) Omsland vv (4,5 mill vedtatt 2005) Nye boligfelt og infrastrukturtiltak Kommunalt avløp til hyttefelt Avløp i spredt bosetting VA Anvik, Vasvik, barkfylling Østby - Bjønnes, nytt avløpsanlegg Rehabilitering av vannledningsnett Rehabilitering avløpsnett Oppgradering Lillevik RA Oppgradering Hvarnes RA Oppgradering Kvelde RA Oppgradering pumpestasjoner avløp Oppgradering Gopledal vv Oppgradering bilpark, maskiner 2,8 2,8 2,8 2,8 2,1 1,6 2,0 3,0 1,3 4,3 8,7 5,3 29,0 29,0 29,0 29,0 20,0 20,0 20,0 20,0 1,7 3,3 0,5 0,4 0,1 0,8 0,8 0,2 0,3 0,6 1,0 1,8 2,7 12,5 1,4 2,2 2,2 2,2 2,2 Sum 80,8 70,5 59,8 61,3 Handlingsplan for plan og driftsrelaterte tiltak er vist i vedlegg. 33

6.0 VA gebyrer Statistisk sentralbyrå utarbeider statistikk over VAR gebyrer knyttet til bolig for norske kommuner hvert år. Den siste statistikken er fra 2009. Vanngebyret i Larvik ligger 384 kr under landsgjennomsnittet, mens avløpsgebyret ligger 864 kr over landsgjennomsnittet. Tabellen under viser sammenligning av vann- og avløpsgebyrene i 2009 med noen nabokommuner (eks mva). Larvik Sandefjord Tønsberg Skien Porsgrunn Vann 2.168 1.451 1.478 1.614 1.380 Avløp 3.784 2.577 2.376 2.377 2.584 Sum gebyr 5.952 4.028 3.854 3.991 3.964 En sammenligning er etter vår vurdering mangelfull når det ikke samtidig blir sammenlignet kvalitet på tjenester og anlegg. Kommunene er dessuten ulike med hensyn til befolkningstetthet, avstand til gode vannkilder, topografi, etc. Larvik er med i et sammenlignings prosjekt for vann- og avløpstjenester i regi av Norsk vann. De viktigste sammenligningskriteriene for vann er: Hygienisk betryggende kvalitet. Bruksmessig vannkvalitet. Forsyningsstabilitet. Alternativ forsyning. Ledningsnettet. For avløp sammenlignes følgende kriterier: Overholdelse av rensekrav. Tilknytningsgrad. Slamhåndtering. Overløpsutslipp. Ledningsnettet. Sammenligningene som er foretatt viser at Larvik har høy kvalitet innenfor alle disse kriteriene. Gopledal og Lillevik er moderne renseanlegg som ikke er nedbetalt noe som medfører høye VA gebyrer og god kvalitet på tjenestene. 7.0 FINANSIERING/KOSTNADSDEKNING Konsekvenser for VA gebyr Den viste handlingsplanen skal gjennomføres basert på 100 % inndekning over VA gebyrene. Beregninger for ti års perioden 2009-2019 viser at gebyrene stiger med ca. 2-4,5% årlig. Dette er en moderat økning i gebyrene til tross for at investeringsnivået er forholdsvis høyt i perioden. Hovedårsaken til den moderate økningen fra år til år er at Larvik har vært inne i en periode med store investeringer over forholdsvis lang tid, slik at saldoen på de samlede anlegg som skal avskrives ikke 34

Kr. pr. år KOU 2009:2 Vann og avløp 2010-2013 øker like mye som tidligere fra år til år. Den lange avskrivingstiden på de anlegg som det nå investeres i er også av betydning for gebyrøkningene. I beregningene er det lagt til grunn en rente på 4 + 1% noe som er høyere enn den reelle renten i 2009. Det forventes at rentene vil stige noe på sikt og dagens rente er derfor ikke benyttet i beregningene. Det knytter seg større usikkerhet til beregningene jo lenger ut i perioden vi kommer. Det er særlig renteendringer som skaper usikkerhet i beregningene, men også lønns- og prisveksten kan bli annerledes enn forutsatt. VA-gebyrer 2010-2019 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 5 952 5 952 6 155 6 432 6 708 6 959 7 153 7 339 7 529 7 705 7 874 Rente 5 % Rente 7 % 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Utførte gebyrbergninger viser at den planlagte utbyggingen kan gjennomføres med følgende justering av gebyrene i perioden 2010-2013. Bergningene forutsetter en årlig lønns- og prisvekst på 2% og en beregnet rente på 5% for investeringene. Avskrivingstiden på ledningsnett er 40 år og det meste av investeringene vil være utskiftinger av ledningsnett. På grunn av for mye innbetalte gebyrer fra abonnentene i 2008, som er satt av på fond og vil bli inntektsført i 2010, forventes det ikke økning i gebyrsatsene fra 2009 til 2010. 2010 2011 2012 2013 Vann 2.168 2.321 2.425 2.526 Avløp 3.784 3.895 4.068 4.247 Sum 5.952 6.216 6.493 6.773 35

Vedlegg 1 Hovedplan VA - Larvik kommune. Plantiltak Beskrivelse Etablere rutiner for spyling/pluggrensing av nye anlegg 2010 2011 2012 2013 Senere Lekkasjekontroll Klausulering av nærområdet til Gopledal. Søknad om utslippstillatelse - slammanlegget Gopledal Godkjenning Hallevann Oppgradere spyleplaner Kartlegge kritiske reservedeler og anskaffe det som mangler. Kartlegging av sårbare abonnenter, vurdere økonomiske konsekvenser ved bortfall av vann. Lage forskrift etter drikkevannsforskriften 4. Innspill til planprosesser Gjennomgang av beredskapen i forhold til mulige overløpssituasjoner ved pumpestasjonene nær E 18. Kartlegging av fremmedvann - forprosjekt Kartlegging av bekkelukkinger - forprosjekt. Utskifting av eldste pumpeledning Gopledal - Fageli i fm ny E18 Plan for å redusere luktulemper fra avløpsnettet Etablering av rutiner for innlegging av rørinspeksjon/video i Gemini VA Utvidelse MOUSE modell Årlig oppdatering av EPANET 36

Vedlegg 2 Hovedplan vann- og avløp. Larvik kommune. Driftstiltak Beskrivelse 2010 2011 2012 2013 Senere Sikring mot tilbakestrømning Utarbeidelse av flere oppgavebeskrivelser for VA Etablere et system for registrering av driftstimer på VA (vei, park). Etablere et bedre system for planlegging av rutinemessige driftoppgaver på VA Formelle reaksjoner på feil ved eksisterende avløpsløsninger og ved landbruk, med hjemmel i bl.a. forurensningsloven. Dette kan også omfatte krav om forbedring av eksisterende gråvannsutslipp. Oppgradering Ulfsbakk som krisevannkilde Brannsikkerhetsgjennomgang av elektriske anlegg Fortsatt overvåking av vannkvalitet i Farris Oppgradering brannventiler (montere tilbakeslagssikring (lokk) på utvalg av eks kuleventiler, drenere vannfylte kummer, skifte ut utvalg av eks kuleventiler med nye stengbare ventiler). Innføring av Gemini varsling Etablere rutine og skjema for hvordan skrankepersonell skal forholde seg ved mottak av trusler Systematisk arbeid med supplering av Gemini VA Innføring av Gemini Melding eller tilsvarende Anskaffelse av tanker for kjøring av vann 37