KOU 2009:2 VANN OG AVLØP 2010-2013

KOU 2009:2 VANN OG AVLØP 2010-2013 Juli 2009

Kommunal Utredning Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. En utredning kan for eksempel belyse utvikling og utfordringer knyttet til et fagtema eller en bruker- eller borgergruppe. En kommunal utredning kan initieres av kommunestyret eller rådmannen. Rådmannen legger de kommunale utredningene fram for kommunestyret. Rådmannens og deretter kommunestyrets oppfølging av utredningene skjer ved behandling av Kommuneplanen (langsiktige mål og arealdisponering) og Strategidokumentet (temaplaner, styringsmål og tjenestebeskrivelser med brukergarantier). 2

SAMMENDRAG Hovedplan for vann og avløp (KOU 2005:3) ble vedtatt av Kommunestyret 01.06.2005. I Handlingsplanen til Kommunalteknikk 2006 2009 er det forutsatt at Hovedplan for vann og avløp skal rulleres i 2009. Status for planen er at mange av tiltakene er gjennomført og det er utført utbygging av mange betydelige VA anlegg i kommunen. Følgende anlegg er bygget de senere år: Gopledal vannverk (60 mill. kr) Lillevik renseanlegg (180 mill. kr) Overføringsanlegg for vann til Brunlanes Overføringsanlegg for vann til Kvelde Ledningsanlegg og høydebasseng Vardås (ferdig juni 2009) Ledningsanlegg og høydebasseng Ulfsbakk (bygges i 2010). Denne typen investeringer er tunge og medfører betydelig bidrag til gebyrgrunnlaget og er styrende for videre utbygging av vann og avløpsnettet. Framover står kommunen ovenfor store utfordringer på ledningsnettsiden. Hovedutfordringene er nå følgende: Betydelig saneringsbehov både for vann- og avløpsledninger, med bl.a. fokus på utskifting av asbestsement ledninger. Bygge ut mindre kommunale vannverk til å tilfredsstille drikkevannsforskriften. Redusere lekkasjemengder på vannledningsnettet. Redusere fremmedvann i avløpssystemet. Sørge for tilfredsstillende reservevannforsyning. Dekke behov for lokale høydebasseng i nettet 3

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 EKSISTERENDE SITUASJON 1.1 Nøkkelinformasjon vannforsyning 1.2 Nøkkelinformasjon avløpsanlegg 1.3 Nøkkeltall ledningsanlegg 1.4 Mangler ved dagens vannforsyningssystem 1.5 Mangler ved dagens avløpssystem 1.6 Tjenestebeskrivelse med brukergaranti 2.0 MÅL FOR VA-SEKTOREN I LARVIK 2.1 Hovedmålsetning for vannforsyningen i Larvik 2.2 Hovedmål avløp 3.0 BEHOV FOR FORNYELSE/REHABILITERING AV VA-LEDNINGNSETTET. 3.1 Vannledningsnett 3.2 Avløpsledningsnett 3.3 Praktisk utskiftings-/rehabiliterings- og investeringsnivå 4.0 VALG AV LØSNINGER. 4.1 Tiltak Gopledal 4.2 UV anlegget Gopledal 4.3 Spylevannbasseng Gopledal 4.4 Omsland vannverk 4.5 Klausulering av Larvik kommunes drikkevannsinntak i Farris 4.6 Høydebasseng for vann på Veldre 4.7 Reservevannsforsyning 4.8 Nødvannsforsyning 4.9 Lekkasjesøking 4.10 Høyt vannforbruk i sommervarmen 4.11 Tilbakeslagssikring på vannledningsnettet 4.12 Utskifting av vannledninger av asbestsement 4.13 Midler til rehabilitering av vann og avløp 4.14 Nye boligfelt 4

4.15 Rehabilitering av ledningsnett Nanset, Sentrum og Bøkelia 4.16 Lillevik, Kvelde og Hvarnes renseanlegg 4.17 Lillevik renseanlegg økt rensing. 4.18 Økt energiproduksjon ved Lillevik renseanlegg 4.19 Avløpspumpestasjoner 4.20 Ula og Kjerringvik 4.21 Vann og avløpsanlegg til Anvik/Vasvik 4.22 Østby Bjønnes vann og avløpsanlegg 4.23 Kostnader avløp hyttefelt 4.24 Nye kommunale avløpsanlegg i spredt bebyggelse 4.25 Reduksjon av fosfortilførsel til Farris 4.26 Undersøkelse av vannforekomstene 4.27 Luktproblematikk 4.28 Separate avløpsanlegg 4.29 Overvannshåndtering 4.30 Fremmedvann 4.31 Modellering av vann- og avløpsnett 4.32 Fornyelse av biler og maskiner i Kommunalteknikk 5.0 HANDLINGSPLAN 6.0 VA-GEBYRER 7.0 FINANSIERING/KOSTNADSDEKNING vedlegg: FORORD vedlegg 1 plantiltak vedlegg 2 driftstiltak vedlegg 3 tjenestebeskrivelse med brukergaranti Prosjektgruppen for planarbeidet har bestått av : Elvir Selimotic, prosjektleder Kjetil Fevik, seksjonsleder seksjon VAR resurspersoner, fagkyndige (avhengig av tema). Prosjektet har hatt begrensede ressurser. Det er derfor ikke lagt opp til en større brukermedvirkningsfase for å innhente informasjon. Men det har gjennom den korte prosjektperioden vært opprettet kontakt med mange fag og ressurspersoner på temaet. Vi takker alle som har medvirket. 5

1.0 EKSISTERENDE SITUASJON 1.1 Nøkkelinformasjon vannforsyning VANNVERK Navn Eierskap Antall personer tilknyttet distribusjonsnett Antall husstander Total vannlev. eget nett (kbm/år) Gopledal vannverk kommunalt 39 400 16 700 6 800 000 Omsland vannverk kommunalt 130 40 9 000 Tyskhus vannverk kommunalt 20 6 4 000 Hvarnes vannverk kommunalt 569 155 275 000 BASSENG (samlet volum: 35500 kbm) TRYKKØKNINGSTASJONER Navn /plassering Volum (kbm) 12 stk Fagerli nr. 1 12000 Fagerli nr. 2 4000 LEDNINGSNETT Fagerli nr. 3 4000 517 km (vann) Dolven 8000 Tvetenebakken Brattås 1500 Vardås (ferdig juni 2009) 2500 Ulfsbakk (bygges i 2010) 3500 Figur 1 Gopledal vannverk Figur 2 Høysteinane trykkøkningsstasjon 6

1.2 Nøkkelinformasjon avløpsanlegg AVLØPSRENSEANLEGG Navn Type Antall pe tilknyttet Kapasitet pe Lillevik Kjemisk fellingsanlegg 33 000 65 000 Kvelde Kjemisk fellingsanlegg 852 1700 Hvarnes Biologisk/Kjemisk renseanlegg 168 400 PUMPESTASJONER 91 stk LEDNINGSNETT Tot. 578 km avløpsledninger (av dette er 204 km overvannsledninger) Figur 3 Lillevik renseanlegg Figur 4 Storgata pumpestasjon 1.3 Nøkkeltall ledningsanlegg Samlet lengde for vann- og avløpsnett i Larvik kommune er ca. 1095 km (374 km avløp, 204 km overvann og 517 km vannledninger). Det mest aktuelle materialet for utskifting i Larvik er vannledninger av asbestsement og grått støpejern og avløpsledninger av betongrør (lagt før 1966) og tegl-rør. Det er få kommuner i Norge med så høyt andel av asbestsementledninger i vannledningsnettet. Ca. en tredel av vannledninger i Larvik er av asbestsement. Norgeskart med ledningslengder Figur 5 Illustrasjon Larvik kommunes ledningsnett 7

1.4 Mangler ved dagens vannforsyningssystem Larvik kommune har et nytt og moderne vannbehandlingsanlegg på Gopledal som forsyner vann av meget god vannkvalitet ut på ledningsnettet. Kommunens vannkilde er Farris. Det er et betydelig behov for fornyelse av ledningsnettet for vann. For øvrig er tilstanden på de fleste vannforsyningsanleggene bra, men enkelte anlegg trenger oppgradering. Følgende punkter viser de viktigste manglene ved dagens vannforsyning: Ledningsnettet: Omsland vannverk: Hvarnes vannverk: En stor del av vannledningsnettet består av asbestcementledninger. Denne type ledninger er generelt dårlige og mesteparten bør skiftes i løpet av 15 år. For øvrig er en del av ledningsnettet gammelt og dårlig. Relativ høy lekkasjeandel i ledningsnett. Omsland vannverk tilfredsstiller ikke forkriftens krav angående kvalitet og leveringssikkerhet. Må oppgraderes. Grunnvannsalternativ skal utredes. Hvarnes vannverk ble overtatt av Larvik kommune i 2008. Larvik og Lardal kommune skal sammen etablere et nytt vannverk basert på grunnvann ved Daleelva som vannkilde. Lardal kommune er byggeherre og skal ha daglig ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av vannverket. Manglende høydebasseng: Høydebasseng Vardås er ferdig utbygd sommeren 2009. Høydebasseng Veldre er ferdig regulert og prosjektert og bygges i 2010. Reserveforsyning: Nødforsyning: Vanning: I tilfelle at hovedforsyningen fra Farris faller bort, er det Hallevannet som settes inn. Forsyning fra Hallevannet ble oppgradert i 2008, ved å øke kapasiteten på overføringsledning fra Åres til Gopledal. Det som gjenstår er en oppgradering av teknisk utrustning for enklere drift av reserveforsyning på Åres og Gopledal. Leveringssikkerhet må sikres i tilfelle større krise når både hoved- og reservekilde er uten drift. Nødstrømsaggregat på Gopledal ble etablert i 2008. Vannet fra Ulfsbakktjønn kan også brukes i en krisesituasjon. I perioder med godt sommervær blir vannforbruket i Larvik svært høyt. Konsekvenser av dette er at høyest liggende områder får mindre trykk og kanskje ikke vann i det hele tatt, brannvannsdekningen blir dårligere og vannverket får kapasitetsproblemer. En løsning kan være forbud mot vanning av plen (som fleste kommuner i Vestfold). Dette tas opp i egen sak senere. 8

1.5 Mangler ved dagens avløpssystem. Lillevik RA ble offisielt åpnet 29. mars 2001. Det er behov for noen endringer for å forbedre driften. I tillegg vil det i forbindelse med et så omfattende og komplisert anlegg stadig være behov for å skifte komponenter som blir nedslitt. En god del av de maskinelle og prosesstekniske installasjonene er store og kostbare. Renseanleggene i Kvelde og Hvarnes har gjenomgått større tekniske oppgraderinger de senere år. Også her vil det stadig være behov for å skifte utslitte deler og komponenter. Bygningsmessig må det også gjennomføres noen utbedringer i kommende 4-års periode. Pumpestasjonene varierer betydelig mht teknisk og bygningsmessig forfatning. Pumpestasjoner som er bygget på 1970 tallet og begynnelsen av 1980 trenger betydelig oppgraderinger mht bygg og teknisk installasjoner. Av 91 pumpestasjoner er 52 fjernovervåket. Målsettingen er å fjernovervåke tilnærmet samtlige stasjoner. For avløpsledningene er følgende de viktigste manglene: Deler av ledningsnettet for avløp er gammelt og dårlig. En god del av avløpsvannet lekker ut av ledningsnettet før det kommer fram til rensanlegget. En del fremmedvann lekker også inn i avløpsledningene. For lav kapasitet og for mye fremmedvann i ledningsnett medfører kjelleroversvømmelser og utslipp til resipienter. 1.6 Tjenestebeskrivelse med brukergaranti Tjenestebeskrivelser og brukergarantier er vedtatt av Larvik kommunestyre med gyldighet fom 01.01.2009 tom 31.12.2009. Tjenestebeskrivelsene og brukergarantiene skal gi kunnskap om, og legge til rette for dialog og tilpasning av kommunale tjenester. De gir informasjon om sentrale kommunale tjenesters innhold og utførelse, på områder som det ofte knytter seg forventninger til, i møtet mellom brukerne/innbyggerne og Larvik kommunes tjenesteytere. Henvises til vedlegg nr. 3 2.0 MÅL FOR VA-SEKTOREN I LARVIK Innbyggerne i Larvik må sikres nok vann og godt vann også i fremtiden. I KOU 2009:2 er dagens vannforsyning beskrevet og mål definert. Alle vesentlige utfordringer innen sektoren er blitt drøftet og de nødvendige tiltakene er presentert. Følgende punkter er det blitt satt fokus på: Har kommunen nok vann på kort og lang sikt? Har kommunen godt vann, det vil si at vannkvaliteten tilfredsstiller gjeldende krav? Har kommunen sikker vannforsyning slik at kommunen er godt nok rustet til å møte uforutsette hendelser? 9

2.1 Hovedmålsetning for vannforsyningen i Larvik Følgende 5 hovedmål gjelder for den kommunale vannforsyningen i Larvik: Nok vann Godt vann Sikkerhet i vannforsyningen Effektiv vannforsyning Vann til alle 2.2 Hovedmål avløp Oppfylle krav fra myndighetene Miljømål for resipienter overholdt Avløpsanleggenes standard skal ikke bli lavere enn i dag Godt tillitsforhold mellom kommunen og brukergruppene Delmål avløp Utslipp av avløpsvann i resipientene reduseres Fremmedvann som føres fram til renseanlegg reduseres Driftsproblemer forebygges Bedre rutiner og øke effekt av forvaltning, drift og vedlikehold 3.0 BEHOV FOR FORNYELSE/REHABILITERING AV VA- LEDNINGNSETTET. Nedenfor omtales resultater for beregning av fornyelsesbehov av ledningsnett for vann og avløp. Beregningen er gjennomført i 2004 og vist i forrige KOU Vann og avløp. Det er ikke gjennomført ny beregning i forbindelse med KOU Vann og avløp 2010 2013. Kommunens vann- og avløpsledninger representerer store verdier. Nyanskaffelsesverdien er ca. 2,5 milliarder kroner! For å ta vare på disse og hindre at ledningsnettet forfaller er det viktig å gjennomføre forbyggende vedlikehold og fornyelse av ledningsnett. Basert på en levetidsbetrakting er det gjennomført en beregning av nødvendige årlige investeringer til fornyelse av vann- og avløpsnett (SINTEF 2004). Beregningen viser at optimalt investeringsnivå er ca. 40 mill. kr årlig i Larvik (kostnad fra 2004). Da vil nødvendige ledninger bli skiftet ut eller rehabilitert slik at ledningsnettet ikke mister sin funksjonsevne på grunn av alder og forfall. 3.1 Vannledningsnett Gjennomsnittsalderen for Larviks vannledningsnett er 31 år, men noen ledninger er opp til 100 år gamle. Målt etter lengde finnes det i dag mest ledninger av asbestsement, PVC, og grått støpejern. Til sammen utgjør disse ledningene 79 %. 10

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 2044 2045 2046 2047 2048 2049 2050 2051 2052 2053 2054 Fornyelsesbehov lengde [km] KOU 2009:2 Vann og avløp 2010-2013 Det mest aktuelle materialet for utskifting er små asbestsementledninger. Behov for utskifting av store asbestsementledninger og ledninger av grått støpejern vil øke utover perioden. Gjennomsnittlig fornyelsesbehov pr. år totalt vil variere fra ca. 11 km (2,4 %) i 2004 til 1,5 km (0,25 %) i 2029 og 3,5 km (0,7 %) i 2054. Se utviklingen i Figur 6. Etter 50 år har gjennomsnittsalderen økt fra 31 til 59 år. Gjennomsnittlig investeringsbehov for vannledningsnettet totalt vil variere fra 32 millioner i 2004 til 5,5 millioner i 2027 og 25 millioner kroner i 2054. Dette forutsetter en årlig inflasjon på 2 %. 14 13 Totalt fornyelsesbehov i perioden: 145 km 12 11 10 9 8 7 8-div 7-MGA 6-SJK 5-SJG 4-PVC 3-PE 2-AAS 1-AAS 6 5 4 3 2 1 0 AAS små AAS store SJG Figur 6 Årlig fornyelsesbehov vannledninger for 2004-2054 med gjennomsnittlig levetidsforventning Figur 6 ble utarbeidet i forbindelse med KOU Vann og avløp 2006-2009. En sammenligning av figur 7 med virkelig utskifting i perioden 2006 2009 (inkludert planlagt utskifting i 2009) viser: Virkelig utskifting (km) Figur 7 (km) Vannledninger alle typer 52 30 Asbestsementledninger 36 28 Vi ser at det er skiftet mer vannledninger enn det som skissert som fornyelsesbehov. Det er viktig å være klar over at kostnadene for å skifte vannledninger kan varierer mye fra sted til sted. I siste 4-års 11

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 2044 2045 2046 2047 2048 2049 2050 2051 2052 2053 2054 Fornyelsesbehov lengde [km] KOU 2009:2 Vann og avløp 2010-2013 periode er det skiftet mye ledningsnett i landlige strøk. Dette er billig i forhold til rehabilitering av vannledninger i tettbygd strøk. Figur 6 viser utskiftingsbehov for å unngå forfall i ledningsnettet. 3.2 Avløpsledningsnett Gjennomsnittsalderen for Larvik avløpssystem er 27 år, men noen ledninger er opp til 124 år gamle. Nyere betongledninger (lagt etter 1972) og PVC ledninger (lagt etter 1976) utgjør 59 % av materialene i dagens nett. De mest aktuelle materialene for utskifting er de eldste betongrørene (lagt før 1966) og tegl-rørene. Mens fornyelse av disse vil avta i perioden, overtar neste generasjon betongrør (lagt i perioden 1966-72) og de eldste PVC rørene (lagt før 1977) hovedtyngden av utskiftingsbehovet. Gjennomsnittlig fornyelsesbehov (midlere levetidsantagelse) totalt vil variere mellom 2,5 km (0,5 %) og 3,7 km (0,7 %). Årlig utskiftningsbehov er vist grafisk på Figur 7. Etter 50 år har nettet nådd en gjennomsnittsalder på 57 år, mens forventet restlevetid er 64 år. Gjennomsnittlig investeringsbehov totalt vil øke fra 8 millioner i 2004 til 28 millioner kroner i 2054. Det er forutsatt en årlig inflasjon på 2 %. 4.5 4.0 3.5 3.0 Totalt fornyelsesbehov i perioden: 114 km 9-Tegl 8-AAS 7-SJ 6-PVC>1976 5-PVC<1977 4-PE 3-BET>1972 2-BET 1966-72 1-BET<1966 10-div 2.5 AAS 2.0 Tegl PVC>1976 PVC<1977 1.5 BET 1966-72 BET>1972 1.0 0.5 BET<1966 0.0 Figur 7 Årlig fornyelsesbehov avløpsledninger for 2004-2054 med gjennomsnittlig levetidsforventning 12

Figur 7 ble utarbeidet i forbindelse med KOU Vann og avløp 2006-2009. En sammenligning av figur 8 med virkelig utskifting i perioden 2006 2009 (til 1.7.09) viser: Virkelig utskifting (km) Figur 7 Avløpsledninger alle typer 26 10 Figur 7 viser utskiftingsbehov for å unngå forfall i ledningsnettet. (km) 3.3 Praktisk utskiftings-/rehabiliterings- og investeringsnivå For en stor del av ledningsnettet ligger vannledninger og avløpsledninger i samme grøft. Når en vannledning står for tur for utskifting gjennomføres alltid en vurdering av om andre tekniske anlegg bør skiftes eller utbedres samtidig. Dette gjelder avløpsledninger, oppbygning av veg, asfalt, kabelanlegg, gatelys, osv. I en del tilfeller vil det være fornuftig å fornye for eksempel avløpsledningen samtidig med av vannledningen skiftes selv om avløpsledningen forventes å ha noe restlevetid. De største kostnadene for VA-anlegg er som regel graving og gjenfylling av grøft. På grunn av dette er det vanskelig å følge nøyaktig en beregnet utskiftingstakt. I forbindelse med å oppgradere vann- og avløpsledningsnettet oppstår det ofte også behov for å oppgradere deler av ledningsnettet som etter en teoretisk beregning burde kunne skiftes ut senere. Årsaker til at ledninger må skiftes tidligere enn forventet kan være: Tilbakeslag av avløpsvann i kjeller som følge av for små dimensjoner på avløpsledninger. Feil og mangler ved avløpsledninger som medfører uheldige utslipp (drikkevannskilde, bekk, og lignende). Ny utbygging av boliger eller næringsvirksomheter. I forbindelse med fornyelse av va-ledningsnettet er det svært mange faktorer som spiller inn. Forholdet mellom investeringsbehov på vann- og avløpsledninger kan variere fra år til år avhengig av type prosjekter som kommer til utførelse. 13

4.0 VALG AV LØSNINGER. 4.1 Tiltak Gopledal vannbehandlingsanlegg Tiltakene er aktuelle for gjennomføring i perioden 2009-2013. Tiltakene må vurderes nærmere med hensyn til behov og kostnad. Pris UV Gopledal 8.400.000,- 2010 Basseng Gopledal ( spylevann) 3.000.000,- 2010 Klausulering 400.000,- 2010 Utskifting av eldste pumpeledning Gopledal Fagerli. Sanering av Myrveien TS og oppgradering av Torstvedt TS (TS trykkøkningsstasjon) Når 5.250.000,- Vurderes når nye E- 18 kommer 1.100.000,- 2011 Mengdemåler Brattås basseng 50.000,- 2010 Fornye rør for dosering av JKL 50.000,- 2010 Carport for arbeidsbiler - Gopledal 200.000,- 2010 Renovering av kontorbygg på Gopledal (taket og vinduer) Nødstrømsgenerator forberede enkel innkobling på de viktigste stasjoner Styring av reservevann fra Åres til Gopledal. PLS Radio - styring 250.000,- 2011 70.000,- 2010 250.000,- 2010 4.2 UV anlegget Gopledal vannbehandlingsanlegg KST-sak 089/09 av 17.06.2009 Vannbehandlingsanlegget på Gopledal har to hygieniske barrierer mot sykdomsfremkallende organismer: filtrering (koagulering/kjemisk felling) og desinfisering ved bruk av klor. I de senere år har det blitt fokusert på "nye" typer sykdomsfremkallende organismer (det vil si sykdomsfremkallende organismer som vi tidligere ikke var klar over at fantes i norske drikkevannskilder). Hvilestadier av vannbårne parasitter som Cryptosporidium parvum og Giardia intestinalis, samt sporer av enkelte bakterier, blir ikke inaktivert av klor. Det første dokumenterte vannbårne utbruddet med Giardia fant sted i Bergen høsten 2004, der vel 1300 personer ble registrert syke. Årsaken var forurensning av vannkilden Svartediket, som hadde klorering som eneste vannbehandling på det tidspunktet. 14

Koagulering (kjemisk felling)/filtrering ved Gopledal vannverk, representerer en hygienisk barriere mot slike mikroorganismer. Nyere forskning viser imidlertid at dagens UV-bestråling også virker mot disse parasitter. Norsk Vann i samarbeid med Svensk Vattn, Mattilsynet og NTNU har utarbeidet verktøy for vurdering av hygieniske barrierer i vannforsyningen. Konsulentfirma SWECO har, på basis av dette verktøyet, vurdert hygieniske barrierer ved Gopledal vannverk. Konklusjon er at man ved Gopledal vannverk behøver å innføre ytterligere desinfeksjon eller andre tiltak for å oppnå bedre fjerning av, eller bedre sikkerhet mht virus og parasitter. Det finnes to typer av UV anlegg på markedet: Lavtrykks og Mediumtrykks UV aggregater. Mediumtrykks UV-aggregater bruker vesentlig mer energi enn lavtrykksaggregat med samme kapasitet. En annen ulempe er at det fester seg lett belegg på kvatsglasset foran UV-lampene pga. den høye temperaturen. Den store fordelen med mediumtrykk anlegg er at kammer og lamper er langt mindre. UV kamrene er dermed lettere å bygge inn i rørsystemet, og lampene, som det er relativt sett færre av, er enklere å rengjøre og skifte. De økonomiske konsekvenser som innføring av UV bestråling på Gopledal vannverk medfører, går fram av nedenstående tabell. Utbyggingskostnad eks. mva Installasjon i dagens bygg Lavtrykks UV anlegg Installasjon i nytt tilbygg Alt.1 Alt.2 Alt.3 Alt.4 Mediumtrykks UV anlegg Lavtrykks UV anlegg Mediumtrykks UV anlegg 5.400.000,- 5.400.000,- 8.400.000,- 8.900.000,- Driftskostnader /år 285.000,- 425.000,- 300.000,- 440.000,- Sum nåverdi 8.900.000,- 11.100.000,- 12.400.000,- 14.800.000,- Økt vanngebyr i 2010 eks mva 39 kr/år 43 kr/år 52 kr/år 61 kr/år Kapitalisering av driftskostnader er gjort med analyseperiode 20 år og realrente på 4,0. Dersom man ønsker lavtrykks UV-anlegg, er det fordelaktig at dette installeres i et nytt tilbygg (Alt.3). Dette for å gi bedre plass for vedlikehold av anlegget, og bedre framkommelighet generelt. Dersom man velger mediumtrykks UV-anlegg, er det å anbefale at dette installeres i eksisterende bygg (Alt. 2). Økonomiske vurderinger tilsier at alternativ 2 bør velges. Vurderinger knyttet til miljø (forbruk av energi) og evt. driftsproblemer (belegg på kvatsglasset foran UVlampene pga. den høye temperaturen) tilsier at alternativ 3 bør velges. 15

4.3 Spylevannsbasseng Gopledal Gopledal vannverk har problemer med at dyser i tomedia filtre tettes og at det felles ut jern i filtre. Det er fremdeles noe usikkert hva som er årsaken til denne utfellingen men det antas at en vesentlig årsak kan være at filtrene spyles med vann med ph ca. 8 mens normal ph i tomedia filtrene er ca 4,2. Larvik kommune er pålagt å ha en reservevannkilde. Hallevannet benyttes som reservevannkilde. Overføring av vann skjer via ny ledning i Hallevannet og via eksisterende ledningsanlegg mot Larvik. Ved bruk av Hallevannet som drikkevannskilde er det ikke mulig å tilbakespyle filtre uten å bruke ubehandlet vann. Det er derfor vurdert mulighet for å etablere et egnet basseng for vann til filterspyling som vil kunne ta opp vann oppstrøms alkaliske filtre slik at ph beholdes lav for spylevannet. Det er forutsatt et spylevannsbasseng på ca. 250 m3. Det anbefales å etablere et basseng for spylevann på utsiden av eksisterende vannbehandlingsanlegg. Pumpene, med tilhørende armatur bør fortrinnsvis plasseres i forbindelse med vannbehandlingsanlegget, evt. sammen med nytt UV-anlegg. Kostnad for et slikt anlegg er anslått til ca. 3 mill kr. 4.4 Omsland vannverk Omsland vannverk forsyner i dag ca. 40 abonnenter. I tillegg forsyner vannverket vann til jordbruksvanning. Vannverket tilfredsstiller ikke dagens krav til drikkevannskvalitet jmf drikkevannsforskriften. I tidligere KOU ble det anbefalt løsning å legge en ledning i Farris fra Gopledal til Omsland via Kjose. Det vurderes å være gode muligheter for å dekke det aktuelle vannbehov ved Omsland vannverk ved å bore etter grunnvann i oppsprukket fjell. Prøveboring gjennomføres høsten 2009. 16

4.5 Klausulering av Larvik kommunes drikkevannsinntak i Farris Farrisvannet er en viktig drikkevannskilde for Larvik kommune, Porsgrunn kommune og Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV). Det er enighet mellom disse om nødvendigheten av å føre en restriktiv linje etter føre var -prinsippet for å beskytte drikkevannskilden. Inntaket ved Gopledal foreslås beskyttet ved klausulering etter de samme retningslinjer som VIVs område lenger nord. Klausuleringen bør inneholde bestemmelser om 1. forbud mot ny bebyggelse 2. forbud mot beiting i utmark 3. forbud mot etablering av nye husdyrbesetninger av alle arter 4. forbud mot deponering av nærmere angitte masser 5. forbud mot lagring av oljeprodukter og sprøytemidler med enkelte unntak 6. forbud mot bruk av plantevernmidler klasse X, A og B 7. restriksjoner på gjødsling av skog og dyrket mark 8. forbud mot anlegging av nye veier 9. forbud mot nye båtplasser 10. forbud mot tilrettelegging for aktiviteter som bading o.l. Nr 3, 9 og 10 er ikke med i VIVs avtale. Punktene er hovedsakelig beregnet på å hindre framtidig uønsket aktivitet. 17

4.6 Høydebasseng for vann på Veldre I dagens situasjon forsynes Veldreområdet med vann via pumper i Tveteneåsen pumpestasjon. Antall boliger i forsyningsområdet er ca. 300-400. Antall personer tilknyttet er dermed ca 1000. Dette inkluderer områdene Sky, Veldre og Tveteneåsen. Det skal bygges nytt høydebasseng for vannforsyning for å betjene området. Det forutsettes at nytt høydebasseng også vil kunne dekke evt. framtidig utbygging i Martineåsen. Hensikten med bassenget er: øke sikkerheten i forsyningen ved at bassenget kan sørge for vannforsyning til området i en periode ved strømutfall eller havari i pumpestasjonen. å stabilisere trykket i dagens høytrykksone ved at pumper forsyner mot bassengtrykket. øke kapasiteten i området ved at vann kan tas fra både basseng og pumper ved høyt forbruk Veldre hb 3500 m 3 kt 155-160 økt fleksibilitet i driften ved vedlikehold av pumper, tavler mv. Kostnaden for tiltaket er 10,5 mill kr for et basseng på 3500 m 3 inkl ledningsanlegg (vedtatt og bevilget midler i 2005). Tvetene pst. 2 225 PVC 600 m 4.7 Reservevannsforsyning I tilfelle at hovedforsyningen fra Farris faller bort, er det Hallevannet som settes inn. Forsyning fra Hallevannet ble oppgradert i 2008, ved å øke kapasiteten på overføringsledning fra Åres til Gopledal. Det som gjenstår er en oppgradering av teknisk utrustning for enklere drift av reserveforsyning på Åres og Gopledal. For å unngå utfall av vannforsyningen ved strømutfall ved Gopledal vannbehandlingsanlegg er det også etablert et nødstrømsaggregat i anlegget. 4.8 Nødvannsforsyning I hht til drikkevannsforskriften er kommunen pliktig til å ha et opplegg for forsyning i krisesituasjoner, dvs hvis verken Farris eller Hallevann kan levere drikkevann via ledningsnettet. Kommunen har planlagt slik distribusjon av vann i beredskapsplanen for vannforsyning. Når høydebassenget ved Ulfsbak er bygd, vil det i en krisesituasjon være mulig å pumpe vann fra Ulfsbak og opp i det nye bassenget. Dette vil gjøre det mulig å forsyne noe av bebyggelsen. 18

4.9 Lekkasjesøking I forbindelse med revisjon av hovedplan vann og avløp (KOU 2005:3) er det gjort en innledende vurdering av utviklingen i lekkasjenivå vannledningsnettet fra 2004 til i dag. Endringer i forutsetninger for perioden 2004-2009: * Økning i befolkning er 1112 nye personer. * Økning i kommunale vannledninger i drift med 14 km. Lekkasjenivået i perioden 2004 til 2009 har basert på målinger av minimum nattforbruk gått ned med ca 10 % til tross for 2-3 % økning i både ledningsnett og befolkning. Følgende stikkledningslekkasje ble registrert i perioden 2005 2008: 2005 2006 2007 2008 antall 41 21 13 45 av dette galvaniserte jernrør 33 15 25 Alle lekkasjer ble utbedret. Stikkledninger av galvaniserte jernrør er skiftet ut. 4.10 Høyt vannforbruk i sommervarmen Vannforbruket i Larvik kommune kan gå kraftig opp i sommer. I årene med dårlig sommervær, er vannforbruket lavt, men i perioder med godt sommervær kan vannforbruket i perioder være svært høyt. Når for mange abonnenter bruker for mye vann samtidig blir trykket lavere. Konsekvenser av dette er at: * høyest liggende områder får mindre trykk og kanskje ikke vann i det hele tatt, * brannvannsdekningen blir dårligere og * vannverket får kapasitetsproblemer. En løsning kan være forbud mot vanning av plen (som fleste kommuner i Vestfold). Dette tas opp i egen sak senere. 19

M3 pr. døgn KOU 2009:2 Vann og avløp 2010-2013 Gopledal vannverk - Vannproduksjon 2008 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 01.01.2008 31.01.2008 01.03.2008 31.03.2008 30.04.2008 30.05.2008 29.06.2008 29.07.2008 28.08.2008 27.09.2008 27.10.2008 26.11.2008 26.12.2008 Figuren er typisk for vannforsyningen i Larvik. Det er stort vannforbruk på varme og tørre sommerdager. Ca. 10.000 12.000 m3 pr. døgn vann går med til hagevanning. 4.11 Tilbakeslagssikring på vannledningsnettet Kommunen har mange abonnenter tilknyttet ledningsnettet hvor det kan være fare for tilbakestrømming av kjemikalier eller forurenset vann fra abonnenter. Kommunen vil arbeide systematisk med å få installert tilbakeslagssikring hos abonnenter, som kan utgjøre en risiko. Kommunen begynner med egne avløpsanlegg og risikoabonnenter innen industri og landbruk. Andre mulige hendelser som kan forurense drikkevannet ved reparasjoner mv er innsuging av forurenset vann (i verste fall kloakk) på ledningsnettet. 4.12 Utskifting av vannledninger av asbestsemenet. I KOU 2005:3 Vann og avløp 2006 2009 ble det lagt opp til å rehabilitere vannledninger for 24 mill. kr pr år og avløpsledninger for 17 mill. kr pr. år. I kommunestyrevedtak av 13.09.2006 ble det vedtatt at utskiftingstakten for asbestsementledninger skulle økes. Det ble derfor satt av 8 mill. kr ekstra til dette. I denne KOU er det lagt opp til å opprettholde den høye utskiftingstakten i perioden 2010 2013. Det er imidlertid ønskelig at midler til rehabilitering av vann- og avløpsanlegg fordeles på en annen måte. Dette omtales nærmere i neste kapittel. 20

4.13 Midler til rehabilitering av vann- og avløpsanlegg. Når det skal skiftes ut vann- og avløpsanlegg som ligger i samme grøft blir kostnadene fordelt på midler til henholdsvis vann og avløp. Ofte er det slik at det er en av ledningene som må skiftes og at den andre ledningen har noe restlevetid. Likevel blir begge ledningene skiftet av praktiske grunner. I løpet av de siste årene er det satt av 32 mill. kr til rehabilitering av vannledninger og 17 mill. kr til avløpsledninger. På grunn av dette er det skiftet ut en god del vannledninger som ligger alene og ikke parallelt med avløpsledning i samme grøft. Det er fortsatt stort fokus på utskifting av vannledninger av asbestsement. En del av dette ledningsnettet ligger imidlertid i tettbygd strøk og sammen med avløpsledninger. Det er derfor ønskelig med en litt annen fordeling av midler til rehabilitering av vann- og avløpsanlegg. Ut fra dette er det ønskelig at det finnes nok midler på avløpssektoren til å følge opp med nødvendige arbeider når vannledninger skal skiftes i tettbebyggelsen. Brudd på vannledninger har som regel størst konsekvens i tettbygde strøk. Her blir flest abonnenter rammet når vannforsyningen ikke kan opprettholdes. Det vil som regel også bli større skader på bygninger og eiendommer i forbindelse med selve bruddet. Det legges opp til at fordelingen av midler til rehabilitering av VA-ledninger gjøres på følgende måte: Ny fordeling Tidligere fordeling Vannledninger 29 mill. kr 32 mill. kr Avløpsledninger 20 mill. kr 17 mill. kr Sum: 49 mill. kr 49 mill. kr 4.14 Nye boligfelt og infrastrukturtiltak I forbindelse med nye boligfelt som er under planlegging og bygging i Larvik kommune må kommunen påregne å dekke kostnader for hovedanlegg for vann og avløp. Basert på foreliggende planer har vi stipulert en samlet kostnad for VA hovedanlegg de nærmeste 4 år på ca. 3,2 mill kr. Midlene kan i budsjettsammenheng fordeles med for eksempel 0,8 mill kr år eller tilpasses etter hvert som de ulike behov for tiltak melder seg. Det er avsatt midler til vann og avløp (1,0 mill. kr for vann og 1,0 mill. kr for avløp) for at kommunen skal følge opp med tiltak for infrastruktur tett opp til utbyggingsprosjekter. Dette gjelder der VA-anlegg bør skiftes ut eller oppgraderes. 4.15 Rehabilitering av ledningsnett Nanset, Sentrum og Bøkelia. I løpet av 2009 skal det utarbeides forprosjekt for rehabilitering av vann- og avløpsledningsnett for Nanset, Sentrum og Bøkelia. Det vil i hovedsak bli fokusert på disse områdene: Nanset Øst/Vest: Fra og med Nansetgata til og med Gamle Kongevei. Nord/Syd: Fra og med Oberst Peters vei til og med Parkveien. Sentrum Øst/Vest: Fra og med Steinbakken til og med Karlsrogata. Nord/Syd: Fra og med Jegersborggata til Storgata. Bøkelia Området nord og vest for Kongegata. 21