Prosjektgruppen for Utredning av Lille Hjartøy Byplankontoret Bodø kommune Mars 2012 MULIGHETSSTUDIE Lille Hjartøy
SAMMENDRAG Områdereguleringen av Ytre Havn Lille Hjartøy bidrar til en mulig fremtidig utvikling av et nytt industriområde spesielt rettet mot lite publikumsrettet virksomhet eksempelvis innen maritim og sjørettet industri. Områdereguleringen legger tilrette for nye 470 daa industriareal. Områdereguleringen har i seg to alternative løsninger for adkomst. Oppstartkostnadene for begge alternativene er tilnærmingsvis i samme størrelselsorden, men vil ha forskjellig arealpris for salg da alternativ 1 med bro og tunnel over Nyholmsundet utløser nærmere 160 daa og alternativ 2 med utfylling og molo via Kvalvikodden til Lille Hjartøy utløser nærmere 245 daa. Ved en utbygging kan skje må det foretas arkeologiske utgravninger og søkes frigivelse av fornminner. Videre må det foretas geotekniske vurderinger og undersøkelser som tilsier om og i tilfelle hvilke løsninger som er forsvarlige å gjennomføre. Det må også foretas bølgeanalyser og støyanalyser som kan avkrefte eller bekrefte mulighetene en utbygging av Lille Hjartøy kan gi. Områdereguleringen legger tilrette for en suksessiv utbygging etter behov. Områdereguleringen stiller således rekkefølgekrav til hvilket område som skal bygges ut først og sist. Mulighetsstudien drøfter alternativ bruk av steinmasser fra Lille Hjartøy. Steinmassene representerer den største utfordringen for å kunne ta i bruk øya. Det er anslagsvis beregnet å være 20 millioner m3 fast fjell som må fjernes for å kunne etablere 470 daa nytt industriareal. Kvaliteten på steinmassene har en slik egenskap at den i hovedsak kan benyttes til fyllmasse. Videre må det beregnes 20 % sub som medfører økte kostnader. Steinmassene vil kunne benyttes til å fylle opp større arealer, men hvor topplaget/bærelaget må være av en annen og av bedre kvalitet. Steinmassene vil også kunne benyttes over og under eksempelvis nye gassrørledninger. Mulighetsstudien drøfter ikke eierskap eller finansieringsløsninger mellom ulike eiere. Mulighetsstudien påpeker et inntektsgrunnlag og et svært grovt kostnadsbilde for en mulig utbygging av Lille Hjartøy. Det tas forbehold om endringer. Inntekts- og kostnadsbilde er kun ment som å gi en grovmasket oversikt over en mulig utbygging av Lille Hjartøy. DA Bodø har bevilget inntil kr 60 millioner til adkomst til Lille Hjartøy disse midlene er tidsbegrenset til utgangen av 2013. For å få en mer nøyaktig kalkulasjon, må utbyggingen prosjekteres og kvalitetsikres. Kommuneplanens arealdel 2009 hvor det forventes at Bodø utvikler seg fra en stor småby til en liten storby. De samfunnøkonimisk messige forhold tilsier at det er behov for en utbygging av nye sentrumsnære industri /næringsarealer. Videre vises det i Mulighetsstuden til behov for noe steinmasser for å bidra til en ytterligere utvikling av Bodø. En utbygging av Lille Hjartøy vil kunne bidra positivt i denne sammenheng. Arealene på Lille Hjartøy vil være best egnet til maritim virksomhet og sjørettet virksomhet herunder olje- og gassrettet virksomhet eksempelvis forsyningsbase, subseavedlikehold, riggvedlikehold, mekanisk verksted og skipsverft. Bodø havns behov for kaimetre dekket for de neste 20 årene. Det anses ikke at en utbygging av Lille Hjartøy vil være nødvendig for å dekke Bodø havns fremtidige kaibehov. De forutsetningene som må være til stede ved en fullstendig utbygging av Lille Hjartøy vil være at en stor kapitalsterk aktør forestår denne utbyggingen, at det er behov for masser og behov for arealer. En delvis utbygging vil kunne realiseres, men adkomstløsning og massebehovene bestemmer størrelsen på utbyggingen. 2
INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 2 1 Innledning og bakgrunn 6 2 Hovedmål og prosjektmål 6 3 Organisering og arbeidsform 6 4 Status Beskrivelse 7 4.1 Geografi/beliggenhet 7 4.2 Kort om reguleringer 8 4.3 Eiendomsforhold 8 4.3.1 Lille Hjartøy 8 4.3.2 Burøy, Valen, Langskjæret og Nyholmen 8 4.4 Infrastruktur og standard 8 4.4.1 Vei 8 4.4.2 Gang- og sykkelløsning 8 4.4.3 Olje- og gassanlegg 8 4.4.4 Kaianlegg 9 4.4.5 Kommunaltekniske anlegg 9 4.4.6 Farled 9 5 Kjente fremtidsplaner i området 9 5.1 Fjernvarmeanlegg 9 5.2 Byggemodning av Burøyveien 14 og 16 9 5.3 Burøyveien 8 9 6.0 Områderegulering av Ytre havn - Lille Hjartøy 9 6.1 Infrastruktur 9 6.1.1 Vei 10 6.1.2 Gang- og sykkelløsning 10 6.1.3 Broløsning 10 6.1.4 Tunnel 10 6.1.5 Fjernvarme 10 6.1.6 Bredband 10 6.1.7 Kommunaltekniske anlegg 10 6.1.8 Elektrisitet 10 6.1.9 Sikkerhetssone 11 6.1.10 Offentlig parkering 11 6.1.11 Snuplass/-hammer for buss 11 6.1.12 Kaianlegg 11 6.1.13 Småbåthavn 11 6.1.14 Farled 11 6.1.15 Annen infrastruktur 11 6.2 Lille Hjartøy 11 6.2.1 Nordøstpynten 11 6.2.2 Samuelsvika 12 6.2.3 Industriområde 12 6.2.4 Lille Hjartøy østre 12 6.2.5 Olje- og gassanlegg i fjell 13 6.3 Vestre Langskjær 13 6.4 Østre Langskjær 13 6.5 Valen 13 6.6 Nyholmen 13 6.7 Kvalvikodden 13 7.0 Masseuttak og bruk 14 7.1 Masseuttak 14 3
7.1.1 Masseuttak industriområde Lille Hjartøy 14 7.1.2 Masseuttak tunnel 14 7.1.3 Masseuttak fjellhaller 14 7.2 Bruksområder av masse 14 7.2.1 Innenfor olje- og gass 15 7.2.2 Fyllmasse 15 7.2.3 Utspregning 15 8 Muligheter/begrensninger 15 8.1 Utsprengning av Lille Hjartøy 15 8.1.1 Valg av startpunkt for utsprenging 16 8.2 Tilretteleggelse av industriareal 16 8.2.1 Utvinning og bruk av steinmasser 16 8.2.1.1 Behov for steinmasser ved utvidelse av Langstranda 16 8.2.1.2 Behov for steinmasser ved molo/småbåthavn i Breivika 17 8.2.1.3 Behov for steinmasser ved Østre Langskjær 17 8.2.1.4 Behov for steinmasser ved Vestre Langskjær 17 8.2.1.5 Behov for steinmasser ved flytting av flystripe 17 8.2.1.6 Behov for steinmasser ved nytt indstriområde i Vikan 17 8.2.1.7 Utfylling av utvidelse nordvestre del av Lille Hjartøy 18 8.2.1.8 Utfylling av utvidelse Samuelsvika 18 8.2.1.9 Fyllmasse til offshore 18 8.2.1.10 Behov for steinmasse ved utfylling av trase Kvalvikodden 18 8.2.1.11 Behov for steinmasse til molo i Mørkvedbukta 19 8.2.1.12 Alternativ adkomst 19 8.2.2 Tilgang av nye industriarealer 20 8.3 Bruk av industriareal 20 8.3.1 Offshore 20 8.3.2 Maritim/verftsindustri 21 8.3.3 Havnevirksomhet 21 8.3.4 Oljevernbase 21 8.4 Fjellhall for olje- og gassanlegg 22 9 Inntektsgrunnlag 22 9.1 DA-midler 22 9.2 Bypakke Bodø 22 9.3 Salg av steinmasser 22 9.4 Salg av areal/næringstomter 23 9.5 Andre inntekter 24 9.6 Det totale inntektsgrunnlag 24 10 Kostnader i forbindelse med utbygging 24 10.1 Gang- og sykkelløsning 24 10.2 Industrivei 24 10.3 Bro over Nyholmsundet 24 10.4 Tunnel 25 10.5 Snuplass/-hammar 25 10.6 Kryssløsning Lille Hjartøy 25 10.7 Kommunaltekniske anlegg 25 10.8 Fjellhaller 25 10.9 Kai/kaianlegninger/dokk/tørrdokk 25 10.10 Spreningsarbeid 26 10.11 Transport av masse 26 10.12 Sikringsarbeid 26 10.13 Arrondering av fjellvegg 26 10.14 Beplantning 26 10.15 Tilrettelegging av steinalderboplass 26 10.16 Tilrettelegging av tursti til sørspissen 26 4
10.17 Elektrifisering 27 10.18 Fjernvarme 27 10.19 Merking av farled 27 10.20 Arkeologiske utgravninger og frigivelse av områder 28 10.21 Oppsummering av kostnader 28 11.0 Fremtidig betydning 31 11.1 Kortsiktig betydning 31 11.2 Langsiktig betydning 31 12.0 Konklusjoner 32 5
1 Innledning og bakgrunn På bakgrunn av bystyrets vedtak i sak 10/87 av 16.09.10 kommunedelplan Ytre havn, resultatene av geologiske undersøkelser og interessen fra private næringsaktører, ble det bestilt en utredning av mulig innhold i Lille Hjartøy. Det er blitt lagt ned et betydelig arbeid gjennom arbeidet med kommunedelplan for Ytre havn for om mulig å kunne utvikle vestre side av Lille Hjartøy til et nytt næringsområde. Det er blant annet gjennomført geologiske undersøkelser, miljøfaglige undersøkelser, noen grunnundersøkelser og arkeologiske undersøkelser. De geologiske undersøkelsene viste imidlertid at Lille Hjartøy ikke har egenskaper for høyverdig knust masse kun til forbruk til knuste steinmaterialer der det er lave eller ingen krav til mekanisk styrke og mineralsammensetning av bergart. En gruppe bedriftsledere har kontaktet kommunen med ønske om å være med på å utvikle Lille Hjartøy mer rettet mot maritim virksomhet og tyngre industri. 2 Hovedmål og prosjektmål Mulighetsstudien for Lille Hjartøy skal belyse problemstillinger, muligheter og tiltak som det kan være aktuelt å bearbeide innenfor utviklingsprogrammet for Bodø nasjonalhavn og/eller for andre aktører. Det skal bl.a. ses på: Status, behov og muligheter knyttet til maritim virksomhet Utfordringer og utbedringsbehov på kort og mellomlang sikt Utviklingsmuligheter og -planer som foreligger hos aktørene Andre muligheter man kan se for seg på området Tiltak/prosjekter som kommunen/havna bør iverksette/følge opp Masseanvendelser Det vil kunne medføre studiereiser til eksempelvis Risavika, Aberdeen, og andre tilsvarende tiltak som er utført eller tenkes utført. 3 Organisering og arbeidsform Den kommunale organiseringen er bestemt av bystyret i sak PS 11/126 den 8. september 2011 og gir prosjektet følgende organisasjonsstruktur: Styringsgruppe (SG): Oppdragsgiver: Prosjektansvarlig (PA): Prosjektleder (PL): Ordfører (leder) Styreleder i Bodø Havn KF Leder av komité for plan, næring og miljø To representanter for opposisjonen Rådmannen Havnedirektøren Bodø bystyre gjennom formannskapet Rådmann Rolf Kåre Jensen Trond Åmo (byplankontoret) 6
Prosjektgruppe: Prosjektleder, Ingvar Mathisen (havnedirektør, Bodø havn KF), Per Melgård (driftssjef, Bodø havn KF), Roger Jenssen (eiendomskontoret), Bjørn Føre (byplankontoret) Bjørn Håvard Stamnes (teknisk avdeling), Svein Ove Moen (kommunalteknisk kontor), Kari Henriksen (Team Bodø KF) og Anne-Britt Norø (Team Bodø KF) Ressurs- / referansegruppe: Representanter fra brukere, andre fagetater, næringslivet etc. Referansegruppen har bestått av inviterte parter; Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Innovasjon Norge, Kystverket, Oljedirektoratet, Salten regionråd, DA Bodø, Riksantikvaren, Tromsø Museum, Fiskeridirektoratet og Bodø Energi. 4 Status Beskrivelse Dette kapitlet vil omhandle dagens status for området Valen-Nyholmen-Lille Hjartøy. 4.1 Geografi/beliggenhet Mulighetsstudiens område gjelder del av ytre havn i Bodø kommune med hele Lille Hjartøy, adkomstløsning til Lille Hjartøy fra Burøyveien, og fra Valen til Nyholmen skanse. Primært vil mulighetsstudien ta for seg Lille Hjartøy. Det vises til figur 1 som viser kartskisse over området. Fig 1: Områdebeskrielse kart Kartskissen viser kommunedelplan for ytre havn har bestemt løsning for området. Imidlertid vil områdeplan som er under utarbeidelse fravike noe da særlig med tanke på hvor forbindelsen mellom Burøy og Lille Hjartøy skal være. 7
4.2 Kort om reguleringer Det vil bli redegjort kort om reguleringer eksisterende reguleringer i området og hvilke reguleringsplaner som må utarbeides i fremtiden. Gjeldende reguleringsplaner for området: PlanID Reguleringsplan Vedtatt 1092 Reguleringsplan for Burøya 03.12.1973 1092.01 Reguleringsplan for Bodø Sildoljefabrikk 07.05.1987 1150 Reguleringsplan for Nyholmen 09.06.1976 1150.01 Reguleringsplan for Nyholmen Nord-Vest 22.09.1999 1094 Reguleringsplan for del av Burøy og Langskjær 15.02.2001 1258 Reguleringsplan for Burøyveien 12 09.12.2010 1272 Reguleringsplan for Burøya Avfallsenergianlegg 17.02.2011 Kommunedelplan for Ytre havn 16.10.2010 Områderegulering for ytre havn Lille Hjartøy vil kreve detaljregulering. 4.3 Eiendomsforhold Dette delkapitlet vil ta for seg eksisterende eiendomsforhold i reguleringsområdet til områderegulering Ytre havn Lille Hjartøy. 4.3.1 Lille Hjartøy Hele Lille Hjartøy er heleid av Bodø kommune. 4.3.2 Burøy, Valen, Langskjæret og Nyholmen Bodø kommune, andre offentlige instanser og private er grunneiere av Burøy, Valen, Langskjæret og Nyholmen. Dette vil sannsynligvis ha betydning for gjennomføringen av de tiltak som er vurdert gjennomført i disse områdene. Det vil spesielt være retten til de landområdene tenkes å bli opparbeidet med en eventuell utfylling i sjø. 4.4 Infrastruktur og standard Dette delkapitlet vil ta for seg eksisterende infrastruktur og standarder i forslag til områderegulering Ytre havn Lille Hjartøy. 4.4.1 Vei Dagens vei er i underkant av 6m bred og har behov for opprustning til dagens standard. Veien er asfaltert. 4.4.2 Gang- og sykkelløsning Det er fortau på østsiden av vei fra Dreifushammarn til Løvold Industrier AS. Denne tenkes beholdt. 4.4.3 Olje- og gassanlegg Det er i dag et oljetankanlegg påstående eiendom 138/2800. Dette anlegget ble igangsatt rundt 1960 og modifisert i henhold til de gjeldende lover og regler som gjelder tankanlegg. Eiendom 138/2800 er på 16,5 daa. Området sørøst for eiendom 138/2800, eiendom 138/1391 eies av Bodø kommune men er festet bort til private. Eiendom 138/1391 er på 10,3 daa. Eiendom 138/1391 benevnes Tankanlegg Burøyhammeren. I tillegg er eiendom 138/1392 8
eid av Bodø kommune, men festet bort til samme private aktører som eiendom 138/1391. Eiendom 138/1392 er på 6,9 daa og benevnes Tankanlegg Vestervika. 4.4.4 Kaianlegg Det er 10 kaianlegg i tilknytning til fiskeri og martim virskomhet i området Ytre havn Lille Hjartøy. I hovedsak er disse private kaier. Jamfør ny havne- og farvannslov gjeldende fra 1. januar 2010 har ansvaret med oppfølging, tilsyn, vedlikehold og drift av bifarled, havn og installasjoner blitt overdratt til lokale havnemyndigheter i Bodø kommunes tilfelle er myndigheten overdratt til Bodø Havn KF. 4.4.5 Kommunaltekniske anlegg Det er ingen kommunaltekniske anlegg installert på Lille Hjartøy. 4.4.6 Farled Det er i dag en biled i Nyholmsundet hvor trafikk mot sør og mot nord foregår i all hovedsak. 5 Kjente fremtidsplaner i området Utredningen vil i dette kapitlet ta for seg de kjente planer som gjelder området Valen- Nyholmen-Lille Hjartøy på kort og mellomlang sikt. 5.1 Fjernvarmeanlegg Bodø Energi AS har fått konsesjon for levering av fjernvarme i sentrum og de bynære området av Bodø by. Det planlegges oppføring av avfallsenergianlegg, samt bygg for administrasjon, verksted og garasjeanlegg. Planområdet omfatter totalt ca 21 daa. Avfallsenergianlegget skal levere energi i form av damp til industrien på Burøya, samt i form av varmt vann til fjernvarme for boliger og industri i Bodø. Avfallsenergianlegget vil ha en lengde på ca 65m, bredde på ca 45m og en gesimshøyde på 37m. Pipehøyde vil være ca 40m. Anlegget vil ha en kapasitet til å forbrenne 55 000 tonn avfall per år. Bygg for lager, administrasjon og garasje vil ha en lengde på inntil ca 50m og en bredde på inntil 20m. 5.2 Byggemodning av Burøyveien 14 og 16 Det planlegges byggemodning av Burøyveien 14 og 16 med utfylling i sjø mot østre Langskjær. Det er foretatt geologiske undersøkelser i forbindelse med utfylling. Burøyveien 14-16 er på ca 19 daa og er regulert til marin virksomhet. Planlagt utvidelse er på ca 8 daa, slik at totalt vil dette gi et areal på 27 daa. 5.3 Burøyveien 8 Burøyveien 8 benyttes som midlertidig deponi for steinmasser. Disse steinmassene skal transporteres til ny hurtigrutekai i løpet av 2012. Burøyveien 8 er ca 11,4 daa og er regulert til marin virksomhet jamfør kommunedelplan for ytre havn. 6.0 Områderegulering av Ytre havn - Lille Hjartøy Kapitlet vil ta for seg de tanker som er tilknyttet en mulig utvikling av Ytre Havn - Lille Hjartøy, vist i områdereguleringen av nevnte område. 6.1 Infrastruktur Dette underkapitlet vil ta for seg det som i dag eksisterer av infrastruktur i området, og vil si noe om de videre planene. 9
6.1.1 Vei Dagens vei er i underkant av 6 meter bred og oppfyller ikke dagens standard for industrivei. Områdereguleringen gir bestemmelse om at vei utvides til industristandard. 6.1.2 Gang- og sykkelløsning Det er fortau de første 250 metrene fra Valen mot Nyholmen. Denne vil ikke bli berørt. Imidlertid vil man anlegge ny gang- og sykkelveiløsning fra denne og ut til både Lille Hjartøy og til Nyholmen skanse. Det beregnes 3,2 km ny gang- og sykkelstiløsning hvor 2,3 km anlegges i første fase. 6.1.3 Broløsning I kommunedelplan for Ytre havn er det bestemt en broløsning over Nyholmsundet. Imidlertid ligger startpunktet på Lille Hjartøy i et område hvor det er en steinalderboplass. Steinalderboplassen er en ressurs som kan benyttes i annen sammenheng eksempelvis opplæring, turisme, rekreasjon og samtidig vil kulturminnemyndighetene kunne komme med innsigelse om startpunktet på bro og tunnel ikke endres. Broløsningen vil om den flyttes noe lengre mot nord også bli noe kortere. Broløsning i forhold til kommunedelplan for Ytre havn vil ha en lengde på nærmere 330m, mot 315m ved flytting. 6.1.4 Tunnel Tunnel gjennom gjenværende fjellparti av Lille Hjartøy vil i kommunedelplan for Ytre havn være tilnærmet 380m mot 300m foreslått i områdereguleringen. 6.1.5 Fjernvarme Det er innregulert i egen reguleringsplan et fjernvarmeanlegg på Burøya ved Sildoljefabrikken. Denne reguleringsplanen vil også være gjeldende i områdereguleringen. Det er imidlertid en utfordning med hensyn til rørgate. Under forutsetning av at grunnforholdene mellom Burøya og Valen (Østre Langskjæret) tillater utfylling vil rørgate fra fjernvarmeanlegg kunne plasseres i dette utfylte området. Det er videre behov for steamrørgate blant annet til Sildoljefabrikken fra fjernvarmeanlegget. 6.1.6 Bredband Det er anlagt fiberkabel til området. Denne videreføres inn til industriområdet på Lille Hjartøy. 6.1.7 Kommunaltekniske anlegg Innenfor kommunaltekniske anlegg ligger vann, kloakk og avløp. Anlegging av kommunaltekiske anlegg/rørgater er krevende i dette området blant annet fordi dagens rørgater har svært lite rom til nytt ledningsnett samt at fjernvarmerørgate vil være plasskrevende. Det vil være behov for nye pumpestasjoner i tilknytning til utbygging av Lille Hjartøy. 6.1.8 Elektrisitet Det er ikke elektrisititet på Lille Hjartøy. Elektrifisering av Lille Hjartøy må etableres. Behovet for elektrisitet er vanskelig å beregne da man ikke har et klart bilde av hvilke virksomheter som tenkes etablert på Lille Hjartøy og hvilket behov virksomhetene vil ha. 10
6.1.9 Sikkerhetssone Det er behov for å sikre planlagt industriområde på Lille Hjartøy. I tillegg til arrondering må det etableres sikkerhetsgjerde langs planlagt industriområde. 6.1.10 Offentlig parkering Det er kun parkering tilknyttet bedrifter i området privat parkering. Det må tilrettelegges for offentlig parkering besøksparkering til Nyholmen skanse og til besøkende for tursti til Lille Hjartøy. 6.1.11 Snuplass/-hammer for buss Det er i dag ikke snuhammer eller snuplass for buss. Det må etableres snuplass / holdeplass for buss. 6.1.12 Kaianlegg Det vises til kapittel 4.4.4 eksisterende kaianlegg. I områdereguleringen legges det tilrette for ytterligere kaier/kaianlegg i Samuelsvika, Nordvika/Nordøstpynten og langs vestsiden av Burøya/Valen. 6.1.13 Småbåthavn Ved Valen er det etablert ei småbåthavn. Denne innreguleres i områdereguleringen slik den foreligger. 6.1.14 Farled Dagens biled for fartøy som ligger i Nyholmsundet vil bli stengt når bro over Nyholmsundet blir etablert. Ny farled må merkes. I møte med Kystverket den 3. november 2011 ble saken drøftet, hvorpå Kystverket påpekte at ny led mellom Lille og Store Hjartøy må oppmerkes tilsvarende merking for hurtigbåtled. Kostnadene med denne merkingen må inkluderes i det videre arbeid Kystverket vil bistå prosjektet med å kostnadsberegne og angivelse av merker. 6.1.15 Annen infrastruktur Det bør vurderes gassledning inn til planlagt industriområde på Lille Hjartøy. 6.2 Lille Hjartøy Vestre side Lille Hjartøy er tiltenkt som fremtidig næringsområde/industri for maritim virksomhet. Østre side av Lille Hjartøy er tenkt beholdt fasademessig slik øyen fremstår i dag, dog med tilretteleggelse innen friområder. 6.2.1 Nordøstpynten Utsprenging av Nordøstpynten med utfylling av strandkanten ut til ca 25m dybde vil kunne øke industri/havneområdet med 50 daa. Videre planlegges det verftsindusti med tørrdokk /dokk for båter opp til 100m. Se skisse nedenfor. Massebehovet for utfyllingen er beregnet til 350 000m 3. Nordøstpynten med utfylling planlegges definert til maritim virksomhet/ verftsindustri. 11
Figur 2: Tenkt planskisse/forslag til plankart 6.2.2 Samuelsvika Massene fra utsprenging av fjellpartiet ovenfor Samuelsvika skal benyttes til å fylle ut Samuelsvika ned til 25m dybde. Denne utfyllingen vil gi økt industriareal/havneareal med 35 daa. Det anlegges kai langs ytterkant av utfylling i Samuelsvika. Massebehovet for utfyllingen av Samuelsvika er beregnet til 245 000m 3. 6.2.3 Industriområde Ved full utspregning av Lille Hjartøy beregnes det 417 daa nytt industriområde i tillegg til utfyllingene av Samuelsvika og Nordøstpynten. Total vil det etableres (35 daa + 50 daa + 417 daa) 502 daa nytt industri/havneareal. Første etappe av utsprenging av Lille Hjartøy bør utvinnes fra Nordøytpynten mot Nordvestre del. Massene fra denne utsprengingen vil kunne benyttes til å anlegge industriområde som vist i figur 2 ved Nordøstpynten. Man vil da kunne få utsprengt 55 daa på land og utfylt 50 daa i tillegg til at vestre og østre del av Langskjæret er utfylt med henholdsvis 22 og 33 daa. Videre har man steinmasser til en utfylling av Langstranda, Vikan og molo i Breivika. Første etappe vil da totalt gi 225 daa nytt landareal til næringsformål. Dersom det bestemmes annen løsning med tilkomst til Kvalvikodden, vil masser fra Lille Hjartøy kunne brukes til utfylling og plastring dog må underlag til vei være fra annen kilde pga steinkvalitet. 6.2.4 Lille Hjartøy østre Like ved inngangen til tunnel på vestre side er det en steinalderbosetning. Denne tenkes tilrettelagt for undervisningsformål, turisme og opplevelse. Området tilrettelegges som friområde med tursti som et ledd i en forlengelse av havnepromenaden fra tunnelinngang og helt til sørvestspissen av Lille Hjartøy. Eventuelt dersom annen løsning med utfylling fra Kvalvikodden til Lille Hjartøy vil tursti etableres fra Nordøstpynten. 12
Med infrastruktur menes adkomst til og fra Lille Hjartøy med tunnel gjennom Lille Hjartøy fra østsiden til industriområde på vestsiden. Gang- og sykkelløsning etableres på sørsiden av bro og gjennom tunnel. Alternativ 2 vil være utfylling fra Kvalvikodden til Lille Hjartøy jamfør innspill fra private aktører. 6.2.5 Olje- og gassanlegg i fjell Områdereguleringen legger til rette for at det skal kunne etableres olje- og gassanlegg i fjell. Utspregning av tankanleggene i fjell vil være avhengig av om det fremstilles krav fra øvrige myndigheter til slik sikring eller eget ønske fra virksomheten. Imidlertid vil det bli stilt rekkefølgekrav til denne etableringen hvor N1, N2 og N3 må være utsprengt og klargjort før utspregning av fjellanlegget kan starte. 6.3 Vestre Langskjær Under forutsetning av teknisk gjennomførbarhet basert på geotekniske undersøkelser og analyser vil vestre Langskjær fylles ut og vei med gang- og sykkelløsning etableres. Videre vil rørgate for fjernvarme og kommunaltekniske anlegg kunne etableres. Utfyllingen planlegges fylt ut til maks 15 meters dybde inkludert betongkai i ytterkant. Utfyllingen beregnes til inntil 35 daa. Industriområdet beregnet til fjernvarmeanlegget vil kunne utvides mot vest. En slik løsning vil være foretrukken i stedenfor å sprenge ut fjellparti mellom Lydstudiobygget og tankanlegget under forutsetning av teknisk gjennomførbarhet. 6.4 Østre Langskjær Under forutsetning av teknisk gjennomførbarhet basert på geotekniske undersøkelser og analyser vil østre Langskjær fylles ut og vei med gang- og sykkelløsning etableres mellom næringsområde og fjernvarmeanlegget. Ved en slik løsning vil vei mellom Sildoljefabrikken kunne stenges for ordinær trafikk og da brukes som internvei for Sildoljefabrikken. Videre vil utfyllingen kunne gi maksimalt 22 daa nytt areal til næringsformål. 6.5 Valen Områdereguleringen foreslår å øke BYA til 100 % for hele området. Per i dag varierer BYA % mellom 50 til 60 %. De vedtatte reguleringsplanene vil ut over forslag om endring i BYA videreføres. 6.6 Nyholmen Nyholmen skanse defineres som friområde i områdereguleringen. Videre foreslås området rund og med fyrbøterbolig til allment område. Nordvestre del av Nyholmen defineres i områdereguleringen som næringsområde. Det planlegges oppstart av skysstrafikk med eksempelvis Fløttmann fra sentrum til Nyholmen og til sørspissen av Lille Hjartøy. Det tillates etablering av flytekai ved handelsboden/lager ved Nyholmen kai og ved sørspissen av Lille Hjartøy. 6.7 Kvalvikodden Gjeldende kommunedelplan for ytre havn videreføres i områdereguleringen. Videre legges det inn hensynssone for adkomst fra Valen til Kvalvikodden alternativ 4. Dersom det velges alternativ adkomst jamfør forslag fra private aktører og Havnebruksplan 2006 vil utvidelse av nye 35 daa komme til de allerede nevnte mulige arealene. 13
7.0 Masseuttak og bruk Det er beregnet at en fullstendig utbygging av industriområdet på Lille Hjartøy vil ha en massestørrelse på 20 millioner m 3 fast fjell. I tillegg kommer masser ved utspregning av tunnel og fjellhaller. 7.1 Masseuttak Dette underkapitlet vil ta for seg masseuttak i de respektive tiltakene på Lille Hjartøy. Den myndighet som håndterer konsesjon for uttak av mineralforekomster på mer enn 10 000m 3 er Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF). Jamfør 43 i mineralloven vil uttak fra Lille Hjartøy i størrelsesorden 20 millioner m 3 mest sannsynlig være konsesjonsbelagt. DMF er tillagt den kompetanse til å avgjøre om loven kommer til anvendelse i denne sak. DMF vil vurdere blant annet uttakets karakter, varighet og størrelse. For å kunne vurdere tiltaket må DMF få en redegjørelse av hvordan steinen som tas ut skal håndteres blant annet må redegjørelsen inneholde elementene uttaksplan, bearbeidingsforhold og markeder. 7.1.1 Masseuttak industriområde Lille Hjartøy Industriarealet totalt sett er beregnet til 417 daa. Det er beregnet til å være 20 millioner m 3 fast fjell. 7.1.2 Masseuttak tunnel Ved gjennomsnittlig høyde på tunnel på 12m i diameter med lengde på 300m, tilsvarer uttak av masse fra tunnel ca 33 000m 3 fast fjell. 7.1.3 Masseuttak fjellhaller Fjellhallene beregnes til å være 3 stykk av 30m i høyde og 10m i diameter, noe som tilsvarer ca 7 500m 3 fast fjell eventuelt en større fjellhall med tilsvarende størrelse som de tre. 7.2 Bruksområder av masse Jamfør geologiske undersøkelse av steinmassene på Lille Hjartøy er kvalitetet av laber til middels god kvalitet. Dette innebærer at etablering av pukkverk basert på høyverdiprodukter til asfalt og betong ikke er aktuelt. Utfordringen vil derfor være å finne annen bruk av uttatt steinmasse. Rambøl har utredet behovet for masser i Bodø kommune. Tabellen nedenfor viser Rambøl sitt anslag for masser per år (omregningsfaktor fra tonn til m 3 er satt til 2,7): Bruk av masser i Bodø kommune Årlig forbruk i Tonn Årlig forbruk i m 3 Grus til betong og asfalt mv 120 000 44 500 Pukk til betong og ferdigbetong 120 000 44 500 Pukk til asfalt 150 000 55 600 Pukk til andre formål 150 000 55 600 Sum 600 000 200 200 Tabell 6: Bruk av masser i Bodø kommune Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) foretok i 2010 en kartlegging av berggrunnen og analyse av pukkprøver på Lille Hjartøy. I 1997 ble det tatt to prøver ved Nordøstpynten. Materialene fra forekomstene vurderes hovedsaglig kun egnet som fyllmasse der det ikke stilles krav til de materialtekniske egenskapene. Imidlertid viser prøvene som ble foretatt i 14
1997 at stein som tas ut i dette området kan benyttes til vegdekke for lavt trafikkerte veier. I tillegg var dette materialet anvendbart som bære- og forsterkningslag, og som betongtilslag og fyllmasse. Mens resultatene for prøver av materialene gjort i 2010 viser for høyt glimmerinnhold til at massene kan brukes til betong. I sum viser det seg at ca 40 % av massene kan benyttes til noe mer enn fyllmasse, mens 60 % beregnes som fyllmasse. Sortering av massene vil være uhensiktsmessig og fordyrende. Det bør beregnes 20 % sub ved utspregning av steinmasser som vil representere en kostnad. 7.2.1 Innenfor olje- og gass Det er behov for fyllmasse under rørgater og installasjoner innen olje- og gassvirksomhet. Slik masse vil være transportavhengig som gjør at massen som oftest vil bli tatt ut i nærliggende områder hvor behovet er tilstede. Steinmasser fra Lille Hjartøy er egnet til slik bruk, og kan være aktuell for de nærliggende områdene som Lunafeltet mv. 7.2.2 Fyllmasse Steinmasser fra Lille Hjartøy er egnet til fyllmasse og underlag for utfyllinger. I Bodø kommune er det planer om etablering av moloer, utfylling til industriarealer og utvidelse av næringsarealer. 7.2.3 Utspregning For å få en mest mulig effektiv utnyttelse og tidligst byggemodning bør utsprengning skje fra Nordøyspynten og vestover mot Samuelsvika. Det må i så tilfelle anlegges et kaianlegg i Vika på Nordøstpynten med sikte på å bruke lekter for å transportere uttak av steinmasse sjøveis til de respektive mottaksplassene. 8 Muligheter/begrensninger Dette kapitlet vil ta for seg de muligheter og begrensninger som en utbygging av Lille Hjartøy kan gi i fremtiden. 8.1 Utsprengning av Lille Hjartøy Utsprenging av Lille Hjartøy kan skje på følgende måter: a) Etappevis b) Etter behov c) Fullstendig d) Et stort areal og deretter etter behov Med etappevis menes man deler opp det planlagte området for industri i etapper, og så utarbeider man en fremdriftsplan for etappen som skal sprenges ut. Utsprenging kan skje når det enten er behov for steinmasse eller industriareal. Dersom man velger en fullstendig utsprenging, vil utspregning foregå fortløpende. Det siste alternativet er at man sprenger ut et større areal, og deretter sprenger ut masse når det enten er behov for masse eller at det er behov for nytt industriareal. 15
8.1.1 Valg av startpunkt for utsprenging Om det tilrettelegges utsprenging enten for en utsprenging etappevis eller ved behov, vil imidlertid adkomst og utransportering være utfordringen. Slik sett må man velge hvor utsprengingen starter og beskrive hvordan man får ut massene. Kommunedelplan for Ytre havn beskriver broen og tunnelen rett ved steinalderbosetningen. Dersom man skulle følge tunnelløsningen til kommuneplan for Ytre havn vil utløpet av tunnel på vestre side av Lille Hjartøy (industriområdet) vært midt mellom Samuelsvika og Nordøstpynten og det ville ha medført at man måtte sprenge ut en større del av Lille Hjartøy i starten. Løsning til KDP Ytre havn tilsier en fullstendig utsprenging over et kort tidsrom og derav større investeringskostnader i startfasen. Transport av utsprengt steinmasse ville kunne skje via lekter. Utfordringen vil være benyttelse av massene. For å få en gunstigst mulig start på utsprenging av steinmasser fra Lille Hjartøy, og samtidig hvor man hensynstar steinalderbosetningen på Lille Hjartøys øst side, flytter man bro og tunnel mot nord. Ved å flytte bro/tunnel lengre mot nord, vil man få en kortere tunnel samtidig som man reduserer utsprengning av steinmasse fra industriområdet i startfasen. Dette innebærer en lavere investeringskostnad i startfasen, samt en raskere start pga det vil være mindre steinmasse som må sprenges ut. Transport av steimasse vil kunne skje via lekter og et mindre kaianlegg i Nordøstvika. Alternativ adkomstsløsning via Kvalvikodden vil oppstart av utsprenging i området Nordøstpynten være gunstig i forhold til lett tilgang på masse for klargjøring av molo og utfyllingsareal. Ved adkomstløsning bro/tunnel eller via Kvalvikodden vil man kunne sprenge ut et større område for deretter å ta ut masser ved behov. Forslag til områderegulering av Ytre Havn Lille Hjartøy legger til rette for oppstart av utspregningen ved Nordøstpynten for deretter suksessiv utspregning etter behov. 8.2 Tilretteleggelse av industriareal Hvordan industriarealet skal tilrettelegges omhandles i dette underkapitlet. 8.2.1 Utvinning og bruk av steinmasser Utvinning av steinmasser bidrar til to forhold det ene er inntekter i forbindelse med salg av masser og den andre ved å fjerne massene blir industriareal tilgjengelig for videre bruk. Snitt pris for sprengt stein ligger mellom kr 14,- til kr 110,- per m 3, alt etter kvalitet og størrelse på stein som fyllmasse. Ved full utbygging av Lille Hjartøy beregnes det ca 20 millioner m 3 fast stein. Omregningsfaktor fra fast til utsprengt steinmasse settes til 1,6. I de underliggende kapitlene vil bruk av steinmasser bli presentert. 8.2.1.1 Behov for steinmasser ved utvidelse av Langstranda Det er planer om en utvidelse av et større område ved Langstranda fra Nordland betongindustri AS og til det gamle mellageret. Utvidelsen av industriområdet på Langstranda tilsvarer et areal på minimum 28 daa. Behovet for steinmasse for denne utvidelsen tilsvarer 196 000m 3 under forutsetning av en gjennomsnittlig høyde på 7m. Det vises til i denne sammenheng til Mulighetsstudie for Langstranda, utført av Transportutvikling i 2005. Mulighetsstudie for Langstranda viser mulighet for totalt 65 daa nytt næringsareal. Det vil i så fall være behov for ca 455 000m 3 steinmasser. 16
8.2.1.2 Behov for steinmasser ved molo/småbåthavn i Breivika I følge reguleringsplan for småbåthavn ved Breivika er det behov for ca 140 000m 3 stein til bygging av molo og parkeringsareal. Dette behovet tilsvarer 0,40 % av massene fra Lille Hjartøy. 8.2.1.3 Behov for steinmasser ved Østre Langskjær Ved utfylling av østre del av Langskjæret mot Burøyveien 14 vil man kunne oppnå 31 daa nytt areal til næringsformål og areal til ny industrivei med gang- og sykkelløsning. En grov beregning av masse vil gi 31 000m 3 x snitthøyde på 8m = 248 000m 3. Dette vil tilsvare 0,83 % av utsprengt masse av Lille Hjartøy dersom man bare benytter denne massen. 8.2.1.4 Behov for steinmasser ved Vestre Langskjær Ved utfylling av vestre del av Langskjæret fra Sildoljefabrikken mot Nyholmen vil man oppnå 22 daa nytt areal til næringsformål. Kystverket har signalisert at de ønsker å opparbeide et stranddeponi i dette området. Kystverket har i sin mellomlangsiktige plan trygging og utvidelse av farled inn i havnen. Videre er det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Kystverket, fylkesmannen i Nordland og Bodø kommune som i tillegg skal undersøke og utrede rensing av indre havn. Bunnslam mv som tas opp av indre havn vil kunne deponeres i vestre del av Langskjæret. Behov for steinfylling i front kan møtes ved uttak av stein fra Lille Hjartøy. Steinfylling i front ut mot Nyholmsundet vil utgjøre 3 500m 3 x snitthøyde 15m = 52 500m 3 og tilsvarer 0,2 % av utsprengt masse fra Lille Hjartøy. 8.2.1.5 Behov for steinmasser ved flytting av flystripe Planene om å flytte dagens flystripe 2km sørvest av dagens stripe innebærer bruk av masse. I hovedsak har dette prosjektet en massebalanse imidlertid vil det være bruk for masse til plastring og utfylling mot hav. Blant annet er tunnelmasse fra Bypakke tiltenkt brukt som masse til ny flystripe i tillegg til utsprengt masse ved planering av ny flystripeområde. Som plastring/fyllmasse for ytre del er steinmasse fra Lille Hjartøy egnet. Behovet vil være ca 100 000m 3 og tilsvare 0,3 % av utsprengt masse fra Lille Hjartøy. 8.2.1.6 Behov for steinmasser ved nytt indstriområde i Vikan Det er mulig å utvide industriområdet i Vikan. Vikan-området eies hovedsaklig av private og er definert som nærings-, deponi- og LNF-område. Det må gjennomføres en regulering av området hvor det inngår geologiske grunnundersøkelser av området. Området fra Mariahetten via Tronkliskjæret og oppfylling av Indre Vika vil man kunne få nytt industri/næringsareal tilsvarende 85 daa. Prosjektet vil ha behov for fylle ut 70 daa med snitthøyde på 7m tilsvarende 490 000m 3. Ved bruk av masse fra Lille Hjartøy vil dette utgjøre 1,63 % av den totale steinmassen. Det er foretatt noen geologiske undersøkelser i området i forbindelse med utvidelse av rv80. De geologiske undersøkelsene er utført fra ny vei og ca 50m ned mot fjorden. Det må foretas ytterligere undersøkelser og analyser for å vurdere en eventuell utfylling av nytt næringsareal som vist i figur 3. 17
Figur 3; Illustrasjonsbilde: Utfylling av Vikan-området 8.2.1.7 Utfylling av utvidelse nordvestre del av Lille Hjartøy Ved utfylling av nordvestre del av Lille Hjartøy (vest for Nordøstpynten) tilsvarende 50 daa, vil behovet for masse tilsvare med en gjennomsnittlig høyde på 7m være 350 000m 3, noe som tilsvarer 1,17 % av den totale utsprengte steinmassen av Lille Hjartøy. 8.2.1.8 Utfylling av utvidelse Samuelsvika Ved utfylling av Samuelsvika tilsvarende 35 daa, vil massebehovet med en gjennomsnittlig oppfyllingshøyde på 7m være 245 000m 3, og vil da tilsvare 0,82 % av totalt utsprengt steinmasse av Lille Hjartøy. 8.2.1.9 Fyllmasse til offshore Til fylling under rørgater innen offshore er utsprengt masse fra Lille Hjartøy av god nok kvalitet. Imidlertid vil avstand fra felt hvor det er behov for masse være avgjørende om massen fra Lille Hjartøy er attraktiv eller ikke. Transportkostnadene vil være store over lengre strekning eksempel: Skip 1000 tonn / 370 m3 7500 tonn / 2777 m 3 per lass, eksempel 2500 tonn / 992 m 3 : 10 km transportlenge tilsvarer ca 25 kr per tonn kr 9,9 per m 3 (faktor 2,7) 50 km transportlengde tilsvarer ca 30 kr per tonn kr 11,11 per m 3 (faktor 2,7) 200 km transportlengde tilsvarer ca 45 kr per tonn kr 16,67 pr m 3 (faktor 2,7) Prisene for sprengstein varierer fra kr 15,- til kr 45,- per m 3, alt etter sortering og kvalitet. Etterspørselen etter slik fyllmasse varierer blant annet etter utbyggingstakten innenfor offshorevirksomheten. 8.2.1.10 Behov for steinmasse ved utfylling av trase Kvalvikodden Dersom utfyllings- og broløsning for trase til Kvalvikodden velges, vil steinmasser fra Lille Hjartøy kunne benyttes til utfylling av underlag til vei ut i sjø. Det er beregnet 115 000m 3 steinmasse til denne utfyllingen ved valg av alternativ 4. Massebehovet varierer fra 10 000m 3 til 190 000m 3 alt etter hvilken løsning som velges: Alternativ 2 har et beregnet massebehov på 18
190 000m 3, alternativ 3 et massebehov på 10 000m 3, mens alternativ 5 har et massebehov på 150 000m 3. 8.2.1.11 Behov for steinmasse til molo i Mørkvedbukta Det er behov for molo ved Mørkvedbukta for bedre å kunne få inn større båter. Det har vært et ønske fra Codfarmers AS og også med hensyn til en generell næringsmessig tilrettelegging for den marine fødestua å kunne ha tilgang til kai i bukta. Behovet for kai er meldt inn fra bedrifter om styrking av bukta som lokaliseringssted. Kaia vil primært benyttes til utskiping av yngel/settefisk ut fra dagens planlagte aktiviteter. I tillegg vil annen fremtidig virksomhet vil kunne ha kaibehov. I og med at det er svært værhardt i området, vil det være behov for en større molo enn dagens og trolig flytting av moloen lenger ut. Grunnforholdene gjør at det må foretas nærmere undersøkelser hvor det kan være mulig å legge kai. 8.2.1.12 Alternativ adkomst Det er kommet innspill til områdereguleringen fra private aktører om å vurdere en alternativ løsning for adkomst til Lille Hjartøy fra Kvalvikodden. Figur 4 nedenfor viser bruk av steinmasser fra Lille Hjartøy til alternativ adkomst med utfylling og molo over sundet Lille Hjartøy/Kvalvikodden. Figur 4: Alternativ adkomst til Lille Hjartøy Figuren er hentet fra Havneutredningen 2006. Imidlertid viser tegningen uttak av ca 1 million m3 løse masser fra Kvalvikodden til bruk i utfylling nær Kvalvikodden steinmassene fra Kvalvikodden er av bedre kvalitet enn steinmassene fra Lille Hjartøy. Det vil være å anbefale at steinmassene fra Kvalvikodden benyttes mer som toppfylling og ikke som fyllmasse da steinmassene fra Lille Hjartøy vil være bedre egnet til fyllmasse. Det beregnes cirka 3 260 000 m 3 fast fjell til en slik løsning tilsvarende kr 241 240 000,- for utspregning og hvor det må beregnes ytterligere kostnader med anlegging og byggemodning. Underlag til vei 19
og sykkelveg må være av bedre kvalitet. Imidlertid vil man få inntekter ved salg av arealer tilsvarende totalt 245 daa av kr 750,- per m 2 kr 183 750 000,- ved denne løsningen. En slik løsning vil innebære at man vil får utsprengt større arealer på Lille Hjartøy. Videre vil en slik løsning gi mulighet for en fremtidig ny indre havn i et 100års perspektiv. I tillegg vil utfyllingen av Kvalvikodden kunne gjennomføres slik at man får ytterligere næringsarealer tilgjengelig. Ved dette alternativet vil bro over Nyholmsundet og tunnel gjennom gjenstående fjell ikke gjennomføres. Løsning med utfylling og molo over sundet til Lille Hjartøy og Kvalivikodden har noen utfordringer som må løses. Blant utfordringene er stillestående vannmasser i ny indre havn, sjøvannsledning, endring av strømforhold, bølgeforhold, grunnforhold, teknisk gjennomførbarhet og videre forbindelse fra Kvalvikodden. Det fordres at det gjennomføres ny konsekvensutredning hvor blant annet disse forholdene tas opp til vurdering. Videre vil det i byggetiden ta lengre tid da massene må sette seg for å unngå setningsskader. I tillegg forutsettes det at adkomst fra Valen/Bratten til Kvalvikodden er løst. 8.2.2 Tilgang av nye industriarealer Etter hvert som vestsiden av Lille Hjartøy blir sprengt ut, blir tilfanget av industriareal tilgjengelig. Behov for masser eller behov for areal vil være avgjørende for hvor fort utsprengingen skal skje. Normal pris per m 2 for industriarealer i Bodø kommune er kr 1 000,- per m 2. Imidlertid vil prisen være basert på takst. Gitt at prisen blir kr 750,- per m 2 vil det totale inntektsgrunnlag for utbygging av Lille Hjartøy 470 000 m 2 x kr 750,- per m 2 være kr 352 500 000,-. Tallet 470 daa fremkommer slik; Lille Hjartøy 417 daa med utfylling 22 daa av østre og 31 daa vestre del av Langskjæret. Eventuelt ved alternativ adkomst via Kvalvikodden vil nye 35 daa tilkomme prosjektet. 8.3 Bruk av industriareal Underkapitlet vil ta for seg noen av mulighetene som vil kunne være aktuelle for industriarealet som etableres på Lille Hjartøy. I nærheten av Lille Hjartøy finner man virksomheter som Rapp Hydema AS, Rapp Bomek AS, Maskinering AS, Løvold Industri AS og Nordykk AS som alle kan være aktuell for reetablering av en industriell næringsklynge på Lille Hjartøy. I tillegg kan det være andre selskaper som ønsker å kunne etablere seg på eller rundt Lille Hjartøy. Imidlertid finnes det andre mulige løsninger som kapitlene under vil bli beskrevet. 8.3.1 Offshore Det er tre hovedtyper virksomheter som gir permanente offshorerelaterte arbeidsplasser: 1) konsesjonsbelagt virksomhet 2) riggvedlikehold 3) subsea (undersjøiske innstallasjoner innen olje- og gass) Konsesjonsbelagt virksomhet er bestemt gjennom vedtak i Stortinget gjeldende det enkelte feltet som er åpnet for olje- og gassproduksjon og sier noe om hvor aktiviteten skal være tilknyttet. Riggvedlikehold innebærer vedlikehold av rigger tilknyttet olje- og gassproduksjon denne type virksomhet krever en dypvannskai/dokk hvor dybden må være minimum 18m. Subsea virksomhet er knyttet til vedlikehold av undervannsinstallasjoner eksempelvis ventiler til olje/gassbrønner. Vedlikehold av Subsea installasjoner har en vedlikeholdssyklus og denne syklusen må følges derigjen gi permanente arbeidsplasser. 20
For å gi en viss målestokk for vurderingen av aktuelle arealer og kailengder har man satt opp en sammenstilling over forsyningsbaser andre steder i Norge (Rambøl 2009, Planutredning). Tabell 3: Arealer og kaifasiliteter ved relevante anlegg Base Lokalitet Areal (daa) Ant kaier Samlet kailengde Lengste Største dybde Polarbase Hammerfest 220 4 585 295 12 Vestbase Kristiansund 340 9 520 140 CCB Ågotnes 600 9 800 50 Mongstadbase Lindås 800 5 850 Risavika Sola 650 1650 11 Områdereguleringen for Ytre Havn Lille Hjartøy legger til rette for 470 daa på Lille Hjartøy og om man tar med arealene for Kvalvikodden på 138 daa vil det totale området være 608 daa. Planen legger videre til rette for etablering av cirka 320 m ny lang kai ved Samuelsvika og cirka 600m ny lang kai fra Nordvestspissen til Nordøstpynten av Lille Hjartøy. Arealmessig og kailengdemessig vil områdereguleringen være på størrelse med CCB basen i Ågotnes. Videre legger områderegulering til rette for etablering av tørrdokk/dokk. 8.3.2 Maritim/verftsindustri Innen maritim virksomhet og verftsindustri vil reperasjoner av eksempelvis skip være en aktuell virsomhet for Lille Hjartøy. Denne virksomheten vil kunne kreve høy kompetanse innenfor flere fagområder mekanikk, design, elektronikk, IKT, mv. 8.3.3 Havnevirksomhet/logistikksenter Et nytt industriområde på Lille Hjartøy vil bidra til å øke transport av gods over kai, og dermed også øke inntektene av havnevirksomheten til Bodø Havn KF. Eksempelvis vil IRIS Salten AS kunne motta avfall fra offshorevirksomheten til det planlagte forbrenningsanlegget på Burøya over kai og ha kort transport fra kai til selve anlegget. Dette er et marked som vil være i vekst de nærmeste årene. Med Bodø som knutepunkt for transport og logistikk vil det ligge tilrette for en positiv utvikling av havnen. Bodø havns nærhet til jernbane, storflyplass og vei er grobunn for økt trafikk i denne sammenheng. Når ny havneterminal er ferdig utbygd med containerterminal vil dette bedre forholdene for en satsning mot industrivirksomhet inklusive offshore. 8.3.4 Oljevernbase Bodø kommune arbeider aktivt med etablering av en oljevernbase og for å bli en ledende aktør innen dette fagområdet. Samarbeid med nærliggende kommuner/regioner og virksomheter vil kunne bidra til en slik etablering. Ett eksempel vil være å etablere Senter for fremragende forskning innen oljevern med mål å etablere et forskningssenter som driver målrettet, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå og hvor forskeropplæring er en integrert komponent. Ett annet eksempel vil kunne være å etablere et nasjonalt senter for oljevern med mål å skape et senter og en base der de ulike miljøene innenfor teknologiutvikling, oljevern og beredskap kan arbeide tett sammen for å oppnå en helhetlig beredskap, og hvor disse bedriftene kan danne basis for utvikling av en internasjonal klynge innenfor oljevern, beredskap og teknologi. Ett tredje eksempel vil kunne være å 21
etablere et nasjonalt senter for ekspertise med mål å forsterke innovasjonsaktiviteten slik at Bodøregionen blir den mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklyngen innen beredskap, sikkerhet, overvåking og i Norge. Gjennom en slik etablering vil bedrifter som for eksempel Framo, og Norlense kunne få et bedre grunnlag for å iverksette og gjennomføre krevende innovasjonsprosesser, basert på samarbeid med relevante bedriftspartnere og kunnskapsaktører som NOFO og kystverket. Senteret vil også gi bedre grobunn for nye virksomheter, gjennom kommersialisering av nye forretningsideer og gjennom å være tilstede i dette senteret/ klyngen. Senteret kan etableres på Lille Hjartøy sammen med eksisterende ressurser i regionen og i samarbeid med Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. 8.4 Fjellhall for olje- og gassanlegg Ved å anlegge fjellhall i igjenværende fjellparti for olje- og gassanlegg og flytte dagens tankanlegg i fjellhallen, vil man kunne frigjøre dagens arealer til annen næringsvirksomhet. Norske Shell AS eier gnr/bnr 138/2800 og utgjør 16,5 daa. I tillegg eier Bodø kommune gnr/bnr 138/1391 som utgjør 10,3 daa imidlertid er denne tomten festet bort til private. 9 Inntektsgrunnlag Nedenfor i dette kapitlet vil man ta for seg noen betraktninger av inntektsgrunnlaget for en mulig utbygging av Lille Hjartøy og mulighet for finansieringer. 9.1 DA-midler DA Bodø har bevilget inntil 60 millioner kroner som skal gå til forbindelse til Lille Hjartøy. For å kunne benytte disse DA-midlene, må tilsvarende beløp bevilges slik at det totale beløp tilsvarer 120 millioner kroner. Av denne bevilgningen er det benyttet kr 1 500 000,- til dette forprosjektet, slik at restbevilgningen er kr 58 500 000,-. Begrensning for midlene bevilget av DA Bodø er at utbyggingen må startes opp innen utgangen av 2013. Det er gitt mulighet til å søke om ett års forlengelse, men det vil mest sannsynlig forutsette at oppstart skal skje i 2014. 9.2 Bypakke Bodø Gang- og sykkelløsninger for området ligger inne i Bypakke Bodø. Det beregnes total ca 3,5km g/s hvorav ca 315m vil være ved siden av broforbindelse og ca 300m i tunnel. Gjennomsnittlig kostnad per lengdemeter vil være kr 10 til 15 000,-, slik at investeringen vil være 29 millioner kroner uten bro/tunnel og 45 millioner kroner totalt. Deler av denne investeringen vil dekkes av Bypakke Bodø. 9.3 Salg av steinmasser Salg av steinmasser vil kunne skje over tid, men deler av industriarealet samt tunnel må man finne egnet bruk av massene til. Første etappe vil kunne gi følgende forbruk og brutto salg: Molo i Breivika 140 000m 3 x kr 40,- pr m 3 =kr 7 840 000,- Langstranda 196 000m 3 x kr 40,- pr m 3 =kr 5 600 000,- Flystripe 100 000m 3 x kr 40,- pr m 3 =kr 4 400 000,- Vikan 490 000m 3 x kr 40,- pr m 3 =kr 19 600 000,- Sum 926 000 m 3 =kr 37 040 000,- Prisen kr 40,- pr m 3 er satt noe høyt, men samtidig som det skal gi et noenlunde realisitisk inntektsgrunnlag for første etappe. Kjente priser ved søk på internett for fjellmasse er fra kr 14,- til kr 45,- per m 3. 22
Inntektsreserven med bakgrunn i ytterligere utsprenging av Lille Hjartøy er 362 daa vil være 18,2 millioner m 3 fast stein, noe som vil tilsvare brutto ca 730 million kroner ved pris kr 40,- per m 3. 9.4 Salg av areal/næringstomter Ser man på den totale tilgangen på næringsarealer som prosjektet vil kunne bidra til, vil Bodø kommune få følgende sammenstilling: Industriarealer Lille Hjartøy Utvidelse Nordøstpynten Utvidelse Samuelsvika Næringsarealer vestre Langskjær Næringsarealer østre Langskjær Sum nye næringsarealer 417 daa 50 daa 35 daa 22 daa 33 daa 557 daa Første etappe av alternativ 1 utsprengningen av Lille Hjartøy vil gi: Industriareal Lille Hjartøy Utvidelse Nordøstpynten Vestre Langskjær Østre Langskjær Sum 55 daa 50 daa 22 daa 33 daa 160 daa Antar man at tomteprisen vil være kr 750,- per m 2 vil salg av tomter kunne gi: Industriareal Lille Hjartøy 55 daa x kr 750 per m 2 =kr 41 250 000,- Utvidelse Nordøstpynten 50 daa x kr 750 per m 2 =kr 37 500 000,- Vestre Langskjær 22 daa x kr 750 per m 2 =kr 16 500 000,- Østre Langskjær 33 daa x kr 750 per m 2 =kr 24 750 000,- Totalt 160 daa =kr 120 000 000,- Usikkerhet/infrastruktur =kr -20 000 000,- Sum =kr 100 000 000,- Imidlertid må arealet byggemodnes og takseres ved salg, noe som medfører økte kostnader og mulig høyere inntekter. Samt fratrekk av areal til infrastruktur. Når det gjelder området rundt Langskjæret er eierforholdet noe privat og noe Bodø kommune/bodø havn slik at utfylling av området må avklares med private eiere om ønskelig. Med utgangspunkt i eierforholdene i rundt Langskjæret vil det være usikkerhet knyttet til om kommunen kan påregne innkassering av hele gevinsten ved salg av utfylt areal. I de tilfeller der kommunen ikke er eier av strandlinja må en utfylling skje i forståelse grunneier. Grunneier vil nok da ha forventninger om økonomisk kompensasjon. Når man vurderer det totale tilfanget av næringsarealer vil salgsinntektene knyttet til Østre og Vestre Langskjær være for høyt. Inntektspotensialet knyttet til Langskjæret bør således reduseres fra kr 41 125 000,- til nærmere kr 20 000 000,-. Videre vil utfylling nær østre Langskjær være så smal at det antas ikke å være aktuelt for å plassere bygninger, men vil kun være egnet til infrastrukturområde. Øvrig areal som gjenstår av Lille Hjartøy vil være 362 daa og utvidelse av Samuelsvika med 35 daa, totalt 397 daa. Dette innebærer et inntektspotensiale på 297 millioner kroner ved en m 2 -pris tilsvarende kr 750,- per m 2. Det vil medgå noe areal til infrastruktur. 23