Erfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma

Like dokumenter
Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Vannkilden som hygienisk barriere

Florø vassverk Botnastranda vassbehandlingsanlegg. Siv.ing. Trond Sekse Norconsult AS

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

UTBYGGING NORDFJORDEID VASSVERK BAKGRUNN OG EFFEKTAR

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

God desinfeksjonspraksis

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Svartediket 8.april 2008.

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Ny drikkevannsforskrift

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

INNFØRING AV KRAVA I NY DRIKKEVASSFORSKRIFT

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Ny drikkevassforskrift Konsekvensar for vassverkseiegarane

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Per Gjerland Arkiv: M12 Arkivsaksnr.: 12/309-4

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Fritak(redusert gebyrstorleik) på kommunale vassverk. Bergen 19 mars 2014

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

Utkast til ny drikkevannsforskrift

Grunnleggende desinfeksjonsteori mht virkemåter, begrensninger og biproduktproblematikk - Er det fortsatt aktuelt å klorere norsk drikkevann?

Kommunal VA i hytteområder. Historie og bakgrunn Utbyggingstrinn Teknisk utføring Utfordringar Planar framover

Ny drikkevassforskrift

Drikkevannsforskriften etter

DISFVA Kviknes Hotell april Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Revidert GDP-veiledning

Ny drikkevassforskrift

Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

Drikkevannsforskriften

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

LUSTER KOMMUNE KOMMUNAL PLAN FOR VASSFORSYNING

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Driftsassistansen i Østfold IKS. Drikkevannsforskriften - Ny

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA?

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

02- A. Oversiktskart Alle vassverk og forsyningsområder HB5 VB3 PV4 VI1 RB1 VL225 RB2 VK4 HB2 VK3 PV10 RV5 HB1 VB1 PV3 RV4 RV3 PV9 RV2 PV11 RV1 VB2

Vassforsyninga i Vik kommune

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

ANALYSER OG PRØVETAKINGSPLANER SOM FØLGE AV NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA

NOTAT VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD

LUSTER KOMMUNE KOMMUNAL PLAN FOR VASSFORSYNING

Forskrift om vannforsyning og drikkevann,

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn

Årsmøte i Driftsassistansen mai Innhald i foredraget. Lovgrunnlag

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune

NOTAT VEDLEGG 2 - VURDERING AV VESTFJELLDAMMEN SOM KILDE INNHOLD

Desinfeksjon med ozon-biofiltrering. Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon. Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering

FylkesROS Hordaland 2009 Arbeidsgruppe Drikkevassforsyning. Anna Walde Seniorinspektør Mattilsynet, DK Bergen og omland

Folkemøte Vannvåg. Forurenset drikkevann

Erfaringer med klorering og UVstråling

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1

OSTERØY KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR VASSFORSYNING

Rapport Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

grunnvannsforsyninger?

Hygieniske barrierer i vannrenseprosesser

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Labora AS. Visjon: Viktig for folk og næring i nord. Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI

Transkript:

Erfaringer fra en konsulent Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma

UV som hygiensk barriere - innleiing Erfaringar frå 4 vassverk i Sogn og Fjordane: Stryn vassverk - forsyner ca 2400 menneske Nordfjordeid vassverk forsyner ca 2600 menneske Leikanger vassverk forsyner ca 2000 menneske Førde vassverk forsyner ca 10 000 menneske Viktige moment : Val av løysing Kontakt med Mattilsynet - Plangodkjenning 2

Krav i Drikkevassforskrifta 14 i Drikkevassforskifta Vannkilde og vannbehandling veileder Dersom ikke en konkret vurdering av risiko for det enkelte vannverk tilsier noe annet, vil vi inntil videre anbefale ovenfor godkjennings- og tilsynsmyndigheter at nedbørfelt og vannkilde kan anses å ha akseptabel hygienisk barriere mhp. fekal forurensning dersom man i råvannet: bare har sporadiske funn av parasitter av typen Giardia eller Cryptosporidium i antall på 1 eller mindre pr. 10 liter. Likeledes kan sporadiske funn av termotolerante koliforme bakterier i et antall på 3 pr. 100 ml aksepteres. Et slikt funn bør resultere i at det umiddelbart tas ny prøve. Hva man skal legge i sporadisk og kort varighet, vil være avhengig av hvilken risiko som kan aksepteres, og derfor vil overskridelsenes hyppighet og størrelse måtte vurderes i forhold til vannforsyningens størrelse, jo større vannverk, jo mindre overskridelse kan aksepteres. Det forutsettes at anbefalingen baseres på en så hyppig prøvetakning av råvannet at det er grunnlag for å kunne bruke betegnelsene sporadisk og kortvarig. For eksempel vil prøvetakningsfrekvens i forhold til tabell 7 i forskriften være altfor sjelden til å kunne avdekke påvirkninger av denne karakter (sporadisk og kortvarig). 3

Krav i Drikkevassforskrifta (2) 14 i Drikkevassforskifta Vannkilde og vannbehandling veileder Dersom det ikke er mulig å etablere tilfredsstillende hygienisk barrierevirkning tilsigsområde/vannkilde, må dette kompenseres for ved å bygge inn minimum to hygieniske barrierer i vannbehandlingen. Siden den siste hygieniske barrieren skal være desinfeksjon eller tilsvarende, vil de(n) første barrieren(e) ofte være en annen type vannbehandling. Dette kan være vannbehandlingsmetoder som har til formål å fjerne partikler (turbiditet) fra vannet, ulike former for kjemisk felling med påfølgende filtrering, eller membranfiltrering. Sistnevnte kan også på gitte betingelser fungere som "desinfeksjon". 4

Krav i Drikkevassforskrifta (2) 14 i Drikkevassforskifta Vannkilde og vannbehandling veileder Bruk av flere desinfeksjonstrinn og desinfeksjonsprinsipper vil styrke den samlede Hygieniske barriere i et vannforsyningssystem. Benyttes for eksempel UV som første desinfeksjonstrinn, kan for eksempel klor anvendes som sekundært desinfeksjonsmiddel. Bruk av samme desinfeksjonsmiddel, men i to trinn, kan også benyttes for å styrke den hygieniske sikkerheten. Hvorvidt to like desinfeksjonstrinn vil kunne tilfredsstille kravet om minst 2 hygieniske barrierer, vil være avhengig av hva de skal være barriere mot, og hvilken risiko man kan akseptere i det enkelte tilfelle. 5

Stryn vassverk Nøkkelinformasjon Vassverket forsyner kommunesenteret Stryn 2400 menneske Råvasskjelde er Holevatnet på kote 800 Grunn, under 15 meter djup og med relativt lite og avgrensa nedslagsfelt, Lite trafikk og husdyrhald i nedslagsfeltet Klausuleringstiltak gjennomført Lite problem med farge - fargetal under 5 Kolibakteriar observert på meir enn 50 % av prøvene høgste måling 176 stk/100 ml. Også e.coli på eit betydeleg tal av råvassprøvene 6

Stryn vassverk Vurderingar Kommunen ønska ikkje å bruke klor som desinfeksjonstrinn Bruk av membrananlegg, fellingsanlegg eller anlegg basert på ozon som eit desinfeksjonssteg på vatn med fargetal under 5, syntes å vere dyrt og samfunnsøkonomisk feil. Hadde ein god dialog med Mattilsynet rundt desse problemstillingane 7

Stryn vassverk Konklusjon: Auka frekvens på uttak av råvassprøvar (12 årlege prøvar i staden for 4) Omfattande klausuleringstiltak av vasskjelde m.a. i høve til inngjerding/skilting og avgrensing av biltrafikk. Vassbehandlingsanlegg med 2 UV trinn i serie, med tilhøyrande batteribackup og naudstraumforsyning Med desse tiltaka godkjente Mattilsynet vasskjelda om ei delvis barriere og vassbehandlingsanlegget som ei forsterka barriere, til saman to hygieniske barreierer. 8

Nordfjordeid vassverk Nøkkelinformasjon Vassverket forsyner kommunesenteret Nordfjordeid i Eid kommune 2600 menneske Råvasskjelde er Hornindalsvatnet med uttak på 40 meters djup. Hornindalsvatnet over 500 djupt store vassvolum. Betydeleg aktivitet i nedslagsfeltet m.a. riksveg og utslepp av avløpsvatn frå ein mindre tettstad(grodås) Omfattande måleprogram med uttak av vassanalysar på ulike vassdjup synte innslag av bakteriar i sirkulasjonsperiodar og ved langvarig vind frå vest. Spesielle klausuleringstiltak vanskelege å gjennomføre Lite problem med farge - fargetal under 5 9

Eid vassverk Vurderingar mykje likt som for Stryn Kommunen ønska ikkje å bruke klor som desinfeksjonstrinn Bruk av membrananlegg, fellingsanlegg eller anlegg basert på ozon som eit desinfeksjonssteg på vatn med fargetal under 5, syntes å vere dyrt og samfunnsøkonomisk feil. Hadde ein god dialog med Mattilsynet rundt desse problemstillingane 10

Nordfjordeid vassverk Konklusjon: Auka frekvens på uttak av råvassprøvar (12 årlege prøvar i staden for 4) Forbehandling i trykksil, spalteopning 50 µm Vassbehandlingsanlegg med 2 UV trinn i serie. Produksjon av reintvatn stoppar straks ved straumutfall. Etter kort tid vil naudstraumsaggregat sørge for at produksjon av vatn går som normalt. Naudkloranlegg basert på mengdeproposjonal dosering i reserve Med desse tiltaka godkjente Mattilsynet vasskjeldas som 0,5 barriere og vassbehandlingsanlegget som 1,5 barriere, til saman to hygieniske barrierer. 11

Leikanger vassverk Nøkkelinformasjon Vassverket forsyner kommunesenteret Leikanger 2000 menneske Råvasskjelde er Henjaelvi, inntak på kote 160 Delvis brevatn, varierande fargetal med høgste målte verdi på ca 30. Innslag av bakteriar særleg i perioden seinsommar og haust. Omfattande klausuleringstiltak gjennomført i nedslagsfeltet innført ca 1990 m.a. i høve til motorisert ferdsel, hyttebygging etc. Vassbehandlinga fram til 2009 omfatta sedimenteringsbasseng, trykksilar og membran (installert i 2001) + nødkloranlegg. 12

DISFVA 31.mars 2009 VB

Leikanger vassverk Vurderingar Gjeldande vassbehandling tilfredsstillte ikkje krava i Drikkevassforskifta med omsyn til 2 hygieniske barrierar. Til det var innhaldet av bakteriar i råvatnet for høgt til at sikring av nedslagfeltet kunne utgjere ein barriere. Løysinga blei å setje inn eit ekstra UV trinn i etterkant av membrananlegget. Dette anlegget er dimensjonert for å kunne ta hand om dårlegaste råvasskvalitet. God dialog med Mattilsynet undervegs i denne prosessen. Vassbehandlingsanlegget er elles bygd opp slik at vassproduksjonen er sikra ved straumutfall gjennom UPS og naudstraumsaggregat. Naudkloranlegg i reserve basert på mengdeproposjonal dosering Hadde ein god dialog med Mattilsynet rundt desse problemstillingane 14

Førde vassverk Nøkkelinformasjon Vassverket forsyner kommunesenteret Førde 11000 menneske Råvasskjelde er Gravvatnet, ein godt beskytta innsjø med lite aktivitet i nedslagsfeltet Innslag av koliforme bakteriar i råvatnet på over halvparten av uttekne råvassprøvar, ca 20 % av prøvene også med e.coli Fargetal ligg konstant i området 10 15 Vassbehandling fram til 2009 omfatta, klor dosering + korrosjonbehandling (CO 2 + marmor + lut (NAOH) for ph heving. 15

Førde vassverk Vurderingar Gjeldande vassbehandling tilfredsstilte ikkje krava i Drikkevassforskrifta med omsyn til 2 hygieniske barrierar. Til det var innhaldet av bakteriar i råvatnet for høgt. I tillegg er klor som einaste hygieniske barriere mangelfull med omsyn til parasittar av typen Giardia Løysinga blei å setje inn eit ekstra UV trinn i forkant dosering av klor. Vassbehandlingsanlegget er elles bygd opp slik at vassproduksjonen er sikra ved straumutfall gjennom UPS og naudstraumsaggregat. 16