Skogen og menneskets bruk av skogen fra istid til nåtid eksempel fra Siljan Mikael Ohlson Institutt for naturforvaltning UMB
Land-use and ecosystem function in Norwegian forest landscapes Skogbruk og økosystemfunksjon Prosjektet har vært finansiert av to NFR programmer: Biologisk mangfold (majoriteten, ca 85%) Landskap i endring Prosjektperiode 2003-2009
Samarbeidsprosjekt UMB UiB (Biologisk institutt og Bjerknessenteret) University of Liverpool NIKU Sveriges lantbruksuniversitet Noen tall på vitenskapelig produksjon ved dags dato: 3 doktorgrader 10 mastergrader 32 peer review internasjonale publikasjoner
Disposisjon Start 20 000 år tilbake i tid Slutt i nåtid og forslag på kunnskapsbasert skogforvaltning for framtiden Omfanget av menneskets bruk av skog Belyse biologiske effekter av skogbruk Eksempel på forskning og resultat
20 000 år tilbake i tid
4 000 år tilbake i tid
Mange nedisninger i kvartær tid Lav biodiversitet i dagens Nordeuropa
Masseutryddelse i Europa
10 000 år tilbake I tid
Kapteinstjern Årum
Gamle bestandskart - FRITZØE
Detalj fra Årum 1889 Unik bakkspeil
Analyse av pollen og trekull + 14 C datering Torv og råhumus fra skog biologiske arkiver for lange tidsperspektiv
Pollen en fascinerende del av det biologiske mangfoldet
Pollendiagram fra Årum, Siljan kommune 10 000 år tilbake i tid Bjune et al. 2009 - The Holocene
Forandringsrate Graninvasjon Bjune et al. 2009 - The Holocene
Pollendiagram fra Årum, Siljan kommune 10 000 år tilbake i tid Bjune et al. 2009 - The Holocene
3 meter sediment fra Kapteinstjern et suverent biologisk arkiv i Siljan
Depth, cm KAPTEINSTJERN Pollen & spore % Analysis: Anne E. Bjune, 2009/2010 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 105 110 115 120 125 130 135 140 145 150 155 160 165 170 175 180 185 190 195 200 205 210 215 220 225 230 235 240 245 250 255 260 265 270 275 280 285 290 295 300 305 310 315 Trees & shrubs 20 40 60 80 100 Dwarf shrubs Herbs Pteridophytes Alnus 20 Betula 20 40 Fagus sylvatica Fraxinus excelsior Hippophaë rhamnoides Hummulus/Cannabis-type Juniperus communis Picea abies Pinus sylvestris 20 40 60 Populus tremula Quercus Tilia cordata Ericaceae-type Cerealia undiff. Filipendula Plantago lanceolata Poaceae Rumex acetosa-type Urtica Pteridium aquilinum Isoetës lacustris 20 Zone Nuphar Sphagnum Charcoal dust KAPT-5 KAPT-4 KAPT-3 KAPT-2 KAPT-1 (Anne Bjune, februar 2010)
Granskog Seppä et al. 2009 Journal of Ecology
Økosystemrevolusjon når grana invaderer
Deposition Rate a For grana Mindre skogbrann etter graninvasjonen Mer kontinuitetsskog etter graninvasjonen Mange rødlistearter er knyttet til granskog b Etter grana Mengde trekull i skogjord Concentration 0-0.1 0.1-0.5 0.5-1 1-5 5-10 10-50 30 c 20 10 0 Pre-spruce Post-spruce
Risbøl, O. 2006 NIKU Rapport Miljøovervåking Spor av boplasser og 1000 år gammelt jordbruk i skogene ved Kapteinstjern, Siljan kommune
9000 år skoghistorie ved Kapteinstjern, Siljan kommune Fires important Most dense forest High fire frequency Low fire frequency Open conditions 7000 BC 5000 BC 2000 BC 1500 BC 600 BC 450 AD 675 AD 1600 AD 1900 AD 2005 AD Baseline conditions First cultural influence Picea dominance Molinari et al. 2005 Biological Conservation Hvor mye skog er egentlig blitt hogget? Historiske dokumenter generelt undervurderte kilder til skoghistorisk kunnskap
Den fine skogen i Slemdal var kjent av mange Flere bud fra Kongen i København I 1606 skulle det f eks leveres ekstra stort tømmer til Fredriksborg slott (Bakken, A. 1969 Siljan)
Den første oppgangssaga kom i sving i Siljan år 1528 (Bakken, A. 1969 Siljan)
The great fire of London 1666 13 200 hus og 87 kirker gikk med i brannen
De største var de første til å gå på eksport
Jernverksepoken enorme mengder trekull som energikilde Fritzøe 1640-1868 Fossum 1625-1867 Moholt 1731-1867
Kapteinstjern Fossum Årum Moholt Fritzøe
Ruinen av kullkjelleren ved Moholt
Eksempel på kontrakt om leveranse av trekull mellom bønder og Fritzøe jernverk (fra arkivet i Kongsberg) Foto: Ole Risbøl
Artikkelen gir opphav til landskogstakseringen med start i 1919
(Barth 1916)
Bestandsskogbruksepoken fra midten av 1900-tallet
Konsekvenser av et storskala skogbruk over lang tid Skog som er biologisk ung Ca 2% av skogen > 160 år gammel Ca 50 % av skogen < 70 år gammel Akutt mangel på habitat som er assosiert med store gamle tre og død ved i grove dimensjoner 48 % av de 3785 arter som er rødlistede i Norge lever i skog Skogbruk er en betydende produsent av rødlistede arter
Hvor mye lys- og tørkestress tåler egentlig arter som brukes for å indikere gammel skog? Live Dead
Eksperimentdesign - Lobaria pulmonaria
Tre behandlinger: 1. Vann 2. Vann og næring 3. Kontroll Tre skogfaser: 1. Gammelskog 2. Ung granplantering 3. Hogstflate
Gammelskog
Plantet ungskog
Hogstflate
Transplantasjonsforsøk med tre arter lav
Samarbeide mellom Umeå universitet, HiNT, NTNU og UMB Transplantasjonsforsøk Hogstflate Plantet ung skog Gammelskog ------------------------------------- Nedbør- og temperaturmåling
Plantet ung skog Gammelskog Hogstflate
Spor etter beitende snegler Sneglbeite er undervurdert i et økologisk perspektiv Lys antibeitestoffer Temperatur Fuktighet Nitrogen
Fangst av soppsporer for dyrking og DNA analyse Hogstflate Gammelskog Plantet ungskog
Resultat Ett bredt spektra av sopp Hogstflate Tydelig forskjell mellom ulike sukksesjonsstadier En stor og ukjent diversitetskomponent i gammel granskog Plantet ungskog (Kauserud et al. 2005 Mycologia) Gammelskog
1849 2000 m 2 alle levende tre alder og størrelse 1819 18591884 1802 1856 1814 1945 1820 1947 1955 1858 18081747 18281871 1968 1794 1740 1773 1787 1811 17971825 DENDROKRONOLOGI 1713 1814
1849 Gran født 1849 Stubbe 1814 1819 18591884 1802 1945 1856 1820 1947 Levende tre 1955 1858 18081747 18281871 1968 1794 1740 1773 1787 1811 17971825 1713 1814
Hogst 1885 Dendrokronologi Født 1849 God vekst pga bedre tilgang på lys og næring
Gran som spirte på en stubbe fra hogst år 1909 465 år gammel gran
Dendrokronologi gir svar på: Når tidligere hogster ble utført Hvor stor volum tømmer som ble tatt ut ved respektive hogst Nåværende bestandsalder og vekstdynamikk
10-11 13-15 17-19 21-23 25-27 29-31 33-35 37-39 41-43 45-47 49-51 1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 1990 2004 No. of trees Volume/ha 1000000 300 250 800000 600000 400000 200000 200 150 100 a1 a2 a3 a4 k1 k2 k3 k4 50 0 0 Dbh (cm) Linjetaksasjon 1913 Year Volumutvikling 1850-2004
VIKTIG RESULTAT: Signifikant negativ korrelasjon mellom diversitet og treenes vekstrate
Her er 19 arter skorpelav som eksempel vi fant 108 arter på 157 grantreer Species and lichen group Frequency Records on branches Records on stems Crustose Arthonia leucopellaea** 1 1 0 Arthonia mediella 6 5 1 Biatora chrysantha 11 0 11 Biatora efflorescens 30 24 9 Biatora fallax* 2 0 2 Biatora helvola 3 2 2 Biatora sp. 2 2 0 Biatora vacciniicola 2 2 0 Buellia griseovirens 1 1 0 Calicium glaucellum 4 1 3 Calicium viride 1 1 0 Chaenotheca chrysocephala 92 8 88 Chaenotheca ferruginea 5 1 5 Chaenotheca furfuracea 3 0 3 Chaenotheca stemonea 13 0 13 Chaenotheca trichialis 31 1 30 Chaenothecopsis consociata 29 1 28 Chaenothecopsis viridialba* 1 0 1 Chaenothecopsis viridireagens 1 0 1
Mange spesialister Få generalister
Lichen species per tree Lichen diversity per tree 15 20 25 30 35 40 15 20 25 30 35 40 Lichen diversity per tree 15 20 25 30 35 40 20 30 40 50 60 20 Diameter 30 at breast 40 height (cm) 50 60 Diameter at breast height (cm) 100 200 300 400 100 200 Tree age (years) 300 400 Tree age (year) Kunnskapsbasert forvaltning
Flest arter på den her
OPPSUMMERING Naturskog - gammelskog Skogen i dag Fundamental skogtransformering
OPPSUMMERING Fundamental skogtransformering 1. Ikke minske det lille som er igjen av Naturskog naturskog - gammelskog 2. Aktivt gjenskape biologisk verdifulle strukturer og habitat 3. Mangfold Skogen i dag 4. Framtida forandringer 5. Muligheter og tilpassningsevne 6. ROBUSTHET
Nå er det slutt, takk for oppmerksomheten