Lunner kommune Kommunedelplan Samfunnsutvikling 2014 2017 Rådmannens innstilling til Formannskapet Roa, 3.9.2013 Arkiv 12/2376-8
Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Mål og strategiske valg... 4 2.1 Befolkningsutvikling... 4 2.2 Arealforvaltning... 5 2.3 Miljøvern, friluftsliv, natur- og kulturlandskap... 6 2.4 Klima og energi... 7 2.5 Samfunnssikkerhet og beredskap... 8 2.6 Landbruk... 9 2.7 Annen næring... 9 3 Tiltaksplaner... 12 3.1 Tiltaksplan investering... 12 3.2 Milepælsplan investering... 12 3.3 Tiltaksplan drift... 13 4 Kommunalt vedtatte føringer... 14 4.1 Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024... 14 4.2 Kommunal planstrategi 2013 2016... 18 4.3 Kommune 1.1... 18 5 Utfordringer som denne planen skal ta stilling til... 19 5.1 Befolkningsutvikling... 19 5.2 Folkehelse... 20 5.3 Næringsutvikling... 21 6 Tilhørende dokumenter (elektronisk tilgjengelige)... 23 2
1 Sammendrag Kommunestyret vedtok i juni 2013 Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2014. Denne planen gir, sammen med Kommunal planstrategi 2013 2016, klare føringer for Kommunedelplan Samfunnsutvikling. Det skal i de neste 4 årene settes fokus på befolkningsutvikling, folkehelse og næringsutvikling. Målsettingen om sterk vekst i befolkningen, 3000 flere innbyggere de neste 12 årene, er en spennende og krevende målsetting. Spennende fordi en sterk befolkningsvekst vil gi kommunen store muligheter for utvikling. Krevende fordi vi er avhengig av i særlig grad private utbyggere for å kunne skape muligheter for tilflytting. Kommunen må da ha nært samarbeid med utbyggere og tett oppfølging i forhold til planavklarte områder. I tillegg vil en kraftig økning i innbyggertall stille store krav til dimensjonering av det kommunale tjenestetilbudet. Dette kommer til uttrykk i de andre kommunedelplanene. Befolkningsstatistikken viser pr. 1. halvår 2013 at det tar noe lenger tid enn planlagt før vi får den sterke befolkningsveksten. Tettstedsutvikling og befolkningsvekst antas å være to sider av samme sak. Det legges derfor vekt på utvikling av tettstedene Roa og Harestua, og det er lagt inn budsjettforslag hvor det avsettes midler til stedsutviklingsprosjekter. Ny folkehelselov og Samhandlingsreformen har bidratt til å sette folkehelse på dagsordenen i Lunner kommune. Dette skal bidra til økt livskvalitet for innbyggere og helsegevinster som bidrar til redusert trykk på offentlige tjenester. Lunner kommune er med sin beliggenhet en kommune som har gode muligheter for bruk av friluftsområder sommer som vinter. I denne planen foreslås det bevilget midler til etablering utfartsparkeringer. Eksempler her er Koperud, Solheimstorget og Harestua hvor en kan komme seg ut i gode skiløyper om vinteren og har gode turmuligheter også om sommeren. En bør også her nevne tettstedsutvikling, da det er viktig å få et folkehelseperspektiv inn i dette arbeidet. Som stikkord her kan nevnes møteplasser og at det legges til rette for aktiv transport, dvs. at en reduserer bilbruk og legger til rette for at innbyggerne kan ferdes til fots, med sykkel og så videre. Lunner kommune har den siste tiden satt økt fokus på næringsutvikling, noe som er i tråd med vedtatt planstrategi. Dette innebærer blant annet at det er utarbeidet et forslag til strategisk næringsplan. Planforslaget har i seg en rekke strategiske valg som er lagt inn i Kommunedelplan Samfunnsutvikling. Kommunens rolle i forhold til næringsutvikling kan være alt fra å bidra til å skape engasjement til at kommunen selv går inn som en aktør i forhold til for eksempel å etablere næringsområder. Dette er det foreløpig ikke tatt endelig standpunkt til. Det kan imidlertid tenkes at kommunen bør ha fokus på ha skape gode kommunale tjenester til en økt befolkning framfor å legge store ressurser i næringsformål. Den tradisjonelle næringen i Lunner er landbruket. Den er midlertid også under utvikling. Det legges derfor vekt på utviklingen av tilleggsnæringer og bruk av lokale produkter. Kommunedelplan Samfunnsutvikling skal bidra til en ønsket utvikling av Lunner-samfunnet. Dette kan bestå i at vi klarer å prioritere tiltak, små og store, som bringer oss i ønsket retning. I tillegg skal vi legge vekt på at vi har et trygt samfunn, hvor vi reduserer risikoen for uønskede hendelser og setter oss i best mulig stand til å håndtere det som allikevel vil kunne oppstå. Det er derfor viktig at vi gjennom kommunalt virke ivaretar viktige beredskapshensyn. 3
2 Mål og strategiske valg 2.1 Befolkningsutvikling Hensikten er å styre befolkningsutviklingen i forhold til ønsket demografi. Målsetting Ambisjon Målemetode Det skal være vekst i befolkningen i tråd med kommuneplanens mål om 3000 flere innbyggere i planperioden 2013-2024 Befolkningsvekst >/=1,5% i 2014 Befolkningsvekst >/=1,5% i 2015 Befolkningsvekst >/=2% i 2016 Befolkningsvekst >/=2% i 2017 SSB Det skal være leiligheter i tettstedene (Lunner, Roa, Grua og Harestua). Det skal utvikles attraktive tettsteder (Lunner, Roa, Grua og Harestua). Strategier Det etableres årlig minimum 5 nye leiligheter pr. tettsted. Andel av befolkningen som bor i tettsteder skal være minst = kommunegruppe 7 (var 72,9 i 2012, Lunner var 57,6) SSB SSB Det skal lages en stedsutviklingsplan for tettstedet Roa. Denne skal som minimum ta opp i seg følgende elementer: o Fortetting av området, herunder tilrettelegge arealer for bygging av leiligheter o Næringsarealer o Ny RV4 med tilhørende kryssløsninger o Miljøgate og andre tiltak knyttet til utbyggingen av RV4 o Kommunal tjenesteproduksjon lagt til Roa/planlagt på Roa o Møteplasser, turstier og offentlige rom o Planarbeidet skal involvere aktuelle organisasjoner og frivillige lag/foreninger o Formannskapet skal være styringsgruppe for planarbeidet For å sikre gjennomføring av planen skal det utarbeides en områdereguleringsplan for Roa slik at ønsket utvikling sikres gjennom en juridisk bindende plan. For å sikre viktige kvaliteter, karaktertrekk og etableringen av disse på tettstedet Harestua legges Prosjekt Stedsutviklerveileder for Harestua til grunn. Dette skal i tillegg til selve sentrum som et minimum ha i seg følgende elementer: o Harestua sentrum o Næringsområdene ved RV4 o Fri- og grøntområder Det legges fram egen sak som fastlegger innhold, organisering, framdrift og kostnader knyttet til arbeidet. Kommunen skal støtte utviklingen av tettsteder ved å o Legge nye kommunale tjenestetilbud til tettstedene (Lunner, Roa, Grua, Harestua) o Etablere, vedlikeholde og drifte offentlig infrastruktur (veg, vann, kloakk) og være i forkant/i takt med utviklingen av tettstedet. o Tilrettelegge gjennom arealplaner for bolig- og næringsetablering o Markedsføre tettstedene o Bidra til å skape kontakt mellom grunneiere og næringsetablerere o Ha nødvendig byggesaksbehandlerkapasitet 4
På Harestua skal kommunen: o Legge nye større kommunale tjenestetilbud (f.eks. barnehage, skole, bibliotek, omsorgstilbud, kirke, gravplasser). o Prioritere planarbeid. o Tilrettelegge gjennom arealplan for bolig- og næringsetablering o Tilrettelegge gjennom arealplan for gjennomføring av attraktive og trygge møteplasser (torg, Klemmaparken, lekeplasser, idrettshall, bibliotek), grøntstruktur og turveger/skiløyper. o Markedsføre tettstedet Kommunen skal jobbe for følgende etableringer på Harestua: o Apotek o Vinmonopol Kommunen skal legge til rette for leiligheter/flermannsboliger i tettstedene (Lunner, Roa, Grua og Harestua). Dette pga at det er mangel på denne boligtypen i dag og det bidrar til samordna areal- og transportplanlegging. Kommunen skal øke oppmerksomheten for potensielle innbyggere om Lunner generelt og Harestua spesielt som bo og næringsområde for Osloregionen. o Kontinuerlig forbedre og bruke sosiale medier og hjemmesida Korrekt informasjon Aktuell informasjon Legge til rette for dialog Tilrettelagt som markedsføringskanal 2.2 Arealforvaltning Hensikten er å styre bruk og utvikling av arealene i kommunen slik at bærekraft og livskvalitet ivaretas. Målsetting Ambisjon Målemetode Legge til rette for næringsinteresser Det skal til enhver tid være byggeklare arealer for næringsutbygging Telling antall dekar Strategier Planavklarte områder skal realiseres i planperioden Kommunen skal: o Ta kontakt med grunneier/utbygger for å høre hva som er utfordrende. Kommunen skal følge opp disse tilbakemeldingene. o For nye planavklarte områder, ta rede på hvor realiserbar utbyggingen er (begrunnelse for innspillet) o Ta ut ikke-realiserbare områder fra planen / oppheve reguleringsplanen Areal- og transportplanlegging skal bidra til bedre folkehelse, redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og aktiv transport (gå/sykle) ved å o Legge nye utbyggingsområder i gangavstand (1km) til kollektivknutepunkt (stasjon) o Etablere boliger og skoler skal slik at flest mulig elever kan gå til skolen o Jobbe for å få til fortetting i tettstedene (Lunner, Roa, Grua, Harestua) 5
o o Prioritere planlegging av gang- og sykkelveger i en omkrets av 4km fra Lunner ungdomsskole, Lunner barneskole, Grua skole, Harestua skole og stasjonene på Gjøvikbanen Kommunen skal jobbe for: Å etablere et systematisk nett av holdeplasser Å koordinere busstilbudet på Hadeland i forhold til Akershus Å utvikle Gjøvikbanen for å redusere reisetida Oslo S Jaren Å synliggjøre kollektivtilbudet Kommunen skal som planmyndighet sette krav til grønne lunger, byggeavstand til vassdrag og en fornuftig overvannshåndtering. 2.3 Miljøvern, friluftsliv, natur- og kulturlandskap Hensikten vår er å ta vare på spesielle områder og oppnå fravær av forurensing. Målsetting Ambisjon Målemetode Ta vare på særlig viktige kulturminner. Bergverk-, industri- og finneminner, er kartlagt. Avrapportering av status Strategier Kommunen skal legge til rette for rekreasjon i og langs vassdrag. Følgende skal prioriteres i planperioden: o Langs Harestuvannet o Langs Vigga på Roa Legge til rette for fysisk aktivitet. o Tilgjengelighet til utmark og badeplasser - etablere parkeringsplasser o Gode kart over turmuligheter o Turløyper, aktivitetspark Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet skal bedres. I første rekke vil dette være en kartlegging av beverbestanden i kommunen. Forurensing Det vises til Kommunedelplan Teknisk kap. 2.4 Renovasjon vedr. opprydding av gamle søppelfyllinger mv. 6
2.4 Klima og energi Hensikten er å legge til rette for bærekraftig energibruk som bidrar til naturlig utvikling av klima og miljø. til bioenergi-formål Kommunal virksomhet skal være et godt eksempel i forhold til ENØK-tiltak Målsetting Ambisjon Målemetode Økt bruk av trevirke i Bruk av trevirke skal vurderes Rapportering bygninger ved alle nye kommunale bygg og rehabilitering av slike. Øke bruken av lokalt virke Alle kommunale bioenergi- Statistikk fra anlegg benytter lokale råvarer. 50% av kommunale bygg (antall kvadratmeter) skal innen 2017 ha gjennomført EPC Vedlikeholdstjenesten Statistikk Strategier 7 Kommunen skal tilrettelegge og stimulere til å videreutvikle nett for fjernvarme/nærvarme ved å o Kreve at nye bygg uten passivhusstandard skal kobles på nett for nærvarme. Byggene skal ligge i nærhet til eksisterende eller planlagte nærvarmesentraler o Tilrettelegge for vannbåren varme og bruk av fornybar energi som oppvarmingskilde i kommunale bygg o Sørge for at krav til tilrettelegging for vannbåren varme tas inn i reguleringsplanbestemmelser o Sørge for at det i utbyggingsavtalen stilles krav til bruk av fornybar energi som oppvarmingskilde Kommunen skal selv vise vilje og gå i front innenfor energi- og klimatiltak. Dette gjør vi ved at det i kommunale byggeprosjekter skal velges klimavennlige og energisparende løsninger. Alle større kommunale bygg skal ta i bruk EPC (energisparekontrakt). Kommunen skal implementere miljøkrav gjennom kvalifikasjonskrav og evalueringskriterier ved offentlige anskaffelser. Kommunen skal stille krav om mest mulig miljøvennlig transport ved fornyelse av den kommunale bilparken. Det skal arbeides for å utbedre ladeinfrastruktur for elbiler og tilrettelegge for innfasing av fornybart drivstoff og elbiler. Det skal legges til rette for at husholdninger har tilgang til relevant informasjon og veiledning, samt økonomiske støtteordninger som kan utløse energieffektivisering og energiomlegging som ellers ikke ville blitt gjort. Det skal legges til rette for etableringa av «bærekraftig liv» i lokalsamfunnet (grasrotmobilisering/omstillingsinitiativ). Kommunen skal bidra til at eksisterende tilbud på bane opprettholdes og videreutvikles ved å: o Prioritere utbygging av gang- og sykkelveger i en omkrets av 4km fra Lunner ungdomsskole, Lunner barneskole, Grua skole, Harestua skole og stasjonene o Kommunen skal jobbe for: Å utvikle Gjøvikbanen for å redusere reisetida Oslo S-Jaren
Fortsatt delta i arbeidet med Stor-Oslo nord alliansen i planarbeid for ny Gjøvikbane slik at resultatene kan innarbeides ved neste revisjon av NTP Å synliggjøre kollektivtilbudet på Gjøvikbanen Det skal jobbes aktivt for økt busstilbud internt i kommunen ved å: o Å etablere et systematisk nett av holdeplasser o Å koordinere busstilbudet på Hadeland i forhold til Akershus, tilsvarende som for Buskerud o Å synliggjøre kollektivtilbudet o Arbeide for at ruslebussløsning er en del av busstilbudet, koordinert med skolebussene o Etablere pendlerparkering ved rådhuset, Grua sør og ved Harestua Kommunen skal bidra til å skape holdningsendringer og omstillingsvilje ved å øke kunnskap og bevissthet om energisparing, fornybar energi, avfallsreduksjon- og gjenvinning, miljøvennlig transport og bærekraftig ressursforvaltning. 2.5 Samfunnssikkerhet og beredskap Hensikten er sikring av lokalsamfunnet i forbindelse med, og håndtering av, uønskede hendelser og ulykker. Målsetting Ambisjon Målemetode God krisehåndtering Årlig øvelse Rapportering Strategier Risiko og sårbarhet skal vurderes i all planlegging, drift og forvaltning. Avtale øvelser med fylkesmannen og/eller Lunner og Gran brann og redning.. Vårt samfunn er sårbart i forhold til plutselige og uforutsette hendelser. Beredskapsmessige hensyn skal derfor ivaretas i all planlegging, for å hindre at unødvendige situasjoner oppstår. Dette for å sikre innbyggerne og andre som befinner seg i kommunen best mulig mot at kriser og ulykker skjer; altså samfunnssikkerhet og trygghet så langt det er mulig. 8
2.6 Landbruk Hensikten er å opprettholde et levedyktig landbruk som ivaretar hensynet til produksjonsvolum, natur- og kulturlandskap. Målsetting Ambisjon Målemetode Opprettholde sysselsettingen og produksjonsvolumet innen landbruket, med tilleggsnæringer Det er etablert en ny tilleggsnæring, eksempelvis Inn på tunet -næring, pr. år. Bidra til bærekraftig utnyttelse av landbrukets ressursgrunnlag til beste for landbruket og Hadelands befolkning. Gjennom bruk av lokalprodusert bioenergi-virke i kommunale anlegg, øke produksjonen av lokalt virke til bioenergi-formål Bidra til økt lokal produksjon og økt lokalt forbruk av økologiske varer, ved å øk bruken av økologiske varer i kommunal drift med 50%. Landbrukskontoret rapporterer Rapport fra operatørene av bioenergianlegg Statistikk fra tjenestestedene Strategier Kommunen skal bistå næringsaktører med å utvikle potensialet som ligger i bioenergiressursene i regionen o gjennom planarbeid, infrastrukturtiltak, politisk påvirkning og tilrettelegging for uttak av biomasse og etablering av bioenergianlegg, inkludert småskalaanlegg som gårdsvarmeanlegg og boligfelt. o styrke rådgivningstjenester og testing av utstyr overfor bøndene Dette bidrar både til reduksjon av klimagassutslipp og kan stimulere til lokal verdiskaping i en presset skogindustri. Det legges opp til sterkere føringer for økt bruk av tre i flere nasjonale og regionale planer/rapporter. Sysselsettingen i landbruksnæringen, inkl. tilleggsnæringer, skal opprettholdes ved å o arbeide for i størst mulig grad å benytte lokalprodusert råvarer/mat der kommunen har ansvar for å servere mat o benytte «Inn på tunet»-tjenester som en naturlig del av de ulike omsorgstiltakene for barn, ungdom, eldre, psykiatri og psykisk utviklingshemmede o drive en aktiv næringsutvikling innen landbruket med tilleggsnæringer 2.7 Annen næring Hensikten er å legge forholdene til rette for ny og eksisterende næring. Målsetting Ambisjon Målemetode Det skal arbeides aktivt for at det skapes nye arbeidsplasser i kommunen Veksten i nye arbeidsplasser er større enn veksten i antall yrkesaktive innbyggere KOSTRA 9
Strategier Lunner kommune skal fokusere på næringsutvikling og sysselsetting o Ha en bo- og næringsrådgiver o Fokus på næringsutvikling i kommunedelplanene o Utvikle en kultur for næring o Opprettholde satsingen med interkommunal etablererveileder o Opprettholde satsingen med Hadelandshagen o Støtte Regionrådets prosjekt «Nært og naturlig» Lunner kommune skal bidra til engasjement og vekst i eksisterende næringsliv o Støtte og ivareta lokale ildsjeler o Arrangere ettermiddagsmøter for næringslivet o Sende ut nyhetsbrev til næringslivet o Sørge for at kommunen har næringsforeninger nord og sør bygda og gi årlige økonomiske bidrag til disse Lunner kommune skal legge til rette for næringsutvikling i sentrale områder o Utvikle en stedsveileder for hele Harestua o Støtte arbeidet ved å utvikle Harestua Næringspark o Sørge for at kommunale tjenestetilbud legges til sentrumsområdet o Gjennomføre et sentrumsprosjekt for Roa som skal resultere i en stedsutviklingsplan o Sørge for at veiserviceanlegg legges til nytt kryss mellom Rv 4 og E 16 o Sørge for at det utvikles plasskrevende næringsvirksomhet (logistikkvirksomhet) sør for Roa sentrum o Sørge for at videreutvikling av Lupro Lunner kommune skal sørge for at det er klargjorte næringstomter o Lunner kommunes rolle i utbygging av nærings-tomter utredes og fremmes som egen politisk sak o Forskuttere utbygging av infrastruktur frem til potensielle næringsarealer o Være en pådriver for at eksisterende ledige næringsarealer utvikles/selges Lunner kommune skal drive aktiv markedsføring og omdømmeprofilering o Utvikle en visuell identitet. Profil/logo o Utvikle en attraktiv hjemmeside med egen fane om næringslivet o Utvikle en «skrytebrosjyre» o Stå på stands og drive utadrettet tiltak o Bruke og støtte Regionrådets kommunikasjonsstrategi o Annonsering i tidsskrifter og på websider Lunner kommune skal bidra til etablering av kompetansenæringer o Drive målrettet markedsføring mot kunnskapsbedrifter o Sørge for knoppskyting fra lokale bedrifter. o Jobbe for å skape et industrielt miljø. Lunner kommune skal sørge for utvikling av turist- og opplevelsesnæringen o Støtte aktivt lokale destinasjonsbedrifter o Kartlegge hytteeierne og markedet o Markedsføre kommunen i Hytteguiden som sendes alle hytteeiere o Fortsette videre samarbeid med Solobservatoriet o Opprettholde satsingen med Hadeland og Ringerike reiseliv og bedre samarbeidet Lunner kommune skal kjøpe lokale varer og tjenester. 10
o o o o o o Ved behov for ekstern kjøp av konferansefasiliteter bør kommunen velge lokale aktører Arrangere målretta opplæring for aktører på hvordan legge inn anbud. Krav m.m. Være en pådriver for at ulike næringer danner større allianser slik at det blir enklere å legge inn anbud på større entrepriser Være bevist på å dele opp større entrepriser i delentrepriser Bruke interkommunal innkjøpskoordinator mer aktivt ved faglig råd m.m. Sende informasjonsbrev til lokale næringsaktører når anbudet foreligger på Doffin. 11
3 Tiltaksplaner 3.1 Tiltaksplan investering Pri/ kode Tiltak 2013 2014 2015 2016 2017 Merknad V Kjøp av grunn Sagparken 3 250 Klimavennlige biler til S tjenestekjøring 1 000 Nye tiltak 1/P3 Parkeringsplasser 900 Tilgjengelighet til utmark og badeplasser, herunder f.eks. utfartsparkering Solheimstorget, Koperud og Harestua 2 Klargjøre næringsarealer Gjelder veg, vann, kloakk og evt. kjøp av grunn. 3/P1 Pendlerparkering Grua sør og Harestua Sum 3 250 1 900 0 0 0 3.2 Milepælsplan investering Prosjekt Klimavennlige biler til tjenestekjøring Parkeringsplasser Klargjøring næringsarealer 2013 2014 2015 2016 2017 Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst M4 M5 M2 12
3.3 Tiltaksplan drift Pri/ kode Tiltak 2013 2014 2015 2016 2017 Merknad Kartlegging og ajourføring av tettsteder V i Lunner -150 V Adkomstveg Harestua stoppested -1 000 Kommunens biddrag i hht. utbyggingsavtale Handlingsplan biologisk Bevilgningen er forlenget med ett år, slik at registrering av beverbestanden kan V mangfold -30 gjennomføres i 2014. tiltaket reduseres fra kr 87' som var V Næringshage -37 bevilgningen i 2010 S Opplæring byggesak 50-50 Finansieres over selvkost S Komtek slamtømmer 50-50 programvare for informasjon om avløpsanlegg S S Oppfølging HP biologisk mangfold 30-30 Økt 50% stillingsressurs byggesak 350 kartlegging slåttemark. Finansieres ved tilskudd fra staten Økt press på tjenestene knyttet til sterk befolkningsvekst. (selvkost) Nye tiltak S Stedsutviklingsprosjekt Harestua 300-100 -200 Stedsutviklingsprosjekt 1 Roa 250-250 Områdereguleringsplan 2 Roa 1 000-1 000 Sum -257-130 520-1 000 0 Gjelder sentrumsområder, næringsområder, friog grøntområder. Finansieres av tilskudd Gjelder sentrumsområder, næringsområder, friog grøntområder. Jfr. strategi under kap. 2.1 13
4 Kommunalt vedtatte føringer 4.1 Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 Visjon: Det gode liv lever vi bedre i Lunner! Nær naturen nær byen! Målsettinger i forhold til sentrale tema: Befolkningsutvikling Det skal planlegges for å oppnåkst større enn 1,5 % pr år i en befolkningsveplanperioden Lunner skal være 3000 flere innbyggere i løpet av planperioden (12 år) Det skal være en planlagt demografisk utvikling Tettstedsutvikling Det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua. Dette bygges opp som en del av utviklingen i Sagparken Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen og videreutvikles som tettsted for bo og næring Kommunen skal bidra til at tettstedene er trygge og attraktive steder å bo og ferdes i Klima og energi Lunner kommune skal legge til rette for bærekraftig energibruk som bidrar til naturlig utvikling av klima og miljø ved å o selv vise vilje og gå i front for å redusere klimagassutslipp og energiforbruk o bevisstgjøre kommunens innbyggere og næringsliv i forhold til klima og miljø I klimaregnskapet er økt opptak av drivhusgasser like mye verd som reduksjon av utslipp. De tiltak som har størst lønnsomhet samfunnsøkonomisk skal gjennomføres først, herunder et aktivt skogbruk. Arealplanlegging skal legge til rette for økt bruk av kollektivtransport Folkehelse Arealplanleggingen skal fremme løsninger som legger til rette for aktivitet hos innbyggerne Det skal prioriteres tiltak som fremmer god helse i befolkningen og hos medarbeiderne, med spesiell fokus på forebyggende tiltak, jfr. samhandlingsreformen Legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolene Tettstedsutvikling skal planlegges slik at det er gangavstand fra boligområder til offentlig tjenesteyting (barnehage, skole, pleie/omsorg/behandling samt næring og handelssentra). Videre skal gangveger og friområder planlegges slik at disse faller naturlig i bruk for befolkningen i alle aldersgrupper. Kollektive transporttilbud må planlegges slik at det blir den naturlige førsteprioritet 14
Næringsutvikling inkl. landbruk Det skal etableres nye arbeidsplasser i kommunen. Økningen bør være tilsvarende det dobbelte av befolkningsveksten i prosent. Ved Harestua og Grua, langs RV 4 skal det legges til rette for varehandel og næring Roa sentrum skal videreutvikles med varehandel og annen næring. Plasskrevende næring legges til Roa sør Kommunen skal aktivt bidra til å utvikle og markedsføre attraktive næringsarealer. Lunners strategiske beliggenhet skal utnyttes spesielt i forhold til turistnæring. Sysselsettingen i landbruksnæringen, inkl. tilleggsnæringer, skal videreutvikles og det skal stimuleres til økt aktivitet. Strategiske valg: Befolkningsutvikling Kommunen skal aktivt understøtte realiseringen av tettstedet Harestua med tilhørende næringsarealer. Det området som raskest kan realisere målsetningen om vekst. I tillegg vil det være utløsende for videre vekst i hele kommunen. Dette ut i fra avstand til arbeidsmarkedet i Oslo, mulighet for konsentrert bostruktur, nærhet til sosial infrastruktur og kollektivknutepunkt. Nord i kommunen skal kulturlandskap, jordvern og naturverdier hensyntas i større grad. Det skal være et variert botilbud. Dette skal gjøre det attraktivt for alle grupper av folk å bli boende/flytte til kommunen. Det betyr at de botilbudene som ikke finnes må sikres i nye reguleringsplaner. Planavklarte områder må realiseres i planperioden Det er en stor planreserve som skal følges opp. Det vil avdekke årsakene om hvorfor områdene ikke realiseres. Kommunen skal øke oppmerksomheten for potensielle innbyggere om Lunner gen-erelt og Harestua spesielt som bo og næringsområde for Osloregionen. Kommunen skal markedsføres, både som egen kommune og som en del av regionen Hadeland. Selv om vi er Oslo-nære, er kommunen i mange sammenhenger en kommune hvor folk passerer uten å stoppe opp. Det er derfor viktig å synliggjøre de kvaliteter og muligheter kommunen har. Kommunen skal jobbe for at forholdene for pendlere bedres gjennom økt regularitet på Gjøvikbanen og at ekspressbusser fra Nittedal har vendepunktet trukket nordover til Lunner. Lunners nærhet til Oslo gjør at vårt viktigste arbeidsmarked ligger der. Det er derfor viktig at kollektiv transport er et så godt alternativ at dette blir førstevalget. Transporten bør være slik at pendlingen blir minst mulig byrdefull. Tettstedsutvikling Kommunen skal støtte utviklingen av tettsteder Kommunen kan støtte utviklingen av tettsteder på mange måter. Det være seg å bygge nettverk, støtte planprosesser, bidra til å søke støtteordninger, 15
understøtte ønsket utvikling ved å lokalisere kommunale tjenester til tettsteder og legge til rette for gode møteplasser. Klima og energi Areal- og transportplanlegging skal bidra til redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og aktiv transport (gå/sykle) Lunners største kilde til klimagassutslipp er biltransport. Det er derfor viktig at planlegging av boligområder, veier, gang- og sykkelveier, snarveier og kommunale tjenestetilbud reduserer behovet for bruk av bil Tilrettelegge og stimulere til å videreutvikle nett for fjernvarme/nærvarme. Lunner kommune skal både i egen tjenesteproduksjon og som forvaltningsmyndighet være tilrettelegger og pådriver i forhold til å videreutvikle fjernvarme/nærvarme. Plan- og bygningslovens muligheter skal nyttiggjøres. Kommunen skal kreve at utbyggere prioriterer energiøkonomiske løsninger. Dette bidrar til å oppfylle målsettinger innen Klima og energi. Kommunen skal bidra til at eksisterende tilbud på bane opprettholdes og videreutvikles Politisk og administrativt skal det arbeides opp mot de myndigheter som styrer utviklingen og driftingen av Gjøvikbanen. Dette for at jernbane skal bli et valgt alternativ til bruk av bil. Jernbane kan også være et alternativ som skoleskyss til Hadeland videregående skole. Det skal jobbes aktivt for økt busstilbud internt i kommunen Politisk og administrativt skal det arbeides opp mot de myndigheter som styrer utviklingen og driftingen av busstilbudet. Dette for at bruk av buss skal bli et valgt alternativ til bruk av bil. I tillegg bør nye boområder leggs slik at bruk av buss er et bærekraftig tilbud. Kommunen skal arbeide for at ruslebussløsning er en del av busstilbudet, koordinert med skolebussene Politisk og administrativt skal det arbeides opp mot de myndigheter som styrer utviklingen og driftingen av busstilbudet. Dette for at bruk av buss skal bli et valgt alternativ til bruk av bil Det legges til rette for grønne lunger i tettsteder og utbyggingsområder. Større fortetting i tettstedene og endret klima med store nedbørsmengder gjør det viktig å legge til rette slik at det ikke oppstår skader. I tillegg er det viktig at det legges til rette for fysisk aktivitet og møteplasser i tilknytning til tettsteder. Lunner kommune skal fortsatt være en grønn (en fortsettelse av prosjektet Grønn energi kommune) kommune Kommunen skal vise vilje til å gå front innen klima- og energitiltak. Det skal også arbeides for at utbyggere prioriterer energiøkonomiske løsninger. Legge til rette for rekreasjon langs vassdrag. Vassdrag bidrar til økt opplevelse ved bruk av naturen og tilrettelegging gjør dette mer tilgjengelig samtidig som en kan ivareta disse ressursene på en bærekraftig måte. Folkehelse Legge til rette for å bruke naturen til fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet fremmer folkehelse. Dette gjelder både egne innbyggere og tilreisende. Det skal planlegges for/ivareta trygge møteplasser 16
Sosiale arenaer fremmer mental helse og motvirker ensomhet. Næringsutvikling inkl. landbruk Det skal være klargjorte tomter for næringsetablering, ferdig regulerte med infrastruktur etc. Dersom kommunen skal være attraktiv å etablere seg i for næringsaktører, kan det ikke kreve langvarige planprosesser og ventetid i forhold til at infrasruktur skal komme på plass. I konkurransen om etableringer vil tidsperspektivet kunne være avgjørende. Kommunen skal øke oppmerksomheten om Lunner generelt og Harestua spesielt som bo og næringsområde for Osloregionen for potensielt næringsliv Både administrativt og politisk skal det arbeides aktivt med markedsføring av Lunner. Dette slik at potensielt næringsliv blir kjen tmed de muligheter som ligger i kommunen. Sysselsettingen i landbruksnæringen, inkl. tilleggsnæringer, skal opprettholdes. At sysselsettingen i landbruket opprettholdes er viktig ut i fra mange sammenhenger. Det være seg matvareproduksjon, ivaretakelse av kulturlandskapet, sysselsetting og klima- og miljøhensyn. 17
4.2 Kommunal planstrategi 2013 2016 Følgende tema skal ha særlig fokus inneværende periode: Befolkningsutvikling Lunner kommunen har ønske om sterk vekst i befolkningen. Dette har sammenheng med den sterke veksten som forventes i Osloregionen i åra som kommer. Hvordan skape attraktivitet og evne til å håndtere veksten på en god måte er derfor sentralt. Som en del av dette er følgende viktig: o Tiltak for å nå ønsket vekst o Tettstedsutvikling o Klima og energi o Areal- og transportplanlegging o Konsekvenser av ønsket vekst (tjenestetilbud) Folkehelse Lunner kommune har ikke arbeidet systematisk med folkehelse som en grunnleggende faktor i forhold til utvikling og tjenesteproduksjon i kommunen. Dette aktualiseres nå med ny folkehelselov og Samhandlingsreformen. Som viktige stikkord kan følgende nevnes: o Øke kunnskap om folkehelsa i Lunner o Møteplasser o Skoleskyss o Kortreist fysisk aktivitet o Kosthold o Rekreasjonsmuligheter o Trivsel o Tilgjengelighet Næringsutvikling Over halvparten av befolkningen i alder 20-66 år pendler ut av kommunen for å komme på arbeid. Det er også en betydelig handelslekkasje i kommunen. Næringsutvikling er svært viktig både i forhold til befolkningsutvikling og tettstedsutvikling. Som viktige stikkord kan følgende nevnes: o Markedsføring av planavklarte områder o Klargjøring av planområder i forhold til infrastruktur o Avklaring av transport/kommunikasjon 4.3 Kommune 1.1 Mandat og struktur: Skape en økonomisk drift i Lunner kommune som har balanse mellom inntekter og utgifter samtidig som det er et krav om >1% overskudd som disponeres til investeringer utover forsvarlig årlig låneramme. Gjennom å Lea n skape rom til nødvendig omstilling slik at prioriterte tiltak fra kommunedelplanene realiseres innenfor dagens budsjettrammer. Det skal utarbeides en mal for denne omstillingen til bruk for alle komiteenes revisjon og rullering av kommunedelplanene. 18
5 Utfordringer som denne planen skal ta stilling til 5.1 Befolkningsutvikling Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 har målsettinger om en sterk vekst i befolkningen i Lunner. Dette ansees som mulig sett i sammenheng med den vekst som forventes i Osloregionen i åra som kommer. Utbygging skal i hovedsak skje fra og med Grua og sørover. Her er det et stort potensial for utbygging av boenheter i gangavstand til kollektivknutepunkt, skoler og næringsarealer. Sosial infrastruktur som barnehager, skoler og helsetjenester må dimensjoneres i forhold til størrelse på veksten. Dette vil sette kommunen under økonomisk press. Det er derfor viktig at en legger gode planer for denne utviklingen, hvor en nøye vurderer hvordan en skal løse behovene. Det er en utfordring å finne områder for boligutbygging i gangavstand til Lunner barneskole. I umiddelbar nærhet til skolen ligger noe av Hadelands mest verdifulle kulturlandskap med spesielle naturtyper med arter av internasjonal interesse. Skal det planlegges større boligutbygging nord i kommunen er det imidlertid viktig at dette lokaliseres i gangavstand til Lunner barneskole. Det skal være varierte tilbud av boliger ved at vedtatte reguleringsplaner skal gi mulighet for etablering av eneboliger, tomannsboliger og leiligheter. Kommunen har tradisjon for utbygging av eneboliger og behovet for leiligheter har derfor funnet sin løsning ved at innbyggere har flyttet til annen kommune. Det bør prioriteres at andelen leiligheter økes. Kommunen skal dessuten være positiv til å bruksendre hytter i bygda slik at spredt boligbygging kan ivaretas og grendemiljøene ønskes opprettholdt. Den planlagte befolkningsutviklingen medfører behov for økte ressurser administrativt både i forhold til planarbeid og forvaltningsoppgaver som for eksempel byggesaksbehandling. I løpet av fireårsperioden vil bebyggelsen i Volla i prinsippet forsvinne. Ny firefelts motorvei medfører at de fleste bolighusene øst for Volla rives. Tvangsflytting er dramatisk flere av de som har fått beskjed om at huset deres skal rives er frustrerte. Problemet for de involverte er at de ikke får innløst husene sine før i 2018. Mange ønsker å flytte så fort som mulig, men kapital er bundet i hus som er vedtatt å rives. Befolkningsfremskrivninger vil gi indikasjoner på hvilke områder innsatsen bør rettes mot de neste årene. Foreløpige fremskrivninger viser at antall eldre vil øke fra ca år 2020, slik at det bør vurderes hvilket behov det er for arealer til omsorg- og helseinstitusjoner, leiligheter mv. Tettstedsutvikling er et sentralt tema i kommunens planlegging framover. Tidligere har fokus vært bevaring av grendestrukturen, spredt boligutbygging og kommunal tjenesteproduksjon lagt til grendene. Behovene i dagens samfunn skaper økt etterspørsel etter boområder i nær tilknytning til arbeidsplasser, kommunikasjonsknutepunkt, servicetilbud, kultur- og fritidsaktiviteter. I tillegg til at dette letter hverdagen for folk som både skal arbeide, ta seg av familie og delta i samfunnsaktiviteter, er det en positiv side at en samtidig reduserer behovet for bruk av privatbil. God tettstedsutvikling skal også bidra til at en på best mulig måte kan 19
ivareta jordvernet i kommunen, det være seg gjennom effektiv arealutnyttelse og fortetting av allerede utbygde områder. Planbestemmelsene knyttet til kommuneplanens arealdel setter rammer for utforming av nye byggetiltak. Det er da et spørsmål om hvordan vi ønsker framtidas bygg, utforming og materialvalg, både sett i forhold til det typisk stedlige og nye behov og muligheter. Dette gjelder både boliger og næringsbygg og tettstedsutvikling som helhet I arbeidet med kommuneplanen er det lagt opp til at det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua. Det skal bygges opp som en del av utviklingen i Sagparken. Roa er administrasjonssentrum hvor det også skal utvikles plasskrevende næringsvirksomhet. I kommuneplanleggingen vil en måtte møte klimautfordringene på flere måter: Planlegge for tilpasning til klimaendringer som alt har skjedd og skjer i økende grad Planlegge for en utvikling av samfunnet som bidrar til reduksjon av klimagassutslippene en særlig utfordring i arealpolitikken på kort og lang sikt Planlegge for økt bruk av bioenergi Kommunedelplan Samfunnsutvikling har en rekke målsettinger i forhold til klima og energi. Hvis vi i kommunen velger å fortsette som før og ikke gjøre noe med klimagassutslippene i kommunen, vil utslippene i år 2025 ha økt med hele 83 % i forhold til 1991. Lunner kommune har vedtatt å være proaktive i forhold til reduksjon av klimagassutslipp fra privatbilbruk. Dette kan skje gjennom samordnet areal- og transportplanlegging. Aktuelle tema er bl.a. utvikling av Gjøvikbanen og kollektivtransport langs veg. Lunner er en av kommunene i Oppland med størst naturmangfold. Spesielt må kransalgesjøene i nordre del av kommunen fremheves. Forvaltningsmessig har vi et stort ansvar for å beskytte lokalitetene mot forringelse. Hensynet til naturmangfold må sikres slik at viktige områder ikke blir utbygd. Kommunen må oppfylle sine forpliktelser i forhold til EUs vanndirektiv og Forvaltningsplan for vannregionene. I vannregionmyndighetens tiltaksplan for vannområdet Hadeland er det prioritert en rekke tiltak i forhold i til å redusere forurensningstilførslene fra landbruket, herunder håndtering av gjødsel, endret jordarbeiding og tiltak som skal sikre bedre vannkvalitet. (Utfordringer knyttet til avløp hører hjemme i Kommunedelplan Teknisk). 5.2 Folkehelse I planleggingen skal oversikt over folkehelseutfordringene legges til grunn slik at en kan utarbeide tiltak for å møte disse utfordringene. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og rusmiddelbruk. En god og oppdatert kunnskapsoversikt skal inngå som grunnlag i 20
alle seks kommunedelplanene. Det er en utfordring at vi ikke har avsatt tilstrekkelige ressurser til å overvåke helsesituasjonen i befolkningen. Det er derfor vanskelig å sette inn målrettede tiltak. Kommunestyret vedtok i juni 2012 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Hadeland. Denne analysen identifiserer hvilke forebyggende tiltak som bør iverksettes for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser skal inntreffe og avhjelpende tiltak for å begrense konsekvensene dersom det allikevel skulle skje. I tillegg er Ros-analysen et godt grunnlag for beredskapsplaner. Har en gode beredskapsplaner er dette en hjelp i forhold til å håndtere uønskede hendelser på en tilfredsstillende måte. 4-3 i plan- og bygningsloven stiller krav om risiko- og sårbarhetsanalyse for å sikre at forhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging, avdekkes og legges til grunn for planleggingen. Slike analyser må utføres for nye utbyggingsområder. Dette må gjennomføres på kommuneplannivå, men i tillegg kan det være nødvendig med nærmere utredning før godkjenning av reguleringsplaner. 5.3 Næringsutvikling For neste fireårsperiode beskrives følgende utfordringsbilde: Politisk vedtak av strategisk næringsplan - politisk eierskap og at planen følges Behov for å etablere møteplasser/nettverk for næringsliv - Etablere lokale næringsforeninger på Harestua, Grua, Roa og Lunner - Etablere faste møtedager i kommunalt regi fire ganger i året Kommunens rolle ved få på plass byggeklare næringstomter Næringslivet er samstemte at suksess for vekst er å sørge for at kommunen kan tilby byggeklare næringstomter. Ellers finner bedrifter andre kommuner. Her må man avklare den politiske viljen i forhold til hvilken rolle kommunen skal ha. Lunner kommune er for lite synlig - Utvikle en ny grafisk profil for kommunen - Utvikle en ny hjemmeside/andre sosiale medier med bedriftsregister - Aktiv markedsføring Utbyggingsavtaler Avklare politisk vilje på hvor langt kommunen skal gå. Rett næring på rett plass Viktig at næring som detaljvarehandel, servicenæringer og rene kontorarbeidplasser legges til sentra og plasskrevende næringsvirksomhet, logistikkbedrifter og annet tungtransport legges utenfor sentra. 21
Landbruket i Lunner er i endring. Tendensen er her den samme som for resten av landet - det blir færre og større driftsenheter og at det totalt sett blir færre husdyr. Det er en utfordring å opprettholde Lunners relative andel av tradisjonell landbruksproduksjon og sysselsettingen innen landbruket. Å opprettholde landbrukets produksjonsarealer er en annen utfordring, herunder redusere nedbyggingen av dyrket mark og produktiv skog. Her er utfordringene stort utbyggingspress på dyrket mark, spesielt rundt Lunner og Roa, stort press som følge av behovet for utbedring av RV4 gjennom bygda og press for utbygging av hytteområder. Det er viktig å opprettholde kulturlandskapet gjennom aktiv bruk. En følge av mindre beitende dyr er gjengroing og tap av biologisk mangfold. 22
6 Tilhørende dokumenter (elektronisk tilgjengelige) Dette har andre bestemt Hva forteller tall og statistikk Forvaltningsplan vanndirektivet Handlingsplan for biologisk mangfold 2007 2010 Landbruksplan for Hadeland 2012 2015 Næringsplan for landbruket på Hadeland Næringsplan for Lunner kommune Eierskapspolitikk i Lunner kommune Pilotveileder for utvikling av Harestua Veileder byggeskikk Areal og transportanalyse for Hadeland Oversikt over kommunale eiendommer Igangsatt boligbygging 2007 2010 Igangsatt hyttebygging 2007 2010 Hytter innenfor bygdagrensa 23