Miljørapport 2004
Miljøet i høysetet Utgangspunktet for hele vår ordning er å ta vare på ressurser samt få kontroll på miljøfarlige stoffer som kvikksølv, KFK og PCB. Vi er derfor meget fornøyd med å være i europatoppen på disse områdene, gjennom riktig fokus fra dag én. INNHOLD Gjenvinning i verdensklasse 4 Avfall blir til edelt metall 6 Retursystemet 8 Samarbeidspartnere 10 Fra innsamling til gjenvinning 12 Hovedaktiviteter 14 Håndtering av KFK 16 Småapparatprosjektet 18 Fakta om El-retur 19 Medlemsbedrifter i Elektronikkretur AS 20 Medlemsbedrifter i Hvitevareretur AS 22 Ordliste 23 Redaktør: Thor Christian Wiik Svendsen, Markeds- og informasjonssjef, Elretur AS 55 875 tonn Det kollektive retursystemet har samlet inn, miljøsanert og material-gjenvunnet en imponerende mengde EE-avfall fra alle typer forbrukerprodukter i 2004. Totale mengder EE-avfall endte på hele 12,2 kg per innbygger eller 55 875 tonn. Disse tallene speiler på sin måte forbruket og velstandsutviklingen i det norske samfunnet. Tabellene og oversiktene i denne miljørapporten taler for seg selv i så måte! I løpet av 2004 innfridde vi også innsamlingsmålet som er nedfelt i bransjeavtalen med Miljøverndepartementet og vi tar mål av oss til å bli enda bedre! Et returselskap for forbrukerprodukter Fra 1. april 2005 er virksomheten samlet i et returselskap for forbrukerelektro og -elektronikk, Elretur AS, ved at virksomheten i de to opprinnelige returselskapene, hhv. Hvitevareretur AS og Elektronikkretur AS, er fusjonert. Dette er kjærkomment og det forventes at vi oppnår mer effektiv drift både på administrasjonsnivå og styrenivå, samt at Elretur kan bli enda mer tydelig mot omverdenen. Myndighetene tar frirytterproblemet på alvor Året 2005 vil også på andre måter representere et veiskille for virksomheten. Miljøverndepartementet har sluttført arbeidet med å implementere EUs WEEE-Directive i den norske lovgivningen. MD har laget bestemmelser i EEforskriften som vil gjøre det vanskeligere å være frirytter i fremtiden. I praksis har departementet tatt følgende grep: snur bevisbyrden, dvs. at den enkelte produsent selv må føre bevis for at bedriften har opprettet et individuelt retursystem for kasserte EE-produkter eller er tilsluttet et godkjent kollektivt system som fullt ut tilfredsstiller forskriftens krav. innfører en objektiv sertifiseringsordning for retursystemer etter meget detaljerte regler. oppretter et Produsentregister som skal føre kontroll med sertifikatene og at aktørenes innsamlings- og behandlingsresultater reelt står i forhold til ansvarsbrøker. Elretur AS hilser de nye reglene velkommen og har tro på at disse reglene representerer et langt skritt fremover i kampen mot gratispassasjerer som hittil har hatt lett spill ovenfor et mangelfullt regelverk og et SFT uten ressurser til effektiv kontroll. Ved å sørge for at alle parter tar sin del av ansvaret, vil vi bevare det unike retursystemet som vi har etablert i Elretur med høye innsamlingsvolumer og miljøriktig behandling. Full kontroll på statistikken Gjennom databaseverktøyet Innstat, som er et internett-basert rapporteringssystem for Elreturs operatører, har vi fått kontroll på statistikken. Dette har vi nå driftet og utviklet gjennom 2 år og innebærer i prinsippet full kontroll fra EE-avfallet blir hentet hos forhandler eller kommune til de enkelte delfraksjoner, fra behandlet EE-avfall, er slutthåndtert i både inn og utland. Dette verktøyet gir oss daglig kontroll over mengdene, samt at vi nå i mye større grad kan forbedre de eksisterende behand- 2 MILJØRAPPORT 2004
«Ved å sørge for at alle parter tar sin del av ansvaret, vil vi bevare det unike retursystemet som vi har etablert i Elretur med høye innsamlingsvolumer og miljøriktig behandling..» Fra venstre: Ole Strøm (Økonomisjef), Ole Viggo Svendsen (Teknisk sjef), Turid Kibsgård (Adm. Sekretær), Thor Christian Wiik Svendsen (Markeds- og informassjonssjef) og Hans Løken (Administrerende Direktør) lings- og avsetningsløsninger for varestrømmen i systemet. Innstat sikrer også at bedriftene som er tilsluttet Elretur, får gode statistikker innen alle produktområdene og danner dermed et korrekt grunnlag for en kostnadsfordeling i forhold til den enkelte aktørs markedsandel og økonomiske ansvar. WEEE FORUM Elretur var en av initiativtagerne til det internasjonale WEEE Forum, som formelt ble opprettet våren 2003, et forum hvor man både kan lære og påvirke. Elretur har vært sentral i en rekke akviteter i dette forumet, hvor det til eksempel er etablert en standard for håndtering av kjøleskap og frysere, som snarlig vil bli offentliggjort. Videre innehar Elretur visepresidentvervet, samt at Elretur er representant for WEEE Forum i TAC Working group (Technical Advisory Comitee), en komitee som skal utarbeide retningslinjer for håndtering av EE-avfall i Europa (Annex II). God lesning! Vi håper du tar det tid til å lese denne miljørapporten og studere tabellene. Dersom du har spørsmål til innholdet, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss. Oslo 25. mai Elretur Hans Løken Adm. direktør Kilo pr. innbygger INNSAMLET EE-AVFALL 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 2000 2001 2002 2003 2004 EU-KRAV MILJØRAPPORT 2004 3
Miljøsanering betyr at ingen miljøfarlige stoffer kommer på avveie Elretur har siden oppstarten hatt fokus på at ingen miljøfarlige stoffer og komponenter skal havne på avveie. Dette betyr at Elretur enkelt kan tilpasse seg det nye regelverket på EE-avfall. Gjennom gode og etablerte rutiner for miljøsanering av EE-produkter har vi kontroll på KFK (klor, fluorkarboner), kadmium, bly, kvikksølv, PCB og andre miljøfarlige stoffer i EE-produkter. Miljøsanering vil si identifisering og manuell demontering av komponenter, eller på annen måte uskadeliggjøring av miljøfarlige stoffer. Best i Europa! Gjennom benchmarking i europeiske fora, som WEEE Forum, har Elretur vist seg å være helt i toppen med hensyn til fokus på miljøsanering og kontroll på miljøfarlige stoffer. 4 MILJØRAPPORT 2003
«Det nye anlegget til Stena behandler snaut halvparten av alt elektrisk og elektronisk avfall som leveres i Norge» Nordens største gjenvinningsanlegg åpnet i Sørum I mai 2004 ble det nye anlegget til Stena i Sørum kommune innviet. Dette er det største anlegget for gjenvinning og EE-avfall i Norden. Stena står for innsamling, transport og behandling av blant annet 25.000 tonn EE-avfall som utgjør nesten halvparten av alt slik avfall her i landet. EE-avfallet blir hentet og kjørt til vårt anlegg her på Ausenfjellet. Det blir registrert, veiet og sortert. Deretter blir det demontert og miljøfarlige komponenter blir sortert ut, forklarer Jan-Erik Larsen, som er landssjef for Stena i Norge. Det nye anlegget er dimensjonert for å kunne behandle 35 000 tonn EE-avfall i året. Gjenvinner 99% Stena har satset mye på å utvikle metoder og løsninger for å gjenvinne så mye som mulig av produktene. Glasset, for eksempel i dataskjermer og tv apparater, leveres tilbake til produksjon av nytt skjermglass (closed loop). Med dette klarer man nå å gjenvinne 99% av apparatene. Demonterer 30 tonn daglig Nesten halvparten av alt EE-avfall i Norge blir behandlet hos Stena. I snitt blir det demontert 30 tonn EE-avfall daglig på anlegget. Stena tar i mot EE-avfall fra Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold, Hordaland og Hedmark. Tilsammen sysselsetter virksomheten 80 personer. Vi sørger for miljøriktig sanering av blant annet fjernsynsapparater, mobiltelefoner og hvitevarer som komfyrer og oppvaskmaskiner. Dette gjøres ved at vi fjerner miljøskadelige komponenter som kvikksølv og PCB, før metaller, plast og glass går til gjenvinning, forklarer administrerende direktør Fredrik Eide Aass i Stena Miljø AS, som er en datterbedrift i Stena-konsernet. I tillegg til Stena Miljø AS er Stena Scanpaper AS og Stena Jern & Metall AS etablert på Ausenfjellet. FAKTA OM STENA Stena er Nordens mest moderne gjenvinningsanlegg for elektrisk og elektronisk avfall, kuldemøbler som kjøleskap og frysere, jern og metall, papir, bølgepapp og kartong samt kjemikalier fra industrien. Anlegget behandler ca 25.000 tonn elektrisk og elektronisk avfall årlig Selskapet omsetter for ca 20 milliarder kroner årlig. Det er investert ca 100 millioner kroner i anlegget på Ausenfjellet, som har 80-90 årsverk. Anlegget samler inn og behandler avfall fra Oslo, Akershus, Østfold, Rogaland og Oppland. I tillegg behandles avfall fra Hedmark. Stena eies av det svenske Stena-konsernet. MILJØRAPPORT 2003 5
Fakta KFK-gassene blir sendt til Stiftelsen ReturGass i Hokksund for miljøriktig destrusjon. 450 400 350 UTVIKLET MENGDE KFK UTVUNNET PER KULDEMØBEL Fokus på KFK-gassene gram kfk pr, kuldemøbel 300 250 200 150 100 50 173 255 76 85 292 110 Norge ligger på verdenstoppen i gjenvinning av KFK-holdige kuldemøbler som kjøleskap og frysere. Siden Norge innførte EE-forskriften i 1999 og KFK-forskriften 1997 har Elretur arbeidet kontinuerlig for å finne gode løsninger for håndtering av disse produktene. 0 2002 2003 2004 R11 fra skum R12 fra kjølekrets Diagrammet viser utvikling av mengde KFK utvunnet per kuldemøbel. Beregning baserer seg på 59 kg/kuldemøbel, og 1 634 tonn i 2002, 6 934 tonn i 2003 og 9 723 tonn i 2004. «De fleste kommuner og interkommunale selskaper har inngått avtale med Elretur om innsamling av kuldemøbler» De fleste kommuner og interkommunale selskaper har inngått avtale med Elretur om innsamling av kuldemøbler. Det betyr at disse produktene blir håndtert i samme avfallsstrøm som alle andre EEprodukter, slik at de blir registrert og fakturert tilbake til det rettmessige kommunale selskap. Dette har blitt godt mottatt. Ved utgangen av 2004 var nærmere 75% av hele det norske kommunale markedet tilsluttet oss. En oversikt over hvilke kommuner som er tilsluttet finnes på vår hjemmeside www.elretur.no. Resultater i Europatoppen Gjennom forhandlingsrunder og driftskontroll i Elretur er det satt stor fokus på å benytte en teknologi som har tilstrekkelig ytelse vedrørende utvinning av KFK-gasser. Slik teknologi blir blant annet benyttet ved det topp moderne anlegget WEEE Recycling på Øysand i Sør-Trøndelag. I tillegg har Elretur benyttet seg av Svensk Freånåtervinning AB, som opererer en mobil enhet i Larvik, og Stena Miljø AS med anlegg på Klemetsrud utenfor Oslo. For å kontrollere at man har hatt riktig ytelse er det i 2004 blitt utført kontroller i samarbeid med det tyske kontrollorganet «RAL Quality Assurance Association». Selv om det var noen individuelle forskjeller var snittet helt i europeisk elite med hensyn til utvinning av KFK-gasser fra kjøleskap, se diagram på siden. Kuldemøbler fra storhusholdning Noe av den største problematikken for sortering og videre håndtering av kuldemøbler har dreid som om kuldemøbler fra storhusholdning, som serveringssteder og butikker. Dette er kuldemøbler som for eksempel disker, reoler, colaskap og automater. Fra 1. juli 2004 ble forurensningsloven endret, med den konsekvens at ansvaret for nevnte kuldemøbler ble mer uklar. For å unngå problematikken rundt dette tok Elretur fra samme dato det fulle ansvar for slike kuldemøbler. Det betyr at kommunale selskaper som har KFK-avtale med Elretur ikke lenger må betale for gjenvinningstjenester for kuldemøbler fra storhusholdning. 6 MILJØRAPPORT 2004
UTVIKLING KULDEMØBLER FRA HUSHOLDNING 14 000 12 000 10 000 2 024 1 765 2 295 tonn 8 000 6 000 4 000 2 000 2 666 6 665 9 179 0 2003 2004 KFK-frie kuldemøbler Beregnet tillegg for KFK-holdige kuldemøbler utenfor Elreturs system KFK-holdige kuldemøbler Diagrammet viser utvikling av kuldemøbler til husholdning med en økning fra 11 335 tonn i 2003 til 13 239 tonn i 2004. Herav utgjør mengde KFK-frie kuldemøbler i 2004 13% en mengde som forventes å øke fremover. UTVIKLING KULDEMØBLER FRA STORHUSHOLDNING 1 600 1 400 tonn 1 200 1 000 800 600 661 700 154 400 200 0 105 617 262 2003 2004 KFK-frie kuldemøbler Beregnet tillegg for KFK-holdige kuldemøbler utenfor Elreturs system KFK-holdige kuldemøbler Diagrammet viser utvikling av kuldemøbler fra storhusholdning med en økning fra 1 028 tonn i 2003 til 1 471 tonn i 2004. Herav utgjør mengde KFK-frie kuldemøbler i 2004 48% en mengde som forventes å øke fremover. MILJØRAPPORT 2004 7
Retursystemet Elretur henter EE-avfall gratis på cirka 3100 steder i Norge. El-retur yter høy service for kundene, dvs. alle som i praksis genererer EE-avfall. Slikt avfall hentes ikke bare direkte hos dem som er mottakspliktige ihht. EE-forskriften (forhandlere og kommuner), men også hos næringsvirksomheter som for eksempel verksteder, avfallsvirksomheter, kontorer, industri og tilsluttede importører/produsentbedrifter. Hentingen er vederlagsfri, i tillegg til at oppsamlingsutstyr som containere, bur og lignende, under gitte betingelser, også tilbys gratis. Følgende hovedregler gjelder for systemet: n Forbrukere kan levere kasserte EE-produkter gratis til forhandlere som selger samme type produkt, uten å kjøpe nytt. n Forbruker kan levere kasserte EE-produkter gratis til kommunen, uavhengig av type produkt. n Næringsvirksomheter kan levere kasserte EE-produkter til forhandlere som selger samme type produkt, mot gjenkjøp. n Næringsvirksomheter kan levere kasserte EE-produkter til kommunen mot et vederlag, uavhengig av type produkt. n Elretur kan på gitte betingelser hente gratis hos næringsvirksomheter. FORBRUKERE Gratis levering NÆRINGS- VIRKSOMHETER s s s FORHANDLERE Mottaksplikt KOMMUNER Mottaksplikt s s s s s 6 transportører henter gratis fra ca. 3100 hentepunkter i hele Norge 12 behandlingsanlegg mottar EE-avfall fra hele Norge 8 MILJØRAPPORT 2004
Forbrukere kan levere kasserte EE-produkter gratis til forhandlere som selger samme type produkt, uten å kjøpe nytt. Forbruker kan levere kasserte EE-produkter gratis til kommunen, uavhengig av type produkt. MILJØRAPPORT 2004 9
BAKGRUNN FOR ORDNINGEN Norge er et foregangsland når det gjelder innsamling og miljøriktig gjenvinning av elektrisk og elektronisk avfall. Bransjeavtalen, som ble inngått mellom Miljøverndepartementet og sentrale bransjeorganisasjoner den 16. mars 1998, har som formål å forebygge og redusere miljøproblemene forårsaket av kasserte elektriske og elektroniske produkter. Bransjeorganisasjonene påtok seg et såkalt produsentansvar for at det ble etablert et landsdekkende returtilbud for alt EE-avfall med virkning fra 1. juli 1999. Leverandørorganisasjonene opprettet til dette formål returselskapene Hvitevareretur AS, Elektronikkretur AS og RENAS. De to førstnevnte er fra 1. april 2005 slått sammen til Elretur AS. Returselskapene har ansvaret for etablering og drift av returordning innenfor det produktområdet som de er tildelt etter Bransjeavtalen. I Bransjeavtalen er målsettingen en innsamlingsgrad på 80 prosent innen 1. juli 2004. Samarbeidspartnere på innsamling Elretur AS har inngått kontrakt med felles operatører for innsamling av kasserte hvitevarer (inkl. KFK-produkter) og elektronikkprodukter. Kontraktene er utformet slik at operatørene er ansvarlig for det avfallet som genereres i hvert fylke. Av kartet fremgår en oversikt over hvilke operatører som har fått kontrakt i hvilke fylker. Kontraktene gjelder fra 1. juli 2003 og gjelder til 30. juni 2006. NORD-TRØNDELAG N O R D L A N D TROMS F I N N M A R K S Ø R -T R Ø N D EL AG MØRE OG ROMSDAL Innsamling SOGN OG FJORDANE OPPLAND HEDMARK Stena Miljø AS: 80 04 04 50 Elektra Miljøtransport: 74 83 40 20 HORDALAND BUSKERUD Veidekke Gjenvinning AS Telemark: 33 06 60 60 Rogaland: 51 43 58 00 ROGALAND VEST- AGDER TELEMARK AUST- AGDER OSLO AKERSHUS VEST- FOLD ØSTFOLD Retura AS Agderfylkene: 37 07 66 00 Sogn og Fjordane: 57 72 41 57 Østbø AS: 75 50 09 00 Børstads Transport AS: 74 83 40 00 10 MILJØRAPPORT 2004
Samarbeidspartnere på behandling Elretur AS har inngått kontrakt med felles operatører for behandling av kasserte hvitevarer (inkl. KFK-produkter) og elektronikkprodukter. Kontraktene er utformet slik at operatørene er ansvarlig for sortering, registrering, demontering og gjenvinning av EE-avfall levert fra Elreturs innsamlingsoperatør i kontraktsfestede fylke og det som blir levert direkte fra andre avfallsbesittere. Av kartet fremgår en oversikt over hvilke behandlingsoperatører som har fått tildelt kontrakt i det enkelte fylke. Kontraktene gjelder fra 1. juli 2003 og gjelder til 30. juni 2006. Elektrogjenvinning Norge AS benytter WEEE Recycling AS som underleverandør for behandling av KFK-holdige kuldemøbler. Norsk Metallretur AS benytter Stena Miljø AS som underleverandør for Vestfold, og Behandling Norsk Gjenvinning AS for øvrige fylker. Stena Miljø AS Sørum Klementsrud TROMS F I N N M A R K Elektrogjenvinning Norge AS Vartdal Molde Gjøvik Norsk Metallretur AS Tønsberg Larvik Skien Kristiansand Stavanger N O R D L A N D Retura IR AS Øysand Østbø AS Bodø Øysand Behandlingsanlegg MØRE OG ROMSDAL SOGN OG FJORDANE HORDALAND ROGALAND VEST- AGDER OPPLAND OSLO S Ø R -T R Ø N D EL AG HEDMARK TELEMARK AKERSHUS VESTFOLD ØSTFOLD AUST- AGDER BUSKERUD NORD-TRØNDELAG Behandling Stena Miljø AS Sørum Klementsrud Elektrogjenvinning Norge AS Vartdal Molde Gjøvik Norsk Metallretur AS Tønsberg Larvik Skien Kristiansand Stavanger Retura IR AS Øysand Østbø AS Bodø Øysand Behandlingsanlegg Bakgrunn for ordningen EE-forskriften, eller forskrift om elektrisk og elektronisk avfall av 16. mars 1998 med revisjon 1. juli 2004, er utgangspunktet for hele retursystemet. Her tillegges blant annet produsenten, kommunene og forhandlerne ansvar i forbindelse med retur av EE-avfall. Produsentene har blant annet ansvar for å sørge for retur og miljøriktig gjenvinning av kasserte EE-produkter tilsvarende sin markedsandel. MILJØRAPPORT 2004 11
MOTTAK PR. KUNDEGRUPPE ELRETUR AS 55 875 TONN KFK-holdige kuldemøbler til husholdning 9 179 Storhusholdningsutstyr Telekom. EE-leker Medisinsk Kontormaskiner 1 531 422 234 232 2 106 Datautstyr 3 860 Brunevarer Små produkter 1 632 3 333 Billedskjermer 8 862 KFK-frie kuldemøbler til husholdning 1 765 Store hvitevarer 0 5 000 10 000 15 000 22 719 20 000 25 000 FRAKSJONER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE STOFFER 11 386 TONN Fraksjon [tonn] Kretskort, lavverdige 5 175 Usanerte billedskjemer 2 048 Frontglass (TV/monitor) 1 203 Konusglass (TV/monitor) 922 Konstruksjonsplast med bromerte flammehemmere 793 Kabler 627 Kretskort, høyverdige 243 Tonere 97 Oljeblanding fra kompressorer m.m 91 Klorerte klorfluorkarboner fra skum i kuldemøbler, KFK 11 m.m 49 Blybatterier 41 Kondensatorer med risiko for PCB 38 Klorerte klorfluorkarboner fra kjølekrets i kuldemøbler, KFK 12 m.m 18 Asbestholdige produkter/komponenter 12 Andre batterier, alkaliske, umerkede m.m. 9,3 NiCd, oppladbare batterier 8,3 NiMh, oppladbare batterier 5,0 HFK fra kuldemøbler 3,4 Berylliumholdige produkter/komponenter 1,0 Blekk fra skrivere 1,0 Kvikksølvholdige komponenter 0,7 Litium batterier 0,5 Frontglasspulver 0,3 Kuldemedie fra kuldemøbler, uspesifisert 0,05 Kvikksølvbatterier 0,007 12 MILJØRAPPORT 2004
Fra innsamling til gjenvinning 2004 I 2004 ble det samlet inn 55 875 tonn, eller 12,2 kg per innbygger EE-avfall for miljøriktig gjenvinning ved 12 forskjellige anlegg rundt i Norge. 11 386 tonn ble manuelt sortert ut pga. innhold av miljøfarlige stoffer ifølge forurensningsloven eller EU-direktiv for EE-avfall. Direkteleveranse til behandlingsanlegg TONN 1 727 (0,37 kg/innb.) Innsamling fra 3100 henteplasser fra hele Norge TONN 54 148 (11,8 kg/innb.) Behandlingsanlegg TONN 55 875 (12,2 kg/innb.) Spesialavfall Fraksjoner som inneholder miljøfarlige stoffer TONN 11 386 Fraksjoner til gjenvinning TONN 43 370 Energigjenvinning Termisk destruksjon Deponi Materialgjenvinning TONN 41 808 76% TONN 5 589 10% TONN 828 2% TONN 6 529 12% MILJØRAPPORT 2004 13
INNSAMLING FOR ELRETUR AS PR. FYLKE TOTALT 55 875 TONN Fylke [tonn] [kg/innb.] Østfold 2 916 11,4 Akershus 4 852 9,9 Oslo 4 979 9.5 Hedmark 2 661 14,1 Oppland 2 912 15,9 Buskerud 2 692 11,1 Vestfold 2 683 12,2 Telemark 2 182 13,1 Aust Agder 1 424 13,8 Vest Agder 2 420 15.1 Rogaland 4 306 11,1 Hordaland 5 786 13,0 Sogn og Fjordane 1 312 12,2 Møre og Romsdal 3 013 12,3 Sør-Trønderlag 3 789 14,0 Nord-Trønderlag 1 876 14,7 Nordland 3 215 13,6 Troms 2 003 13,1 Finnmark 854 12,2 SUM 55 785 11,5 FRAKSJONER TIL GJENVINNING 43 370 TONN Fraksjon [tonn] Shredderfraksjon sortert Fe 25 808 Shredderfraksjon sortert avfall (fluff) 8 140 Shredderfraksjon sortert ikke magnetisk 4 805 Kompressor fra kuldemøbler 1 641 Konstruksjonsplast uten bromerte flammehemmere 754 Behandlet PUR skum fra kuldemøbler 706 Restavfall (tre, metall m.m) 662 Trevirke 341 Rent glass 187 Kobberspole (TV/monitor) 108 Emballasje (papp, plast, isopor) 102 Trafoer/el-motorer 96 Tynnjern, kompleks B 18 Aluminium 1 Kontakter med edelmetall 1 MILJØRAPPORT 2004 14
MILJØRAPPORT 2004 15
Ungdom mindre miljøbevisst enn foreldrene Ungdom i alderen 15-24 år er langt mindre miljøbevisst enn foreldregenerasjonen. Det viser en undersøkelse MMI gjorde for El-retur i 2004. Mer enn halvparten av de spurte blant ungdom vet ikke hvor de kan levere kasserte små elektriske produkter. Undersøkelsen viste at mens 55% av ungdom i alderen 15-24 år svarte at de ikke vet hvor de skal levere kasserte småapparater, er det bare 13% av folk i aldersgruppen 40-59 år som ikke vet dette. Ungdom svarer at de enten kaster slike produkter i søppelkassa eller at de lar det bli liggende hjemme. Bare 38% vet at de kan levere småapparatene på kommunal mottaksplass eller i butikker som selger slike produkter. Denne undersøkelsen er en liten vekker for oss, blant annet i forhold til hvordan vi nå skal drive informasjons- og opplysningsarbeidet videre. Det kan virke som om vi har truffet godt når det gjelder den voksne befolkningen, mens altså ungdommen er mindre bevisst, sier administrerende direktør Hans Løken i Elretur. 16 MILJØRAPPORT 2004
«Halvparten av de spurte blant ungdom vet ikke hvor de kan levere kasserte små elektriske produkter.» MILJØRAPPORT 2004 17
Abonnér på vårt nyhetsbrev! Elretur sender årlig ut fire elektroniske nyhetsbrev. Nyhetsbrevet forteller om vår virksomhet og den bransjen vi er en del av. Hold deg oppdatert ved å melde deg på gratis på www.elretur.no Elretur er med i retursamarbeidet LOOP LOOP er en uavhengig og upolitisk stiftelse. Hovedoppgaven er å være en pådriver og koordinator for kommunikasjon om kildesortering og gjenvinning av avfall i Norge. I praksis betyr dette blant annet å informere og motivere forbrukere, næringsliv og andre virksomheter om hvorfor og hvordan man kildesorterer avfall. Videre å koordinere lokale og nasjonale kommunikasjonstiltak og måle og evaluere effekten av disse aktivitetene. Tidligere miljøvernminister Torbjørn Berntsen er leder av stiftelsen, som består av Elretur, Norsk Dekkretur, Norsk Glass- og Metallgjenvinning, Norsk Resirk, Norsk Resy, Norsk Returkartong, Plastretur, Batteriretur og Renas. Elretur deltar i det internasjonale WEEE Forum Elretur var en av initiativtagerne til det internasjonale WEEE Forum, som formelt ble opprettet våren 2003. I WEEE Forum deltar de fleste land som har kollektive, non-profit landsdekkende retursystemer for EE-avfall. Her deltar blant andre England, Irland, Nederland, Sverige, Belgia, Østerrike, Sveits og Norge, og flere land er på vei inn. Målsettingen med dette forumet er å etablere «best practice» for etablering og drift av retursystemer hvor man sammenligner nøkkeltall på transport, gjenvinning, PR og andre administrative elementer i de enkelte retursystem. I tillegg er det utviklet en standard for håndtering av kjøleskap og frysere, som vil bli offentliggjort om kort tid. Elretur har visepresidentvervet i dette forumet, og er representant for WEEE Forum i TAC Working group (Technical Advisory Comitee). Skjermer gjenoppstår som skjermer Elretur håndterer årlig 4200 tonn med glass fra TV-apparater og datamonitorer. I flere år har denne varestrømmen blitt håndtert til tilnærmet 100% materialgjenvinning for produksjon av nye glasskjermer. Nå håndteres det meste av det norske volumet av det tyske selskapet Glasrecycling AG i Berlin, som via mekaniske metoder foredler glassmaterialet før videre salg til prosessindustri og produksjon av nye skjermer. Kretskort blir til gull Elretur sender årlig over 5400 tonn kretskort og småelektronikk til Bolidens smelteverk i Nord-Sverige, Rönnskär, for gjenvinning av gull, sølv, sink og kobber. Over 99% av kretskortene som kommer til Rönnskär fra Norge er levert fra Elretur. Elretur har helt fra starten av sortert ut store mengder kretskort fra EE-avfallet, og særlig fra datautstyr og TV-apparater. På denne måten tas det vare på metallene i tillegg til at særlig de flammehemmende midlene i selve kretskortet (plasten) blir forsvarlig destuert. I tillegg til kretskort blir det også levert kasserte mobiltelefoner, bærbare maskiner (laptops) og utsorterte displays. Løsning for plast fra kuldemøbler 2004 har vært et godt år for uvikling av løsninger for plast fra kjøleskap. Hele 10% av et kjøleskap utgjøres av plast, nærmere bestemt polystyren plast (PS). Denne plasten gikk for kort tid siden til forbrenning med og uten energigjenvinning i et nærliggende forbrenningsanlegg. Nå går disse mengdene til høyverdig materialgjenvinning ved anlegg både i Sør-Europa og Kina, hvor det går til nye plast produkter. 18 MILJØRAPPORT 2004
Tar ansvar for emballasje Siden 2001 har Elretur vært medlem i Materialretur AS. Gjennom dette medlemskapet har Elretur sørget for at tilsluttede bedrifter har tatt sitt ansvar for emballasje som plast, isopor og papp til det norske markedet. Her benyttes eksisterende miljø gebyrrutiner for enkelt å rapportere inn relevante mengder fra bedriftene. MILJØRAPPORT 2004 19
Elretur gjenvinner KFK-gasser som tilsvarer en tredjedel av CO 2 -utslippene fra det planlagte gass-kraftverket på Kårstø. Tar vare på klimaet I 2004 besørget Elretur via sine operatører for gjenvinning av 67 tonn med KFK- gasser fordelt på R11 (Triklorfluormetan) og R12 (Diklorfluormetan), fra kuldemøbler. Årsaken til dette høye tallet er høy fokus på miljø og gjenvinningsgrad per møbel. Fakta Klimagasser er en samlebetegnelse på gassene karbondioksid (CO 2 ), metan (CH4), lystgass (N2O) og hydrofluorkarboner (HFKer) Utgangspunktet for krav til gjenvinning av disse gassene har vært på grunn av at de skader ozonlaget, som er viktig for vårt miljø, og er videre regulert via den nasjonale (KFK-forskriften) og internasjonale lover (Montrealprotokollen). Et annet element som det ikke er fokusert vesentlig på er at de faktisk også har meget stor drivhuseffekt. Som tabellen viser får vi et regnestykke som viser at Elretur har gjenvunnet KFK-gasser som tilsvarer utslipp av 349.000 tonn CO2. Selv om KFK-gasser ikke er en del av det offisielle klimaregnskapet, er dette et vesentlig tall sammenlignet med en økning på 1,3 millioner tonn CO2 i perioden 1990 til 2003, for Norges totale klimagassutslipp (kilde: SSB). For å billedgjøre dette snakker vi om utslipp tilsvarende en tredjedel av CO2-utslippene fra det planlagte gasskraftverket på Kårstø. Fylke KFK, R11 KFK, R12 Mengde [tonn] 49 18 CO2 ekvivalenter 4 000 8 500 Menge CO2 [tonn] 196 000 153 000 Total mengde CO2 [tonn] 349 000 Elretur har hatt høy oppslutning fra de kommunale selskapene og dermed tatt kontroll på behandling av kuldemøbler. Vi kan vise til 61% økning i gjennvinningsgrad for KFK-gasser fra 2002 til 2004. Dermed har samarbeidet mellom de kommunale selskapene og Elretur virkelig gitt resultater for vårt felles miljø, sier Thor Christian Wiik Svendsen, Informasjons- og markedssjef i Elretur. 20 MILJØRAPPORT 2004
«I 2004 besørget Elretur via sine opratører for gjenvinning av 67 tonn med KFK-gasser.» MILJØRAPPORT 2004 21
Skal vi få innbyggerne til å levere inn småelektronikk er det viktig med både informasjon, økt fokus og gode innsamlingsordninger. Aud Helene Rosenvinge Suksess for småapparatprosjektet Innsamling av småapparater som kaffetraktere, mobiltelefoner, elektriske ur og klokker, fotoapparater, støvsugere og liknende har vært en av Elreturs største utfordringer. Sommeren 2004 satte vi derfor i gang prosjektet «Den store småapparatinnsamlingen». «Innsamlingsgraden har økt kraftig fra 25 prosent i 2002 til 49 prosent i 2004» Etter å ha kjørt vellykkede pilotprosjekter i blant annet Stavanger, Kristiansand og Trondheim kommuner, samt det interkommunale renovasjonsselskapet ROAF, inviterte Elretur alle landets kommuner og interkommunale avfallsselskaper til å være med på ordningen. I korte trekk går den ut på at Elretur betaler med et informasjonsbidrag for innsamlede småapparater på den kommunale mottaksplassen. I tillegg får de som tegner avtale en informasjonsperm med ferdige annonser, tips og råd til gjennomføring av aktiviteter knyttet til småapparatinnsamling. Prosjektet startet 1. juli 2004, og det er første gang et bransjeeid returselskap tilbyr kommuner og interkommunale selskaper inntekter for henting av avfall. Pr. mai 2005 var over 50% av kommunale selskaper tilsluttet denne ordningen. Den må betegnes som meget vellykket, og er ett av flere tiltak som har ført til at innsamlingsgraden har økt kraftig fra 25% i 2002 til 49% i 2004. Innsamlet mengde kasserte småapparater i El-retur I forhold til beregnet avfallsmengde på 6 850 tonn tonn 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 25 % 30 % Ved siden av Den store småapparatinnsamlingen har «Farlig avfall kampanje» via samarbeid med LOOP og «Ella Miljøbil» vært viktige tiltak. 49 % 59 % 2002 2003 2004 Prognose 2005 22 MILJØRAPPORT 2004
Mange skoler har fått besøk av ELLA MILJØBIL «Hver Ella-bil får besøk av 20.000 elever i året» I 2004 har 60 000 elever besøkt Ella Miljøbil, som er et «klasserom på hjul». Her lærer skoleelever i grunnskolen om hvordan de skal sørge for riktig miljøhåndtering av elektrisk og elektronisk avfall. Den første Ella Miljøbil ble satt i drift november 2003. I dag er det 3 biler som kjører rundt og besøker skoler i hele Norge. Hver Ella-bil får besøk av 20.000 elever i året. Konseptet tilbys alle grunnskoler i samarbeid med de interkommunale renovasjosselskapene. Ella Miljøbil er et konsept utviklet av Elektronikkretur AS og Østbø AS. Fokus settes på småapparatene innen rammen av et undervisningsopplegg for grunnskolen i henhold til Reform -97. Den spesialinnredede semitraileren fungerer som et klasserom i opplæringsprosjektets praktiske del. Målet for virksomheten er å lære elevene i grunnskolen at kasserte EE-produkter i sin alminnelighet og også småapparater inneholder både miljøfarlige stoffer samt ressurser vi skal ta vare på. Disse produktene skal derfor returneres til Elretur og ikke kastes i restavfallet. Første del av prosjektet skjer i kombinasjon av klasseromsundervisning og hjemmeoppgaver hvor elevene gjennomgår temaheftet «Ella Miljøbil og Viktor Vaktmester» og forbereder seg på besøk av Ella og Viktor i skolegården. I det moderne undervisningsrommet, som er innredet i Ella, gjennomgår elevene siste del av opplæringen med Viktor Vaktmester som lærer, før de selv legger sine medbrakte kasserte EE-apparater i riktig «bur» bak i semitraileren. Innsamlingsprosjekt hos Urmakere I slutten av oktober 2003 ble det etablert et landsdekkende retursystem for kasserte elektriske ur, klokker og batterier. Forbrukerne er ikke godt nok orientert om at de også skal levere slike produkter til miljøriktig sanering. Det er til nå samlet inn svært små mengder av kasserte klokker og ur, og Elretur mener det er et stort behovt for egne innsamlingsordninger. For disse produktene inneholder miljøgifter som ikke skal komme på avveie i naturen, i tillegg til at de inneholder verdifulle materialer som kan gjenvinnes. Selv om det ble samlet inn 2,8 tonn elektriske ur og klokker i 2004, som er en vesentlig økning fra 1,2 tonn i 2003, er det fortsatt altfor mye som havner i den store restavfallssekken, eller som blir liggende i skuffer og skap. Retursystemet hos urmakerne består blant annet av en boks med et skilt som tilbys alle urmakerbutikker og verksteder. Boksene tømmes i en egen sekk, som blir hentet av Elreturs transportør når de er fulle. Denne tjenesten er gratis. I mai 2005 var det utlevert 100 bokser. «Forbrukerne er ikke godt nok orientert om at de skal levere klokker og ur til miljøriktig sanering» MILJØRAPPORT 2003 23