GJELDSFORVALTNING. Utviklingstrekk og kapasitet i markedet for lange lån og veien videre

GJELDSFORVALTNING Utviklingstrekk og kapasitet i markedet for lange lån og veien videre Marit Urmo Harstad Kunde- og markedsansvarlig, Kommunalbanken AS Økonomisjefsamling i regi av FM i M&R Storfjord Hotel, 17. oktober 2016

Agenda - Kommunalbanken og kapasitet - Lånemarkedet og utviklingstrekk - Veien videre 2

Hvorfor Kommunalbanken? Kommunalbanken er et statlig virkemiddel Bidra til stabil og kostnadseffektiv finansiering av kommunale velferdsinvesteringer Ha like rentebetingelser uavhengig av kommunens størrelse Tilby langsiktig finansiering uavhengig av økonomiske konjunkturer Fremme effektiv konkurranse Kredittrating AAA/Aaa Kommunalbanken skal drive forretningsmessig Ivareta kapasitet gjennom egen lønnsomhet Imøtekomme regulatoriske krav Konkurransemessig avkastning til staten som eier Lave driftskostnader Bankens lønnsomhet kommer i sin helhet kommunal sektor til gode 3

Økende kapitalkrav 16,0 % 14,0 % 13,5 % 12,0 % 12,0 % 10,0 % 9,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2013 2014 2015 2016 Ren kjernekapital Bevaringsbuffer Systemrisikobuffer Buffer for systemviktige institusjoner Motsyklisk buffer 4

2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08 2012M09 2012M10 2012M11 2012M12 2013M01 2013M02 2013M03 2013M04 2013M05 2013M06 2013M07 2013M08 2013M09 2013M10 2013M11 2013M12 2014M01 2014M02 2014M03 2014M04 2014M05 2014M06 2014M07 2014M08 2014M09 2014M10 2014M11 2014M12 2015M01 2015M02 2015M03 2015M04 2015M05 2015M06 2015M07 2015M08 2015M09 2015M10 2015M11 2015M12 2016M01 2016M02 2016M03 2016M04 2016M05 2016M06 1. Gjeldsveksten i sektoren er vi inne i et skifte? Sektorens gjeldsvekst er på 5,5% på 12 mnd basis Pr juni 2015 var den tilsvarende på 8,6% Forskjellen utgjør 10 milliarder kr i årlig gjeldsvekst 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 8,6 % 5,5 % 40.000 35.000 30.000 25.000 20.000 15.000 10.000 5.000 0,0 % 0 Er dette starten på en reduksjon i den årlige gjelds- og investeringsveksten? eller er dette bare en tidsmessig korreksjon knyttet til tidspunkt for låneopptak? Kilde: K2-tall fra SSB 5

Agenda - Kommunalbanken og kapasitet - Lånemarkedet og utviklingstrekk - Veien videre 6

Etterspørselsmønsteret er i endring Oversikt over registrert brutto etterspørsel etter nye lån hos Kommunalbanken (årets låneopptak): 2012 Sertifikater Flytende bullet 2015/2016 100 % 13% 90 % 80 % 10% 70 % 12% 60 % 100 % 90 % 31% 80 % 70 % 6% 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 65% Fast bullet Lange lån 50 % 40 % 30 % 20 % 23% 40% 10 % 10 % 0 % 0 % 7

Kommunenes bruk av kapitalmarkedet Utestående i obligasjonsmarkedet er på 1 762 milliarder kr: Utestående i sertifikatmarkedet er 184 milliarder kr: Oslo kommune 1 % Andre kommuner og f-kommuner 3% Volum: Annet 13 % Bank 4 % Annet 21 % Den norsk stat 20 % Kommuner 32 % Den norske stat 51 % Antall: Annet 18 % Bank 9 % Den norske stat 1 % Finans 55 % Kommuner 72 % Kilde: utdrag fra Stamdata 20.mai 2016 8

Kommunalbankens ståsted Vår oppmerksomhet handler i hovedsak om tre forhold: Mangel på transparens og oversikt over omfanget på kort finansiering i sektoren alle er tjent med åpenhet Finansreglementene og rapporteringen har ofte ikke hengt med i utviklingen En økende mismatch mellom de investeringer som finansieres og løpetiden på finansieringen Når det er sagt: Kapitalmarkedet er blitt en viktig og nødvendig finansieringskilde for sektoren Sertifikatmarkedet er kommet for å bli Kommunalbanken tilbyr finansiering på de løpetider som kunden ønsker Vi mener ingen ting om hvordan hver enkelt kommune finansierer sine investeringer Men, vi er opptatt av hvordan sektoren samlet utvikler seg og at det ikke blir en stor finansiell ustabilitet Våre kjerneprodukter er lån med langt løpetid 9

Sammensetning av gjeldsportefølje i Møre og Romsdal Ajour pr 15.09.2016 Lange lån KBN SERTIFIKAT (inkl KBN) OBLIGASJON (inkl KBN) STORE 5% 44% 50% MIDDELS 32% 29% 38% SMÅ 44% 16% 40% SUM ALLE 26% 31% 43% kilde: Stamdata og KBN 10

Pris Mulighetsrommet for kommunale låneopptak FRN og Fastrente 6 10 (15) år FRN og fastrente 1-5 år P.t. NIBOR Lån med fast rente Grønn rente Sertifikater (3-12 mnd) Løpetid 11

FRA - Fremtidig kurve 3 mnd Nibor (KBN Finans) 12

Marginpåslag i basispunkter Mulighetsrommet for kommunale lån - marginer 100 90 80 Rentekurve «kommune 2» uke 31 72 83 93 70 60 50 40 46 56 Kommunalbankens flytende margin 30 31 20 10 0 9 17 3M 6M 1Y 2Y 3Y 5Y 7Y 10Y Kilde: Nordic Bond Pricing 13

Utvikling i marginer for ulike løpetider 100 90 80 5 år 70 60 50 40 Kommunalbanken flytende NIBOR-margin 30 20 10 2 år 3 mnd 0 18.04.2012 18.09.2012 18.02.2013 18.07.2013 18.12.2013 18.05.2014 18.10.2014 18.03.2015 18.08.2015 18.01.2016-10 Kilde: Nordic Bond Pricing og Kommunalbanken 14

Forutsigbare fastrenter prises nå gunstig i fht. flytende Fastrenter i KBN (eksempel med 20 års underliggende lån) Renteregulering: 1 ÅR 2 ÅR 3 ÅR 4 ÅR 5 ÅR 6 ÅR 7 ÅR 8 ÅR 10 ÅR Nominell rente: 1,76 % 1,74 % 1,81 % 1,85 % 1,95 % 2,04 % 2,15 % 2,20 % 2,38 % Effektiv rente: 1,77 % 1,75 % 1,82 % 1,86 % 1,96 % 2,05 % 2,16 % 2,21 % 2,39 % Pr 12.10.2016 15

Grønn rente Lån til finansiering av investeringer som bidrar til å redusere klimagassutslipp eller styrke lokal tilpasning til klimaendringer Gis som 10 basispunkter avslag på p.t.-rente, Nibor-tilknytning eller fastrente Investeringen må være i tråd med KBNs kriterier, gir sikkerhet til klimabevisste investorer Enkel søknadsprosess, skjema ligger på www.kommunalbanken.no Tilbud pr 13.10.2016 (nom.rente): Grønn PT 1,7% Nibor 1,72% (1,12%+0,60%) 5 år fast 1,86% 16

Agenda - Kommunalbanken og kapasitet - Lånemarkedet og utviklingstrekk - Veien videre 17

Endringer på gang... Ny kommunelov Finansielle måltall, bærekraft, handlingsregler Ny finansforskrift Beskrive risiko, rapportere andel korte lån Nytt anskaffelsesregelverk Låneopptak unntas fra lov om offentlige anskaffelser 18

Hvilke tall er vi opptatt av i våre vurderinger? Kommunalbanken gjennomfører årlig kredittvurdering av alle kunder og opererer med egen kredittkomitè. Kredittvurderingen legger grunnlaget for saksbehandling og interne fullmakter basert på interne rating-kategorier. Alle kommuner har god kredittverdighet. Kredittvurderingen gjør at vi kommer tettere på kommunens situasjon, samtidig kan vi lettere fange opp signaler og trender for sentrale nøkkeltall. 19

20 Prognose netto driftsresultat (kilde: Framtidsbarometeret) 15 12 10 8 10 6 4 5 2 0 0-2 -4 2015 2020-5 20

Chart Title 60 Disposisjonsfond (kilde: Framtidsbarometeret) 50 2015 2020 20 40 15 30 10 20 5 10 0 0-5 -10 21

Netto lånegjeld pr innbygger (kilde: Framtidsbarometeret) Utvikling store, mellomstore og små kommune 180 160 140 landsgjennomsnitt 120 100 80 60 40 20 0 2015 2020 22

Lån til selskaper med sikkerhet i kommunal garanti Selvskyldnergaranti : Långiver kan gå direkte på garantisten ved et eventuelt mislighold Lånet risikovektes 20 % hos långiver Krever ikke pant Låntaker får samme rentevilkår som kommunen Forslag til garantivedtak: 1. (Garantist) kommune / fylkeskommune garanterer med selvskyldnergaranti for lån kr X som (debitor) tar opp til (prosjektnavn). Garantist Lånedokumentasjon Regressavtale Låntager 2. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks. X kroner med tillegg av 10% for eventuelle påløpte renter og omkostninger. Garanti 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter Z år med tillegg av inntil 2 år, jfr. garantiforskriftenes 3. Långiver Tillegget på inntil 2 år er det maksimalt tillatte. Maks garantitid (inkl tillegg) er 40 år.

Kredittvurdering selskapslån med selvskyldnergaranti Hvilke vurderinger gjør kommunen av selskapets økonomi? Bør det være et minimumskrav? Skal Kommunalbanken foreta en kredittvurdering? 24

Visjon Langsiktig partner for lokal velferd Verdier Åpen Ansvarlig Tett på 25