Naturarven som verdiskaper Et verdiskapingsprogram for naturarven 1 Innledning 1.1 Hva er Naturarven som verdiskaper? Naturarven som verdiskaper er et verdiskapingsprogram fra Miljøverndepartementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, med formål å øke verdien av verneområder og andre naturområder med spesielle kvaliteter. Programmet skal legge til rette for at slike områder blir en viktig ressurs for sosial, kulturell, miljømessig og økonomisk utvikling og gir grunnlag for sysselsetting og verdiskaping basert på naturarven, samtidig som områdene forvaltes slik at naturens mangfold blir tatt vare på. Programmet skal tilby finansiell støtte til tiltak det er vanskelig å få midler til andre steder. Støtten skal gå til tilrettelegging og samarbeidsprosjekter som mange næringsutøvere kan ha nytte av. Å sikre og styrke natur- og opplevelsesverdiene i områdene er sentralt. Det vil kunne bidra til å legge til rette for turisme og reiseliv. Skjøtsel og tiltak for å ta vare på spesielle naturkvaliteter og tilrettelegging slik at folk kan oppleve områdene kan også bidra til dette. Programmet skal bidra til samordning av virkemidler over sektorgrenser og stimulere til samarbeid mellom viktige aktører. Formidling av kunnskap og erfaringer vil også være viktig. Programmet skal omfatte områder vernet etter naturvernloven med randområder og andre naturområder med særlige kvaliteter, f.eks. verdensarvområder, regionale natur- og kulturparker og områder som er under vurdering for vern. Programmet skal konsentrere støtten til maksimalt ti hovedprosjekter. Disse vil i hovedsak være knyttet til geografiske områder, men kan også være tematiske der områder med samme typer problemstillinger samarbeider. I hovedprosjektene skal det arbeides med mange delprosjekter og tiltak, og hovedprosjektene vil bli en form for paraply over disse. Det foreslås et budsjett på ca 10 mill første år. Midlene kommer over budsjettet til MD og KRD. Direktoratet for naturforvaltning (DN) skal velge ut hovedprosjektene. Programmet legger opp til en søknadsprosess i to steg der søkere først sender inn en kort skisse som skal godkjennes og deretter en full søknad. I utvelgelsen vil DN rådføre seg med Innovasjon Norge, Fylkesmannen og Fylkeskommunen, samt ha kontakt med de viktigste organisasjonene. DN vil få ansvaret for gjennomføring av programmet, oppfølging av de enkelte hovedprosjektene, etablering av nettverk og samarbeid mellom viktige institusjoner, rapportering og evalueringer. MD vil etablere en referansegruppe for programmet med de mest berørte departementer. Naturarven som verdiskaper er et nasjonalt program som skal løpe i 5 år (2009 2013). Programmet skal ha en følgeevaluering, og erfaringene derfra kan gi grunnlag for revisjon og utvikling av programplanen underveis i programperioden. Programplanen er utarbeidet av Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning. Andre berørte departementer (KRD, NHD og LMD), Innovasjon Norge, nærings- og miljøorganisasjoner, Forskningsrådet og Riksantikvaren har bidratt med viktige innspill. 1
1.2 Hvorfor Naturarven som verdiskaper? Møte utfordringer I Norge er naturarven viktig for identitet, tilhørighet, livskvalitet og levevilkår, og den gir muligheter for friluftsliv, rekreasjon og opplevelser. Naturopplevelser er viktige både for norske og utenlandske turister, og en forutsetning for reiselivsnæringen mange steder. Det er en målsetning å legge til rette for naturopplevelser i verneområder og andre viktig naturområder samtidig som det tas hensyn til sårbare dyr og planter og verneverdiene ikke forringes. Et vellykket resultat forutsetter utstrakt samarbeid mellom alle involverte parter. Programmet skal støtte tiltak og samarbeid mellom kommuner, forvaltningsmyndigheter, næringsutøvere, rettighetshavere/grunneiere og frivillige organisasjoner. Et rikt dyre- og planteliv er viktig for naturopplevelser, det samme kan god tilrettelegging være. Naturområder som forvaltes slik at dyr og planter får bedre levekår og verneverdiene øker, kan øke verdien av opplevelser for både tilreisende og lokalbefolkning. Programmet skal støtte tiltak som fremmer dyre- og planteliv og dermed indirekte bidrar til økonomisk verdiskaping basert på opplevelser. Tidligere har midler til slike tiltak blitt fordelt uten at potensialet for økonomisk verdiskaping har vært tillagt vekt. Å skape gode naturopplevelser som del av en næringsvirksomhet på naturens premisser kan kreve nytenking. Programmet skal bidra til å spre kunnskap og eksempler på hvordan formidling av naturkunnskap kan gir naturopplevelsen en ny dimensjon. Turister som tar seg fram på egen hånd vil kunne ha glede av det, og det kan øke verdien av guidede turer og annen organisert turistvirksomhet. Slike aktiviteter og virksomheter kan trenge tilrettelegging og infrastruktur som enkeltbedrifter vanligvis ikke kan sørge for, for eksempel skilting og enkle stier. Programmet skal støtte naturvennlig tilrettelegging som kommer mange næringsutøvere til gode. Det er en målsetting at programmet på relevante områder skal kunne samvirke med verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet. Følge opp regjeringens politikk for verneområder I Soria-Moria-erklæringen står det at: Regjeringen vil legge fram en handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder. Det påbegynte arbeidet med å utvikle nasjonalparkene som en ressurs for lokalsamfunnene og for lokal verdiskaping skal fortsette. I 2006 nedsatte Miljøverndepartementet en arbeidsgruppe som skulle gi innspill til en slik handlingsplan. Arbeidsgruppa tilrådde MD bl.a. å etablere et eget verdiskapingsprogram på naturområdet. Et slikt program kan bidra til lokal forankring og aksept for naturvernet. Forslaget fikk bred støtte i høringen av rapporten. Den såkalte Fjellteksten fra 2003 (St. prp. nr. 65 (2002-2003) pkt. 3.13) understreker at vår unike fjellnatur skal bevares som kilde til friluftsliv, rekreasjon, og natur- og kulturopplevelser, og samtidig gi grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i fjellbygdene. Her slås det fast at forvaltningen av fjellområdene skal ta utgangspunkt i de rammebetingelsene som den sårbare fjellnaturen setter, dvs. en økosystemtilnærming. Følge opp regjeringens reiselivsstrategi Regjeringens reiselivsstrategi fra 2007 inneholder flere tiltak for at reiselivet skal kunne dra fordel av norsk natur og verneområder for profilering av Norge og for å lage attraktive 2
reiselivsprodukter. Den sier at natur- og kulturlandskapet er vår viktigste kilde til opplevelser. Derfor har den også som et hovedmål at reiselivet må være bærekraftig. Et av tiltakene i strategien er å opprette nasjonalparkkommuner og nasjonalparklandsbyer. I februar 2008 tildelte Miljøverndepartementet 23 kommuner status som nasjonalparkkommune og status som nasjonalparklandsby til 5 tettsteder. Disse vil få benytte en varemerkebeskyttet logo som bevis på deres status i markedsføringen sin. Målet er å styrke verdiskapingen i kommuner og lokalsamfunn med utgangspunkt i nasjonalparkenes verdi som kvalitetsstempel på villmarksnatur. Et annet tiltak som er satt i gang er en gjennomgang med utvalgte kommuner for å se på muligheter for å bruke nasjonalparker og andre områder vernet etter naturvernloven i reiselivssammenheng. Et tredje har vært å etablere et erfarings- og kompetansenettverk for lokale og regionale myndigheter som vil prøve ut natur- og kulturpark prosjekter. Dette nettverket er nå etablert. Det er viktig å se disse tiltakene og planene i sammenheng med andre støtteordninger ulike departementer og etater har for utvikling i distriktene (se vedlegg 3) slik at man kan få størst mulig synergieffekter og kan utløse engasjement og ressurser fra alle myndighetsnivåer og sektorer til beste for naturarven og verdiskaping i tilknytning til denne. Følge opp regjeringens fjellpolitikk Det finnes mange muligheter til å få inntekter på aktiviteter knyttet til verneområder og andre viktige naturområder. Utviklingspotensialet i forhold til distriktene er særlig stort, derfor har Kommunal- og regionaldepartementet ønsket å stå bak verdiskapingsprogrammet. Regjeringen ser på dette som en viktig mulighet for distrikts-norge og et av svarene på den klare oppfordringen fra lokale og regionale myndigheter om at det trengs en helhetlig politikk for fjellområdene i Norge. Verdiskapingsprogrammet gjelder imidlertid for hele Norge, ikke bare for fjellregionene. Slettet: 1.3 Naturarven som verdiskaper - hvilken verdiskaping skal programmet bidra til? Midlene fra dette programmet kommer som et supplement til øvrige midler fra MD, KRD og andre medfinansiører, og rettes inn mot å legge grunnlag for verdiskaping. Den økonomiske verdiskapingen en ønsker at programmet skal legge til rette for, vil være i form av varer og tjenester som guidede turer, flere besøkende og lengre opphold, flere overnattinger i randsonene til nasjonalparker/verneområder, mer omsetting av lokal mat og utvikling av pakkede opplegg som i tillegg til naturopplevelser også kan omfatte opplevelser knyttet til kulturminner og tilbud utenfor parkene, for eksempel lokale kulturtilbud. En hovedmålsetting i programmet er at bruken av naturarven skal kunne fremme verdiskaping, men det dreier seg ikke bare om økonomisk verdiskaping. Ordet verdi må forstås i en utvidet sammenheng, og ikke bare i form av pris (kroner og øre). Det finnes mange ulike type verdier miljømessige, kulturelle, sosiale og økonomiske. Arbeidet i hovedprosjektene skal også stimulere til miljømessig, kulturell og sosial verdiskaping. Miljømessig verdiskaping Miljømessig verdiskaping innebærer å bevare og utvikle kvaliteter ved naturmiljøer og landskap på en måte som bidrar til varierte og mangfoldige omgivelser/landskap, god helhetlig planlegging 3
og forvaltning av det fysiske miljø, mindre forurensning, bevaring av biologisk mangfold. Forvaltning i tråd med økologiske forutsetninger som bedrer naturkvaliteten er en type miljømessig verdiskaping. Det kan dreie seg om vern, pleie, restaurering og skjøtsel og kan for eksempel være tiltak som medfører flere hekkende par av en sårbar fugleart og slått av ugjødslede enger for å ta vare på sjeldne planter og sopp. Kulturell verdiskaping Kulturell verdiskaping innebærer å løfte fram lokal identitet og stolthet, i seg selv en kulturell kapital som kan brukes som innsatsfaktor i ulike mobiliserings- og utviklingsprosesser, slik som i symbolbruk og merkevareordninger. Hvis den lokale identiteten, trivselen og attraktiviteten forsterkes og vokser, er det et uttrykk for en positivt kulturell verdiskaping. Naturmiljøer kan gi opplevelseskvaliteter og dybde til et sted og tilføre stedet symbolsk betydning. Storslagne eller særpregede landskap, en flott utsikt eller å se sjeldne dyr eller planter er en stor opplevelse for de fleste. For mange vil bare det å vite at slikt eksisterer ha en stor verdi. Sosial verdiskaping Eksempler på sosial verdiskaping er lokal bevissthet og engasjement rundt naturområdene. En slik bevissthet er verdifull fordi den er med å fremme sosiale verdier som igjen blir viktige i mobiliserings- og utviklingsprosesser lokalt. Graden av samarbeid og samhandling er viktig for den sosiale verdiskapingen. Indikatorer på sosial verdiskaping er samhandling, samarbeid, engasjement, tilhørighet, fellesskap, nettverk, tillit. Økonomisk verdiskaping De økonomiske ringvirkningene kan innebære økning i antall besøkende til området, tilflytting, økt sysselsetting generelt, overskudd i eksisterende bedrifter, nyetablering og sysselsetting som kan knyttes direkte til naturområdet, for eksempel overnattingsbedrifter, aktivitetsbedrifter, øvrige bedrifter innenfor handelsstanden. Arbeidet med å få fram private produkter for markedet kan også bidra til å fremme sosiale, kulturelle og miljømessige verdier, og motsatt, de sosiale, kulturelle og miljøsmessige verdiene kan være en ressurs for den økonomiske verdiskapingen. 1.4 Hva ønskes oppnådd med Naturarven som verdiskaper? Med Naturarven som verdiskaper ønsker Miljøverndepartementet å styrke fokus på potensial, innovasjon og muligheter slik at nye produkter kan se dagens lys uten at det går på bekostning av miljø og verneformål. Programmet ønsker å få fram de gode eksemplene på hvordan reiseliv og turistbasert næring kan benytte seg av vernede områder og annen spesiell natur. Programmet skal stimulere til bærekraftig og naturvennlig opplevelsesturisme. Nye ideer og innovasjon kan komme fra små bedrifter og enkeltpersoner uten tradisjonell tilknytning til områder og næring. Programmet skal bidra til kontakt og samarbeid mellom slike nye aktører, grunneiere og tradisjonelle næringsutøvere og myndigheter i ulike sektorer. 2 Mål Hovedmål Verdiskapingsprogrammet for naturarven skal bidra til at verneområdene og andre verdifulle naturområder blir en viktig ressurs i samfunnsutviklingen. Delmål 1: Verdiskaping 4
Verdiskapingsprogrammet skal vise hvordan naturarven kan bidra til verdiskaping til beste for befolkning, næringsliv, lokalsamfunn og regioner. Delmål 2: Ta vare på naturarven Verdiskapingsprogrammet skal bidra til at naturarven blir tatt bedre vare på og øke oppslutningen om vernet av naturarven både i lokalsamfunnene og samfunnet generelt. Delmål 3: Kunnskap Verdiskapingsprogrammet skal utvikle og spre kunnskap om naturvern og sammenhengen mellom naturarven, naturvern og sosial, kulturell og økonomisk utvikling. 3. Organisering 3.1 Organisering Verdiskapingsprogrammet for naturarven skal bestå av opp til 10 hovedprosjekter i oppstartsfasen. Hvert hovedprosjekt vil omfatte mange delprosjekter og tiltak som til sammen skal oppfylle hovedprosjekts målsetninger. Det er opp til hovedprosjektet å etablere delprosjektene. Delprosjektene vil være av varierende størrelse. Hovedprosjektenes styringsgrupper får ansvaret for å fordele midler til delprosjektene. Hovedprosjektene har selv ansvar for å følge opp sine tiltak og delprosjekter. 3.2 Aktører- Hvem kan søke programmet om støtte? Hovedprosjekter Den som skal søke om å bli eier av et hovedprosjekt må ha tilstrekkelig organisatorisk og administrativ kapasitet og kompetanse til å kunne drive hovedprosjektet i henhold til søknaden, se vedlegg 1 for utdyping av krav til søkere til hovedprosjekt og søknadskriterier. Kommuner, sammenslutninger av flere kommuner, og fylkeskommuner vil tilfredsstille disse kravene. Også andre som fyller kravene til kompetanse og kapasitet kan bli eiere av hovedprosjekt. Mindre aktører som reiselivslag, frivillige lag og foreninger, grunneierlag og enkeltpersoner med gode ideer, men som ikke fyller kravene til hovedprosjekteiere, kan eventuelt gå sammen med sin(e) kommune(r) i en søknad om hovedprosjekt. 5
NETTVERK Miljøverndepartementet (programeier) Direktoratet for naturforvaltning (driver programmet) Evaluering av programmet Hovedprosjekt Hovedprosjekt Hovedprosjekt Evaluering av hovedprosjektene Delprosjekt Delprosjekt Tiltak Delprosjekt Tiltak Delprosjekt Tiltak Tiltakt Delprosjekt NETTVERK Figur 1: Organisering av verdiskapingsprogrammet. Delprosjekter Programmet forutsetter at det arbeides med mange delprosjekter og tiltak i hovedprosjektene. Å etablere samarbeid er en viktig målsetning. Det vil antagelig ofte komme opp delprosjekter eller enkelttiltak som det vil være ønskelig at bedrifter og/eller grunneiere står bak. For øvrig vil det være naturlig at det er et stort spenn i hvem som står bak delprosjektene, fra enkeltpersoner, reiselivslag, frivillige lag og foreninger til kommuner, fylkeskommuner og fylkesmann. 3.3 Områder Hva slags områder kan det være? En søknad om et hovedprosjekt må ha tilknytning til et avgrenset geografisk område eller konsentrere seg om et tema som det skal arbeides med i flere geografiske områder. Nasjonalparker og landskapsvernområder vil være de mest aktuelle områdene, men programmet vil også omfatte andre naturområder med særlige kvaliteter. Verdensarvområder, regionale naturog kulturparker og områder som er under vurdering for vern kan for eksempel inngå i programmet. Randområdene til verneområdene vil være viktige i verdiskapingsprogrammet. I verneområdene setter verneforskriftene rammene for bruk og aktiviteter. Samtidig vil ofte randområdene også ha store kvaliteter som må tas vare på. En forutsetning for alle typer områder er at de har en størrelse og robusthet som gjør at de tåler økt bruk. 3.4 Søknader Hvordan skal hovedprosjektene velges ut? Programmet legger opp til en søknadsprosess i to steg, såkalt prekvalifisering. Først vil alle med gode ideer bli bedt om å sende inn en skisse på maksimum to sider. DN siler ut ideer som ikke passer inn i programmet og kobler sammen prosjekter som likner geografisk eller tematisk. Deretter blir de aktuelle prosjektene invitert til en ny søknadsrunde. I denne runden tilbys veiledning og oppfølging, og det vil bli stilt krav til søknader og søkere, se vedlegg 1. DN vil 6
opprette en ressursgruppe med bl.a. nærings- og miljøorganisasjoner. Ressursgruppen skal følge programmet både med råd i søknadsprosessen og videre i programperioden. 7
4. Strategier og delprosjekter/tiltak Programmet skal bidra til å legge til rette for verdiskaping gjennom: Delmål 1: Verdiskaping Verdiskapingsprogrammet skal vise hvordan naturarven kan bidra til verdiskaping til beste for befolkning, næringsliv, lokalsamfunn og regioner. Strategi 1: Gjennom målrettet og naturvennlig tilrettelegging bedre mulighetene for naturopplevelser og friluftsliv i verneområdene og randområdene, og i andre naturområder med særlige kvaliteter. Eksempler på tiltak Etablere utgangspunkt eller startsteder for turer. Opparbeide og merke stier og løyper for bedre tilgjengelighet og gi fine naturopplevelser. Etablere rasteplasser. Etablere informasjonsskilt og annen informasjon. Tilrettelegge for å kanalisere bruk og dermed skjerme sårbare områder. Tilrettelegge for å redusere slitasje. Tilrettelegge slik at mange aktiviteter skjer utenfor verneområdene, men slik at verneområdene er trekkplaster og rosinen i pølsa. Strategi 2: Bidra til profesjonell produktutvikling i det å skape naturopplevelser. Støtte kurs i pedagogisk formidling av naturkunnskap Støtte idédugnader og kurs om hvordan aktiviteter i naturen og naturopplevelser kan bli salgbare produkt Bidra til nettverk for aktører som driver med næringsutvikling knyttet til naturopplevelser Strategi 3: Vise eksempler på hvordan en gjennom samarbeid mellom lokale myndigheter, grunneiere, rettighetshavere, forvaltningsmyndighetene for verneområdene og andre myndigheter kan ta bedre vare på naturarven og øke verneområdenes og randsonenes verdi som ressurs for lokal- og storsamfunnet og for næringsvirksomhet. Utvikle og prøve ut verktøy for å få bedre sammenheng og samordning mellom planlegging og forvaltning utenfor og innenfor verneområdene. Det krever at kommunale myndigheter, forvaltningsmyndigheter og eventuelt andre myndigheter enes om felles mål og samordner sin virkemiddelbruk på tvers av myndighets- og ansvarsområder. Samarbeid om planlegging, finansiering og gjennomføring av skjøtsel av kulturlandskap for å ta vare på biologisk mangfold, tilrettelegging for ferdsel og lignende. Utvikle og prøve ut verktøy for å bedre samhandling og kommunikasjon mellom grunneiere, rettighetshavere og ulike myndigheter. 8
Strategi 4: Utvikle og prøve ut samarbeidsformer og verktøy i prosesser mellom myndigheter (kommunale, regionale og statlige), grunneiere og rettighetshavere, næringsutøvere og organisasjoner for å utløse verdiskaping Tilrettelegge for samarbeid mellom forvaltningsmyndigheter og næringsvirksomheter som ønsker økoturismesertifisering, for eksempel med støtte til kursing. Tiltak i nasjonalparkkommuner og nasjonalparklandsbyer for å prøve ut hvordan denne statusen kan utløse verdiskaping. Tiltak for å styrke nasjonalparksentrene som lokale knutepunkt og kompetansesentre for lokalt næringsliv og naturveiledning. Prøve ut samarbeidsmodeller og partnerskap mellom myndigheter, næringsutøvere og grunneiere og eventuelt andre, både for prosesser og formelle rammeverk, for å utløse verdiskaping og næringsvirksomhet (et slikt er Europarc (prøves nå ut i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, se også www.europarc.org). Bidra til at Arenakonseptet utviklet og drevet av IN/NFR/SIVA tas i bruk i flere områder. Strategi 5: Klargjøre forutsetninger som er viktige for at verneområder skal gi grunnlag for verdiskaping Eksempel på tiltak: Dersom det i programmet kommer fram forhold som unødig hindrer verdiskaping, skal disse beskrives og det skal foreslås tiltak for hvordan slike hindringer kan fjernes. Delmål 2: Ta vare på naturarven Verdiskapingsprogrammet skal bidra til at naturarven blir tatt bedre vare på og øke oppslutningen om vernet av naturarven både i lokalsamfunnene og samfunnet generelt. Strategi 6: Vise hvordan en styrket forvaltning av naturarven og verneområdene kan øke deres verdi som ressurs for lokalsamfunnene og storsamfunnet. Støtte delprosjekter som styrker informasjon og skjøtsel for å ta vare på biologisk mangfold og viser hvordan de dermed bidrar til å øke opplevelsesverdiene i områdene og deres verdi som ressurs for lokalsamfunnene Koordinere bruken av flere aktørers tilskuddsordninger og andre virkemidler til skjøtsel for å ta vare på biologisk mangfold og forvaltning av kulturlandskap. Bevisstgjøre lokale aktører, grunneiere og andre om hvordan de kan bidra til nødvendig skjøtsel for å ta vare på biologisk mangfold og til tilrettelegging. Støtte initiativ som gjør skjøtsel for å ta vare på biologisk mangfold til en opplevelse og et møtested for grunneiere, turister og lokalbefolkning, f. eks. slåttekurs. Strategi 7: 9
Bevisstgjøre lokalsamfunnene og samfunnet generelt på hvilke muligheter vernet av naturarven kan gi og hvordan man tar vare på naturarven. Gjennomføre tiltak for å heve kompetansen hos viktige aktører når det gjelder hvordan man tar vare på naturarven og skånsom bruk (kan være mange slags tiltak, f.eks. kursingen i regi av inasjonalparker om moskussafari ) Støtte møter og konferanser om temaet. Bidra til eksempelsamlinger som viser hvordan vernet av områder kan virke positivt på regional utvikling og verdiskaping. Delmål 3: Kunnskap Verdiskapingsprogrammet skal utvikle og spre kunnskap om naturvern og sammenhengen mellom naturarven, naturvern og sosial, kulturell og økonomisk utvikling Strategi 8: Utvikle nettverk og møtearenaer for å spre og ta i bruk kunnskap og erfaringer. Drive et nettverk for hovedprosjektene og de ansvarlig for delprosjektene innen hovedprosjektene. Arrangere møtearenaer for deltakerne i hovedprosjektene. Bruke fag- og forskningsmiljø som støtte og diskusjonspartnere for hovedprosjektene. Publisere og gjøre erfaringene fra programmet kjent gjennom konferanser, publikasjoner, presse med mer. Samarbeide med andre program for å dra nytte av og utveksle erfaringer med dem (særlig Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet). Bidra til kompetanseutvikling om hva som kan være aktuell næringsutvikling i tilknytning til verneområder. Strategi 9: Ved forskning og utviklingsarbeid klargjøre forutsetninger for at naturarven skal kunne være en ressurs for samfunnsutvikling. Gjennomføre følgeevaluering av noen hovedprosjekter. Evaluere programmet som helhet. Strategi 10: Støtte utveksling av erfaringer og ideer over landegrenser til inspirasjon Bruke nettverkssamlinger, konferanser og andre møtearenaer til å presentere erfaringer og eksempler på hvordan naturarven kan brukes i verdiskaping. Studieturer til utlandet. Samle norske og utenlandske eksempler som viser hvordan verneområder bidrar til verdiskaping, og gjøre disse eksemplene tilgjengelige for hovedprosjektene og andre. 5. Budsjett og forutsetninger 10
5.1 Budsjett for verdiskapingsprogrammet Det foreslås et budsjett på ca 10 mill første år. Deretter bør det økes til ca 30 mill/år. I første omgang velges ut opptil 10 hovedprosjekter. Driftsutgiftene for programmet (i hovedsak knyttet til DNs arbeid og aktiviteter) dekkes over programmets budsjett. Hovedprosjektene får en rund sum penger fra programmet og må skaffe minst tilsvarende finansiering fra andre kilder. 5.2 Forutsetninger Hovedprosjekter Samordning av virkemidler over sektorgrenser og samarbeid mellom aktører er en forutsetning for at programmet skal gi gode resultat. Derfor konsentreres støtten til noen større hovedprosjekter. Fylkesmannen har stor kompetanse på mobilisering, opplevelsesverdier og biologisk sårbarhet, og skal delta i styringen av hovedprosjektene. Forvaltningsmyndigheten i verneområdene må også delta. Dersom det er samiske interesser i området må disse delta i styringen av hovedprosjektet. Type områder og rammer En forutsetning for alle typer områder er at de har en størrelse og robusthet som gjør at de tåler økt bruk. Der hovedprosjektene foregår i og rundt verneområder er det en forutsetning at prosjektene skal ha en positiv effekt både for verneformålene og bruken av verneområdene i de aktuelle geografiske regionene. Programmet skal fremme vinn-vinn-situasjonene for bruk og vern. En forutsetning for programmet er at det skjer en generell styrking av forvaltningen av verneområder. En slik styrking er planlagt fra 2009. Det er vurdert som nødvendig for at en skal få uttelling og gode resultater av et verdiskapingsprogram for naturarven. Dette betyr at det kan bli nødvendig at miljøforvaltningen allokerer mer ressurser til de geografiske områdene der hovedprosjektene opererer enn det ellers ville blitt gjort. I Nasjonalparker og landskapsvernområder må hovedprosjektene med sine tiltak og delprosjekter holde seg innenfor verneforskriftene og rammene i forvaltningsplanen. I randområdene og i de regionale natur- og kulturparkene må prosjektene være i tråd med vedtatte arealplaner etter Plan- og bygningsloven. Fysiske tiltak må på vanlig måte i tillegg avklares med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom hovedprosjektenes geografiske fokus omfatter eller berører verneområder som ikke har en forvaltningsplan, skal forvaltningsmyndigheten sette i gang arbeidet med en slik raskest mulig. 6. Evaluering Programmet legger opp til en evaluerende læring og prosjektutvikling der de som er med i programmet skal bidra til å videreutvikle det. Hensikten med evalueringen er først og fremst læring og utvikling. Evalueringen skal både være med på å forme prosjektene underveis og samle trådene og oppsummere erfaringene avslutningsvis. DN vil etablere følgeevalueringen i samråd med Norges Forskningsråd. 11
Vedlegg 1: Finansiering og krav til søkere og søknader Vedlegg 2: Kompetanse, nettverk og roller Vedlegg 3: Virkemidler for å støtte utvikling av lokalsamfunn og næringsliv i distriktene Se også: Tilskuddsordninger fra Miljøverndepartementet for naturforvaltning, friluftsliv, kulturminnevern, forurensing og internasjonale miljøtiltak http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/rundskriv/2008/tilskotsordningar- 2009.html?id=533256 12