TilsTandsrapporT 2013 Farsundskolen
Mandag 28. oktober, 2013 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. I år er tidspunktet for elevundersøkelsen flyttet ut til sen høst. Det gjør at vi ikke har sister resultater fra elevundersøkelse, men ferskre rsulteter fra de nasjonale prøvene. Rapporten er en del av den dokumentasjon som Farsund kommune har i forhold til å følge utviklingen i grunnskolen over tid. Tilstandsrapporten legges frem på høsten og kommunens årsrapport behandles på våren. Tilstandsrapporten beskriver tilstanden i skolen. Tiltakene som settes inn, skal være målrettet. Tilstandsrapporten er derfor av stor netydning for at riktige tiltak settes inn til riktig tid og mot riktig utvalg av elever. og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. I Farsund vil dette bli konkretisert i en fremtidig plan for barnehage og skole. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. Vi har derfor en egen del med som sier noe om arbeidet ved Voksenopplæringen. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Vi legger frem oversikter som viser mengden av spesialundervisning på trinnene. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere 2
Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Kommunalsjefen rapporterer til rådmann og politisk nivå. Utvalg for Oppvekst og kultur behandler saker på området, så også denne tilstandsrapporte, Kommunens kontrollutvalg viser også interesse for fagområdet, og har i år sammen med kommunerevisor fått en bred orientering om bruken av spesialundervisnig i Farsundskolen. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Resultatene finnes også på http:// skoleporten.udir.no Oppvekst og kultur 3
Innhold 1. Sammendrag...s. 5 2. Hovedområder og indikatorer...s. 6 2.1. Elever og undervisningspersonale...s. 6 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk...s. 6 2.1.2. Elevtall pr. skole...s. 7 2.1.3. Lærertetthet...s. 8 2.2. Læringsmiljø...s. 9 2.2.1. Trivsel med lærerne...s. 9 2.2.2. Mobbing på skolen...s. 10 2.2.3. Faglig veiledning...s. 11 2.2.4. Faglig utfordring...s. 13 2.3. Resultater...s. 14 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn...s. 17 2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn...s. 18 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn...s. 20 2.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn...s. 21 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn...s. 23 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn...s. 24 2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk...s. 25 2.3.8. Avgangskarakterer på hver ungdomsskole våren 2013...s. 26 2.3.9. Grunnskolepoeng...s. 27 2.4. Gjennomføring...s. 28 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO...s. 28 2.5. Driftsutgifter...s. 28 2.5.1. Driftsutgifter...s. 28 3. System for oppfølging (internkontroll)...s. 32 4. Konklusjon...s. 34 4
1. Sammendrag I Farsundskolen er vi opptatt av utvikling og sosial tilhørighet. Vi ser etter undervisningsformer og systemer som kan gi elevene et best mulig læringsutbytte. Resultatene i denne tilstandsrapporten må brukes av kommunen, skolene og hver lærer for å skape forbedringer. Læringsmiljøet er av stor betydning for elevenes utvikling. Elevene trives godt med lærerne. De oppfatter at det stilles krav til dem og at de får god faglig veiledning. De fleste elevene melder om at de trives godt på skolen, men det er fortsatt et fåtall elever som melder tilbake at de har blitt eller blir mobbet. Mobbing er atferd som ikke tolereres i Farsundskolen. For å fange opp mobbing og uønsket atferd har dette kommet inn som eget punkt på pedagogisk rapport og problemstillingen tas opp med alle elever og foresatte i hver utviklingssamtale. På denne måten får vi en grundig kartlegging. Det er også satt i verk tiltak som skal motvirke mobbing og engasjere elevene på en positiv måte. Det blir viktig å holde oppe et høyt læringstrykk i skolen. Elevene melder tilbake at de opplever at de får gode faglige utfordringer. Dette må vi sørge for at vedvarer gjennom hele skoleløpet. Læringsresultatene i skolen blir i år fremstilt som gode på 5. trinn og under nasjonalt nivå på 8. trinn. På ungdomstrinnet er ikke resultatene for avgangselevene tilfredsstillende. Det er for stor variasjon i resultatene. Skolene må bruke tilbakemeldingene til å bedre kvaliteten på læringsarbeidet. Pedagogisk rapport er et viktig verktøy i samarbeidet med hvert hjem om elevene. Samarbeidet må styrkes, slik at også hjemmene deltar i utviklingen og tilpasningen av undervisningen. Dette er en av nøklene til å se hver enkelt elev og beholde mål, motivasjon og mestring gjennom hele grunnopplæringen. Arbeid med samlet plan for barnehage og skole er i god gang. I en slik plan vil det bli satt klarere mål og pekes ut retningen for arbeidet innenfor oppvekstsektoren i Farsund. 5
2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) Elever pr skole sier noe om gjennomsnittelig skolestørrelse lærertetthet er antall elever pr lærer. 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål Det er ikke satt måltall på forholdet mellom antall elever og lærerårsverk. Tabellen nedenfor viser elevutviklingen for Farsundskolen fra skoleåret 2008-09 fram til 2012-13. Her ser vi at Farsundskolen i løpet av de siste 5 årene har hatt en nedgang på 50 elever. Årsverk for undervisningspersonale har ligget relativt stabilt de siste 4 årene, med en liten nedgang siste år. Det er viktig med høy lærertetthet, for at hvert barn skal bli sett. Det gir godt grunnlag for tilpasning, og kan også være et godt tiltak for å bedre trivsel og motvirke mobbing. Elevtallet viser en litt dalende tendens. For undervisningspersonale er ikke tilbakegangen i samme størrelse. Det kan skyldes generelt økte ressurser til undervisning, økt timetall på ungdomstrinnet og flere elever med behov for spesialundervisning eller spesiell språkinnlæring. Farsund kommune skoleeier Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Talet på elever 1 325 1 328 1 297 1 295 1 275 Årsverk for undervisningspersonale 99,8 108,6 104,2 109,1 107,0 6
2.1.2. Elevtall pr. skole Nedenfor har vi også tatt med utviklinga av elevtall i forhold til hver enkelt av de 5 grunnskolene i kommunen. For å kunne sammenligne med de kommunene rundt oss har vi tatt med en graf som viser gjennomsnittlig elevtall på skolene i disse kommunene. Som man kan lese ut av den første tabellen har elevtallet gått noe tilbake på skolene på Lista, mens det har blitt litt flere elever ved skolen i Farsund. Sammenlignet med andre kommuner i Vest-Agder har vi i snitt mange elever ved skolene i kommunen, noe som kan være en indikator for at vi har en effektiv skolestruktur. En effektiv skolestruktur gir også muligheten for større klasser og dermed færre elever pr lærer. Ore skole er den minste skole og med synkende elevtall. Her har vi slått sammen to klassetrinn. Farsund kommune skoleeier Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Tallet på elever - Farsund kommune skoleeier 1 325 1 328 1 297 1 295 1 275 Tallet på elever - Borhaug skole 157 159 145 148 135 Tallet på elever - Farsund barne- og ungdomsskole 538 535 550 563 560 Tallet på elever - Lista ungdomsskole 231 258 251 241 240 Tallet på elever - Ore skole 96 89 85 84 83 Tallet på elever - Vanse skole 303 287 266 259 257 7
2.1.3. Lærertetthet Lærertetthet Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. I Farsundskolen har vi en lærertetthet som ligger noe under nasjonalt snitt både på barne- og ungdomstrinnet. Det betyr at vi har flere elever på hver lærer enn det som er landsgjennomsnittet. På ungdomstrinnet har dette tallet nærmet seg nasjonalt snitt betraktelig de siste par årene, mens det på barnetrinnet har vært stabilt. Noe av årsaken til at man ligger noe høyt her, kan forklares med at vi har relativt store skoler med store elevgrupper. Lokale mål Det er ikke satt mål på lærertetthet. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Indikator og nøkkeltall 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Lærertetthet 1.-7. trinn 15,4 14,5 15,2 14,2 14,7 Lærertetthet 8.-10. trinn 17,4 17,5 17,6 16,8 15,5 8
2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. Undersøkelsen er nå flyttet fra å bli gjennomført på våren til å gjennomføres på høsten. Den viktigste årsaken til endringen, er at skolene skal få bedre mulighet til å følge opp resultatene fra elevene som har svart. På bakgrunn av denne endringen er det i stor grad fjorårets tall som vi viser til i denne delen, altså tall for 2011/2012. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring 2.2.1. Trivsel med lærerne Indeksen nedenfor viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Trivsel med lærerne skal være over nasjonalt snitt. I barneskolen meldes det tilbake om trivsel 0,1 over nasjonalt snitt, mens det i ungdomskolen meldes om trivsel 0,1 under det nasjonale snittet. At elevene trives med læreren, har stor betydning for den læring som skal foregå i klasserommet. Det er likevel et poeng at trivselen her knytter seg til det at man opplever å bli sett, hørt, anerkjent og stilt realistiske forventninger til. En god trivsel med bakgrunn i manglende grensesetting og forventninger til å prestere, vil derimot være noe vi ikke ønsker oss. Vi har derfor gode forventninger til det arbeidet som nå er på gang i forhold til klasseledelse på skolene i kommunen. 7. trinn Indikator og nøkkeltall 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 Trivsel med lærerne - Farsund kommune skoleeier 4,3 4,1 3,9 4,1 4,2 Trivsel med lærerne - Kommunegruppe 08 4,0 4,0 4,1 4,2 4,1 Trivsel med lærerne - Vest-Agder fylke 4,1 4,1 4,1 4,2 4,1 Trivsel med lærerne - Nasjonalt 4,0 4,0 4,1 4,1 4,1 10. trinn Farsund kommune skoleeier, Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 Trivsel med lærerne - Farsund kommune skoleeier 3,9 3,8 4,0 3,8 3,7 Trivsel med lærerne - Kommunegruppe 08 3,7 3,7 3,8 3,8 3,8 Trivsel med lærerne - Vest-Agder fylke 3,7 3,7 3,8 3,8 3,8 Trivsel med lærerne - Nasjonalt 3,7 3,7 3,7 3,8 3,8 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole 9
2.2.2. Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Elever skal ikke oppleve å bli mobbet i Farsundskolen. 7. trinn Indikator og nøkkeltall 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 Mobbing på skolen - Farsund kommune skoleeier 1,4 1,6 1,8 1,6 1,3 Mobbing på skolen - Kommunegruppe 08 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 Mobbing på skolen - Vest-Agder fylke 1,5 1,4 1,4 1,4 1,4 Mobbing på skolen - Nasjonalt 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 10. trinn Farsund kommune skoleeier, Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 Mobbing på skolen - Farsund kommune skoleeier 1,4 1,6 1,6 1,3 1,8 Mobbing på skolen - Kommunegruppe 08 1,4 1,4 1,5 1,4 1,4 Mobbing på skolen - Vest-Agder fylke 1,4 1,3 1,4 1,4 1,4 Mobbing på skolen - Nasjonalt 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole Mobbetallene for 7.trinn i Farsund var i 2011/2012 lavere enn nasjonalt snitt, mens tallene for 10 trinn kom ut 0,4 over nasjonalt snitt. Spesielt resultatet for ungdomskolen fikk da mye oppmerksomhet. Det ble gjort undersøkelser i forhold til de innmeldte tallene og man fant det da sannsynlig at det hadde vært elever som med vilje saboterte undersøkelsen. Mobbing er uansett noe vi ser svært alvorlig på i Farsundskolen og for å komme ennå nærmere inn på problemet har vi også innført avkrysningsfelt på pedagogisk rapport. Her må elever, foreldre og skolen i fellesskap uttale seg om eleven blir mobbet. I tillegg har vi også gjennom resultatene i skoleporten, gode muligheter til å sirkle oss inn på elever som oppgir at de ikke har det greit på skolen. Nedenfor følger en oversikt over antall pedagogiske rapporter der det var krysset av at man ble mobbet. Skoleåret 2012/-13 hadde vi oppfølgingstilsyn på 9a Elevens skolemiljø, ved Vanse skole og Lista ungdomsskole. Dette tilsynet så blant annet på hvordan det ble jobbet med å fange opp og forebygge mobbing og uønsket adferd. Tilsynet hjalp skolene til å utvikle en enda bedre praksis på dette området blant annet gjennom bedre dokumentasjon og rutiner. Disse endringene vil også bli tatt inn i kommunens veileder for Elevens skolemiljø. Registrerte antall mobbesaker på pedagogisk rapport våren 2013 Antall % Alle elever i Farsundskolen 14 1,1 Elever på 1.- 7.tr 11 1,3 Elever på 8.- 10.tr 3 0,7 10
2.2.3. Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Faglig veiledning skal være over nasjonalt snitt. Innenfor faglig veiledning skåret man 0,1 over nasjonalt snitt på barnetrinnet mens man skåret 0,2 under nasjonalt snitt på ungdomstrinnet. Begge gruppene viste en nedgang på henholdsvis 0,1 og 0,2 poeng. En interessant observasjon her er at det ser ut til å være større forskjell mellom 7. trinn og 10.trinn i Farsund kommune enn i gruppene vi sammenligner med her. Veiledning og tilbakemelding til elevene er områder vi har gitt stor oppmerksomhet det siste året, gjennom arbeidet med for læring og klasseledelse. Vi har derfor godt håp om at dette området kommer enda bedre ut ved neste undersøkelse. Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten 11
Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen skal være over nasjonalt snitt. Mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen er på begge trinn rapportert til å ligge like under nasjonalt snitt, henholdsvis med 0,1 for 7.trinn og 0,2 for 10.trinn. Ser vi på resultatet for 10 trinn der vi har sammenlignet oss med de andre kommunene i Vest-Agder, er vi likevel på likt med flere av de andre kommunene. Vi har uansett som mål å være bedre på dette og forventer et høyere resultatet på neste undersøkelse, spesielt med bakgrunn i det arbeidet som blant annet er lagt ned i for læring, Klasseledelse og ny pedagogisk rapport. Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten Gjennom pedagogisk dokumentasjon har vi mulighet til å se barnet på nytt om og om igjen og vi gjør oss synlige for oss selv Hillevi Lenz Taguchi 12
2.2.4. Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet skal være over nasjonalt snitt. Faglige utfordringer i skolearbeidet er på barnetrinnet 0,2 over nasjonalt snitt og på ungdomstrinnet er vi på nasjonalt nivå. Vi skal i Farsundskolen sørge for at det stilles krav, forventninger og gis utfordringer som stimulerer til økt læring. Vi ønsker i tillegg å motivere elevene til økt måloppnåelse gjennom å oppleve mestring, noe som igjen kan motivere til mer læring og videre skolegang. Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten 10. trinn Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten Lill Hege Hals (NEW) Adm. dir. Lill Hege Hals i Applica Consulting underviser elevene på ungdomsskolene. 13
2.3 Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Resultater 5. trinn 2012/-13 Det beste du kan gi dine barn, nest etter gode vaner, er gode minner. Doris Lessing 14
Resultater 8. trinn 2012/-13 Resultater 9.trinn 2012/-13 Ikke testet 15
Læring er når du plutselig forstår noe du har forstått hele livet, på en ny måte. Doris Lessing 16
2.3.1.1 Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1 finne informasjon 2 forstå og tolke 3 reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultat over nasjonalt nivå Elevene på 5. trinn i Farsundskolen skåret svært bra på denne prøven med få elever på nivå 1 og mange elever på nivå 3. I forhold til nasjonalt snitt ligger elevene i Farsundskolen 0,1 over. 5. trinn Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten Indikator og nøkkeltall 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Mestringsnivå 1 20,3 32,8 33,3 29,4 20,4 Mestringsnivå 2 51,1 49,1 49,3 50,5 44,4 Mestringsnivå 3 28,6 18,1 17,4 20,2 35,2 17
2.3.2.3 Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultat over nasjonalt nivå Elevene på 8.trinn i Farsundskolen skåret i snitt lavt på denne prøven, med en opphopning av elever på nivå 1 og 2. Nivåvurderingen er viktig med tanke på tilpasning. Det er en direkte tilbakemelding til skolene og lærerne, slik at de kan utvikle læringsarbeidet i forhold til den aktuelle elevgruppen. Vi har også fått verktøy som analyserer de nasjonale prøvene, slik at lærerne også får tilbakemelding konkret på hva de må jobbe mer med. Dette kan for eksempel være tekstanalyse, fakta-uthenting eller leseforståelse. I forhold til nasjonalt snitt ligger elevene i Farsundskolen 0,4 under snittet. Vi ser også at vi følger den nasjonale trenden med at jentene jevnt over skårer bedre enn guttene. Ser vi tilbake til prøvene i 5 kl. 2009/2010 ser vi at dette årstrinnet også skåret lavt på lesetesten. For 9.trinn er derimot snittresultatet bedre, noe vi også kan se om vi går tilbake til deres test på 5.trinn i 2008/2009. På lesetesten ligger trinnet her på nasjonalt snitt og 0,1 poeng over snittet for Vest-Agder. Det vil fra januar 2014 tas i bruk ny leseplan for Farsundskolen som dekker alle trinn i grunnskolen. Dette er en strukturert plan for å gi elevene en bedre innsikt i lesestrategier, noe som kan styrke dem i arbeidet deres med å hente ut informasjon fra og forståelse av tekster. 8. trinn Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten Indikator og nøkkeltall 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Mestringsnivå 1 12,8 7,2 11,8 4,9 11,4 Mestringsnivå 2 15,0 21,0 22,5 21,0 28,5 Mestringsnivå 3 42,9 47,1 36,3 41,3 39,0 Mestringsnivå 4 21,8 18,1 22,5 17,5 16,3 Mestringsnivå 5 7,5 6,5 6,9 15,4 4,9 18
8. trinn Fordelt på kjønn. Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten 9. trinn Indikator og nøkkeltall Farsund kommune Kommunegruppe Vest-Agder Nasjonalt skoleeier 08 fylke Mestringsnivå 1 5,5 3,9 5,3 4,5 Mestringsnivå 2 7,6 12,9 15,6 13,4 Mestringsnivå 3 40,7 35,9 34,2 33,3 Mestringsnivå 4 24,1 27,8 27,1 28,5 Mestringsnivå 5 22,1 19,5 17,8 20,3 19
2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultat over nasjonalt nivå På 5. trinn ligger elevene i Farsundskolen på nasjonalt nivå i regning. Ser man på mestringsnivået er det mange færre elever på nivå 1 sammenlignet med de 3 foregående årene. Det er også flere elever som ligger på nivå 3. Sammenlignet med nasjonalt nivå ligger årskullet likt med dette. 5. trinn Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten 5. trinn Indikator og nøkkeltall 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Mestringsnivå 1 19,0 38,3 36,7 37,3 22,2 Mestringsnivå 2 40,9 48,7 44,2 43,6 52,8 Mestringsnivå 3 40,1 13,0 19,0 19,1 25,0 20
2.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultater over nasjonalt nivå På 8. trinn ligger elevene i Farsundskolen under nasjonalt nivå i regning. Ser man på mestringsnivået er det jevnt over flere elever på nivå 1, 2 og 3 sammenlignet med nasjonalt nivå. Som på nasjonal prøve i lesing, ser vi også her at jentene gjør det bedre enn guttene. I forhold til nasjonalt nivå ligger årskullet 0,3 poeng lavere enn dette. Resultatet på 8.trinn gjenspeiler resultatet denne elevgruppa oppnådde på nasjonale prøver på 5.trinn i skoleåret 2009/-10. På 9. trinn skårer elevene i Farsundskolen høyt og ligger 0,2 poeng over nasjonalt nivå med mange elever på nivå 5. 8. trinn Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten 8. trinn Indikator og nøkkeltall 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Mestringsnivå 1 6,2 4,8 13,2 4,2 7,3 Mestringsnivå 2 18,5 25,9 18,6 16,2 26,8 Mestringsnivå 3 40,8 44,9 41,9 41,5 46,3 Mestringsnivå 4 22,3 13,6 20,9 16,2 13,0 Mestringsnivå 5 12,3 10,9 5,4 21,8 6,5 21
8. trinn Fordelt på kjønn. Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten 9. trinn Indikator og nøkkeltall Farsund kommune Kommunegruppe Vest-Agder Nasjonalt skoleeier 08 fylke Mestringsnivå 1 5,5 3,1 3,8 3,4 Mestringsnivå 2 9,0 15,5 17,5 15,0 Mestringsnivå 3 35,2 37,0 35,0 36,1 Mestringsnivå 4 23,4 24,6 22,7 24,4 Mestringsnivå 5 26,9 19,7 21,0 21,0 22
2.3.5 Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultater over nasjonalt snitt Elevene ved 5. trinn i Farsundskolen gjør det bra også i Engelsk. Sammenlignet med årene 09/10 og 10/11 er det færre elever på nivå 1 og flere elever på nivå 2. I forhold til nasjonalt snitt, ligger årskullet likt med dette. 5. trinn Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten 5. trinn Indikator og nøkkeltall 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Mestringsnivå 1 21,2 31,6 26,2 X 15,9 Mestringsnivå 2 48,2 49,1 48,3 X 59,8 Mestringsnivå 3 30,7 19,3 25,5 X 24,3 23
2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Bedre enn nasjonalt snit. På 8. trinn ligger elevene i Farsundskolen under nasjonalt nivå i engelsk. Ser man på mestringsnivået er det en opphopning av elever på nivå 2 og få elever på nivå 5 sammenlignet med nasjonalt nivå. I forhold til lesing ser man her en jevnere kjønnsmessig fordeling. Sammenlignet med nasjonalt nivå ligger årskullet 0,3 poeng lavere enn dette. Resultatet på 8.trinn gjenspeiler resultatet denne elevgruppa oppnådde på nasjonale prøver i engelsk på 5.trinn i skoleåret 2009/-10. 8. trinn Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten 8. trinn Indikator og nøkkeltall 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Mestringsnivå 1 9,9 15,3 15,2 7,1 12,0 Mestringsnivå 2 18,3 21,5 17,9 17,7 30,4 Mestringsnivå 3 47,3 37,5 42,9 39,7 35,2 Mestringsnivå 4 14,5 16,0 15,2 22,7 18,4 Mestringsnivå 5 9,9 9,7 8,9 12,8 4,0 8. trinn Fordelt på kjønn 24
2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. en skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Resultater over nasjonalt nivå Samlet sett gjør elevene i Farsundskolen ganske bra på norsk og engelsk skriftlig eksamen, mens de i matematikk skårer 0,4 under nasjonalt snitt. Med unntak av karakteren i matematikk, skiller ikke disse tallene seg nevneverdig fra de oppnådde resultater i Farsundskolen tidligere år.sammenlignet med resten av fylket ligger man resultatmessig omtrent på gjennomsnittet på disse eksamenene. Standpunktkarakterene i norsk og engelsk ligger 0,3 under nasjonalt snitt, mens standpunktkarakteren i matematikk ligger på nasjonalt snitt. Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten Indikator og nøkkeltall 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,3 3,4 3,9 3,2 3,3 Norsk hovedmål standpunkt 3,7 3,5 3,8 3,5 3,5 Matematikk skriftlig eksamen 3,2 3,4 3,0 3,3 2,7 Matematikk standpunkt 3,4 3,4 3,5 3,4 3,5 Engelsk skriftlig eksamen 3,9 4,0 3,5 3,7 3,6 Engelsk skriftlig standpunkt 3,5 3,5 3,6 3,6 3,6 25
2.3.8. Avgangskarakterer på hver ungdomsskole våren 2013 Karakterfremstillingen viser variasjonen mellom skolene. Dette er først og fremst tatt med for å nyansere resultatene. Farsund barne- og ungdomsskole har vesentlig høyere resultater i de aller fleste fag. 26
2.3.9. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Over nasjonalt snitt I forhold til grunnskolepoeng skårer årets 10. trinn 2,9 poeng under nasjonalt snitt. Dette er langt under det målet vi har satt oss. Vi vet at resultatene varierer fra årskull til årskull, men målet er likevel at vi gjennom god klasseledelse, tidlig innsats og god tilpasning av undervisninga skal komme opp på nasjonalt nivå og over dette. Den kjønnsmessige forskjellen kommer også her tydelig til syne både lokalt og nasjonalt, der jentene i snitt ligger høyere enn guttene. Indikator og nøkkeltall 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 39,2 38,7 39,6 38,6 37,1 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole 27
2.4 Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO 2.4.1 Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. (tabellen nedenfor) Lokale mål Alle elevene starter på vidergående skole høsten etter at de har gått ut av ungdomsskolen. 1, 5% av elevene startet ikke på VGS om høsten. Skolen har kontroll på de 2-3 elevene dette gjelder. Indikator og nøkkeltall Farsund kommune Kommunegruppe Vest-Agder Nasjonalt skoleeier 08 fylke Overgang fra grunnskole til videregående opplæring 98,5 97,2 98,9 97,9 (prosent) Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, juni 2013 2.4.2. Hva valgte elevene på VGS i 2012-13 Tallene stemmer ikke helt. Vi finner ingen elever på utdanningsprogrammene idrettsfag, MDD (musikk, dans, drama), naturbruk og service og samferdsel. Det kan være enkeltelever som ikke er fanget opp her. Tallene inkluderer også elever med omvalg (går vg1 på nytt), slik at tallet på 167 kan være litt høyere enn det som gikk ut av grunnskolen. H Fordeling vg1 skoleåret 2012-13 Farsund samlet Stud.spes BYGG OG ANLEGG DESIGN OG HÅNDVERK ELEKTRO HELSO OG OPPVEKST RESTAURA NT OG MATFAG TEKNIKK OG IND.PROD Farsund 155 63 18 6 8 22 6 26 Lista 91 28 11-6 16-19 Farsund barneog u-skole 55 32 6 - - 6-7 28
2.4.3. Bestått vgo etter 1 år Tabellen viser andelen ungdommer som har gått ut av 10. trinn, og som har bestått fag som avsluttes på vg1 (matematikk, naturfag, engelsk på stud. spes, samfunnsfag). 2007-kull betyr dermed andelen bestått vg1 av de som gikk ut av 10. trinn våren 2007. Stabilt 90 pst bestått vg1 er svært bra. Merk at 87 pst for 2012-kullet ikke nødvendigvis betyr en nedgang i antall bestått. For alle andre årskull har elevene hatt mulighet til å ta opp igjen fag, ev gå et år på nytt. Den muligheten har ikke 2012-kullet hatt. Farsund kommune ligger høyt på bestått vgo etter et år. Kilde: PULS. Tabellen viser andelen ungdommer som har gått ut av 10. trinn, og som har bestått fag som avsluttes på henholdsvis vg1 og vg2. 2007-kull betyr dermed andelen bestått vg1 og vg2 av de som gikk ut av 10. trinn våren 2007. Stabilt 90 pst bestått vg1 er svært bra. For vg2 er det en liten nedgang for 2009 og 2010-kullet. 2011-kullet har også 80 pst, men de har ikke hatt mulighet til omvalg, slik at resultatet her er godt. 2007-kull 2008-kull 2009-kull 2010-kull 2011-kull 2012-kull Farsund vg1 Farsund vg2 Vest-Agder vg1 Vest-Agder vg2 89 90 87 89 91 87 85 84 80 79 80-83 84 86 85 84 81 77 79 78 78 76 - K 2.4.4. Bestått vgo etter 5 år Farsund kommune ligger høyt på gjennomført vgo etter 5 år. Her er det også en svært positiv tendens de siste 3 årene. Kilde: PULS. Resultatene er avrundet til hele tall. Tabellen viser kun andel bestått vg2 fordelt på avgiverskole 2007-kull 2008-kull 2009-kull 2010-kull 2011-kull Farsund 85 84 80 79 80 kommune Lista u-skole 82 77 88 81 77 Farsund 89 94 77 79 90 barne- og u- skole VAF 77 79 78 78 76 K 29
2.4.5. Farsund voksenopplæring På spesialavdelingen har vi i Farsund hovedsakelig elever med lang spesialpedagogisk portefølje. De som ikke har det, er elever med bakgrunn i ervervet sykdom eller skade. Bakgrunnen for denne undervisningen, er en sakkyndig vurdering gjort av Lister PPT. Ut fra denne gir vi vedtak om undervisning, og planlegger vår undervisning. Vi har et veldig tett samarbeid med PPT, og har funnet en god måte å løse en skreddersydd IOP til elevene. Tilpasset undervisning er for denne gruppen meget viktig. For å få til dette, har vi hvert år en elevsamtale der elevens ønsker og behov gjennomgås. Vi får gjennom året innspill gjennom ansvarsgrupper, som de fleste elevene har. Til sammen gir dette et godt grunnlag som vi kan bygge undervisningen på. Vi tar alltid opp spørsmålet om trivsel i elevsamtalene, og det er et gjennomgående trekk at det er høy grad av trivsel. Vi har også hatt elever som av ulike grunner ikke har fått fullført sin grunnskole, og her vil det nok komme flere. Vi har i dag 25 elever ved avdelingen, men her går elevtallet opp og ned Ved norskavdelingen har vi nå rundt 50 elever, og det var i 2012 innom 95 elever. I tillegg har Voksenopplæringen hatt en klasse på FAC (Bildelefabrikken) hvor det har gått 11 elever Dette er en avdeling med en sammensatt elevgruppe. Vi har asylsøkere, flyktninger med og uten bosetting i kommunen, familiegjenforente og arbeidsinnvandrere. For å vite mest mulig om elevene, har vi en grundig kartlegging av bakgrunn og skolegang ved begynnelsen av hvert nybegynnerkurs. Vi har en jevnlig bruk av tester i løpet av året, for å kunne tilby elevene ulik progresjon. Også på denne avdelingen har vi elevsamtaler. Dette gjøres for å kartlegge trivsel, faglig utvikling og planer videre. Vi har generelt meget høy trivsel på avdelingen, og mange vil fortsette, selv om de ikke har rettigheter til mer undervisning(asylsøkere). Mange av våre elever går opp til språkprøve, og nå vil dette bli obligatorisk i både norsk og samfunnskunnskap. Det har vært planlagt gjennom flere år, men blir iverksatt i løpet av dette skoleåret. Det blir da digitale prøver, gjennomført ved den enkelte skole. Muntlige prøver skal første gang gjennomføres lokalt i mai 2014, med eksterne sensorer. På språkprøvene er det veldig forskjellig hvor mange som deltar fra gang til gang. Det er også et lite antall å lage statistikk på, men erfaringene gjennom mange år, er at vi presterer godt. Det har nok sammenheng med at vi er restriktive med å sende folk til prøve, det bør være et faglig grunnlag før du forsøker. I tillegg mener vi at vi har en god kvalitet på undervisningen. 30
2.5. Driftsutgifter I det følgende kapitlet er det forsøkt å få frem ressurssituasjonen i Farsundskolen. 2.5.1. Driftsutgifter Budsjett 2013 for skolene. Ore 8 656 000,00 Borhaug 12 476 000,00 Vanse 21 672 000,00 ListaU 23 079 000,00 FBUS 40 618 000,00 Oppvekst felles kr 15 926 000,0* SUM 122 427 000,00 *Oppvekst felles inneholder noen fellesfunkjoner som blant annet IKT, skyss, gjesteelever, hallressurs til svømming. Driftsutgiftene fremstilles på neste figur i prosent av kommunes samlede netto driftsutgifter. Det gjør at man ser skoledrift opp mot kommunens totale driftsramme. Farsund bruker 25,7 % av sine samlede netto driftsutgifter på grunnskolesektoren. Driftsutgiftene pr elev i Farsundskolen ligger lavt både i fylkessammenheng, sammenliknet med tilvarende kommuner, og i nasjonal målestokk. Det ble prioritert mer midler til skolene ved siste budsjett. Tabellen fra Kostra viser Netto driftsutgifter 2012 i prosent av kommunens totale driftsutgifter. Dette tallet på 25.7% viser at grunnskolesektoren er prioritert litt under gjennomsnittet. Farsundskolen har utarbeidet en ressursfordelingsmodell som beregner budsjettfordelingen mellom skolene. Det er brukt mye midler på renovering og nye skolebygg de siste årene og når Farsund barne- og ungdomsskole står ferdig i 2014 er man i mål med det som var en svært tiltrengt oppgradering. Indikator og nøkkeltall 2008 2009 2010 2011 2012 Driftsutgifter per elev - Farsund kommune skoleeier 76 568 78 623 78 573 86 967 93 097 Driftsutgifter per elev - Kommunegruppe 08 79 127 84 808 88 929 91 436 96 224 Driftsutgifter per elev - Vest-Agder fylke 81 959 88 888 91 064 95 444 98 732 Driftsutgifter per elev - Nasjonalt 81 313 86 849 91 939 94 721 98 353 31
3. System for oppfølging (internkontroll) Kommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylte. Kommunen skal ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene frå disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører med hjemmel i 14-1 fjerde ledd. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den videregående opplæringa, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret. De 5 grunnskolene i Farsund er knyttet sammen gjennom området Oppvekst felles under kommunalsjef Tore K. Haus. Det er faste månedlige skoleledermøter. Kommunalsjefen har også månedlige møter med Utdanningsforbundet. Kommunalt Foreldreutvalg (KFU) har også månedlige møter med kommunalsjefen. Styringsdialog er et viktig og godt redskap i dialogen mellom skole- og kommunenivå. Styringsdialog skjer hver høst med skolene. Da møtes kommunenivået og skolens ledelse, plasstillitsvalgte og verneombud til en samtale om rådmannens styringssignaler til sektoren. Kommunalsjefen har medarbeidersamtale med rektorene årlig (1.Kvartal). Hver rektor har også en lederavtale. Fylkesmannen fører tilsyn med Farsund som skoleeier. Det er de siste årene gjennomført tilsyn på følgende områder: Opplæringslovens 9a og 13. Voksenopplæringen Arbeidstilsynet har hatt tilsyn på inneklima ved Vanse og Borhaug skole. 32
Farsund kommune satser for tiden på skoleutvikling på følgende felter: Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Leseplan for hele grunnskolen for læring Pedagogisk senter i Lister-regionen er en ressurs i arbeidet med kompetanseheving i skolene. Det er laget en felles plan for kompetansebehov i Listerregionen. I tillegg til denne satsingen har hver skole side satsinger som de gjennomfører ved siden av det kommunale programmet. Det er ønskelig at vi kommer frem til områder som vi skal være like på. Slike standardområder skal ha en kvalitet som vi skal finne på alle skoler. Det er stor forskjell på skolene, men vi må motvirke at forskjellene er like store eller større innad på hver skole. Derfor må vi lage systemer som sikrer en gjennomgående god kvalitet, samtidig med at dette følges opp og sees til fra kommunens side. Ved Borhaug skole, Lista ungdomsskole og nå ved Farsund barne- og ungdomsskole har det vært ekstern skolevurdering. Denne gjennomføres med skoleevaluerere fra andre kommuner. Etter et valgt tema finner de kvaliteter ved skolenes arbeid, men også punkter til forbedring. Pedagogisk rapport er et viktig samarbeidsdokument mellom skolene og hjemmene. Elevsamtalen og Utviklingssamtalen skal munne ut i fastere målsettinger som kan gi elevene bedre utvikling mot fastsatte mål. Det er også viktig at motivasjon og mestring er til stede for en bedre individuell læring. Arbeidet med Plan for oppvekst i Farsund er i gang. Her vil vi beskrive kvaliteter ved barnehage- og skolesystemet. Det blir også viktig å lage et solid system for oppfølging. Det knytter seg store forventninger til denne planen. 33
4. Konklusjon Farsundskolen dokumenterer gjennom denne tilstandsrapporten at resultatene varierer mye. Elevenes læringserfaringer er ulike fra skole til skole, men variasjonen er også stor innad på skolene. En viktig utfordring blir å bruke resultatene for å tilpasse undervisningen til hver elev. Det blir viktig å skape god undervisning der elevene blir sett og der trivsel og trygghet er de beste forutsetningene for den enkeltes læring. Nytt av året er den nasjonale satsingen på klasseledelse der begge ungdomsskolene våre er med i første pulje. I tillegg ønsker vi å styrke leseopplæringa gjennom en ny leseplan i tillegg til at vi fortsetter arbeidet med VFL (vurdering for læring). Det blir viktig å holde oppe et høyt læringstrykk i skolen. Elevene melder tilbake at de opplever at de får gode faglige utfordringer. Dette må sikres gjennom hele skoleløpet. I Farsundskolen har det derfor de siste to årene vært jobbet spesielt med VFL og med Klasseledelse. Gjennom deltakelse i nasjonale satsninger så som «Ungdomstrinn i utvikling» og «For Læring», får vi tilgang til høy nasjonal kompetanse og mulighet til erfaringsdeling både skolene lokalt, regionalt og nasjonalt. Læringsresultatene i skolen blir i år gjennom Nasjonale prøver på 5. trinn, fremstilt som over gjennomsnittet, mens de er under nasjonalt nivå på Nasjonale prøver for 8. trinn. På ungdomstrinnet har ikke resultatene for avgangselevene vært tilfredsstillende. Vi ser at resultatene varierer fra år til år. 10. Klasse i 2013 hadde 2.9 grunnskolepoeng under nasjonalt snitt. 9. trinn skåret over nasjonalt snitt på de nasjonale prøvene. Arbeidet framover vil dreie seg om å gi alle elevene en best mulig faglig kompetanse, noe som gir dem mulighet og motivasjon til å videreutvikle sine ferdigheter og evner gjennom hele skoleløpet. Vi ser at det ligger utfordringer i å gi elever som skårer lavt på 5. trinn, et løft slik at de kommer opp på et bedre nivå på 8. trinn og ved utgangen av grunnskolen. Tidlig innsats gjennom god tilpasning og veiledning for å bedre elevenes ferdigheter, vil her være sentralt. Det samme gjelder god kontakt og samarbeid med hjemmet for i fellesskap å motivere elevene til fortsatt læring. Pedagogisk rapport er et viktig verktøy i samarbeidet med hjemmene om elevene. Her settes det opp forventninger og mål, gjøres avtaler om hvordan man sammen skal jobbe for å få ønsket utvikling, og beskrivelse av miljøet rundt læringssituasjonene. Dette er en av nøklene til å se hver enkelt elev, engasjere hjemmet og beholde mål, motivasjon og mestring gjennom hele grunnopplæringen. Pedagogisk rapport evalueres nå, - med mål om å gjøre redskapet enda bedre. Lesing er en viktig grunnleggende ferdighet. Resultatene på årets leseprøver varierte fra et godt gjennomsnitt på 5. og 9. trinn, til at vi på 8. trinn har flere elever som skårer lavt og under nasjonalt nivå. Det blir viktig heve disse elevenes lesekompetanse, slik at de kan gå ut av skolen med forutsetning til fortsatt utdanning. I Farsundskolen ønsker vi å styrke kvaliteten i leseopplæringa og arbeidet med en helhetlig plan for all leseopplæring i kommunen. Her tas det utgangspunkt i den gode erfaringsbaserte leseopplæringen. Dette kombineres med strukturerte lesestrategier gjennom hele grunnskoleløpet. På denne måten skal vi motvirke tilfeldigheter og definere den beste leseopp- Besøk på rådhuset av ungdom fra Husebyparken mottak. 34
gir effektiv ressursutnyttelse. Det er likevel viktig at vi hele tiden har tilpasset opplæring som en forutsetning for god undervisning. Læringsmiljøet er av stor betydning for elevenes utvikling. Elevene trives godt med lærerne. De oppfatter at det stilles krav til dem og at de får god faglig veiledning. Vestavind-kunst på Lista Ungdomsskole I 2011/-12 fikk vi gjennom Elevundersøkelsen et urovekkende høyt mobbetall på ungdomstrinnet. Dette har ført til at det er satt i verk tiltak som skal fremme trivsel og motvirke mobbing. Gjennom blant annet registreringer i pedagogisk rapport og utviklingssamtalen ber vi nå foresatte og elever om å melde fra om eleven blir mobbet. Dette kommer i tillegg til registreringene i Elevundersøkelsen og skjerpede rutiner i forhold til innmelding av uønsket adferd. Enkeltvedtak på mobbing meldes i kommunens avvikssystem Kvalitetslosen. Kartleggingen blir grundigere enn det som gjøres gjennom elevundersøkelsen. I Farsundskolen har vi en 0-toleranse i forhold til mobbing, dvs. at når det dukker opp mobbesaker, skal disse tas tak i og tiltak iverksettes. læringen. Planen gir også lærerne et register å velge metoder ut fra, slik at hver elev får de riktige utfordringene. for læring (VFL) er et felles satsingsområde for alle kommunene i Lister. Prosjektet er en del av en nasjonal satsing som hadde oppstart i januar 2012 i Lister. Pedagogisk senter har tilrettelagt for felles skolering med vekt på ledelse av implementeringsprosesser og «nye» læringsog vurderingsformer. VFL-tanken er ikke rettet mot et spesielt fag, men er en måte å tenke undervisning på som kan brukes i forhold til alle fag. Tilbakemeldingen elevene får på eget arbeid og innsats virker fremover, slik at de når nye mål, opplever mestring og beholder motivasjonen for nye utfordringer. Arbeidet med implementering av VFL-tankegangen forsetter skoleåret 2013/2014. Skolestrukturen i Farsund kan betegnes som effektiv. Vi ligger høyt på antall elever ved hver skole, selv om vi vet at det fra Ore skole (83 elever) og til Farsund Barne- og ungdomsskole (560 elever) er stor forskjell. Når vi har store enheter, vil vi også kunne tilpasse klassestørrelsen i større grad. Dette kan føre til store klasser som Lise Barsø (UiA) jobber sammen med ungdomsskolene omkring klasseledelse 35
En egen økonomimodell fordeler resursene til skolene i Farsund FARSUND KOMMUNE www.farsund.kommune.no Snartrykk, Farsund 11/2013