Om skriving som grunnleggende ferdighet Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no
Disposisjon Skriving som grunnleggende ferdighet: Krav til skriveferdigheter og skriveopplæring etter L06 ( Kunnskapsløftet ) Den nye skriveopplæringen: Forståelsen av skriving i læreplaner, kompetansemål, nasjonale prøver og skriveopplæringsprosjekter Eksempler på skriving i og på tvers av fag 2 >
Skriving som grunnleggende ferdighet: de formelle vedtakene Vedtak i Stortinget 2006 Innføring av grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring i alle fag: Kunnskapsløftet (K06) Innføring av nasjonale prøver i noen grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver i skriving er utvalgsprøver Utvalgsprøvene i skriving er plassert ved inngangen til 5. og 8. trinn Utvalgsprøvene gjennomføres fra og med høsten 2012 (er pilotert i to år) Skriveprøver ble første gang gitt 2005 3 >
Skriving som grunnleggende ferdighet: den nye kunnskapspolitikken Utdanningssystemets nye interesse for skrive- og leseopplæring som svar på den sterke skriftliggjøringen av samfunnet OECDs DeSeCo-dokument understreker lese- og skriveferdigheter som kjernen i andre kompetanser, såkalte critical competencies PISA + IEA-undersøkelser + ulike lokale løsninger, f.eks. asttle 4 >
Skriving som grunnleggende ferdighet: skrivingens utfordringer i utdanning og arbeidsliv Et eksempel: studien En arbetsdag i skriftsamhället av professor Anna-Malin Karlsson, Uppsala universitet 5 >
Skriving som grunnleggende ferdighet: en arbeidsdag i skriftsamfunnet Undersköterskan Snickaren Betongarbetaren Lastbilsjåfören Lilla röda boken Journalen Svarta boken Texter på expeditionsdörren Egna anteckningar Avdelningens dagbok Avdelningens samlingspärm Almanacka Krönikebok osv Ritning Bygghandling Märkningar på tejp Skyltar Följesedel Utsättningar Lista vid porttelefon Tidrapport Ritning(ar) Etiketter runt järn Markeringar på vägg Märkningar på saker Armeringsspesifikation Handskriven lista Lassinformation Fakturor Fraktsedlar Etiketter Färdskrivarkort Tankjournal Texter på bilen Text på tankautomaten Utlastningschemat 6 >
Skriving som grunnleggende ferdighet: oppdraget fra departementet UTVALGSPRØVER I SKRIVING Prøvene skal gi informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter i skriving på nasjonalt nivå og være til støtte for lærerne i underveisvurdering. Dette innebærer at prøvene først gjennomføres på et nasjonalt representativt utvalg elever for å etablere et nasjonalt nivå/standarder som lokalt nivå kan vurdere seg opp mot. Deretter utvikles det et veiledningsmateriell basert på vurderte elevsvar fra utvalget som sammen med prøvene skal gjøres tilgjengelig for bruk ved alle skoler. Når veiledningsmateriellet foreligger skal prøvene kunne avholdes når skolen eller lærene selv ønsker det. Det skal utvikles utvalgsprøver i skriving for gjennomføring om høsten på 5. og 8. trinn basert på kompetansemål for 4. og 7. trinn. 7 >
Skriving som grunnleggende ferdighet: forholdet prøving og undervisning Utvalgsprøvene er formative og læringsstøttende: De legger til rette for skriveopplæring fra 5.-8.trinn og 8.-10.trinn. Dekker hele skoleløpet i grunnskolen fra 6 til 16 år Utvalgsprøvene er summative: De undersøker om målene etter 4 og 7 års skriveopplæring er nådd Erfaringene fra Utvalgsprøvene skal være grunnlaget for utvikling av en læringsstøttende Skriveprøve: veiledningsmateriell og læremidler i skriveopplæringen Ansvaret for prøver og utvikling av Skriveprøven har Skrivesenteret 8 >
Læreres vurderingsnormer og tolkningsfellesskap Erfaringene fra de nasjonale skriveprøvene i 2005 viser (. ) at det er stor uenighet blant norske lærere om hva man kan forvente av norske skoleelevers skriveprestasjoner på de aktuelle klassetrinnene. Internaliserte og intersubjektive felles kompetansemål for skriving generelt og skriveutviklingens deldimensjoner er svært dårlig utviklet blant norske lærere. Norske skolelever vil altså kunne møte ganske forskjellige forventninger til hvilke mål de skal nå, i skriveopplæringen blant ulike lærere. Norske lærere utgjør ikke noe tolkningsfellesskap med felles normer og kompetansemål på tvers av fag. Tvert i mot er ansvaret for kompetansemålene i skriving i realiteten individualiserte og dermed vilkårlige. Fra Berge, Evensen, Fasting, R. Thygesen. 2007. Nasjonale prøver i skriving som grunnleggende ferdighet. Sluttrapport. Side 115. 9 >
Den nye skriveopplæringen: forståelsen av skriving i læreplaner, kompetansemål og nasjonale prøver (1) De overordnede formålene med skriving som grunnleggende ferdighet Støtte og hjelp til fremming av læring i fagene Tilgang til ressurser for demokratisk deltakelse Tilgang til ressurser for deltakelse i yrkeslivet Redskap for egenutvikling 10 >
Den nye skriveopplæringen: forståelsen av skriving i læreplaner, kompetansemål og nasjonale prøver (2) Skriving er grunnleggende for alle fag: Tekstkulturer og skrivetradisjoner fra alle fag i skolen er reflektert inn i skrivekompetansebegrepet Tekster er multimodale Ulike skrivemåter er ulike måter å mene på: Argumentere, fortelle, forklare, beskrive Skriveferdighet er en kompleks kompetanse: Noen G-faktor finnes ikke Skrivehjulet fanger kompleksiteten 11 >
Den nye skriveopplæringen: skrivehjulet (se kopi) Skrivehjulet Skrivehandlinger Å holde kontakt med andre medmennesker Å overbevise andre medmennesker Å reflektere over et eller annet Å beskrive et eller annet Å utforske et eller annet Å forestille seg et eller annet Skriveformål: et eksempel Å reflektere over et eller annet (handling) for på den måten utvikle kunnskap (FORMÅL) 12 >
13 >
Skrivehandlingene (1) Å overbevise (rettet mot leseren): ytre meninger, standpunkter, gi råd, vurdere, bedømme FORMÅL: påvirke Å reflektere (rettet mot skriveren selv): tematisere egne erfaringer, tanker, holdninger, følelser, vurdere egen tekst FORMÅL: utvikle identitet, dannelse 14 >
Skrivehandlingene (2) Å beskrive (rettet mot etablert virkelighetsforståelse): organisere, sortere og strukturere informasjon og etablert kunnskap. FORMÅL: kunnskapssystematisering Å utforske (rettet mot den usikre virkelighetsforståelsen): kunnskapsvurdering, analysere, forklare, tolke, drøfte, undre seg over FORMÅL: kunnskapsutvikling 15 >
Skrivehandlingene (3) Å forestille seg (rettet mot forestillingene): fortelle, underholde, spekulere, teoretisere, skape FORMÅL: konstruere tekstverdener, mulige, fiktive virkeligheter 16 >
Den nye skriveopplæringen: å bli deltaker i tekstkulturer Den skriftlige medieringen/vurderingsområder Kodekompetanser: rettskriving & tegnsetting Funksjonskompetanser: kommunikasjon, innhold, tekststruktur & språkbruk Situasjonskontekster og tekster: skriving som hendelse og ytring Kulturkontekster og genrer: skriving i fagene og andre institusjonelle sammenhenger 17 >
Eksempler på skriving i og på tvers av fag Beskrivende skrivehandlinger med formål å systematisere kunnskap Overbevisende skrivehandlinger med formål å påvirke Utforskende skrivehandlinger med formål å utvikle kunnskap Reflekterende skrivehandling med formål å utvikle identitet 18 >
Beskriv det du bruker datamaskinen til en vanlig ettermiddag eller kveld, i et svar til bestemor og bestefar (5.trinn) Kjære bestemor og bestefar. Tusen takk for enda et koselig brev. Dere lurer på hva jeg gjør på data maskinen? Jo, det er egentlig mye. Jeg bruker for eksempel wikipedia for og finne ut av ting, som jeg lurer på, eller vil vite mer om. Det er ganske lurt, syns jeg. Jeg liker også å chatte med vennene mine. og familien min på noe som heter MSN, eller man kan bruke e-post. MSN er et program der man kan chatte med andre, uansett hvor i verden du er. Bare man har Internett, da. Det er gratis og laste inn på datamaskinen. Og dere lurer vel på hvem man snakker med og hvordan? Man kan legge til kontakter, men det må være noen e-poster som fins, en som har opprettet en konto. Så da kan man holde kontakten, helt gratis. Ganske smart, hva? E-post er nesten det samme, men MSN snakker man med venner eller familie som er pålogget på MSN samtidig som deg, mens e-post kan man sende øyeblikkelig, og det går kjempefort å sende det! Man trykker på send, og det går ca. 2 sekunder, og den er sendt. Jeg liker også og lære et nytt språk, faktisk! Man kan installere et program, og kan lære seg språk. 19 >
Det fins mange programmer man kan velge mellom. Jeg liker veldig godt fransk. Også liker jeg og se på bilder, gjerne fra der jeg har vært før, eller når jeg var liten. Man kan få bildene du har tatt med kamera, og få dem på datamaskinen. Jeg husker egentlig ikke hvordan jeg gjør det, det er som regel mamma som gjør det. Jeg bruker også å søke etter bilder på Google Bilder.. Da går man på www.google.no, og oppe i venstre hjørne står det bilder. Så skriver man i søke-feltet det man vil få bilder av, som andre mennesker rundt i verden har tatt bilde av, og lagt dem inn på nettet. Jeg spiller faktisk egentlig ikke så mye... Jeg skriver på bloggen min om hverdagen min, eller om noe spennende som har skjedd, eller en historie. En annen ting jeg bruker å gjøre, er å gå på YouTube. Der kan man se på filmsnutt, eller høre på musikk. Der er det også et søkefelt. Det er umulig å ikke se den. Da går man på www.youtube.com.. (man trenger ikke å ha www foran.) Men, i det søke feltet søker man på sanger, eller artister man vil høre på, og så kommer det frem, og man får høre det du vil. Man kan også legge inn egne videoer der, men det vet jeg ikke hvordan man gjør det. Håper dere får en fin uke videre! Kos og klemmer fra jenta deres. 20 >
Å overbevise rektor om innkjøp av datamaskiner til 8. klasse (8. trinn) Til: Rektor Fra: <Navn> <Etternavn> Har du noen gang opplevd at andre får noe som du ikke får? Det kan virke utrolig irriterende. Det er akkurat derfor jeg skriver dette brevet. Naboskolen vår har fått egne bærbare datamaskiner som 8. klasse skal få. Dette er noe de gjør for at elevene skal bli bedre til å skrive. Vår skole kan sikkert også bli bedre til å skrive, men det er utrolig lite motiverende å skrive side på side for hånd. Det er utrolig mye mer avslappende xx å skrive på data. Hvis du for eksempel skriver en feil, kan du med en data trykke på en knapp og det er hvisket (strøket over) visket vekk, mens du på ark må bruke viskelær og da blir sidene utydelige og stygge. Tenk på dem som har dyslex (strøket over) lese og skrive-vansker. For dem er det mye lettere å skrive på data. I matematikk har du regneark på skjermen ved hjelp av noen få klikk. På dataen har du også et svært leksikon på Internett. Xx Skolen sier nok at dere ikke har råd. Men jeg tror at vi har råd. 21 >
Tenk på hvor mye penger skolen bruker X vært år på kjøp av viskelær, skrivebøker, blyanter, passere, gradeskiver, linjaler og alle andre slags ting. Jeg tror at innen 8. klasse går ut av ungdomsskolen har vi tjent opp igjen alle pengene som ble brukt på kjøp av maskinene. Mange vil sikkert også få bedre orden på ting hvis det ligger i forskjellige mapper på dataen. Tenk på alle de lappene som dere deler ut. Mange av elevene mister lappene sine. Man kan jo bare legge dem på it`s learning og da kan man jo ikke miste dem. I tillegg trenger ikke læreren å samle inn ca 20 skole- bøker annenhver uke. Hvis du tenker nøye etter så tror jeg at du tror at dette er en god ide. Jeg tror at alle på 8. trinn ville blitt veldig glade hvis vi fikk egne data maskiner. Hilsen <Navn> <Etternavn> 8. klasse P.S. Tenk på hvor mye man sannsynligvis kommer til å bruke dataen i fremtida. 22 >
Reflekterende skrivehandling med formål å utvikle identitet MIN VEI Om sommeren henger sola høyt, og den skinner. Strålene spise seg nedover den bleke, blå himmelen, og gjennom de selsomme skyene. Når de til slutt treffer jorda, lager de sarte striper av gull i det grønne gresset. Strålene har mistet mye av sin kraft, men er ennå sterke nok til å trenge inn i meg. Innerst tar de tak om hjertet, og sakte, sakte varmes det opp. Det er fylt av is. Kald is fra den lange, hvite vinteren som endelig er over. Hjertet må tines opp før det igjen kan kjenne fantastiske følelser. Men sommeren er ikke her ennå. Det er veldig langt fram, og hvilken vei som leder dit, vet man ingenting om. Det står ingen andre i dette veikrysset. Ingen andre enn meg, men jeg er i alle fall. Og en vakker dag skal jeg bli noen og noe. fra K.L. Berge, L.S. Evensen, F. Hertzberg & W. Vagle. 2006. Ungdommers skrivekompetanse. Norskeksamen som tekst. Bind 2 23 >
Overbevisende skrivehandling med formål å påvirke (1) Nordmen Ja, vi er bortskjemte. Men hva kan vi gjøre, gidder vi å gjøre noe? Nei, vi liker å være bortskjemt og late. Hvorfor tror du at veldig mange nordmen er tykke, jo, det skal jeg si deg: vi spiser mye, veldig mye og mosjon blir det lite av. Hvis vi er ute på middager og kelnerne kommer bort og spør om vi skal ha et eller to stykke rosebiff, så er som oftest svaret fem stykker takk. Vi normen er alltid de som sitter sist ved bordet.man trenger ikke skilt nei det står hvilket land man er fra, hvis det ermiddager der folk fra andre land også er med. Man kan bare se hvem som sitter igjenn. Her i landet er de fleste, men mest mannfolka glade i øl. De tar gjerne et glass eller to på en eller annen pub. Det er alltid plass i en eller annen pub, for pubber er det nok av. Nei da, nordmen er ikke så ille. Men det er vansklig å stoppe å spise når du først har begynt. Fordi delikatesser er det nok av her. Man blir ofte <så> mett at man greier så vidt å gå til neste resturant. 24 >
Overbevisende skrivehandling med formål å påvirke (2) Nei, nå er det på tid å si noe positivt om oss nordmen. Ja, hva skal det bli? <Hels> 34 Når dere møter oss på gatene, så er de fleste av oss hygglige. Nordmen er kjent for å være hygglige, og det er vi. Pengebruke vårt er på topp, nordmen er flinke til å bruke penger. 40 Fordi om vi ikke har penger så bruker vi det fordi. Her i Norge har vi nok med skog, ville dyr, sjø og varierte temperaturer. Det er veldig lite kriminalitet, men noe er det. Om vinteren er det kaldt, med både snø og regn. Om vinteren er ungene de norske trollungens ute og står på ski, skler på akebrett og skøyter. Disse "sportene" er veldig populære, vi nordmen elsker vintersporter. Om sommeren er det både regn og det er varmt. Nordmen liker best sommeren. Da bader vi, kjører båt og det mest populære sjekke tiden, når du kan sjekke opp damene/mennene som du vil, Herlig. Sommertidene er det mye båter ute, det yrer av båter, store og små. Som du ser, i Norge kan man gjøre hva man vil, så lenge man er snill. Jeg er stolt over å være en nordman. Fordi om språket nede på sørlandet er grusomt, og at <vi> noen av oss kan være litt slaskete. fra K.L. Berge, L.S. Evensen, F. Hertzberg & W. Vagle. 2006. Ungdommers skrivekompetanse. Norskeksamen som tekst. Bind 2 25 >
Utforskende skriving med formål å utvikle kunnskap, eksamen vg. skole Uniformering og ensretting er begreper som vanskelig kan fylles med et entydig meningsinnhold. Jeg vil i det følgende knytte dem til tanker omkring indokterinering, altså den prosess hvor normer regelmessig blir påført et individ uten individets bevisste medvirkning i innlæringen. Indokterinering og ensretting er to sider av samme sak, der det siste er en konsekvens av det første. Begrepene, slik jeg vil bruke dem, opererer innen to forskjellige sfærer av et hele.vi kan operere med konsekvenser av ensretting på to plan. Det er konsekvenser av ensrettingen i seg selv (i siste instans den totalitære stat) og det er konsekvenser av ensrettingens form (hos oss, rendyrkingen av forbrukersamfunnet og den tilhørende ressursproblematikk). Begge plan er vesentlig å være oppmerksom på, selv om de kan være vanskelig å holde fra hverandre. I mindre alvorlige utviklingsretninger skal vi være klar over at ensretting fører til manglende selvstendighet, avhengighet av faktorer man ikke vil være avhengige av. Uansett, hvor alvorlige og urovekkende konsekvensene kan være skal man vite at ensretting innebærer brudd med et beste i europeisk tradisjon. Fra K.L.Berge. 1988. Skolestilen som genre. Med påtvungen penn Cappelen 26 >
Den nye skriveopplæringen: (den nasjonale) utvalgsprøven Oppgaven i utvalgsprøven Skrivehandlingen Skriveformålet Leseren Tema knyttet til fagenes kompetansemål Kontekst valgfritt Ikke genre 27 >
Den nye skriveopplæringen: kompetansemål for skriving Vurderingsområder og kompetansemål (se kopi) Kommunikasjon Innhold Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving og tegnsetting Bruk av skriftmediet Primærtrekkmetoden som grunnlag for vurdering av skriving Noen få trekk vurderes hver gang 28 >
Den nye skriveopplæringen: hva skal vurderes? Kompetansemål i læreplanen Vurderingsskala tilpasset skrivekonstruktet Meget lav mestring på vurderingsområdet Lav mestring på vurderingsområdet På et mestringsnivå som en kan forvente ved starten av årstrinnet Høy mestring på vurderingsområdet Meget høy mestring på vurderingsområdet Vurderingsveiledning med referansetekster 29 >
Den nye skriveopplæringen: ekspertvurderere + Normprosjektet Rekruttering: engasjerte skoler og skrivelærere Forpliktelser fra skoleeier og lærer Skolering faglig forståelse av språk og tekst undervisningserfaring vurderingsinnsikt Nasjonale samlinger Piloteringer 30 >
Den nye skriveopplæringen: skolenes oppfølgingsarbeid (1) Veiledningsmateriell basert på innsikt utviklet i utvalgsprøven gis som tilbud til alle norske skoler: Skriveprøven Skriveprøven tilbys som læringsverktøy ved alle skoler Elevene utfordres og prøves i så mange ulike skrivehandlinger/- formål som mulig: elevens tekstsamling som vurderingsgrunnlag 31 >
Den nye skriveopplæringen: skolenes oppfølgingsarbeid (2) Skolene må knytte skrivehandlingene til faglige og prioriterte opplæringsaktiviteter Skriveopplæringen bør så langt som mulig være tilpasset til enkelte eleven Antallet bedømmere på hver tekst økes: vurdering bør være et kollektivt ansvar 32 >
Hvordan arbeide videre med å utvikle skriveopplæringen? Læreverket SKRIV skriving som grunnleggende ferdighet 33 >