Konflikten i Nord-Irland - Stein Rokkans. modeller som innfallsvinkel

Ugradert Luftkrigsskolen HOVEDOPPGAVE LKSK II/2 Modul VI Konflikten i Nord-Irland - Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel Skrevet av: Kadett Heidi Kraft Johnsen Kull 55 Luftkrigsskolen 2006-MARS

BERIKTIGELSE De meninger og konklusjoner som kommer til uttrykk i denne hovedoppgaven står utelukkende for forfatterens egen regning. De representerer ikke Luftkrigsskolens- eller Luftforsvarets offisielle mening.

Luftkrigsskolen Publikasjon: Hovedoppgave kull 55 Sikkerhetsgradering: Fyll inn gradering Antall sider: 55 Tittel: Konflikten i Nord-Irland - Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel Forfatter: Heidi Kraft Johnsen Indeks: a) Nord-Irland b) Stein Rokkan c) Skillelinjemodellen d) Nasjonsbygging e) Demokratienes institusjonelle utvikling Sammendrag: Denne oppgaven har hatt til hensikt å se på anvendeligheten av to spesifikke modeller utformet av Stein Rokkan i en konflikt. De to modellene er skillelinjemodellen og demokratienes institusjonelle utvikling. Anvendeligheten søkes belyst gjennom å bruke disse modellene for å forstå konflikten i Nord-Irland. Det er tatt utgangspunkt i 4 faktorer: politiske-, sosiale-, kulturelle- og religiøse forhold. De politiske forhold ble søkt belyst gjennom modellen for demokratienes institusjonelle utvikling. De øvrige faktorene ble belyst gjennom skillelinjemodellen. Konklusjonen er at modellen er anvendelig for å forstå sosiologiske aspekter ved denne konflikten. Man må imidlertid være bevisst at den er åpen og dynamisk, og gir rom for tolkning. Modellen bør således også utprøves i andre konflikter.

Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 5 1 Innledning...6 1.1 BAKGRUNN...6 1.2 HENSIKT MED OPPGAVEN...7 1.3 PROBLEMSTILLING...8 1.4 TOLKNING OG AVGRENSNING...8 1.5 KILDER OG KILDEKRITIKK...9 1.6 OPPGAVENS STRUKTUR...11 2 Teoretisk forankring - Rokkans modeller...11 2.1 SKILLELINJEMODELLEN...12 2.2 NASJONSBYGGING...14 2.3 DEMOKRATIENES INSTITUSJONELLE UTVIKLING...15 3 Bakgrunn for konflikten i Nord-Irland...16 3.1 HISTORIKK...16 3.2 FORSKJELLSBEHANDLING...19 4 Forskjellsbehandling i Nord-Irland...20 4.1 POLITISKE FORHOLD...21 4.1.1 Den første terskel: legitimering...21 4.1.2 Den andre terskel: inkorporering...23 4.1.3 Den tredje terskel: representasjon...25 4.1.4 Den fjerde terskel: den utøvende makt...27 4.2 SOSIALE FORHOLD...29 4.2.1 The Penal Laws...29 4.2.2 Hungersnød og emigrasjon fra periferien...30 4.2.3 Diskriminering...32 4.2.4 Hvordan påvirkes folk av forholdene de lever under...35 4.2.5 Delkonklusjon...36 4.3 KULTURELLE FORHOLD...37 4.3.1 Delkonklusjon...42 4.4 RELIGIØSE FORHOLD...42 4.4.1 Delkonklusjon...44 5 Oppsummering og konklusjon...44 6 Kildehenvisninger...47 6.1 BIBLIOGRAFI...47 6.2 OFFISIELLE DOKUMENTER...48 6.3 TELEFONSAMTALER...48 6.4 HENTET FRA INTERNETT...48

Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 6 Konflikten i Nord-Irland - Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Lørdag 25. februar 2006 kom det til et kraftig opprør hvor protestanter og katolikker stod mot hverandre i Dublin. Protestantene ønsket å gjennomføre en minnemarsj gjennom sentrum av Dublin for å rette søkelyset mot ofre for republikansk 1 vold. Deltakerne inkluderte medlemmer av Oransjeordenen og flere unionistiske 2 politikere. 14 personer ble skadet og 41 arrestert i et opprør som spredte seg til andre deler av byen da politiet forsøkte å bryte det opp. Politikere fra alle partier fordømte volden. 3 Episoden er oppsiktsvekkende fordi situasjonen mellom katolikker og protestanter i Nord-Irland hadde roet seg den siste tiden. En av grunnene til dette var at the Irish Republican Army (IRA) i slutten av juli 2005 offentliggjorde at de ville legge ned våpnene. IRA har annonsert og gjennomført våpenhviler tidligere, men de siste årene har de blitt møtt med et stadig større krav fra protestantisk side om å levere inn alle våpen for å sikre en total avvæpning. Slike krav har tradisjonelt blitt rettet kun mot de republikanske organisasjonene, ikke mot de lojalistiske 4. For å øke troverdigheten i våpennedleggelsen, og for å tilfredsstille den unionistiske sidens krav til bevis på at det faktisk ble utført, ble prosessen gjennomført sammen med en internasjonal kommisjon av våpeninspektører i slutten av september, bare to måneder etter IRAs offentliggjørelse. 5 Våpennedleggelsen, og kontrollen med denne, representerte på mange måter et vendepunkt i konflikten. Endringen bestod både i at IRA gikk med på å gjøre våpnene utilgjengelige, og at de tillot våpeninspektørene å kontrollere at det faktisk skjedde. Det kan være mange grunner til dette vendepunktet. En hypotese er at det er for mange døde og skadde etter for mange år med vold, angst og usikkerhet. I tillegg kan det tenkes at omslaget kan knyttes til det islamistiske terroranslaget mot London et par uker tidligere. Generelt synkende sympati i befolkningen for IRAs metoder er en tredje hypotese. Det siste kan knyttes til angrepet mot USA 11. september 1 Republikaner er begrepet som benyttes om en person som ser bruk av vold som et nødvendig middel i kampen for å oppnå et forent Irland. 2 Unionist er begrepet som benyttes om en person som ønsker at Nord-Irland skal fortsette å være en del av Storbritannia. 3 Fra Aftenposten http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1234576.ece Lastet ned 300306 4 En lojalist er en unionist som vil bruke militante metoder og voldelige handlinger for å forsvare unionen med Storbritannia. 5 Fra Aftenposten http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1122721.ece Lastet ned 300306

Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 7 2001. Mange briter kjente seg antageligvis igjen i hendelsene i USA. Forskjellen var bare at de islamske terroristene var enda mer ekstreme enn IRA eller noen annen terrororganisasjon har vært tidligere. Et bankran av historiske dimensjoner, og drap på to tilfeldige sivilpersoner i 2005, forsterket inntrykket av mer flytende grenser mellom hva som er politisk kamp og hva som er organisert kriminalitet innen IRA. Selv i de katolske kjerneområdene begynte det å komme til sterke reaksjoner og markeringer mot bruken av vold. En annen grunn til at konflikten i Dublin i februar er oppsiktsvekkende er at den oppstod i Irland, som har en relativt homogen folkemasse. Etter at Irland ble selvstendig republikk i 1949 er det Nord-Irland som har vært kjernestedet for de største konfliktene mellom katolikker og protestanter. Hendelsene i Dublin viser først og fremst at konflikten som har pågått så lenge ennå ikke er over. Riktignok har Nord-Irland blitt et fredeligere område de siste 5-10 årene, med stadig mindre kriminalitet. Det ulmer åpenbart fremdeles. 1.2 Hensikt med oppgaven Det er skrevet utallige bøker, artikler og oppgaver om konflikten i Nord-Irland. Mye av denne litteraturen beskriver selve fredsprosessen, mens andre tar for seg de forskjellige aktørene, partiene og frontfigurene. Atter andre beskriver de blodige og sørgelige resultatene av århundrer med konflikter. Det er enkelt å se det religiøse aspektet ved konflikten. Katolikker og protestanter benyttes ofte som samlebetegnelser når det refereres til folket i Nord-Irland. Begrepene kategoriserer, og dermed er det lett å oppfatte konflikten som en strid mellom to religioner. Konflikten i Nord-Irland er imidlertid svært sammensatt, og kommer til uttrykk på mange forskjellige måter. Grunnlaget for konflikten ble lagt for mange hundre år siden, men den pågår ennå. Tilsynelatende uten en nært forestående fred. Jeg ønsker å undersøke hvorvidt det finnes en sosiologisk forklaring og sammenheng mellom Nord-Irlands historie og de problemene vi har sett og fremdeles ser i regionen. I denne sammenhengen fremstår Stein Rokkans modeller som svært interessante verktøy i arbeidet. Rokkan påpekte blant annet viktigheten av tidlig nasjonsbygging som vesentlig for en nasjons identitet og følelse av fellesskap. Rokkan kaller denne modellen demokratiets institusjonelle utvikling. Jeg forstår det slik at problemene i Nord-Irland fortsatt eksisterer fordi deler av befolkningen i provinsen fremdeles ikke identifiserer seg med Storbritannia. Dette til tross for at de har vært en del av kongedømmet i flere hundre år. En annen av Rokkans modeller tar for seg

Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 8 sosiale skillelinjer og kløftdannelser; benevnt skillelinjemodellen. Jeg ønsker å undersøke hvorvidt denne modellen kan benyttes for å forstå konflikten. Rokkans skillelinjemodell og hans tanker om demokratisk utvikling vil danne grunnlaget for å analysere konflikten videre. Hovedhensikten med denne oppgaven er å finne ut hvorvidt Stein Rokkans modeller kan bidra til å forstå konflikten i Nord-Irland. 1.3 Problemstilling Med bakgrunn i ovennevnte og i hensiktsformuleringen blir problemstillingen som følger: Kan Stein Rokkans modeller bidra til å forstå konflikten i Nord-Irland? 1.4 Tolkning og avgrensning Situasjonen i Nord-Irland kan betraktes på flere måter. Noen sier fredsprosessen som har foregått de siste årene har brakt partene i konflikten nærmere hverandre, og at varig fred ikke lenger er utopi. Andre betrakter situasjonen annerledes. De mener fredsprosessen ikke har ledet partene nærmere enn løsning, og mener katolikkene og protestantene står lengre fra hverandre enn noensinne. I litteratur om Nord-Irlands historie har jeg funnet at enkelte forhold gjentatte ganger beskrives som konfliktfylte. En rekke forfattere belyser emner som sosiale skiller, valgordningen, arbeidsledighet og manglende likhet for loven blant innbyggerne av provinsen. Det er spesielt den grunnleggende forskjellsbehandlingen mellom katolikker og protestanter som fremheves. På bakgrunn av disse funnene antar jeg at nettopp forskjellsbehandlingen er mye av kjernen til problemene. Selve forskjellsbehandlingen blir en for stor og bred faktor å diskutere under ett. Derfor velger jeg å bryte den ned i flere faktorer. For meg kommer forskjellsbehandlingen i Nord-Irlands historie klart til uttrykk gjennom følgende fire faktorer: Politiske forhold Sosiale forhold Kulturelle forhold Religiøse forhold Bakgrunnstematikken i denne oppgaven vil således være forskjellsbehandlingen. Denne forskjellsbehandlingen vil bli belyst gjennom de fire faktorene nevnt over. Som en teoretisk innfallsvinkel har jeg valgt å knytte de fire faktorene til Stein Rokkans modeller. Jeg vil både benytte hans skillelinjemodell og hans tanker rundt demokratienes

Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 9 institusjonelle utvikling. Skillelinjemodellen er i utgangspunktet laget for å forklare fremvekst av politiske partier og velgeradferd i Norge, men modellen kan etter min oppfatning overføres til andre lands forhold uten andre endringer enn navn på partier. 6 Hans tanker rundt demokratiets institusjonelle utvikling ble utformet for å forklare den politiske utviklingen i Europa. Det er to årsaker til at jeg har valgt hans modeller; fordi Rokkan regnes som en bauta innen faget sammenliknende politikk, og fordi jeg synes modellene hans har stor grad av relevans til konflikten i Nord-Irland. Faktoren politiske forhold blir drøftet mot Rokkans tanker om demokratiets institusjonelle utvikling, mens faktorene sosiale, kulturelle og religiøse forhold vil bli drøftet mot Rokkans skillelinjemodell. Stein Rokkans modeller gir mulighet til å se på hvilke forutsetninger som har ligget til rette for at konflikten har kunnet pågå så lenge. Det vil også være mulig å se på den manglende løsningen på konflikten, varigheten av konflikten og årsakene for at den oppstod. Jeg vil se på problemstillingen i et lengre historisk perspektiv, fra starten den engelske plantation -politikken i Irland (1609) og frem til i dag. Årsaken til dette er at konflikten har sine røtter fra denne tiden, og at det således er nyttig å anvende denne vide tidsrammen for å belyse problemstillingen. 1.5 Kilder og kildekritikk Denne oppgaven baseres på skriftlig kildemateriell som omhandler konflikten i Nord-Irland, samt en studie av Stein Rokkans modeller innenfor faget sammenliknende politikk. Materialet som beskriver konflikten er hovedsakelig skrevet av forfattere med ulik tilknytning til regionen. Ikke alle har sin opprinnelse i Nord-Irland. Noen er journalister eller studenter med flere opphold av ulik varighet i området. I tillegg har jeg hatt samtaler pr telefon med dr art ved Universitetet i Bergen, Sissel Rosland, samt Domhnall Mitchell ved NTNU. Jeg har sendt mail til leder i SDLP, John Hume, og til Gerry Adams i Sinn Fein, dessverre uten å få svar. En del informasjon er hentet fra internett, blant annet fra nettstedet Conflict Archive on the Internet (CAIN), som tilbyr informasjon og kildemateriell vedrørende the Troubles og politikk i Nord-Irland fra 1968 og frem til i dag. Denne siden startet opp i 1996-97 og er et samarbeid mellom the University of Ulster, the Queen s University i Belfast og the Linen Hall Library. Siden er anbefalt og bekreftet troverdig av forskere ved PRIO og NUPI, samt av Sissel Rosland ved Universitetet i Bergen. Når det gjelder Stein Rokkans modeller har jeg foruten hans egne skrifter også støttet meg til andre forfattere og forskeres tolkning av modellene. 6 Hanssen, Gro Sandkjær et al (2005): s. 87-88

Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 10 Informasjon om forhold i Nord-Irland er i sin helhet, med unntak av telefonintervju med Domhnall Mitchell, hentet fra et utvalg skriftlige kilder. Jeg har gjort mitt ytterste for å finne fram til reliable kilder, og har fått noe hjelp til å velge litteratur av blant annet Sissel Rosland ved Universitetet i Bergen. Noe av problemet med å benytte Stein Rokkans modeller er at han stadig utviklet dem ved å tilføre nye elementer. Han utvidet kontinuerlig de gamle modellene, forandret dem og arbeidet med å knytte dem sammen på forskjellig vis. Hans modeller er dermed ikke absolutte, men levende og dynamiske. Rokkan døde dessverre før han rakk å fullføre arbeidet med å knytte modellene sammen. 7 Dermed vil denne dimensjonen av arbeidet hans kun være tilgjengelig gjennom andres tolkning av Rokkans arbeider. Fordi Rokkan selv aldri rakk å systematisere modellene sine, gikk jeg til kilder som forsøker å analysere og trekke sammen trådene i modellene hans. En av disse kildene er Peter Flora, som har gjort noe han kaller et rekonstruksjonsforsøk av Rokkans modeller, uten at innholdet og metoden for disse forringes eller forsvinner. 8 Det kan videre være en svakhet å benytte Rokkans modeller i arbeidet med Nord-Irland på grunn av fraværet av Nord-Irland som eksempel i modellene hans. Mens han ofte inkluderer Irland og England i modellene sine, har jeg ikke funnet eksempler hvor han inkluderer Nord-Irland. Dette medfører at jeg i tolkningen av modellen må benytte eget skjønn i vurderingen av når Nord- Irland skal regnes som del av Irland og når det skal regnes som del av England. Jeg har hovedsakelig gått ut fra årstallet 1922 i bestemmelsen av hvor Nord-Irland hører hjemme, ettersom det er året for delingen av Irland. Jeg går ut fra at den samme vurderingen ligger til grunn for Rokkans modeller. Kritikere overfor Rokkans modeller hevder blant annet at hans forskningsstrategi, ved å forklare strukturvariasjoner i retrospektiv, ikke klarer å binde sammen hvordan kontekst påvirker og styrer menneskelig handling. De mener han er for diffus, og at avstanden mellom modell og teori blir for stor, selv i hans mest konkrete analyser. 9 Rokkan viser i modellene sine hvordan forskjellige stater og nasjoner har oppstått. Han viser også hvordan disse forholder seg til nabostater og hvordan stater kan ha interne forskjeller i 7 Flora, Peter (1992): s. 81. Rokkan selv brukte det mindre fordringsfulle modell om sine arbeider, og snakker bare sjelden om teori. 8 Ibid., s. 81 9 Berntzen, Einar & Selle, Per (1988)

Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 11 språk, religion og kultur. Rokkan forklarer imidlertid aldri hvorfor en konflikt oppstår. Jeg oppfatter det slik at det er opp til den som bruker modellene å trekke slike konklusjoner. 1.6 Oppgavens struktur Jeg vil i kapittel 2 kort redegjøre for Stein Rokkans arbeid og modeller for å gi en teoretisk tilnærming til modellene jeg benytter i oppgaven. Deretter vil jeg i kapittel 3 meget kort presentere bakgrunnen for konflikten, og utdype de fire faktorene jeg mener ligger til grunn for denne. Jeg vil i kapittel 4 drøfte de fire faktorene mot Rokkans modeller for nasjonsbygging og konfliktstruktur. I drøftingen av den første faktoren vil jeg oppsummere underveis. I drøftingen av de tre andre faktorene vil jeg gi en delkonklusjon ved avslutningen av hver faktor. Avslutningsvis vil jeg føre frem en oppsummering og konklusjon av de analyser jeg har foretatt i dette arbeidet. 2 Teoretisk forankring - Rokkans modeller Modellene jeg benytter er utarbeidet av Stein Rokkan (1921-1979), professor i sosiologi og sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen fra 1966. Han var med på å grunnlegge studiet for sammenliknende politikk som eget universitetsfag ved universitetet i Bergen fra samme år. Rokkan var i mer enn 30 år svært aktiv i norsk og internasjonal komparativ samfunnsvitenskap. Han hadde en rekke fremtredende tillitsverv i internasjonale forskningsorganisasjoner, og var blant annet president i Den Internasjonale Statsvitenskapelige Union (IPSA). 10 Mye av grunnen til den utbredte oppfatningen av Rokkans relevans kan forklares med at han i forskningen tok utgangspunkt i hendelser som påvirket store deler av verden. Eksempler på slike hendelser er folkevandringer, kirkens reformasjon, oppfinnelsen og utbredelsen av boktrykkerkunsten, den franske revolusjonen og den industrielle revolusjonen. Rokkan og hans modeller er bedre kjent i utlandet enn i Norge, og selv mange år etter sin død er han fremdeles en internasjonalt svært anerkjent størrelse innen sitt fagfelt. Boken Stat, nasjon, klasse inneholder et utvalg av Rokkans essays oversatt til norsk. 11 I forordet sier Bernt Hagtvedt blant annet at Rokkan hele livet var opptatt av å studere sosiale kløftdannelser, både på arbeidsmarkedet og på andre områder. Bokens tittel er beskrivende for 10 Østerud et al: Statsvitenskapelig leksikon (2001): s. 240-241 11 Rokkan skrev helst på engelsk eller fransk.

Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 12 Rokkans teorier om trinnene i de ulike partisystemers utvikling. 12 Rokkan beskriver tre ulike trinn i utviklingen av politiske organisasjoner: statsdannelsesfasen, nasjonsbyggingsfasen og klassekonfliktfasen. I denne oppgaven vil jeg kort redegjøre for nasjonsbyggingsfasen i punkt 2.2, ettersom det etter min mening blant annet er sen og til dels manglende nasjonsbygging som tydeliggjøres i dagens konflikt i Nord-Irland. Klassekonfliktfasen beskrives ikke som sådan i teorikapittelet, men vil delvis inkorporeres i punkt 2.1 og under drøftingen av sosiale, religiøse og kulturelle årsaker til konflikten. Dette fordi jeg mener skillet mellom klasser og utformingen av et markant klassesamfunn også hører til de grunnleggende problemene i Nord-Irland. 2.1 Skillelinjemodellen Skillelinjemodellen er en konfliktmodell som Rokkan utviklet med utgangspunkt i nasjonsbyggingsprosessen. I denne modellen kombinerer Rokkan analyser av ulike konflikttyper i et enhetlig teoretisk system: konflikter i den nasjonale eliten, konflikter som bestemmer hele menneskets identitet (ideologiske konflikter), konflikter mellom interessegrupper (funksjonelle) og konflikter mellom sentrum og periferi (territorielle). 13 Ettersom Rokkan helst skrev på engelsk eller fransk, benytter han terminologien cleavage i modellene sine. Dette oversettes gjerne med kløftdannelse eller skillelinje. Rokkan gjorde det aldri helt klart hvordan han selv definerte betydningen av cleavage, men det er grunn til å tro at det dreier seg om mer enn bare sosial differensiering. 14 Listen nedenfor operasjonaliserer de ovenstående begrepene: 1. Den territorielle skillelinjen bygger på motsetningene mellom sentrum og periferi, det vil si mellom området rundt sentrale strøk, spesielt hovedstadsområdene, og distriktene. 2. Den sosiokulturelle skillelinjen uttrykker motsetningen mellom bykultur og bygdekultur, herunder også motsetninger i utdanningsforhold. 3. Den moralsk-religiøse skillelinjen omhandler kristenfolkets kamp mot sekularisering, og kamp for å ivareta kristne normer. 4. Den økonomiske skillelinjen på arbeidsmarket uttrykker motsetningen mellom de viktigste gruppene i arbeidsmarkedet: arbeidstakere og arbeidsgivere, eller fagbevegelsen og næringslivets arbeidsgiverorganisasjon. 12 Rokkan, Stein (1991): s. 9 13 Ibid., s. 9 14 Berntzen, Einar & Selle, Per (1988): s. 250

Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 13 5. Den økonomiske skillelinjen på varemarkedet uttrykker motsetningene mellom primærnæringene og de gruppene som kjøper varene de produserer primært lokalisert i byene. Konflikten omhandler kontrollen over priser og subsidier. 15 Skillelinjemodellen skisserer hvordan politiske partier oppstår som et uttrykk for strukturelle skillelinjer i samfunnet. Modellen forklarer hvorfor folk stemmer som de gjør, og hvorfor vi har fått de partiene vi har. Den ble utformet på 1960-tallet, og ble opprinnelig laget for å beskrive hvordan de politiske partiene er avspeilinger av motsetninger, eller skillelinjer, mellom grupper i samfunnet. Motsetningene virker ofte samtidig, men varierer i styrke og dominans. Fordi det ofte eksisterer skarpe motsetninger mellom politiske partier og interessegrupper vil det generere mye friksjon i partisystemet dersom mange underliggende konflikter mobiliserer samtidig. I tillegg er de fleste partiene berørt av forskjellige skillelinjer, og dette kan føre til sterke motsetninger innad i de enkelte partiene. 16 Klasseskiller kan av og til virke forsterkende på andre identiteter, for eksempel religiøs tilknytning. Dette ser vi blant annet i Belgia, hvor språk faller sammen med klasse og religion. 17 I Nord-Irland faller også klasse sammen med religion. I tillegg finnes territorielle motsetninger mellom sentrum og periferi. Slike sammenfallende skillelinjer vil således forsterke en tendens eller en interessekonflikt. Slik kan borgerrettighetsaksjonene i Nord-Irland på slutten av 1960- tallet være et uttrykk for misnøye med blant annet politiske og sosiale forhold, og høy arbeidsledighet. Klasseskillene kan også gå på tvers av andre sosiale skillelinjer. Rokkan har brukt begrepet kryssende konfliktlinjer når ulike skillelinjer som for eksempel den territorielle skillelinjen og den sosiokulturelle skillelinjen møtes. Han peker på forskjeller i tidspunktet for aktivisering av dem i nasjonens politiske utvikling, og hvordan nye politiske partier er et resultat av disse skillelinjene. Slik har han utarbeidet en hel begrepsramme til forståelse av norsk samfunnsutvikling. 18 Selv om modellen er utarbeidet på bakgrunn av forhold i Norge kan den benyttes for å forstå konfliktlinjene også i andre land. I boken Stat, nasjon, klasse sammenlikner Rokkan blant annet nasjonsbygging, konfliktutvikling, territoriell konsolidering og fremvekst av massepolitikk i Skandinavia og 6 andre europeiske land, deriblant Irland. Siden alle Rokkans modeller var åpne i betydningen av at han stadig tilførte dem nye elementer, bygget mange av dem på hverandre. Det kan derfor være komplisert å se hvordan modellene 15 Hanssen, Gro Sandkjær et al (2005): s. 87-88 16 Aardal, Bernt & Valen, Henry (1995): s. 113-114 17 Rokkan, Stein (1991): s 9

Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 14 henger sammen, samtidig som det kan være komplisert å holde skarpe skiller mellom dem. Dette gir på den annen side rom for egen tolkning, og kan bidra til at Rokkan blir mer anvendelig som teoretiker. I Rokkans skillelinjemodell, som er benyttet i drøftingen av sosiale, religiøse og kulturelle årsaker, er det enkelte ganger vanskelig å avgjøre geografisk hva som skal tolkes som henholdsvis sentrum og periferi i forholdet mellom Nord-Irland og Storbritannia. Det vil si, problemet oppstår dersom sentrum og periferi må betraktes som konstante verdier. Slik det fremgår i punkt 1 ovenfor, definerer Rokkan sentrum som området rundt sentrale strøk, spesielt hovedstadsområdene. Det gir i utgangspunktet London som sentrum i Storbritannia og Nord- Irland. I enkelte tilfeller er det imidlertid naturlig å definere hele Storbritannia som sentrum, mens det andre ganger er naturlig å definere England eller bare London som sentrum. Periferien er imidlertid enklere å definere. Etter min oppfatning er hele Nord-Irland periferi i samtlige fire forhold jeg har lagt til grunn for drøftingen. I tiden før delingen av Irland er imidlertid hele Irland å betrakte som periferi. Jeg har forsøkt å tydeliggjøre denne tolkningen av sentrum periferi i drøftingen av sosiale, kulturelle og religiøse forhold. 2.2 Nasjonsbygging Nasjonsbygging er et sentralt begrep innen komparativ politikk og historisk sosiologi som betegner prosessen fra etablering av statsmakt til en nasjonalt integrert statsdannelse. Stein Rokkan bidro sterkt til forståelsen av mekanismene bak prosessene ved sitt begrepskart over statsutviklingen i Europa. Dette begrepskartet dekker utviklingen fra Romerriket fram til vår tid, og trekker opp brede historiske mønstre knyttet til Europas geopolitiske, geoøkonomiske og geokulturelle regioner. I følge Rokkan skjer dannelsen av stater innenfor ulike funksjonelle sfærer, karakterisert av fire idealtypiske faser. I de to første fasene penetrerer det statsdannede sentrum hele det statlige territoriet med sitt maktapparat, sine institusjoner og sine kulturelle standarder. I de to siste fasene kommer krav om allmenn velferd og omfordeling av økonomiske goder. Dette blir utgangspunktet for politiske partidannelser og alliansemønstre i vår tid. 19 Nasjonsbygging betegner en prosess hvor det foregår en kulturell grensedannelse utad og en kulturell standardisering innad. Vesentlige elementer er her en utvikling av nasjonale institusjoner og ikke minst en utbredelse av nasjonal bevissthet. I denne prosessen er det mange momenter som spiller viktige roller. I Europa regnes fordelingen av religiøs og språklig tilhørighet til de viktigste. Gjennom innføringen av allmenn verneplikt, utvikling av skolevesenet 18 Ibid., s. 9

Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 15 og utbredelse av kommunikasjonsmidler vil kontakten mellom eliten i sentrum og større deler av den perifere befolkningen forsterkes. 20 Rokkans begrepsmessige Europakart er et av bidragene hans til forståelsen av mekanismene og prosessene bak statsutviklingen i Europa. Motsetningen mellom utkant og sentrale strøk er et viktig begrep i studiet av nasjonsbygging. Det er den nasjonale identiteten som danner grunnlaget for fellesskapsfølelsen i befolkningen. Denne identiteten dannes ved at nasjonen bygges innenfor et territorium med felles etablerte lover, normer og kulturelle standarder. Fellesskapet etableres således gjennom en langvarig prosess som har sitt utspring i et nasjonalt sentrum. Der oppstår de første statlige institusjoner og en autoritet med oppgaven å administrere og kontrollere systemet. 21 Eksempler på slike statlige institusjoner er innføringen av allmenn verneplikt samt utvikling av skolevesen og utbredelse av kommunikasjonsmedier. Dette er prosesser som forsterker kontakten mellom eliten i sentrum og større deler av den perifere befolkningen. Noe som igjen bidrar til en kulturell standardisering og en nasjonal identitetsbevissthet. 22 Det kreves at periferien tilpasser seg de krav, normer og interesser som har sitt utspring i sentrum. Først i en senere fase av prosessen vil periferien kunne presentere og vinne frem med sine krav om innflytelse og om fordelingen av knappe goder i samfunnet. Grobunnen for protester fra periferien vil øke dersom det er skarpe motsetninger mellom sentrum og periferi, som for eksempel geografisk avstand, topografiske forskjeller og dårlig kommunikasjon. 23 2.3 Demokratienes institusjonelle utvikling En politisk bevegelse som i et konsolidert territorielt system forsøker å bli inkludert i de sentrale arenaer for politiske avgjørelsesprosesser, må ifølge Rokkan passere gjennom bestemte sluser, og overvinne spesifikke barrierer. Rokkan tolker derfor demokratisering som en nedbygging av institusjonelle hindre: 1. Legitimasjonshinderet: anerkjennelse av borgerlige frihetsrettigheter og politiske opposisjonsrettigheter. Det vil si menings- og forhandlingsfrihet samt demonstrasjonsrett 2. Inkorporasjonshinderet: anerkjennelse av rettigheter til politisk deltagelse og rett til å velge egne politiske representanter. 19 Østerud, Øyvind et al (2001): s. 172 20 Flora, Peter (1992): s. 110-111 21 Aardal, Bernt & Valen, Henry (1995): s. 112 22 Flora, Peter (1992): s. 97 23 Aardal, Bernt & Valen, Henry (1995): s. 112

Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 16 3. Representasjonshinderet: reduksjon av institusjonelle hindre i omregningen av velgerstemmer til mandater i parlamentet. 4. Eksekutivhinderet: anerkjennelse av parlamentarisk regjeringsansvar og av den institusjonelle forbindelse mellom parlamentsflertall og regjeringsmakt. En går ut fra at reduksjon av ett hinder vil føre til voksende trykk på det neste. De to første hindrene kontrollerer utviklingen mot fri, konkurranseorientert massepolitikk. Dersom legitimitetshinderet rives, vil konspirative elitekonflikter og undertrykkelse av opposisjonen bli gradvis fortrengt av offentlige debatter og åpen konkurranse om politisk sluse. Likedan vil en åpning av stemmerettsslusen føre til en betydelig vekst i potensielle tilhørere til slike debatter og en enorm utvidelse av det potensielle markedet for konkurranse om stemmene. Rokkan mener for øvrig at det er sammenheng mellom hvor tidlig et land oppnådde territoriell enhet og nasjonal uavhengighet, samt hvor mange av tradisjonene og institusjonene fra middelalderen det hadde bevart, og kontinuitet i prosessen for stemmerettsutvidelse. 24 Jeg tolker det dit hen at Rokkan sammenligner stemmerettsutvidelsene med graden av nasjonsbygging. 3 Bakgrunn for konflikten i Nord-Irland I dette kapittelet vil jeg først gi en historisk redegjørelse for konflikten. Videre vil jeg eksemplifisere begrepet forskjellsbehandling gjennom et historisk tilbakeblikk på konflikten. 3.1 Historikk For å forsøke å finne bakgrunnen for konflikten i Nord-Irland er det nødvendig å ta et tilbakeblikk i historien, og gå tilbake til 1500-tallet. Det hele startet tilsynelatende som en kamp om landeiendommer, men fikk ganske tidlig et sterkt religiøst preg ettersom religion og frihet til å utøve sin religiøse overbevisning preget hele Europa etter at Luther startet reformasjonen i 1517. Kort fortalt fryktet det protestantiske England en situasjon hvor de katolske landene og naturlige fiendene av Tudor familien - Frankrike, Italia og Spania - skulle forme en allianse med det katolske Irland, slik at England ville bli truet fra to fronter. Englands interesse for Irland var derfor først og fremst av strategiske årsaker, da Irland lett kunne bli brukt som base for å invadere England. For å minimere faren for at Irland skulle forbli katolsk, og dermed en alliert med de sterke sjøfartsnasjonene Spania, Frankrike og Italia, måtte kong James I av England 24 Flora, Peter (1992): s. 118-119

Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 17 tenke nytt og alternativt. 25 Valget falt på såkalt plantation, en metode Machiavelli tidligere hadde argumentert for. 26 Plantation hadde i begrenset grad blitt utført i Irland på 1570 og 1580 tallet, og i 1609 startet en omfattende og grundig planlagt plantation av området Ulster i det som i dag utgjør mesteparten av Nord-Irland. Metoden ga mulighet til raskt å få kontroll over de rebellske områdene i Irland uten særlige kostnader. 27 Ved å ta land fra de opprørske, katolske irene og gi det til lojale protestantiske nybyggere, ville det irske politiske samfunnet kunne brytes ned og den britiske kontrollen over landet styrkes. I 1641 fantes et sted mellom 50 000 og 100 000 engelske og skotske nybyggere i Nord-Irland. Det var den britiske tronen som garanterte deres status som landeiere, og alle deres privilegier var knyttet til britisk herredømme over Irland. Slik var deres lojalitet til England sikret. 28 Planen var å konfiskere og overta alle landområder fra irene, for deretter å utvise dem fra Ulster. Dette viste seg vanskelig å gjennomføre i praksis fordi irene var for mange. Derfor fikk irene lov til å fortsette å bo i Ulster, men bare innenfor avgrensede små områder med det dårligste jordsmonnet og dermed minst mulig sjanse for å kunne leve av det de dyrket. Mange av dem som mistet land flyktet til skogs eller opp i fjellene. Der dannet de bander, såkalte outlaws, og drev sporadiske angrep på nybyggerne. 29 Nybyggerne brakte med seg anglo-skotsk språk, kultur, lovverk, skikk og bruk og nye måter å bygge hus på. I tillegg drev de jordbruk på en annen måte enn irene. Den største og tydeligste forskjellen var imidlertid at nybyggerne var protestanter, mens de opprinnelige irene var katolikker. Slik vanskeliggjorde språklige forskjeller kommunikasjonen, mens forskjell i kultur og skikker vanskeliggjorde forståelse mellom folkegruppene. Den største hindringen var imidlertid det faktum at nybyggerne praktisk talt var plantet i området av den britiske tronen. Religionen ble et uttrykk for disse forskjellene, også politisk, og ble brukt til å rettferdiggjøre urett og sinne. Den engelske løsningen på problemet med Ulster skapte derfor et skarpt skille mellom folkegruppene, hvor begge grupper på hver sin måte ble et offer for koloniseringen. 30 Konflikten har variert i intensitet i løpet av århundrene, men i moderne tid ble konflikten intensivert fra slutten av 1960-tallet. Perioden fra 1968 omtales ofte som the Troubles, tiden da 25 Downing, Taylor et al (1989): s. 8 26 Ibid., s. 9 27 Ibid., s. 9 28 Ibid., s. 14 29 Ibid., s. 14 30 Ibid., s. 15

Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 18 problemene i Nord-Irland startet for alvor. Selv om konflikten har pågått i århundrer, gjennom flere historiske epoker, den industrielle revolusjon og to verdenskriger, er den på mange måter uforandret. Målet for katolikkene er fremdeles å bli anerkjent som likeverdige borgere samt ønsket om å bli forent med Irland. For protestantene dreier det seg blant annet om frykt for å måtte gi avkall på privilegier de har hatt i århundrer, følelsen av å bli behandlet dårligere enn landsmenn i andre deler av Storbritannia, samt frykten for å bli forent med det katolske Irland. På slutten av 1960-tallet kom det til demonstrasjoner hvor katolikkene forlangte slutt på behandlingen av dem selv som annenrangs borgere. De ble ansporet og inspirert av borgerrettighetskamper andre steder i verden, f eks i USA og på universitetet i Sorbonne i Frankrike i mai 1968. Mange katolikker oppfattet seg som borgerrettighetsforkjempere, og så på seg selv som Storbritannias hvite negere. De sammenliknet sin egen kamp for likeverd med de sortes kamp mot apartheid i Sør-Afrika 31 og for borgerrettigheter i USA. De kjempet for lik behandling og like rettigheter som de britiske innbyggerne i Nord-Irland hadde. Disse demonstrasjonene, som i utgangspunktet var fredlige, ble møtt med undertrykkelse fra de lokale sikkerhetsstyrkene. Dagens konflikt er et resultat av svarene på katolikkenes krav om borgerrettigheter og likeverd. 32 På veien har flere hendelser skapt avisoverskrifter verden over, blant annet interneringen av fanger fra august 1971-desember 1975 33 34, Bloody Sunday 30 januar 1972 35 og sultestreikene i Long Kesh-fengselet våren 1981. 36 Republikken Irland har i 2005 4 015 700 innbyggere fordelt på 70 283 km 2. Irland var under engelsk herredømme inntil det i 1920 ble en selvstendig del av det britiske rike med status som dominion. I 1949 brøt irene forbindelsen med Storbritannia ved å gå ut av the Commonwealth, og opprettet den selvstendige Republikken Irland. 37 31 Adams, Gerry (2003): s 215 32 GilliganChris & Tonge, Jon (1997): s. 22 33 Downing, Taylor et al (1989): s. 158-165. Internering uten lov og dom ble tillatt gjennom The Special Powers Act of 1922, som tillot den unionistiske regjeringen å fengsle hvem som helst på ubestemt tid uten å bevise skyld i en rettssak. Masseinterneringer fant sted i 1922-24, 1938-1945, 1956-62 og fra 1971-1975. Internering ble praktisert både i Irland og i Nord-Irland. 34 Sissel Rosland. Lastet ned fra internett 29.03.2006: www.uib.no/info/dr_grad/2004/rosland.htm 1981 personer ble internert i perioden august 1971 til desember 1975. Av disse var 1874 republikanere og 197 loyalister. 35 Downing, Taylor et al (1989): s. 170. Flere tusen mennesker deltok i en ulovlig demonstrasjon for borgerrettigheter i Derry. Soldater fra 1st Battalion of the Parachute Regiment åpnet ild mot demonstrantene. Til sammen døde 14 mennesker i angrepet eller av skadene de ble påført, de fleste var tenåringsgutter. 36 Downing, Taylor et al (1989): s. 182 og 186. Den mest omfattende sultestreiken startet 1 mars og varte i 216 dager. 10 menn døde, blant dem Bobby Sands. Streiken var blant annet motivert av kriminaliseringen av fanger som oppfattet seg selv som politiske fanger, og mot behandlingen disse fikk i fengslene. 37 Store norske leksikon http://www.snl.no/article.html?id=609341 lastet ned 180406

Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 19 Nord-Irland er del av det forente kongedømme Storbritannia og Nord-Irland (United Kingdom) og regnes formelt og konstitusjonelt ikke som eget land. Det er et lite område i utstrekning, med 1 710 300 innbyggere (2004) fordelt på 13 576 km 2. Hovedstaden er Belfast. I 1920 fikk imidlertid Nord-Irland egen regjering, eget tokammerparlament og selvstyre i alle saker som ikke hadde «betydning for imperiet». Etter at urolighetene tok til 1969 har ikke det lokale selvstyret fungert, og provinsen har vært styrt direkte fra London siden 1972. Parlamentet ble oppløst 1974, men var igjen i funksjon fra 1982, før det igjen ble oppløst i 1986. Etter at fredsprosessen kom i gang i 1994, ble det i 1996 opprettet en ny provinsforsamling med 108 seter. Det ble avholdt valg til denne i 1998 og 2003; i mellomtiden ble forsamlingen oppløst 2002. En nordirsk regjering ble også opprettet 1999, men denne har ikke fungert, og har derfor blitt suspendert fire ganger; siste gang 2002. 38 Konflikten har vært like mye nasjonal frihetskamp som religionskonflikt, og kirkens rolle ble svekket da nasjonalismen forsvant som politisk drivkraft. Det katolske mindretallet utgjør i dag ca. 40% av befolkningen. Skillet mellom katolikker og protestanter er ikke bare religiøst. De fleste protestantene er etterkommere av britiske innvandrere, og de har vært en økonomisk overklasse helt siden de kom til Irland på 1600-tallet. Slik er konflikten også en sosial konflikt med sterke politiske overtoner. 39 3.2 Forskjellsbehandling Denne kommer til uttrykk på flere måter. Blant annet skal det i prinsippet ikke være forskjell på måten det offentlige responderer på vold og kriminelle handlinger, uansett om de blir utført av republikanere eller lojalister. Imidlertid har den britiske regjeringen vist seg å praktisere svært ulike former for respons. For eksempel ble det i 1972, når interneringen startet, utført såkalte dawn raids kun mot republikanske boligområder og mot republikanske mistenkte. De militære operasjonene utført av Special Air Services (SAS) og Royal Ulster Constabulary (RUC) rammet kun republikanske paramilitære, og hadde en shoot-to-kill policy. Denne forskjellsbehandlingen av paramilitære har fortsatt gjennom hele konflikten. Det er et faktum at også kravet om våpenhvile ble fremsatt forskjellig og hadde forskjellig innhold for republikanere og lojalister. Mens det over flere år var myndighetenes krav at IRA erklærte total og permanent våpenhvile, ble det ikke i like stor grad fremsatt slike krav overfor de lojalistiske paramilitære. Sistnevnte erklærte at deres våpenhvile avhang av at IRA opprettholdt sin våpenhvile. Denne forskjellsbehandlingen er svært uheldig, og har vært årsak til bekymring 38 Store norske leksikon http://www.snl.no/article.html?id=695566&o=1&search=irland* lastet ned 030306

Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 20 gjennom hele fredsprosessen ettersom mange nasjonalister føler den antyder at den britiske regjeringen ikke føler seg forpliktet til å behandle nasjonalister og unionister likt. 40 Dette kan gi det unionistiske samfunnet en svært uheldig, men svært velkommen signaleffekt. Samtidig er nettopp forskjellsbehandling sannsynligvis den viktigste faktoren i bakgrunnen for konflikten i Nord-Irland. Det er også svært interessant at den britiske regjeringen hele tiden har vært klar i sin holdning overfor bruk av vold: når den utøves av paramilitære organisasjoner er den forbudt, mens den er legal når den utøves av statlige organer. Samtidig har regjeringen nektet å gå i forhandlinger med republikanerne så lenge voldelige metoder benyttes. Selv om prinsippet er å ikke anerkjenne voldsbruk ligger det en implisitt trussel om tvangsmakt i denne. 41 Begge sider bruker historien til å fremstille seg selv som ofre. Protestantene var imot opprettelsen av den irske fristaten i 1921, og føler seg derfor urettferdig behandlet. De snakker gjerne om den irske fristaten som trusselen fra sør, og mener de mister sine rettigheter, blir behandlet annerledes enn folk i resten av Storbritannia og at den britiske regjeringen har sviktet dem. Katolikkene har blitt undertrykt gjennom flere hundre år både av Storbritannia og av det protestantiske flertallet, og kaller seg ofte annenrangs borgere i sitt eget land. Historien blir ekstremt viktig fordi begge parter kjemper for å få rett. 42 Men det kan nesten virke som om begge parter kjemper for å få gjennomslag for at nettopp de har hatt det verst, og at det derfor vil gå enda verre med dem i tiden fremover. 4 Forskjellsbehandling i Nord-Irland En av Rokkans hypoteser var at det var mindre sjanser for tidlig og voldsfri legitimering av opposisjonen dersom den nasjonale uavhengigheten kom sent og området samtidig opplevde et ytre trykk fra et dominerende moder- eller naboland. 43 Jeg tar utgangspunkt i den katolske delen av befolkningen som opposisjonen i Nord-Irland, og tenker spesielt på kampen for legitimeringen av Sinn Fein som et politisk parti. Nord-Irland er riktignok ingen egen nasjon, men en stor del av befolkningen ønsker å løsrive seg fra det dominerende moderlandet Storbritannia. Samtidig har det også eksistert en sterk motvilje både fra Storbritannia og den protestantiske delen av befolkningen i Nord-Irland med tanke på anerkjennelse av katolske 39 Store norske leksikon http://www.snl.no/article.html?id=609341&o=1&search=irland* lastet ned 030306 40 Gilligan, Chris &Tonge, Jon (1997): s. 23 41 Ibid., s. 23 42 Groth, Annette (1998): s. 19