Et magasin fra Statsbygg Nr. 2 2012. folkets tinghus

Et magasin fra Statsbygg Nr. 2 2012 folkets tinghus Beskjedent oppmøte, et mobilkamera og omfavnelse av lykke. Kontrasten er stor til det som foregikk på de samme trappene for bare få uker siden. Rosene symboliserer fortsatt kjærlighet, men hverdagen er tilbake i Oslo tinghus.

212 08 på teiknebrettet Om kort tid skal raude låvar vike til fordel for moderne universitetsbygg. Campus Ås er i rute. 12 aktuelt Statsbygg kommer styrket ut av en omfattende kundeundersøkelse, med en oppgang på hele syv poeng. I alt 733 kunder ble invitert til å delta, og mer enn 500 svarte. 24 i de dype skoger Hvem er det som aldri har betalt husleie, aldri har vært med i noen kundeundersøkelse, aldri har bedt om utbedringer av eiendommen, men likevel tilhører noen av Statsbyggs mest fornøyde brukere? 17 Statsbygg region øst forvalter hele 1 107 000 kvadratmeter eiendom i østlandsområdet. Størst av alle er Politihuset på Grønland. Eiendomsmassen omfatter også flere av de bygningene som gjør Oslo til landets hovedstad. 40 bak fasaden For Margrethe Moe og Lukasz Durlej er S 1002-Y50R noe mer enn en rekke med tall og bokstaver. 44 miljø Den nye Høgskolen i Bergen er for tiden det største prosjektet Statsbygg har under bygging, og er det første bygget som kombinerer brønnpark, kuldelagring og adiabatisk kjøling. 48 hva er egentlig akustikk? I Pippi hørte vi mye om de heller udugelige politibetjentene Kling og Klang. Henger kling og klang sammen innenfor akustikken også? Utgiver: Statsbygg Bidragsytere: Teft Design as ved Geir Anders Rybakken Ørslien, Linn de Lange og Eline Dalland. Statsbygg ved Mirjana Rødningen, Mette Nordhus, Pål Weiby, Stig P. Pettersen og Eva Kvandal Redaksjonen avsluttet: September 2012 Design: Teft Design as Trykk: RK Grafisk as Papir: 170/90g Maxi/High Speed Gloss Opplag: 8200 Foto forside: Ivan Brodey Foto redaktører: Mette Randem Foto adm. dir.: Lars Myhren Holand Korrektur: Slett og rett www.slettogrett.no Ansvarlig redaktør Hege Njaa Rygh Statsbygg: Biskop Gunnerus gt. 6, Pb. 8106 Dep, 0032 OSLO Telefon: 815 55 045 Telefaks: 22 95 40 01 Web: www.statsbygg.no E-post: postmottak@statsbygg.no redaktør Eva Kvandal evkv@statsbygg.no vil du ha åpent rom helt gratis? Send e-post til: postmottak@statsbygg.no Åpent rom utgis fire ganger i året. Foto: Jeton Kacaniku Vil du ha nyheter fra Statsbygg via e-post? Abonner på www.statsbygg.no/aktuelt /Nyhetsabonnement/

04 Leder ÅPENT ROM NR. 2 2012 Øivind Christoffersen Administrerende direktør i Statsbygg Sett at en entreprenør har laget et hus for en mann og ikke har gjort sitt arbeid solid, og huset som han har laget så er styrtet sammen og er skyld i at husets eier dør, da skal den entreprenøren drepes. 229 i kong Hammurabis lov (Regjerte ca. 1792 ca. 1750 f. Kr.) Helt seriøst! gen i den ferske stortingsmeldingen om Norges fremtidige bygningspolitikk, «Gode bygg for eit betre samfunn». Det er evnen og viljen som teller. Å endre holdninger og øke kvaliteten og produktiviteten i byggenæringen er ikke gjort over natten. Her kreves det at alle parter tar ansvar. Viktige tiltak vil være å sørge for kunnskapsutveksling og legge til rette for arbeidsprosesser og avtaleformer som fremmer samhandling på tvers av fagområder. Næringen må ha vilje til å prøve ut nye byggemetoder og effektivisering av byggeprosessene. Statsbygg som katalysator. Statsbyggs mål er å være et forbilde og en pådriver i BAE-næringen. Per i dag har vi rundt 30 løpende FoU-prosjekter på områder hvor vi ser at det er et utviklingspotensial, og vi samarbeider med næringslivet og forskningsinstitusjoner. I tillegg kjøper Statsbygg inn byggetjenester på vegne av staten for milliardbeløp hvert år. En markedsposisjon som vi i enda større grad vil bruke til å sette nye standarder og bidra til en positiv utvikling av næringen. Kompetanse gir konkurransefortrinn. Statsbygg vil stille strengere krav til næringen både når det gjelder kvalitet, miljø og energi. Det skal ikke være noen tvil om at det er de bedriftene som henger med i utviklingen som vil trekke det lengste strået i konkurransen om oppdrag for oss. For skal aktørene i næringen være i stand til å møte dagens og morgendagens utfordringer, er det summen av kompetanse, tverr- Kong Hammurabi tok ikke lett på byggeslurv. Det var virkelig harde kår for entreprenører som leverte bygg av dårlig kvalitet da kongen regjerte i Babylonia i Mesopotamia på 1700-tallet f.kr. Entreprenørene risikerte i verste fall livet om de ikke leverte solid arbeid. Men kongen var også av de første som lovfestet entreprenørens plikt til å rette opp feil og mangler i et byggeprosjekt: «Sett at en entreprenør har laget et hus for en mann og så ikke har utført sitt arbeid solid, og en vegg er styrtet ned, da skal denne entreprenøren for sitt eget sølv, gjøre denne muren solid.» Det skulle bare mangle. Men å betale seg ut av en tvist med sølvpenger alene, er ikke godt nok i 2012. Statsbygg er opptatt av at alle aktører i næringen, byggherren inkludert, må ta lærdom av alle feil og mangler i et prosjekt. Hvis man bare retter opp og kjøper seg ut av tvisten, er jeg alvorlig redd for at vi får en næring som går baklengs inn i fremtiden. Lære av sine feil. Næringen må i større grad ta ansvar og ha prosesser som sikrer at de samme feilene ikke skjer igjen, og dele både de gode og dårlige erfaringene med andre. For byggefeil og byggeslurv koster samfunnet anslagsvis mellom 4 og 12 milliarder kroner årlig. Dette er mildt sagt bortkastede penger og feil bruk av ressurser! Det gir oss dårligere bygg, dårlig inneklima, bygg som verken er energieffektive eller miljøvennlige og sist, men ikke minst, misfornøyde brukere. Bedre byggkvalitet og færre byggefeil ble da også trukket frem som et de viktigste satsingsområdene for regjerinfaglighet og spisskompetanse som vil være deres største konkurransefortrinn. Forut for sin tid. Kong Hammurabi viste seg også fra en mer human side. Han var trolig den første som sørget for å lovfeste at bygg- og anleggsarbeiderne skulle få sin lønn i sølv beregnet etter en minimumssats. Hvorvidt 0,3 gram sølv om dagen var en rimelig lønn på den tiden, har jeg ingen forutsetninger for å uttale meg om. Likevel er det ingen tvil om at Hammurabi var av de første som satte sosialt ansvar på dagsordenen. Problemstillinger som er like aktuelle nesten 4000 år senere. Statsbygg fører denne arven videre ved å kontraktsfeste krav om minstelønn og etterlevelse av sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøbestemmelser hos våre leverandører. Gode bygg gir fornøyde kunder, og fornøyde kunder gir et bedre samfunn. Statsbygg har nettopp gjennomført en kundeundersøkelse. Det er gledelig å registrere at vi opplever en markant fremgang på tilfredshet hos våre oppdragsgivere og leietakere siden forrige måling. Det er ingen tvil om at gode og funksjonelle bygg med godt inneklima fremmer medarbeidernes produksjon, arbeidslyst, trivsel og kreativitet. Gull verdt. Gode statlige bygg er en viktig forutsetning for et velfungerende samfunn. Og da er det ikke størrelsen på pungen med sølvpenger som avgjør om vi skal lykkes eller ikke. Det er nemlig kunnskap og vilje til endring som er gull verdt i fremtiden. Foajeen i Oslo tinghus. Bygget er tegnet av Østgaard Arkitekter AS. Foto: ivan brodey

ÅPENT ROM NR. 2 2012 aktuelt 07 i arbeid Patologibygget til sjukepleiarane oslo. Patologibygget til det gamle Rikshospitalet er no knytt saman med eit nybygg via ein høg glasgard og blir siste tilskotet for Høgskolen i Oslo. Sjukepleiarutdanninga blir dermed samla på éin stad. Statsbygg er byggherre for prosjektet, som gir skolen 19 500 nye kvadratmeter inkludert eit auditorium med plass til 450 studentar og tre spesialrom for estetiske fag. Når bygget blir ferdig mot slutten av året, kan det ta imot 1500 2000 studentar. Lund+Slaatto Arkitekter AS har teikna det nye høgskolebygget, som har fått namnet Andrea Arntzens hus. teikning: Lund+Slaatto Arkitekter AS klipt og klart Opna Norges tredje odontologibygg Foto: trond isaksen bergen. Statsråd Kristin Halvorsen opna det nye odontologibygget 15. august i år. Bygget er dimensjonert for 286 studentar og rundt 260 tilsette. I klinikkane vil om lag 400 pasientar bli behandla kvar dag. I tillegg vil det nye Tannhelsetenesta kompetansesenter vest halde til der. Bygget er på 15 000 kvadratmeter, og kostnadsramma er på 852,9 millionar kroner. Statsbygg har ferdigstilt bygget godt innanfor kostnadsramma og til rett tid. Oppdragsgivar er Kunnskapsdepartementet. Arkitekt er Kristin Jarmund Arkitekter AS og landskapsarkitekt er Link arkitektur AS Landskap. jobben min Mange ballar i lufta Leif Harald Walle (34) er eigedomsforvaltar i Statsbygg region aust. Han forvaltar Høgskolen i Hedmark, Hamar tinghus, Statistisk sentralbyrå på Kongsvinger og Grue barnehjem, for å nemne nokre. Tekst: Mirjana Rødningen Eg har jobba i Statsbygg sidan mars, men har allereie reist mykje for å møte brukarane av eigedommane våre. Det er lange avstandar, lengst er det til høgskolen si avdeling på Evenstad 23 mil frå Oslo. Eg har to formelle møte med brukarane per år, men i tillegg har eg mange uformelle møte. Brukarane kontaktar meg direkte, eller så vender dei seg til dei kompetente driftsleiarane våre på staden. Walle har på fritida skrive boka Symbiose, ein roman som blei trykt i tusen eksemplar. Som økonomistudent trong eg avbrekk frå «det tørre, faglege», så eg begynte å skrive ein roman. Eg skreiv han om kveldane då eg skulle slappe av. Til slutt blei det 300 sider med ein tematikk i krysning mellom filosofi og kjærleik. Det var moro å komme gjennom nålauget og bli anteken, seier han stolt. Utanom arbeidstida driv han med fuglehundar og jakt. Eg har to engelske setterar og er oppteken av dei og jakt. I tillegg til familien min, sjølvsagt, ler han. Eg er òg frilansjournalist for bladet Jakt og fiske, der eg skriv mest om hundar. Dessutan svarer eg som ekspert på spørsmål om jakt og jakthundar på nettstaden hunden.no. Leif Harald Walle liker å ha det travelt både på jobb og privat. Det som er bra i Statsbygg, er at det er stor aktivitet og mange dyktige menneske. Eg har minst 20 ballar i lufta samtidig, og eg samarbeider mykje med kollegaer, noko som gjer meg trygg i jobben, konkluderer eigedomsforvaltaren. Foto: marte garmann statsbygg i utlandet Kreativ bruk av residens new york. Den norske generalkonsulen sin residens i New York, som blir forvalta av Statsbygg, er svært viktig for arbeidet til det norske konsulatet i same by. Residensen blir brukt på ulike måtar, nokre temmeleg kreative og nye. Eit godt eksempel er The Armory Show ei stor kunstmesse i New York. Under messa blei residensen, inklusiv soverommet til generalkonsulen, fylt med norsk kunst. Heile kunsteliten i New York blei invitert. Nesten 300 personar trakka gjennom leilegheita denne kvelden. Foto: martin lerberg fossum, ud Sex and Repression in Savage Society laga av Gardar Eide Einarsson Kunsten laga av Øystein Aasan fann vegen til takterrassen

08 på teiknebrettet campus ås Ås, Akershus Byggeperiode 5 6 år Funksjon Nytt læringssenter prosjektgruppe Henning Larsen Architects, ØKAW AS Arkitekter, Multiconsult, NNE Pharmaplan, Link landskap og Hjellnes Consult Statsbyggs rolle Forprosjektere og byggje nye undervisningslokale for samlokaliseringa av Universitetet for miljø- og biovitskap, Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen dersom Stortinget vedtek bygging. nytt på landet Gigantprosjektet Campus Ås er godt i rute. Om kort tid må dei raude låvane vike til fordel for moderne universitetsbygg for Veterinærhøgskolen og Universitet for miljø- og biovitskap. Tekst: Eline Dalland Foto: Ivan Brodey N edteljinga er for lengst begynt. Veterinærhøg- skolen og Veterinærinstituttet skal flytte frå lokala sine i Oslo og til gamle, ærverdige Campus Ås, der Universitetet for miljø- og biovitskap held til. No ventar alle på at topp moderne forskings- og undervisningsbygg skal på plass. Den jobben tek Statsbygg, med Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet som oppdragsgivarar. Det totale bygningsarealet vil vere på mellom 75 000 og 80 000 kvadratmeter. Det er lagt stor vekt på å få bygga til å gli inn i terrenget på ein fin måte. Det synest eg vi har fått til veldig bra, sjølv om eit så stort bygg vil visast godt i lokalmiljøet, seier prosjektdirektør i Statsbygg, Erik Antonsen. skal romme framtida Planarbeidet har gått føre seg i fire år allereie. Men foreløpig finst bygningane berre på papir, som modellar og i alle dokumenta som utgjer forprosjektet. I oktober blir det levert til Kunnskapsdepartementet. Denne hausten inneheld derfor fleire viktige milepålar for prosjektdirektøren. Det blir godt å få levert forprosjektet i oktober, seier Antonsen. Dei nye bygga skal romme fagmiljø med tungt ansvar for framtida: Matproduksjon, klimautfordringar, berekraftig utvikling, betre folke- og dyrehelse er nokre av dei viktigaste ansvarsområda det nye universitetet på Ås vil ha. Avanserte laboratorium og strenge krav til smittevern gjer byggjeprosjektet meir utfordrande enn vanleg og stiller krav til tett Dei raude låvane i bakgrunnen må rivast for å gi plass til dei gigantiske universitetsbygga. Det er lagt stor vekt på å få bygga til å gli inn i terrenget på ein fin måte, seier prosjektdirektør i Statsbygg, Erik Antonsen.

ÅPENT ROM NR. 2 2012 aktuelt 11 Kva ville Henrik Bull ha sagt? Regjeringsbygget G-blokka blir rekna som noko av det finaste vi har av arkitektur i jugendstil. Men då behovet for nye møteplassar melde seg, blei 4. etasje utforma i sterk kontrast til resten av bygget. Tekst: Eva Kvandal teikning: Henning Larsen Architect D et gamle regjeringsbygget blei teikna av arkitekt Henrik Bull i 1906 og er mellom dei fremste eksempla på jugendarkitektur i landet. Her held Finansdepartementet til, og sjølv om brukarane av bygget verdset arkitekturen høgt, var det behov for fleire møteplassar. Det blei ytra ønske om eit påbygg med eit moderne luftig uttrykk, i kontrast til den lukka strukturen i bygget. Medverkande Prosjektleiar Statsbygg: Gunnar Stubseid Arkitekt: BA Arkitekter AS v/ Knut Pedersen og Finn Are Søberg Rådgivar byggeteknikk, VVS, elektro, brann, akustikk, lys: COWI AS Byggjeleiar: Kåre Hagen AS Utførande: Aanerud Entreprenør AS (bygg), Klima og Bygg AS (VVS), Datek Installasjon AS (elektro) Areal møterom 4. etasje: 120 m 2 Teknisk rom 5. etasje: 35 m 2 Ombygd areal i 3. etasje: 120 m 2 Slik prosjektet ser ut no, blir det ei heving av standarden på Campus Ås. Det skal bli spennande å ta tak i byggjeprosessen når Stortinget vedtek bygging. Erik Antonsen, Statsbyggs prosjektdirektør samarbeid mellom oppdragsgivar, Statsbygg og arkitektane. Det er ein kjempefordel at arkitektane har jobba med undervisningsbygg og veterinærbygg tidlegare, seier Antonsen. Det er ei utfordring å byggje alle dei planlagde bygningane innanfor ei akseptabel kostnadsramme. Statsbygg jobbar no med å vurdere kostnadane for forprosjektet. Vi jobbar òg med å sjå om vi kan justere konseptet for Senter for husdyrforsøk, som også er ein del av prosjektet. Det må gjerast i tett dialog med oppdragsgivar og brukarar. moderne men ikkje prangande I dei staselege bygga på Campus Ås blei forløparen til Noregs landbrukshøgskole oppretta for over 150 år sidan. Med fasadar i raud teglstein og kvite karmar pryder dei åkrane i det duvande jordbrukslandskapet. Dei nye bygga vil òg ha teglstein i fasaden og i tillegg ein del tre, men dei får eit uttrykk frå vår tid. Dei nye bygga får eit moderne uttrykk, utan at det er veldig prangande, seier Antonsen. Han forklarer at oppdraget til Statsbygg strengt teke er to byggjeprosjekt. For å gi plass til det nye samlokaliseringsbygget, må Senter for husdyrforsøk rivast. Det består av ei rekkje gamle landsbruksbygningar, nærmast eit stort gardsbruk med ein del laboratorium og forskingslokale. Det første byggjeprosjektet blir å gi Senter for husdyrforsøk nye bygg omkring ein kilometer frå dagens campus. Deretter skal det store bygningsmassivet til Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen byggjast inne på dagens campusområde. I tillegg blir eit nytt fellesbygg bygd. Det vil innehalde kantine, bibliotek, kontor og undervisningslokale og blir felles for Veterinærhøgskolen og dagens Universitet for miljø- og biovitskap. Erik Antonsen, som sjølv bur på Ås, føler eit spesielt ansvar for lokalmiljøet han no set varige spor i. Slik prosjektet ser ut no, blir det ei heving av standarden på Campus Ås. Det skal bli spennande å ta tak i byggjeprosessen når Stortinget vedtek bygging. Studiestaden skal vere i full drift mens vi byggjer, fortel prosjektdirektør i Statsbygg, Erik Antonsen. 1 1. Universitetet for miljøog biovitskap har ei historie som går meir enn 150 år tilbake i tid. 2. Det nye undervisningsbygget vil vere på heile 63 000 kvadratmeter og ha fasade i teglstein. 3. Fellesarealet på nye Campus Ås kallast Kunnskapstreet, og vil bestå av eit trappeløp med kontor og undervisningslokale omkring. Dette blir ein felles møtestad for studentar og undervisningspersonale frå ulike fagmiljø på Ås. Kantine og bibliotek får også plass i dette bygget. 2 3 Eit uterom inne BA Arkitekter AS fann løysinga i eit prinsipp der nye konstruksjonar er skilde frå dei gamle fasadane. Eitt av dei fire gardsromma blei gjenbygd i tre etasjar på 1970-talet. No er 4. etasje i dette gardsrommet innbygd som møteareal i moderne arkitektur, forma i kontrast med den opphavlege forma til bygget. Møterommet blir opplevd som eit uterom, omslutta av dei gamle fasadane til lysgarden med spekka teglflater og originale vindauge med karmar i granitt, fortel arkitekt Knut Pedersen. Få inngrep i den gamle bygningen Pedersen forklarer korleis møterommet er blitt utforma: Nye takkonstruksjonar held god avstand med overlysfelt mot dei gamle fasadane. Takkonstruksjonen og teknisk rom heng i to stålbjelkar frå dei massive teglmurane. To felt med vindauge er utvida til nye dører, men elles er det ikkje gjort inngrep i bygningen. Dei gamle ytterveggene er ikkje overflatebehandla, berre støvsogne. Vi har skjult dei tekniske installasjonane med måla gipsplater, mens dei utkraga delane av takkonstruksjonen har synlege stålbjelker, seier han, og held fram: Golvet i møterommet er utført i olja eikeparkett med glasfelt mot dei gamle veggene. Under glasplatene ligg det steinheller som markerer at det er eit bygg under. Bygging i arbeidstida Sjølv om byggjearbeidet har vore relativt omfattande, har dei tilsette i Finansdepartementet likevel vore i full jobb under heile byggjeperioden. Med tanke på dei omfattande arbeida her gjekk byggjeperioden fint, ikkje minst på grunn av at dei mest støyande arbeida blei forsøkt utførte før og etter arbeidstid. No er dette eit godt fungerande og mykje brukt møterom, seier avdelingsdirektør Henning Søndergaard i Finansdepartementet. Prosjektleiar Gunnar Stubseid i eigedomsavdelinga til Statsbygg er òg nøgd med byggjeprosessen: Gjennomføringa gjekk relativt smertefritt med tanke på lokaliseringa av byggjeplassen, midt inne i dei høgareliggjande etasjane i bygget, mellom kontor i full drift. Honnør til både entreprenørar og brukarar for positiv haldning under heile byggjeprosessen, seier han. Kontrast og respekt Bygningen er freda, og prosjektet er gjennomført i samråd med Riksantikvaren. Pedersen har vore oppteken av å ta vare på den opphavlege arkitekturen, samtidig som møterommet har fått eit moderne preg: Vi ønsker å tru at arkitekt Henrik Bull ville oppfatta dette som eit akseptabelt prosjekt der ein ny arkitektur med konstruksjonar og materialbruk frå notida får spele i kontrast med, men òg med respekt for, jugendarkitekturen hans. Foto: jiri havran

12 aktuelt ÅPENT ROM NR. 2 2012 Anerkjent metodikk fornøyde kunder De undersøkelsene vi har gjennomført viser at forventningene til oss alltid har vært høye. Det gledelige er å se at vi går riktig vei mot å innfri dem. Kundeundersøkelsen i Statsbygg bygger på en internasjonalt anerkjent metodikk. Resultatene kommer i form av såkalte indekser for kundetilfredshet (KTI) og lojalitet. Disse framstilles samlet for hele Statsbygg, men også for hvert funksjonsområde, regionkontor, prosjekt og eiendom. Tekst: Stig P. Pettersen Statsbygg måler jevnlig hvor tilfredse kundene er. Mer enn 500 kunder har gitt sin tilbakemelding på hvordan de opplever å være kunder av Statsbygg, og resultatene er gode. Tekst: Stig P. Pettersen H ovedfunnene viser fremgang på en rekke områder, og kundene mener samarbeidet med Statsbygg har utviklet seg i en positiv retning, sier administrerende direktør i Statsbygg, Øivind Christoffersen. Denne informasjonen er gull verdt for oss. Svarene gir nyttig informasjon om hvor tilfredse kundene er med våre tjenester, samtidig som de gir oss klare tilbakemeldinger på hva vi bør jobbe mer med. Fremgangen fra 2010 er på hele syv poeng (til 71 indekspoeng). Resultatet viser at Statsbygg har arbeidet godt for å rette opp det kundene i forrige måling var kritiske til. Dette er naturligvis gledelig for en organisasjon med mange kunder og utfordrende, komplekse oppgaver som skal leveres innen avtalte frister og til avtalt pris, sier Christoffersen. Vi lover også at vi ikke skal hvile på laurbærene, men at kundene skal oppleve at deres tilbakemeldinger blir tatt på alvor. Fremgang May Balkøy, direktør for Strategi- og utviklingsavdelingen i Statsbygg, har hatt ansvaret for gjennomføringen av kundeundersøkelsen. Hun mener den informasjonen som kommer frem har stor betydning for Statsbyggs videre arbeid. Slike evalueringer og undersøkelser fungerer bra som pådrivere i et langsiktig, systematisk arbeid som skal sikre oss fornøyde kunder og en sunn, attraktiv virksomhet. Økt bevissthet om kundenes forventninger, sammen med 71 en erkjennelse av kundenes synspunkter, gir oss klare føringer for hva vi må konsentrere oss om, sier hun. Fokus på dialog og tydelighet Balkøy forklarer at noe av årsaken til fremgangen skyldes et forsterket fokus på koordinering, tettere og hyppigere dialog med kundene og mer tydelighet når det gjelder formidling av husleie og kostnader samt økonomi generelt. Vi er fornøyd med det vi får til, og at vi er i stand til å forbedre resultatene så tydelig, sier Balkøy. Det som oftest nevnes av kundene er at de oppfatter oss som profesjonelle og kunnskapsrike. Det er spesielt hyggelig siden kundene krever mer service og hyppigere kommunikasjon. Vi er stolte av at vi er i stand til å forbedre resultatene så tydelig. Det viktigste er likevel at vi leverer til avtalt tid, kvalitet og pris, yter god service og opprettholder god kommunikasjon med kundene, mener direktøren. En bevisst strategi Balkøy påpeker også at oppdragsgiverne i økende grad er mer fornøyde, takket være større tydelighet når det gjelder tid og kostnad, både i forkant og under gjennomføringen av hvert prosjekt. Hun er tydelig på hvilke tiltak som har ført Statsbygg til et bedre samarbeidsforhold: En bevisst strategi fra vår side har vært å innføre flere dialogmøter og hyppigere statusoppdateringer underveis i prosjektene, og vi har erfart at dette er noe som blir satt pris på. Vi arrangerer også seminarer og konferanser for å styrke kontakten mellom kundene og oss, forklarer Balkøy. Fortsatt rom for forbedring Til tross for positive resultater, mener Christoffersen at det fortsatt er en vei å gå for ytterligere bedring. Og noen områder har større forbedringspotensial enn andre. Vi kan fortsatt bli bedre til å avklare kundenes forventninger og langsiktige behov, understreker Christoffersen. På grunn av lange beslutningsprosesser tar ofte prosjektene lengre tid hos oss. Noe skyldes rammebetingelser Statsbygg er underlagt, men det er ingen unnskyldning. Statsbygg vil jobbe mer proaktivt og være mer i forkant i forhold til å forstå kundens behov. Christoffersen fremholder at fremtidens Statsbygg skal bli enda bedre: De undersøkelsene vi har gjennomført viser at forventningene til oss alltid har vært høye. Det gledelige er å se at vi går riktig vei mot å innfri dem. Veien videre er å gjøre godt enda bedre. Bedrifter som lykkes i sin kundehåndtering har ofte noen felles trekk. De ber om tilbakemelding, registrerer hva kundene sier, analyserer resultatene, setter inn tiltak og jobber med holdninger. Vi skal fortsette vårt arbeid for å oppnå en kontinuerlig forbedring av våre tjenester, og vi ser frem til den læringsprosessen, avslutter administrerende direktør. Statsbygg har i år en kundetilfredshet på 71 poeng, en fremgang på 7 poeng fra forrige undersøkelse og den høyeste som er målt i Statsbygg. Øivind Christoffersen, administrerende direktør i Statsbygg Foto: lars mhyren holand Undersøkelsen er ikke anonym. Det betyr at hver ansatt i Statsbygg som har en kunde som har besvart undersøkelsen får en «kundebok». Dette er en rapport for hver kunde, der kundens svar vil framkomme. Dette gjør kundeundersøkelsen hos oss spesielt nyttig, forteller avdelingsdirektør Marit Roheim i Statsbyggs Kunde- og markedsseksjon. Hver enkelt kundekontakt i Statsbygg får vite hvor fornøyde deres kunder er og hva de eventuelt er misfornøyde med. Det gir en unik mulighet for å følge opp kunden i tiden etter undersøkelsen. Med seg i seksjonen har hun rådgiver Lasse Nordheim. Han har arbeidet spesielt med kundeuttrekket og spørsmålsutformingen i årets undersøkelse. Det er viktig at vi spør de rette kundene om de rette tingene, understreker Nordheim. Altfor mange kundeundersøkelser blir for generelle. Kunden opplever dem ofte som irrelevante og lar derfor være å svare. Vår undersøkelse har et batteri av spørsmål, men hvilke spørsmål du som kunde får, er avhengig av hva slags kunde du er. Vi skiller for eksempel på om du er leietaker hos oss eller involvert i et byggeprosjekt. Men undersøkelsen er mer målrettet enn som så, legger Roheim til. Undersøkelsen er tilpasset Statsbyggs verdikjede. Det vil si at vi kan følge både typer kunder og over tid én spesifikk kunde, fra tidligfasen i et prosjekt via gjennomføringsfasen, til overtakelse og reklamasjon og driftsfasen i et leieforhold. Samlet sett gir det oss en unik informasjonskilde der vi kan måle hvor tilfredse kundene er underveis og hvilke faser som er kritiske for å skape et godt og varig kundeforhold. Metodikken brukes av svært mange firmaer både nasjonalt og internasjonalt. Det betyr at KTIverdier kan sammenlignes mellom firmaene. Vi har i år en KTI på 71 poeng, en framgang på 7 poeng fra forrige undersøkelse og den høyeste som er målt i Statsbygg, forteller Marit Roheim. Et firma som har en KTI på over 70 over tid, regnes for å ha stabile og gode kunderelasjoner. Men flere firmaer har en høyere KTI enn dette. Det er med andre ord rom for forbedringer. Undersøkelsen og mulighetene til å følge opp hver enkelt kunde gjennom «kundebøkene» er et verktøy for forbedring, slår hun fast.

14 aktuelt ÅPENT ROM NR. 2 2012 Travelt i kulissene Detaljene rundt det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen er i ferd med å falle på plass. Uortodokse løsninger testes ut og kvalitetssikres. Nå står snart veggene med alabast for tur, som skal testes for å se om de oppfyller ønsket effekt. Tekst: Jan P. Solberg Tegning: Kleihues + Schuwerk/Statsbygg/MIR D ette er et bygg som skal stå i mange, mange år. Derfor må vi være sikre på at løsningene som velges er dokumentert holdbare, sier prosjektdirektør Per Willy Nysæter i Statsbygg. Arkitektens konsept for veggløsning i alabasthallen er en glassvegg med mulighet for hel eller delvis avblending av sollys inn i hallen, som er påkrevd for visse typer utstillinger. Glassveggen vil kunne gi kuratorene ved Nasjonalmuseet muligheter for å sette opp ulike typer utstillinger. Et program ved Sintef tester tekniske egenskaper ved ett av arkitektens forslag til yttervegg, deriblant motstand mot fukt, frostbestandighet og isolasjonsevne. Statsbygg har vært i tvil om arkitektens foreslåtte løsning på det punktet, og det er dette forskerne i Trondheim prøver ut. Samtidig tester forskere ved Ålborg universitet i Danmark om himlingsplatene kan benyttes for tilførsel av ventilasjonsluft. Arkitekten ønsker mest mulig rene og nakne utstillingshaller, uten et synlig ventilasjonssystem. Lufta skal sive gjennom himlingen i taket, forklarer Nysæter. tett samarbeid Som i alle andre byggeprosjekter på dette nivået, er det en viss dragkamp mellom arkitekt og rådgivende ingeniører. Nysæter ser vitenskapelig testing som en god måte å av- gjøre hva som lar seg gjennomføre og ikke av arkitektoniske løsninger. Vi ønsker et funksjonelt og solid museum. Statsbygg skal få til det sammen med arkitekten, sier Nysæter. Forprosjektet er nå avsluttet og sendt til Kulturdepartementet for videre behandling. Nysæter sier samarbeidet har fungert bra, og gir felles lokalisering en del av æren. De tyske arkitektene har hatt opp til 25 ansatte ved Statsbyggs kontorer i Victoria terrasse 11. Rådgiverfirmaet Rambøll har hatt omtrent like mange. Nysæter sier det gir store fordeler å jobbe tett sammen. Et møte kan sammenkalles på to minutter. Det hadde vi ikke klart om arkitekten satt i Berlin. Prosjektspråket er norsk. De fleste tyske medarbeiderne har allerede lært seg språket. 237 bidrag kom inn da arkitektkonkurransen om nytt nasjonalmuseum ble utlyst i 2009. Endelig vinner ble tyske Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbh med konseptet forum artis. Bygget, som består av fem etasjer fordelt på 54 000 kvadratmeter, er det største museet under planlegging i Europa. krevende reguleringsprosess Selv om forprosjektet er ferdig, betyr det ikke stille dager ved prosjektkontoret. Det pågår en kontinuerlig dialog med diverse etater for å få alle detaljer på plass, ifølge Nysæter. 1 2 1. Det nye Nasjonalmuseet kan bli en publikumsmagnet på størrelse med Operaen. Café, bokhandel og bibliotek er plassert i tilknytning til foajéen i første etasje. Ut fra andre etasje ligger en stor takterasse som vil være tilgjengelig for museets besøkende. 2. Forprosjektet til det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen er ferdigstilt og sendt til Kulturdepartementet for videre behandling. 3. Det fem etasjer høye museet klatrer oppover mot «Alabasthallen» på toppen. Veggene er kledd i skifer. 3 Vi ønsker et funksjonelt og solid museum. Statsbygg skal få til det sammen med arkitekten. Per Willy Nysæter, Statsbygg

16 aktuelt ÅPENT ROM NR. 2 2012 tema region øst Det mest synlige elementet av «galskap» er den kjempestore «Alabasthallen» på toppen. Veggen vil bli opplyst fra innsiden, og vil kunnes sees fra svært lang avstand når det er mørkt. Axel Kristoffersen, Arkitekt i Statsbygg Reguleringsprosessen er svært krevende. Et utall kommunale og statlige aktører er involvert, i tillegg til private interesser. En vedtatt reguleringsplan er en forutsetning for videre behandling i regjering og Storting. Målsettingen er at Nasjonalmuseet skal kunne tas i bruk i løpet av 2018. Gravingen er planlagt å starte i 2014. et monument Arkitekt i Statsbygg, Axel Kristoffersen, beskriver forprosjektet som svært detaljert. Selv skruer, skiver og muttere er tegnet inn på spesielle konstruksjoner. Han beskriver det planlagte bygget som jordnært og «nedpå» i stilen. Fasaden er i grå skifer. Det mest synlige elementet av «galskap» er den kjempestore «Alabasthallen» på toppen. Veggen vil bli opplyst fra innsiden, og vil kunnes sees fra svært lang avstand når det er mørkt. «Alabasthallen» består av tre store utstillingslokaler (3 x 800 kvm) uten vinduer. Vegger er laget av glass med et sjikt av alabast/marmor mellom to glasslag. Nysæter anslår at prislappen vil ligge i Opera-klassen eller litt i underkant. Det vil si fem milliarder kroner. Strenge sikkerhetshensyn og krav til inneklima er med på å fordyre. Nasjonalmuseet blir et signalbygg, og vil kunne bli en publikumsmagnet som Operaen, som på godværsdager ligner et fuglefjell. Nasjonalmuseet får en takterrasse som vil være tilgjengelig for besøkende til museet. Vi tror at Nasjonalmuseet blir et monument av et bygg som folk vil snakke om og som man vil ønske å besøke når man er i Oslo, sier Axel Kristoffersen. 1 2 1. Hovedinngangen til museet vil ligge ved den store gårdsplassen mellom de gamle stasjonsbygningene og det nye museet. Her blir det også uteservering og utstillinger av store skulpturer. 2. Arkitektene ønsker at de store utstillingshallene skal være så rene i uttrykket som mulig. Ålborg Universitet i Danmark tester nå om ventilasjonsluften kan sive gjennom himlingsplatene slik at museet får helt glatte tak. 3. Biblioteket i første etasje. 3 Statsbygg region øst, med kontor i Oslo, forvalter hele 1 107 000 kvadratmeter eiendom i østlandsområdet. Eiendomsmassen er nesten like stor som Statsbyggs fire andre regioner til sammen, og omfatter flere av de bygningene som gjør Oslo til landets hovedstad. Forvalteransvaret er omfattende, området som dekkes er stort og noen av utfordringene er spesielle.» 18 intro 26 tema i tall 28 tinghuset 34 gjøvik omsorgssenter 38 fem om statsbygg 40 flaggermusgruven i gaustadskogen 44 bak fasaden: lukasz durlej og margrethe moe

Med ansvar for hovedstaden Regiondirektør Beate Bomann-Larsen leder Statsbyggs største regionkontor, og forvalter bygninger som Operaen, Høyesterett og Regjeringskvartalet. Men det er ikke bare bygninger og de 184 ansatte hun har ansvar for; hundehus, staller og laboratorier for mus er også under direktørens ledelse. Det samme er en gruve for utrydningstruede flaggermus. Tekst: Stig P. Pettersen Foto: Jeton Kacaniku øst Regiondirektør Beate Bomann-Larsen sitter til daglig i et åpent kontorlandskap i åttende etasje i Statsbyggs lokaler i Byporten. Herfra kan hun bokstavelig talt skue utover sitt rike. Størrelsen på regionkontoret er en utfordring i seg selv, sier Bomann-Larsen. Regionkontoret har 184 ansatte, hvorav de fleste er stasjonert på en eller flere eiendommer på Østlandet. Totalt genererer regionkontoret over 1,5 milliarder i husleieinntekt for Statsbygg. Penger som for det meste brukes til drift og vedlikehold og nye investeringer i bygninger. Vi har ansatte fra Svinesund tollstasjon i sør til Høgskolen i Hedmarks avdeling på Evenstad i nord, forteller hun. Regiondirektør Beate Bomann- Larsen foran det største bygget hun har forvaltningsansvaret for: Politihuset i Oslo.

20 Tema: region øst ÅPENT ROM NR. 2 2012 foto: Trond isaksen arkitekt: erling viksjø foto: morten brun arkitekt: johan henrik nebelong foto: Trond isaksen arkitekt: heinrich ernst shcirmer foto: trond isaksen arkitekt: riksarkitekten foto: Jaro Hollan arkitekt: lpo arkitekter as Det er mer enn 30 mil mellom dem, men med dagens teknologi er avstandene et mindre problem. Hun kan fortelle at mange av driftssystemene på en eiendom kan fjernstyres fra andre eiendommer. Regjeringskvartal Hvis Boman-Larsen kaster et blikk ut av kontorvinduet mot nord, ser hun Høyblokken i Regjeringskvartalet innpakket i hvit duk. Vi hadde to driftsmedarbeidere på jobb i den blokken 22. juli i fjor. Jeg er utrolig glad for at det gikk bra med dem. Selv var jeg på ferie, men hev meg i bilen og kjørte til Oslo. Her var Statsbyggs kriseteam ferdig organisert ti minutter etter at bomben sprang. Det var bare å brette opp ermene og gå i gang med å sikre folk og verdier og finne erstatningslokaler til 2000 departementsansatte som skulle på jobb mandagen etter. Den jobben klarte vi, forteller en tydelig stolt regiondirektør. Det pågangsmotet og den innsatsviljen som alle i Statsbygg viste den helgen og ukene etter, er det all grunn til å være stolt av, understreker Bomann-Larsen. Statsbygg klarte den første uken å komme opp med 10 000 aktuelle arbeidsplasser som kunne huse departementene. Nå er alle vel i hus. Samtidig har Statsbygg sikret verdier og ryddet kvartalet. Det er levert over 4300 tonn med avfall fra kvartalet. 880 tonn av dette var asbestforurenset og måtte spesialbehandles. Til nå har bare oppryddingen etter ugjerningen kostet mer en 300 millioner kroner. Nå ser vi fram til at Regjeringen fatter vedtak om kvartalets videre skjebne. Vi gleder oss til å bygge opp igjen og ta kvartalet i bruk, forteller Boman-Larsen. Slott og Høyesterett, men ikke Storting Det er en spesiell oppgave å forvalte eiendommene til landets regjering. Det betyr at vi huser vår egen eier: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Dette er kunder som har all grunn til å være krevende. Det er ikke et alternativ å ha utenlandske besøkende på høyt nivå som står fast i heisen i R5, slår regiondirektøren fast. Men vi forvalter også boligene for politisk ledelse og stortingsfolk som kommer utenbys fra, kan Bomann-Larsen fortelle. I tillegg til Det kongelige slott, da! I Statsbygg har vi en egen avdeling som tar seg av de eiendommene som Kongen har disposisjonsretten over. Dette forvaltningsansvaret foregår i tett samarbeid med Det kongeli- 1 2 3 4 5 1. Statsbygg har fjernet 4300 tonn avfall fra Regjeringskvartalet etter ødeleggelsene. To ansatte var til stede der da bomben smalt. De ble ikke skadet. 2. Svinesund tollstasjon: Den sørligste eiendommen til Statsbygg øst. 3. Oscarshall er blitt hvit igjen. 4. Oslo fengsel: Tidligere kalt Botsen. Blir Egon Olsen løslatt snart? 5. Fengslene har brukere med svært ulike behov, fra langtidsinnsatte og psykisk syke til innsatte fra en rekke forskjellige kulturer. Det er stor slitasje på bygningsmassen. Samtidig er fengslene arbeidsplassen til ansatte i Kriminalomsorgen og andre, som helsearbeidere og lærere som har krav på et godt arbeidsmiljø. Mange av fengslene hadde vedlikeholdsetterslep da Statsbygg overtok, og vedlikeholdsbehovet er fortsatt omfattende. Mange av fengslene er fredet etter kulturminneloven, slik som Ila fengsel (bildet) fra 1939. Dette er med på å gjøre forvaltningen av fengslene til et utfordrende og spennende område.

16 tema: formålsbygg ÅPENT ROM NR. 2 2012 region øst 23 foto: trond isaksen arkitekt: snøhetta as foto: Jiri Havran arkitekt: hans jakob sparre foto: trond isaksen arkitekt for rehabilitering (2000): riseng og kiehl as foto: statsbygg arkitekt: hans d. f. linstow foto: morten brun foto: ivan brodey arkitekt tilbygg: sverre fehn ge hoff. På Slottet er det for eksempel slik at Statsbygg tar seg av de byggemeldingspliktige arbeidene og vedlikehold av fasader og tak. Hoffet tar seg av interiørene og parkanlegget. Dette samarbeidet går svært godt. I disse dager ferdigstiller vi nytt kobbertak på Slottet. Det skal bli spennende å se det ferdig, sier Bomann-Larsen På Bygdøy restaurerte Statsbygg Bygdø kongsgårds hovedbygning og Oscarshall med den samme ansvarsfordelingen som på Slottet. I tillegg har Statsbygg også restaurert det gamle Bygdøy sjøbad. Sjøbadet framstår nå som et ettertraktet friluftsområde ved sjøkanten. Statsbygg huser også Høyesterett. Oslo kunne vel neppe kalle seg hovedstad om ikke Slottet, Regjeringskvartalet og Høyesterett hadde ligget her. Men hvorfor ligger så ikke Stortinget under deres forvaltning? spør vi. Det har med maktfordelingsprinsippet i den norske forfatningsordningen å gjøre, forteller Beate Bomann-Larsen. Spesielt er det viktig at den lovgivende og bevilgende makt som Stortinget utgjør er skarpt adskilt fra den utøvende 1 2 3 4 1. Hovedtrappen i Høyesteretts hus voktes av løver. 2. Åker gård har sin historie tilbake til år 1600. 3. Solen leker i vinduene til Den norske Opera & Ballett. 4. Oslo bispegård fra 1623. 5. Arkitekturmuseet ligger i det som var Norges Banks filial. Den nye paviljongen er tegnet av Sverre Fehn. 6. Det kongelige slott med Slottsplassen. 5 6

24 Tema: region øst ÅPENT ROM NR. 2 2012 Den viktigste målsettingen for meg som regiondirektør er at kundene våre er fornøyde med vår forvaltning av bygningene de jobber i. beate bomann-larsen, regiondirektør region øst foto: Jaro Hollan arkitekt for ombygging: jarmund/vigsnæs AS foto: trond isaksen foto: statsbygg arkitekt: ash arkitektstudio foto: Jaro Hollan arkitekt: arkitim a/s foto: Thomas Bjørnflaten arkitekt: økaw arkitekter as 1 2 3 4 5 1. Kantinen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Bygningen har opprinnelig vært transformatorverksted for Oslo Lysverker, men ble ombygget til skole i 2001. 2. Vien-senteret barnevernsinstitusjon på Hamar. 3. Nasjonalt folkehelseinstitutt på Lindern i Oslo. 4. Bygdøy sjøbad er blitt en attraktiv badeplass for Oslos innbyggere. 5. Høgskolen i Hedmark, avdelingen på Evenstad. makt, altså regjeringen. Derfor forvalter Stortinget sin egen eiendom! Kultur, museer og høgskoler Regionkontoret er også forvalter av mange bygninger knyttet til kultursektoren. Den største er jo Operaen i Bjørvika, forteller Bomann-Larsen. Hun ser ut av vinduet mot sør fra pulten sin og ser rett på Operabygget. Det er fantastisk hvor populært det bygget er blitt. Det brukes av turister og folk på søndagstur i et omfang vi aldri hadde drømt om, forteller hun. Men det gir noen utfordringer også. Vi hadde aldri trodd at vedlikehold og rengjøring av Operaen skulle bli så krevende, legger hun litt tankefullt til. Statsbygg huser også Nasjonalgalleriet, Samtidsmuseet og Arkitekturmuseet i Oslo. Vi planlegger at Nasjonalmuseet skal få nytt hus nede på Vestbanen om noen år. Hva vi skal bruke de husene de bor i nå til i framtiden, er vi i ferd med å utrede, sier Bomann-Larsen. Ellers er høgskolesektoren vår største kunde. Den strekker seg fra Høgskolen i Østfold utenfor Halden til det tidligere nevnte bygget for Høgskolen i Hedmark på Evenstad. Totalt har vi høgskolekomplekser på ti forskjellige steder i østlandsområdet. For mann og mus Den viktigste målsettingen for meg som regiondirektør er at kundene våre er fornøyde med vår forvaltning av bygningene de jobber i, slår regiondirektør Beate Bomann-Larsen fast. Vi skal gjøre jobben vår som eiendomsforvaltere slik at de kan trives og gjøre sin jobb. Dernest er det viktig at vi driver vår forvaltning på en kostnadseffektiv og miljøvennlig måte. Det er viktig for en profesjonell eiendomsforvalter. Det er også viktig at bygningene våre gir gode opplevelser for publikum. Det skal være lett å finne fram i et tinghus, og offentlige lokaler skal være tilgjengelige for alle. Vi forvalter også statuer og plasser i hovedstaden. Dette skal være trygge steder å ferdes og det skal se ordentlig ut, sier regiondirektøren. Men visste du at vi ikke bare stiller lokaler til rådighet for folk? spør hun litt underfundig. Vi forvalter i tillegg stallen til politihestene, hundehus for politihundene og laboratorier med mus. Dessuten passer vi på en gruve for utrydningstruede flaggermus, smiler Beate Bomann-Larsen. Les om flaggermusreservatet i Gaustadskogen på side 40

26 Tema i tall ÅPENT ROM NR. 2 2012 arkitekt: arkitektkontoret erik riul as foto: marte garmann foto: morten brun 1 3 nyeste bygg eldste bygg sto ferdig i 1600 åker gård sto ferdig i 2012 Trandum transittmottak Statsbygg region øst forvalter en eiendomsmasse som utgjør 1 107 000 kvadratmeter. Men hvilket bygg er størst, minst, nyest og eldst blant dem? 1 4 2 5 6 11 12 øst 7 8 3 9 10 2 4 største bygg 48 700 kvadratmeter Grønland politihus minste bygg 4,2 kvadratmeter vaktbu, onsrud, ullensaker arkitekt: telje-torp-aasen foto: jaro hollan foto: espen stålhanske 11 visste du at... Statsbygg forvalter øyer oslo. Nakholmen, Lindøya og Bleikøya eies av staten og er regulert til friluftsområde. De første hyttene ble oppført i 1922. I tillegg til øyene forvalter Statsbygg store friluftsområder på vest- og nordsiden av Bygdøy samt Solbukta («Vaske-Bakke»-stranden). 40 000 Oslo fengsel fra 1851 er Norges største og eldste fengsel med 396 plasser og i underkant av 40 000 kvm. Halden fengsel er Norges nyeste fra 2009. Begge forvaltes av Statsbygg region øst. Statsbygg overtok forvaltningen av fengslene i 2009, og om lag halvparten av landets fengsler ligger i region øst, regnet i antall kvadratmeter. foto: Thomas Bjørnflaten 12 Gaustad gård oslo. Gaustad gård med 3500 dekar skog i den sørlige delen av Nordmarka eies og forvaltes av Statsbygg. Eiendommen strekker seg som en tynn tarm fra Rikshospitalet ved Ring 3, på vestsiden av Sognsvann og Store Åklungen og opp til Skjennungen det skulle være kjente navn for markabrukere i hovedstaden. Den sørligste delen av eiendommen er innmark som brukes til hestebeite og kornproduksjon. Det er fra skogen i samme område at Stortinget får sitt årlige juletre i gave fra Statsbygg. foto: statsbygg Grotten 5 oslo. Bygningen er et trehus fra 1840, reist av Henrik Wergeland. Grotten er statens æresbolig for fortjente kunstnere. I dag bor forfatter og dramatiker Jon Fosse i boligen. Wergelandbysten under Grotten blir bekranset hver 17. mai. foto: Jiri Havran 6 7 8 9 10 oslo. Funkisbolig oppført for kunstsamleren og finansmannen Rolf Stenersen i 1937 av arkitekt Arne Korsmo. Stenersen ga huset til staten til bruk som statsministerbolig i 1974. Glassbyggersteinene ble restaurert i 2003. Høgskolen i Gjøvik gjøvik. Statsbygg forvalter mange skoler og barneinstitusjoner i region øst. Høgskolen i Gjøvik ble etablert i 1966. 40 år senere, i 2006, sto et nytt sentralbygg klart til bruk. Magnormoen eidskog. Grenseovergangen ved Magnor på riksveg 2 er Norges nest største innfartsåre. Stasjonen har blant annet et eget kontrollbygg for bremseprøver. 1600 1850 1880 1900 1920 1940 1950 1960 1970 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2012 1600 HAMAR ÅKER GÅRD 1623 oslo oslo bispegård 1751 SØRUM BLAKER SKANSE 1820 ULLENSAKER ONSRUD leir 1828 OSLO ARKITEKTURMUSEET (oppr. norges banks filial) 1840 OSLO STATENS ÆRESBOLIG, GROTTEN 1850 EVENSTAD HØGSKOLEN I HEDMARK 1850 oslo Oslo Fengsel 1860 oslo PILESTREDET 12 (forretnings-/kontorbygg) 1860 BÆRUM LILLEHAGEN OPPVEKSTSENTer 1866 oslo møllergata 17 (regjeringsbygg) 1872 oslo VESTBANEN 1877 hamar HØGSKOLEN I HEDMARK 1877 oslo REGJERINGENS REPRESENTASJonsANLEGG 1878 oslo st. olavs gate 32 (tidligere ngo) 1880 HALDEN ALFHEIM UNGDOMSHJEM 1881 OSLO NASJONALGALLERIET 1889 oslo STATSMINISTERBOLIG 1890 oslo UTENRIKSDEPARTEMENTET, VICTORIA TERRASSE 1891 OSLO OSLO POLITIDISTRikt, stall 1895 lillehammer HØGSKOLEN I LILLEHAMMER 1899 oslo REGJERINGSBYGG 6 (tidligere enkekassa) 1900 ås ÅS UNGDOMSSENTER 1903 oslo HØYESTERETTS HUS 1906 oslo MUSEET FOR SAMTIDSKUNST (oppr. norges bank) 1906 oslo g-blokken 1907 oslo POLITIHØGSKOLEN 1919 oslo GIMLEKOMPLEKSET (boliger) 1920 oslo VILLA GRANDE 1922 oslo nasjonalt FOLKEHELSEINSTITUTT 1923 elverum HØGSKOLEN I HEDmark 1925 østheim SARPSBORG Barne- OG UngdomsAVDeling 1934 nannestad FJELLET UNGDOMSHJEM 1938 oslo GRUBBEGATA 1 (tidligere tinghus) 1938 oslo HUSEBY KOMPETANSESENTER 1939 oslo villa stenersen 1940 oslo HUSEBY KOMPETANSESENTER 1945 oslo LØREN TRANSITTMOTTAK 1948 grue GRUE BARNEVERNSENTER 1950 hamar VIEN-SENTERET 1952 våler NORDBYBRÅTEN SIVILFORSVARSLEIR 1953 oslo UIO, PSYKOLOGISK INSTitutt 1958 oslo HØYBLOKKEN 1958 ørje ØRJE TOLLSTED 1959 oslo UIO (nå inst. for medier og kommunikasjon) 1964 stange STANGE UNGDOMSHJEM 1965 gjøvik MJØSVOLL UNGDOMSHJEM 1966 gjøvik HØGSKOLEN I GJØVIK 1966 sarpsborg HØGSKOLEN I ØSTFOLD 1966 oslo BREDTVET/TORSHOV KOMPetanseSENTER 1966 Skiptvet SKIPTVET OMSORGSSENTER 1967 lillehammer STATENS HUS 1968 Ullensaker Ullersmo Fengsel 1969 oslo Y-BLOKKEN 1971 oslo PILESTREDET PARK (TIDLIGERE patologibygget) 1973 Halden Høgskolen i Østfold 1973 hamar HAMAR TRAFIKKSTASJON 1973 gjøvik GJØVIK OMSORGSENTER FOR BARN 1974 oslo OSLO TRAFIKKSTASJON, BILTILSYNET 1975 oslo SKÅDALEN KOMPETANSESENTER 1978 oslo S-BLOKKEN 1978 oslo RIKSARKIVET 1978 oslo POLITIHUSET I OSLO 1978 moss KNAPPESTØPEREN BARNE- og Ungdomshjem 1983 eidsvoll EIDSVOLL OMSORGSSENTER FOR BARN 1983 jessheim TJERNLIA UTREDNingssENTer 1983 lierfoss LIERFOSS BARNE- OG UNGDOMSHJEM 1985 ski ØSTBY TOLLSTED 1986 lillestrøm LILLESTRØM TRAFIKKSTASJON 1986 svinesund SVINESUND TOLLSTED 1986 åsnes ÅSNES TOLLSTED 1987 kongsvinger STATISTISK SENTRALBYRÅ 1988 oslo REGJERINGSBYGG 4 1989 oslo NORGES MUSIKKHØGSKOLE 1991 bærum JONG UNGDOMSHJEM 1991 vestby FOLLO KORTTIDSINSTITUSJON 1993 oslo OSLO TINGHUS 1994 drøbak DRØBAK TRAFIKKSTASJON 1994 rena HØGSKOLEN I HEDMARK 1994 gjøvik SELJELIA SENTer FOR BARNEVern 1996 oslo REGJERINGSBYGG 5 1996 oslo OSLO POLITIDISTRikt, HUNDETJENESTEN 1997 trysil LUTUFALLET TOLLSTED 1997 lillestrøm JUSTERVESENET, KJELLER 1998 Ullensaker GARDERMOEN TOLLSTED 1999 hamar HAMAR TINGHUS 1999 halden JIBBE UNGDOMSSENTER 2001 lillestrøm STATENS HAVARIKOMMisjon FOR TRANSPORT 2002 asker GULLHELLA BARNEVERNSENTER 2003 asker BILLINGSTAD TRAFIKKSTASJON 2005 tune BORG BARNE- OG FAMilieSENTER 2007 oslo OPERAEN 2010 Halden Halden Fengsel 2010 oslo SKIPTVET OMSORGSSENTER 2011 Eidskog MAGNORMOEN KONTROLLPLASS 2012 ullensaker POLITIETS UTLENDINGSENHET Ridehuset oslo. I 1971 flyttet politiets rytterkorps inn i offisersstallen og ridehuset ved Akershus festning. Bygningene er fra hhv. 1891 og 1900. De var ferdig rehabilitert og restaurert av Statsbygg i 2009. foto: trond isaksen Villa Stenersen foto: eivind tellefsen foto: Jaro Hollan arkitekt: amund gulden Statistisk sentralbyrå kongsvinger. Fra starten i 1960/61 og fram til det første bygget sto klart i 1987, var SSB lokalisert ulike steder i Kongsvinger. Med nybygget på plass i 2005, ble for første gang alle ansatte i samlet under ett tak. foto: Finn Aasum arkitekt: Anderssen + Flemming AS foto: Jaro Hollan arkitekt: sjåtil & fornæss as 1840 1891 1939 1966 1987 2011 listen viser et utvalg offentlige bygg. de fleste er forvaltet og/eller bygget av statsbygg. på mange av eiendommene er bare første byggetrinn nevnt, og mange av byggene er bygget til andre formål enn de brukes til i dag. Listen er ikke uttømmende.

oslo tinghus 32 24 tema: formålsbygg C.J. Hambros plass 4, Oslo region øst 29 Byggeår 1993 Funksjon Huser Oslo tingrett og Oslo byfogdembete Arkitekt Østgaard Arkitekter AS Statsbyggs rolle Byggherre, forvalter og drifter. Oslo tinghus huser to ulike rettsinstitusjoner: Oslo tingrett og Oslo byfogdembete. tilbake til hverdagen Oslo tinghus fremstår som et moderne bygg, selv nesten to tiår etter at bygget sto ferdig. Norgeshistoriens største rettssak er over. Det er derimot ikke den øvrige aktiviteten i Oslo tinghus. Her kan hvem som helst gå inn for å overvære en rettssak, delta i en vielse, ordne opp i et dødsbo eller kopiere papirer. Noen kommer også bare for å låne toalettet. Hverdagen er tilbake. Tekst: Jan Solberg Foto: Ivan Brodey

ÅPENT ROM NR. 2 2012 Hver morgen på vei til arbeidet, gleder jeg meg til å møte en av de flotteste husfasadene i Oslo og åpne de store og utrolig flotte inngangsdørene til tinghuset. Geir Engebretsen, sorenskriver O slo tinghus, som huser domstolene, Oslo byfogdembete og Oslo tingrett, er et åpent bygg. Hvem som helst kan gå inn. Vi vil at bygget skal føles åpent, sier driftssjef Åge Solberg i Statsbygg. Arkitekturen bidrar til åpenheten. Inngangspartiet er fritt og inviterende. Ytterdøra er høy og bred. Hovedfasaden i lys naturstein. Trafikken inn og ut av bygget et stor. I tillegg til byggets 250 300 ansatte, har Oslo tinghus 1000 1500 besøkende på en vanlig hverdag. Ytterdøra er nesten konstant i bevegelse, forteller Solberg fornøyd. Sorenskriver Geir Engebretsen er glad i Oslo tinghus. Kunstneren Ole Lislerud har utsmykket den åpne hovedhallen i bygget med håndskrevne lovtekster på brente leirtavler. energiforbruket halvert Men folkestrømmen har også en pris: varmetap. Inntil nylig var tapet enormt. Store mengder kaldluft slapp inn gjennom ytterdøra. I resepsjonen satt vaktene i boblejakke på de kaldeste dagene. Kaldlufta fortsatte innover gangen, til byggets atrium, og presset varmluft oppover til glasstaket 43 meter over bakken. Der forsvant varmen ut. En rekke kreative løsninger har gjort at energiforbruket ved Oslo tinghus nå er halvert. Da eiendomsforvalter Bjørnar Asp i Statsbygg fikk ansvar for bygget i 1999, var forbruket 204 kilowatt per kvadratmeter. I fjor var det 116. For å stoppe kaldlufta ved inngangen, ble det montert en sideveis varmluftsblåser. Under taket er det også gjort store utbedringer. Varmluft suges nå inn i ventiler og blåses mot glassrutene i taket, og slik stoppes varmeflukten. Oppvarmet glass holder mye bedre på varmen enn kaldt glass. Det fine er at det er overskuddsvarme som i stor grad brukes, og ikke strøm. Solberg forklarer det slik: Det innebygde atriet gir mye lys nedover i etasjene.

ÅPENT ROM NR. 2 2012 region øst 33 Før ombyggingen i år brukte bygget 1,7 millioner kilowatt til oppvarming per år. Målet denne vinteren er å komme oss under 1 million. Åge Solberg, Statsbygg 1 2 3 4 5 6 1. Hele verden fulgte Breivik-saken som gikk fra rettssal 250. Salen ble ombygget rett før saken, og kan huse store rettssaker i årene som kommer. 2. Driftssjef Åge Solberg er stadig på jakt etter løsninger som kan gjøre Oslo tinghus enda mer energiøkonomisk. 3. En rettsbygning med stor aktivitet og mange mennesker, trenger effektiv klimaavkjøling. Varmen som blir til under produksjonen av kaldluft, brukes til å varme opp bygget. 4. Lys naturstein er toneangivende materiale i tinghuset. Bruttoarealet er 23 000 kvadratmeter fordelt på ti etasjer og kjeller. 5. Sal 250, hvor Breiviksaken gikk, byr på det aller mest moderne innen kameraer og teknisk utstyr. 6. Mye varmluft forsvant ut gjennom glasstaket i atriet, men smarte energitiltak har endret på det. I offentlige bygg trengs det mye komfortkjøling, selv midt på vinteren. Vi har rettssaler som blir for varme og datarom som må avkjøles. Produksjonen av kaldluft kan sammenlignes med et kjøleskap: Det blir varmt på baksiden, og denne varmen utnytter vi. konkurrerer med nybyggene Mens mange andre bygg kaster overskuddsvarmen, bruker Oslo tinghus den til oppvarming av rom og vann i tillegg til gatevarme (fortau og trapp). Nå er også et nytt klima- og varmeanlegg montert og satt i drift, og Solberg er svært optimistisk i forhold til energiforbruk fremover. Før ombyggingen i år brukte bygget 1,7 millioner kilowatt til oppvarming per år. Målet denne vinteren er å komme oss under 1 million. Da Oslo tinghus sto ferdig i 1993, var strømprisen lav og energiforbruk hadde lite fokus. Slik er det ikke nå, sier Solberg. Vi må hele tiden tenke nye løsninger. Nå bytter vi ut taklys. Tradisjonelle lyspærer, som det finnes 1500 av ved tinghuset, byttes til såkalte ledlamper. Lysstyrken er den samme, men energiforbruket reduseres fra 56 watt per time til 7. Oslo tinghus er ifølge Solberg blitt så energiøkonomisk at selv nybygg har vanskelig for å konkurrere. Det er moro å se at det går an, sier driftssjefen. Ledelsen i Statsbygg har vært svært positiv og støttende til våre forslag, og det skaper entusiasme for å tenke nytt. Fornøyd sorenskriver Bygget er også estetisk, ifølge sorenskriver Geir Engebretsen, som er fornøyd bruker av Oslo tinghus. Hver morgen på vei til arbeidet, gleder jeg meg til å møte en av de flotteste husfasadene i Oslo og åpne de store og utrolig flotte inngangsdørene til tinghuset, sier han. Det er en god start på dagen. Og hver ettermiddag, på vei hjem, har jeg en god opplevelse av å se utover den flotte åpne arkitekturen inne i bygget. Jeg er særlig glad i den åpne hovedhallen. Rommet preges av en skulpturell trapp, kunstnerisk utsmykket av Ole Lislerud. Det er så fint å gå opp denne trappen i bygget og møte lyset fra takvinduene. Engebretsen sier han også setter stor pris på de mange vakre og funksjonelle rettssalene. Han sier de gir gode rammer for det alvorlige domstolsarbeidet, samtidig som de er gode arbeidsplasser for de som har sin jobb i tinghuset. Sorenskriveren er også begeistret for ombyggingen som ble gjort før Breivik-saken. Han beskriver resultatet som en flott og funksjonell rettssal som hele verden har kunnet oppleve gjennom rettssaken. Salen skal beholdes som den er. Rettssal 250 er særlig egnet til å gjennomføre de største og mest mediefokuserte sakene. fleksibelt rettslokale Hele andre etasje ved tinghuset, totalt 71 rom, ble berørt av ombyggingen før rettssaken. På tross av at arbeidet var svært omfattende, kom man i mål to uker før saken startet. Salen er fleksibel, med flyttbare moduler. Det tekniske utstyret er svært moderne, blant annet med kameraer som fjernstyres fra et redigeringsrom. Totalt ble det trukket 25 kilometer med kabel. For sju år siden var Oslo tinghus gjenstand for en enda mer omfattende ombygging. En fjerdedel av arealet ble berørt. Formålet da var å få flere rettssaler og meklingsrom.

Gjøvik omsorgssenter Gjøvik Byggeår Opphavleg bygt i 1973. Ombygging i 2010. Funksjon Barnevernsinstitusjon Arkitekt Plan og Prosjekt Arkitekter Statsbyggs rolle Byggherre, forvaltar og drifter. ein varm heim Høgt over Mjøsa søkjer barn tryggleik etter flukt frå krig. Gjøvik omsorgssenter er lunt og solid. Det er òg eit av føregangsprosjekta til Statsbygg i arbeidet med å byggje og bu miljøvennleg. Tekst: Eline Dalland Foto: Ivan Brodey

36 Tema: region øst ÅPENT ROM NR. 2 2012 Barna set pris på å ha tryggleik. For det er mykje sorg og sakn blant dei. Somme er traumatiserte etter krig og flukt. Men etter at dei har vore her ei stund, liknar barna meir og meir på norske barn og ungdommar. Geir Rune Nyhus, senterleiar Gjøvik omsorgssenter. T eglsteinshusa ligg på ei høgd med utsikt milevidt utover den blå innsjøen. På graset mellom husa speler nokre barn fotball mens dei ventar på at middagen skal bli ferdig inne på kjøkkenet. Dei er langt frå krigen. Dei er òg veldig langt frå mamma og pappa. Barna set pris på å ha tryggleik. For det er mykje sorg og sakn blant dei. Somme er traumatiserte etter krig og flukt. Men etter at dei har vore her ei stund, liknar barna meir og meir på norske barn og ungdommar. Dei er opptekne av at dette skal vere mest mogleg likt ein heim, forklarer senterleiar Geir Rune Nyhus ved Gjøvik omsorgssenter. Barna som bur her, er einslege, mindreårige asylsøkjarar. Her på Gjøvik får dei vere mens norske styresmakter behandlar asylsøknaden deira, og mens dei så ventar på å flytte til ein annan kommune eller på å bli sende ut av landet. For somme tek ventetida fire fem månader, for andre eit år eller to. ville byggje miljøvennleg Då Statsbygg, i tett samspel med leigetakaren, Bufetat, skulle gjere bygningane klare til bruk, var målet derfor å gjere dei til ein god stad for barna, for dei tilsette og ikkje minst for verda omkring. Miljøomsyn i alle tydingane av ordet blei ein raud tråd i prosjektet. Vi fekk klare beskjedar frå Bufetat om at dei ønskte å byggje miljøvennleg, ikkje berre når det gjeld energibruk, men òg ved å bruke miljøvennlege materiale, forklarer prosjektleiar Tommy Pedersen frå Statsbygg. Det er no to år sidan Statsbygg totalrenoverte det som var ein internatskole frå 70-talet. Strengt teke var det berre planlagt ei ganske enkel oppussing. Men etter nærmare undersøkingar viste det seg å vere nødvendig å gå grundigare til verks. Vi overtok ein eigedomsmasse frå starten på 70-talet, som viste seg å vere i dårlegare stand enn vi såg for oss, forklarer Pedersen. tre, teglstein og kopar Rust, ròte og fukt blei fjerna frå bygningskonstruksjonen. Der det var sprekkdanningar i fasaden, blei gammal teglstein erstatta med ny. Fleire av bygningane blei òg utvida med tilbygg kledde i kopar. Som nye var dei skinnande blanke, no er dei brunlege og matte. Men med åra vil dei oksidere og bli eirgrøne. Materiala tre, teglstein og kopar er valde i tråd med ambisjonane Statsbygg har om å bruke miljøvennlege materiale. Dette er materiale som inneheld minimalt med helse- og miljøskadelege stoff, og som samtidig fører til låge utslepp av klimagassar. Det er kjempefint at vi har fått dei nye bygga. Eg føler meg privilegert som har fått vere med frå starten i ein institusjon med nytt bygg. Eg trivest godt på grunn av barna. Men bygga er ein bonus, fortel miljøterapeut ved Gjøvik omsorgssenter, Rune Kristensen. Han gjer klar til middag i eit av småhusa med plass til seks barn og to vaksne i kvart. Langbord kan dekkjast til mange. Og dei som besøkjer denne heimen eller administrasjonsbygninga ved sida av, kjenner snart ein lun varme under føtene. Det er vassboren varme, pumpa opp via 200 meter djupe varmebrønnar. Statsbygg har nemleg sett seg høge mål når det gjeld energibruk. Innan 2020 skal ein tredjedel av eigedomsmassen ha energikarakteren C eller betre. For å nå målet, må ikkje berre nybygg, men òg eksisterande bygningar begynne å bruke miljøvennlege energikjelder. «energikamp» Gjøvik omsorgssenter har fått energikarakter B, noko som mellom anna inneber lågt energiforbruk per kvadratmeter og at over halvparten av energien som blir brukt i bygga er fornybar. Men å halde styr på varmeomnar er ikkje alltid enkelt for barn som ikkje er vane med det. Somme gongar opnar barna berre vindauget dersom det blir for varmt, i staden for å skru ned radiatoren, fortel driftsleiar i Statsbygg, John Brendbakken. For å engasjere både barn og vaksne på Gjøvik omsorgssenter i energisparing, har Statsbygg utvikla ei forbrukstavle som gjer at alle lett kan følgje med på kor mykje energi som blir brukt i kvart av bygga. Målet er at dei ulike bygga skal ha ein liten «energikamp» seg imellom, der målet er å bruke minst mogleg energi. Den nyutvikla tavla har hatt nokre startvanskar og ikkje alltid fungert etter planen, men fordi ho overvaker straumbruken døgnet rundt, har ho òg hatt den positive biverknaden at unødvendige energisluk er blitt oppdaga og utbetra. Andre utilsikta effektar kan òg statsbyggeigedommen på Gjøvik ha hatt. På spørsmål om kva han drøymer om, peiker ein afghansk gut på bygga omkring oss. Eg skal bli ingeniør, seier han. Eg er flink til å lage slike hus. 1 3 4 6 1. Vi merker det på den jamne temperaturen. Det er godt inneklima her, ikkje «airconditionkaldt», seier Torill Servan, som er pedagogisk rådgivar ved Gjøvik omsorgssenter. 2. Det er god plass til leik på dei store plenane ved omsorgssenteret. 3. Denne lille hagen er forma som eit utbreidd verdskart. I små avlukke står trær frå dei ulike verdsdelane med røter i norsk jord. Tanken er at barna kan sitte på benkane her når dei treng ro til ettertanke. Installasjonen «Arboretum 2011» er laga av Statsbygg i samarbeid med Rintala Eggertson Arkitekter. 4. Gjøvik omsorgssenter blir varma opp på ein miljøvennleg måte ved hjelp av varmebrønnar som går 200 meter ned i bakken. 5. Bygningane har fasadar i teglstein. Tilbygga har fasadar i kobber, og blir med åra grøne. 6. Store tønner med underjordiske beholdarar gir god plass til alt avfallet som skal kildesorterast. 7. Mange av barna som bur på Gjøvik omsorgssenter er gutter i alderen 11 til 15 år som har flykta frå krig, mange frå Afghanistan. Dei fleste får bli i Noreg, men mange blir boande på Gjøvik i over eit år før dei blir bosatt i ein annan kommune. 2 5 7

38 Tema: region øst ÅPENT ROM NR. 2 2012 Eugenie Skilnand Solist i Nasjonalballetten, Operaen om statsbygg 1 Mitt forhold til Statsbygg som forvalter 2 Mitt favorittrom i bygningen 1 Er utrolig takknemlig overfor Statsbygg som har bygget dette fantastiske huset til oss! Nå som vi er vel etablert i huset, er Statsbygg som en påpasselig onkel som ordner opp for oss og passer på huset når noe ikke er som det skal. 2 Helt klart vårt Studio B i fjerde etasje. Det har det fineste lyset til alle døgnets tider, med vinduer fra gulv til tak og utsyn både over Ekerbergåsen og utover sjøen. Elsker å danse i det studioet! Gunnar Bergby Direktør i Høyesterett, Høyesteretts hus Geir Engebretsen Sorenskriver, Oslo tinghus Rigmor Aasrud Fornyings-, administrasjonsog kirkeminister, R5 Elise Sandnes Stiftsdirektør, Oslo bispegård 1 Mitt forhold til Statsbygg som forvalter er meget bra. I tiden etter 22. juli viste også Statsbygg en utrolig smidighet, oppfinnsomhet og handlekraft. Bygningen forvaltes av Bjørnar Asp og driftstekniker Per Sætre, og samarbeidet er utmerket. Det er helt vesentlig at driftsteknikeren holder til i selve bygningen og kan løse oppgavene på en bra måte for brukerne. Men jeg må dessverre også trekke frem noe negativt når det gjelder utearealene. Blant annet er jeg ikke fornøyd med byggegjerdet rundt Høyesterett som sperrer av Høyesteretts plass. 2 Her er det nesten umulig å velge, vi har så mange praktfulle rom, men kanskje inngangspartiet en vakker hall med to messingløver som vokter trappeløpet opp og inn i bygningen. 1 Statsbygg yter god service til oss som leietakere, både når det gjelder daglig drift og langsiktige behov. De er også opptatt av energivennlige og kostnadseffektive løsninger. Et tinghus representerer også et spesialtilpasset bygg, hvor det er nødvendig med langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for domstolen. Det tilbyr Statsbygg. 2 Mine favorittsteder i Oslo tinghus er utkikkspunkter som gir oversikt over det flotte atriet vårt. Et stort innvendig rom, med utsikt over 8 etasjers intens arbeidsplass. Flotte gulv i publikumsområdet i granitt fra Iddefjorden, marmor fra Fauske og med innslag av Larvikitt. Kunstnerisk utsmykking av trappeløpet er integrert i bygget, og gjør det spennende å gå trappene på vei til jobb. 1 Statsbygg er en underliggende etat til FAD, noe som betyr at mitt departement skal følge opp etatens oppgaveløsning og resultater. Vi har en bestillerfunksjon, mens Statsbygg er byggherre for store og viktige offentlige byggeprosjekter en rolle jeg synes de fyller med profesjonalitet og kompetanse. 2 I R5 bruker jeg stort sett all tiden min på jobb og møter, men noen ganger kan jeg unne meg en pause på den fantastiske takterrassen. Utsikten mot fjorden på den ene siden og Marka på den andre, og med Oslo spredt utover, er mektig. Det direkte utsynet mot høyblokka og skadene etter 22. juli gir meg en kraftig påminnelse om det som skjedde den dagen og den viktige jobben vi har å gjøre i tiden fremover. 1 Vi har et godt samarbeid med Statsbygg med jevnlige brukermøter og god oppfølging i det daglige. Det er mange utfordringer knyttet til å ha kontorer i et bygg oppført i 1883-84.Oslo bispegård har vært fredet siden 1994. I årene som fulgte ble innvendig og utvendig rehabilitering gjennomført og i år 2000 kunne bispedømmeadministrasjonen flytte inn i lokaler der tak, vegger og gulv var tilbakeført til opprinnelige farger. 2 Kapellet er helt klart mitt favorittrom. Det er bygget på ruinene av Olavsklosteret, og på veggene kan du se spor av utsmykningen fra 1200-tallet. Det er et vakkert rom med en helt spesiell akustikk. Jeg kaller det husets «hjerterom». Her har mennesker i århundrer vært samlet til bønn, fra munkene på 1200-tallet og frem til i dag. Foto: erik berg / den norske opera & ballett