Tidlig innsats i skolen Fleksibilitet for familiene Sosial ansvarlighet. Innhold



Like dokumenter
Endringer i overføringene til kommunesektoren (60 poster) som følge av budsjettavtalen kan oppsummeres i følgende tabell:

Gran-erklæringen. Landsstyret

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsbudsjettet Stortingsproposisjon nr. 1 ( ) Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forslag til statsbudsjett Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN KOMMUNEØKONOMIEN milliarder mer til fellesskapet SVs alternative kommuneøkonomiopplegg for sv.

Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo

Statlige overføringer til kommunesektoren i kr. Øremerkede tilskudd Saldert budsjett 2015 RNB 2015 NB2016 Endr

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( )

Statlige overføringer til kommunesektoren i kr.

En tydelig stemme for hele Aust-Agder

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Program Rygge Høyre

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

Vedlegg 3 Statlige overføringer til kommunesektoren i 2016 og 2017 (1 000 kr).

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Alle fortjener å bli sett

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet

By og land hand i hand

POLITIKK FOR ET STERKERE FELLESSKAP Arbeiderpartiets viktigste saker

Vedlegg 3: Statlege overføringar til kommunesektoren i kr.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Kristin Holm Jensen. Sarpsborg, 16. oktober 2017

Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Statsbudsjettet, økt innovasjonstakt og regional verdiskaping

Velkommen! Presentasjon av budsjettet for 2017 og ny målstruktur Spørsmål

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Anne Karin Olli. Bodø, 16. oktober 2017

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Statlige overføringer til kommunesektoren i 2013 og kr.

En god barndom varer hele livet.

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Frogn kommune Handlingsprogram

Statlege overføringar til kommunesektoren i 2019 (1 000 kr)

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Bosetting og kvalifisering av innvandrere - KS interessepolitiske perspektiv

Statsbudsjettet 2015 noen vurderinger KS v/direktør Kjell-Torgeir Skjetne. Infomøte Østfold/Sarpsborg

Næringspolitiske utfordringer - utfordringer i det nye Europa

Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget

Et sosialt budsjett for en ny tid. Innhold

Iveland Høyre. Høyre vil ha et trygt lokalsamfunn med gode velferdstilbud for innbyggerne, og et sterkt lokaldemokrati.

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Pasientens helsetjeneste

Statsbudsjettet 2014

Et budsjett for bedre velferd og økt verdiskaping

Statsbudsjettet 2009 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

NYTT FRA BUFDIR. Bjørn Lescher-Nuland Ellen Gjeruldsen. Tilskuddskonferanse Fylkesmannen i Rogaland 19. januar 2016

Statsbudsjettet presentasjon. Helge Eide og Rune Bye. 9. oktober 2018

Forslag til statsbudsjett for 2016

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Kartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene

Hovedbudskap / Samleflak

Statsbudsjettet Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Forslag til statsbudsjett for 2016

Statsbudsjettet 2018 Kommuneopplegget

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Forslag til statsbudsjett for 2016

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009

Statsbudsjettet et ansvarlig budsjett for et grønnere, mer moderne og tryggere Norge

Migrasjonsutvalgets innstilling

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Statlige overføringer til kommunesektoren i 2012 og kr.

Forslag til statsbudsjett for 2016

Kommuneproposisjonen 2015

Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Hva skjer i Norge?

HØP Fellesskap og læring. en god oppvekst. for barn og unge 5. oktober 2018 direktør oppvekst og utdanning Helene M.

Statsbudsjettet 2020:

Hvor går du, Kommune-Norge?

STRATEGISK PLAN FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

Statsbudsjettet 2014

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Pasientens helsetjeneste

Program for. Sortland Venstre

Skolen må styrkes som integreringsarena

Dette valget handler om din og min hverdag, men også om framtiden for våre barn og barnebarn.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Paul Chaffey. Drammen, 12. oktober 2017

Verdier som varer, verdier som varmer

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet

Barn som kommer alene til Norge

Statsbudsjettet Bjarne Håkon Hanssen Karasjok

Statsbudsjettet for 2004

Innspill elevråd/ungdomsråd

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

framtida. På lag med Hattfjelldal Venstre

Representantforslag 135 S

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Lokalvalgsprogram Vegårshei FrP

Veien til et klimavennlig samfunn

Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13

Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven

Handlings- og økonomiplan på nett. 25. oktober 2018 En kort innføring

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn

Transkript:

2 Innhold Innledning... 3 Skole og utdanning... 4 Familie... 6 Arbeid og velferd... 9 Asyl, innvandring og integrering... 11 Internasjonal rettferdighet... 13 Helse og omsorg... 15 Rus og psykisk helse... 17 Klima- og miljø... 18 Distrikt... 20 Næring... 22 Transport... 24 Justis... 25 Frivillighet... 27 Kultur og medier... 28 Trossamfunn... 29 Skatt og avgift... 30 Vedlegg: KrFs alternative budsjett for 2015 (post for post) 2

3 Innledning KrF prioriterer kunnskap, familie og sosialt ansvar i dette budsjettet. Vi vil ha flere lærere i småskolen, for å hjelpe hver enkelt elev tidlig i skolegangen snarere enn sent. Vi foreslår to barnehageopptak, økt engangsstønad for unge foreldre og økt kontantstøtte for ettåringer, for å gi familiene fleksibilitet. Og vi gjennomfører en rekke målrettede endringer for å hjelpe utsatte grupper og bidra til et bedre klima og miljø. Dette er nødvendige endringer i en situasjon der andelen av budsjettenes handlingsrom som brukes til kunnskap er lavere enn under den rødgrønne regjeringen. Regjeringen foreslår store skattelettelser til de som har mest, mens den kutter i sosiale ordninger for sårbare grupper. KrF viser en annen retning. Vi gjør om lag like store endringer som under den rødgrønne regjeringen; det viser vår posisjon i sentrum av norsk politikk. På utgiftssiden gjør vi endringer på nesten 8 mrd. kroner, på skatteog avgiftssiden omprioriterer vi for om lag 9 mrd. kroner. Vi legger opp til en mindre oljepengebruk enn regjeringen og et noe høyere skattenivå, på grunn av sosiale og grønne skatteendringer. Gjeldsproblemene i internasjonal økonomi, ikke minst i eurosonen i EU, skaper stor usikkerhet og fare for tilbakeslag som også kan ramme norsk økonomi. Norges næringsstruktur, vårt relativt høye fødselstall og en fleksibilitet i økonomien, har imidlertid gitt oss et fordelaktig utgangspunkt. Budsjettalternativet har en tydelig, kristendemokratisk sentrumsprofil som gjenspeiler KrFs egenart. Vi vil bygge samfunnet på de verdiene som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Dette kommer til uttrykk gjennom de prioriteringer vi gjør på statsbudsjettet. KrFs alternative budsjett har følgende hovedsatsinger: Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærertetthet fra 1-4. trinn fra aug. 2015 (500 mill. kr) To barnehageopptak (400 mill. kr) og begynne opptrapping mot bemanningsnorm i barnehagen (50 mill. kr) Økt engangsstønad for unge foreldre til ¾ G (økning på 27528 kr) (282 mill. kr) og økt kontantstøtte for ettåringer til 7000 kr pr måned (119 mill. kr) 1000 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne og motstand mot regjeringens forslag om usosiale kutt i ordninger for utsatte mennesker Flere kvoteflyktninger og over 1 pst. av brutto nasjonalinntekt i bistand for å håndtere de store humanitære krisene og ebola-epidemien 1500 flere sykehjemsplasser og videreføring av den kulturelle spaserstokken Infrastruktur og verdiskaping i hele landet Bedre rammevilkår for frivillig innsats Grønnere og mer sosial skatteprofil Her følger en oversikt over KrFs prioriteringer. Noen satsinger er nevnt under flere av overskriftene. Til slutt ligger alle forslagene fordelt på kapittel og post. 3

4 Skole og utdanning Over 50 000 elever mottar i dag spesialundervisning i norsk skole. Andelen elever med spesialundervisning øker jevnt utover i grunnskolen, stikk i strid med prinsippet om tidlig innsats. Frafall i skolen gjør at mange meldes ut av arbeidslivet før de kommer i gang. Det gjør at det er ekstra viktig å gripe tak i disse elevene før de faller fra. KrF foreslår derfor en storsatsing på tidlig innsats i skolen gjennom økt lærertetthet på de laveste trinnene. Tidlig innsats i skolen KrF satser på lærerne. Vi ønsker å svare på lærernes klare ønske om mer tid til hver elev, og dermed styrke lærernes mulighet til å lykkes i klasserommet. I dag har hver lærer ansvar for flere elever enn før. Det betyr mindre tid til hver elev, og mindre mulighet til å tilpasse opplæringen. Resultatet er at for mange barn faller av lasset allerede i løpet av de første skoleårene. KrF ønsker å sikre alle elever tilpasset opplæring, og fylle kunnskapshullene i det de oppstår. Derfor vil vi øke lærertettheten for de minste elevene. Dette vil gi flere elever utbytte av ordinær undervisning, redusere behovet for spesialundervisning, og på sikt forebygge frafall i videregående skole. Satsningen på lærertetthet vil kreve 1200-1500 nye årsverk i 220 kommuner, og vil koste om lag 1 milliard kroner i året. KrF foreslår at satsningen trer i kraft fra skolestart 2015, og bevilger 500 mill. kroner som halvårsvirkning av satsingen. Folkehøgskoler og frivilligheten Kompetanse måles i mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler om å utvikle hele mennesker, og her spiller folkehøgskolene en svært viktig rolle. Vi ønsker et samfunn som bygges nedenfra, og mener frivillig sektor er av uvurderlig verdi for sivilsamfunnet. KrF vil ha et bredt folkehøgskoletilbud og en levende frivillig sektor. Derfor foreslår vi å reversere de foreslåtte kuttene på 34,2 mill. kroner til folkehøgskolene og 40 mill. kroner til studieforbundene. KrF foreslår også å bevilge 0,7 mill. kroner i oppstartsmidler til en ny folkehøgskole i Mandal, og å styrke bevilgningene til frivillige organisasjoners arbeid i grunnskolen med 4 mill. kroner. Borteboerstipend for alle Gratisprinsippet er et grunnleggende prinsipp i norsk skole og utdanning. Mange steder i Norge må man reise ut av kommunen for å ta videregående opplæring. Den foreslåtte behovsprøvingen av borteboerstipendet, vil medføre at mange familier med moderat inntekt vil få en ekstrakostnad knyttet til skolegang. Derfor vil KrF beholde dagens ordning med borteboerstipend til alle uten behovsprøving, og foreslår å bevilge 85,7 mill. kroner til dette. Styrke universitets- og høgskolesektoren KrF ønsker en sterk og fremtidsrettet universitet- og høgskolesektor i Norge. Vi vil legge til rette for videre kompetanseheving og økt internasjonalisering av sektoren. Derfor ønsker KrF å reversere det foreslåtte kuttet på 80,5 mill. kroner i universitets- og høgskolesektoren, slik at institusjonene ikke trenger å kreve inn skolepenger fra utenlandske studenter. I tillegg vil vi bevilge 30 mill. kroner ekstra til ytterligere 34 nye rekrutteringsstillinger. 4

5 KrF prioriterer: Tilskudd til økt lærertetthet, 1.-4. trinn 500,0 mill. kroner 10 mnd. studiestøtte til elever på folkehøgskole 11,5 mill. kroner Reversere kutt i driftsstøtte til folkehøgskolene 22,7 mill. kroner Reversere kutt til studieforbundene 40,0 mill. kroner Økte bevilninger til frivillige organisasjoner herunder MOT og LLH Rosa kompetanse 7,5 mill. kroner Fjerne behovsprøving borteboerstipend 85,7 mill. kroner Økt kapitaltilskudd til friskoler 40,0 mill. kroner Øke lærlingtilskuddet med 5000 kroner 98,0 mill. kroner Fjerne studieavgift for studenter utenfor EU/EØS 80,5 mill. kroner 34 nye rekrutteringsstillinger UiS, UiA og UiN 30,0 mill. kroner Flere stillinger til skolehelsetjenesten og helsestasjonene 100 mill. kroner 500 flere studentboliger, til sammen 2000 28,5 mill. kroner Oppstartsmidler til folkehøgskolen SKAP i Mandal 0,7 mill. kroner Studiesenter, Finnsnes 5,7 mill. kroner Stiftelsen Arkivet 0,5 mill. kroner Teknisk senter, Flekkefjord 1,0 mill. kroner Blå Kors-prosjektet «Snakk om mobbing» 1,5 mill.kroner Foreldreutvalget for grunnopplæring og barnehage 0,5 mill.kroner 5

6 Familie KrF vil sikre alle barn en trygg oppvekst, og alle typer familier gode vilkår. Vil vil legge til rette for at familiene kan velge ulike løsninger. En fleksibel familiepolitikk trygger velferden, og gir flere barn en trygg oppvekst. Derfor foreslår vi to barnehageopptak i året og flere førskolelærere. Samtidig øker vi kontantstøtten til ettåringer og engangsstønaden til dem som ikke har rett til foreldrepenger. Storsatsing på barnehage KrF vil at flere familier skal oppleve at de har et reelt valg når permisjonstiden er over. Vi mener at de som ønsker å være hjemme litt lenger bør få kontantstøtte på 7000 kr per måned, at det skal bli enklere å finne kombinasjonsløsninger med noen dager hjemme og noen dager i barnehage. Vi vil sikre at alle som velger barnehage får plass når de trenger det, til en pris de kan håndtere, med en kvalitet som sikrer en god barnehagehverdag. KrF vil at enda flere barn skal få plass i barnehagen når de trenger det, uansett når på året de er født. Dette innebærer at kommunene må bygge ut større kapasitet. To opptak vil innebære at det i perioder må være overkapasitet på barnehageplasser. KrF foreslår å bevilge 400 mill. kroner utover regjeringens forslag til nye barnehageplasser i 2015. Det vil gi om lag 3200 flere barnehageplasser enn regjeringen legger opp til, totalt 4000 nye plasser. Det aller viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet er at det er nok voksne i barnehagen. KrF vil ha en bemanningsnorm på plass innen 2016. Derfor starter vi opptrappingen med en bevilgning på 50 mill. kroner til flere ansatte i barnehagene i 2015. KrF er glad for at regjeringen foreslår differensierte satser for foreldrebetalingen, men mener regjeringens modell ikke er god nok. Vi mener familier med samlet inntekt opp til 600.000 kr bør ha redusert sats for foreldrebetaling. KrF mener for øvrig at den nye modellen for redusert foreldrebetaling og økningen i makspris må inntre på samme tidspunkt. Økt kontantstøtte KrF vil øke kontantstøtten for ettåringene til 7000 kr per måned. Vi vil også at det skal bli langt enklere å velge kombinasjonsløsninger mellom barnehageplass og kontantstøtte. KrF ber derfor regjeringen fremme forslag for Stortinget hvordan en femtrinnsmodell kan gjeninnføres, der 1-5 dager i uka kan være hhv kontantstøtte- og barnehagedager. Forebygging KrF vil styrke familien med forebyggende arbeid. Med mer midler kan familievernet gjøre en enda større innsats for å forebygge familieproblemer, bistå i bruddsituasjoner, bidra til å senke konfliktnivået og arbeide mot vold i nære relasjoner. KrF mener hvert enkelt familievernkontor bør få minst to ekstra stillinger for å kunne håndtere alle oppgavene og få til en reell kapasitetsøkning. KrF vil at alle barn skal tilbys en egen samtaletime hos familievernet når foreldrene er inne til mekling etter samlivsbrudd, at tre timer obligatorisk mekling ved samlivsbrudd mellom foreldre gjeninnføres, og at det innføres en lovbestemt rett til parterapi hos familievernet innen tre uker etter henvendelse. KrF vil at alle par skal kunne ta kontakt med 6

7 familievernet og få tilbud om kurs eller terapi i nær framtid. Det er et mål at alle førstegangsforeldre skal få tilbud om et samlivskurs. Foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne skal i tillegg få tilbud om egne kurs. Samtalegrupper (Pis-grupper) for barn med skilte foreldre og parallelle tilbud til foreldrene (Fortsatt foreldrekurs) er viktig og verdifullt og må fortsette med forsterket kraft. KrF vil øke engangsstøtten Det er en dyp urettferdighet i det norske systemet at det er økonomisk ugunstig å få barn tidlig i livet. I dag er det slik at vi som samfunn legger opp til barnefødsler i 30-åra i stedet for i 20-åra. Selv om de samlet sett vil kunne bidra med like mye til samfunnet og delta like mange år i arbeidslivet, vil en kvinne med tilknytning til arbeidslivet motta opptil ti ganger så mye støtte som en kvinne som føder uten å ha vært i arbeid. KrF foreslår i budsjettet for 2015 at engangsstøtten økes til ¾ G, dvs fra 38 750 kroner til 66 278 kroner, en økning på 27 528 kroner. Dette er en økning på 70 prosent. Det er veldig viktig å få til en tilknytning til G for å sikre årlig justering i tråd med lønns- og prisvekst. KrF vil legge til rette for at flere kan adoptere KrF er veldig opptatt av å legge til rette for mer adopsjon. KrF vil at regjeringen skal sikre at Bufetat prioriterer arbeidet med å godkjenne nye land for adopsjon. KrF foreslår at støtte til foreldre som adopterer barn fra utlandet blir satt til 1 G (88 370 kr) per barn i 2015. Det er en økning på ca 40 000 kr per barn sammenliknet med regjeringens forslag. Vold i nære relasjoner KrF vil ha en sterk økning i familievernets budsjetter. Vi vil ha økte midler til barnevernet, til barnehagene, til familiehus og foreldreveiledning. Vi ønsker en helhetlig satsing mot vold i nære relasjoner, og det må satses tungt i flere sektorer. KrF foreslår derfor betydelig styrking på feltet innen helse-, familie- og justissektorene. Se for øvrig omtale i justiskapitlet. Mer ressurser til barnevernet Barn trenger umiddelbar god omsorg, trygghet og stabilitet, og kan ikke holdes på vent i en sårbar situasjon. KrF vil ha økt innsats for rekruttering av fosterhjem. Per 31. august 2014 ventet i alt 334 barn på å få plass i fosterhjem, hvorav 231 barn hadde ventet over seks uker. Vi vil øremerke midler til økt støtte til fosterhjem som tar imot søsken, økt kompetanse om søskenspørsmål i barnevernet, og til støtte til fosterforeldre i kommunale fosterhjem. KrF vil ha økt kapasitet i fylkesnemndene slik at barn ikke settes på vent mens fylkesnemndene behandler saken deres langt ut over fristen. KrF foreslår ytterligere 30 mill. kroner til fylkesnemndene i budsjettet for 2015. KrF vil at familier som kan ha god nytte av opphold på og støtte fra familie-/barnsentre skal få tilbud om det. Kirkens bymisjon, Blå Kors, Kirkens sosialtjenester og to egne stiftelser har ideelle barne- og familiesentre med helt unike tilbud. KrF foreslår at 35 mill. kroner bevilges Bufdir til kjøp av disse tjenestene. 7

8 KrF vil sette av midler til forebyggende tiltak for barn, unge og familier i kommunene, i samarbeid mellom barnevernstjenesten, helsestasjon, familievernet og andre relevante instanser. KrF prioriterer: Kapasitetsøkning i familievernet 131 mill kr Samlivskurs, foreldrekurs og samtalegrupper 25 mill kr Flere ansatte i barnehagene 50 mill kr Mindre foreldrebetaling i barnehagene 332,5 mill kr Økt kontantstøtte for alle ettåringer til 7 000 kr. pr. mnd 119 mill kr Innføre to årlige opptak i barnehagene 400 mill kr Forskning om og for barnehager 0,5 mill kr Økt engangsstøtte ved fødsel og adopsjon til ¾ G 282 mill kr Økning i adopsjonsstøtte til 1 G 8,8 mill kr Styrke rekruttering fosterhjem og ideelle barne- og familiesentre 40 mill kr Økt støtte til Ferie for alle 2 mill kr Fylkesnemndene, raskere saksbehandling 30 mill kr Økt støtte til fosterhjem som tar imot søsken + økt kompetanse om søskenspørsmål i barnevernet 5 mill kr Øke støtten til barne- og ungdomsorganisasjoner 12 mill kr Forebyggende tiltak for barn, unge og familier i kommunene + støtte til fosterforeldre i kommunale fosterhjem 45 mill kr Åpen barnehage og Familiens hus 10 mill kr Støtte til Forandringsfabrikken 2 mill kr Styrking av barnevernet i Oslo 25 mill kr Bedre språkforståelse minoritetsbarn 2 mill kr 8

9 Arbeid og velferd Over en halv million nordmenn står utenfor arbeidslivet. KrF ønsker å bidra til et arbeidsliv der alle som har mulighet til å arbeide kan delta. Samtidig må personer som ikke makter å stå helt eller delvis i arbeid sikres et verdig liv med tilstrekkelig inntekt. KrF vil reversere regjeringens usosiale kutt for uføre og mennesker på trygd og stønad og øke satsingen på arbeidsmarkedstiltak. Uføretrygd, barnetillegg og feriepenger Da uføretrygden ble behandlet på Stortinget ønsket flertallet å beholde det behovsprøvde barnetillegget, for å sikre et målrettet tiltak for familier med lav inntekt. Regjeringen har nå foreslått å kutte i barnetillegget og erstatte det med et standardisert tillegg, noe som vil ramme svært mange familier som allerede har en stram økonomi. KrF foreslår å gjeninnføre det behovsprøvde barnetillegget. Det har så langt vært bred enighet om at uføre skal kompenseres for økt skatt ved økt bruttoytelse, for å sikre at den uføretrygdede får beholde tilnærmet samme nettoytelse. Nå viser det seg at mange uføre vil få en mindre nettoytelse fordi rentefradraget settes ned til 27 pst. KrF mener at regjeringens forslag strider mot det et samlet storting ble enige om i uføreforliket, og at dette derfor må komme som en egen sak til Stortinget og ikke behandles som en del av statsbudsjettet. Regjeringen har foreslått å kutte feriepengetillegg for dagpengemottakere, noe som kan få uheldige konsekvenser for personer med lav inntekt. KrF foreslår derfor å gå imot dette kuttforslaget fra regjeringen. Inkludering i arbeidslivet Mange mennesker står i dag utenfor arbeidsmarkedet, fordi de ikke får den hjelpen de trenger. Arbeidsmarkedstiltak er en viktig faktor for å bekjempe fattigdom. Regjeringen kutter i sitt forslag med totalt 900 plasser. KrF foreslår derfor å øke tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne med 1 000 tiltaksplasser, samt øke antall VTA-plasser med 200. Personer som er sykemeldt kan stå i fare for å falle ut av arbeidslivet etter endt sykemeldingsperiode. Raskere tilbake er et viktig tiltak for å sikre at mennesker kommer tilbake til arbeidslivet etter sykdom. KrF foreslår derfor å øke antall plasser til «Raskere tilbake» med 250 plasser. Bostøtte til personer med lav inntekt KrF går imot regjeringens forslag om å redusere bostøtten til personer som bor i kommunale boliger. KrF foreslår derfor å øke bostøtten til personer i privat bolig til 75 pst. dekningsgrad, og vil gjøre dekningsgraden lik for beboere i offentlig og privat bolig på sikt. KrF går også imot den skjerpede behovsprøvingen for bostøtte som regjeringen foreslår. KrF øker også lånerammen til Husbanken med 5 mrd. kroner. Overgangsstønad i 3 år Regjeringen foreslår å redusere overgangsstønaden til ett år, fra dagens ordning på tre år. KrF mener at overgangsstønaden er et målrettet tiltak som bistår enslige foreldre i en kritisk fase. KrF foreslår derfor at overgangsstønaden fortsatt skal kunne benyttes i tre år. 9

10 Bil til personer med nedsatt funksjonsevne Regjeringen foreslår å kutte bevilgning til bil til personer med nedsatt funksjonsevne, slik at det kun er de med behov for bil til utdanning og arbeid som vil få støtte. KrF mener at dette er et svært usosialt kutt, fordi personer som har nedsatt funksjonsevne har redusert mulighet til å kunne benytte seg av offentlig transport og bør derfor få tilskudd til bil på det nivået som er i dag. KrF foreslår derfor å oppheve kuttet til bil i gruppe 1. Permittering Arbeidsgiverperioden for permitteringer ble endret for inneværende år, noe som har medført oppsigelser i leverandørindustrien. For å sikre arbeidsplasser foreslår derfor KrF å redusere arbeidsgiverperioden for permittering fra 20 dager til 15 dager. KrF prioriterer: 1000 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne 118 mill. kroner 200 flere VTA-plasser 22 mill. kroner 250 flere plasser på Raskere tilbake 55 mill. kroner Økt bostøtte 151 mill. kr Tilskudd til tilpasning av egen bolig 10 mill. kr Husbanken økt ramme med 5 mrd, renter 22 mill. kr Oppfølging av fattigdomsplan, styrke målrettede tiltak for barn og unge, bostedsløse og personer m/gjeldsproblem 20 mill.kroner å reversere kutt i tilskudd til bil til Gruppe 1 65 mill.kroner tiltak for bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn i førskolealder 2 mill. kroner å øremerke 200 mill. kroner av de frie midlene til frivillig arbeid i rusomsorg og psykisk helsearbeid 50 mill. kroner økt støtte til Ferie for alle, Røde Kors 2 mill. kroner midler til barnehage for barn som bor i asylmottak 42,2 mill. kroner å endre arbeidsgiverperioden for permittering 42 mill å øke tilskudd til universell utforming og mennesker med nedsatt funksjonsevne 10 mill å indeksere pleiepenger iht G-regulering i folketrygden ved tildeling av pleiepenger i mer enn 12 mnd. 8 mill kroner 10

11 Asyl, innvandring og integrering Verden står midt oppi den verste flyktningekatastrofen siden 2. verdenskrig. KrF vil at Norge skal ta sin del av ansvaret. Vi vil doble det totale antallet kvoteflyktninger, øke barnefokuset i asylpolitikken, øke vektleggingen av rettsikkerhet på asylfeltet, og legge til rette for raskere integrering. Kvoteflyktninger Regjeringen foreslår å ta i mot totalt 1500 kvoteflyktninger. KrF mener Norge må ta et enda større ansvar for mennesker på flukt. Vi vil at Norge skal ta imot totalt 3000 kvoteflyktninger. Livskvalitet i asylmottak KrF vil ikke støtte regjeringens forslag om å avvikle vertskommunetilskuddet for barnehage for fire- og femåringer i asylmottak. For barn som er i en svært usikker, uforutsigbar og krevende livssituasjon er det ekstra viktig å få gå i barnehage. KrF foreslår derfor at 42,2 mill. kroner gis i tilskudd til barnehageplasser for 4-5-åringer i asylmottak. KrF vil også øke støtten til aktivitetstilbud for barn på asylmottak med ytterligere 4 mill. kroner. Redusert økonomisk støtte til voksne i asylmottak skaper frustrasjon og forverrer miljøet i mottakene, også for barn. Alle skal behandles anstendig, KrF foreslår en økning på 48 mill. kroner til voksne i asylmottak. Rettssikkerhet for asylsøkere KrF foreslår å redusere den foreslåtte økningen i måltallet for tvangsreturer i 2015. Dette gjør vi for å få en bedre balansen mellom viktige behov som effektivisering, rettssikkerhet og verdighet. Det er et stort generelt behov for midler til informasjon og rettshjelp til asylsøkere. KrF foreslår at frivillige organisasjoner bevilges 7 mill. kroner til sitt informasjons- og rettshjelpsarbeid i asylsaker. Det er et stort behov for midler til rettshjelp, informasjon og veiledning i forbindelse med at det innføres nye regler for lengeværende barn. KrF foreslår at 2 mill. kroner bevilges til dette arbeidet fra frivillige organisasjoner. KrF foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til å styrke utlendingsforvaltningens barnefaglige kompetanse. KrF mener Utlendingsforvaltningen må gis midler til å gjennomgå saker på eget initiativ hvor det er grunnlag for opphold på grunn av barns tilknytning. Bosetting og integrering Både samfunnsøkonomiske og humanitære hensyn taler for en satsing som gir rask saksbehandling og rask bosetting i en kommune. KrF ønsker også å legge til rette for bedre integrering. I dag er en tredel av beboerne på mottak personer som har fått opphold og som venter på å bli bosatt i en kommune. KrF mener det trengs ytterligere tiltak for å stimulere kommunene til raskere bosetting og en styrket introduksjonsordning. KrF vil også i år arbeide for at refusjonen av kommunenes utgifter til bosetting av enslige, mindreårige asylsøkere økes fra 80 til 90 prosent. Det er behov for flere tiltak og større fleksibilitet for å åpne flere og bedre veier for integrering og selvstendiggjøring av personer med innvilget opphold. KrF vil be regjeringen gjennomgå Berge-utvalgets forslag fra 2011 om større muligheter for arbeid og 11

12 andre tiltak for mer selvstendiggjøring og raskere igangsetting av integreringstiltak for asylsøkere i mottak. KrF prioriterer: at Norge skal ta imot 1500 flere kvoteflyktninger 347,2 mill. kr barnehage for 4- og 5-åringer i asylmottak 42,2 mill. kr å styrke utlendingsforvaltningens barnefaglige kompetanse 10 mill. kr økt støtte til aktivitetstilbud for barn på asylmottak 4 mill. kr økt støtte til fri rettshjelp, bl.a NOAS sitt rettshjelpsarbeid i asylsaker 7 mill. kr informasjon om nye regler for lengeværende barn 2 mill. kr UNE gis mulighet til på eget initiativ å gjennomgå saker som omhandler barn 2 mill. kr livsopphold asylsøkere 48 mill. kr å øke refusjonen av kommunenes utgifter til bosetting av enslige, mindreårige asylsøkere fra 80 til 90 pst. 150 mill. kr raskere bosetting av enslige mindreårige asylsøkere 10 mill. kr tiltak for bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn i førskolealder 2 mill. kr åpen barnehage og Familiens hus 10 mill. kr Inndekninger: Omgjøre igangsetting av politiets utlendingsinternat på Trandum -49 mill. kr Redusere måltallet fortgangsreturer fra 7800 til 7000-20,4 mill. kr Redusere måltallet fortgangsreturer fra 7800 til 7000-14,6 mill. kr Bremse tempoet i utsending av asylsøkere -8 mill. kr 12

13 Internasjonal rettferdighet Norge må ta et historisk krafttak for internasjonal rettferdighet og en bedre krisehåndtering. Derfor foreslår vi en økt satsing på vel en milliard kroner for å håndtere de store humanitære krisene og ebola-epidemien. Dette øker bistandsbudsjettet til i overkant 1 % av BNI. Fokusland KrF støtter tanken om en viss geografisk konsentrasjon av norsk bilateral bistand for å oppnå større vekt på fattigdomsbekjempelse og effektivitet i bruken av midlene. Vi mener imidlertid at en beslutning om valg av de viktigste mottakerland, og om hvilke land som ikke skal kvalifisere for å motta norsk bilateral bistand krever en klargjøring av kriterier, av konsekvenser for ulike støtteordninger, av unntaksbestemmelser, og at frivillige organisasjoner og Norfund må få bedre tid til å tilpasse sin prosjektportefølje. KrF foreslår derfor at prinsippene for geografisk konsentrasjon legges fram for Stortinget som egen sak, uavhengig av budsjettet. Bistandsformål KrF vil bevilge over 1 prosent (1,01 % av BNI). De største påplusningene går til tre bistandsformål, som hver får om lag en kvart milliard mer enn regjeringen foreslår. Disse formålene er nødhjelp og humanitær bistand, frivillige organisasjoner og global helse. Kvoteflyktninger KrF vil også ta imot dobbelt så mange kvoteflyktninger som regjeringen foreslår. I en tid da millioner flykter fra krig blant annet i Syria og Irak, vil KrF øke Norges kvote fra 1500 til 3000. Afrika KrF foreslår å øke regionbevilgningen til Afrika med 100 mill.kr. Afrika er verdens fattigste kontinent og står sentralt i en utviklingsstrategi for å bekjempe den ekstreme fattigdommen. Beredskap mot ebola og tiltak mot barneekteskap er blant de formål som styrkes. Bekjempelse av barneekteskap KrF foreslår også en egen satsing på bekjempelse av barneekteskap. KrF vil øremerke 50 mill. kr av Afrikabevilgningen til dette. KrF vil prioritere slike prosjekter gjennom bevilgningen til frivillige organisasjoner. I tillegg må Norge tilby samarbeidsland faglig bistand til bedre lovbeskyttelse av jenter og ta et internasjonalt lederskap i kampen mot barneekteskap. Utdanningsbistand KrF er glad for at vi har fått gjennomslag for en økning på 550 mill. kr til utdanningsbistand. Etter åtte år med stagnasjon innledes nå en kraftig opptrappingsplan. Den betyr at satsingen på skole i utviklingsland mer enn en fordobles i denne stortingsperioden. Hensynet til funksjonshemmede må prioriteres sterkere i utdanningssatsingen og i øvrig bistand. Konflikt- og ebola-rammede områder Samlet vil KrF øke innsatsen for mennesker fra konflikt- og ebola-rammede områder med rundt 650 mill. kroner ut over regjeringens forslag. KrFs påplusning er fordelt på 250 mill. til 13

14 humanitær bistand, 172,9 mill kr mer til flyktningtiltak i Norge, 120 mill kr øremerket ebolaberedskap i Vest-Afrika under kapitlet for «Global helse», og vel 100 mill kr til krisehåndtering og ebola-beredskap fra regionbevilgningen for Afrika og kapitlet for sivilt samfunn. KrF prioriterer: Nødhjelp og humanitær bistand 250,0 mill. kr Sivilt samfunn 250,0 mill. kr Frivillige organisasjoners utviklingstiltak 210,0 mill. kr Informasjonsstøtten 40 mill. kr Global helse 220,0 mill. kr Styrket beredskap mot ebola-epidemien 120,0 mill. kr Vaksinering av verdens barn (GAVI) 100,0 mill. kr Økning til 3000 kvoteflyktninger (mot 1500 i 2014) 163,6 mill. kr Regionbevilgningen til Afrika 100,0 mill. kr Styrket beredskap mot ebola-epidemien 50,0 mill. kr Tiltaksplan mot barneekteskap 50,0 mill. kr Reversere kutt i kjernebidrag til FNs Utviklingsprogram 50,0 mill. kr Regionbevilgning for Latin-Amerika (reversere regjeringens kutt i tiltak for menneskerettigheter, urfolk og miljø) 20,0 mill. kr Næringsfremme, kultur- og Norges-fremme mv (reversere kutt) 10,0 mill. kr 14

15 Helse og omsorg KrF ønsker en helsetjeneste preget av respekt for hver enkelt menneske, kvalitet, trygghet, tilgjengelighet og omsorg. Derfor prioriterer vi flere heldøgns omsorgsplasser, finansiering av ressurskrevende tjenester, gratis prevensjon og videreføring av den kulturelle spaserstokken. Flere heldøgns omsorgsplasser KrF er opptatt av å sikre eldre en verdig alderdom. De sykeste eldre må få tjenestene de trenger. KrF legger til rette for 1500 flere omsorgsplasser enn det regjeringen legger opp til i sitt budsjett, dvs. totalt 4000 nye plasser. Poenget er ikke flest mulig sykehjemsplasser, men heldøgnsplasser til de som medisinsk sett trenger det. Behovet for heldøgns omsorgsplasser er i dag langt større enn tilbudet. KrF mener det er nødvendig å intensivere utbyggingen til antall plasser har kommet opp på et forsvarlig nivå. Omsorg ved livets slutt KrF vil styrke livskvalitet og verdighet for alvorlig syke og døende. Derfor legger vi til rette for 150 kommunale hospiceplasser. KrF vil stimulere til kompetanseheving i hele helsetjenesten om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt med til sammen 30 mill. kroner, herunder 5 mill.kr til Senter for alders- og sykehjemsmedisin og en økning på 2 mill.kr til Verdighetssenteret. Sterkt pleietrengende Høyere innslagspunkt for ressurskrevende tjenester gir i realiteten over 200 mill.kr i økte utgifter for kommunene, noe som kan resultere i at kommuner kan få problemer med å gi alt fra hardt trafikkskadde til funksjonshemmede den hjelpen de trenger. Det er derfor svært viktig for KrF å tilbakeføre denne endringen. Opplæringsmidler til BPA Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er sentral for å fremme selvstendighet og uavhengighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. KrF vil videreføre opplæringsmidlene til BPA. I motsetning til regjeringen, som har kuttet i midlene, mener KrF at det er avgjørende at det følger med opplæringsmidler til kommune og for arbeidsledere og deres assistenter når BPA-ordningen rettighetsfestes og trer i kraft fra januar 2015. Gratis prevensjon I dag ender hver femte graviditet i Norge med abort. KrF er opptatt av å forebygge uønsket graviditet og å redusere antall aborter. Vi prioriterer å utvide ordningen med gratis prevensjon til å gjelde opp til 22 år. Vi vil gjøre det enklere for kvinner uten arbeidstilknytning å få barn gjennom å øke engangsstøtten til ¾ G, dvs fra 38 750 kroner til 66 278 kroner. KrF foreslår også å etablere Sex og Samfunn-sentre i samarbeid med helsestasjon for ungdom i flere byer. Prevensjonsveiledning er et viktig forebyggende tiltak som kan redusere antall uønskede graviditeter. Skolehelsetjenesten og helsestasjonene Skolehelsetjenesten er et viktig lavterskeltilbud som må bli mer tilgjengelig. Det er behov for å sikre flere stillinger til skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og herunder tilgang på tverrfaglig 15

16 kompetanse. KrF øremerker derfor 100 mill. kr for å sikre flere stillinger til skolehelsetjenesten og helsestasjonene. Vold i nære relasjoner Det er helt avgjørende med en tverrfaglig tung satsing for å bekjempe vold i nære relasjoner. På helsefeltet er det behov for økt kompetanse om vold mot barn. KrF foreslår derfor å øke bevilgningen til blant annet fastleger for å styrke deres sosialpediatriske kompetanse. Forskning viser at barn under 1 år er de mest utsatte for vold og overgrep. Derfor er tidlig intervensjon viktig, og helsepersonell i skolehelsetjenesten og helsestasjonen trenger økt kompetanse for å avdekke dette. Øremerkingen som KrF her foreslår, samt satsingen innen rus og psykiatri, vil være et viktige tiltak for å bekjempe vold i nære relasjoner. For mer utfyllende beskrivelse av KrFs satsing mot vold i nære relasjoner henvises det til justiskapittelet. Den kulturelle spaserstokken KrF prioriterer å videreføre «Den kulturelle spaserstokken», som er fjernet i regjeringens budsjettforslag. En verdig eldreomsorg handler om mer enn god helsehjelp og sykehjemsplasser. Den kulturelle spaserstokken bidrar til gode kulturopplevelser og hverdagsglede for mange eldre. KrF vil styrke Nasjonalforeningen for folkehelse sin Demens- og hjertelinje, som er et lavterskeltilbud som dekker et betydelig behov i befolkningen når det gjelder informasjon, støtte, råd og veiledning for pasienter og pårørende. KrF vil også rette opp det usosiale kuttet i kompensasjonsordningen som dekker tannlegebehandling for trygdede. KrF foreslår en bevilgning på 15 mill. kr til fysisk aktivitet og folkehelsefremmende arbeid i regi av frivillige organisasjoner. KrF prioriterer: 1500 flere sykehjemsplasser utover regjeringens forslag, herunder 150 kommunale hospice-plasser 119, 475 mill.kr Gjeninnføre toppfinansieringsordningen, ressurskrevende tjenester 220 mill.kr Gradvis fjerne aldergrense for ressurskrevende tjenester 15 mill.kr Flere stillinger til skolehelsetjenesten og helsestasjonene 100 mill. kr Kompetanseheving om livshjelp i helse- og omsorgstjenestene 30 mill.kr Tilbakeføring av opplæringsmidlene for BPA 90 mill.kr Demens- og hjertelinjen (Nasjonalforeningen for folkehelse) 0,9 mill.kr Videreføring av «Den kulturelle spaserstokken» 29,8 mill.kr Fysisk aktivitet og folkehelsearbeid i regi av frivillige org. 15 mill.kr Forebygge diabetes blant innvandrerkvinner, Diabetesforbundet 2 mill.kr Tilbakeføring av kompensasjonsordning, tannbehandling for trygdede 11,6 mill.kr Gratis prevensjon til kvinner i aldergruppen 20-22 år 30 mill.kr Øke engangsstønaden til ¾ G 282 mill.kr 16

17 Rus og psykisk helse Psykisk og fysisk helse må ivaretas på lik linje. Som samfunn har vi en plikt til stille opp for rusavhengige og hjelpe dem til et verdig liv. KrF øremerker derfor midler til arbeid med rus og psykisk helse i kommunene, og styrker frivillige aktører i sektoren. Målrettet satsning på rusomsorg KrF mener at økningen i midlene til rusarbeid må øremerkes for å komme frem til mottakerne, og foreslår derfor 100 mill. kroner øremerket til rusarbeid i regi av kommunene. Flere rusavhengige må få et behandlingstilbud raskere. Det er stort behov for å etablere flere kommunale boliger tilpasset rusmisbrukere. KrF retter opp regjeringens kutt i øremerkede midler til rus og psykisk helse og viderefører 10 mill.kr til rusarbeid og 10 mill.kr som utviklingstiltak innen rus og psykisk helse. Øremerkede midler til psykisk helse KrF mener tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser skal være likt uansett hvor i landet man bor. KrF øremerker 100 mill.kr til psykisk helsearbeid i kommunene. Det er avgjørende med et økt antall kommunepsykologer for å få på plass et styrket støtteapparat rundt den som sliter. Det er også behov for flere tilpassede boliger og aktivitetstilbud. Styrking av frivilligheten Frivillige og ideelle aktører er sentrale tjenesteleverandører innen rus og psykisk helse, både når det gjelder forebyggende arbeid, behandling og rehabilitering. KrF foreslår derfor å styrke de frivillige og ideelle aktørene innen rus og psykisk helse med 50 mill.kr. KrF prioriterer: Frivillig arbeid (rusomsorg og psykisk helse) 50 mill.kr Rusarbeid i kommune 110 mill.kr Heskestad (Frelsesarmeen) 20 mill.kr Psykisk helsearbeid i kommunene 100 mill.kr Utviklingstiltak psykisk helse og rus 10 mill.kr Lavterskeltilbudet «Sammen om nøden» 3 mill.kr Etablering av «Kompasset» i flere byer (Blå Kors) 6 mill.kr Styrket sosialpediatriske kompetanse blant helsearbeidere 10 mill.kr Pårørendesenteret 4 mill.kr Støtte til prosjektet «Snakk om mobbing» 1 mill.kr Kirkens SOS 0,5 mill.kr Fermate sjelesorgsentre 3,7 mill.kr 17

18 Klima- og miljø FNs klimarapport har vist oss at klimaendringene ikke skjer i en fjern fremtid. De skjer nå. Derfor er det behov for å forsterke klima- og miljøtiltakene i budsjettet. KrF prioriterer et grønnere skattesystem, mer miljøvennlig transport, skogvern, naturmangfold og friluftsliv. Et grønnere skattesystem Avgiftspolitikken er et velegnet virkemiddel for å endre forbrukeratferd og påvirke folks holdninger. Den bør brukes til å flytte samfunnet i miljøvennlig retning. Her har Norge et stort forbedringspotensial for å øke miljøavgiftene på utslipp. Miljøvennlig transport Mer miljøvennlig samferdsel handler om å følge prinsippet om å la forurenser betale. Derfor vil vi øke miljøavgiftene. Samtidig har elbilsatsningen visst hvilken stor effekt en kan oppnå gjennom å gi incentiver til å velge grønt. KrF vil derfor satse på el-biler gjennom Enova og ladbare hybridbiler. Vi vil også styrke vedlikeholdet av jernbanen og belønningsordningen for gang- og sykkelveier. Skogvern og naturmangfold Vern av skog er et godt klimatiltak og en viktig måte å bevare biologisk mangfold på. Vi vil øke bevilgningen til skogvern med 300 mill. kroner, for å holde tempoet oppe og øke andelen fredet skog. Vi øker også bevilgningen til skogplanting. KrF mener i tillegg at det er behov for å styrke kartleggingen av truede arter i Norge og ulike naturtyper. Derfor prioriterer vi midler til oppstart av et kunnskapsløft for naturen. Friluftsliv Friluftsliv er viktig både for helse og trivsel. Friluftsorganisasjonene gjør en uvurderlig jobb i å få flere til å bruke naturen og vi vil derfor gi dem økt støtte. Vi mener at antall nasjonalparker bør økes. Jakt og fiske er også en viktig del av friluftslivet. Villaksbestanden er dessverre trua i mange lakseelver rundt om i landet. KrF vil derfor øke midlene til kalking. I tillegg vil vi starte arbeidet med bygging av laksesperre i Driva. Overføringstariffer KrF styrker bevilgningen til overføringstariffer. Dette er en ordning som er ment å skulle gi mindre prisforskjeller på strøm rundt om i landet, slik at en ikke betaler mye mer om en bor langt unna befolkningssentra. Uten en reversering av regjeringens kutt, er det få som vil få del i ordningen. KrF prioriterer: Mer skogvern Laksesperre Driva Kalking av vassdrag Driftstøtte friluftsorganisasjoner, Skjærgårdstjenesten Kunnskapsløft for naturen Reversere kutt Miljødirektoratet 300 mill. kroner 30 mill. kroner 10 mill. kroner 20 mill. kroner 25 mill. kroner 7,5 mill. kroner 18

19 Tilskudd trua arter Skogplanting Tilskudd oppstart Greenstat Flom og skredsikring - kartlegging av faresoner Utjevning av overføringstariffer Overføring til Energifondet Øremerket Transnova for EL-bilsatsning Difi (miljøvennlige offentlige innkjøp) Mer marint vern Flere nasjonalparker Økt bevilgning til Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Skatt og avgift: Gå i mot regjeringens forslag om reduksjon av engangsavgiften for snøscootere og motorsykler Økt CO2-komponent engangsavgiften Gå i mot regjeringens forslag om reduksjon av vektårsavgiften for tyngre kjøretøy Økt El-avgift 1 øre Økt CO2-avgift innenlandske flyreiser 1,5 kr Miljøavgift plastposer 1,5 kr pr stk Miljøavgift på papirposer 3 kr pr stk Gå i mot regjeringens forslag om å oppheve avgiftsfritaket for spillolje Økt miljøavgift på klimagassene HFK og PFK med 30 kr/tonn CO2- ekvivalenter Prisjustering drivstoffavgifter Redusert vektavgift med 25 prosent i engangsavgiften for ladbare hybridbiler 7,5 mill. kroner 12 mill. kroner 10 mill. kroner 20 mill. kroner 40 mill. kroner 70 mill. kroner 10 mill. kroner 9 mill. kroner 40 mill. kroner 10 mill. kroner 90 mill. kroner 550 mill. kroner 200 mill. kroner 480 mill. kroner 540 mill. kroner 1080 mill. kroner 130 mill. kroner 65 mill. kroner 33 mill. kroner 290 mill. kr 275 mill. kroner 19

20 Distrikt God distriktspolitikk skal gjøre det mulig å bo, arbeide, drive næring og ha et likeverdig tjenestetilbud i hele landet. Omleggingen til nytt inntektssystem for fylkeskommunene skjer for raskt og får store konsekvenser for enkelte fylker. Derfor vil KrF tilby tapskompensasjon til de som rammest hardest av endringene. Tapskompensasjon til fylkeskommunene Det nye inntektssystemet for fylkeskommunene ser ut til å slå uheldig ut, særlig for fylker med mange båt- og fergeruter og spredt bosetting. Dette fører til at noen fylkeskommuner raskt får stor reduksjon i inntektene sine. KrF mener omleggingen skjer for raskt. Særlig vil fylker som Sogn og Fjordane, Nordland og Troms komme dårlig ut. Dette skyldes i hovedsak ferjesamband, anbudsinngåelser og ellers særlige ulemper som fylkene har. Det har skjedd en betydelig kostnadsøkning for båt- og fergeruter. Denne trenden ser ut til å fortsette. KrF foreslår å sette av 200 mill. kroner til tapskompensasjon til fylkeskommunene. Regional utvikling og nyskaping KrF mener det er viktig å satse på regional utvikling og nyskapning i distriktene og foreslår å øke bevilgningene fylkeskommunene disponerer til slike formål med 150 mill. kroner. Kompensasjon for endret arbeidsgiveravgift Kommunene må sikres et inntektsgrunnlag som gir forutsigbarhet, opprettholdelse av bosettingen og gode velferdstjenester til innbyggerne. KrF vil i sitt alternative statsbudsjett sette av 50 mill. kroner slik at de kommunene som nå får redusert arbeidsgiveravgift får beholde mesteparten av denne utgiftsreduksjonen. Samiske formål Samisk språk og samiske institusjoner er av stor betydning for å støtte opp om samisk identitet og tilstedeværelse. KrF foreslår å øke bevilgningene til samiske formål som forvaltes av Sametinget med 5 mill. kroner. Omstillingsmidler til Tinn KrF vil sikre omstillingsmidler til Tinn kommune i forbindelse med avvikling av akuttmottaket på Rjukan. Midlene gis Tinn kommune til rådighet, som selv må vurdere aktuelle nysatsninger, i samarbeid med relevante aktører. KrF foreslår at 30 mill.kr tildeles per år over tre år (totalt 90 mill.kr). KrF forventer også at regjeringen holder sitt løfte om å sikre en forsvarlig akuttberedskap i området. Helsearkiv på Tynset KrF prioriterer å få på plass et helsearkiv på Tynset for å sikre en forsvarlig oppbevaring og arkivering av pasientopplysninger og for å fremme medisinsk og helsefaglig forskning. KrF legger opp til 4 mill.kr mer enn regjeringen, altså totalt 14 mill.kr i første fase av etableringen. KrF prioriterer: Tapskompensasjon fylkeskommuner 200 mill.kr 20