Leder. Innhold. U t g a v e n r. 5 2 0 0 9 2. å r g a n g

T i d s s k r i f t f o r N S F s l a n d s g r u p p e a v b e d r i f t s s y k e p l e i e r e U t g a v e n r. 5 2 0 0 9 2. å r g a n g Leder Innhold Hilsen fra Buskerud NSFLBS i Agderfylkene inviterte til Frokostmøte Utfordringer i privat-økonomien AT Forskrift, best.nr. 2412 Juleforskriften Kurs i Yrkesvaksinering/Reisemedisin Etikk i arbeidslivet Tre pensjonister i farta Hei alle bedriftssykepleiere og andre lesere av PROSESS! Nå er adventstiden her og jula er der snart. Enda ett år har gått. Landsstyret skal også arrangere kurs i vaksinering 11 og 12 febr. 2010, se annonsering på nettsiden vår. Jeg har deltatt på sentralt fagforum og sentralt fagpolitisk forum i høst. Det er interessant å høre hva vår moderorganisasjon arbeider med. Mye går på Samhandlingsreformen som er en stor og omfattende reform. Jeg opplever at det er lærerikt og kjekt å møte andre ledere fra andre faggrupper. Vi avslutter snart ett travelt BHT år med mye aktivitet. Mange av dere er nok spente på hva som skjer og hvordan det kommer til å bli? Jeg tror at dette er positivt og at vi BHTere får ett positivt lys på oss og mye spennende aktivitet fremover. Mer informasjon om hvordan en bedriftshelsetjeneste skal gå frem for å bli godkjent kommer uti desember fra arbeidstilsynet. Når det foreligger skjema og mer informasjon ønsker jeg å sende en e-post til alle via lokalgruppeledere og kontaktpersoner. Studiedagene er i TROMSØ 5.-7.MAI 2010. Med tema Etikk i arbeidslivet. Program er med i denne utgaven i Prosess og påmelding kommer vi tilbake til inn i det nye året. Ønsker dere alle en god adventstid og en velsignet julehøytid Gode juleønsker fra Gunvor Til dere som nå har ansatt flere i deres BHT så ønsker jeg å informere om at landsstyret skal ha ett Innføringskurs 25.-27.januar. Se annonsering på nettsiden vår. Gunvor Røssland Landro Gunvor.landro@hmsgruppen.no

Hilsen fra Buskerud Som nyvalgt leder i vår gjenoppståtte lokalgruppe i Buskerud, vil jeg sende en hilsen til alle landets bedriftssykepleiere; og andre lesere av Prosess. Det er med stor stolthet at vi i Buskerud har ristet liv i oss igjen. Når dette skrives, har høsten allerede tatt tak, september var en praktfull måned med mye flott høstvær, men nå er det nok flere av oss som kanskje venter på snøen med håp om flotte skiturer i den fine naturen vi ha her i fylket; og ikke minst her på Kongsberg hvor jeg bor. Det skulle vel være unødvendig å nevne at Kongsberg virkelig er en vintersportsby!! Som nyvalgt leder i lokalgruppen er det mye spennende å ta tak i, og jeg er både takknemlig og ydmyk når jeg ble denne tilliten verdig. Vi har med oss noen av landets mest erfarne bedriftssykepleiere og jeg er veldig glad for at de vil dele denne jobben med meg. (Her er det teamarbeid som gjelder). Lite visste jeg dengang at jeg skulle bli valgt inn i landsstyret for bedriftssykepleierne (riktignok som første vara). Som kjent er det landsgruppa som står som arrangør av neste års studiedager i Tromsø, og forberedelser til studiedagene er godt i gang. Programmet står i dette nr. av Prosess, så her er det bare å melde seg på med en gang, vi har et flott program! Det er meget viktig med påfyll, både faglig og sosialt, og temaet til studiedagene i 2010 er høyst aktuelt. Ellers er alle og enhver av oss opptatt med de daglige gjøremålene, men sett av litt tid til deg selv også, kjenn etter om du er tilstede i ditt indre landskap, det er viktig! Som bedriftssykepleiere gir vi daglig mye av oss selv til våre kunder/kontakter, men det er viktig at vi selv får påfyll også. Vi hadde vårt andre medlemsmøte i Buskerudgruppa i oktober og var på besøk hos en bedrift i Lier som heter Inpac.( Se bilde.) Siden vi er nystartet har vi ikke så mange turer/bedriftsbesøk å skrive om foreløbig. Selv så har jeg vært med og arrangert studiedagene med Oslo-gruppa nå i år, noe jeg synes var meget lærerikt og flott å få være med på. Et råd til alle dere nye, og selvsagt gamle medlemmer, dette kan anbefales. For min egen del gjorde jeg dette på min fritid, men det var meget vel anvendt tid, jeg lærte masse. Dere lurer kanskje på hvorfor jeg var med og arrangerte studidagene sammen med Oslo-gruppa,siden jeg tilhører Buskerud, men jeg leste i et tidligere nr. av Prosess i fjor sommer at Oslogruppa ønsket seg medhjelpere til å være med på dette arrangementet, derfor tok jeg en tlf.og meldte min deltagelse. Nå er vi snart inne i julemåneden, en travel, men også hyggelig tid, bruk den fornuftig. Vi er jo også veldig spent på de nye bransjene som skal ha BHT fra 2010, her står nok utfordringene i kø!! Da gjenstår det for meg å ønsker dere alle en gledelig jul med mange fridager, og godt jobbeår i 2010! Med vennlig hilsen Aud Brennhaug Pedersen Lokalgruppeleder for NSFLBS i Buskerud

NSFLBS i Agderfylkene inviterte til Frokostmøte med forelesing av professor Aslaug Kristiansen fra UiA : Stillhet, tillit og grenser i den profesjonelle samtalen. Tillit handler om å knytte forbindelser basert på forventninger. Hvis tilliten uteblir, da tar det lang tid å bygge opp Tillit kan etablere en form for optimisme / tiltro til livet en endring mot verden. Stikkord: Tillit 2 former: 1. En spontan tillit 2. En forbeholden tillit, risiko Stillhet i samtale: Rachel Meyer : 2 typer stillhet a. Stillhet som noe man velger ( keeping silence ) b. Stillhet som noe påtvunget ( imposed of you ) - stillhet som en åpner til samtale - å lytte - stillhet om ekstreme erfaringer ( Holocaust ) - språk og stillhet - de som mangler tilhørighet - stillhet til de som er likegyldig - stillhet som ondskap En sammenfatning At det finnes tillit mellom mennesker, er grunnleggende for at et moderne samfunn skal kunne fungere. Ofte tenker vi ikke over det. Men hver dag har vi tillit til at det er brød i butikken, at posten blir levert som den skal og at vi forlater hjemmet vårt uten å bære våpen. Når vi viser tillit, vil forbindelsen til andre og til verden omkring oss inneholde en forventning. For eksempel når det gjelder institusjonen skole, har vi en forventning om at de realiserer den oppgaven de er satt til å gjøre. Tillit mellom personer vil være en forventning om at andre vil oss vel. Vi har en forventning om at andre ikke vil skade oss. Uttrykker vi ikke dermed også en optimisme? Vi knytter forbindelser til andre med en forventning om at de ikke vil skade eller såre oss unødvendig. Dette kan skape åpenhet, men også sårbarhet når tilliten ikke blir ivaretatt. Litt forenklet kan vi skille mellom to former for tillit: En spontan og en mer forbeholden. Den spontane tilliten er nydelig beskrevet av den danske teologen og filosofen Knud Løgstrup. Han sier at vi først blir oppmerksom på denne spontane tilliten når det blir brutt. Da begynner vi å anklage hverandre og si: Jeg hadde jo tillit til deg, hvorfor gjorde du dette? I boken Den etiske fordring (1975) beskriver han hvordan tillitsrelasjoner inkluderer en ikke-utalt etisk utfordring. Når noen viser oss tillit, utfordres vi til å ta vare på den utlevering og sårbarhet som ligger i dette selv om dette ikke blir kommunisert med ord. I mange relasjoner skjer denne ivaretakelsen spontant. Men når tilliten blir brutt, tar det lang tid å bygge den opp igjen. Mange erfaringer gjennom livet kan ha ført til at man i ulike relasjoner opptrer forbeholdent. Man er klar over at det å knytte seg til andre innebærer en risiko. Derfor opptrer man med en viss forsiktighet. Ofte vil man også vurdere hvor stor risiko det innebærer å la seg involvere. Graden av involvering vil være avhengig av om den andre personen over tid viser seg verdig tillit. Som tillit er stillhet også en dimensjon ved menneskelivet som både er svært betydningsfull, men som samtidig vanskelig lar seg definere. Vi lever i en kultur hvor det å snakke blir verdsatt. På et seminar ved universitetet har jeg for eksempel lett for å måle egen suksess etter hvor aktive studentene var til å delta i diskusjonen. I tillegg lever vi i en kultur med mye støy av ulikt slag. I denne sammenhengen skal jeg avgrense meg til å snakke om stillhet som en del av menneskelig samtale og fellesskap. Livet er noe vi deltar i sammen i. I den sammenheng vil tillit og samtale bidra til å skape tilhørighet og fellesskap. I følge Tarjei Vesaas skal gode venner når de kommer sammen sitte i stillhet en stund og bare glede seg over hverandres nærvær. Så kan de begynne å snakke da gjerne om noe vesentlig. Slik kan stillhet være med på å åpne for gode samtaler. Men stillhet er et mangetydig fenomen. Stillhet kan også komme til uttrykk som tilbaketrekning og som isolasjon overfor fellesskapet. En slik stillhet kan være vond. Det kan dreie seg om ekstreme erfaringer som det ikke kan settes ord på eller det kan være grupper i samfunnet som ikke har noen stemme. Stillhet kan også være diskutabel når den kommer til uttrykk som passivitet og mangel på vilje til å gripe inn og til å bry seg. I den profesjonelle samtalen som dere er en del av, er både tillit og stillhet tilstede som virkningsfulle aspekter. På dette området har dere sikkert mange ulike erfaringer. Både tillit og stillhet kan åpne for de grenseløse samtalene der ordene flyter lett og pausene kommer naturlig. Men som profesjonell vet man når det kan være tid for å holde igjen og til å trekke opp nødvendige grenser som kan gå på tid, situasjonens karakter, egne forutsetninger etc. Dette er et mellom menneskelig terreng hvor det ikke finnes faste prosedyrer eller regler. Her utfordres den profesjonelles egen sensitivitet, etiske standard og personlige integritet. I noen samtaler kan man komme på hellig grunn uten å være klar over det en gang. Jeg skal avslutte med et utdrag fra et dikt av Jan Magnus Bruheim: Trø ikkje inn i stilla, Støkk ikkje tagal bror, Sumt er for heilagt å røre ved, Sumt er for heilagt for ord.

Utfordringer i privat-økonomien bistand til bedrifter/ansatte i sykefraværssaker Av Anne Margret Uppstad Buttingsrud, bedriftssykepleier, HMS-Senteret Hønefoss HMS-Senteret Hønefoss, er en fellesordning med 11 medarbeidere, i forskjelleige stillingsbrøker. Vi holder til i Hønefoss by, men har i hovedsak kunder i Ringerike og Hadelandlandsregionen. Ca 120 bedrifter totalt. Vi hjelper våre bedrifter med sykefravær, både når det gjelder enkeltsaker og system. Enkeltsaker, hvor vår bistand er ønsket er i hovedsak: der hvor det er opplagt at vår bistand vil være nyttig, f. eks. ergonomisk kartlegging/ rådgivning, rusproblematikk. der hvor det har vært 100 % sykmelding i 12 uker, slik at det skal avholdes dialogmøte der hvor arbeidsgiver ønsker å bruke oss for om mulig få til en plan med et innhold som kanskje er vanskelig å få til alene, eller at den sykmeldte skal ha muligheten til å få en ekstern og nøytral samtalepartner. I sykefraværssaker er det ofte de fysiske plagene som har fått et navn, men de er ofte kombinert med psykiske utfordringer. Det å være langtidssykmeldt ser ut til å være en psykisk belastning i seg selv, naturlig nok. Noen er åpne på sine utfordringer overfor leder, andre velger å ikke være det. Det kan være mange årsaker til det, men så lenge ikke fraværet har sin årsak i jobbsituasjon er den ansatte ikke forpliktet til å informere om årsak. Om arbeidstaker velger å ikke informere om årsak har leder liten mulighet for å gi hjelp, et tiltak kan da være å bruke bedriftshelsetjenesten. Vi er nøytrale, har taushetsplikt og har trening i å snakke med mennesker i vanskelige situasjoner. Det gjør at vi kan oppnå tillit som i neste omgang gjør at folk ønsker å snakke om og ta i mot hjelp for det er som er vanskelig. Om det er depresjoner / psykiske problemer kan de ha sin årsak i mange ting, men avhengighetsproblematikk og økonomiske utfordringer er ikke uvanlig. Det var i kontakt med en langtids-sykmeldt person, som hadde en svært skakk-kjørt økonomi, at jeg så behovet for å opprette et forum for samarbeid og rolleavklaring. Den første jeg kontaktet var en banksjef. Denne forstod godt problemstillingen og videre- formidlet kontakt til annen leder i banken, som også var positiv til et møte om: Hvordan bistå kunder / brukere på best mulig måte i forhold til økonomiske utfordringer. En økonomisk rådgiver i kommunen ville gjerne være med i et møte, også. Oppsummering etter møte nr 1, ble som følger: Mange kunder / ansatte (k/a) har for store lån i forhold til betjeningsevne. Har lån flere steder og mange av disse er dyre forbrukslån. Enkelte har fått en forverret situasjon etter finans-krisen, f. eks på grunn av redusert arbeidsuke, permiteringer eller i verste fall mistet jobben. Alle var enige om at dette er store utfordringer mht o Parforhold, forhold til barn og i omsorg for disse. o Familierelasjoner generelt o Sosiale relasjoner, (skambelagt) o Helsetilstand, sykefravær. Hva kan bedriftshelsetjeneste / bank / rådgiver i kommunen bidra med; Banken; Hjelpe til med å få oversikt over lån, refinansiere, samle og gi generell veiledning. Kommunen; Hjelp til å få oversikt og organisere økonomien. Lage budsjett, tilskrive kreditorer, lage gjeldsoversikt etter prioritet. Foreslå nedbetalingsplan /trekk i lønn etter evne (dekningsloven-, gjeldsordningsloven) Gi informasjon om støtteordninger, refinansiering med kommunalt startlån ( fripant i bolig), evt. andre kommunale tjenester. Overta administrering av privat økonomi. Bedriftshelsetjenesten; Samtaler (coaching) Motivere til aktivitet mot utfordringene. Hjelpe til med å opprette forhold til bedrift / leder Gi informasjon om muligheter til hjelp, og bistå i å ta kontakt med hjelpapparat/ overnevnte Alle var enig i at det er viktig med tidlig kontakt for å gi best mulig hjelp. Hvordan få til dette? fortsetter neste side...

TILTAK etter første møte ble at vi skulle avholde ett møte til, hvor ledelsen i en stor lokal bedrift skulle inviteres sammen med representanter for fagbevegelsen. ( Bedriften var en av våre medlemsbedrifter hvor vi samarbeider godt og hvor vi visste at de var opptatt av slike teamer). Disse var også positive og fikk tilsendt oppsummering etter første møtet, som bakgrunn til neste møte. Jeg satte opp en agenda for møtet og dato ble satt. Den lokale banken stilte velvillig opp med lokaler og servering, så rammen rundt møtet var god på alle måter. Oppsummering etter møte nr 2 ble som følger: Orientering om bakgrunnen for initiativet, presentasjon av alle møtedeltagerne. Enighet om at det er et tema som bør diskuteres. Spesielt kommunen kan tilby bistand som var ukjent for flere. Det ble poengtert flere ganger at jo før man søker råd/hjelp jo lettere er det å få økonomien på rett vei. Viktig å vite at bedriftene ikke kan legge inn så mye trekk på lønn til arbeidstakere at de ikke har et fastsatt minimum å leve av. Avhengig av sivilstatus. Det kan være nyttig at folk som jobber med lønn/pers. vet om dette prosjektet, slik at de kan gjøre riktige ting/ stille riktige spørsmål. Eks. om en arbeids taker stadig ønsker forskudd på lønn bør han få spørsmål om han ønsker hjelp til noe. Rådgivere i kommunen tar gjerne i mot personer for en rådgivningstime. Dette selv om det er lang kø for å få hjelp. De er klar over muligheten for at dette kan forebygge store problemer. Henvisning fra banken til bedriftshelsetjenesten kan også være aktuelt tiltak. TILTAK etter andre møte: Representant fra kommunen inviteres til klubbleder- konferanse for å gi informasjon og svare på spørsmål. Representant fra banken inviteres på samme måte. Møteplasser for bedrifter og HMS-personell får informasjon. Representant fra banken er kontaktperson overfor de andre bankene, og vil oppfordre til at noen få kundebehandlere får informasjon om dette samarbeidet, slik at de er forberedt ved behov. Disse personene må være klar over at folk som har tatt steget til banken og har vanskeligheter med økonomien, er svært sårbare. Det er viktig at de blir tatt godt i mot. Alle kommuner har plikt til å hjelpe innbyggere med økonomiske problemer/ gjeldsproblemer. I enkelte kommuner kan denne tjenesten være lagt til NAV. For å gjøre det lett å ta kontakt fant vi fram aktuelle telefon nummer og sendte med referatet. Vår bankforbindelse kontaktet de andre bankene og vi satte opp oversikt over navn og telefonnummer på de aktuelle. Konklusjon / avslutning: Det var enighet om at disse to møtene hadde vært nyttig. Det var flere av oss som fikk økt kunnskap om hverandres virkeområder. Det startet en prosess som kan være til hjelp, og sannsynligvis forhindre folk i å komme i altfor vanskelige situasjoner, om de vil fortelle om sine utfordringer og ønsker hjelp. Jeg vet at flere av de forslåtte tiltakene etter andre møtet er gjennomført og at det har vært positive tilbakemeldinger på disse. Det er vanskelig å måle effekten av slike tiltak, på lik linje med mye av det andre vi jobber med. - Men jeg velger å tro at det å bringe hjelpende krefter sammen for å bli kjent og for å snakke om nyttige tiltak, ER LURT. Takk for oppmerksomheten og har du fått noen innspill som kan være til nytte er det intet som vil glede meg mer! Det er nok mange som har reist på ferier de egentlig ikke hadde råd til. Husk på mulighetene vi har i nærmiljøet. Hva er vel mer kos enn å låne et par tantebarn og grille pølser?- noen meter fra husveggen.

AT Forskrift, best.nr. 2412 Juleforskriften Innhold Forord Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i forbindelse med julehøytiden (juleforskriften) Kapittel 1 Innledende bestemmelser 1 Virkeområde 2 Definisjoner 3 Straffebestemmelser 4 Ikraftstredelse og overgangsbestemmelser Kapittel 11 Alminnelige bestemmelser 5 Hvem forskriften retter seg mot 6 Dispensasjon 6A Inkluderende nissearbeid 7 Nissearbeidernes og de feirendes medvirkning 8 Nissing 9 Særkullsbarn Kapittel 111 Alminnelige bestemmelser om bruk av juleutstyr m.v. 10 Bruk, plassering og oppstilling 11 Personlig nisseutstyr 12 Aldersbegrensinger Kommentarer til forskriften Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i forbindelse med julehøytiden. (Fastsatt av Dir. for nisse- og juletilsynet 24. desember 2001 med hjemmel i bl.a. lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. 2 nr. 7, 9 nr.2, 12 nr. 5 og 14 siste ledd. Sist endret allehelgensdag 2003) Kapittel 1 Innledende bestemmelser 1. Virkeområde Forskriften gjelder bruk av juleutstyr og julefeiring som definert i 2 og opplæring, sakkyndig kontroll og sertifisering. Forskriften gjelder videre alle typer aktiviteter og feiringer i forbindelse med julehøytiden, både hjemme og ute i det offentlige rom. 1) Forskriften regulerer alle handlinger i planleggingsfasen, gjennomføringsfasen og etterarbeidsfasen i forbindelse med julefeiringen, hvor nisser, deltakere og tilskuere i lucia-opptok, handlende av juleutstyr og julemateriale inngår i sin alminnelighet. Forskriften gjelder spesielt for Svalbard og områdene nordafor. 2 Definisjoner: Med juleutstyr menes tekniske innretninger o.l som nyttes i forbindelse med julefeiring, det være seg planlegging, gjennomføring eller etterarbeid. Med bruk av juleutstyr menes arbeidsoperasjoner som igangsetting, stans, transport, bruk, overvåking, ettersyn, reparasjon, vedlikehold, pass og renhold. fortsetter neste side... Kurs i Yrkesvaksinering/Reisemedisin Vi i landsgruppa planlegger et kurs innen Yrkesvaksinering/Reisemedisin for Bedriftssykepleierne. Nå har dere muligheten til å få både en grunnleggende innføring og en opp-datering! Sett av dagene 11 og 12 februar 2010 allerede nå, dette blir både lærerikt og spennende! Vi har vært så heldige å få med oss meget dyktige fagpersoner innen disse feltene. Detaljert kursprogram legges på hjemmesiden til NSFLBS. Påmeldingsfrist: 1 febr.2010 Pris: 750 kr. Reise og overnatting må deltagerne ordne selv. Det blir hyggelig kursmiddag torsdag kveld, middagen er gratis.) Nedre grense for antall påmeldte er 15 for å gjennomføre kurset.

Med juleperioden menes i hovedsak tidsrommet fra 1. søndag i advent til 13. dag jul, dog også slik at nødvendige forberedelser før advent tar til medregnes. Julemarsipan kan likevel ikke legges fram for salg før 1. søndag i advent. 2) Med julenisser menes enhver nisse som involverer seg i aktiviteter som har med jula å gjøre, samt enhver annen julefeiring som av uforklarlige årsaker ikler seg julenissedrakt for å glede eller skremme barn, øke salget, dele ut godteri og gaver, og som avslutter jula i horisontal stilling. Med lucia-opptok menes den aktiviteten som hver 13. desember finner sted i trange lokaler i landets barnehagerm hvor små uskyldige barn blir utstyrt med levende lys på hodet og med trøtte og stressede foreldre som tilskuere som, mens arbeidet venter, må pine seg gjennom en haug uspiselige lussekatter med tynn lunken kaffe til, og trøste de over 90 prosent av barna som ikke ble hovedlucia. 3 Straffebestemmelser Overtredelse av denne forskriften straffes etter eget forgodtbefinnende. Straffen kan utmåles som utsatt julefeiring til etter 13. dag jul, inndragelse av nissedrakter, utvanning av juledrikker med opptil flere prosenter, overføring av filipinepresang til taperen eller lignende og julefeirere kan bli utsatt for. Dispensasjonen må ikke stride mot EØS-avtalen og bestemmelsene fra den Internasjonale Nisseorganisasjonen (INO). 6A Inkluderende nissearbeid For juleperioden er det et generelt amnesti for alle virksomheter til å iverksette aktiv sykemelding for nisser av alle slag. I inntil fjorten dager kan nissene bedrive lettere oppsøkende virksomhet, teste ut sine serviceevner gjennom smil og hoho, klappe små barn på hodet, bære rundt små gaver, være til pynt og ellers gjøre forefallende nissearbeid. 3) 7 Nissearbeidernes og de feirendes medvirkning Planlegging og vurdering av julemiljøet og gjennomføring av nødvendige tiltak skal skje i samarbeid med nissearbeiderne og deres nisseombud, evnt. med deres tillitsvalgte hvis nisseombud ikke finnes. Etter at julefeirernes ønsker og behov er kartlagt, kan planer for innkjøp av julegaver dog unndras innsyn og alminnelig plikt til informasjon. 8 Nissing Nissing og utøvelse av nisseologi skal kun skje i perioden fra 1. søndag i advent til 13. dag jul. 4 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser Denne forskriften trer i kraft straks. Endringene av allehelgensdag 2009 trer i kraft fra 1. søndag i advent 2009. Tidligere under- og overgangsbestemmelser er opphevet. 9 Særkullsbarn Arbeidsplan og foreldrefordeling for hele juleperioden må være satt opp og forkynt de berørte i god tid. Arbeidsplanene skal ta utgangspunkt i bestemmelsene om skift- og turnipsarbeid. 4) Kapittel 11 Alminnelige bestemmelser 5 Hvem forskriften retter seg mot julenissen på Nordpolen og andre arbeidsgivere som har nisser og hjelpenisser tilsatt for å utføre julearbeid eiere av kjøpesentre og handlegater, for de områdene som omfatter framlegging av juleutstyr for salg og som salgsfremmende tiltak eiere og brukere av reinsdyr og sleder eiere og brukere av juletrær, både i naturell, hogd og pyntet tilstand skoler og barnehager, i de tilfellene hvor hele jula eller deler av den blir gjennomgått teoretisk eller praktisk eiere og beboere av de tusen hjem, hva angår de tilfeller hvor juleforberedelser og gjennomføring blir iverksatt for egen regning og risiko 6 Dispenasjon Jule- og nissetilsynet kan gi dispensasjon fra denne forskriften hvis forskriftens krav til sikkerhet ikke svekkes, og det ellers er forsvarlig ut fra hensynet til de belastninger nissearbeidere Kapittel 111 Alminnelige bestemmelser om bruk av juleutsyr m.v. 10 Bruk, plassering og oppstilling Juleutstyr skal plasseres og oppstilles fullt forsvarlig med hensyn til omgivelsene. Plasseringen og oppstillingsmåten skal ikke være til hinder for bruken av eller annet arbeid ved juleutstyret. 11 Personlig nisseutstyr Personlig nissutstyr skal stilles til rådighet og påbys brukt i følgende tilfeller: ved sammensetting av pepperkakehus skal det brukes vernehansker ved smultarbeid skal det brukes både ansiktsmaske og vernehansker ved juksekobling av juletrebelysning skal operatøren bruke gummisko nisseluene skal ha tilstrekkelig støtdempende effekt og være CE-merket fortsetter neste side...

12 Aldersbegrensinger Smånisser må være fylt 18 år ved utdeling av gaver i områder hvor skikken med å skjenke nissen fremdeles holdes i hevd. Kommentarer til forskriften 1) Til 1 (Virkeområde) Det vil bli utviklet nærmere regler for opplæring i nisseverk-steder, bergrom,stall og fjøs, og for hvilke utstyr og aktiviteter dette vil gjelde. Disse blir utviklet i samarbeid med den Internasjonale Nisseorganisasjonen (INO) og er ventet ferdig i 2003. Kongen vil gi nærmere bestemmelser om mobilt nisse- og juleutstyr med og uten seilføring. Dronningen vil gi eksakte regler for utforming av interiør, samt mønster og materialvalg i julesentre, julegater og i de tusen slott. Forskriftene om hjemmearbeid og hushjelp vil i fullt monn gjelde under julefeiringsperioden. Særlig gjelder dette nissing i andres hjem. Dir. for nisse- og juletilsynet vil til enhver tid komme med mer eller mindre aktuelle endringer til forskriften. 2) Til 2 Det er overforkuseringen på tidlig julestart som er bakgrunnen for kravet om at julemarsipan ikke legges ut til salgs før den ordinære juleperioden starter. Den faktiske juleperioden begynner kort tid etter grillsesongens avslutning og strekker seg fram til påske. Juletilsynet vil holde et årvåkent øye med utviklingen, for å avdekke om juleperioden går mot helårsaktivitet. Man vil i så fall oppheve muligheten til å ha nissearbeidere ansatt på normans vis. 3) Til 6A Det gis tilskudd på opptil flere volumsprosenter for nisser med redusert nisseevne om disse skal delta i selskaper og arrangementer hvor de skal får forsamlingen til å le og kose seg. Gammelnisser kan få tilskudd til hjelpemidler, så som automatisk hodeklapper, hoho på boks, og mobilt gavestativ. For nisser i de yngre årsklasser kan det søkes om tilskudd til foreldrevakt. Reisetilskott kan tilstås nisser med utbrente reinsdyr. Tilskottets størrelse må ikke overskride dyras slakteverdi. Særlig runde nisser med en størrelse som er uforenlig med pipeleveranse kan tilstås hurtigsvarpremie i nissetrygdelotteriet. Se ellers www.nissenett.npol 4) Til 9 (særkullsbarn) Det er utviklet egne regler for alle former for særkullsbarn. Felles er det fromme juleønsket om at alle skal være glade i hverandre under adventstiden, ved høytidsdagene og helt fram til julenedriggingen. Reglene kan fås ved henvendelse til Barneombudet og Venneforeningen opptil flere foreldre (VOFF).

Et avgjørende øyeblikk! Nøytraliserende effekt på sprut av syre og alkali. Letthåndterlig flaske og gripevennlig størrelse. Ergonomisk øyekopp med myke kanter. Væsken styres mot øyet uten unødig spill. Kraftig væskeflyt for rask bortskylling av det farlige stoffet. Støvbeskyttelse garanterer at øyekoppen holdes ren. Fås nå også som lommemodell! www.firstaid.cederroth.com Annons demobild NO A4-1cm.indd 1 09-01-20 13.57.44

Etikk i arbeidslivet Landsgruppen av bedriftssykepleiere inviterer til studiedager og GF 2010 Tid: 5. 7. mai 2010 Sted: Rica Ishavshotel, Tromsø Onsdag 5. mai 10 Registrering 11.30 12.30 Lunsj 12.30 13 Åpning Velkommen til Tromsø v/ fylkesleder NSF Hanne Marit Bergland Kulturelt innslag 13 16.30 Etikk og megling v/ arbeidsmedisiner Hill Øyen 10 16 Hverdagskultur og moralsk praksis Dagsseminar v/ Marie Aakre 10 11.30 Tema: Hva er verdiene verdt? 11.30 12.30 Lunsj 12.30 14 Tema: Etiske dilemma og etisk verktøy i praksis 14 14.30 Kaffepause og besøk i utstillerområde 14.30 16 Tema: JEG, den reflekterende praktiker 13 14.30 Tema: Psykososialt arbeidsmiljø Å ta som rolle og ikke andres Holdninger og etikk som grunnlag for din funksjon 16.30 18 Generalforsamling 20 Festmiddag på hotellet 14.30 15 Kaffe og besøk i utstillerområdet 15 16.30 Tema: Konfliktforståelse Megling 18 Fjellheisen og Ishavskatedralen egen påmelding! Fredag 7. mai 9 10.30 Godkjenningsordningen BHT siste nytt 10.30 11 Kaffepause Buss til og fra hotellet Fjellheisen Middag på Fjellstova Konsert i Ishavskatedralen 11 12 Humor og etikk v/ Arthur Arntzen 12.15 12.30 Avslutning Stafettpinnen videre Torsdag 6. mai 12.30 Lunsj 8.30 9.30 Hvordan bidra til å bli en etisk bedrift? v/ etikkombud Svein Nordensson fra Sintef Informasjon angående påmelding kommer i neste Prosess samt at det legges ut på hjemmesiden til NSFLBS på nyåret. 9.30 10 Besøk i utstillerområde

Tre pensjonister i farta Her er spørsmålene de fikk: 1) AFP/ hvorfor valgte du å gå av før du egentlig måtte? 2) Hvordan opplevde du de siste par årene i BHT før du gikk av? 3) Kunne noe vært endret slik at du eventuelt kunne ha jobbet lenger? 4) Hva gjør en pensjonert bedriftssykpleier på hverdagene? 5) Kunne du tenke deg ekstravakter i en BHT? Edit Glimen 1. Grunnen var rett og slett at jeg var sliten av ikke å ha overskudd til stort annet enn jobben. 2. Det var travle tider med stor arbeidsmengde og økende krav. Men trivselen var god. 3. Nei jeg tror ikke det. Arbeidet var alltid meningsfylt for meg, og maken til gode kollegaer finnes neppe så avgjørelsen var svært vanskelig. I ettertid derimot angret jeg litt på at jeg ikke ba om redusert stilling. 4. Det blir mye barn, barnebarn, hus, hage, hytte og håndarbeid, samt mann og reiser. Alt jeg tidligere ikke hadde tid og ork til ble satt på agendaen. 5. Jeg hadde enkelte oppdrag første året og det gledet meg. Nå etter totalt 3 år borte fra miljøet er det vanskelig å si. Men får jeg en forespørsel sier jeg kanskje ja. Kari Rignes 1. Jeg begynte som bedriftsykepleier i Laagen Bedriftshelsetjeneste på Kongsberg i 95. Vi hadde et stort område å betjene. Blant annet Rjukan, Notodden og hele Numedal. Da jeg bor i Drammen førte dette til mye reising. Spesielt i vinterhalvåret ble det etter hvert slitsomt. Dessuten ønsket jeg å slutte før jeg ble for sliten og å få mer tid til å gjøre andre ting jeg hadde lyst til. 2. De siste årene i bedriftshelsetjenesten gjennomgikk vi flere forandringer. Fra å være en mindre bedriftshelsetjeneste ble vi kjøpt opp av Hjelp 24 og ble slått sammen med Kongsberg Helse og Miljøsenter. Vi flyttet og fikk flere nye medarbeidere. Det opplevde jeg positivt. Jeg fikk flere å spille på lag med. Men vi måtte forholde oss til en større organisasjon, nye datasystemer og andre krav. Ved å ta en ting av gangen gikk dette stort sett greit, men vi opplevde også en del frustrasjon under veis. 3. Jeg tror ikke jeg hadde arbeidet lenger selv om det hadde blitt gjort noen endringer. Når jeg hadde mulighet til å gå av med AFP var jeg innstilt på å slutte. 4. Dagene går for det meste til vanlige gjøremål. Jeg har ikke egen bil lenger så nå går og sykler jeg mye. Dette tar litt lenger tid, men er fin aktivitet. Vi liker også godt å ta sykkelturer om sommeren. På vinteren blir det trening inne. I tillegg har jeg fått mer tid til håndarbeid og å lese bøker. Samtidig med at jeg sluttet i arbeidet fikk jeg mitt første barnebarn. Så det er veldig hyggelig å kunne ha tid til å være sammen med ham og hjelpe til når det er behov. 5. Dersom det er spesielle oppgaver som skal gjøres kan jeg godt hjelpe til, men dette begrenser seg selv da er en grense for hva du kan tjene i tillegg til AFP. Liv Eritsland 1. De siste par årene merket jeg at jobben tok mer og mer av hele meg, så selv om jobben var både utfordrende og spennende ble det mindre og mindre overskudd på fritiden. Jeg hadde et ønske om å eie min egen tid, og ha tid til å ha god tid. 2. Jeg tror jeg ble veldigfokusert på å gjøre en god og fullverdig jobb så lenge jeg var yrkesaktiv. 3. Jeg fikk flere gode og fristende tilbud fra min leder.tilbud om å legge forholdene til rette slik at jeg kunne fortsette lenger. Jeg gikk noen runder med meg selv da og vurderte om jeg skulle fortsette, men kom til at enten ville jeg jobbe full tid eller gå av med pensjon. Valget falt på det siste. 4. Det er godt å eie egen tid, jeg føler meg veldig privilegert. Jeg har 7 barnebarn som jeg kan være sammen med mye oftere. Jeg bor i skogkanten og liker å bruke naturen sommer og vinter. Godstolen med godt lesestoff og strikketøy er heller ikke å forakte. I høst tar jeg også et deltidstudie å Menighetsfakultetet i kristendom og billedkunst, det har vært kjempe spennende og inspirert meg til å fortsette i vårsemesteret med kirkerom og kirkebygg. Ellers er det mye som foregår i nærmiljøet som jeg nå har mer overskudd til å delta i. 5. Jeg er fremdeles opptatt av hva som rører seg om arbeidshelse og arbeidsmiljø og jobber gjerne i BHT de dagene jeg kan uten å måtte forandre på pensjonen min. Denne uka har jeg jobbet på min gamle arbeidsplass 6 dager. Det er fint å se kollegaene igjen, godt å oppdage at jeg husker passordet på dataen, og møte igjen arbeidstakere som jeg har hatt kontakt med gjennom flere år.

UTVALG/LOKALGRUPPELEDERE/KONTAKTPERSONER LOKALGRUPPELEDERE AGDERFYLKENE Jofrid Vigre Braadland Toftelandsvn.2 4640 Søgne jofrid@sosbht.no Tlf.jobb: 975 62 024 Tlf.priv: 95 72 74 17 BERGEN / HORDALAND Christin Vorland Prahlsveien 12 5034 Bergen Christin.vorland@bergen. kommune.no Tlf :957 91 566 SØR-TRØNDELAG Tone Ramstad Hareveien 30C 7021 Trondheim Tone.ramstad@hjelp24.no Tlf job 73 54 50 71 Mob 992 71 272 BUSKERUD Aud B. Pedersen Hjelp24BHT, Kongsberg aud.brennhaug.pedersen@ hjelp24.no Tlf.job: 32 28 80 07 Mobil: 926 43 050 NORD-TRØNDELAG For tiden ikke aktiv OSLO & AKERSHUS Gerd Koefoed Olav Kyrresgt. 7 B 0273 Oslo koefoe@online.no Tlf: 93668879 HEDMARK & OPPLAND Karita Tøraasen Skogvegen 28 2312 Ottestad Karita.toraasen@hedmark.org Tlf..priv.: 994 50 847 Tlf jobb: 62 54 40 56 VESTFOLD Mette Moen Stålerød Tarandrøveien 64 A 3171 SEM Mette.moen@fritzoe.no KONTAKTPERSONER FINNMARK Marianne Madvig Hansen, Nygaardsgt. 4 9900 Kirkenes Marianne.hansen@svbht.com Tlf. : 464 30 059 SOGN OG FJORDANE Birgit Weel Skram Røvhaugvegen 12, 6856 Sogndal birgit.w.skram@sognbht.no Tlf.jobb: 57 67 90 63 Tlf.priv 41 57 77 25 Mob. 90 89 12 10 NORDLAND Inger Kristiansen Hegreveien 15 8616 Mo I Rana inger.kristiansen@hesi.no Tlf.jobb : 75 13 66 85 Tlf.priv: 75 16 83 95 Tlf.mob: 90 83 78 01 Troms Kristin Benjaminsen, Harstad Bedriftshelsetjeneste AS, Sverresgt.1, Postboks 414 9484 Harstad kristin@hbhtj.nhn.no Tlf. jobb.:77 06 75 77 Tlf priv.: 402 41 121 MØRE OG ROMSDAL Anna Marie Bae Fagereng Adr.jobb: Averøya BHT Postboks 27 6539 Averøya Aver-bht@online.no Tlf.: 71517220 ROGALAND Kåre Vold Bedriftshelsetjenesten Hydro Aluminium Karmøy 4265 Håvik Kare.vold@hydro.com Tlf. jobb :52854317 Tlf. priv.: 52842656 Mobil: 95758784 OSLO & AKERSHUS Kari Gaarder Osnes Drammensveien 110G 0273 OSLO Kari.g.osnes@diakonsyk.no Tlf.: 22448020 Mobil: 95733447 fortsetter neste side...

Landsstyret ønsker alle medlemmene en riktig God Jul og Godt N ytt År! LANDSSTYRET Gunvor Røssland Landro Leder Knappevegen 25 5337 RONG 971 53 940 Jobb 02 65 99 27 Priv Gunvor.landro@hmsgruppen.no Hanne Malme Styremedlem Håkvikdalveien 21, 8520 ANKENESSTRANDA Telefon priv.: 905 58 776 Telefon jobb: 769 69 096 Hanne@narvikbht.no Anne Marie Bae Fagereng Kasserer Hjertåsveien 2 6530 AVERØY Tlf.jobb:47333719 Aver-bht@online.no Eline Blom Hoen Nestleder Redaktør Prosess Sverdrupsv.16 7020 TRONDHEIM tlf.99240766 Eline.b.hoem@sintef.no Aud Brennhaug Pedersen 1.Varamedlem Klemsgt. 14, 3613 KONGSBERG Tlf.job: 32288007 Mobil: 92643050 Aud.brennhaug.pedersen@hjelp24.no Heidi Hansen 2.Varamedlem Pottemakervegen 25 7048 TRONDHEIM Telefon priv.:73914459 Telefon jobb:73915040 Hms@instituttet.no KURSKOMITE Aud Brennhaug Pedersen Heidi Hansen VALGKOMITE Kåre Vold Kontaktperson: Rogaland Hydro Aluminium Karmøy 4265 Håvik Telefon: 52854317 Privat: Søralauveien 14 4265 Håvik Telefon: 52842656 Kristin Benjaminsen Kontaktperson: Troms kristin@hbhtj.nho.no Harstad Bedriftshelsetjeneste AS Sverresgt. 1, Pb 414, 9484 Harstad Telefon arb: 77067577 Privat: Oldra, 9415 Harstad Telefon: 40241121 Lene Altermark Sekretær Høllegt. 9 4640 SØGNE Telefon: 41 45 03 77 Telefon: 38169990 Lene@sosbht.no