2014-2019 Områdeplan for Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus HF.......... og tilhørende bydeler og kommuner Svangerskap, fødsel og barseltid Sømløs omsorg
Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Visjon og verdier... 3 1.3 Formål... 3 1.4 Samarbeidsavtaler... 3 1.5 Samarbeidsutvalg... 4 1.6 Prosess... 4 2 FAGLIGE OG POLITISKE FØRINGER... 4 Områdeplanen er hovedsakelig basert på nasjonale og regionale føringer:... 4 2.1 Nasjonale føringer... 4 2.2 Regionale føringer og kvalitetskrav... 5 3 SÆRTREKK VED OPPTAKSOMRÅDET... 5 3.1 Demografi og levekår... 5 3.2 Etnisitet og kultur... 6 4 STATUS AV TILBUDET I SPESIALISTHELSETJENESTEN... 6 4.1 Svangerskapsomsorg... 6 4.2 Fødselsomsorg... 7 4.3 Barselomsorg... 7 4.4 Nyfødtovervåking... 7 4.5 Følgetjeneste... 7 4.6 Transportfødsler... 7 4.7 Hjemmefødsler... 7 4.8 Sorggruppe... 8 5 SAMARBEID MELLOM KK OG PRIMÆRHELSETJENESTEN... 8 5.1 Svangerskapsomsorg... 8 5.2 Barselomsorg... 8 6 FAGUTVIKLING, FORSKNING OG UTDANNING... 8 6.1 Hospiteringsordninger... 8 6.2 Faglige kurs... 8 6.3 Samarbeidsmøter... 9 6.4 Kvalitetsforbedring... 9 6.5 Universitetsfunksjon, studenter og forskning... 9 6.6 Perinatalkomité... 9 7 FOKUSOMRÅDER OG VIDERE ARBEID... 10 7.1 Sårbare gravide... 10 7.2 Språk og kommunikasjon... 10 7.3 Sømløs barselomsorg... 10 7.4 Samhandlingsreformen... 10 8 OPPSUMMERING... 11 Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus: Ledende innen kvinnehelse et naturlig førstevalg 2
1 Bakgrunn og formål 1.1 Innledning Ifølge oppdrag og bestilling 2010 fra Helse Sør-Øst til Ahus skal helseforetaket i samarbeid med Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF og kommunene levere en flerårig, helhetlig og lokalt tilpasset plan for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg for å sikre et sømløst tilbud. Dette skal gjøres gjennom tiltak som vil: Styrker samhandlingen mellom de ulike tjenestenivåer (helsestasjon, fastlegen, spesialisthelsetjenesten) Fører til en bedre ressursutnyttelse Fører til bedre pasientopplevd kvalitet Pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene. Den regionale planen og områdeplanen skal bidra til å møte utfordringene i befolkningssammensetting i opptaksområdet. (voksende antall eldre, sosiale ulikheter i helse og en stor gruppe innvandrere/norskfødte med innvandrerbakgrunn, samt at personer med rehabiliteringsbehov også kan ha behov for bistand for rus/medikamentproblematikk og psykiske problem). Områdeplanen for perioden 2010 til 2013 revideres, og ny plan vil gjelde fra 2014 til 2019. 1.2 Visjon og verdier Kvinneklinikkens visjon er: Ledende innen kvinnehelse et naturlig førstevalg, og våre verdier er respekt for pasienten og hverandre, faglig sterk og positivitet. Målet vårt er at vi skal være: 1. Pasientens førstevalg 2. Et robust og fremragende forsknings- og innovasjonsmiljø 3. Den mest attraktive arbeidsplassen for helsepersonell 4. Ledende på samhandling med kommuner og bydeler 5. En kvinneklinikk som setter agendaen i Helse-Norge 1.3 Formål For å sikre en helhet i tilbudet må følgende områder sikres: Kapasitet i forhold til fødselstall Et helhetlig, differensiert og forutsigbart tilbud, også i høytider og ferier Et tjenestetilbud som er tilpasset o innvandrerkvinner o kvinner i en sårbar situasjon (som for eksempel rusavhengige, innvandrerkvinner som lever isolert eller personer med psykisk lidelse) Kommunikasjon og samarbeid basert på nye og offensive samarbeidsmåter (elektronisk samhandling og videreutvikling av rutiner) Erfarent fagpersonell Utdanning av helsepersonell (Universitetsfunksjon) 1.4 Samarbeidsavtaler Ahus har inngått samarbeidsavtaler med alle kommuner og bydeler i opptaksområdet iht. nasjonale og regionale føringer. Det er inngått to samarbeidsavtaler på overordnet nivå, en mellom Ahus og kommunene og en mellom Ahus og Oslo kommune. Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus: Ledende innen kvinnehelse et naturlig førstevalg 3
Det er også vedtatt egne samarbeidsavtaler/retningslinjer som omhandler den prinsipielle ansvars- og oppgavefordelingen i pasientsamarbeidet. Samarbeidsavtale om helhetlige pasientforløp mellom Ahus og kommunene, og Retningslinjer for helhetlige pasientforløp mellom Ahus og bydelene. Begge disse avtalene/retningslinjene revideres i 2013. Det er videre inngått delavtaler/tjenesteavtaler innenfor ulike områder iht. nasjonale føringer for dette. Det er blant annet inngått egne avtaler for området svangerskap, fødsel og barsel: Tjenesteavtale 6 Samarbeid om jordmortjenester mellom Ahus og bydelene, og Delavtale 8 Samarbeid om helhetlig Svangerskaps- fødsels og barselomsorg herunder jordmortjenesten mellom Ahus og kommunene. Disse avtalene legger rammene for samarbeidet mellom Ahus og kommune/bydel, og man forutsetter at innholdet i disse avtalene er kjent. 1.5 Samarbeidsutvalg Ahus og kommunene/bydelene har opprettet samarbeidsutvalg på ulike nivåer. Det er etablert et overordnet administrativt samarbeidsutvalg mellom Ahus og kommunene og et tilsvarende mellom Ahus og bydelene. Det er videre opprettet et helse- og omsorgsfaglig samarbeidsutvalg mellom Ahus og kommunene og to tilsvarende mellom Ahus og bydelene (et for somatisk område og et psyk/rus-området) Se vedlagt link her til Ahus sine hjemmesider for nærmere informasjon om gjeldene samarbeidsavtaler og samarbeidsutvalg: http://www.ahus.no/fagfolk/samhandling/samhandlingsreformen/sider/side.aspx 1.6 Prosess Arbeidet med revidering av områdeplanen har vært ledet av Kvinneklinikken, Ahus med bistand fra avdeling for samhandling. Videre har utvalgte representanter fra kommune og bydel gitt innspill i prosessen. Tillitsvalgte ved Kvinneklinikken har hatt mulighet til å kommentere innholdet. Brukerrepresentanter var involvert i prosessen med utarbeide områdeplanen 2010-2013 og vært med i høringsprosessen. Vi har derfor valgt å ikke inkludere disse i revisjonsarbeidet. 2 Faglige og politiske føringer Områdeplanen er hovedsakelig basert på nasjonale og regionale føringer: 2.1 Nasjonale føringer Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (Helsedirektoratet 2013) IS- 1876 Høringsutkast - Retningslinjer for barselomsorgen: Nytt liv og trygg barseltid for familien (Helsedirektoratet 2012) Retningslinjer for hjemmefødsel: Svangerskap, fødsel og barseltid i trygge hender (Helsedirektoratet 2012) IS-2012 Et trygt fødetilbud - Forslag til kvalitetskrav for fødeinstitusjoner (Helsedirektoratet 2010) IS-1802 Utviklingsstrategi for jordmortjenesten tjenestekvalitet og kapasitet (Helsedirektoratet 2010) IS-1815 Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus: Ledende innen kvinnehelse et naturlig førstevalg 4
Stortingsmelding nr. 12 (2008-2009) En gledelig begivenhet Faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen (Helsedirektoratet 2005) IS-1179 Utviklingsstrategi for helsestasjons og skolehelsetjenesten (Helsedirektoratet 2010) IS-1798 2.2 Regionale føringer og kvalitetskrav Oppdragsdokument til helseforetakene, 2013 Overordnede mål: Fødselsomsorg av høy kvalitet Tilbudet til fødende kvinner er av god kvalitet og kvalitetskrav for fødeinstitusjoner er oppfyllet i forhold til svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg Styringsparametre: Andel pasienter med fødselsrifter (sfinkterruptur) grad 3 og 4 Andel forløsninger foretatt ved keisersnitt totalt, og andel keisersnitt utført hhv. som øyeblikkelig hjelp og planlagt (elektivt) Antall postoperative sårinfeksjoner etter keisersnitt 3 Særtrekk ved opptaksområdet 3.1 Demografi og levekår Om lag 8 % av alle fødsler i Norge: Ahus opptaksområde utgjør ca 500 000 innbyggere og har ca 5000 fødsler i året. Ahus planlegger sin virksomhet for å kunne dekke kapasitetsbehov i opptaksområde. Økende innbyggertall: Befolkningsframskrivinger fra SSB viser flere trender som tyder på en øking av befolkningen i deler av opptaksområdet. Innvandrere har noe høyere fruktbarhet enn både i hjemlandet og Norge de første årene etter innvandringen på grunn av familiegjenforening. Levekår: Ahus møter og skal yte tjenester til flere innbyggere med lavere levealder og som stiller lavere på en rekke levekårsparametre. Psykososiale utfordringer: Kommunene i opptaksområdet registrerer et økende antall innbyggere som møter sammensatte levekårsproblemer relatert til bolig, arbeid, marginalisering og ensomhet. Antall personer, også gravide med rus, psykiatriske eller psykososiale problemer øker. Økende alder: Høyere alder hos kvinner som får barn, særlig førstegangsfødende, hos kvinner i vårt opptaksområde. Geografi: Alle pasienter bor så nær av sykehuset at ingen har lenger reisevei enn ca 1 time. Ahus er det eneste helseforetak i Helse Sør-Øst som yter tjenester til både kommuner og bydeler. Det er en utfordring at bydelene og Akershus kommunene har forskjellig organisering styreform og ledelsesstrukturer. Organisering: Organisering av svangerskapskontrollen er forskjellig i de 23 kommuner og bydeler. Kvinnene har fritt sykehusvalg der Ahus er primærsykehus for de fødende. Fastlegene er helt sentrale i videreutviklingen av svangerskaps- og barselsomsorgen og må involveres mer. Det kan enkelte steder være en utfordring at fastleger og kommunejordmor ikke er samlokalisert. Kort liggetid på sykehuset gir en utfordring for kommunehelsetjenesten. Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus: Ledende innen kvinnehelse et naturlig førstevalg 5
3.2 Etnisitet og kultur Ahus har det største antall fødende kvinner med ikke-etnisk norsk bakgrunn. I bydel Alna, Stovner og Grorud har over 45 prosent av innbyggerne ikke vestlig bakgrunn. De største gruppene er fra Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Somalia, Tyrkia og Marokko. For de gravide er prosenttallet mellom 50-70 %. I Skedsmo er innvandrerandelen av befolkningen ca 18 % og Rælingen 14 %. Sykehuset yter også tjenester til asylsøkere og flyktninger som bor i asylmottak. Jordmor og stipendiat Eli Saastad fant i en undersøkelse at kvinner fra ikkevestlige land som føder i Norge, har dobbelt så mange dødfødsler som andre kvinner. Eli Saastad gransket dødfødsler i Oslo og Akershus og undersøkelsen ble publisert i 2007. I følge undersøkelsen er en medvirkende grunn manglende eller feil oppfølging av gravide/fødende grunnet store språkproblem og tolker som ikke er kvalifisert. Kvinner med innvandrerbakgrunn eller minoritetsbakgrunn er ingen homogen gruppe. Dette gjør seg gjeldende når det gjelder forståelse av egen kropp og helse og kunnskap om egen kropp og helse. Mange kvinner har helseplager som ikke er så vanlig i vestlige land. Dette kan være kvinner som kommer fra land der kjønnslemlestelse er en tradisjon, kvinner med komplikasjoner etter tidligere fødsler under primitive forhold, fysiske og psykiske plager som kan skyldes traumer og migrasjon. Dette krever tjenesteytere med kompetanse som kan gi disse kvinnene den oppfølging de er i behov av. 4 Status av tilbudet i spesialisthelsetjenesten 4.1 Svangerskapsomsorg Kvinneklinikkens poliklinikk tilbyr i dag følgende tjenester: Rutineultralyd: Jordmødre og leger gjør ultralyd screening i uke 18. Etter gitte kriterier har Ahus også et tilbud om tidlig ultralyd. Fosterdiagnostikk: En overlege er sertifisert, men der man finner store avvik ved rutineultralyd blir pasienten viderehenvist til OUS. Svangerskapsoppfølging: Tilbud til kvinner med risikosvangerskap, herunder diabetespoliklinikk, tvillingsvangerskap osv. Ut fra henvisning fra fastlege eller jordmor utføres polikliniske kontroller. Overtidsvurdering: Primærhelsetjenesten henviser kvinner etter gitt kriterier til en vurdering for igangsetting av fødsel. Embla samtaler: Kvinner med fødselsangst henvises til samtaler. Disse gjøres av jordmor eller lege. Det lages en plan for fødsel. I enkelte tilfeller også en beslutning om et elektivt keisersnitt. Ahusteam: LAR, rus og psykiatri. Kvinner med rusmiddelproblematikk og tung psykiatri henvises fra primærhelsetjenesten for en vurdering og plan for fødsel. Dette tilbudet er i samarbeid med psykiatrisk divisjon og nyfødtavdelingen. Tilbudet erstatter ikke den svangerskapsoppfølgingen som primærhelsetjenesten yter. Svangerskapskurs: Arrangeres jevnlig på norsk. I perioder har Kvinneklinikken tilbudt kurs på polsk og somalisk. Sectioskole: Kvinner som får innvilget planlagt keisersnitt får tilbud om å delta på sectioskole. Undervisningen foregår annen hver uke og varer 1 time. Man gjennomgår rutiner i forbindelse med keisersnitt i den hensikt at kvinner/paret skal være godt forberedt. Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus: Ledende innen kvinnehelse et naturlig førstevalg 6
Kafevisitt: En gang per uke er det mulighet for å møte jordmor på fødetun A og få en omvisning på fødeavdelingene. Det er plass til 5 par hver gang. Påmelding skjer direkte til avdelingen. Observasjonspost: Kvinneklinikken har 6 observasjonssenger for gravide som har behov for innleggelse. Observasjonsposten ligger i nær tilknytning til fødeavdeling og operasjonsavdeling. 4.2 Fødselsomsorg I tråd med Stortingets vedtak tilbyr Ahus et differensiert fødetilbud. Dette ble gjennomført fra 2011. Føde tun A (ABC enhet) har 4 fødestuer som er beregnet for fødende med et normalt svangerskap og forventet normal fødsel. Avdelingen er enkelt innredet og minner lite om en vanlig fødeavdeling. Fødetun A er plassert i nær tilknytning til Fødetun B og til operasjonsstuene. Bemanning er hovedsakelig jordmødre. Tilbudet om smertelindring er ikke- medikamentell, som for eksempel lystgass, bad og akupunktur. I 2012 foregikk ca 25 % av alle fødsler på denne avdelingen. Føde tun B har 8 fødestuer med bad og oppholdsrom tilknyttet fødestuen. Rommene er teknisk innredet med alt av utstyr tilgjengelig. Alle kompliserte fødsler foregår her og det er mulighet for å få alle typer smertelindring og elektronisk fosterovervåking. 4.3 Barselomsorg Ahus har i dag et differensiert barseltilbud. Barselhotell Barsel sengeområde Kvinne og barn selekteres i henhold til klare kriterier slik at det er kun friske kvinner og nyfødte som får benytte seg av barselhotellet. På barselhotellet er det mulig for ledsager å overnatte. Barsel poliklinikken er åpen daglig for kvinner som har reist tidlig hjem og/eller har behov for oppfølging etter fødselen 4.4 Nyfødtovervåking Akershus universitetssykehus tar imot fødende fom 26 svangerskapsuke. Kvinner som føder tidligere henvises til OUS. 4.5 Følgetjeneste Stortinget har anbefalt at fødende med reisevei over 1,5 time bør tilbys følgetjeneste av jordmor. Dette er ikke aktuelt i Ahus opptaksområde. Reisetid er under 1,5 time fra alle kanter av fylket. 4.6 Transportfødsler Dette holder seg stabilt rundt 0,4 % av fødslene. I dette tallet ligger også uplanlagte hjemmefødsler. 4.7 Hjemmefødsler Hjemmefødsel er planlagt fødsel i kvinnens eget hjem. Hjemmefødsel er en lovlig virksomhet i Norge, og kvalitetskrav til tjenesten er beskrevet i Nasjonal retningslinje for hjemmefødsel: Svangerskap, fødsel og barseltid i trygge hender (Helsedirektoratet, 2012). Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus: Ledende innen kvinnehelse et naturlig førstevalg 7
Fødselshjelp er et spesialisthelsetjenestetilbud. Planlagt hjemmefødsel med jordmor er ikke en del av det offentlige tilbudet. Tilbudet gis i dag av privatpraktiserende jordmødre uten avtale med helseforetakene eller den kommunale helse og omsorgstjenesten. 4.8 Sorggruppe Jordmødre og barnepleiere fra føde/barselavdeling holder sorggrupper for par som opplever en dødfødsel, mister barn i forbindelse med fødsel eller i ukene rett etter fødsel. Gruppene er organisert gjennom sorgstøttesenteret på Ahus. Gruppen består av 4-6 par og 2 gruppeledere, en jordmor og en barnepleier. Tilbudet går over 9 treff, 2 timer hver gang. Det er ca 3 uker mellom hvert treff. 5 Samarbeid mellom KK og primærhelsetjenesten 5.1 Svangerskapsomsorg Organisering av svangerskapskontrollen er forankret i primærhelsetjenesten, og er derfor ulikt organisert i de ulike kommuner og bydeler i Ahus opptaksområde. Alle kommuner og bydeler har ansatt jordmor og tilbyr gravide svangerskapskontroll som en del av helsestasjonens tilbud. De gravide benytter seg i stor grad av jordmortilbudet, men det er en utfordring at mange fastleger ikke informerer om den gravides rett til oppfølging av jordmor i svangerskapet. Kvinnene står fritt til å velge fastlege i eller utenfor egen kommune. Det er også store forskjeller i tilgjengelighet og bemanning i mellom bydeler/kommuner. 5.2 Barselomsorg En forutsigbar barselomsorg kjennetegnes av flere forhold: Klare faglige krav til barselomsorgen Personell med tilstrekkelig kompetanse og tid Fordeling av oppgaver og ansvar med forpliktende samhandling mellom tjenestenivåene Individtilpasset barselomsorg ved fødeinstitusjonen Individtilpasset barselomsorg ved helsestasjonen Barselomsorgen er i dag organisert både i spesialist- og primærhelsetjeneste. Når kvinnen føder i fødeinstitusjon ligger ansvaret i spesialisthelsetjenesten frem til utreise, da overtar primærhelsetjenesten. Oppgavefordeling mellom spesialist- og primærhelsetjeneste er definert i samarbeidsavtaler og retningslinjer. 6 Fagutvikling, forskning og utdanning 6.1 Hospiteringsordninger Ahus har tatt imot hospitanter, både leger og jordmødre, fra eget distrikt og resten av landet. Flere av våre ansatte jordmødre har kombinerte stillinger fordelt mellom sykehuset og primærhelsetjenesten. 6.2 Faglige kurs Ammekurs Arrangeres årlig ved Ahus, og da inviteres primærhelsetjenesten til å delta. Slik sikres felles forståelse og informasjon om amming. Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus: Ledende innen kvinnehelse et naturlig førstevalg 8
Fagdager Arrangeres for jordmødre og barnepleiere hvert halvår. Legene inviteres til deltakelse. Aktuelle tema fastsettes av fagutviklingsjordmødrene i samarbeid med ledelsen. ALSO Arrangeres minimum to ganger årlig. Deltakelsen er obligatorisk og tverrfaglig med praktisk trening og teoretisk gjennomgang av akutte situasjoner på fødeavdelingen (blødninger, vanskelig skulderforløsning, operative forløsninger, gjenopplivning osv). Oppmøte loggføres. KK skolen Kvinneklinikkens ledelse er opptatt av å identifisere tverrfaglig samarbeid og undervisning. Ledergruppen vedtok våren 2013 å utarbeide en oversikt over all faglig aktivitet og undervisning ved klinikken, for å se på muligheten for å systematisere undervisningen og gjøre den tilgjengelig for flere, samt se på muligheten for en bedre tverrfaglig undervisning. Det innføres fra 2014 en KK-skole med faglige tema som skal være obligatorisk for alle på KK. Det vil defineres hvilke tema man skal gjennomgå ut fra fagområde og yrkesgruppe. 6.3 Samarbeidsmøter Det er etablert faste møter mellom kommune/bydelsjordmødrene og Ahus som fungerer godt. Fast møte mellom Ahus og helsesøstrene i kommunene/bydelene gjennomføres hvert halvår. I begge fora drøftes temaer relatert til barselsomsorg til innvandrerkvinner og sårbare kvinner. 6.4 Kvalitetsforbedring POSI prosjektet Målet med prosjektet er å redusere postoperative sårinfeksjoner etter sectio. Det er iverksatt en rekke tiltak som følges opp. I løpet av prosjektet ser man en nedgang i infeksjoner ved akutte sectio. En gjennomgår nå antibiotika rutinene for evt. å revidere disse. I tillegg er det utarbeidet et informasjonsskriv som leveres ut tidlig i svangerskapet angående hårfjerning og piercing. Riftprosjektet Ahus hadde i 2012 høyere frekvens av store perinealrifter (3,53 %) enn sammenlignbare sykehus. I mai 2013 startet et prosjekt med hensikt å redusere disse til under 2 %. Gjennomsnittlig fra mai har vi hatt 2,50 % store perinealrifter. Vi ser stor nedgang i den alvorligste graden av rift, grad 4. 6.5 Universitetsfunksjon, studenter og forskning 2 vår og 2 høst kull medisinerstudenter fra 9. semester er tilknyttet Kvinneklinikken. Hvert kull består av 8 studenter som har 8 ukers praksis ved KK. I den forbindelse gjennomføres ukentlige temabaserte samlinger, PBL-undervisning og oppsummeringskurs. Kvinneklinikken tar i mot jordmorstudenter fra Høyskolen i Oslo og Akershus. Det er til en hver tid mellom 10 og 12 studenter i praksis. Kvinneklinikken er aktiv innen forskning og våre forskere har fått tildelt forskningspriser. Det blir årlig publisert flere artikler i vitenskapelige tidsskrift. 6.6 Perinatalkomité Ahus har en lokal perinatal komité som består av en gynekolog, en barnelege, en jordmor som jobber på fødeavdelingen, en jordmor som jobber i svangerskapsomsorgen og en patolog. Det er ca 4 møter i året. Komiteen har hatt følgende mandat: Gjennomgå alle perinatale dødsfall, fra og med uke 24. Der det har vært svikt, gis det tilbakemelding Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus: Ledende innen kvinnehelse et naturlig førstevalg 9
7 Fokusområder og videre arbeid 7.1 Sårbare gravide Følgende områder krever arbeid for å sikre en ivaretakelse av sårbare gravide: Kompetanse hos tjenesteytere som kan gi disse kvinnene den oppfølging de er i behov av 7.2 Språk og kommunikasjon Bruk av kvalifiserte tolker er viktig for å få gitt rett helsehjelp og oppfølging. Kvinneklinikken har erfaring i bruk av både telefon- og tilstedeværende tolketjenester. Sykehuset har utarbeidet flere e-læringsprogram som omhandler bruk av tolketjenester, og det er ønskelig at gjennomføring settes i et system og følges opp av lokal leder. Det er utarbeidet flere brosjyrer og en del er oversatt til aktuelle språk. Man har flere informasjonsskriv som man på sikt ønsker oversatt til de største språkgruppene. Videre er det behov for egne tiltak i forhold til den store gruppen analfabeter. Blant annet jobbes det for å få en ammefilm på flere språk på skjerm på barsel. Svangerskapskurs har vært arrangert på flere språk med vekslende erfaringer. Dette skyldes varierende oppmøte. Slike tilbud bør i størst mulig grad være i kvinnenes nærområde. 7.3 Sømløs barselomsorg Følgende områder krever videre arbeid for å sikre en sømløs tjeneste: Sikre individuell oppfølging av sårbare gravide og mødre gjennom gode rutiner for dokumentasjon og samhandling mellom Kvinneklinikken og aktuelt fagpersonell i primærhelsetjenesten Tilby vaksinasjon til nyfødte som oppfyller retningslinjer for dette. Dersom vaksinasjon ikke er utført på sykehuset må dette komme tydelig fram i epikrisen slik at helsestasjonen har mulighet til å følge dette opp. (Avventer nye retningslinjer) SMS varsling fra barsel til jordmor/helsestasjon med oppfordring om å ta kontakt med barsel, der det er behov for ekstra oppfølging ved utreise Hyppigere møter mellom sykehuset og primærhelsetjenesten 7.4 Samhandlingsreformen Følgende områder krever videre arbeid for å sikre en ivaretakelse av samhandlingsreformen: Lik helsehjelp hele året Behov for lik helsehjelp i primærhelsetjenesten 7 dager i uken, og god tilgjengelighet gjennom hele døgnet. Dette forutsetter en kontinuerlig vakttjeneste/bakvaktsordning bemannet med jordmødre eller helsesøstre. Gjerne tilknyttet en lokal legevaktssentral/helsestasjon. Målet bør være en åpen helsestasjon/drop-in og ø-hjelp hele uka, hele året, også ferier. Dette tilbudet er særlig viktig for førstegangsfødende og for sårbare grupper. Fastlegeordningen Ordningen kan oppleves som en utfordring. Det oppleves som om samarbeidet i kommunehelsetjenesten ikke kommuniserer der kvinner går til kontroll både hos jordmor og fastlege. Jordmor er ofte ansatt på helsestasjon og legen på legesenter. Daglig dialog mellom disse profesjoner er tidvis utfordrende pga ulik organisering. Videreutvikling av PLO Melding til helsestasjonene Pr. i dag er det ikke mulig å kommunisere elektronisk med helsestasjonene. Dette må utvikles slik at all kommunikasjon kan gå elektronisk slik som PLO meldinger går til primærhelsetjenesten. Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus: Ledende innen kvinnehelse et naturlig førstevalg 10
8 Oppsummering Helseforetaket og kommunene/bydelene må arbeide aktivt for å styrke sin innsats mot sårbare grupper (som for eksempel rusavhengige, innvandrerkvinner som lever isolert eller personer med psykisk lidelse). Et slikt forsterket arbeid forutsetter tid, kompetanse, og ressurser. Det fordrer en tett dialog med Helse Sør-Øst, Oslo kommune, tilhørende kommuner og nasjonale myndigheter. Det er viktig at kommunene/bydelene har tidlig fokus på gravide med spesielle behov slik at tiltak kan igangsettes raskt og i samarbeid med sykehuset og Ahus-teamet. Gode samarbeidsrutiner er viktig i møte gravide i en sårbar situasjon. Økt kunnskap om migrasjonshelse: Legge til rette for at ansatte som har pasientkontakt får kunnskap og forståelse innenfor kultursensitivitet og migrasjonshelse, for å fremme likeverd i tjenesteyting. Dette gjøres gjennom intern undervisning, seminarer og utdanning og alle medarbeidere skal ha likeverdig tilgang til fagutvikling og utdanning. Undervisningen har som hovedfokus: Likeverdige helsetjenester Kultur Migrasjon og helse Språk og bruk av tolk Ha felles pågående aktiviteter og samhandlingsprosjekter som tar høyde for behovene til minoritetsbefolkningen. Implementering og videreutvikling av samhandlingsavtalene/retningslinjene for å sikre sømløs tjeneste. Ahus og tilhørende kommuner/bydeler vil utveksle erfaringer mellom etatene for å videreutvikle sine tjenester. Dette vil skje for kommunen/bydelen gjennom hospitering på sykehus og for sykehuset gjennom hospitering i kommunen. Regelmessig utveksling av kompetanse ved fagdager og faste samarbeidsmøter. Andre tiltak kan være kombinerte stilinger på tvers av spesialist- og kommunehelsetjenesten Fortsette det gode samarbeidet rundt opplæring og strategi, og felles rutiner for vellykket amming for sykehusansatte og personell på helsestasjonene. Nordbyhagen, 25. november 2013 Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus: Ledende innen kvinnehelse et naturlig førstevalg 11