"Ord og uttrykk" på Aksjon Storfjord (ansvarlig for listeføring: # 0-834 Odd Geir Fagerli, # 835-1533 Widar Figenschau) Ord / Uttrykk Betydning Ekempel Abala Sliten,utkjørt,trett Abæra Barmark etter snøsmelting Adundas (gå adundas) Gå galt / gå til helvete Agalaus Rastløs / urolig Aiere Se: Ajere Tulle/tøyse Ainnsù En renne til å sende poteter / kull inn Ajere Herje / rase Akkodere / akkudere Diskutere / argumentere / forhandle Alo Menneskeskapt bråk,roping. Alterert Å være satt tilbake (helsemessig) Ambo Fiskeredskap (krok / agn) Anamme Få, bli ytt Lokalt også brukt om å merke/ ha følelsen av noe. Andbært Så kald og fuktig luft at du ser frostrøyken ut av munnen. Andøve Holde båten i posisjon Anfækte Å vedrøre/bry seg. Anna Militært ullundertøy Armod Nød/fattigdom. Arve Vassarve. Asegstyrt/ase'styrt Avslutta/avvikla/ferdig. Ateist Person som ikke tror på noen gud Atte Bak Atti Borti (å være borti noe) Atti 2 Bak i Den ligger atti bilen, altså ligger den bak i bilen. Attsætt Baktung. Attåt Tilbehør / tillegg / inntil Auert / øuvert Noe som er vanskelig Aure Løsmasser som legges igjen i elvesvinger/fjordbotn Rote oppi, blande Avvel Blitt et evig rot. Bagg Ung okse Baille / å baille Å rote Bakespøe Flatt årelignende redskap for å ta ut brød av ovn Bakfotstø Bakerste spantet i en nordlandsbåt. Her kunne man altså få støtte for foten ved fraspark. Bale (bale me nokka) Plages / streve (streve me nokka) Baluba Bråk / uro / skape sterke reaksjoner Bandhake Redskap brukt for å sette band på tønna Bandkniver Redskap for å tilvirke tønnebånd Verktøy slipt på den ene siden og har handtak på begge sider, Bandmål Hjul med håndtak for å måle lengden på tønnebåndet. Kjøres rundt tønna, og samme antall runder kjøres langs båndet + skjøt.
Bane Liten unge Banebærar Reinen som frakter komsa under flytting. Bare ræmlinga igjen Bare restene igjen. Utslitte klær/gjenstander. Også brukt om åtselrester av dyr. Barlæsta / bærlæsta Uten sko Battalj Slosskamp / kela Batte frist (Vatt til frist) Å få som fortjent Gjerne brukt om seg selv når man hadde gjort noe dumt som straffet seg. Bedaring Å være usikker på noe / være i tvil Bekksømstøvvel Skisko sydd med bekkatråd Bell`n Senga Å komme seg ut av bell`n, betyr å stå opp. Belling."Lårings" laget av reinskinn med håret ut Belåten Forsynt / mett Benest Snarest / straks. Men kan også bety rett og slett Benkløvd Real / grei Besætt Å være vill / umulig. Ukontrollerbar Kommer trolig av det å være besatt (av onde makter) Bie (å bie) Vente Bierro bo En manndomsprøve Man lå på bakken med en ca 4m lang stokk mellom beina, så skal man komme seg opp bare ved å bruke beina Bikke seg / bekke seg Legge seg Bile Øks / lafteøks Birtsa Bisk Sint Bislaget Yttergang Bistes Småkrangle/småsloss Bitte mustanna En eller annen anorning for å hindre musa i å trenge inn i hus. Bjor Tekstiler/klær liggende i hulter og bulter Også uryddig påkledning. Bjælme / bælme Drikke mye / tømme i seg Samme som pimpe Bjøks Hopp Bjørn Strammeredskap for lastekjetting Blamere Gi uttrykk for å inneha "goder"/ferdigheter, i en større grad enn realiteten. Blavere Brife / vise seg Blidspeint Smilende/glad/lykkelig Blikkstilla / blekkstilla Helt vindstille (havet er som et speil) Blindhålka Is man ikke ser, gjerne dekket av et tynt snølag Blink Mellomstor røye (100-200 gram) Blodtrøsk Blodansamling i kjøtt etter slag Blæddis/blæddus Ung,uerfaren "pøbel". Blæng Tynn kaffe Blåhals Hannfugl hos Stokkand Blåkk i stokk Kommer av taljehiv hvor blokka tørner i stokken som den er hengt opp i. Man kommer ikke lengere, alt går i stå. Blårøyk "Tomme trusler"/ Infertilitet hos hankjønn.
Blåsar 1 Runkall Blåsar 2 En som gjør seg større enn han egentlig er. Overdriver og skryter litt, er litt uforfær/ uredd og som handler der andre tviler og vurderer. Blåsar 3 Uredd type,og ikke redd for å ta i et tak Blåsar 4 En artigkar/humorist-blåser i hvordan andre oppfatter ham. Blåsvenske Potet med blå pigmentering Boinningen / bunningen Garnnøste og strikkepinner. Strikketøyet Bolse Drive dank,unnasluntring i arbeid Å ikke skjøtte sine (kanskje egenpålagte) plikter, la dagene gå/-la homla suse. Bomme Tigge / snylte Kan også være en matboks Bomsedeise Skikkelig lubben jentunge. Bomster/Bonster Madrass fylt med f.eks reinhår Bongat Full,klarer ikke å gå beint. Bongel Bulk Bordjung Bordkniv Boske Bruke "alternativ medisin" til å stoppe blod,fjerne eksem,seneknuter,smerte osv. Runkall,blåser. Bosto Utslett Toy (tørr spytting) ælæ boste ble sagt før tøyet ble tatt på. Skulle hindre utslett ved bruk av plagget. Bresken / brisken Sengbenk ofte plasser på kjøkkenet Broke Bukse, men også løftestropp forma som en omvendt Y. Brokete En som vil alt, men ikke kan bestemme seg for noe/uklar. Motstridende meninger. Det kan også brukes som fargebeskrivelse av f.eks klær, pels eller moderne hår, - flere/mye farger. Bryne seg på Pørve seg på / måle krefter mot Brække jærnet Få dreggen løs fra havbunnen Brøkjatt Bøllete / tøffe seg Brøkjhest/bråtthest/brøtthest En som er litt uforsiktig og bare bryter på Avmåler kanskje ikke kreftene sine og ødelegger gjerne det han holder på med Bråne Tine / smelte Budsending Sende noen å hente en person til telefonsamtale Folk kunne ringe til "Telegrafen" og få dem å sende bud på personer som ikke selv hadde tlf Bukkepine Sitte i klemma og ikke komme deg ut av det Bukkestykkje Feilberegning/tabbe Burk Boks. Bussig Gunstig/fordelaktig Buttelj Storvoren spritflaske av glass med hank Brukt bl.a.til akevitt under gml.polferder. Byting Enstøing, litt sær person Kommer av ordet bytting, en unge Huldra hadde bytta etter en fødsel Bytingsaktig En som unngår kontakt med andre folk Bælje Gråte/skrike Bængel Krangle / sloss eller uhedelig person Bængel 1 Lang, tynn fyr
Bængel 2 Bråk/krangling Bængle er å lage bråk,uro.. Bængel 3 Uhederlig person Bæsa / bæse En kvinnes edlere del Bæse Sutre / mase om noe Bøbæ Bøla Et slags mystisk skrømt Til barn: Er du ikke snill kommer bøla å tar deg. Bømle Børnskap Fiskeredskap man har med seg. Børtre / børretre Trestykke man har over nakken for å bære ting Bøsa Spøkelse. Se også bøla. Bøse Se bøsemikkel Bøsemikkel Tørka snørr i nesen Bøsu Liggeplass etter skogens dyr Båinnat Gravid Bålikk Bolle / dyp tallerken Bårkelåg Knust bark av vier/older i vann. Til impregnering. Impregnering av skinnprod.(komager),fiskegarn. Også bruk om svært sterk kaffe. Båss Søppel / rusk Båste "Blåse styggedom" av gamle,avlagte klær feks. Båste(d)t Hudplager i form av eksem/utslett. For å bli kvitt dette burde man dra til en runkall, som brukte steiner,jord, og noen "velvalgte" ord i helbredelsesprosessen. Dagløs Fullgått svangerskap Daill Lagget boks/eske. Ofte rund og oval Mye brukt til smør-smørdaill Dajjak Småtass. F.eks.Liten, (ung) gutt Har også blitt brukt om spesielt små husdyr (hvalper/kje/lam) Dalke Klemmer, knar, knør, elter og evler. Også:Unødvendig arbeid, arbeide med noe som skal gjøres og ikke få det helt til. Darri / darrig Dårlig forfatning eller kjedelig Darrig form = dårlig form. Når noe er darrig å holde på med er det kjedelig. Darris Tisselurn" Men også en beskrivelse av små ting, skruer og muttere f.eks Davara Generelt om saker og ting Deille / deilla Grop Deise Ramle,eller tørne borti. DEISE borti/ned i noe/noen? Dellik Generelt om saker og ting Dembas Trestokk med tau festet midt på. Brukt til å ta livet av snøspurver på utlagt åte. Demling Treplugg for å holde laftet tømmer på plass Man borer hull gjennom en stokk og ned i neste, og slår demlingen ned. Demre (for noen) Det går et lys opp for vedkommende. Denna Denaturert (teknisk) sprit Det va ikkje bevis Ikke spor av,antydning til,intet å se. Brukt bl.a.under rypejakt. Devon En sluk med flere dregger som spinner i vannet Dilte / å dilte ætte Følge etter noen Altså ingen leder
Ding Svai i tak eller gulvbjelke Disse / desse Huske (lekeapparat) Disse betong Få betongen til å sige sammen uten hulrom. Djupståle Botten av høylaen Doidde Snakke "babyspråk" Eks. Åh for en søt liten "dutt" du e / No må du "bise" opp maten din Doinder / doinner Dram av teknisk sprit Stygg men effektiv Doiske Å gjøre noe uten å få det til. Dette uten for stor innsats. Dorske Late eller grise med f.eks mat Dosji Dårlig Drage i nasn Bli sur for noe Drefse Kaste eller slå Drive fant Gjøre narrestreker / ablegøyer Dryle Kaste Dråg Noe stort,tungt og uhamselig. Dråga / dråge Noe man drar etter seg. (Veddråge/høydråge) Dubbel Tre "blåse" Laget av tre for å holde noe flytende isjøen. Dupere Lure andre til å foreta ei handling de normalt ikke ville gjort. Man har vel ydmyket personen, beseiret situasjonen på en måte. Dytting Isolasjonsrester brukt mellom dør-/vinduskarm og stav. Dæta / deita Pupp Døsen Søvnig. Sløv,daff tilstand etter middag, i solsteika osv. Dåista Bra Dåpssko Lærskydd for egga på øks / bile Dåsemikkel En som oppfører seg litt klønete / dumt Eittel Betent lymfekjertel Eksing Ufremkommelig kjærr En annen forklaring: Å krangle / være uførrlikt Elte Sette igjen Men også kna Emænda Kone/kjerring/husholderske En brølar Tabbe/flause Gjøre en brølar = tabbe seg ut. Erteris / ærteris Et him Tynt,tynt lag med snø. Tilfrosset dugg. Eva Maskin som lager ferskvann av sjøvann Fagerhua / fagerhætta Tarm med nettmønster Ble brukt til å koke blodpølse Falabang Redd Farging av næver Næverflak som legges i press etter løyping. Denne nævra brukes i bunnen av tjæremila. Farsking / farske Laupe / gå på ræk Feisel En type slegge som ble brukt til å drive bor og kiler i fjell. Utforma slik at man ikke traff hendene til den som holdt boret, ved bomslag. Smalnet av fra skaft"øye" og ut mot hodet i begge ender. Fesshompa / akabiddo Ulke / kontepillar Fesshøns Pysete / feig / besete jente Fipples Ikke lykkes / miste kontoll Fiskelita Strandsnipe
Fjellfrosk / fjellfrausk Jerv Fjeske/fjæske Smigre. Fjon De første spede hår,skjegg,dun/fjær Fjæterfot Del som forbinder platt og meier på en slede Fjætter / fjetter Trestykket mellom ski og platting på en kjelke Fleis`n Ansiktet Floksa Forvirret løssluppent kvinnfolk Fløstokk Trestykket mellom to fjetter som platt er festet i. Flåg Fjellkløft / fjellside Rent fjell/berg,uten større vegetasjon Flåkjæftat Hensynsløs/uvøren, grovt eller frekk kjeftbruk/tale? Fnistre (å fnistre) Knise / flire Folkestyggen Sky, og overdreven tilbakeholden / beskjeden person. Forråd Lager av mat Forrådt Hjelpesløs / fri for råd Men også lurt. Eks han ble forrådt av sine egne Forspælt / syndig forspælt Veldig overrasket Forsynt Mett Framfødd Åvære på forskudd/kommen godt i gang. Alternativt:Tidlig utviklet/forut sin tid. Fritte ut Nysgjerrig utspørring. Frivill Nattsvermer Frostmat Lett snø når det er veldig kaldt Frostnavar Brukt om all slags sløvt verktøy Opprinnelig en sløv navar brukt av fiskere til å bore i en kubbe med for å holde varmen om vinteren Frøn Skjør/lett knuselig. Fys Ublid. Fægd Forvarsel / vardøger Fægd ørhje Gjenferd emne Brukt i negativ betydning om en person Fæla Fotspor / ettermæle Førretn Større matinntak enn magen rommer. Førtæranes Irriterende / Ergelig / Utgjort Gaiddat Tverr,mutt,sur og lite samarbeidsvillig. Gaiken (Å gå gaiken) Når noe går galt Galatappen Klitoris Gammelhoinn Voksen sel eller hansel Garnvinde Redskap for å spole opp/nøste ferdig vaska ullgarn. Garpehakk Uttrykk innenfor tømring/lafteteknikk Hakket i sperra hvor den skal hvile på drageren. Gattsjaborga Rydde i skap. Gaura / gaurn Buksa eller trusa Eks: Ho gikk bare i gaura (ho gikk bare i trusa) Få på deg gaurn (få på deg buksa) Gavvel Endestykket F.eks sengegavvlen og gavvelveggen Geberde Fekting med arma/ gestikulering. Gefylen/gefyren Ta ting på følelsen. osv.
Gjesseltur En helt unødvendig tur Gjessne Tørke inn, helst om treverk. Brukt om båter og bøkkerarbeid. Gjæster Bakstegjær naturell. Glarhålka Glatt is Samme som speilhålka. Glasskagge Stor beholder av glass til vinsetting,aiv-syre ble også lagret på slikt. Glasskavvel Frisyre: Glattraka hodeskalle. Se også kavl. Gløse (Å gløse) Slenge med blikket / se av og til Gnøure Gni / gnikke (uten mål og mening) Golebauka Havelle. Kan også være av finsk : Hør det smeller. Humoristisk :Noen har sluppet en fjert. Gommelhoinn Klitoris Gommslorsk Gorrlat person. Gompslork Gorr Innhold i dyre og fiskemager Gorrdika Gjørmehull Grakse Harsknet fett / olje Mest egnet til smurning. Grasat Enorm / gå amok Gresk Uforståelig Gretter / gnetter Hodelusas egg Grime Seletøyet på hodet til hesten Grisk Knipen/lite gavmild. Karrer helst til seg mest mulig. Gryinne Vasse i snø Græisslje/græiltle Etterbyrden fra dyr som har kalva/lamma/kjea osv. Græl (Tjukk L) Lett fin snø Gråkakk Skitten hud pga dårlig eller ingen vask Guano Fugledritt eller fiskeslog Gutter Ord som "flettes" inn i ei setning med skryt av handling/gjerning til en person. Nesten som "guts" i det engelsk/amerikanske vokabular. Gøpstegg Hangaupe. Gørpe / å gørpe Rape Gørrstøkken Punktering av spiserør ved blodtapping av småfe Fordøy.saft blandes med blod. Lite egnet til blodmat. Punktering av vom under flåing. Gå i mink Avtakende/redusert/fordampa. Gå i åvelta Ramle og bli liggende, må ha hjelp for å komme opp Gi seg ende over / ha gitt opp / være hjelpesløs Gå åt Krepere/dø Gå/dette i dunge Falle sammen av utmattelse. Gångsp(j)ærra Vonde lår/leggmuskler etter hard bruk. Gjerne etter lange spaserturer uten trening. Sperre=stopp. Tungt å komme i gang. Gåtta Glipe på hengselsida, mellom dørblad og karm. Æ smug kjeik gjennom dørgåttå. Gåvve / gåvv Fyke eller røyke / Fokk eller røyk Hag Haligatt
Hall (med tjukk L) Elskovsstund for å få fiskelykke Halle seg Legge seg / kvile litt Halvkauring En tulling Hamle Ro "motsatt vei" med ansiktet i fartsretningen Hamle opp me Klare med /sette på plass Gjerne i forbindelse med slosskamp Han (e fin i dag/e sterk i dag) Ordet brukes til å beskrive været Kommer muliggens av en mer religiøs betydning, hvor "han" henviser til den som styrer været Handklåen En som tar på alt / må røre på ting Gjerne småbarn som "lider" av dette Haragaille / haregalder / harerand Hardtrampet sti i snøen etter haren Hattefokk Ei viss,høy hastighet/ Ha det travelt Så fort at hatten føk. Haugjæla Hode enden av senga Hebbar Hedning Person som ikke tror gud Hefte / hæfte Bruke lang tid Heimføing En som stort sett har gått hjemme hele sitt liv Heine Slipe redskap Hekse / hækse Glefse etter (Både fysisk og verbalt) Heltott Tynnere garn til å strikke lester av Man brukte ofte dobbelt garn på helene Hespetre Redskap for å hespe spunnet garnet fra snella på rokken. Ei garnhespe er lik ei snelle med garn. Hestejern Kile/meisel med jernskaft (øks lignende). Båtbyggeredskap for å presse bordganger/plank fra hverandre. Hine / di hine En likestilt / De andre Kan også bety tidligere / forgagne. (De hine hårde dager) Hinkas Dram Hipse / hepse Trekke opp (buksa) Hobett Kvalme. Hof(f)erdig Kry,stolt kanskje med et snev av overlegenhet. Hol (om en person) Veldig sulten person En som spiser og spiser uten å se ut til å skulle stoppe Hollbenker Verktøy for flensrørmontasje Lite spett som er både konisk og flatt for å justere bolthullene i rett posisjon. Hork Løkke som holder porten igjen Hovere Blære/briske seg over at andre har feilet, og du har rett. Hu Minne/hukommelse Komme i hu. Huske på Hu`dekka Lett "oppdragende" form for juling Hua Huden Huje / hoje Rope Huje båt Husabell Huskestue Hutre Småfryse Samme som kolse Hybakk Gi juling / gi kjeft Hykjyllan Baksiden av kneleddet (Knehasan) Hyppe Dra mer mold over poteten
Hændel (Her: gje hændel) Gi gass Hæres Klare / orke Hæri (å være hærig) Tåle kulde godt Hærig Å holde ut kulde Hæspe Kveile opp tauverk, garn etc Hæspetre Treredskap for å nøste opp garn med. Men også en mindre pen beskrivelse av en dame. Sur og trollat kjærring Høk Hauk Hørt et sløtø Alt i hop/alt sammen Hørtløsbrainn En som ikke hører etter Høtt Slag og løfteredsakp for å lande fisk i båten Høvre Del av seletyøet til en hest. Ligger over ryggen på to ryggputer, like bak manken, holder seletylet opp og har to ringer tømmene går gjennom Høyhest Flyvende insekt med lange bein og tynn kropp Stankelbeinslekta. Håbrann En unge som gjør ablegøyer / fantestreker Kan være både positivt og negativt. Om en som lager mye styr: D e no en ækte håbrainn Håg Haug Håille (å håille) Holde på noe / noen Hålka Glattisen / speilis Hålt Glatt Håppeklenka Vilter,energisk ungjente Håssan Strømper (Håsselæstan) Håvold En anordning på en vevstol,styrt av pedalene. Løfter renningstråden/veksler på den. Håvoldklave Oppheng for håvollan når de ikke er i bruk. Se håvold. I bais'n Å være beruset/bedugget. I tu Av / knekke I tu 2 Ut av Kom deg i tu f.eks. senga Idi Flink/oppofrende/står på, gir ikke opp Ihuga Ivrig Ime / ima Nål til å sy i lær med Kommer av samisk "æeime" som betyr nål som kan slipes. Nåla er gjerne trekantig Imert Lærpakning på et stempel I f.eks sykkelpumper og primuser Inderste / innerste Person som ikke har eget husvære Men hadde leid seg inn hos en bonde, ofte den som skulle overta gården. En leietaker altså. Iste Orke Ister Talg/fett. Jammerkommode Trekkspill Jappe / jabbe Prate i ett sett / plagsom prating Jatte me Å si seg enig i alt noen sier Brukes kanskje de gangene man egentlig er totalt uinteresert i hva vedkommene snakker om Jebbes Kry,våken(oppvakt),stolt
Jeiddpeis Småtorsk Jemini Hebraisk/gml.engelsk."Hjelper"/"bevare"/"ta vare på"/"passe på" Brukes sammen med andre ord for å få betydning. Herre jemini. Jomfruen (på en rokk) "Lærøre" på spirene hvor snella er festet. Sitter på den sida hvor ferdigspune garn går inn på snella. Jovdilas Utrykk som beskriver noe som er bare tull Er egentlig samisk og betyr ledig, en som ikke har arbeid Jufes Tilpasningsstykke mellom to forskalingskasetter Jutstykkje Tabbe / kukstykke Jyne Se / myse Jæløs Utolmodig / rastløs Jøger Kry, stolt Jømmer Sau som ikke har fått lam Jåbakka / ljåbakka Hjemmelagde skøyter Man brukte et gammelt ljåblad som ble festet til en plankebit, og denne ble fetet til skoen Jåkakk / ljåkakk Handtakene på ljå skaftet (orvet). Jån Person som oppfører seg tåpelig Jånet Tullete / tøysete person / tøvsekk Jånklegg En som er jånet og innpåsliten Muligens heller ikke så smart Jårre Tulle og prate skit i ett sett Ofte brukt om barn som bråkte så foreldre ikke fikk fred. Samme som skjårre Jåssbaill En som bare prater tull Jåsse Vase / tulle Jåsse Prate masse tull uten egentlig noe fornuftig innhold og konklusjoner. Ka som fattes Hva mangler/feiler det (deg) Kaffedarr Å føle seg dårlig etter stort inntak av kaffe Kakk/ljåkakk Håndtak på ljåsorv. Kakken / å være i kakken Være litt full Kakken tel Litt til/ et hakk til Kalosj Lav gummisko som dras utpå finskoene. Kammerset Lite rom i huset gjerne i tilknytning til kjøkkenet Ofte brukt som soverom Kank Knekk på streng / ledninger etc Kaphabel Være skikket til / være i stand til Kauke / køuke Rope Kavelbendsel Nettet man "heklet" rundt kavelen Kavl Glasskule som holder fiskegarn oppe Kela Bråk / uro Kinnsmyget Uttrykk innenfor tømring/lafteteknikk Skråskjæring i den enden av stikksperrene som skal forankres i gradsperra. Kinntaske Kusma Kjeks Nordlandsbåt (Seksring, trerømming, treroring) Båten har 3 hovedrom: framrom, midtrom og attrom. Er 20 fot og har 3 par årer. Kjelost Ostelignende mat kokt av råmelk Også kalt kalvedans. Kjetti / kjitti Kilen
Kjikne av Miste pusten Annen mulig forklaring, besvime Kjilar / legge inn en kjilar Minne noen på en flause eller et feilgrep Også en god kommentar som helst får motparten til å forstumme Kjives Småkrangle / småslåss Kjosk Liten torsk, litt større enn en kointepillar Kjuka Innerste lag av tyrived i ei tjæremile. Også sopp(knusk) på bjørketre. Ugjennomsiktlig eling med snø/slaps på sjøen. Noe som tetter til (avløp). Flere betydninger. Kjyle Kaste Kjæmme Å gre. F.eks kjæmme håret Kjærringa på boks Kjærringkjeft Redskap for å trekke ut spiker Kjøyves Kveles Klakk Brå endring i havdybde hvor fisken ofte står. Drar nytte av endrede strømforhold er. Klamandus Liten kloss eller plankebit til ulike formål Klappskaill Polarbrødlignende "kaker" stekt på komfyren Også brukt om stekt brødskive på ovnen Klatre bort pengan Sløse bort pengene Kleies(t) Å klø. Kleime Noe seigt,fastsittende,limaktig,- som en litt fuktig deig,. Klimpre Forsiktig spill på strengeinstrument. Kloakken Analåpning hos fugler. Klonk / klunk Satsen man lager sprit av (HB) Kloropp Krøkerongel (krok til å krøke fisk) Klovne / klomne / klemna Dele seg / gå i to Klubbe Stor trekubbe for å feste rundt halsen på dyr. For å hindre dyrene i å stikke av. Hovedsakelig brukt på småfe Klukk Tilstand høna er i når hun er rugeklar. Gir fra seg karakteristiske klukk og begynner å samle egg, vanskelig å få ut av rugekassa Klærje Klyse/ruke. Tyggis-klyse Knabert Ha lite av noe. Mat,klær,penger osv. Knehøne Reddhare,feiging, ergo en med lite guts. Ukritisk godtakelse av det meste,og uten egen mening. Kniple Håndarbeidsteknikk. Også plages med noe som krever utvikla finmotorikk. Knipsu/knapsu Knoge Pine siste rest ut av noe. Også: Arbeide/streve. Knuge Klemme og favne,eller trykke og knuse. Knugende er mørk,dyster. Knusle Spare. Knørve Krølle / ødelegge Kobbespy Brennmanet Kobbestaur Enkeltskudds hanegevær brukt til sel-og hvalrossjakt. (Grovkalibret) Kointepillar Ulke / akabiddo Også brukt om menn som hadde fiskelukt på fingrene også utenom jobb Kok Kokkelure Kokning Klump (som i iskok) Tenke/gruble. Fersk fisk til å koke
Kolekvintar En dram Kolne Avkjøles Kolse Småfryse Samme som hutre Kolsen Småfrossen Komagbandsny Mål på snømengde. Opp til snøringen på komagan Komers Bråk / mye styr Komling Mannsjit Men også en stygg beskrivelse av en person Kommelpong En som ikke får noe til,men som allikevel bruker mye tid på det. Somlekopp. Kommelvæv Kon / konn / kodn Hvordan Kontramarsj Utvidet mønsterveving Kontramarsj Tilleggsutstyr til vevstolen for mønsterveving Kope Måpe / se sløv ut Korp Ravn Korv han i nota Skyt ballen i mål Korve Krølle sammen Krakk Liten "stol" Krambu (her: åpen krambu) Smekken åpen Krank Syk / skral Men også ledd på sykkelen hvor pedalene er festet, sykkelkrank. Kringstaur Spett Krype til korset Innrømme at man har feil Krægda En barnesykdom / meslinger Kræk Stakkarslig / ynkelig / syk Kræke seg avgårde Komme seg avgårde / slepe seg avgårde Ligger vel i betydningen at man er i litt dårlig forfatning Krøbelt Trangt (om plassen). Kråa Hjørnet Kubbilert / kubbulert Dyktig / flink / rutinert Kure Vente på noe bedre Kure Ta seg igjen etter noe som har vært ubehagelig fysisk/psykisk. Synes synd på seg selv. Også kure i lè for drittvær. Kuse Kvinners edlere deler Kusstoa Håret på kvinners edlere deler Kvass (her: en kvass en) Veldig sterk dram Kvine Småhyl Kanskje særlig småjenter som kviner Kvitgjerdet / kvitjære Gjerdet rundt kirkegården Å ligge innenfor kvitgjerdet betyr å være død Kvøfte Virvel på lesia Når vinden f.eks bles snø over taket Kvøl Helle/kvelle (innpå) Kvål innpå. Drikke,bjelme,hive innpå. Kvørvil En hvirvel I håret eller en hvirvel vind Kå høy Vende høy som ligger på bakken til tørk. Også uttalt: Kåvve,gåvve. Kåst Stabel (vedkåst=vedstabel). Labbjen Uformelig og vanskelig å holde tak i. Henger liksom ikke sammen. Labru
Langsvenske Langved Ved brukt i tjærebrenning Beskytter nævra som ligg i botn av mila,så den ikke skades under innlegginga. Langved 2 Tømmer Langvedsag ble brukt ved saging av tømmer til plank. Lapp Reindriftsutøver. Laup 2 Lagget beholder av tre. (trekar eller spann). Kunne nyttes til flere formål. Eks.vis.:Lagring av stoppetøy,frøbeholder under man. såing av korn osv. Også form for måling.1.laup smør(3 bismpd). Laupe Gå på besøk (uten noe spesielt mål) Samme som å gå på ræk Leddik Lite rom i f.eks lofotkista Legge til flekking Ta beina på nakken,rømme, beinfly, løpe som man har fanden i hælene. Leilending En som leier jord med rett til bosted, gjerne på livstid. Husmann. Lemne Glemme, eller la ligge igjen. Han lemna kikkerten sin igjen. Lenna 2 Svak Brukt om svak kaffe/te, og kanskje sterkere saker. Lenna/lægna Innestengt lukt/smak Brukt bl.a. om klær som har vært lagret litt fuktig, og fått spesiell lukt. Lensmann Stokk som låses til bakhjula på traktor. Nyttes ved fastkjøring, og vil løfte traktoren opp av dype hjulspor. Leske Vanne ut kalk til betongarbeid. /Drikke. Leska kalk./ Leske strupen. Levne Kvikne, våkne til. Insekt levner til om våren. Linner/linjer Mål/størr. på glass til parafinlamper Lite av sekken-mye av bekken Tynn kaffe. Livsjit Vettet ( som i skremme livsjiten av) Ljome Lage høy lyd, dvs rope, synge, jodle osv. Lofotkiste Kiste som fiskerne hadde eiendeler i Kista de tok med seg når de dro på Lofotfiske Loinnja Stokker til å trekke båt over Lokkoma Gjemsler. Ha ting for seg selv. Å ha det i sine lokkoma er å ha det i sine saker eller gjemsler. Lovandere gå/vandre Lovott / lovått Vott som er tøvd Loy Daff / trøtt Ly Høre etter / adlyde Lye Å varme Kan også bety å høre etter (lytte) Lægd Et visst antall gårder utgjorde et lægd Et lægd hadde visse forpliktelser overfor konge. Bl.a stille en soldat med utrustning og fø på fattiglem Lægd(a) 2 Området/høyden "Å gå den lægda innover" da går man på en palle/platå innover lia. Lægdkjærring Person uten fast bopel Bodde og spiste hos andre innenfor sitt lægd Læger Sengeleie ute i naturen Ved et leirbål eller under en fjellhylle f.eks Læsna Læsar-/bønnemøter med omreisende predikant. Læsta Ullsokker Løpe Ensym som får melka til å "samle" seg Løpe Løpekatt Heisanordning som beveger seg etter en heisbjelke.drevet med wiretrekk. Brukt på gamle heislåver for innkjøring av tørrhøy. Løske Fjerne utøy/lus fra hud og hår på mennesker og dyr. Løsrepa Uten last / uten bør
Løta En naturlig vei å gå i terrenget. F.eks elgløta Løyert Gammeldags nattkjole for spedbarn Løyli Morsom Løype Varm drikke/for til dyrene. Ofte kokt på kjøkkenavfall, tang ol Låghalt Ene beinet kortere enn det andre. Låppekass`n Senga Lårhøne Vond sammentrekkning av lårmuskel. Enten av for hard belastning, eller av et (med hensikt)velplantet kne i "motstanderens" lår. Mainnpinar Støtting til å dra vedstranger på Makkotrøye Undertrøye av tykk bomull Malabarisk Noe voldsomt / noe med intens styrke Om været: Han va malabarisk Mamalukk Lange underbukser for damer Mangle bislagsdør Ugennomtenkt(sårende) uttale/ytring Manikken En mekanisk bevegelig del Maroder Dårlig form / stiv og støl Maskepi Tett kontakt mellom to personer Delte en hemmelighet eller hadde hemmelig avtale. Kunne også være mellom flere. Mauk Væskeblanding Vannet til å koke fisk i eller lage brøddeig av Me kvært Av og til Mea Flere landemerker som angir posisjon for fiskeplass. Krysspeiling. Mellabar / meillabær Åpent område mellom bukse og skjorte Kan også brukes når det mangler noe for at ting skal "gå i hop" Melrakke Rev som har hi i sandmeler. De får en lys/hvitfarge i pelsen av tørka sand/leire. Mennisere Begynne å ta det med ro / begrense seg Meske Storkose seg med mye mat på bordet Meske Drikke noe godt. Saft, øl og lignende Mige Pisse Moillfòr Bregnerot, brukt til dyrefor om vinteren Morild Plankton i sjøen som gir fra seg lys ved "berøring". Mundur (full mundur) Bekledning inkl tilhørende utstyr Myille Dra mold over poteten Myse Se med øynene litt lukket Mødd Mold / oppknust materiale Møjes Plages Møk God gammeldags klunk/surka. Mønska Skikkelig tilroting (vase) på for eksempel fiskesnøre. Måa Å ja! Måll Kjøkkenavfall/matrester Namsmannen Off.tjenestemann som utfører tvangsforretninger. Nate / å nate Slå drev mellom bordene på trebåter Men også brukt om å gjøre noe fort. Dæven kor han nata på. Nater ( å være nater etter nokka) Helt besatt etter noe / ustoppelig Eks. Han va jo heilt nater etter kvinnfolk Navar Langt bor / handbor Langt bor med et tverrskaft på toppen (ser ut som en T)
Nedsnydd Bortkommen/glemsk/dårlig orientert. Nekka Posen vomma / magesekken ligger i Består stort sett av fett Neppert/næppert Knappt. Så vidt. Lite Skjorta når så vidt buksa. Bolten rekker akkurat igjennom, men burde vært lengere. Neåt Ned på / nedover men også til / inntil Nisk Gjærrig No e han i punktet. Gradestokken viser akkurat 0 grader C. Noiddoka Ladder eller skaller Nons Måltid mellom middag og kveldsmat. Noravinnsnaggel Tørre/sprukkne neglbånd ut mot fingertuppene Nugla Bunnplugg i båten Men også brukt om en liten dame. Næmmen Nei men Nævagøpe En fjert man "fanger" i handa Når den er "fanget" blåser man den på en overlegen person Næverflekkar Rundbrenner / en som skifter dame ofte Nævertein Korg/ryggsekk av næver. Også måleenhet::næverflak tredd ned på en bjørkekjepp på ca 40-50 cm etter at den hadde ligget i en næverfarg. Nævle Fingre med Nøre Å fyre (i ovnen) Kan også brukes om å terge noen opp, kanskje får å få til en slosskamp. Nøre oppunder Nålle Noksagt,teiting,fehau Nåmen Følelsesløs på hender eller føtter. Enten av kulde, eller dårlig blodsirkulasjon. Nåvva Hjørnet Husnovva = hushjørnet. Obsternasig Oppsetsig,hårdnakket/tverr Odør Lukt Oke (Tverroke) Spikerslag / tverrbjelke på vogner/kjærrer Til å spikre plattingen på vogna i. Også forklart med en liten planke som brukes som skjøt. Omkalfatre Snu opp/ned på noe. Onskes (to betydninger) Plages alvorlig med noe Gjenstanden man plages med må være besatt av noe ondt Onskes (to betydninger) Noe man må få gjort som man tenker på hele tiden Oppgangssag Vanndrevet sag med et rett sagblad som beveger seg opp og ned Orja Løkke som holder porten igjen Orv Skaft Overhaling Å gi kraftig kjeft / irettesette noen verbalt Paute (pøute) Pegen Sisten (lek). Pelke Fiske på isen (Pilke) Kan også bety å pirke i noe. Pelke seg i øran. Og også pelke seg heim. Pellementmaker En som er oppfinnsom og kreativ Gjerne en som kommer opp med lure løsninger på ting Pessetrevvel En håpløs person (helst brukt om kvinner) Pesshesta Gummistøvler som er skåret over i ankelhøyde Fikk navnet fordi de var lette å "kjippe" på når man skulle ut å pisse Pesstoillat ætte Vill etter noe / veldig begeistra
Petromax Parafinlampe med trykktank og gassnett Pikke kji Ta livet av de kjea som ikke skal settes på. Pille / å pille Å pisse Pimpe Drikke mye / tømme i seg Samme som bjælme / bælme Pingle Feiging / pyse / pusling / reddhare Pirum / pirium Full / bedugget Piskantoilli Intetsigende kraftuttrykk Pisken Full / bedugget Pjal Bakfull/i dårlig form. Pjalle Smådrikking, helst av alkohol Pjekkert En halvlang jakke Pjone Håndarbeidsteknikk. Hekling. Enkleste form for hekling. Produktet kan toves (bl.a.sjøvotter), og blir da omtrent vanntett. Pjæske Det samme som sæme,bruke unødv.lang tid. Også kjønnsorgan hos hunkjønn. Evt.nedlatende beskrivelse av en person. Plekta / plikta Bunnplater som danner dørk i båten. Danner et flatt dekk i båten og skjuler spant og bord. Nugla er også skjult av disse. Pludre Små barn som småsnakker for seg selv Porre Presse / Stikke noe ned eller inn Prenikk Småkakesort Prikuert / prikivert / prekivert Tatt rett på / plasser på rett sted Pøur Pøure (å pøure på) Holde på med noe Fortsette med det man holder på med På faillandes føtter Fullgått svangerskap På strak arm Uten å nøle. På tamp Til enden. Dagen på tamp,eller så langt et tau rekker. Også brukt om full åpning, full fart. Rabia Delvis ødelagt gjenstand/lite tess F.ex. denne stolen er no ikke så rabia. Raie/raje Rettholdt til å bl.a. rette av betong. Også lange, tynne,barka trestammer til bl.a. oppsetting av lavvoer. Rakar En som hjalp til under høya Rakkabelling / rakkarbelling Rakke Ring som seilet er festa i, og som følger etter masta ved seilheising. Rakkelhane Blanding mellom tiur og risorr Rakkepjått Ærendsgutt. Rakketrosse Tauet rakken henger i på nordlandsbåt. Se rakke. Rakkin skvakkar Reven bjeffer. Rakkle Gå sakte Han rakkla nå innover moen. Rapp Sementblanding brukt til tetting mellom tømmerstokker i lafta bygg. Rat Underernært dyr Rat alder Trassalder Ratalder 2 Gammel og skrøpelig Ute av stand til å ta skikkelig vare på seg selv - grunnet alder. Rattata Rompa/bakenden.
Regle Vondt kunne lett snues, og få en liten kropp i bedre humør med denne. Hanen kokka,høna pilla, lammet la en liten lort- I morratidlig,når sola står opp er allting godt. Reip Tau Reipkrok Strammeredskap for å feste ting på et lass Man strammer tauet / reipet over lasset og låser den i reipkroken Rekkerstav Komagform (lest) Brukt til å gi komagene riktig form etter at de hadde vært "vasstrokken". Rennstol Bommen man setter opp renninga til veven på Rennestolen ble brukt til å "renne" trådene som er i matteveven (matterenninga) Repslager Tau,reip og trossemaker. Rikkelaktig Ringihle Linerle Ripa / rekka Øverste del av båtsiden. Risengyggra Hekselignende skapning Men også brukt om damer som er skikkelig bustete på håret Risn Risorr Orrfugl Roisto Mye rusk og rask Rokk Spinneredskap men også frakkelignende kledning Morgenrokk. Kan også være opp-pisket sjø/hav. Rokkmann Første mann som kommer på besøk på nyåret Rompesjerten Reima fra høvre som går bak rundt rompa på hesten Romstere Rote i / herje Rubank Langhøvvel brukt til bl.a panelhøvling Ræbbæ Noksagt,teiting,fehau Ræk (gå på ræk) Gå på besøk (uten noe spesielt mål) Samme som å laupe Rækarføre Godt sparkeføre Rækkarføre Sporsnø, lett å rekke spor Ræmjing Skrike/skråle Rævkjøre Når noen får tatt seg skikkelig ut fysisk Å "kjøre" noen hardt på grensen av hva hun/han klarer Rævkvilarveppa Gyngestol Rønne Lådd på flyndrepilk / falleferdig hus Rønne 2 Smieredskap m/flere hullstørrelser. Brukt for å stanse ut hull i metall. En rønne legger smeden over det runde hullet i ambolten, så emnet oppå rønna før han slår hull med en dor. Røssje i håille Grøssning/gysning/ståpels osv. Røyserta Langskafta støvl av lær Røyte Ligge å dra seg. Søvnrøyte. Råkk / rokk Redskap for å spinne garn. Rål Rester (bein/brusk) etter fiskemiddag. Råmelk Første melk fra kua etter kalving Samfunnsfellen Saspon Redskap til å ta opp fisk fra en kasserolle Savløyping Bjørk hvor nevra og barken er flekt av. God tørrved. Serre på Is-/skaredannelse.
Si i lortfallet Sirompa/hengræva. Også om si i buksebaken. Sik Laksefisk hvit i kjøttet Men også det du står igjen med etter at du har siket av Sike av Slå ut kokevann av f.eks poteter Siladråpe Melk rett fra juret (nytes slik den er) Sildhoinn Mannskap på sildesnurpere (gamle dager) Sine / sina / sintid Trappe ned på melking for at dyra skal bli "tørr" Siri Bøtte brukt som toalett i litt større båter Sirra/sjirra Tangloppe Sjaber Dårlig / elendig / syk / ubrukelig Sjaine Pusse / gjøre noe reint Sjalabais En god fest Sjaue / sjauing Flytte på ting (varer/gods) Sjettpeis En skitten / grisete person Viktigper? Sjettstaur Søle / gjørme Sjone Sjuskat Ustelt / uflidd Sjøbørting Sjø ørret Sjølsøkke Båt i usedvanlig dårlig stand. Skaberakk Rektangulært, dekorert teppe Nyttet som dekke over/under sadler til bl.a. hester Skaberakkel Utslitt, nesten ubrukelig,stygg gjenstand Også brukt som skjellsord om personer. Skammeln Liten krakk til å stå på eller ha beina på Skamplagg En/ei som har gjort noe sjofelt, usselt mot deg. Skanklaus Ikke klare å stå på føttene. Gjerne i forbindelse med inntak av den sterke sorten. Skarv Fjellrypesteggen Skatoll Skap med nedfellbar front/dør. Dør/front fungerte som skrivebord i nedfelt stilling,inneholdt skuffer og lignende. Skav Rogn Kan også være kjøtt oppskåret i tynne skiver. (F.eks reinskav) Skavel Barkeredskap Skavvel Opphopning av snø Skinnspile Trefjøl, tilspikket i hodeenden og lengde/bredde ut fra skinntype. Tres inn i reve/røyskattskinn for å spile disse ut under tørking. Skirri Liten busk som vokser på fjellet Skjevel Avbarket tre Skjærsett Uhell som fører til at man ikke kommer videre. Kan også være avstraffelse. Personen ble satt på et skjær (flosjø sto for avstraffelsen). Skjømmninga Overgang mellom dag og natt Skjårre Bråke Samme som jårre Sklætta Sludd/ våt snø. Sklætta / sklætt Når det snør vår snø Skoddemåkkar Uproduktiv person som soser rundt uten mål og mening. Skofte Skulke / unnlate noe
Skoiddkvæn Nedlatende beskrivelse av en person. Person som ikke helt klarer å få med seg det som skjer rundt ham/henne. Skoilten Hodet Også litt borte vekk/kåmen. Skolp Innlandsbetegnelse på de som bor ved sjøen Skore Støtte Staur eller planke som settes på skrå for å støtte opp ting (en vegg eller en hesje) Skore sjetthus Støtte hodet med armen ved bordet Skorv Potetsykdom Skot Smågnagere Skova Skorpa i bunnen av grøtgryta Skova Brun skorpe i bunnen av ei grøtgryte. Skraill / skral Syk / dårlig form Skrainte / å være skraint`n Forfalle / være dårlig Skreppe Liten ryggsekk uten meis. Skromplugg Skrytepave Skrævkringla Sykkel Skråpa Fottøy i dårlig forfatning Skvæl Syltynn kaffe Skåkan Draget til hestevogn/slede festet til seletøyet Høyre /venstre skåk. Skjæker når begge skal benevnes. Skåkskjy Hest som er redd skåkan / urolig i draget Skåronge Førstereisgutt Gutt som er med for første gang på fiske på havet Skårra Skårrgang / skårrgång Bredden på arealet hvor graset blir slått ned Skåttn / skotten Utkjørt / helt utpeisa Men også bakre del av i båten Slabrajø/slabragjø Rot-i-hop av diverse matrester eller nåkka heilt enkelt. Ikke ordentlig middag, men allikevel noe varmt. Slae Enkelt dørlås brukt på uthus. Slamp Lat litt sluskete "ung" mann Slark Sliasje i f.eks ledd Kan også brukes om en person, en litt lat giddalaus person Slarvekjerring Sladrekjerring. Kvinnemenneske som ræker rundt og forteller om alt og alle til alle. Slaur'n Slapp/trøtt-avmektig Slings "Løftenett," evt.tau med trespiler som drar/holder lasset samlet. Fjernutløsning. På heislåver ble høylasset lagt på slingsen før dette ble heisa inn i låven. Lasset ble utløst fra bakken slik at slingsen tømtes. Slipar Mager fisk med stort hode (skiftenøkkelform) Slobbos Sloge Redskap til å trekke for å slette et jordstykke I gamle dager var det brukt ris (rissloge) trukket etter hest eller traktor. Senere laget av kjetting Sloge rundt Rusle med slepende gange uten noe å gjøre Sluains Slu (lur)+ains: Mao. EN GOD IDE Sluring Matrett for å utnytte gamle brødskorper/skalker. Vann, smør, brød og litt salt i ei panne. Kokes/stekes inn til høvelig konsistens. Serveres m.smørøye, sukker og kanel. Sløy Sløv/slapp.
Sløya Kvinneutgaven av næverflækkar Slåa Dørlås av tre som viris til siden for å "låse" Slåpe Slepende gange eller utgått fottøy Smokke Slå Smokke noen over flabben = slå noen i ansiktet Smotsjas Veldig fin og smart (i påkledninga). Også om personer som ville være finere og bedre enn andre. Smær`n Snaske Komme seg av gårde/ se til å komme i gang med Også brukt om kvinner som ræker på bygda (snasker rundt) eller som hut deg vekk/hit Snaukledd Ha lite klær på. Også lier,åser uten større vegetasjon (buskvekster). Snelltre Stativ for å samle snellene til rokken på. Snerte Berøre så vidt eller tennved Snik Flytende fiskeredskap med flere kroker. Snoille Sløse unødig Kan også bety å småspise f.eks middagsrester. "Unødvendig spising" Snoillert Et hodeplagg Snoke Lure / lete etter noe, kanskje av nysgjerrighet Snurt Fornærmet / litt sur Snyheks / snyhæks Liten hvirvelvind Tar med seg puddersnø fra skaren, og kan derfor virke spøkelsesaktig. Snyskavvel / snyfoinna Opphopning av snø Snøgg Rask / kjapp eller lettvindt / snerten Snørlaus jarstein Søkke for å få bruket raskt ned til bunns Snørliv Ermeløs dametopp med snøring i fronten. Også som en ermeløs vest med knepping i ryggen, og stropper for strømper. Snålgos Snåvve Snuble Soille Holder,koser og synger for småbabyer. Sovvel / suvvel God og velsmakende mat Spakkala Knipse Spalkija Snauklipt/skallet Spann Verktøy/nøkkel brukt ombord på trålere Spant Båtens "skrog". Båtens skjelett Sparketog Flere sparkstøttinger tredd inn i hverandre. En passasjer pr. spark, og en "styrmann" bakerst. Speilhålka Våt glatt is / speilblank is Spek Tele / frost i bakken Betyr også å finne på trollskap med noen i all vennskapelighet. Spekulere Tenke / Lure på noe Spel Kort hale / hale på hjortedyr Spelen / få under spelen Få seg et "nummer" Spelen i sjuende hakket Vill/yr og sanseløst kåt, som en ung geitebukk om høsten. Kan også brukes om unge,spretne herrer på iherdig damejakt. Spesial Brandy spesial Spetakkelfjæra Clitoris. Spijlle-nytt Helt nytt. Spijller-naken-helt naken.