STUDIEPLAN ÅRSSTUDIUM I KIRKEMUSIKK

STUDIEPLAN ÅRSSTUDIUM I KIRKEMUSIKK II 20. september 2004 rev. 28. september 2007

INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Forkunnskaper... 3 1.2 Mål for studiet... 3 1.3 Struktur og organisering... 3 1.4 Arbeidsformer... 4 1.5 Kvalitet i utdanningen... 4 1.6 Vurdering og eksamen... 5 2 Fag og emnebeskrivelser... 7 2.1 Orgel/liturgisk spill... 7 2.2 Liturgikk og hymnologi... 9 2.3 Kirkemusikkhistorie og orgelkunnskap... 10 3 Valgemner... 11 3.1 KORLED50: Korledelse... 11 3.2 ORGIM51: Orgelimprovisasjon... 12 3.3 BRUKLA51: Bruksklaver for kirkemusikere... 13 3.4 SANG50: Sang... 14 Vedlegg: Oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering... 16 Studieplan for årsstudium i kirkemusikk II 28.09.07 2

1 Innledning Årsstudiet i kirkemusikk har et omfang på 60 studiepoeng og er et kirkemusikalsk grunnstudium. Studiet er beregnet på kandidater som allerede har en musikkutdanning med godt utøvende nivå og som ønsker å kvalifisere for tjeneste som kirkemusiker i Den norske kirke. Studiet er et fulltidsstudium over ett år og gir 60 studiepoeng. Studiet kan gis som deltidsstudium over to år eller som valgemne i kandidatstudiets 2. avdeling for studenter med tasteinstrument som hovedinstrument. 1.1 Forkunnskaper Alle søkere må gjennom opptaksprøver for å dokumentere relevante ferdigheter. Opptaksprøvene inneholder følgende delprøver: Et selvvalgt program på ca 15 minutter på orgel. Alternativt kan det gjennomføres et program på ca 15 minutter på annet klaviaturinstrument, med vanskelighetsgrad tilsvarende en hurtig sats fra en wienerklassisk sonate. En innstudert koral med pedal, alternativt en innstudert koral på annet klaviaturinstrument. En koral prima vista En innstuderingsoppgave Prøve i gehør og teori 1.2 Mål for studiet Gjennom studiet kirkemusikk skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som setter ham/henne i stand til å løse de minimumskrav til orgelspill som Den Norske Kirkes liturgiske bøker forutsetter. 1.3 Struktur og organisering Studiet organiseres hovedsakelig i helårs- og semesteremner. I noen emner vil det imidlertid være aktuelt med tema- og prosjektorganisering. Det skal utarbeides en arbeidsplan for undervisningen i hvert enkelt emne dersom det ikke finnes andre bestemmelser i studieplanen. For å beskrive omfanget på emneområdene brukes måleenheten studiepoeng. Ett års heltids studieinnsats tilsvarer 60 studiepoeng. Det endelige ansvar for å gjennomføre studiet ligger hos studentene selv. Studenten har derfor plikt til å kjenne bestemmelser og regler for studiet og selv ta konsekvensene dersom disse ikke følges opp. Lærerne er ansvarlig for undervisning, veiledning og vurdering av studenten. Studieplan for årsstudium i kirkemusikk II 28.09.07 3

Oversikter over emner, delemner og studiepoeng: EMNE STUDIEPOENG SIDE Hovedinstrument 35 sp 7 A. Orgel/liturgisk spill * B. Kirkemusikkforum * Liturgikk og hymnologi 10 sp 9 Kirkemusikkhistorie og orgelkunnskap 5 sp 10 Valgemne(r) 10 sp 11 SUM 60 sp * uten egne studiepoeng 1.4 Arbeidsformer Arbeidet med studiet vil bestå av lærerledet undervisning og av selvstendige studier. Studiet krever at studentene er aktive og deltakende i læringsprosessen, og evne til samarbeid og konfliktløsning står sentralt. Mange emner krever en aktiv deltakelse i undervisningen, og at en er med på å dele og drøfte egne opplevelser og erfaringer. I beskrivelsen av hvert emne er arbeidskrav, vurderingsform og vurderingsuttrykk beskrevet. Når det gjelder andre bestemmelser om vurdering og eksamen, vises til forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole. Studenten må for øvrig følge de bestemmelser om permisjon og fravær fra undervisningen som til enhver tid gjelder. 1.5 Kvalitet i utdanningen Norges musikkhøgskole skal ha høy kvalitet på utdanningstilbudene og et godt læringsmiljø. Dette innebærer blant annet at studietilbudet gir kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er relevante for framtidig yrkesliv at studenten utvikler evne til kreativitet, fagkritikk, selvstendig tenkning og etisk bevissthet at studenten møter problemstillinger som integrerer teori og praksis, og at det er tilrettelagt for studentaktive arbeidsformer at studenten nedlegger den forventede arbeidsinnsats i studiet at lærerne har god evne til formidling og veiledning og er opptatt av å utvikle seg faglig og pedagogisk, både individuelt og i samarbeid, og at høgskolen har tilrettelagt virksomheten på en måte som stimulerer til videreutvikling at det er god faglig og sosial kontakt og respektfylt dialog mellom studentene, mellom ansatte og studenter og ansatte imellom at studenter og ansatte har et godt fysisk arbeidsmiljø med tilgang på hensiktsmessige hjelpemidler at de administrative rutinene er gode og sikrer studentens rettssikkerhet at lærere og administrasjon gir tilstrekkelig og korrekt informasjon om faglige krav og praktiske forhold slik at studenten opplever forutsigbarhet i studiet Studieplan for årsstudium i kirkemusikk II 28.09.07 4

Både studenter, ansatte og institusjon har ansvar for utdanningskvaliteten. Institusjonen skal tydeliggjøre sine plikter samt de forventningene den har til studenter og ansatte. Det endelige ansvaret for å gjennomføre studiet ligger hos studenten selv. Studenten har derfor plikt til å kjenne de bestemmelser og regler som gjelder for studiet og selv ta konsekvensene dersom disse ikke følges opp. Lærerne er på sin side ansvarlige for å tilrettelegge for læring. Lærerne har ansvar for undervisning og veiledning av studenten, og for å utvikle seg så vel faglig som pedagogisk. Det legges derfor vekt på at lærerne kontinuerlig følger opp spørsmål knyttet til utvikling av gode lærings- og studiestrategier i det enkelte emne, slik at studentens bevissthet om betydningen av tidsforbruk, motivasjon og konsentrasjon, og utnytting av adekvate studiemåter og læringsstrategier økes. Både studenter, lærere og andre ansatte har et ansvar for å spille på lag med de andre ved institusjonen og forsøke å se helheten i virksomheten, uavhengig av den enkeltes ulike funksjoner og plasseringer i systemet. 1.6 Vurdering og eksamen Musikkhøgskolen har ansvar for å vurdere studenten i forhold til målet for studiet og for det enkelte emne. Vurderingen av studenten skal danne grunnlag for veiledning av studenten informasjon til samfunnet i form av vitnemål om fullført eksamen. Veiledning av studenten skjer i forbindelse med planlegging av studiet og eventuelle valg av studiealternativer. Veiledningen skal også skje i forbindelse med vurdering av den enkeltes studiearbeid og studieframgang. Veiledning av studenter gis uformelt i samtale eller formelt i form av bestemte vurderingsuttrykk. Formell vurdering og viktige meldinger fra lærer/høgskole til studenten skal uttrykkes skriftlig. Informasjon til samfunnet skjer på grunnlag av sluttvurdering i de enkelte fagområder/fag i studiet. Denne form for informasjon uttrykkes gjennom de vurderingsuttrykk Musikkhøgskolen har fastsatt. Disse vurderingsuttrykkene er graderte karakterer etter en skala fra A til F, der A er beste karakter og E er laveste ståkarakter. F er stryk bestått eller ikke bestått godkjent eller ikke godkjent benyttes som uttrykk ved vurdering av om obligatorisk undervisning, innføringskurs og lignende er gjennomført, der det ikke skal gjøres en vurdering av studentens faglige nivå Beskrivelse av de graderte karakterene: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Studieplan for årsstudium i kirkemusikk II 28.09.07 5

Nærmere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i forskrift om eksamen ved Norges musikkhøgskole. Undervisningen ved Musikkhøgskolen er som hovedregel ikke obligatorisk. I noen emner er undervisningen likevel gjort obligatorisk. Grunnen til dette er at undervisningen i seg selv gir studentene erfaringer som fører til innsikt, forståelse og ferdigheter i emnet, og samtidig at denne kompetansen ikke kan prøves ved prøve eller eksamen. Der undervisningen er obligatorisk, vil den ansvarlige lærer måtte vurdere om en student som har fravær fra deler av undervisningen skal få emnet godkjent. Fravær fra 20% eller mer av undervisningen skal normalt føre til at emnet ikke blir godkjent. Studenter er automatisk påmeldt undervisningen i alle fag og emner. Studenter som har et fravær på mer enn 20% i emner der undervisningen ikke er obligatorisk, kan bli utelukket fra aktiv deltakelse i undervisningen. Dette betyr at studenter som har for stort fravær bl.a. mister retten til kontinuerlig vurdering og veiledning på grunnlag av studiearbeid og studieframgang. Studenten kan ikke utelukkes fra eksamen på dette grunnlag så lenge han/hun har oppfylt arbeidskravene som stilles. For å kunne gå opp til eksamen i et emne vil det i en del emner være forutsatt at bestemte arbeidskrav er oppfylt. Slike arbeidskrav vil for eksempel kunne være deltakelse i obligatoriske undervisnings- og veiledningssituasjoner og/eller obligatoriske oppgaver. Arbeidskrav er gjort obligatoriske for å ivareta særlige kompetanseområder i utdanningen; kompetanse som normalt ikke kan prøves ved en ordinær eksamen. Arbeidskrav er beskrevet under det enkelte emnet eller den enkelte studieenhet. Noen arbeidskrav vil bli presisert for studenten gjennom semester- og /eller årsplaner, som fremlegges ved begynnelsen av hvert studieår evt. hvert semester. Slike planer skal være skriftlige. For å bestå studiet må kandidaten ha fått godkjent alle arbeids- og eksamenskrav. Ny vurdering og vurdering av privatister Dersom ikke annet er uttrykt, gjelder samme krav som for ordinær vurdering i det enkelte emnet. Studieplan for årsstudium i kirkemusikk II 28.09.07 6

2 Fag og emnebeskrivelser 2.1 Orgel/liturgisk spill Emnet utgjør 35 studiepoeng fordelt over 1. og 2. semester. Orgel/liturgisk spill utgjør over halvparten av det ettårige kirkemusikkstudiet. Studiet er lagt opp slik at studenten kan skaffe seg en solid kunnskap om instrumentet og dets repertoar. To viktige forutsetninger for å kunne uttrykke seg gjennom musikk er teknisk beherskelse av instrumentet og innsikt i interpretasjon av ulike former for musikk. Utvikling av spilleteknikk og arbeid med tolking av musikk fra forskjellige epoker står derfor sentralt i arbeidet med hovedinstrument. Mål Gjennom arbeid med emnet skal studenten kvalifisere seg til å kunne gjennomføre gudstjenester, musikkaftener og liturgiske handlinger på en profesjonell måte. A. Orgel/liturgisk spill B. Kirkemusikkforum A. ORGEL/LITURGISK SPILL Mål Gjennom arbeid med emnet skal studenten utvikle sin teknikk på instrumentet tilegne seg kunnskap om instrumentets klanglige muligheter utvikle hensiktsmessige lærings- og øvingsstrategier tilegne seg innsikt i et allsidig repertoar som egner seg til fremføring ved forskjellige typer gudstjenester og kirkelige handlinger utvikle evne til samspill og akkompagnement utvikle de praktiske ferdigheter og kunnskaper som er nødvendige for gudstjenestespillet, forståelse for menighetssangens egenart og hvordan den kan fremmes gjennom et syngende og engasjert orgelspill Hovedvekten legges på utvikling av teknikk, oppøving av innstuderingsmetoder og innstudering av repertoar til bruk til ulike musikalske oppgaver i Den Norske Kirke. Foruten innstudering av gudstjenestelig orgellitteratur er det aktuelt å arbeide med koralspillets teknikk og rytme transponering av koraler og liturgiske ledd enkel modulasjon og improvisasjon av enkle forspilll forberedelse og spill av kirkeårets gudstjenestetyper akkompagnement til liturgisk sang og gudstjenestelig kor- og instrumentalmusikk orgelmusikk ved kirkelige handlinger bruk av forspillsamlinger, orgelkoraler registreringspraksis Studieplan for årsstudium i kirkemusikk II 28.09.07 7

Studiet og repertoaret bør omfatte et bredt utvalg av litteratur som egner seg for de forskjellige kirkelige handlinger. Samlet repertoar bør ligge på 30-40 orgelstykker eller et visst antall verker med en samlet spilletid på 120 minutter. Organisering og arbeidsformer Undervisningen gis normalt som individuell, ukentlig undervisning. Faglærer kan etter avtale med studenten organisere undervisningen på andre måter. Det forventes at studenten arbeider selvstendig med øving, ulike former for litteraturstudier, lytting til konserter og opptak, samt deltar i de konserter som studiet legger opp til. Det utarbeides års- eller halvårsplaner for undervisningen. Arbeidskrav Studenten skal legge fram en hovedinstrumentrapport som inneholder en oversikt over gjennomgått repertoar/litteratur og redegjørelse for vektlegging i studiet, samt program for eksamen. Rapporten skal være signert av hovedinstrumentlærer og leveres høgskolen innen 15. mars/15. oktober i eksamenssemesteret. B. KIRKEMUSIKKFORUM Mål Gjennom arbeidet med kirkemusikkforum skal studenten utvikle og bevisstgjøre sin selvstendige vurdering av eget og andres spill få kjennskap til variert litteratur egnet for kirkemusikalsk virksomhet få trening i å beherske ulike formidlingssituasjoner utvikle sin evne til å se sammenheng og helhet i kirkemusikkstudiet få øvelse i å uttrykke seg verbalt om musikk generelt og studiets emner spesielt utvikle gode øvingsstrategier I kirkemusikkforum studeres dels de orgelverker som studentene arbeider med i den individuelle undervisningen og dels litteratur som knytter seg til spesielle temaer, f.eks. innenfor emnet liturgisk orgelspill (liturgisk akkompagnement, musikk under ofring, kirkeår og postludier, musikk til de kirkelige handlinger) og andre emner i studiet. Organisering og arbeidsformer Undervisningen i forum foregår enten sammen med studentene på kandidatstudiet i kirkemusikk eller på egne samlinger i forbindelse med liturgisk spill. Kirkemusikkforum er et møtested for alle kirkemusikkstudenter hvor studentene spiller for hverandre og drøfter interpretatoriske problemstillinger knyttet til formidling for ulike grupper. I tillegg drøftes spørsmål knyttet til yrkesrolle og arbeidssituasjon som kirkemusiker. Kirkemusikkforum benyttes dessuten til ulike emneseminarer, gjesteforelesninger, kurs og prosjekter innenfor hele kirkemusikkstudiet. Undervisningen gis av flere lærere. Arbeidskrav Studentene skal spille på kirkemusikkforum minst en gang før eksamen. Studieplan for årsstudium i kirkemusikk II 28.09.07 8

Avsluttende vurdering Studentens arbeid med emnet vurderes i forhold til emnets mål og innhold. Avsluttende vurdering fastsettes av minst to interne sensorer på bakgrunn av to eksamener som avholdes mot slutten av studiet. a) Eksamen i orgelspill. Denne har et omfang på 30 minutter med selvvalgt program. Student og hovedinstrumentlærer setter i fellesskap opp program for eksamen i orgelspill. Ved uenighet om eksamensprogrammet avgjør hovedinstrumentlærer. b) Eksamen i liturgisk orgelspill: Gjennomføring av en hel gudstjeneste. Salmeseddel utleveres en måned før eksamen. Koralspillet skal varieres bl.a. med fremhevet melodi og ledsagesatser. De to eksamensdelene teller likt i karakterfastsettelsen. Vurderingsuttrykk er gradert karakter. Ny vurdering Ved ikke bestått karakter gjennomføres ny eksamen i den aktuelle delen. 2.2 Liturgikk og hymnologi Emnet har et omfang på 10 studiepoeng fordelt på to semestre. Emnet består av to deler: A Liturgikk og hymnologi (tilsvarer modul 1 av emnet liturgikk og hymnologi i kandidatstudiet i kirkemusikk) B Gudstjenestekunnskap Mål Gjennom arbeidet med emnet skal studenten få erfaring i praktisk gudstjenestearbeid, og utvikle kunnskap om Den norske kirkes liturgier og liturgiske musikk norsk og nordisk salmesang hovedlinjer i liturgiens og hymnologiens historiske utvikling A LITURGIKK OG HYMNOLOGI Emnet omfatter følgende temaer: 1 Den norske kirkes bøker 2 Liturgisk musikk/hymnologi: innføring i Gudstjenesteboken, Norsk Salmebok, Salmer 1997, Norsk Kantoribok og Norsk Koralbok Muntlig pensum i liturgisk sang: 100 melodier 3 Kirkemøtevedtak om liturgi (forsøksordninger) 4 Liturgiens historie I: norsk liturgihistorie 1950 2000 5 Salmesang i 20. århundre med hovedvekt på norske forhold: Landstads reviderte salmebok, Nynorsk Salmebok, Steenberg, Salmer for Ungdom, Salmer 1973, m.m. 6 Liturgiens betydning i økumenisk sammenheng med særlig henblikk på forhold innen liturgi og sang etter 1900 7 Kirkekunnskap: Den norske kirkes rådsstruktur m.m. 8 Vigslingsordninger for kirkelig ansatte I Studieplan for årsstudium i kirkemusikk II 28.09.07 9

9 Yrkeskunnskap: alle tjenester i Den norske kirke 10 Kirkeåret 11 Praktiske gudstjenesteøvelser: stemmebruk, m.m. 12 Gregorianikk I: tonearter, resitasjonsformler, kvadratnotasjon 13 Salmens byggeklosser : elementær verselære, salmebøkenes melodityper m.m. B. GUDSTJENESTEKUNNSKAP Emnet integreres med liturgisk spill og omfatter menighetssalmer i gudstjenesten bruk av bibelsk salme gudstjenesteøvelser formidling av liturgisk sang teamarbeid i menigheten Organisering og arbeidsformer Liturgikk og hymnologi undervises over ett semester. Det gis i hovedsak klasseundervisning i form av forelesninger, diskusjoner og gruppearbeid, samt praktiske øvinger i formidling. Undervisningen i liturgikk/hymnologi og liturgisk spill (se hovedinstrument) vil være nært knyttet til hverandre. Undervisningen i gudstjenestekunnskap blir organisert som prosjekter. Arbeidskrav Studenten skal levere en hjemmeoppgave knyttet til innholdet i Modul 1. Avsluttende vurdering Studentens arbeid med emnet vurderes i forhold til emnets mål og innhold. Avsluttende vurdering i emnet fastsettes av minst to interne sensorer på bakgrunn av en eksamen bestående av to deler: a) 4 timers skriftlig eksamen b) en muntlig eksamen Vurderingsuttrykk er gradert karakter. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering gjøres ny vurdering etter samme regler som ved ordinær vurdering. 2.3 Kirkemusikkhistorie og orgelkunnskap Emnet har 5 studiepoeng fordelt på to semestre. Studieplan for årsstudium i kirkemusikk II 28.09.07 10

Mål Gjennom arbeidet med emnet skal studenten tilegne seg kunnskap om kirkemusikkens og orgelets historie, samt ferdigheter som er nødvendige for å kunne ivareta det daglige vedlikehold av et orgel på en forsvarlig måte. Undervisningen deles i en historisk og en praktisk/teoretisk del. Den historiske delen består av den gjennomgang av kirkemusikkens- og orgelets historie. I den praktiske/teoretiske delen skal studentene få øvelse i stemming av rørstemmer og retting av funksjonsfeil. Det vil også bli gitt en kort innføring i registreringspraksis og oppførelsespraksis knyttet til historiske orgler, arkitektur- og stilhistorie, samt temperering. Organisering og arbeidsformer Emnet undervises i grupper. Undervisningen vil være en kombinasjon av forelesninger og praktiske øvinger. Arbeidskrav Arbeidskravene i emnet vil bli opplyst i semesterplanen som skal foreligge ved starten av hvert semester. Avsluttende vurdering Studentens arbeid med emnet vurderes i forhold til emnets mål og innhold. Avsluttende vurdering fastsettes av to interne sensorer på grunnlag av en eksamen med to deler: a) 4 timers skriftlig eksamen b) muntlig/praktisk eksamen Vurderingsuttrykk er bestått/ikke bestått. Ny vurdering Ny vurdering følger samme regler som for ordinær eksamen. 3 Valgemner Valgemner har et omfang på 10 studiepoeng. Studentene kan velge mellom korledelse, orgelimprovisasjon, bruksklaver eller sang, alle på 10 studiepoeng. Det tas forbehold om hvilke valgemner som er tilgjengelige det enkelte studieår. Etter søknad kan også andre valgemner godkjennes i spesielle tilfeller. 3.1 KORLED50: Korledelse Emnet har et omfang på 10 studiepoeng fordelt på to semestre. Korledelse er primært rettet mot kirkemusikerens sentrale virke i gudstjenesten, men emnet skal samtidig kvalifisere for andre koroppgaver. Alle som velger korledelse deltar i musikkhøgskolens kirkemusikkor, som har som sin primære oppgave å være kirkemusikkstudentenes øvelsesinstrument i korledelse. Studieplan for årsstudium i kirkemusikk II 28.09.07 11

Mål Gjennom arbeidet med emnet korledelse skal studenten utvikle sine evner til å samarbeide med andre og utvikle sine tekniske og musikalske ferdigheter i korledelse. Gjennom deltagelse i koret skal studentene få innsikt i og kunnskap om både de musikalske og sosiale utfordringene knyttet til det å synge i kor. Studentene følger undervisningen sammen med studentene i 1. studieår på kandidatstudiet i kirkemusikk. Det undervises i temaene dirigering, taktering, gestikk, plastikk, kollektiv tonedannelse, oppsyngingsmetodikk og innstuderingsmetodikk. Studenter med gode forkunnskaper i korledelse kan eventuelt følge kandidatstudiets 2. studieår. Dette avgjøres i samarbeid med faglærer. I tillegg kommer aktiv deltagelse i kirkemusikkoret. Koret skal arbeide med et variert repertoar som inkluderer musikk fra forskjellige stilepoker og sjangere. Organisering og arbeidsformer Korledelse undervises i grupper. En del av temaene vil bli behandlet som egne seminarer på prosjektbasis. Det gjelder for eksempel arbeid med rytmisk musikk innen sjangere som gospel, Ten Sing og jazz. Arbeidskrav Studentene kan i løpet av studiet pålegges obligatorisk deltakelse i undervisningen ved undervisningssituasjoner der kollektiv deltakelse er en forutsetning for studiet av emnet. Slik obligatorisk deltakelse i undervisningen skal fremgå av årsplanen. Før eksamen skal studenten legge fram en rapport som skal inneholde oversikt over gjennomgått repertoar på minst 50-60 minutter oversikt over deltaking på seminarer oversikt over gjennomgått støttelitteratur Rapporten skal bekreftes av faglærer og skal sammen med selve eksamensprogrammet (se under avsluttende vurdering) leveres høgskolen innen 15. mars/15. oktober i eksamenssemesteret. Avsluttende vurdering Studentens arbeid med emnet vurderes i forhold til emnets mål og innhold. For at studenten skal få avsluttende vurdering, må alle arbeidskrav være oppfylt. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått. Karakteren fastsettes av minst to interne sensorer på grunnlag av en eksamenskonsert med NMHs kor ved slutten av studiet. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering gjennomføres ny eksamen etter samme retningslinjer som ved ordinær eksamen. 3.2 ORGIM51: Orgelimprovisasjon Emnet har et omfang på 10 studiepoeng, fordelt på to semestre. Studieplan for årsstudium i kirkemusikk II 28.09.07 12

Mål Gjennom arbeidet med emnet skal studenten utvikle improvisatoriske kunnskaper og ferdigheter som er relevant for det liturgiske spill utvikle evnen til musikalsk fantasi og kreativitet tilegne seg innsikt i klassiske formtyper utvikle faglig selvstendighet og refleksjonsevne utvikle et personlig musikalsk språk Emnet omfatter blant annet øvelser med stil og form i ulike typer koralintonasjoner, ledsagesatser, koralpreludier og partitaer øvelse i å harmonisere to- til firstemmig sats etter salmeboken improvisasjon av ulike former for frie orgelstykker i forskjellige stilarter Organisering og arbeidsformer Undervisningen gis normalt i grupper. Veiledende undervisningsressurs er 30 min/uke pr student i 26 uker. Det forutsettes at studentene deltar aktivt både ved egen utøvelse, i prosjekter og i vurderingen av medstudentenes utøvelse. Arbeidskrav Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en pensum/repertoarliste på 50-60 minutter. Avsluttende vurdering Studentens arbeid med emnet vurderes i forhold til emnets mål og innhold. Avsluttende vurdering gjøres av to interne sensorer på bakgrunn av en praktisk prøve. Oppgaven for den praktiske prøven utleveres tre dager før prøven avholdes. Vurderingsuttrykk er bestått/ikke bestått. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering gjennomføres ny prøve etter samme retningslinjer som for ordinær eksamen. 3.3 BRUKLA51: Bruksklaver for kirkemusikere Emnet har et omfang på 10 studiepoeng, fordelt på to semestre. Mål Gjennom arbeidet med emnet skal studenten utvikle sine musikalske og spilletekniske ferdigheter, slik at han/hun kan utnytte klaverets muligheter som støtteinstrument ved sang og spill. Studieplan for årsstudium i kirkemusikk II 28.09.07 13

Med utgangspunkt i studentens forutsetninger og fremtidige yrkessituasjon, skal emnet omfatte arbeid med notespill samspill og akkompagnement besifringsspill transponering gehørspill/improvisasjon klaverteknikk Repertoarlisten skal omfatte stykker fra klaverlitteraturen akkompagnement etter noter, besifring og gehør besifrede melodier som viser forskjellige akkompagnements- og rytmemønstre transponering av besifrede melodier enkelt partiturspill viser etter gehør Organisering og arbeidsformer Bruksklaver undervises individuelt og/eller i gruppe. Veiledende undervisningsressurs pr student er 30 min/uke i 26 uker. Arbeidskrav Studenten skal ved slutten avstudieåret legge fram en pensum-/repertoarliste på 50-60 minutter som omfatter alle arbeidsområdene i emnet. Minstekrav til nivå bør tilsvare en enklere wienerklassisk sonate og standardlåter etter besifring med variert akkordbruk. Klaverstykker fra 20. århundre skal være representert på pensumlisten. Pensum/repertoarlisten skal godkjennes av faglærer. Avsluttende vurdering Studentens arbeid med emnet vurderes i forhold til emnets mål og innhold. For at studenten skal få avsluttende vurdering må alle arbeidskrav i emnet være oppfylt. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått. Karakter fastsettes på grunnlag av en eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 20 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i prima vista-spill. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering gjennomføres ny eksamen etter samme retningslinjer som ved ordinær eksamen. 3.4 SANG50: Sang Emnet har et omfang på 10 studiepoeng Mål Gjennom arbeidet med emnet skal studenten Studieplan for årsstudium i kirkemusikk II 28.09.07 14

skaffe seg kjennskap til solosanglitteratur som kan brukes i forskjellige kirkemusikalske sammenhenger utvikle grunnleggende kunnskaper om og ferdigheter i sangteknikk og interpretasjon Undervisningen tilpasses den enkelte students vokale forutsetninger og nivå og omfatter interpretasjon av relevant repertoar innføring i solorepertoar som kan benyttes i kirkemusikalske sammenhenger grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i sangmetodikk med sikte på veiledning av andre i sang og korarbeid innføring i anatomi og stemmefysiologi veiledning i sangteknikk Organisering og arbeidsformer Emnet undervises individuelt og/eller i gruppe. Veiledende undervisningsressurs er 30 min/uke i 26 uker. Noen av temaene formidles i form av prosjekter e.l. Undervisningen i emnet sees i sammenheng med emnene korledelse og kor. Arbeidskrav Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en oversikt som viser hva han/hun har gjennomgått av repertoar, tekniske øvelser m.m. Gjennomgått repertoar skal være på 50-60 minutter. Oversikten skal godkjennes av faglærer. Avsluttende vurdering Studentens arbeid med emnet vurderes i forhold til emnets mål og innhold. For at studenten skal få avsluttende vurdering, må alle arbeidskrav i emnet være oppfylt. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått. Karakter fastsettes på grunnlag av en eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 20 minutter. Dersom studenten trenger akkompagnatør til denne eksamenen, må hun/han selv organisere dette. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering gjennomføres nye eksamen etter samme retningslinjer som ved ordinær eksamen. Studieplan for årsstudium i kirkemusikk II 28.09.07 15

Vedlegg: Oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering Årsstudium i kirkemusikk II Emne Hovedinstrument (35) Orgel/liturgisk spill Kirkemusikkforum Liturgikk og hymnologi (10) Liturgikk og hymnologi Gudstjenestekunnskap Kirkemusikkhistorie og orgelkunnskap (5) Valgemne(r) (10) Organisering og undervisningsmenge 60 minutter pr uke i 29 uker 52 timer: 2 t/u i 26 uker 26 timer: 2 t/u i 13 uker (over ett semester) 26 timer: organiseres som prosjektundervisning 52 timer: 2 t/u i 26 uker Avhengig av emne Studieplan for årsstudium i kirkemusikk II 28.09.07 16