Objektiv kunnskap en forutsetning for riktig forvaltning Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 16. feb. 2011 Astrid Woll Møreforsking Marin (prosjektleder Miljødokumentasjon Nordmøre ) PROSJEKT Miljødokumentasjon Nordmøre Initiativ fra næringen. FHL har tatt ballen på vegne av oppdretterne Mål: Etablere en dokumentasjon av miljøpåvirkning fra oppdrettsaktiviteten på Nordmøre. 2 1
Resultatmål Utvikle en metodikk for å kvantifisere miljøpåvirkningene fra oppdrettsvirksomheten. Metodikken skal gi relevante, objektive data tilstrekkelig for en pålitelig beskrivelse av miljøstatusen. Tidsserier etableres for å følge endringer i tid. Dokumentasjonen bør være tilstrekkelig for å tilfredsstille de faglige krav som stilles i en konsekvensutredning (KU). Miljødokumentasjonen skal gi et solid faglig grunnlag for forvaltning og næringen om den videre utvikling av næringen. 3 Nytteverdi Forvaltningen Lettere og bedre saksbehandling. Næringen Enklere søknadsskriving. Riktige og effektive miljøtiltak. Forskning Øke kompetansen innen områder som er og vil bli svært relevante. Miljøet Mulighet til å prioritere miljøtiltak og forskning som gir best mulig avkastning i form av negativ påvirkning. 4 2
Geografisk område 5 Kilde: Fiskeridirektoratet Strømodellering Strømodellering (MODS) viktig bakgrunnsinformasjon i prosjektet 3D koblet modellsystem. Veletablert for simulering av prosesser i nordiske hav og kystområder (strøm, salinitet, temp mm). Koblet til en partikkelmodell hvor spredning simuleres. Modellområde et etablert for Nordmøre med oppløsning på 160 m og 33 vertikale lag. Strømodelleringen kan bl.a. brukes til å vurdere Gjennomstrømning for enkelte lokaliteter. Spredning av lakselus og virus. Smittemodeller lakselus (utvikling og vertikaladferd) og virus (halveringstid) Resultatene fra smittemodellene kan analyseres for å vurdere smittefare mellom ulike lokaliteter. MODS = MODellering av Strøm SINMOD = SINtefMODell www.mods.sinmod.no 6 3
Geografisk område Lokalitetenes eksponering har betydning for strømønster og spredning av næringsstoffer, lus, virus mm Åpne lokaliteter Semi åpne Lukket 7 Gjennomføring 5 arbeidspakker (AP er) AP 1: Akkumulering av organisk materiale på sjøbunn AP 2: Effekter av økt tilførsel av næringssalter og eutrofiering AP 3: Oppdrettsnæringens bidrag til lusepåslag AP 4: Dokumentasjon av villaks og sjøørretbestand AP 5. Effekt av oppdrett på villfisk. 8 4
AP 1 Akkumulering av organisk materiale på sjøbunn Mål Vurdering av metode. Mest sannsynlig dagens standardisert metode (MOM C undersøkelser). AP leder: Aqua Kompetanse v/otto Sandnes Kompetanse på gjennomføring og analyser av MOM C undersøkelser. Samarbeidspartner: NTNU v/yngvar Olsen Vurdering i bruk av målingene i undersøkelse av marin eutrofiering. 9 AP 1 Akkumulering av organisk materiale på sjøbunn Metode / gjennomføring Innhenting av utslippstall t ll og resultater t fra utførte t MOM-C undersøkelser. Kartfesting av lokaliteter og nærliggende djupåler hvor organisk materiale antas å aggregeres. Influensområder Nærsone; alt utenfor 5 15m fra anlegget Utvelgelse av supplerende prøvelokaliteter. Strømmodeller for å sikre de mest relevante. Utvelgelse av to referanselokaliteter (fjord og kyst) ikke berørt av laks/ørretoppdrett Gjennomføring av prøvetakning, analyser og rapportering. Overgangssone; 50 150m fra anlegget. Fjernsone; alt utenfor overgangssonen 10 5
AP 2 Næringssalter og eutrofiering Mål Å beregne utslipp og klarlegge mulige miljøeffekter av næringssalter fra oppdrettsanlegg i Nordmøreregionen. AP leder NTNU avd. for biologi v/yngvar Olsen Kompetanse og erfaring i bruk av næringssalter ved undersøkelser om effekter av marin eutrofiering. Samarbeidspartnere NTNU v/ flere Analyser mm Sintef Fiskeri og Havbruk v/ø. Knutsen, D. Slagstad Kompetanse med utvikling og bruk av strømmodeller 11 AP 2 Næringssalter og eutrofiering Metoder og arbeidsoppgaver Definere viktigste næringsutslipp (indikatorer). Estimere utslipp fra aktive oppdrettslokaliteter. Simulere spredning og transport av utslippet. Uorganisk N og P (NH4, PO4) Løst organisk N og P (DON, DOP) Partikulært organisk N og P (PON, POP) 12 6
AP 2 Næringssalter og eutrofiering Metoder og arbeidsoppgaver Utvelgelse av prøvetakingsstasjoner, 2 mye påvirket og 2 lite påvirket. Måleprogram (sommer ukentlig, vinter månedlig) for næringsutslippene. Evaluering av tilstand i vannmassene relatert til næringsutslippene. Tilstanden klassifiseres basert på EU s Vanndirektiv, prosjektet skal være et forsøk på å implementere dette i norsk kystfarvann (EQS variabler Ecologicical lquality Standards) d 13 AP 3 Lus Mål Kvantifisere antallet planktoniske larver av lakselus i øvre vannmasser Beregne sannsynlighet for overføring av lus fra en lokalitet til andre i området ved bruk av strømningsmodell. AP leder SINTEF Fiskeri og havbruk v/ Øyvind Knutsen Samarbeidspartnere NTNU v/yngvar Olsen m. fl. 14 7
AP 3 Lus Metoder og arbeidsoppgaver Dette vil gjøres på liknende måte som i MODS prosjektet, men med en modifisert adferdsmodell og for et annet år. Lokaliteter velges ut, fortrinnsvis samme som i AP2. Analysering og modellering. 15 AP 4 Villaks og sjøørretbestand Mål Beskrive utviklingen av villaksog sjøørretbestandene på Nordmøre, og i hvilke grad oppdrettsnæringen kan ha bidratt til denne utviklingen. AP leder KLV (Kunnskapssenteret for Laks og Vannmiljø v/frode Stallvik 16 8
AP 4 Villaks og sjøørretbestand Metoder og arbeidsoppgaver Sammenstilling av fangstatistikk, rapporter mm som kan gi en beskrivelse av bestandssituasjonene. Observasjoner av rømt oppdrettslaks i vassdrag og evt dokumentasjon av lakselus på vill laksefisk. Kvalitetsvurdering av datasettene er de tilstrekkelig for at statistiske i metoder kan anvendes for å illustrere effekter av ulike påvirkningsfaktorer på bestands eller regionnivå. Forslag til overvåkingsprogram. 17 AP 5 Effekt på villfisk Mål Beskrive betydningen av oppdrettsnæringens eventuelle påvirkning på lokale villfiskbestander. AP leder Møreforsking Marin v/inge Fossen Kompetanse både innen fiskeribiologi og havbruk. 18 9
AP 5 Effekt på villfisk Metode og arbeidsoppgaver Omfanget av interaksjonene vil i første rekke beskrives basert på kontakt med fiskemottak og yrkes fiskere i området. Prosjektet søker å anskueliggjøre i hvilken grad tilstedeværelse av fisk nært oppdrettsanlegg faktisk påvirker ulike fiskeinteresser. Kontakte aktuelle fiske interesser for å danne oversikt over eventuelle problemområder. Registrering av fiskeaktivitet ved lokalitetene 19 Organisering av prosjektet Prosjektansvarlig FHL Styringsgruppe FoU instituttene FHL FoU institutt NTNU avd. for biologi i (AP2) SINTEF Fiskeri og Havbruk (AP3) Aqua Kompetanse (AP1) KLV (Kunnskapssenter for laks og vannmiljø (AP4) Møreforsking Marin (AP5) Prosjektleder Møreforsking marin Observatører MR Fylkeskommune Fylkesmannen MR Referansegruppe Oppdrettsbedriftene Oppdrettsbedrifter Lerøy Hd Hydrotech Salmar Måsøyval AquaGen Lerøy Midnor Marin Harvest 20 10
Finansiering Økonomisk ramme 2.25 225mill Marint miljøsikrings og verdiskapningsfond Egeninnsats fra Næringen (tilskudd + arbeidsinnsats) Egeninnsats fra FHL Egeninnsats NTNU Tidsplan Prosjektet er finansiert med oppstart høst 2010 og ut 2011. 21 Suksessfaktorer Greier å løfte prosjektet fra å bare være akademisk interessant til også bli næringsmessig relevant. Prosjektet gir resultater av en slik kvalitet at de blir benyttet av næring, forvaltning og samfunn. Ikke et prosjekt som bare avdekker forskningsbehov og krav til ny forskning. 22 11
Hvordan? Optimalisere ressursbruken. Koordinering av arbeidspakkene. Samarbeid med forvaltningen. Utnytte næringen som en ressurs. Koordinering med andre prosjekter. Etablere tilgrensende prosjekter. Etablere tidsserier. Nytte metodikken til andre geografiske områder 23 12