22. SEPTEMBER 2016 Medvirkning i helsetjenestene hva kan være formålet og hvordan kan det gjøres? Tone Alm Andreassen
Kort om meg selv Dr.grad i 2004: Brukermedvirkning, politikk og velferdsstat Så på politikkutviklingen, fulgte to medvirkningsprosesser, en i psykisk helse og en i hodeskaderehabilitering Boka «Brukermedvirkning i helsetjenesten», i 2005 Intervjuer med ledere i helseforetak og brukerrepresentant i brukerutvalg Brukermedvirkning i planprosess i Helse Sør-Øst Om brukerperspektiv på helsetjenester Opplæring for brukermedvirkning i NAV Intervjuer med brukerrepresentanter og ledere på kommune- og fylkesnivå Politikkutviklingen i andre land, særlig UK Brukermedvirkning i forskningen i egne prosjekter 22.09.2016
Brukermedvirkning Brukerutvalg Empowerment Involvering Demokrati Deltakelse Selvbestemmelse Medbestemmelse Mestring Pasientrettigheter Brukerorientering Brukerretting Pasientopplæring Selvhjelp Likemannshjelp Brukerstyrt personlig assistanse Valgfrihet Klageadgang Maktutjevning Myndiggjøring Motmakt Egenkraftmobilisering Presentasjonens tittel 22.09.2016
PRESENTASJONE NS TITTEL Illustrerer et skifte Ny posisjon for den enkelte som pasient, klient eller bruker av helse- og velferdstjenester Rettigheter, valgmuligheter, styrket egenmestring Nye innflytelsesmuligheter for organisasjoner som representerer brukere Deltakelse i tjeneste- og politikkutforming Ny status for erfaringskunnskapen I vurdering av egen situasjon I tjeneste- og politikkutforming I hjelp til andre i samme situasjon Nye roller utenfor den individuelle hjelperelasjonen
PRESENTASJONE NS TITTEL et skifte bort fra den tradisjonelle hjelperelasjonen en profesjonell ekspert og en kunnskapstrengende pasient eller klient pasient som skal etterleve behandlers instruksjoner ekspert med lisens til å bruke fagkunnskap til beste for pasienten ut fra egne skjønnsmessige vurderinger og mandat til å opptre på vegne av pasientgruppen i offentligheten som bare kan vurderes og kontrolleres av sine egne fagfeller
Styrket posisjon for den enkelte Brukermedvirkning på individnivå: Selvbestemmelse og medbestemmelse Faglige tilnærminger: empowerment, shared decisionmaking Juridiske/ byråkratiske virkemidler: pasientrettighetslovgivning, «choice»/ valgmulighet, klageadgang Pasientopplæring/ lærings- og mestringssentre/ «expert patients» Begrunnelser: Rettighet: demokrati og menneskerettigheter Utjevning av maktasymmetri mellom «ekspert» og «avhengig» Mer «responsive» tjenester: for å ikke bli valgt bort Styrket egenmestring 22.09.2016
Involvering av den enkelte - oppsummert Begrunnelse: Rettighet og utjevning av maktasymmetri Responsive tjenester Egenmestring Verdi i seg selv Konsekvenser for den enkelte Medvirkning som middel: Virkning på tjenestene Middel for bedre helse og livskvalitet Virkning for den enkelte 22.09.2016
BRUKERMEDVIRK NING OG MEDVIRKNINGSPO Posisjoner der brukererfaring er kunnskapskilde Som likemannshjelper eller med-hjelper - for andre i samme situasjon støtte fra en som har vært der selv Som læremestere undervise, formidle til fagfolk som skal lære, komme deres brukere til gode (eks Eriksson & Jacobson 2016) Som «interessebærer»/ «voice» overfor beslutningstakere/ ansvarlige slik at tjenestene blir bedre for brukerne, eks «brukerutvalg» Som «offentlighet»: fora for diskusjon og gransking Begrunnelser: Bedre egenmestring Mer innsiktsfulle fagfolk Mer målrettede og relevante tjenester, men også medbestemmelse og demokratisering «Transparency» og «accountability»
Involvering av brukerrepresentanter - oppsummert Begrunnelse Medhjelper Bedre helse og livskvalitet Medvirkning som middel Resultater for den enkelte Lærer Mer innsiktsfulle fagfolk Bedre tjenester Medvirkning som middel Virkninger for tjenestene Interessebærer Medbestemmelse Demokratisk rettighet Mer demokratisk forvaltning - Verdi i seg selv «Offentlighet» Innsyn Stå til ansvar/ vise at virksomheten er forsvarbar Verdi i seg selv 22.09.2016
Et skifte i posisjon: fra bruker til «representant» Som bruker innenfor den individuelle hjelperelasjonen der brukeren er hjelpetrengende brukerne er privatpersoner taushetsomsluttet Som brukerrepresentant utenfor de individuelle hjelperelasjonene der brukerne er ressurspersoner brukerne er offentlige talspersoner offentlighet 22.09.2016
Noen idealtypiske modeller Brukerpanel/ brukerutvalg Samling med erfaringsinnhenting Medarbeider med brukererfaring «Permanent» organ, begrenset antall deltakere Synspunkter/ forslag Engangsarrangement, rom for mange Personlige erfaringer Mene Dele/ fortelle Gjøre Forutsetter brukerfellesskap og systemkunnskap Ingen krav Ansettelse/ engasjement/ samarbeidsprosjekt Bearbeidede personlige erfaringer (distanse) Gjerne tilleggskompetanse, nettverk og samarbeidsorientering Brukerrepresentanter utleder implikasjoner Fagfolk fortolker 22.09.2016
Å «gjøre» brukermedvirkning valg å tenke igjennom: Hva ønsker vi å oppnå? Forbedre oss eller hjelpe brukerne? Hva skal (kan) brukerne bidra med? Sine historier eller synspunkter på tjenestene/ virksomheten Sine personlige erfaringer eller erfaringene til flere (forutsetter fellesskap) Hvordan rekruttere? Foreninger/ fellesskap eller «faktiske» brukere? Utsendte eller utvalgte? «Profesjonelle» eller «autentiske» brukere? Hva slags relasjon? Konsultere og hente innspill eller likeverdig drøfting og samarbeid? 22.09.2016
Å ta brukerne og brukermedvirkning på alvor Vurdert mot betingelsene for ideell dialog: Drøfte spørsmål som er reelt interessante for begge parter Genuin interesse i å høre andres syn/ erfaringer Ikke gjøre personlig læring og utvikling til hovedformål Betrakte utsagn som saklige Ikke anvende diagnostiske fortolkninger, Utjevne ulikevekt i diskusjoner «Aldri en bruker alene!» Tilby støtte. Dempe dominerende forsvarere Ta organiseringen på alvor Kunne alltid vært bedre travelheten
Hva skal til helt alment Klart formål: hvorfor medvirkning/ hva vil vi? Ledelsesforankring og forpliktelse Tidlig inn i prosessene Forventningsavklaring og felles forståelse (roller og ansvar) Vise fram bindinger og begrensninger Kobling til plan- og beslutningsprosessene Administrative støtte: medvirkningskoordinator Informasjon og opplæring (både brukere og ansatte) Tilbakemelding om hvordan innspill følges opp Støtte til sivilsamfunnets sammenslutninger brukerstyrking Ikke en bruker alene
Sluttpoenger Brukermedvirkning er ikke EN ting, men.. Forskjellige måter å «gjøre» brukermedvirkning på Ulike begrunnelser og formål Brukermedvirkning er en oppgave, og som alle andre oppgaver, krever den ressurser: tid, arbeidskraft, oppmerksomhet Man får ikke mer ut enn man legger inn Bedre å gjøre en ting ordentlig, enn å ha høye ambisjoner og ikke klare å følge opp 22.09.2016