Kommunal selskapskontroll

Interregionalt samarbeidsprosjekt innenfor kommunal revisjon Kommunal selskapskontroll Samordning av revisjonen for hhv. kommuneforvaltning og kommunal virksomhet innenfor privatrettslige organisasjonsformer (selskaper o.l.) Rapport fra arbeidsgruppe 5

Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn 3 2. Gruppens sammensetning og arbeidsmåter: 3 3. Nærmere utdyping av problemstillinger: 4 4. Utdyping av ulike roller innenfor offentlig selskapsstyring: 5 5. Styringsmessige komplikasjoner ved kommunal styring og kontroll av virksomhet som er organisert som eget selskap (bolag): 7 6. Nærmere om det svenske systemet for kommunal styring og kontroll med egne datterselskaper/bolag: 9 6.1 Kommuneloven (kommunallagen): 9 6.2 God kommunal revisjonsskikk (god kommunal revisjonssed): 10 7. Nærmere om norske systemer for selskapskontroll innenfor offentlig sektor: 12 7.1 Riksrevisjonens system for selskapskontroll med statlige selskaper og foretak mv.: 12 7.2 Den norske kommunelovens system for selskapskontroll med kommunale selskaper og foretak mv: 15 8. Potensialet for kompetanseoverføring mellom ulike regimer for selskapskontroll: 18 Kilder/referanser: 21 ii

1. Bakgrunn I brev av 2003-06-13 bevilget Den interregionala beslutsgruppen för Nordens Gröna Bälte, programmet Interreg III A Sverige Norge, støtte til et interregionalt samarbeid innen kommunal revisjon. Revisjonssjefen i Jämtlands läns landsting og fylkesrevisoren i Nord- Trøndelag stod bak søknaden og har det formelle ansvaret for prosjektet. Fylkesrevisjonen i Sør-Trøndelag er medfinansiør i prosjektet. Videre retter prosjektet seg, gjennom konsulentmedvirkning, mot Västerbottens og Västernorrlands län, og Møre og Romsdal fylkeskommune. Prosjektet består av fem aktiviteter: 1) Gjennomføre felles interregionale kurs og seminar for kontrollutvalgsmedlemmer og valgte revisorer. 2) Gjennomføre felles kurs og seminar for kommunale revisorer 3) Harmonisere modeller for kvalitetssikring av den kommunale revisjonen, og utvikle god revisjonsskikk 4) Utvikle modell for samarbeid og felles revisjon mellom fylker/landsting og primærkommuner eller mellom primærkommuner (distriktsrevisjoner). 5) Utveckla modell för samordning av revisionen av kommunal verksamhet som i förvaltningsform med revisionen av kommunal verksamhet som bedrivs i privaträttsliga organisationsformer Denne rapporten oppsummerer aktiviteten i ovennevnte aktivitet 5: Utveckla modell för samordning av revisionen av kommunal verksamhet som i förvaltningsform med revisionen av kommunal verksamhet som bedrivs i privaträttsliga organisationsformer 2. Gruppens sammensetning og arbeidsmåter: Gruppen har bestått av de to prosjektlederne for hovedprosjektet; revisjonssjef Lennart Ledin, Jämtlands läns landsting og fylkesrevisor (senere kontrolldirektør) John Tuseth i Nord- Trøndelag fylkeskommune. Sistnevnte har også vært kommunaljuridisk konsulent og forfatter av ulike utkast til sluttrapport for Gruppen har hatt flere møter underveis i prosessen, herunder til dels i tilknytning til øvrige møter i prosjektet. Endelig drøfting av sluttrapport for delaktivitet nr. 5 skjedde på styringsgruppens møte i Storlien den 25.11, samt i på Rica Hell hotell den 15.-16.12.04. Mellom de formelle møtene i prosjektgruppen har det vært bred kontakt pr. mail mellom de 6 prosjektdeltakerne/medlemmene av styringsgruppen, som alle har bidratt i ulike sammenhenger, bl.a. med å framskaffe faktagrunnlag i begge land, definere problemstillinger samt kommentere rapportutkast og sluttrapport for delaktivitet 5. Aktivitetene for delaktivitet 5 ble forskjøvet til siste del av prosjektperioden. Dette skyldtes i hovedsak at det var ønskelig å avvente endelige forskrifter vedr. nye bestemmelser om selskapskontroll i norsk kommunal sektor. Endelige forskrifter ble utsendt fra Kommunal og regionaldepartementet ultimo juni 2004, og trådte i kraft allerede fra.juli 2004. 3

Det nye norske regelverket for kontrollutvalgets selskapskontroll er i prosjektet blitt sammenlignet med to eksterne hovedreferanser 1) Det svenske lovsystemet for kommunal selskapskontroll. Dette kommer til utrykk i hhv. den svenske kommunallagen (kommuneloven) og aksjebolagslagen (aksjeloven), samt i eget kapittel i den rettslige standarden God kommunal revisjonssed (revisjonsskikk). Sistnevnte faglige standard utgis av de svenske kommunenes og landstingenes fellesorganisasjoner, som har lignende funksjoner som Kommunenes sentralforbund (KS) har i Norge. 2) Retningslinjer for den norske Riksrevisjonens utøvelse av selskapskontroll overfor selskaper og foretak som er eiet av den norske staten. 3) Sluttrapporten er til dels også basert på de erfaringer som Nord-Trøndelag fylkeskommune har hatt med en intern og frivillig (reglementsbasert) selskapskontroll siden 1999. I og med at det norske lovverket innførte kommunal selskapskontroll som ny obligatorisk disiplin så sent som pr. 01.07.04, har det ikke vært mulig å samle inn erfaringsmateriale om hvordan det nye norske regelverket hittil er blitt fortolket eller utøvet i praksis. Prosjektledelsen har imidlertid vært i kontakt med NKRF, som har igangsatt utredning av en veiledning for utøvelse av den nye selskapskontrollen. Det er Bergen kommunerevisjon som på vegne av styret i NKRF utarbeider utkast til en slik veiledning. Et utkast til sluttrapport for delaktivitet 5 ble derfor oversendt Bergen kommunerevisjon til orientering i slutten av november 2004. 3. Nærmere utdyping av problemstillinger: Kommuner og fylkeskommuner (landsting) er selvstendige juridiske enheter. Kommuneloven i Norge og Kommunallagen i Sverige er danner en lovmessige ramme og plattform for viksomhet og drift innenfor den enkelte kommune og fylkeskommune. Disse to lovene er spesiallover som er skreddersydd og tilpasset de styringsregler og organisatoriske behov som gjelder innenfor politisk/demokratisk virksomhet på lokalnivå. I både Norge og Sverige er det i tillegg til basisdrift som skjer innenfor kommunelovenes rammer, også adgang for kommuner og fylkeskommuner til å organisere deler av sin virksomhet innenfor organisasjonsformer som er tilpasset virksomhet innenfor privat sektor. Den mest vanlige organisasjonsformen innenfor privat sektor i både Norge og Sverige er aksjeselskaper (aksjebolag). I Norge reguleres denne organisasjonsformen gjennom aksjeloven, og i Sverige gjennom aksjebolagslagen. Et aksjeselskap (aksjebolag) er en selvstendig juridisk enhet, med egne selskapsorganer, og med et økonomisk ansvar for eierne som er begrenset til selskapets egen kapital. Kommuner og fylkeskommuner (landsting) har som regel samfunnsmessige/politiske målsettinger med sin virksomhet. Dette gjelder ofte også kommunal virksomhet som drives innenfor privatøkonomiske organisasjonsformer. 4

I slike tilfeller er det regelverket og styringsreglene for vedk. privatrettslige organisasjonsform som i utgangspunktet gjelder også for kommunal virksomhet som er lagt til slike selskaper, til og med når et slikt selskap er 100 % kommunalt eid. Dersom kommuner og fylkeskommuner skal kunne utøve en helhetlig, samfunnspolitisk konsernstyring med all sin virksomhet, uavnhengig om virksomheten drives innenfor eller utenfor kommunen, må det iverksettes ulike samordnende styrings- og kontrolltiltak som går på tvers av organisatoriske grenser. Det er slike styrings- og kontrolltiltak i forhold til ovennevnte konsernproblematikk som er utgangspunktet for denne delaktiviteten. 4. Utdyping av ulike roller innenfor offentlig selskapsstyring: Det synes hensiktsmessig å definere noen begreper innledningsvis: Selskapsforvaltning: Selskapskontroll: De forvaltningsmessige aktiviteter som en kommune, i egen skap av eier av et eget rettsubjekt (selskap), utøver for å ivareta at vedkommende kommunes målsettinger (intensjoner og interesse) i forhold til selskapet oppfylles. De kontrollmessige aktiviteter som et kommunalt kontrollorgan (f.eks. iht. forskrift om kontrollutvalg) skal utøve for å påse at ovennevnte selskapsforvaltning ivaretas tilfredsstillende. Selskapskontrollen omfatter vurdering av både organiseringen og den operative gjennomføringen av selskapsforvaltningen. Ovennevnte definisjoner synliggjør en nær sammenheng mellom hhv. selskapsforvaltning og selskapskontroll, ved at sistnevnte skal påse at førstnevnte fungerer tilfresstillende. Det er kommunstyret/fylkestinget(fullmektige) som i siste instans har det overordnede ansvaret for både selskapforvaltning og selskapskontroll innenfor en kommune/fylkeskommune, og som derfor må følge opp begge de to ovennevnte styringssfunksjonene. Når det gjelder selskapskontrollen spesielt, er denne i den norske Kommuneloven fra 01.07.04 av lovgiver entydig delegert til de politisk valgte kontrollutvalget. Tilsvarende funksjon er i den svenske Kommunlagen delegert til de fortroendevalgte (politisk valgte) revisorene, som i tillegg til sin generelle kommunale kontrollfunksjon også utøver en indirekte funksjon som såkalt lekmannarevisor i kommunalt heleide aksjeselskaper. Lekmannarevisoren er iht. den svenske aksjeloven et eget obligatorisk selskapsorgan i alle kommunalt heleide aksjeselskaper. Tilsvarende utøver statens revisjonsorgan (Riksrevisjonen) såkalt selskapskontroll med regjeringens forvaltning og ivaretakelse av statens eierinteresser overfor statlige selskaper og foretak mv i Norge. Når det gjelder selskapsforvaltningen spesielt, er forvalteransvaret entydig plassert på regjeringen når det gjelder selskaper som er eiet av den norske staten. Selskapsforvaltningen 5

regnes mao. som en integrert del av regjeringens parlamentariske ansvar. Dette sikrer at selskapsforvaltningen skjer ut ifra et helhetlig statlig forvaltningspesepektiv, hvor selskapsforvaltningen forutsettes ivaretatt i funksjonell sammenheng med den øvrige statlige forvaltningen. Et lignende helhetsperspektiv på selskapsforvaltningen kommer til uttrykk i den svenske kommuneloven og i den rettslige standarden God revisjonssed, som utgis av organisasjoner som tilsvarer KS i Norge. I sistnevnte rettslige standard kommer et slikt helhetspersepektiv for den kommunale selskapsforvaltningen slik til uttrykk i del 3 Granskning av kommunala føretag: Från kommunaldemokratisk utgångspunkter er de kommunala føretagen att betrakta som instrument for att bedriva kommunal verksamhet. Føretagen er en del av den kommunaale verksamheten, en alternativ driftsform, som det stells samme krav på betreffande styrning, insyn og kontroll som på verkssamheten i forvaltningen. Fullmektige (kommunestyret, min kommentar) har det yttersta ekonomiska og politiska ansvaret och verksamheten ska granskas på motsvarande sett som den som bedrivs i forvaltningsform. Den svenske Kommunlagen krever for kommunalt heleide selskaper at fullmektige (kommunestyret/fylkestinget) må : Fastsette det kommunale formålet med virksomheten Utnevne samtlige styrelseledamøter/styremedlemmer Ta standpunkt til prinsippielle spørsmål vedr. selskapet Utnevne minst en lekmannarevisor til selskapet Lovgivningen pålegger videre fullmäktige (kommunestyre/fylkesting) å påse at ovennevnte regelverk i størst mulig grad anvendes også overfor kommunalt deleide selskaper. Innenfor norsk kommuneforvaltning er det ikke like klare normer for hva et kommunalt selskap skal være og hvordan den kommunale interessene i slike selskaper bør ivaretas. Selskapsforvaltningen i norske kommuner synes derfor å være noe tilfeldig organisert og ivaretatt. Slik var situasjonen også Sverige inntil midten av 1990-tallet, da en del uheldige saker vedr. styring og kontroll av kommunale selskaper dukket opp i offentligheten. Resultatet av ovennevnte var at lovgiver i Sverige tok grep i Kommunelagen, som lovfestet ovennevnte regler og normer for kommunal selskapsforvaltning og selskapskontroll. Det synes derfor å være et latent behov for å etablere en fastere form for selskapsforvaltning også i forhold til kommunale selskaper også i Norge. 6

5. Styringsmessige komplikasjoner ved kommunal styring og kontroll av virksomhet som er organisert som eget selskap (bolag): Når en kommune styrer virksomhet som foregår innenfor kommunen som rettsubjekt, gjelder de styringsreglene som er regulert innenfor kommuelovens/kommunallagens system. Her er det de folkevalgte organene kommunestyre/fylkesting i Norge og fullmektige i Sverige som i utgangspunktet har all beslutningsmyndighet. Deler av denne politiske makten kan videredelegeres til underliggende organer, som f.eks. formannskap/fylkesutvalg og hovedutvalg i Norge, og tilsvarende styrelsen og nemder i Sverige. Ovennevnte organer danner tilsammen en hierarkisk styringspyramide, hvor det øverste organet når som helst kan utøve direkte styring og intervensjon overfor øvrige organer. Styringrelasjonene mellom de ulike organene kommer klart til uttrykk innenfor et og samme lovverk, og kommunen framstår derfor som et enhetlig, strukturert og logisk oppbyggeet styringssystem. Kommunal virksomhet som drives innenfor privatrettslige organisasjonsformer som er egne juridiske enheter, følger imidlertid de styringsreglene som gjelder for vedkommende organisasjonsform. Det oppstår dermed et brudd i forhold til den styringslogikken som gjelder innenfor selskapets eierkommune. Det vil i utgangspunktet være kommunens øverste organ (kommunestyre/fylkesting og fullmektige) som utøver den enkelte kommunes eierrettigheter overfor de respektive selskapene. Dette kan ikke foregå kun gjennom vedtak i kommunestyret/fullmektige, men må følges opp ved at den kommunale viljen også kommer til uttrykk i det enkelte selskaps øverste organ. Det øverste organet i et aksjeselskap/aksjebolag (generalforsamling/bolagsstemma) er iht. lovgivningen tillagt kun overrordnede eierfunksjoner, men ikke operative driftsfunksjoner. En kommune som ønsker å påvirke den operative driften i kommunale selskaper (bolag), må derfor utøve en relativt kompleks indirekte styring via opptil flere styringsledd. Denne kompleksiteten gjelder i særlig grad dersom det kommunale datterselskapet er morselskap i et konsern med underliggende datterselskaper. Den kommunale styringen av virksomheten i en kommunalt datterselskap, kan illustreres gjennom følgende indirekte styringsfaser: Kommunale organer: Kommunestyre/fylkesting (fullmektige): Fullmaktsinnehaver: (selskapsforvalter) Kontrollutvalg (fortr.valgte revisorer): Fastsetter den politisk målsettingen og intensjonen for eierskapet og driften av et datterselskap/-bolag. Representerer kommunens interesser på selskapets generalforsamling/bolagsstemma. Rapporterer tilbake til sin oppdragsgiver (kommunen). Utøver både forvaltningsrevisjon og regnskapsrevisjon av den kommunale virksomheten, på vegne av kommunestyre/fylkesting og fullmektige.. 7

Selskaps-/bolagsorganer: Generalforsamling (bolagsstemma): Styret (styrelsen): Adm. dir (VD) Selskaps(bolags)revisor: Lekmannarevisor: Spesiell ordning i Sverige, som er lovfestet i den svenske aksjebolagen: Kommunen er representrert av ovennevnte valgte fullmaktshaver. Dette kan være en eller flere personer. Fastsetter selskapets/bolagets overordnede formål/målsettinger som uttrykkes gjennom vedtekter for selskapet/bolaget. Velger selskapets øverste operative styringsorgan styret). Tar overordnede operative beslutninger. Ansetter adm. dir (VD). Rapporterer til selskapets øverste organ. Gjennomfører selskapets drift. Rapporterer til styret. Utøver regnskapsrevisjon m.v. på vegne av og overfor generalforsamling (bolagsstemma). Parallell rolle/funksjon i både Norge og Sverige. Rollen utøves av profesjonell autorisert/auktoriserad revisor. Kommunens kontrollorgan (fortroendevalgte revisorer) avgir ofte råde/innstilling til selskapets generalforsamling om valg av selskapsrevisor i kommunalt heleide selskaper. Skal være personidentisk med en av kommunens fortroendevalgte (folkevalgte) revisorer. Er et formelt selskaps(bolags)organ, og utøver selvstendig kontrollfunksjon innenfor og overfor selskapet, paralelt med autorisert selskaps(bolags)revisor. Utøver forvaltningsrevisjon/-kontroll med selskapets virksomhet, med utgangspunkt i kommunens målsettinger og interesser. Rapporterer gjennom egen granskningsrapport både til selskapets generalforsamling (bolagsstemma), og via kommunens kontrollorgan til kommunens øverste organ, dvs. fullmektige (kommunestyre/fylkesting). Overnnevnte beskrivelse viser at styringsproblematikken mellom kommunen og kommunale selskaper er relativt lik i både Norge og Sverige. 8

Den svenske ordningen med politisk valgte lemannarevisorer, som utøver formelle selskapsfunksjoner innenfor kommunalt eide selskaper, synliggjør likevel en vesentlig formell forskjell mellom det norske og det svenske styringssystemet overfor kommunale selskaper/bolag. I de følgende avsnittene blir hhv. det norske og det svenske systemet for kommunal styring (forvaltning og kontroll) av kommunale selskaper (bolag) nærmere beskrevet og sammenlighet. 6. Nærmere om det svenske systemet for kommunal styring og kontroll med egne datterselskaper/bolag: 6.1 Kommuneloven (kommunallagen): Den styringsmessige forbindelseslinjen mellom de svenske kommunene/landstingene og de kommunale bolagene skjer gjennom følgende organer: 1. Den personen som kommunens fullmektige har gitt fullmakt til styringsmessig å representere kommunen i selskapets øverste organ (bolagsstemma) 2. Den valgte lemannarevisoren, som er gitt kontrollmessig fullmakt til å representere kommunen som et formelt kontrollorgan i selskapet (bolaget), sideordnet med selskapets autoriserte revisor. Den kommunale fullmaktshaveren (bolagsstemmoombud) iht. ovennevnte pkt. 1 utgjør i grove trekk like roller både i Norge og Sverige. Lekmannarevisoren er imidlertid en særlig ordning iht. svensk kommunal- og aksjebolagsrett. Det er derfor denne rollen som vil bli særlig utdypet her. I den forbindelse vil også styringsmessige sammenhenger mellom lekmannarevisoren og øvrige roller og styringselementer bli belyst. Kommuner og landstings styring og kontroll med egne datterbolag er regulert gjennom kommunallagen (KL) 3 kap. 16 18. I KL 3 kap. 17 bestemmer at dersom en kommune overlater forvaltingen av et kommunalt ansvarsområde til et heleid aksjeselskap, skal kommunestyre/fylkestinget (fullmektige): 1. Fastsette det kommunale formålet med virksomheten 2. Velge samtlige av kommunens representanter til selskapets generalforsamling 3. Påse at kommunestyret (fullmektige) tar standpunkt til beslutninger i selskapet som er av prinipiell art eller vesentlig betydning for kommunen. 4. Oppnevne minst en lekmannarevisor i aksjeselskaper hvor kommunen eller fylkeskommunen direkte eller indirekte innehar alle aksjene. Pkt. 4 over gjelder tilsvarende når en eller flere kommuner har full styringsmessig innflytelse overfor en stiftelse Den juridiske personen iht. pkt. 2 er forpliktet til å ivareta kommunens interesser iht, pkt. 1 og 3, jf. også pkt. 4. 9

I KL 3. kap. 18 pålegges at disse reglene så langt mulig legges til grunn også i kommunalt deleide selskaper. Kommunen må som lekmannarevisor velge en av de fortroendevalgte (folkevalgte) revisorene, som tilsvarer medlemmer av kontrollutvalget iht. det norske systemet. Dermed sikres en lovpålagt gjennomgående representasjon på kontrollsiden mellom medlemmer av kommunens kontrollorgan og lemannarevisoren. Sistnevnte er formelt sett er et selskapsorgan iht. den svenske aksjeloven. Ovennevnte utgangspunkt skal bidra til at kommunens interesser blir ivaretatt på tvers av organisatoriske skillelinkjer, enten virksomheten drives innenfor kommunelovens regi eller iht. selskapslovgivningen. Begrepet kommunal konsernstyring er derfor illustrerende på det svenske lovregulerte styringssystemet. 6.2 God kommunal revisjonsskikk (god kommunal revisjonssed): Kommunallagens og aktiebolagslagens reguleringssystem for kommunal selskapskontroll er ytterligere utdypet gjennom den rettslige kontrollstandarden God revisjonssed i kommunal verksamhet 2003. Denne standarden er utgitt i fellesskap av Svenska kommunforbundet og Landstingsforbundet, som tilsvarer Kommunenes sentralforbund (KS) i Norge. Standarden ble sist utgitt i 2002, og denne var en utvidelse og forbedring av tilsvarende standard fra 1999. Standarden er nå på 37 sider, og har følgende hovedavsnitt: 1. Revisjon av kommuner; utdyping av det kommunale revisjonsoppdraget 2. Revisjonsprosessen; beskriver anerkjent arbeidsmåte for kommunale revisorer 3. Granskning av kommunale foretak; spesialregler for selskapskontroll med kommunale datterselskaper Standarden presiserer at de generelle målsettingene og arbeidsmåtene for kommunale revisorer (jf. 1 og 2) også fgjelder for kontrollen med kommunale selskaper/foretak. Dette legges til grunn for standardens spesifikke avsnitt om selskapskontroll (del 3), hvor følgende generelle styringsfilosofi legges til grunn: At et kommunalt selskap må betraktes som en integrert del av kommunens samlede virksomhet At kommunale eierinteresser i datterselskaper må ivaretas bevisst og systematisk, gjennom definering av kommunale målsettinger samt operasjonalisering av de kommunale interessene gjennom eierbeslutninger i datterselskapets selskapsorganer og samspill mellom kommunale aktører. At kontrollen med de kommunale selskapene bør ha de samme generelle kontrollformål som overfor kommuneforvaltningen for øvrig. Ovennevnte generelle styrings- og kontrollmålsettinger tenkes realisert gjennom følgende hovedtiltak: Klargjøring og definering av de kommunale eierinteressene, gjennom eierpolicy/direktiver, samt kommunikasjon av eierinteressene samt krav overfor de personer som representerer kommunen i det øverste organet (generalforsamling/bolagsstemma mv.) i det kommunale selskapet. 10

Gjennomgående representasjon og koordinering innenfor den kommunale kontrollfunksjonen, ved at en av kommunens politisk valgte revisorkollegium ( kontrollutvalget ) velges til å utøve rollen som lekmannarevisor i det enkelte selskap, og ved at kontrollutvalget gjennom styring av anbudsprosess styrer/påvirker valget av selskapets autoriserte revisor iht. aksjeloven. Samarbeid, kommunikasjon og informasjonsflyt mellom alle aktører innenfor den enkelte kommunes konsernstyrings og kontrollsystem, herunder særlig mellom lekmannarevisor (hovedsaklig forvaltingsrevisjon), selskapsrevisor (hovedsaklig regnskapsrevisjon) og kommunens revisorkollegium/ kontrollutvalget (både forvaltnings- og regnskapsrevisjon).. Sistnevnte samarbeid og koordinering vil være nødvendig fordi ovennevnte roller tildels er overlappende og derfor bør koordineres, for å sikre en helhetlig, formåls- og kostnadseffektiv revisjon og kontroll med hele det kommunale konsernet. Lemannarevisoren skal iht. sitt formelle mandat som selskapsorgan i hovedsak vurdere følgende aspekter innenfor det enkelte selskap(bolag): Om selskapets virksomhet og utvikling er tilfredstillende i forhold til kommunens politiske og økonomiske eiernteresser Om selskapets interne styring og interne kontroll er tilstrekkelig Spesielt for sistnevnte punkt har lekmannarevisoren et delvis overlappende mandat i forhold til den autoriserte selskapsrevisoren. Dette understreker ovennevnte behov for et tett samarbeid mellom disse to selskapsorganene innenfor heleide kommunale selskaper. Lekmannarevisoren rapporterer sine funn gjennom en såkalt granskningsrapport til selskapets generalforsamling (bolagsstemman). I samme rapport skal det også opplyses om andre forhold som den kommunale eieren bør få kjennskap til. Lekmannarevisorens granskningsrapport skal også vedlegges den revisjonsberetningen som kommunens folkevalgte revisorer (kontrollutvalget) skal framlegger overfor kommunestyret/fylkestinget (fullmektige). Lekmannarevisoren kan benytte sakkyndig bistand (f.eks. fag-/yrkesrevisorer) i sine vurderinger. Fordi lekmannarevisoren skal ha en selvstendig rolle og funksjon også overfor den autoriserte selskapsrevisoren, bør ikke sistnevnte benyttes som sakkyndige. Det synes å være mer aktuelt å benytte eierkommunens revisjonskontor, eller andre som bistår kommunens kontrollorgan (fortroendevalgte revisorer). Det forutsettes at kommunestyret/fylketinget tar styringsmessig konsekvenser av ovennevnte merknader fra de politiskevalgte revisorene og lekmannarevisorene, gjennom instruksjon av kommunens representant (bolagsstemmoombud) i selskapenes generalforsamlinger. For i praksis å kunne ivareta en slik koordinert eierstyring, må kommunestyrets/fylkestingets behandling av regnskaper/revisjonsberetninger skje før regnskapsbehandlingen i generalforsamlingen for det enkelte kommunale selskap. 11

7. Nærmere om norske systemer for selskapskontroll innenfor offentlig sektor: 7.1 Riksrevisjonens system for selskapskontroll med statlige selskaper og foretak mv.: Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan overfor den statlige forvaltningen. Det er derfor klare paraleller mellom Riksrevisjonens kontrollrolle innenfor det statlige styringssystemet og de politisk valgte revisorers (kontrollutvalget/fortroendevalgte revisorer) rolle innenfor kommuneforvaltningen i både Norge og Sverige. I de nye reglene for selskapskontroll i den norske kommuneloven, synes visse impulser å være hentet fra Riksrevisjonens system for selskapskontroll. Riksrevisjonens system for selskapskontroll brukes derfor i denne sammenheng som en mulig rollemodell for hvordan selskapskontroll kan organiseres også innenfor kommunal sektor. Likheten mellom kontrollfunksjonen i hhv. statlig og kommunal sektor er forøvrig neppe tilfeldig: Både staten og kommunesektoren representerer politiske/demokratiske styringssystemer, med tilknyttet produksjon av tjenste, hovedsaklig rettet mot befolkningens grunnleggende behov. Begge disse revisjonsordningene ivaretar et helhetlig velferds- og eiersperspektiv overfor all virksomhet innenfor hhv. det statlige og kommunale konsernet. Som følge av dette har både statlig og kommunal revisjon fokus på såvel forvaltningsrevisjon som regnskapsrevisjon. I et historisk perspektiv må det ansees som sannssynlig at den forvaltningsmessige påvirkningen hovedsaklig har gått fra det statlige forfatingssystemet til den kommunale styringssystemet. Riksrevisjonen i Norge har et generelt hjemmelsgrunnlag for sin virksomhet gjennom lovgivningen, herunder for kontroll med statlige selskaper og foretak mv. Med utgangspunkt i ovennevnte legale hjemmelsgrunnlag har Riksrevisjonen definert egne revisjonsstandarder, og herunder etablert egne retningslinjer for selskapskontroll. Riksrevisjonnens revisjonsstandarder og retningslinjer kan grovt sett oppfattes som en paralell til ovennevvnte God revisjonssed for kommunal verksamhet, jf. del 3 vedr. selskapskontroll i kommunale foretak. I likhet med kommunale selskaper er også statlige selskaper og foretak selvstendige rettsubjekter, og derfor ikke en del av den ordinære statforvaltningen. Riksrevisjonens retningslinjer for selskapskontroll er inndelt i følgende hovedavsnitt: 1. Innledning; om bl.a retningslinjenes formelle status 2. Virkeområdet for retningslinjene; definerer hjemmelsgrunnlaget for selskapskontrollen i forhold til ulike selskapsformer, og plasserer selskapskontrollen i sammenheng med Riksrevisjonens øvrige oppgaver 3. Mål for selskapskontrollen; definerer roller, oppgaver og ansvar innenfor det statlige styrings- og kontrollsystemet vedr. statsselskaper 4. Gjennomføringen av selskapskontrollen; metodisk og tematisk utdyping 5. Rapporteringen til Stortinget; synliggjør hvilken informasjon Stortinget mottar vedr. selskapskontrollen 12

Riksrevisjonens hjemmelsgrunnlag for å utøve selskapskontroll er formelt nedfelt i ulike selskapslover, hvorav de to generelle aksjelovene (aktiebolagslovene) er de mest aktuelle. Dessuten framgår hjemler for selskapskontroll av ulike spesiallover og retningslinjer for øvrige statlige foretak. Stortinget har med hjemmel i ovennevnte lovbestemmelser gitt nærmere instrukser for Riksrevisjonens selskapskontroll. Det statlige styringssystemet er basert på parlamentarisk styring. Dette innbærer at regjeringen som operativt styringsorgan for all statsforvaltning står entydig ansvarlig overfor parlamentet (Stortinget), som er det øverste statlige organet. Forholdet mellom Stortinget og regjeringen i ovennevnte statlige styringssystem har en viss likhet og paralellitet til kommunesektoren mht. forholdet mellom: kommunestyre/fylkesting og formannskap/fylkesutvalg i norske kommuner/fylkeskommuner, og mellom fullmektige og styrelsen i svenske kommuner og landsting. En vesentlig forskjell mellom hhv. det statlige og det kommunale styringssystemet, består imidlertid av at: den statlige regjeringen er utgått fra kun noen av de politiske partiene i Stortinget/Riksdagen (partipolitisk konfliktmodell), mens formannskap/fylkesutvalg i Norge og styrelsen i Sverige har bred representasjon fra alle de større partiene (partipolitisk konsensusmodell). Enkelte norske kommuner og fylkeskommuner har i de senere årene innført parlamentarisk styringssystem, og kommer dermed styringsmessig sett tilnærmet på linje med det statlige forfatningssystemet. En konsekvens av det parlamentariske styringssystemet er at Riksrevisjonens hovedfokus i selskapskontrollen er rettet mot regjeringens ivaretakelse av de statlige eierinteressene overfor statlige selskaper og foretak. I og med at statsforvaltningen er oppdelt i ulike departementer, er også regjeringskollegiets samlede ansvar fordelt på den enkelte fagsstatsråd iht. den samme departementsstrukturen. De statlige selskapene er styringsmessig fordelt iht. ovennevnte departementsinndeling. I de heleide statlige selskapene er det derfor vedk.fagstatsråd personlig eller via delegasjon til sine tjenestemenn som formelt har ansvaret for forvaltningen av statens eierinteresser i det enkelte selskap, og derfor utøver eiers myndighet overfor selskapets øverste styringsorgan (generalforsamlingen/bolagsstemma, mv.) Dette medfører at den enkelte fagstatsråds rolle og prakis i den statlige selskapstyringen blir det sentrale objektet for Rikrevisjonens selskapskontroll. Riksrevisjonen har definert følgende mål for sin selskapskontroll: Målet er å ta standpunkt til om statsråden har utøvet sin oppgave som forvalter av statens interesser i selskaper, banker mv..i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Denne målsettingen er i substans ikke ulike den generelle målsettingen for lekmannarevisor i svneske kommunalt heleide aksjeselskaper. 13

Riksrevisjonens selskapskontroll er varierer noe i omfang og form, avhengig av størrelsen på statens eierandel i vedk. selskap: For heleide selskaper vil statens eierrolle kunne utøves relativt fritt, mens det for deleide selskaper må tas behørlig hensyn til øvrige medeiere. Omfanget av selskapskontrollen synes i praksis å være bevisst tilpasset statens formelle eierog styringsinnflytelse og -rettigheter i det enkelte selskap. Utgangspunktet for selskapskontrollen er som nevnt Stortingets vedtak og forutsetninger for den enkelte virksomhet. Det informasjonsmessige grunnlaget for selskapskontrollen vil bl.a være: Stortingsprotokoller i tilknytning til etableringen av statens eierskap Årsregnskaper og revisjonsberetninger Styreberetninger Protokoller og referater fra selskapsorganer Statsrådens årlige beretning til Stortinget om sin eier-/myndighetsutøvelse i det enkelte selskap I de heleide statsselskapene har Riksrevisjonen rett til å kreve enhver opplysning, samt rett til å møte som observatør i selskapsorganer, og til å kreve tilsendt protokoller fra møter i slike organer. Det samme gjelder for korrespondanse mellom selskapet og departementet. Som ledd i kontrollen med statsrådens eieroppfølgning, vil Riksrevisjonen også kunne utøve eierskapsorientert kontroll også innenfor det enkelte heleide selskap (forvaltningsrevisjon). Når det gjelder deleide statsselskaper kan ikke Riksrevisjonen kreve mer omfattende informasjon enn hva staten som deleier selv kan kreve. I tillegg vil staten også som tilskuddsyter og kontraktspartner kunne kreve visse former for informasjon fra selskaper generelt. Innenfor selskapskontrollens generelle formål danner følgende hovedkriterier mulige utgangspunkt for vurdering av statsrådens eierutøvelse: Stortingets rammevillår i form av vedtak og forutsetninger, lover og regelverk Selskapslovgivning og vedteker samt annen generell lovgivning, herunder formelle prosessuelle regler for eierutøvelse Økonomisk avkastning mv. Som en oppsummering kan det konkluderes med at Riksrevisjonens selskapskontroll synes å representere et meget omfattende, sofistikert, differensiert og velutviklet totalsystem for kontroll med regjeringens/statsrådenes ivaretakelse av den norske statens eierinteressene i sine mange selskaper og foretak. Riksrevisjonens systematikk og kontrollfilosofi i selskapskontrollen burde i utgangspunktet kunne ha direkte overføringsverdi til den kommunale selskapskontrollen. Vesentlige forskjeller mellom Riksrevisjonen og det svenske kommunale systemet for selskapskontroll, synes å være bl.a følgende forhold: Det er ingen formell gjennomgående representasjon (personidentitet) fra Riksrevisjonen til selskapsorganer som utøver kontrollfunksjoner innenfor det enkelte statlige datterselskap Den norske Riksrevisjonen øver tilsynelatende heller ingen innflytelse på statens (statsrådens) valg av selskapsrevisor i det enkelte statlige datterselskap 14

Riksrevisjonens selskapskontroll synes derfor å være vesentlig mindre fokusert på gjennomgående koordinering og helhetlig konsernstyring av den samlede kontrollen, enn den svenske kommunale selskapskontrollen. Den norske Riksrevisjonen synes i den forbindelse å være mer formelt tilbakeholden enn det svenske kommunale kontrollsystemet. Dette kan ha sammeheng med konstitusjonelle forhold og tradisjoner innenfor det norske nasjonale forfatningssystemet. I det neste avsnittet vil de to ovennevnte systemene for selskapskontroll bli sammenlignet med det nylig lovfestede systemet for kommunal selskapskontroll i Norge. 7.2 Den norske kommunelovens system for selskapskontroll med kommunale selskaper og foretak mv: Norge fikk nylig innarbeidet elementer av kommunal selskapskontroll ved endringer i Kommunelovens bestemmelser for tilsyn og kontroll. Lovendringen skjedde pr. 01.07.04, og er derfor nettopp trådt i kraft. Allerede ved den genrelle kommunelovreformen fra 1993 var det forutsetningen at det kommunale selskapsproblematikken skulle utredes og reguleres. Heller ikke ved etableringen av nye kommunale selskapsformer ved siste tusenårskifte, kom en generell regulring av selskapskontrollproblematikken på plass. Det er derfor lenge etterlengtede lovregler for selskapskontroll som nå er etablert i den norske Kommuneloven. Det nye systemet for kommunal kontroll med kommunale datterselskaper som er egne rettssubjekter, er regulert gjennom nye lovbestemmelser i hhv. Kommuneloven 77 nr. 5 og 80, og i forskrift om kontrollutvalg 13-15. Kommuneloven 77.5: 77. Kontrollutvalget 5. Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Kommentar til 77.5: Se kommentarer til kontrollutvalgsforskriften 13 nedenfor. Kommunelovens 80: 80. Selskapskontroll I interkommunale selskaper etter lov 29. januar 1999 nr. 6 og i aksjeselskaper der en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner eller 15

fylkeskommuner eier alle aksjer, og i heleide datterselskaper til slike selskaper, har kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som fra styret og den valgte revisor for selskapet. I den utstrekning det finnes nødvendig, kan kontrollutvalget og kommunens revisor selv foreta undersøkelser i selskapet. Kommunestyret eller fylkestinget kan fastsette regler om kontrollutvalgets og revisors kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskapet og herunder fastsette hvilke dokumenter mv. som skal sendes kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor. Kontrollutvalget og kommunens eller fylkeskommunens revisor skal varsles og har rett til å være tilstede på selskapets generalforsamling, samt møter i representantskap og tilsvarende organ. Kommentar til 80: Bestemmelsen gir kontrollutvalget og yrkesrevisor generell rett til innsyn og informasjon fra selskaper som er heleid av en eller flere kommuner (kommunale selskaper), herunder til å foreta egne undersøkelser i slike selskaper. Det legges dessuten opp til at omfanget av og innholdet i kontrollorganenes kontroll og innsynsrett i slike selskaper kan overstyres (utvides/innskrenke) av kommunestyre/fylkesting. Herunder kan ovennevnte organer også indirekte begrense kontrollorganenes generelle innsynsrett, ved å fastsette hvilke selskapsdokumenter som kan rekvires som fast oversendelse fra selskapet til kommunens kontrollorganer. Endelig fastsetter bestemmelsen obligatorisk møterett for kontrollorganen og tilknyttet varslingsplikt for selskapet i slike heleide selskapers øverste organ (generalforsamling / representantskap). Kontrollutvalgsforskriftens 13 15: 13. Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll. Kommentar til 13: 13 første ledd er likelydende med Kommunelovens 77.5, som etablerer den såkalte selskapskontrollen. Denne synes grovt sett å være en parallell til Riksrevisjonens selskapskontroll, som i staten formelt sett innebærer tilsyn med regjeringens (statsrådens) oppfølgning av statens eierinteresser i selskaper. 16

Av annet ledd framgår det at det skal utvikles en plan/system for selskapskontrollen minst en gang pr. valgperiode. I motsetning til Riksrevisjonens selskapskontrollens faste struktur og kontinuitet, kan det virke som om omfanget og innholdet i den kommunale selskapskontrollen skal kunne skje mer på adhoc basis, og i samsvar med varierende politiske preferanser om selskapsinnsyn. Også den operative gjennomføringen av selskapskontrollen virker mer tilfeldig og variabel enn i Riksrevisjonen, ved at oppgaven fritt kan plasseres og fordeles mellom ulike utøvere. Bestillerfunksjonen for selskapskontrollen legges formelt til kontrollutvalget, men omfanget av og innholdet i selskapskontrollen samt informasjonstilgangen som sagt synes å kunne begrenses av kommunestyret/fylkestinget (jf. KL 80, annet ledd). 14. Selskapskontrollens innhold Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll). Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon, jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner kap. 3. Kommenterer til 14: 14 første ledd konkretiserer det obligatoriske innholdet i selskapskontrollen, nemlig å kontrollere hvordan kommunens eierinteresser blir oppfylt overfor det enkelte selskap. Det er noe overraskende at lovgiver her uten videre forutsettes at det allerede foreligger systemer og rutiner for kommuners og fylkeskommuners eieroppfølgning av selskaper. Det finnes pr. i dag ingen generelle normer eller standarder for hva som er en tilfredstillende forvaltning av kommunale eierinteresser i selskaper. Det synes derfor uhensiktsmessig at tilsynsbestemmelsene overfor den kommunale eierstyringen blir etablert før det foreligger et omforent omfastning av hvilke krav som bør stilles til slik forvaltning av kommunale eierinteresser. I mange kommuner kan dette innebære at det blir lite konkret å kontrollere i forbindelse med selskapskontrollen. Dermed vil trolig kontrollutvalget i praksis kunne bli en naturlig pådriver for å framskynde utviklingen av et slikt styringssystem innenfor den enkelte kommune. I annet ledd hjemles muligheten for forvaltningsrevisjon direkte rettet mot interne forhold innenfor det enkelte selskap, tilsvarende lekmannarevisorens faste oppgave i svenske kommunale aktiebolag, samt Riksrevisjonens adgang når dette skjer som ledd i en generell eierskapskontroll i heleide statsselskaper. 15. Rapportering om selskapskontrollen Kontrollutvalget fastsetter selv hvordan utført selskapskontroll skal rapporteres til utvalget, herunder hvilket innhold slik rapport skal ha. Et selskap som er omfattet av selskapskontrollen, og den som utøver kommunens eierfunksjon, skal alltid gis anledning til å 17

gi uttrykk for sitt syn på de forhold som omtales i rapporten. Eventuelle kommentarer skal fremgå av rapporten. Med utgangspunkt i planen for gjennomføring av selskapskontroll skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvilke kontroller som er gjennomført samt om resultatene av disse. Kommentarer til 15: Det er grunn til å merke seg at den løpende rapporteringen til kommunestyret/fylkestinget bestemmes fritt av kontrollutvalget, og derfor ikke nødvendigvis vil skje årlig, reglmessig eller samordnet med annen kontrollrapportering. Det norske lovsystemet synes derfor også på dette punktet å legge opp til tilfeldige variasjoner mellom kommuner og mellom valgperioder i den enkelte kommune. 8. Potensialet for kompetanseoverføring mellom ulike regimer for selskapskontroll: Blant de tre systemene for selskapskontroll som er redegjort for under pkt. 5. og 6., synes det nye norske kommunesystemet for selskapskontroll å være minst helhetlig regulert og kvalitetssikret. Men også mellom det svenske kommunale selskapsstyringssystemet og det norske statlige systemet kan det konstateres forskjeller som kan danne utgangspunkt for vurderinger av potensielle læringseffekter og overføringsverdier. Det kan synes som om hensynet til lokal valgfrihet for den enkelte kommune og fylkeskommune til fritt å legge opp et eget styringssystem for sine selskaper, er høyt politisk prioritert i Norge. Et felles og standardisert system for alle kommuner ville kunne bidra til å skape høy forutsibarhet, trygghet og tillit hos den enkelte aktør. Videre ville et slikt system fra lovgivers side gitt den enkelte kommune nødvendig veildning om hvordan et hensiktsmessig system for eierstyring og -kontroll kan lbygges opp og håndteres. Filosofien hos den norske lovgiveren synes heller å være at valg av selskapsorganisering kan oppfattes som et bevisst valg om å legge deler av den kommunale virksomheten på armlengdes avstand i forhold til den ordinære politiske styringen i kommunen. Dette synes å være en annen holdning enn i den svenske kommunallagen og god revisjonssed, hvor konserntankegangen ser ut til å være godt innarbeidet og generalisert. Det er nok mulig å etablere en lignende gjennomgående og tett konsernstyring og kontroll også i norske kommuner, dersom kommunestyret og fylkestinget ønsker dette. Men verken lovgiver eller andre aktører har i særlig grad lagt normative føringer for at en slik gjennomgående konsernstyring kan være nødvendig, eller i det minste bør vurderes. Helhetlig konsernstyring med utgangspunkt i et demokratisk lovsystem (Kommuneloven) med overføring av kommunal eiervilje og -eierinteresser til et selskapsorientert lovsystem (aksjeloven), innebærer vesentlig mer komplekse styringsrutiner enn tilsvarende innenfor ett og samme lovsystem. 18

I stedet for at hver enkelt norske kommune eller fylkeskommune hver for seg nå skal bli nødt til å utrede og etablere slike styrings- og kontrollsystemer, bør det snarest settes igang et arbeid i kommunal fellesregi med å utvikle felles normer, standarder og systemer innenfor dette området. En naturlig felles utviklingsaktør i den forbindelse synes å være Kommunenes sentralforbund (KS), eventuelt støttet av sentrale aktører på området innefor den kommunale forvaltningen. Både Riksrevisjonens system for selskapskontroll, og det svenske systemet for god revisjonssed ved granskning av kommunale foretak, vil kunne være gode rollemodeller for videreutvikling av et generelt system for eierstyring og kontroll med kommunale selskaper i Norge. Dessuten foreligger det nylig i Sverige et utkast til Forslag til god sed för styrning av kommun- og landstingsägda bolag (Svenska Kommunförbundet/Landstingsförbundet). Utkastet er basert på en generell samfunnsdiskusjon om styring av selskaper generelt, og som bl.a kommer til utrykk i Förtroendekommissionens förslag til Svensk kod för bolagsstyrning (SOU 2004:46). Blant problemstillinger som det vil være naturlig å ta standpunkt til i et slikt felles konsernstyringssystem, antas å være eksempelvis: Under hvilke omstendigheter vil det være forsvarlig/hensiktsmessig/nøvendig for en kommune å legge deler av sin virksomhet til et eget selskap/egen juridisk person? Hvilke overordnede styringsdokumenter bør den kommunale eieren (kommunestyre/fylkesting) utarbeide og vedta, som grunnlag både for selskapsforvaltningen og selskapskontrollen i slike selskapsorganiserte deler av den kommunale forvaltningen?. Hvilke kommunale organer bør utøve eierforvaltningen overfor det enkelte selskap eller overfor hele/deler av den kommunale selskapsporteføljen, og hvilken rollefordeling bør gjelde mellom disse? Hvordan bør ulike fullmakter til å utøve den kommunale eierforvaltningen utformes og eventuelt avgrenses, og hvordan bør bruken av denne fullmakten tilbakerapporteres og evaluereres av eier? Et slikt system for selskapsforvaltning i den enkelte kommune, vil danne naturlig utgangspunkt og premisser for et tilsvarende system for selskapskontroll i samme kommune. For selskapskontrollen vil det tilsvarende kunne være hensiktsmessig å ta standpunkt til eksempelvis følgende spørsmål: Innholdet i kontrollutvalgets rolle overfor kommunale selskaper, herunder både mht. eierskapskontroll (rettet mot den kommunale forvaltningsutøveren) og forvaltningsrevisjon (rettet mot interne forhold innenfor det enkelte selskap)? Hvilken rolle bør kontrollutvalget spille som rådgiver overfor generalforsamlingen, ved valg av selskapsrevisor i det enkelte selskap? Bør kommunen har felles selskapsrevisor i alle sine datterselskaper? Hvilken kommunikasjon bør det være mellom kontrolluvalget og kommunale organer/ selskapsorganer, herunder vs. forvaltningsutøver/generalforsamling, styret, selskapsrevisor, mv.? 19

Bør det organiseres egen kontrollkomite i kommunalt eide datterselskaper, og hvilken grad av gjennomgåended representasjon bør det være mellom kontrollutvalget og slike kontrollkomiteer? Bør rapporter og meningsytringer hos selskapsrevisor også rapporteres til kommunens (eiers) kontrollutvalg, og eventuelt videre til kommunestyre/fylkesting? Hvor regelmessig bør rapporteringen vedr. kommunale datterselskaper være overfor kommunens høyeste organ (kommunestyre/fylkesting), og hvordan bør styringssløyfen tilbake til selskapets høyeste organ (generalforsamlingen) tilrettelegges? Det vil framgå av kap. 5 og 6 at flere av ovennevnte spørsmålene er avklart eller problematisert i det svenske kommunale systemet og/eller i den norske Riksrevisjonens system for selskapskontroll. Den norske kommuneloven pålegger det kommunale kontrollutvalget å utføre selskapskontroll fra 01.07.04. Dette innebærer at kontrollutvalget i det minste må påse at noen utøver en eierforvaltning overfor kommunale selskaper som er forsvarlig. Problemet blir da At det i liten grad finnes standarder eller andre normer på hva som er en forsvarlig eierforvaltning innenfor kommunal sektor. Kontrollutvalgets nye oppgave med selskapskontroll kan derfor bli hengende noe i lufta, intil slike standarder kommer på banen. Ved oppbyggingen av nye generelle standarder og kriterier for god kommunal selskapsforvaltning og kontroll i Norge, vil det derfor være hensiktsmessig allerede nå å ta utgangspunkt i etablerte og gjennomtenkte eierstyringssystemer beskrevet under pkt. 5 og 6 foran. Østersund / Steinkjer, den 30.12.04 Lennart Ledin (sign). John Tuseth (sign) 20