Journalistikk Innhold i lærerveiledningen Introduksjon av opplegget... 2 Dette opplegget passer for... 3 Kompetansemål... 3 Norsk, 10. trinn... 3 Norsk, Vg1... 3 Norsk, Vg2... 4 Norsk, Vg3... 4 Samfunnsfag, 10. trinn... 5 Samfunnsfag, Vg1/ Vg2... 5 Mediesamfunnet, Vg1... 5 Mediesamfunnet, Vg2... 5 Mediesamfunnet, Vg3... 6 Medieuttrykk, Vg1... 6 Medieuttrykk, Vg2... 7 Medieuttrykk, Vg3... 7 Medie- og informasjonskunnskap, Vg2... 7 Medie- og informasjonskunnskap, Vg3... 8 Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg1... 8 Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg2... 8 Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg2... 8 Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg3... 9 Læringsmål for opplegget... 9 Oppgaver og undervisningsforslag... 9 1
Oppgave 1: Hva er journalistikk?... 9 Forslag til elevarbeidet med oppgave 1... 10 Oppgave 2: Lokale, regionale og riksdekkende nyheter... 10 Forslag til elevarbeidet med oppgave 2... 11 Oppgave 3: Aktuelle saker for en skoleavis... 11 Forslag til elevarbeidet med oppgave 3... 11 Oppgave 4: Nyheter på TV... 11 Forslag til elevarbeidet med oppgave 4... 12 Fasit til Kahoot... 12 Forslag til videre arbeid med stoffet... 15 Introduksjon av opplegget Videoen først på siden viser Adressa-journalist Åge Winges. Han følger familien til jenta Nour og deres ferd som flyktninger fra Syria på vei til Tyskland. Filmen er ment å være en introduksjon til emnet. Hensikten er å vekke nysgjerrighet og engasjement hos elevene. Videoen egner seg godt for visning i plenum, men elevene kan også se videoen på egen hånd. Den varer i cirka åtte minutter. Den neste videoen handler om TV 2s nyhetsbilde fra 2015-2016. Denne kan man bruke som et utgangspunkt for å snakke med elevene om begrepet nyheter. Den kan også være et godt utgangspunkt for fokus på hvilke saker og nyheter som er aktuelle i dag. Videoen varer i ett og ett halvt minutt. En tredje video handler om ultralokale nyheter. I filmen får vi treffe de redaksjonelle medarbeiderne i avisen Salangen-Nyheter. Videoen varer i overkant av seks minutter. Teksten gjør rede for hva som ligger i begrepet journalistikk (definisjon og kjennetegn), og hva som er journalistikkens rolle i samfunnet. Elevene får innsikt i hva som er forskjellene mellom lokale, regionale og riksdekkende medier. Oppgavene gir elevene anledning til å teste om de har fått med seg det viktigste om emnet journalistikk. I tillegg får de en mulighet til å gjøre research som gir dem en dypere forståelse, og til å planlegge egne produksjoner. Oppgavene kan differensieres i nivå og omfang. Alle oppgavene egner seg for diskusjon i plenum. Kahooten er utformet som en quiz med ti spørsmål som oppsummerer temaet. 2
Dette opplegget passer for Norsk: 10. trinn, Vg1, Vg2 og Vg3 Samfunnsfag: 10. trinn og Vg1/ Vg3 Mediesamfunnet: Vg1, Vg2 og Vg3 Medieuttrykk: Vg1, Vg2 og Vg3 Medie- og informasjonskunnskap: Vg2 og Vg3 Medieproduksjon/ design og håndverk: Vg1 og Vg2 Medier og kommunikasjon, yrkesfag: Vg2 og Vg3 Kompetansemål Norsk, 10. trinn Muntlig kommunikasjon lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Skriftlig kommunikasjon orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget Språk, litteratur og kultur beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilde Norsk, Vg1 Muntlig kommunikasjon lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner 3
mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner Språk, litteratur og kultur tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster Norsk, Vg2 Muntlig kommunikasjon formidle faginnhold presist og bruke digitale medier og verktøy i formidlingen Skriftlig kommunikasjon lese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre språklige formkrav Språk, litteratur og kultur analysere innhold og vurdere bruk av virkemidler i tekster som er hentet fra ulike digitale medier Norsk, Vg3 Muntlig kommunikasjon lytte til, systematisere og sammenfatte informasjon i muntlige tekster og reflektere over innholdet lytte til og vurdere argumentasjonen i muntlige tekster i ulike medier og ta stilling til innhold og formål Skriftlig kommunikasjon tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster 4
Samfunnsfag, 10. trinn Utforskaren Mål for opplæringa er at eleven skal kunne reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene Samfunnskunnskap Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Samfunnsfag, Vg1/ Vg2 Arbeids- og næringsliv Mål for opplæringa er at eleven skal kunne finne informasjon om ulike yrke og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag Politikk og demokrati Mål for opplæringa er at eleven skal kunne utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad Mediesamfunnet, Vg1 Mediebransjen gjøre rede for og gjennomføre produksjoner innen journalistikk, reklame og informasjonsarbeid beskrive og diskutere medieerfaringer og medieopplevelser Mediesamfunnet, Vg2 Mediebransjen produsere medieuttrykk innen journalistikk, reklame, informasjon og underholdning 5
Individet og mediene vurdere kildebruk i andres medieproduksjoner publisere egne medieprodukter og kommentere andres ved hjelp av fagterminologi Mediene i samfunnet drøfte betydningen av ytrings- og pressefrihet drøfte mediepolitikk og medienes makt i samfunnet, lokalt og nasjonalt drøfte funksjonen egne og andres medieuttrykk har i samfunnet, lokalt, nasjonalt og internasjonalt Mediesamfunnet, Vg3 Mediebransjen vurdere retorikk og argumentasjon i egne og andres medieuttrykk og drøfte dette opp mot etiske normer og gjeldende regelverk drøfte nyskaping og omstilling i mediebransjen lokalt, nasjonalt og internasjonalt med utgangspunkt i medieutviklingen Individet og mediene gjøre greie for hvordan media kan skape, forsterke eller svekke informasjonskløfter og digitale skiller Mediene i samfunnet drøfte hvilke funksjoner medieuttrykk har hatt og har i ulike samfunn Medieuttrykk, Vg1 Medieproduksjon planlegge, designe, produsere og presentere bilde-, lyd-, og tekstbaserte produksjoner og kombinasjoner av disse 6
Medieuttrykk og kommunikasjon lage budskap tilpasset målgruppe, formål og kanal bruke og vurdere virkemidler og fortellerteknikker i medieuttrykk Medieuttrykk, Vg2 Idéskaping og mediedesign utvikle, begrunne og vurdere ideer og konsepter bruke og vurdere dramaturgi og retorikk som virkemiddel i egne og andres medieuttrykk Medieuttrykk, Vg3 Idéskaping og mediedesign vurdere og bruke ulike teknikker for idéutvikling fra research til produksjon tilpasset en målgruppe utvikle ideer til nye medieuttrykk og drøfte dem i et medie- og uttrykkshistorisk perspektiv drøfte og bruke ulike virkemidler i egne og andres medieuttrykk Medieuttrykk og kommunikasjon drøfte hvordan virkemidler og innhold brukes for kommunikasjon innen reklame, journalistikk, informasjon og underholdning Medie- og informasjonskunnskap, Vg2 Uttrykksformer Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjere greie for prosessen frå hending til nyheit i media gjere greie for typiske trekk ved journalistikk, reklame, propaganda, informasjon og underhaldning 7
Medie- og informasjonskunnskap, Vg3 Medium, individ og samfunn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne drøfte korleis media er med på å skape, forsterke og motverke informasjonskløfter reflektere over media si rolle når det gjeld informasjons-, nyheits- og kulturformidling i det internasjonale mediebildet Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg1 Mediekommunikasjon formidle budskap tilpasset forskjellige målgrupper gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av dem gjøre rede for hva som særpreger reklame, informasjon og journalistikk Medieproduksjon planlegge, produsere og presentere tekst, lyd, stillbilder, levende bilder og kombinasjoner av disse i aktuelle formater og standarder til trykte og elektroniske medier Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg2 Mediekommunikasjon drøfte forskjeller mellom journalistikk og markedskommunikasjon Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg2 Mediekommunikasjon drøfte forskjeller mellom journalistikk og markedskommunikasjon 8
Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg3 Innholdsproduksjon utforske, utvikle og drøfte kommunikasjon, fortellerteknikk, dramaturgi og uttrykksformer i medieprodukter og presentasjoner Medier i samfunnet drøfte problemstillinger knyttet til journalistikk, informasjonsvirksomhet og markedskommunikasjon drøfte forholdet mellom makt og medier, medietilbud og medienes rolle nasjonalt og internasjonalt Læringsmål for opplegget Når elevene har gjennomført dette opplegget, skal de kunne gjøre rede for hva journalistikk er gjøre rede for forskjellene mellom journalistikk og reklame tilpasse og velge et budskap til ulike målgrupper forklare forskjellene mellom lokale, regionale og riksdekkende medier utforske og oppleve ulike journalistiske sjangre og sammensatte tekster Oppgaver og undervisningsforslag Oppgave 1: Hva er journalistikk? Utstyr: Ikke påkrevet. Tidsbruk: 20-30 minutter. 1. Hva er journalistikk? 2. Gjør rede for forskjellene mellom journalistikk og reklame. 9
3. Det skal alltid være et tydelig skille mellom reklame og journalistikk. Diskuter hvorfor det er så viktig. 4. Forklar hva som ligger i begrepene troverdighet og uavhengighet. Forslag til elevarbeidet med oppgave 1 Oppgavene kan løses individuelt, i små grupper eller i plenum. Hensikten med oppgavene er å sjekke at elevene har fått med seg hva som ligger i begrepet journalistikk, og hva som er forskjellene mellom journalistikk og reklame. Diskuter gjerne også om hva som er forskjellene mellom en journalist og en blogger, samt hva som ligger i begrepet innholdsmarkedsføring. Se hvordan de redaksjonelle mediene merker innholdsmarkedsføring. Ta gjerne utgangspunkt i «Familieliv» på VG Nett (vg.no/annonsorinnhold/familieliv/rema1000). Skjermdump fra VG Nett sin fremside. Oppgave 2: Lokale, regionale og riksdekkende nyheter Utstyr: Datamaskin med nettilgang. Tidsbruk: 30-45 minutter. 1. Se innslaget om Salangen-Nyheter. 2. Hva tror du er grunnen til at Salangen-Nyheter har så mange lesere? 3. Forklar hva som ligger i begrepene lokale nyheter, regionale nyheter og riksdekkende nyheter. 10
4. Saker som mediene fokuserer på, blir de viktige sakene. Vi sier at mediene har en dagsordenfunksjon. Diskuter hvilke nyheter som setter dagsorden akkurat nå. Forslag til elevarbeidet med oppgave 2 Oppgavene kan løses individuelt, i små grupper eller i plenum. Innslaget/ videoen egner seg godt for visning i plenum. Oppgave 3: Aktuelle saker for en skoleavis Utstyr: Ikke påkrevet. Tidsbruk: 30-45 minutter. Tenk at du skal være journalist i en skoleavis. Diskuter hvilke saker som kan være aktuelle å produsere på din skole. Bruk gjerne nyhetskriteriene som utgangspunkt. Forslag til elevarbeidet med oppgave 3 Oppgavene kan løses individuelt, i små «redaksjoner», eller i plenum. Forslag til diskusjonen: Hvem er målgruppen? Hvilke interesser har målgruppen? Hvilke saker er vesentlige og aktuelle i en skoleavis? Skal det fokuseres på myke eller harde nyheter? Hvilke saker vil skape engasjement? Les mer om skoleavis hos Avis i Skolen Hordaland sin side «La elevene lage avis!» (ais-vest.net/view.php?o=135) Oppgave 4: Nyheter på TV Utstyr: Datamaskin med nettilgang. Tidsbruk: 30-60 minutter. 11
1. Se nyhetsinnslaget der Adressa-journalist Åge Winge forteller om da han levde sammen med syriske flyktninger på flukt. Diskuter hvorfor dette er journalistikk. 2. Undersøk hvilke norske TV-kanaler som har nyheter på sendeskjemaet sitt. Forslag til elevarbeidet med oppgave 4 Oppgavene kan løses individuelt, i små grupper eller i plenum. Innslaget/ videoen egner seg godt for visning i plenum. Ta utgangspunkt i fagteksten og diskuter hvorfor innslaget til Adressa-journalist Åge Winges er journalistikk (dersom dette ikke allerede er gjort i introduksjonen til emnet). Elevene kan bruke en TV-guide/ programoversikt for å undersøke hvilke norske TV-kanaler som viser nyheter (vg.no/tv-guide). NRK1, NRK2, TV 2, TV 2 Nyhetskanalen og VGTV har nyheter på sendeskjemaet. Diskuter gjerne begrepene allmennkringkasting og nisjemedier/ nisjekanaler med elevene. Undersøk om elevene ser nyheter på TV. Diskuter hvilke medier elevene bruker på å holde seg oppdatert. Sammenlign gjerne med statistikk fra TNS-Gallup (tns-gallup.no/medier) og/ eller Statistisk sentralbyrå (ssb.no/medie). Fasit til Kahoot 1. Hva er journalistikk? Aktuell og sannferdig formidling av fakta og synspunkter Fiksjonsfortellinger Innhold betalt av noen som ønsker å påvirke Journalistikk dreier seg kun om ulykker og katastrofer 2. Journalistikk skal Selge et produkt eller en tjeneste Informere og skape debatt om det som skjer i samfunnet Bestemme hva folk skal mene i en sak Gi en subjektiv fremstilling av virkeligheten 3. Ordet journalistikk stammer fra det latinske begrepet Credo = Jeg tror. Personlig trossetning, motto Carpe diem = Grip dagen 12
Jus talionis = Rett til gjengjeldelse Diurnalis = Daglig registrering av samhandlinger eller begivenheter 4. Hva skårer høyest på troverdighet? Reklame Journalistikk Informasjonsarbeid/ PR-arbeid Eventyr 5. Hvorfor skårer journalistikk høyt på troverdighet? Den er alltid basert på egne meninger Den handler bare om alvorlige ting Alt fremstilles i best mulig lys Journalistiske regler følges, og fakta er etterprøvbare 6. Hvilken type journalistikk produserer Salangen-Nyheter? Lokaljournalistikk Regional journalistikk Ultralokale nyheter Riksdekkende journalistikk 7. Dette er et eksempel på... (skjermbilde fra VG Nett) Kulturjournalistikk Nyhetsjournalistikk Sportsjournalistikk Reklame 8. Dette er et eksempel på (skjermbilde fra Dagbladet.no) Kulturjournalistikk Nyhetsjournalistikk Sportsjournalistikk Reklame 13
9. Dette er et eksempel på (skjermbilde fra VG Nett): Forbrukerjournalistikk Nyhetsjournalistikk Sportsjournalistikk Reklame 10. Dette er et eksempel på (skjermbilde fra VG Nett) Forbrukerjournalistikk Nyhetsjournalistikk Sportsjournalistikk Reklame 14
Forslag til videre arbeid med stoffet Bruk tid på å lese aviser. Diskuter blant annet hvilke saker som er på dagsordenen, og hva som kjennetegner en god nyhet. Bruk tid på å sammenligne ulike avistyper. Inviter gjerne lokalavisen på besøk til skolen din. Aviser og materiell kan bestilles hos Avis i Skolen, som utvikler aktiviteter og praktisk tilrettelegging for bruk av aviser og andre dagsaktuelle informasjonsmedier i undervisningen. Avis i Skolen er en del av Mediebedriftenes Landsforening. Se mediebedriftene.no/avis-i-skolen1. Se også bransjenettstedet Journalisten.no for aktuelle saker om journalistbransjen. På nettsiden Digital bladkiosk kan man kjøpe enkeltaviser- og magasiner og skaffe seg en oversikt over medietilbudet og de nyeste avisfremsidene. Se buyandread.com. 15