Ytrings- og pressefrihet

Transkript

1 Ytrings- og pressefrihet Innhold i lærerveiledningen Introduksjon av opplegget... 2 Dette opplegget passer for... 3 Kompetansemål... 3 Norsk, 10. trinn... 3 Norsk, Vg Norsk, Vg Norsk, Vg Samfunnsfag, 10. trinn... 6 Samfunnsfag, Vg1/ Vg Mediesamfunnet, Vg Mediesamfunnet, Vg Mediesamfunnet, Vg Medieuttrykk, Vg Medieuttrykk, Vg Medieuttrykk, Vg Medie- og informasjonskunnskap, Vg Medie- og informasjonskunnskap, Vg Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg Læringsmål for opplegget Oppgaver og undervisningsforslag Oppgave 1: Kan være et farlig yrke

2 Forslag til elevarbeidet med oppgave Kommentarer/ fasit til oppgave Oppgave 2: Pressefriheten i verden Forslag til elevarbeidet med oppgave Kommentarer/ fasit til oppgave Fasit til Kahoot Forslag til videre arbeid med stoffet Introduksjon av opplegget Videoen øverst på siden handler om at Facebook fikk sensurdebatten til å rase høsten Det startet med at folk ikke fikk lov å dele et spesielt bilde fra krigen i Vietnam. Tom Egeland var en av dem som lot seg provosere. Videoen er like over fem minutter. Den andre videoen handler om at flere har erfart at politiske ytringer blir sensurert av Facebook. Intervjuobjektene forteller at meningsutveksling, informasjon om demonstrasjoner og kritikk av regimer blir sensurert på Facebook. Videoen varer i 2,5 minutter. Video nummer tre er en episode av TV 2s nettserie «Haterne». AUF-leder Mani Hussaini er en av mange som har opplevd grov netthets. I videoen møter Hussaini et av nettrollene ansikt til ansikt. Videoen er på elleve minutter. Den fjerde videoen er en animasjon om pressefrihet laget av World Association of Newspapers and News Publishers i Den tre minutter lange animasjonen gjør rede for pressens kår i ulike deler av verden. I mars 2016 tok myndighetene kontroll over Tyrkias største avis. Det er temaet i den fjerde og siste videoen på siden. Avisen Zaman er kjent for å kritisere den tyrkiske regjeringen. Videoen varer i like under tre minutter. Teksten gjør greie for hva ytringsfrihet er, hvorfor ytringsfrihet er viktig i et demokrati og begrensningene til ytringsfriheten. Videre gir teksten en innføring i pressefrihet, hva sensur er og hvorfor pressefriheten er under press. Teksten inneholder flere lenker til eksterne nettsider med innhold som elevene også kan ha nytte av å lese. Oppgavene gir elevene anledning til å reflektere over vilkårene for ytrings- og pressefrihet i ulike deler av verden. De kan differensieres i nivå og omfang. Kahooten er utformet som en quiz med elleve spørsmål som oppsummerer temaet. 2

3 Dette opplegget passer for Norsk: 10. trinn, Vg1, Vg2 og Vg3 Samfunnsfag: 10. trinn og Vg1/ Vg2 Mediesamfunnet: Vg1, Vg2 og Vg3 Medieuttrykk: Vg1, Vg2 og Vg3 Medie- og informasjonskunnskap: Vg2 og Vg3 Medieproduksjon/ design og håndverk: Vg1 og Vg2 Medier og kommunikasjon, yrkesfag: Vg2 og Vg3 Kompetansemål Norsk, 10. trinn Muntlig kommunikasjon lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Skriftlig kommunikasjon orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig Språk, litteratur og kultur gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder 3

4 forklare og bruke grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett ved publisering og bruk av tekster Norsk, Vg1 Muntlig kommunikasjon lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke norskfaglige kunnskaper og begreper i samtaler om tekst og språk kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner bruke kunnskap om retoriske appellformer i presentasjoner mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner Skriftlig kommunikasjon tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidsliv bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster på hovedmål og sidemål skrive kreative tekster på hovedmål og sidemål med bruk av ulike språklige virkemidler innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett Språk, litteratur og kultur beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger drøfte kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et utvalg samtidstekster tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster 4

5 Norsk, Vg2 Muntlig kommunikasjon lytte til, vurdere og gi veiledende tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner bruke kunnskap om retoriske appellformer i diskusjoner og presentasjoner formidle faginnhold presist og bruke digitale medier og verktøy i formidlingen Skriftlig kommunikasjon lese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer skrive tekster med klar hensikt og god struktur og sammenheng skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål Språk, litteratur og kultur forklare argumentasjonen i sakprosatekster ved å bruke kunnskap om retorikk analysere innhold og vurdere bruk av virkemidler i tekster som er hentet fra ulike digitale medier referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner Norsk, Vg3 Muntlig kommunikasjon lytte til, systematisere og sammenfatte informasjon i muntlige tekster og reflektere over innholdet lytte til og vurdere argumentasjonen i muntlige tekster i ulike medier og ta stilling til innhold og formål bruke retoriske og digitale ferdigheter til å produsere og framføre sammensatte tekster Skriftlig kommunikasjon orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammenfatte og vurdere relevant informasjon 5

6 bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon uttrykke seg med et presist og nyansert ordforråd og mestre språklige formkrav bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning Språk, litteratur og kultur tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere ulike typer sakprosatekster Samfunnsfag, 10. trinn Utforskaren bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internett skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar Samfunnskunnskap gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn 6

7 Samfunnsfag, Vg1/ Vg2 Utforskaren formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og kjeldetilvisingar utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike løysingsforslag munnleg og skriftleg med presis bruk av fagomgrep bruke varierte digitale søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling Individ, samfunn og kultur definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje og diskutere trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg definere omgrepet kultur og gje døme på korleis kultur, kjønnsroller og familie- og samlivsformer varierer frå stad til stad og endrar seg over tid diskutere korleis religiøs, etnisk og kulturell variasjon skaper moglegheiter og utfordringar Arbeids- og næringsliv finne informasjon om ulike yrke og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag diskutere etiske problemstillingar i arbeidslivet Politikk og demokrati utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet, mellom anna representasjon frå urfolk og minoritetar Internasjonale forhold 7

8 finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere Mediesamfunnet, Vg1 Mediebransjen gjøre rede for og gjennomføre produksjoner innen journalistikk, reklame og informasjonsarbeid gjøre rede for etiske normer og gjeldende regelverk og bruke disse i egne produksjoner Individet og mediene bruke strategier for kildesøk og utøve kildekritikk beskrive og diskutere medieerfaringer og medieopplevelser Mediene i samfunnet gjøre greie for medienes rolle i demokratiske samfunn beskrive hovedtrekk ved mediestrukturen i Norge gjøre greie for hvilken funksjon egne og andres medieuttrykk har i samfunnet Mediesamfunnet, Vg2 Mediebransjen drøfte bruken av etiske normer og gjeldende regelverk i medieuttrykk og bruke dem i egne produksjoner Individet og mediene bruke og vurdere ulike kilder og kommunikasjonsformer for å løse faglige utfordringer i egne produksjoner vurdere kildebruk i andres medieproduksjoner 8

9 Mediene i samfunnet drøfte betydningen av ytrings- og pressefrihet gjøre greie for og diskutere grensene for ytringsfrihet drøfte mediepolitikk og medienes makt i samfunnet, lokalt og nasjonalt drøfte funksjonen egne og andres medieuttrykk har i samfunnet, lokalt, nasjonalt og internasjonalt Mediesamfunnet, Vg3 Mediebransjen vurdere retorikk og argumentasjon i egne og andres medieuttrykk og drøfte dette opp mot etiske normer og gjeldende regelverk drøfte problemstillinger knyttet til ytringsfrihet i mediebransjen Individet og mediene gjøre greie for hvordan media kan skape, forsterke eller svekke informasjonskløfter og digitale skiller gi eksempler på og drøfte problemstillinger knyttet til privat og profesjonell mediebruk, produksjon og publisering Mediene i samfunnet gjøre greie for sosiale mediers betydning for individet og den offentlige debatten drøfte hvilke funksjoner medieuttrykk har hatt og har i ulike samfunn gjøre greie for sammenhengen mellom mediehistoriske hendelser og dagens medievirkelighet Medieuttrykk, Vg1 Medieuttrykk og kommunikasjon lage budskap tilpasset målgruppe, formål og kanal bruke og vurdere virkemidler og fortellerteknikker i medieuttrykk bruke fagterminologi i muntlige og skriftlige presentasjoner 9

10 Medieuttrykk, Vg2 Idéskaping og mediedesign bruke og vurdere dramaturgi og retorikk som virkemiddel i egne og andres medieuttrykk Medieuttrykk og kommunikasjon lage budskap tilpasset en målgruppe og vurdere kommunikasjonen i egne og andres medieuttrykk bruke og vurdere virkemidler og fortellerteknikker for tekst, lyd og bilde i reklame, journalistikk, informasjon og underholdning drøfte hvorfor det er viktig å bruke fagterminologi i muntlige og skriftlige presentasjoner Medieuttrykk, Vg3 Idéskaping og mediedesign drøfte og bruke ulike virkemidler i egne og andres medieuttrykk Medieuttrykk og kommunikasjon drøfte hvordan virkemidler og innhold brukes for kommunikasjon innen reklame, journalistikk, informasjon og underholdning Medie- og informasjonskunnskap, Vg2 Medieutvikling diskutere pressa si rolle i utviklinga av demokratiet i Noreg drøfte korleis ytringsfridom er ein føresetnad for frie medium og demokrati Uttrykksformer gjere greie for kva informasjon er, og kva for informasjonstypar som finst 10

11 diskutere etiske utfordringar knytte til Internett og nye medium gjere greie for typiske trekk ved journalistikk, reklame, propaganda, informasjon og underhaldning kunne føre opp kjelder, vurdere informasjon kjeldekritisk og bruke relevant informasjons- og kommunikasjonsteknologi i arbeid med eigne medieprodukt Medium, individ og samfunn forklare korleis ny teknologi og digitalisering endrar tradisjonelle kommunikasjonsmønster vurdere bruk og misbruk av statistikk vurdere kva rolle media spelar for læring, likestilling og identitetsdanning Medie- og informasjonskunnskap, Vg3 Medieutvikling diskutere media si rolle i utviklinga av demokrati i eit internasjonalt perspektiv gjere greie for sentrale trekk ved mediestrukturen i utviklingsland Uttrykksformer analysere og evaluere eigne og andre sine medieprodukt analysere media si rolle som kunst- og kulturformidlar hente inn, vurdere og bruke kjelder på ein relevant måte som kan etterprøvast Medium, individ og samfunn analysere media som ressurs og maktfaktor i samfunns- og arbeidsliv og diskutere opne og skjulte funksjonar vurdere korleis media kan forme haldningar, normer og verdiar drøfte korleis media er med på å skape, forsterke og motverke informasjonskløfter undersøkje korleis produksjon og distribusjon av informasjon kan bli styrt og kontrollert av ulike interesser gjere greie for sentrale lover og føresegner som gjeld opphavsrett, personvern og ytringsfridom reflektere over etiske problemstillingar og utfordringar i møtet mellom medium og ulike kulturar 11

12 reflektere over media si rolle når det gjeld informasjons-, nyheits- og kulturformidling i det internasjonale mediebildet Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg1 Mediekommunikasjon formidle budskap tilpasset forskjellige målgrupper utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier gjøre rede for hva som særpreger reklame, informasjon og journalistikk gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor drøfte hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfatning av individ og samfunn og forholdet mellom majoritetsbefolkning og minoritetsgrupper drøfte medienes produkter i lys av regelverk og etiske normer som regulerer medie- og kommunikasjonsvirksomhet Mediedesign og medieuttrykk bruke aktuelle teknikker for idéskaping og idéutvikling innen tekst, lyd og bilde eller kombinasjoner av dem drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter Medieproduksjon bruke tidsmessig verktøy, programvare og annet teknisk utstyr på en forsvarlig måte Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg2 Mediekommunikasjon analysere bruk av kilder innen ulike medier og i egne produkter, og selv utøve kildekritikk drøfte ulike muligheter for å nå fram i mediene forklare grunnleggende prinsipper for opphavsrett, etikk og ytringsfrihet og ta hensyn til dem i eget arbeid 12

13 Medieproduksjon velge og bruke utstyr og programvare tilpasset produkt og rammevilkår bruke ulike filformater, oppløsning, komprimering, vektor- og bitmap-grafikk tilpasset ulike medier Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg2 Mediekommunikasjon analysere bruk av kilder innen ulike medier og i egne produkter, og selv utøve kildekritikk drøfte ulike muligheter for å nå fram i mediene forklare grunnleggende prinsipper for opphavsrett, etikk og ytringsfrihet og ta hensyn til dem i eget arbeid Medieproduksjon velge og bruke utstyr og programvare tilpasset produkt og rammevilkår bruke ulike filformater, oppløsning, komprimering, vektor- og bitmap-grafikk tilpasset ulike medier Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg3 Innholdsproduksjon identifisere, vurdere og anvende retoriske virkemidler og argumentasjon i medieprodukter produsere og drøfte medieprodukter i tråd med etiske normer og gjeldende regelverk Medier i samfunnet drøfte problemstillinger knyttet til journalistikk, informasjonsvirksomhet og markedskommunikasjon drøfte hvordan nye medier kan påvirke utviklingen av innhold, presentasjonsformer og publisering i tradisjonelle og nye medier, og vurdere hvordan dette påvirker samfunnet 13

14 vurdere mediene som sosialiserende faktor og medienes evne til å påvirke individ og samfunn drøfte forholdet mellom demokrati og medier med vekt på moderne offentlighet Læringsmål for opplegget Når elevene har gjennomført dette opplegget, skal de kunne gjøre rede for begrepene ytringsfrihet og pressefrihet kunne forklare hvorfor ytringsfrihet er viktig i et demokrati kunne gjøre rede for begrensninger i ytringsfriheten i Norge gi eksempler på hvordan ytringsfriheten er under press Oppgaver og undervisningsforslag Oppgave 1: Kan være et farlig yrke Utstyr: PC-er eller papirutskrift av kommentaren som er utgangspunkt for diskusjonsoppgavene. Tidsbruk: 30 minutter. Kan være et farlig yrke I store deler av verden blir journalister utsatt for trakassering, angrep, urettferdige fengslinger og i verste fall blir de drept. Les denne saken. Gå sammen to og to og diskuter følgende: Hvorfor er det risikofylt for en journalist å utøve yrket sitt i et land som for eksempel Tsjetsjenia? Hvilke konsekvenser får trusler og vold for journalistens rolle? 14

15 Forslag til elevarbeidet med oppgave 1 Elevene leser gjennom artikkelen på egenhånd, på PC eller papirutskrift. Når elevene er ferdig med å lese, går de sammen to og to, og diskuterer spørsmålene. Til slutt kan diskusjonen tas i plenum. Se artikkelen «Norsk journalist angrepet i Ingusjetia: Jeg trodde jeg skulle dø» på nettsiden til NRK Urix (nrk.no/urix/norsk-journalist-angrepet-og-skadet-i-ingusjetia ). Kommentarer/ fasit til oppgave 1 Forslag til oppfølgingsspørsmål lærer kan stille elevene: Kjenner dere til andre eksempler der journalister har blitt utsatt for noe lignende som Øystein Windstad? På nettsiden til The Committee to Protect Journalists (icij.org/) finnes det mange eksempler. Kjenner dere til eksempler der journalister i Norge har mottatt alvorlige trusler? Nina Johnsrud er et eksempel. Hun mottok trusler etter at hun avslørte at ekstreme islamister tar jegerprøven for å skaffe seg våpen på lovlig vis i I 2006 ble det løsnet skudd mot boligen hennes og Johnsrud er overbevist om at skuddene hadde sammenheng med yrkesutøvelsen hennes. I Journalistens artikkel «18 dager i fengsel for å ha truet journalist i fylla» finner du flere eksempler (journalisten.no/2016/09/18-dager-i-fengsel-for-aa-ha-truet-journalist-i-fylla). Oppgave 2: Pressefriheten i verden Utstyr: PC-er og internett- Tidsbruk: Inntil 4 x 60 minutter. A: Verden kan være på vei mot «en ny propagandaperiode», advarer organisasjonen Reportere uten grenser. Les denne saken og gjør research på Reportere uten grenser. Svar på disse spørsmålene: Hva er pressefrihet? I hvilke land står det dårlig til med pressefriheten? 15

16 Hvilke konsekvenser kan det få om pressefriheten innskrenkes? I hvilke land har pressefrihetens kår blitt bedre? Hvilket arbeid gjør organisasjonen Reportere Uten Grenser? B: Organisasjonen Reportere uten grenser står bak Pressefrihetsindeksen. Den rangerer flesteparten av verdens land utfra informasjon om pressefrihet. Gå sammen i grupper på fire og ta for dere ett av disse landene: Danmark USA Tyrkia Kina Nord-Korea Se nærmere på pressefriheten i landet. Gjør research og finn ut hvordan det er å jobbe som journalist i det aktuelle landet. Lag en presentasjon for resten av klassen. Forslag til elevarbeidet med oppgave 2 Det er en fordel å ha gått gjennom teksten og videoen på temasiden om ytrings- og pressefrihet før arbeidet startet. Del A kan løses individuelt, i par eller i grupper. Vi anbefaler å gå gjennom svarene i plenum for å sikre begrepsforståelse og at elevene har tolket indeksen til Reportere uten grenser riktig. Del B er mer utfordrende etter som vi ber elevene finne frem til ny informasjon. Lærer kan oppfordre elevene til å også gjøre søk på engelsk når de skal undersøke vilkårene for pressefrihet i de ulike landene. Vi anbefaler grupper satt sammen av fire personer slik elevene kan ta ansvar for hver sin deloppgave. - Hva er årsaken til at landet er rangert der det er på indeksen? Finn fakta. - Finn en case via internett. Eksempelvis en journalist eller annen redaksjonelt ansatt som forteller om pressens vilkår i det aktuelle landet. - Går utviklingen i negativ eller positiv retning? Lag en graf som viser tendensen. 16

17 - Hvordan presenteres funnene på best mulig måte for klassen? Lage en presentasjon ved å kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner. Kommentarer/ fasit til oppgave 2 A: Elevene finner svarene på spørsmålene i fagteksten om Ytrings- og pressefrihet på Medielabben og på de eksterne nettsidene som det er lenket til i oppgaveteksten: tv2skole.no/medier/artikkel/70296 rsf.org/en/ranking_table journalisten.no/2016/04/organisasjon-pressefriheten-i-verden-innskrenkes globalis.no/statistikk/pressefrihet B: Pressefrihetsindeksen for 2016 er presentert på nettsiden til Reporters Without Borders ( Ved å trykke på det aktuelle landet i oversikten, får du informasjon om begrunnelsen for plasseringen i rangeringen. Du kan også se om utviklingen går i positiv eller negativ retning ved å hente frem historikken. Det finnes ingen fasit til oppgaven. Funnene vil variere etter hvilke land elevene fordyper seg i. Fasit til Kahoot 1. Hva er grunnelementene i et demokrati, ifølge Vær varsom-plakaten? Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og pressestøtte Sensur, informasjonsfrihet og pressestøtte Likhet, frihet og brorskap 2. I hvilken lov blir ytringsfriheten omtalt? Straffeloven Grunnloven Åndsverkloven 3. «Ytringsfrihet bør finne sted». Ordet «bør» skal forstås som... kan skal 17

18 4. Hva er pressesensur? Myndighetene kontrollerer informasjonen i pressen Forhåndskontroll av film som skal vises offentlig Kildekritikk 5.Hva er propaganda? Kiosklitteratur Ensidig fremstilling av informasjon med mål om å påvirke Forhåndskontroll av film som skal vises offentlig 6. Ytringsfrihet gjør at... vi aldri kan straffes for noe vi har sagt vi ikke kan straffes for ytringer med mindre de bryter loven 7. Det er begrensinger i ytringsfriheten i Norge Sant Usant 8. Du risikerer ikke bot eller fengselsstraff for... ytringer som krenker privatlivets fred religionskritikk diskriminerende eller hatefulle ytringer 9. I et land med pressefrihet kan journalister... publisere saker uten forhåndskontroll fra myndighetene ikke publisere saker uten forhåndskontroll fra myndighetene lage saker om absolutt alt de vil velge å ikke følge Vær varsom-plakaten 10. Pressefrihetsindeksen er... en rangering av journalistikk ut fra kvalitetskriterier en rangering av de beste journalistene i verden en datingside for journalister en rangering av land ut fra informasjon om pressefrihet 11. Hvorfor markeres Verdens pressefrihetsdag (3. mai)? For å minne om at det er verdt å betale for journalistikk For å feire pressefriheten og forsvare mediene fra angrep For at journalistene skal få en fridag 18

19 Forslag til videre arbeid med stoffet I videoen «Mener bildesletting er sensur» ser vi Nick Uts berømte fotografi av Kim Phuc som rømmer fra et napalmangrep i Bildet snudde verdens syn på Vietnamkrigen. Les om historien bak bildet i Aftenpostens artikkel «Bildet snudde verdens syn på Vietnamkrigen. Dette er historien bak det.» aftenposten.no/kultur/bildet-snuddeverdens-syn-pa-vietnamkrigen-dette-er-historien-bak-det b.html?spid_rel=2 Ytringsfrihet.no samler de store ytringsfrihetsundersøkelsene til Fritt Ord. Her ligger rapporter fra prosjektene Status for ytringsfriheten i Norge og Ytringsfrihetsbarometeret 2013, samt tilhørende delundersøkelser. ytringsfrihet.no Bernt Olufsen, tidligere redaktør i VG og Schibsted Media Group, skriver blogg om medierelaterte temaer. I forbindelse med Pressefrihetens dag skrev han et innlegg om World Association of Newspapers and News Publishers (wan-ifra.org) sitt arbeid for å bedre vilkårene for pressen i Vietnam og Myanmar, land hvor myndighetene har stålkontroll på innholdet i mediene. berntoluf.wordpress.com/2016/05/02/pa-pressefrihetens-dag På Medielabbens temaside om Moderne offentlighet kan du lese om nettdebattens rolle i offentligheten. tv2skole.no/medier/artikkel/70307 På Medielabbens temaside om Personvern kan du lese mer om begrensninger i ytringsfriheten. tv2skole.no/medier/artikkel/