Medier i endring. Innhold i lærerveiledningen

Transkript

1 Medier i endring Innhold i lærerveiledningen Introduksjon av opplegget... 2 Dette opplegget passer for... 3 Kompetansemål... 3 Norsk, 10. trinn... 3 Norsk, Vg Norsk, Vg Norsk, Vg Samfunnsfag, 10. trinn... 5 Samfunnsfag, Vg1/ Vg Mediesamfunnet, Vg Mediesamfunnet, Vg Mediesamfunnet, Vg Medieuttrykk, Vg Medieuttrykk, Vg Medieuttrykk, Vg Medie- og informasjonskunnskap, Vg Medie- og informasjonskunnskap, Vg Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg Læringsmål for opplegget...13 Oppgaver og undervisningsforslag

2 Oppgave 1: Nyhetsinteresse og medievaner Forslag til elevarbeidet med oppgave Oppgave 2: Konsekvenser av personalisering Forslag til elevarbeidet med oppgave Oppgave 3: Mediemangfold Forslag til elevarbeidet med oppgave Kommentarer/ fasit til oppgave Ekstraoppgave: Ord og uttrykk fra pressen Kommentarer/ fasit til ekstraoppgave Forslag til videre arbeid med stoffet...21 Introduksjon av opplegget Videoen på toppen av siden forklarer begrepet algoritme ved å vise hvordan man jobber med dette i nettavisen itromsø. I denne avisen brukes algoritmer aktivt for å tilpasse innhold til lesere for å oppnå mest mulig trafikk. I tillegg møter vi medieviter Nina Kvalheim som forklarer farene ved denne utviklingen i nettavisene, blant annet for demokratiet. Kvalheim stiller også spørsmålet: Kan trenden at stadig færre leser aviser snu? Og kan nettopp tilpasset innhold føre til at unge etablerer nettvaner som fører til at de leser mer avis i voksen alder? Den neste videoen handler om roboter sin økende rolle i produksjonen av journalistikk. Videoen er et opptak fra #Etikk24, arrangementet hvor mediebransjen brukte et helt døgn på å ta opp aktuelle presseetiske diskusjoner. Utviklingsdirektør Helen Vogt i NTB forteller om NTBs bruk av automatiserte artikler og hva som er fordelene ved at roboter, og ikke journalister, produserer nyheter. Vogt argumenterer for hvorfor alle redaksjoner kommer til å bruke roboter til å produsere saker om noen år. Den tredje videoen tar opp temaet fysiske medier versus digitale og stiller spørsmålet: Hva vil fremtidens mediebrukere ha? Vi møter blant annet 16 år gamle Elise By Olsen, «verdens yngste sjefredaktør». Ungdomsmagasinet hun gir ut, Recens Paper, utgis bare på papir. Er det fysiske formatet på vei tilbake? Alle videoene varer i cirka fem minutter. Teksten tar for seg de ulike sidene ved dagens medieutvikling, knyttet til teknologi, økonomi og mediebruk. Temaer som tas opp er blant annet sosiale medier, personalisering av medieinnhold og begrepet «nyhetsunnviker». 2

3 Oppgavene gir elevene mulighet til å se nærmere på og reflektere rundt sine egne medievaner. I tillegg skal de undersøke og reflektere rundt hvilke nyheter som får mest oppmerksomhet akkurat nå, konsekvensene av personalisering og betydningen av mediemangfold. Kahooten er en spørreundersøkelse om elevenes nyhetsvaner. Dette opplegget passer for Norsk: 10. trinn, Vg1, Vg2 og Vg3 Samfunnsfag: 10. trinn og Vg1/ Vg2 Mediesamfunnet: Vg1, Vg2 og Vg3 Medieuttrykk: Vg1, Vg2 og Vg3 Medie- og informasjonskunnskap: Vg2 og Vg3 Medieproduksjon/ design og håndverk: Vg1 og Vg2 Medier og kommunikasjon, yrkesfag: Vg2 og Vg3 Kompetansemål Norsk, 10. trinn Muntlig kommunikasjon lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier Skriftlig kommunikasjon orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder 3

4 uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding Norsk, Vg1 Muntlig kommunikasjon lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner Skriftlig kommunikasjon tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidsliv innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett Norsk, Vg2 Muntlig kommunikasjon formidle faginnhold presist og bruke digitale medier og verktøy i formidlingen Skriftlig kommunikasjon uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre språklige formkrav skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål Språk, litteratur og kultur analysere innhold og vurdere bruk av virkemidler i tekster som er hentet fra ulike digitale medier referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner 4

5 Norsk, Vg3 Muntlig kommunikasjon lytte til og vurdere argumentasjonen i muntlige tekster i ulike medier og ta stilling til innhold og formål bruke retoriske og digitale ferdigheter til å produsere og framføre sammensatte tekster Skriftlig kommunikasjon skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidsliv innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett Språk, litteratur og kultur beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger Samfunnsfag, 10. trinn Utforskaren formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene 5

6 identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internett skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar Historie drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar Samfunnskunnskap gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis han heng saman med den globale økonomien Samfunnsfag, Vg1/ Vg2 Utforskaren formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og kjeldetilvisingar utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike løysingsforslag munnleg og skriftleg med presis bruk av fagomgrep bruke varierte digitale søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling Individ, samfunn og kultur definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje og diskutere trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg 6

7 Arbeids- og næringsliv finne informasjon om ulike yrke og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø gjere greie for årsaker til arbeidsløyse og drøfte måtar ho kan reduserast på Politikk og demokrati gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet, mellom anna representasjon frå urfolk og minoritetar Internasjonale forhold definere omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering Mediesamfunnet, Vg1 Mediebransjen gjøre rede for og gjennomføre produksjoner innen journalistikk, reklame og informasjonsarbeid beskrive hovedtrekk ved mediebransjen og sammenligne ulike medieyrker Individet og mediene beskrive og diskutere medieerfaringer og medieopplevelser sammenligne statistikk og egen mediebruk Mediene i samfunnet gjøre greie for hvilken funksjon egne og andres medieuttrykk har i samfunnet presentere og drøfte sentrale hendelser i mediehistorien 7

8 Mediesamfunnet, Vg2 Mediebransjen produsere medieuttrykk innen journalistikk, reklame, informasjon og underholdning Individet og mediene bruke og vurdere ulike kilder og kommunikasjonsformer for å løse faglige utfordringer i egne produksjoner innhente og bearbeide data og presentere statistikk om mediebruk Mediene i samfunnet drøfte mediepolitikk og medienes makt i samfunnet, lokalt og nasjonalt drøfte funksjonen egne og andres medieuttrykk har i samfunnet, lokalt, nasjonalt og internasjonalt beskrive sammenhengen mellom mediehistoriske hendelser og dagens medievirkelighet Mediesamfunnet, Vg3 Mediebransjen produsere medieuttrykk for en tenkt eller reell oppdragsgiver, utarbeide avtaler og dokumentere arbeidsflyt drøfte nyskaping og omstilling i mediebransjen lokalt, nasjonalt og internasjonalt med utgangspunkt i medieutviklingen Individet og mediene gjøre greie for hvordan media kan skape, forsterke eller svekke informasjonskløfter og digitale skiller gi eksempler på og drøfte problemstillinger knyttet til privat og profesjonell mediebruk, produksjon og publisering drøfte problemstillinger knyttet til hvordan statistikker om mediebruk blir brukt markedsrettet 8

9 Mediene i samfunnet gjøre greie for sosiale mediers betydning for individet og den offentlige debatten gjøre greie for sammenhengen mellom mediehistoriske hendelser og dagens medievirkelighet Medieuttrykk, Vg1 Medieproduksjon planlegge, designe, produsere og presentere bilde-, lyd-, og tekstbaserte produksjoner og kombinasjoner av disse bruke utstyr og programvare på et grunnleggende nivå velge hensiktsmessige filformater for produksjon og publisering Medieuttrykk og kommunikasjon lage budskap tilpasset målgruppe, formål og kanal bruke fagterminologi i muntlige og skriftlige presentasjoner Medieuttrykk, Vg2 Medieproduksjon planlegge, designe, produsere, presentere og publisere ulike medieprodukter Medieuttrykk, Vg3 Medieproduksjon planlegge, designe, produsere, presentere, publisere og drøfte målgrupperettede medieuttrykk innen reklame, journalistikk, informasjon og underholdning for ulike kanaler 9

10 Medieuttrykk og kommunikasjon drøfte hvordan virkemidler og innhold brukes for kommunikasjon innen reklame, journalistikk, informasjon og underholdning Medie- og informasjonskunnskap, Vg2 Medieutvikling diskutere pressa si rolle i utviklinga av demokratiet i Noreg Uttrykksformer diskutere etiske utfordringar knytte til Internett og nye medium Medium, individ og samfunn forklare korleis ny teknologi og digitalisering endrar tradisjonelle kommunikasjonsmønster diskutere kva følgjer det kan få at mange er aktive brukarar av media og sjølve utviklar medieprodukt vurdere kva som kan påverke val av medium vurdere kva rolle media spelar for læring, likestilling og identitetsdanning Medie- og informasjonskunnskap, Vg3 Medieutvikling diskutere konsekvensar medieutviklinga har for journalistrolla Uttrykksformer skape og presentere eigne medieprodukt i ulike kombinasjonar av tekst, lyd og bilde og grunngje val av medium og publiseringsform 10

11 bruke forteljarteknikkar, munnlege uttrykksmåtar og dramaturgiske verkemiddel i eigne medieproduksjonar Medium, individ og samfunn vurdere korleis media kan forme haldningar, normer og verdiar drøfte korleis media er med på å skape, forsterke og motverke informasjonskløfter undersøkje korleis produksjon og distribusjon av informasjon kan bli styrt og kontrollert av ulike interesser Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg1 Mediekommunikasjon utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier gjøre rede for hva som særpreger reklame, informasjon og journalistikk drøfte hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfatning av individ og samfunn og forholdet mellom majoritetsbefolkning og minoritetsgrupper beskrive hovedtrekkene i mediehistorien Mediedesign og medieuttrykk bruke aktuelle teknikker for idéskaping og idéutvikling innen tekst, lyd og bilde eller kombinasjoner av dem bruke dramaturgi og fortellerteknikker i egne medieproduksjoner velge lyd i forhold til budskapet bruke prinsipper for lys som virkemiddel i visuell kommunikasjon bruke prinsipper for utsnitt og perspektiv i komposisjon av bilder Medieproduksjon planlegge, produsere og presentere tekst, lyd, stillbilder, levende bilder og kombinasjoner av disse i aktuelle formater og standarder til trykte og elektroniske medier bruke tidsmessig verktøy, programvare og annet teknisk utstyr på en forsvarlig måte 11

12 oppbevare råmateriale og bearbeidet materiale på en faglig forsvarlig måte Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg2 Mediekommunikasjon bruke yrkesfaglige arbeidsmetoder innen journalistikk, informasjon og reklame, tilpasset målgruppe og medium i egne produksjoner drøfte forskjeller mellom journalistikk og markedskommunikasjon drøfte forholdet mellom eierstruktur, kommersielle interesser, medietilbud og innhold i ulike nasjonale medier drøfte mediepåvirkning og medievaner i forhold til individ og samfunn Medieproduksjon planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier velge og bruke utstyr og programvare tilpasset produkt og rammevilkår Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg2 Mediekommunikasjon bruke yrkesfaglige arbeidsmetoder innen journalistikk, informasjon og reklame, tilpasset målgruppe og medium i egne produksjoner drøfte forskjeller mellom journalistikk og markedskommunikasjon drøfte forholdet mellom eierstruktur, kommersielle interesser, medietilbud og innhold i ulike nasjonale medier drøfte mediepåvirkning og medievaner i forhold til individ og samfunn Medieproduksjon planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier velge og bruke utstyr og programvare tilpasset produkt og rammevilkår 12

13 Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg3 Innholdsproduksjon planlegge, produsere, publisere, dokumentere og drøfte innhold i medieprodukter i ulike sjangrer og for ulike medier Medier i samfunnet drøfte problemstillinger knyttet til journalistikk, informasjonsvirksomhet og markedskommunikasjon drøfte hvordan nye medier kan påvirke utviklingen av innhold, presentasjonsformer og publisering i tradisjonelle og nye medier, og vurdere hvordan dette påvirker samfunnet vurdere mediene som sosialiserende faktor og medienes evne til å påvirke individ og samfunn drøfte forholdet mellom demokrati og medier med vekt på moderne offentlighet Læringsmål for opplegget Når elevene har gjennomført dette opplegget, skal de kjenne til hva som er årsaken til den nye mediesituasjonen i Norge kunne diskutere hva som er fordelene og ulempene ved personalisering kjenne til hvordan sosiale medier påvirker de redaksjonelle mediene kjenne til utviklingstrekkene som gjelder for nyhetsinteresse og medievaner i Norge kunne diskutere hvorvidt det bør være et mål å beholde dagens mediemangfold i Norge Oppgaver og undervisningsforslag Oppgave 1: Nyhetsinteresse og medievaner Utstyr: Elevene bør ha en datamaskin hver. Denne må ha nettilgang. Til den siste oppgaven trengs utstyr til opptak og redigering. 13

14 Tidsbruk: 3 x 45 minutter eller 2 x 60 minutter. Den siste oppgaven krever mer tid og kan jobbes med over flere skoledager. Andelen av unge i alderen år som oppsøker nyheter gjennom aviser, fjernsyn og radio går ned, viser tall fra Norsk Mediebarometer 2015 (Statistisk sentralbyrå) og Medienorge. Lag en oversikt over din egen mediebruk de neste tre dagene. Bruk de samme kategoriene som Norsk mediebarometer Regn ut hvor mye tid du bruker på de ulike mediene i løpet av en gjennomsnittsdag. Deretter lager du et søylediagram som viser resultatet. Samsvarer mediebruken din med tallene fra SSB? Hvordan er din mediebruk sammenlignet resten av klassen? Reflekter over egen og klassens mediebruk i lys av statistikkene. Hvilke saker fra nyhetsbildet kan dere huske fra uken som gikk? Diskuter i grupper. Gjør et sveip over nettavisene. Hva mener dere er de viktigste sakene å være oppdatert på akkurat nå? Hvorfor velger dere akkurat disse? Diskuter i grupper. Finn ut hvordan det står til med nyhetsinteressen i klassen. Gjennomfør spørreundersøkelsen «Interesse for nyheter» i Kahoot-fanen. Lag et medieprodukt som forteller om funnene i spørreundersøkelsen. Dere kan selv velge om dere vil lage en sak for avis/ nettavis, radio eller tv. Saken må inneholde «fem på gata»/ enquete der noen i klassen blir intervjuet. 14

15 Forslag til elevarbeidet med oppgave 1 Første del av oppgaven, registering av mediebruk, passer som hjemmearbeid og gjøres individuelt. Om elevene bruker et Excel-ark til å registrere mediebruken sin, er det en enkel operasjon å finne ut dagsgjennomsnittet etter uken er omme. Excel kan også brukes til å lage søylediagram for egen og klassens mediebruk. Ungdommenes mediebruk vil trolig være annerledes enn gjennomsnittsbefolkningen (som søylediagrammet viser). Det er sikkert store variasjoner innad i klassen også. Når elevene skal oppsummere nyhetene i uken som gikk, bør de ta for seg lokale, nasjonale og internasjonale nyheter. Utfordr elevene til å svare på hvorfor de har lagt merke til de aktuelle sakene. Nyhetsquiz pleier å være populært, og dette temaet egner seg godt til at elevene kan lage nyhetsquiz til hverandre. Kahoot er et nettprogram som er lett å bruke. Det er også gratis. Se getkahoot.com. I det elevene går i gang med å vurdere hva som er de viktigste nyhetssakene akkurat nå, bør de oppfordres til å oppsøke både lokale, regionale og nasjonale medier. Oppsummeringen kan gjerne skje i plenum. Kahooten «Interesse for nyheter» er en spørreundersøkelse om elevenes nyhetsvaner. Undersøkelsen er gjengitt i sin helhet senere i lærerveiledningen. Spørreundersøkelsen skal gjennomføres individuelt, og resultatet kan brukes som utgangspunkt for diskusjon i plenum. Hvor mange i klassen vil definere seg selv som nyhetssøkere og nyhetsunnvikere? Ifølge Mediemangfoldets undersøkelse i 2015 er det flest nyhetsunnvikere blant nordmenn under 30 år, og særlig blant unge kvinner. Siste del av oppgaven, å lage et medieprodukt som oppsummerer spørreundersøkelsen, krever god tid. Oppgaven kan med fordel jobbes med over flere skoledager. Minn elevene på at de skal stille det samme spørsmålet til medelevene som stiller opp i enqueten/ «fem på gaten». For tips om innholdsproduksjon, se lærerveiledning for journalistisk produksjon (tv2skole.no/medier/artikkel/70285). Oppgave 2: Konsekvenser av personalisering Utstyr: Ikke påkrevd. Tidsbruk: 30 minutter. Personalisering av medier innebærer at brukerne kan velge hvilken type innhold de vil motta. Er du interessert i fotball, men ikke politikk, vil nyhetsfeeden din oppdatere seg deretter. 15

16 På denne måten kan det oppstå informasjonskløfter mellom de som tilegner seg informasjon, og de som ikke gjør det. Informasjonskløftene gjør at innbyggerne i et samfunn har ulikt grunnlag for å delta i demokratiske prosesser. I videoen hørte vi Nina Kvalheim forklare hvorfor personalisering på sikt kan bli et problem for demokratiet. Diskuter i grupper: Mener dere det er grunn til bekymring? Forslag til elevarbeidet med oppgave 2 Før arbeidet starter, er den en fordel å gå gjennom begrepet informasjonskløfter. Oppgaven kan løses individuelt som en refleksjonsoppgave, eller gruppevis gjennom diskusjon. Om elevene står fast, kan du oppfordre dem til å lese følgende artikler, som ser nærmere på personalisering, men med ulik innfallsvinkel: «Liker vi egentlig personalisering?» av Marianne Otterdahl Møller, publisert på Kampanje.com: kampanje.com/branded-stories/making-waves/liker-vi-egentlig-personalisering «PERSONALISERING: DEN FASCINERENDE VEIEN VIDERE» av Marius Karlsen, publisert på bloggen Helt Digital: helt.digital/personalisering-den-fascinerende-veien-videre Oppgave 3: Mediemangfold Utstyr: Datamaskin med nettilgang. Tidsbruk: minutter. Det er viktig for norske myndigheter at det finnes stort mangfold i mediene. Kan du finne eksempler på hvilke virkemidler og tiltak myndighetene bruker for å opprettholde mediemangfoldet i Norge? Forslag til elevarbeidet med oppgave 3 Oppgaven er utfordrende for de yngste elevene, og er anbefalt for de Vg2 og Vg3. Arbeidet bør gjøres gruppevis. Oppsummeringen bør gjøres i plenum for å sikre at elevene har forstått innholdet riktig. 16

17 Kommentarer/ fasit til oppgave 3 I Norge har vi en sosialt ansvarlig medieideologi. Mediepolitikken skal sørge for en åpen og mangfoldig utveksling av nyheter og informasjon fra alle deler av samfunnet. Myndighetene tar i bruk flere virkemidler og tiltak for å opprettholde mediemangfoldet. Les mer om norsk mediepolitikk: regjeringen.no/no/tema/kultur-idrett-og-frivillighet/film-og-medier/id1206/ Konsesjon NRK finansieres av en lisensavgift som alle med fjernsynsapparat som mottar signal må betale. Det er politikerne på Stortinget som bestemmer hvor mye vi skal betale i NRK-avgift. NRK har rett til å drive kringkasting i Norge. Andre aktører må ha konsesjon for å drive kringkasting eller lokalkringkasting (jf. Kringkastingsloven 2-1). Det er Medietilsynet som er forvaltningsorgan og det stilles en rekke innholdskrav til både lokale- og riksdekkende kringkastere. NRK, TV2, Radio Norge og P4 har i 2016 status som allmennkringkastere. De skal blant annet ivareta alle samfunnsgruppers interesser, og skape en nasjonal fellesarena. Les mer om allmennkringkasting: medietilsynet.no/mediebildet/allmennkringkasting/ Medieøkonomi Det finnes flere tilskuddsordninger som gjelder for mediene. De viktigste er produksjonstilskudd og momsfritak. Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, også kalt pressestøtte, skal bidra til et stort mediemangfold. Støtten går blant annet til aviser med dårlig økonomi og medier med små opplag. I Bergen får for eksempel Bergensavisen pressestøtte for å overleve i konkurransen mot storebror Bergens Tidende. I 2015 var BAs produksjonstilskudd nesten 28 millioner kroner. (medietilsynet.no/globalassets/dokumenter/tilskuddsordninger/produksjonstilskudd_2015.pdf) Tidligere var tilskuddsordningen utelukkende rettet mot papiraviser. Produksjonstilskuddet ble lagt om og gjort til en plattformnøytral ordning fra og med Det er ikke lenger et vilkår at tilskuddsmottakeren må utgi papiravis. Alle papiraviser og elektroniske nyhetstjenester får indirekte pressestøtte ved å være fritatt for merverdiavgift (MVA). Les mer om momsfritak: journalisten.no/2016/02/gront-lys-nullmoms-pa-nett nettavisen.no/nyheter/innenriks/helleland-momsfritak-viktigere-ennproduksjonstilskudd/ html Les mer om medieøkonomi: medietilsynet.no/mediebildet/medieokonomi/ 17

18 Eierskap Eierskap i norske medier har siden 1997 blitt regulert av Medieeierskapsloven. Fra 1. juli 2016 ble denne loven opphevet og tilsyn med eierskap i norske medier ble flyttet fra Medietilsynet til Konkurransetilsynet. Samtidig kom det en ny lov om åpenhet om eierskap i medier. ( lovdata.no/dokument/nl/lov/ ) Infrastruktur Statens ansvar for å sikre en "åpen og opplyst offentlig samtale er nedfelt i Grunnloven 100 sjette ledd, og blir kalt infrastrukturkravet. Myndighetene skal legge til rette for en åpen og mangfoldig infrastruktur for utveksling av nyheter, informasjon og synspunkter fra alle deler av samfunnet. Det er med bakgrunn i infrastrukturkravet at det gis distribusjonsstøtte til aviser og midler til utbygging av sendernett. (norkring.no/) Ekstraoppgave: Ord og uttrykk fra pressen Utstyr: Datamaskin med nettilgang. Tidsbruk: minutter. Her er noen uttrykk hentet fra pressemiljøet. Hvilke ord og forklaringer hører sammen? 18

19 Kommentarer/ fasit til ekstraoppgave Få god presse Få dekket en begivenhet grundig All PR er god PR Å få omtale, uansett hvordan den er, er bra Paparazzo Skandalefotograf Agurknytt Lite viktige nyheter som får stor plass i rolige tider Avisand Usann avisnyhet Ingress Sammenfattende innledning til en reportasje (og/eller artikkel) Penneknekt Journalist, forfatter eller skribent Spørreundersøkelse om interesse for nyheter Her kan det være lurt å gå gjennom begreper som dukker opp, som lineær og SoMe sammen med elevene før de gjennomfører undersøkelsen. 1. Hvor interessert vil du si at du er i nyheter? Veldig interessert Interessert Litt interessert Ikke interessert 2. Hvor ofte oppdaterer du deg på nyheter? Flere ganger daglig En gang om dagen Et par ganger i uken Aldri 3. Hvor mange ganger oppsøkte du en nettavis for å oppdatere deg på nyheter i uken som gikk? Flere ganger daglig En gang om dagen Et par ganger i løpet av uken Brukte ikke nettavis 4. Hvor mange ganger leste du nyheter i en papiravis i uken som gikk? 19

20 Flere ganger daglig En gang om dagen Et par ganger i løpet av uken Brukte ikke papiravis 5. Hvor mange ganger hørte du en nyhetssending på radio i uken som gikk? Flere ganger daglig En gang om dagen Et par ganger i løpet av uken Hørte ikke nyheter på radio 6. Hvor mange ganger streamet du en nyhetssending på nettradio i uken som gikk? Flere ganger daglig En gang om dagen Et par ganger i løpet av uken Har ikke streamet noen nyhetssending 7. Hvor mange ganger så du en nyhetssending på lineær tv i uken som gikk? Flere ganger daglig En gang om dagen Et par ganger i løpet av uken Har ikke sett noen nyhetssending på lineær tv 8. Hvor mange ganger streamet du en nyhetssending på nett-tv i uken som gikk? Flere ganger daglig En gang om dagen Et par ganger i løpet av uken Streamet ingen nyhetssendinger 9. Hvilken av disse bruker du mest når du skal oppdatere deg på nyheter? SoMe som Facebook, Snapchat og Twitter Nettsidene til de redigerte mediene Papiraviser Radio og tv 10. Hvor mange ganger delte du en nyhetssak i sosiale medier i uken som gikk? En gang om dagen Flere ganger i løpet av uken 20

21 En gang Delte ingen nyhetssaker 11. Hvor ofte betaler du for å oppdatere deg på nyheter? Minst en gang om dagen Flere ganger i løpet av uken En gang i løpet av en uke Aldri 12. Hvor ofte bruker du smarttelefonen din til å oppdatere deg på nyheter? Flere ganger hver dag En gang hver dag Et par ganger i uken Aldri Forslag til videre arbeid med stoffet Medielabbens temaside om Moderne offentlighet tar blant annet opp intimiseringen av det offentlige rom og pressens oppgaver: tv2skole.no/medier/artikkel/70307 Medielabbens temaside om Journalistrollen handler om hvordan omveltningene i mediebransjen har ført til store endringer i måten journalister jobber på: tv2skole.no/medier/artikkel/70286 Nettsiden kampanje.com inneholder artikler og blogginnlegg med siste nytt om teknologi og medie- og reklamebransjen. Medieselskapet Kampanje Forlag AS står bak. De utgir også en ukentlig podcast med innhold som er svært relevant for temaet medier i endring. kampanje.com soundcloud.com/kampanje-com 21