3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer (ligning 6), forklare dette resultatet, og vise noe forståelse av hvordan modellen virker (oppgave 2), samt kunne noe på oppgave 3. Svakere besvarelse på noen punkter kan oppveies ved bedre besvarelse på andre punkter. Oppgave Hva blir den direkte virkningen av en økning i oljeprisen på a) BNP i Norge b) BNP i Norge målt i faste priser c) Disponibel inntekt for Norge d) Konsumprisindeksen i Norge e) Reallønnen i Norge f) Den offentlige budsjettbalansen i Norge (anta her at andre poster på budsjettet holdes konstante) g) Den oljekorrigerte, offentlige budsjettbalansen i Norge, dersom regjeringen følger handlingsregelen strengt. Med direkte virkning menes her at en tar med virkning av overveltning av økte kostnader i økte priser, men ikke tar med eventuell virkning på atferd, dvs ikke endring i produksjon. Alle svar skal begrunnes, men vær gjerne kort. Det er ikke forventet at du skal kunne tallfeste svarene dine. Svar: (må også ha begrunnelse) a) BNP øker b) Er uendret c) Øker d) Øker e) Reduseres f) Styrkes g) Uendret på kort sikt, fordi budsjettbalansen da skal være lik 4 prosent av verdien av statens pensjonsfond utland, som ikke blir direkte påvirket av økt oljepris. Over tid vil økt oljepris føre til at pensjonsfondet vokser raskere, og dermed vil det føre til økt underskudd på den oljekorrigerte budsjettbalansen. Oppgave 2 Veiledning I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen () Y= C + I + G+ X Q,
(2) C c cy ( T) = +, c >, < c <, (3) T = t + ty, < t < (4) Q = ay < a < der Y er bruttonasjonalproduktet (BNP), C er privat konsum, I er private realinvesteringer, G er offentlig kjøp av varer og tjenester (som kan deles i offentlig konsum C off og offentlige realinvesteringer I off, slik at G = C off + I off ), X er eksporten, Q er importen, T er nettoskatter (skatter og avgifter minus trygder og andre overføringer), t er "skattesatsen", t er skatter som er uavhengige av BNP. c, c og a er parametre som beskriver hvordan økonomien virker. Vi antar at disse parametrene har kjente verdier. Myndighetenes virkemidler er G, t og t. De endogene variablene er Y, C, T og Q. Modellen kan løses for Y, noe som gir (5) Y = ( c ct + I + G + X ) (i) (ii) (iii) (iv) (v) Hva blir virkningen på BNP og den offentlige budsjettbalansen av en reduksjon i private investeringer, ΔI <? Anta at myndighetene ønsker å bruke skattesystemet for å forhindre at BNP endres. Hva kan myndighetene i så fall gjøre? Hva ville i så fall skje med den offentlige budsjettbalansen? Anta at den offentlige gjelden er så høy at myndighetene velger å bruke finanspolitikken til å forhindre at budsjettbalansen svekkes. Vis hvordan dette kan gjøres ved å bruke skattesystemet. Drøft verbalt om det ville vært bedre om myndighetene stabiliserte budsjettbalansen ved å bruke offentlige kjøp av varer og tjenester enn ved å bruke skattesystemet. I spørsmål (iii) finnes det en måte i modellen over som myndighetene kunne sørge for at både BNP og den offentlige budsjettbalansen ble stabilisert? Drøft kort hvordan en slik politikk ville virke i praksis. Drøft kort om endring i skattesystemet er et effekt virkemiddel for å stabilisere BNP ved en reduksjon i private investeringer, dersom husholdningene er fremoverskuende. Svar: Svar: (i) Setter (5) på tilvekstform og får (6) Y = I < Reduserte investeringer fører til redusert BNP. De økonomiske mekanismer er som følger. Reduserte investeringer fører til redusert samlet etterspørsel, og dermed reduserer bedriftene produksjonen, slik at de ikke produserer mer enn det som blir etterspurt. Redusert produksjon, dvs redusert BNP, gir reduserte inntekter til bedrifter og arbeidstakerne, slik at husholdningenes disponible inntekt faller. Dette fører igjen til en reduksjon i privat konsum, 2
som igjen reduserer BNP, osv. Dermed forsterkes den initiale reduksjonen i BNP. Denne mekanismen kalles gjerne for multiplikatoreffekt. Virkningen på BNP blir dempet fordi en del av inntektsfallet motvirkes ved reduserte skatter, slik at privat disponibel inntekt faller mindre enn inntekt før skatt. Virkningen på BNP blir også dempet fordi noe av etterspørselsreduksjonen rammer utlandet, ved at importen reduseres. Den offentlige budsjettbalansen er B = T - G. Her er T endogen fordi den avhenger av BNP, mens G er eksogen. t (7) B= T = t Y = I < Vi ser at den offentlige budsjettbalansen svekkes når investeringene reduseres. Årsaken er at reduserte investeringer fører til lavere BNP (som forklart over), slik at skatteinntektene faller. (ii) Myndighetene har tre virkemidler i modellen, G, t og t. Alle tre kan brukes til å stabilisere BNP. Her ber oppgaven om å se bruk av skattesystemet, og vi ser derfor på bruk av t for å stabilisere BNP, dvs slik at ΔY =. Tar (5) på tilvekstform ved endring i c og t, og får at endringen i BNP blir = = (8) Y ( I c t ) Multiplikatoren er større enn null, slik at parentesen må være lik null for at BNP skal være konstant. Dette krever at I - cδt =, dvs Δt = ΔI/c <. Skattene må reduseres for å motvirke at etterspørselen faller. Merk også at skattene må reduseres mer enn fallet i private investeringer, siden /c >. Virkningen på den offentlig budsjettbalansen blir nå (9) B= T = t + t Y = t < (her ser vi på den samlede virkningen av både reduserte investeringer og skattelette, slik at Y = ; den isolerte virkningen av skatteletten på budsjettbalansen er også negativ, men den er nærmere null, siden en da også må ta med at skattelette isolert sett fører til økt BNP.) (iii) Stabilisering av budsjettbalansen ved bruk av skattesystemet. Velger t slik at B = : 3
() t B= t + ( I c t) = ( ( ) ) c t t + t I ct t = ( ) c t + t I = ( ) ( c+ a) c t + t I = t t = I > Skattene må økes. Den samlede virkningen på BNP, av reduserte investeringer og økte skatter, finner vi ved å sette inn for Δt fra ligningen over () Y = c t + I ( ) ct = I + I c+ a ct = + I c+ a ct c = + I c c+ a ct + c = I c+ a = I = I < c c+ a Vi ser at skatteøkningen fører til at reduksjonen i BNP blir forsterket i forhold til den direkte negative virkningen av reduserte investeringer. Vi ser at multiplikatoren blir som i en økonomi uten offentlig sektor, og uten skatter, og dermed større enn dersom myndighetene lar de automatiske stabilisatorene virke. Dette innebærer at en reduksjon i f.eks. private investeringer får en større negativ virkning på BNP dersom myndighetene opprettholder budsjettbalansen ved å øke skattesatsen, enn dersom skattesatsen holdes konstant. En politikk som tar sikte på å unngå økt underskudd på de offentlige budsjetter i nedgangskonjunkterer vil derfor virke destabiliserende, ved å forsterke konjunktursvingningene. (iv) Dersom myndighetene øker både G og t, kan en oppnå at både BNP og budsjettbalansen blir stabilisert. Vi må derfor sørge for at følgende to ligninger er oppfylt: (2) B = t + t Y - G = (3) Y = 4
Ved å sette inn for (3) i (2) ser vi at ligning (2) innebærer at t - G =, dvs at t = G. Dette kan vi bruke i ligning 3 Vi finner Y = ( c t + I + G) = c t + I + G = ( c) G+ I = I G = > c Vi ser at myndighetene hvis myndighetene øker både G og t like mye, gitt ved G = t = - I/(-c) >, så vil både BNP og budsjettbalansen bli stabilisert. Problemer i praksis. Kan gi for stor offentlig sektor i forhold til det en ønsker på lengre sikt. Kan gi for høye skatter med negativ virkning på tilbudssiden i økonomien. Tar ikke med eventuelle strukturelle problemer, f.eks. at arbeidskraften som blir ledig i investeringssektoren og ellers i privat sektor kan ha andre kvalifikasjoner enn det som kreves i de nye jobbene som skyldes økte offentlige kjøp. (v) Hvis husholdningene er fremoverskuende, vil de ta hensyn til at en skattereduksjon nå kan føre til økte skatter i fremtiden. Hvis myndighetene møter reduksjonen i BNP som skyldes reduserte investeringer ved å redusere skattene, vil dette føre til økt offentlig gjeld. Den økte offentlige gjelden må kompenseres med høyere skatter og avgifter, eller reduserte offentlig utgifter, i fremtiden. Hvis private husholdninger tror at det er skattene som kommer til øke i fremtiden, og husholdningene er fremoverskuende, så kan de spare skattelettene for å kunne betale for den økning i skattene som de forventer i fremtiden. I så fall vil skatteletten ikke føre til noen endring i privat konsum, slik at det heller ikke vil skje noen stabilisering av BNP. Oppgave 3 Veiledning: I denne oppgaven skal du ikke bruke en matematisk modell, men forklare med ord hvilke effekter som kan virke i økonomien ved det som spørres om i oppgaven. Oppgave: Forklar forskjellen på arbeidsledighet og likevektsledighet. Anta at landet Norvegia er i en stabil situasjon der arbeidsledigheten er lik likevektsledigheten, og lønns- og prisveksten er stabil. Så skjer det en endring i lønnsfastsettelsen, slik at likevektsledigheten stiger. Nevn kort noen eksempler på hva som kan ha skjedd med lønnsfastsettelsen. Drøft hva som vil skje med lønns- og prisveksten, BNP og arbeidsledigheten, på kort sikt. Hva vil skje med BNP og arbeidsledigheten på lang sikt. Arbeidsledigheten er den faktiske arbeidsledigheten i økonomien, mens likevektsledigheten er et teoretisk begrep, definert som det nivå på arbeidsledigheten som gjør at lønns- og 5
prisveksten blir stabil, alternativt det nivå på arbeidsledigheten som gjør at den reallønn som lønnsfastsetterne tar sikte på, er lik den reallønn som prisfastsettingen gir. Hvis lønnsfastsettelsen endres slik at likevektsledigheten øker, betyr det at lønnskurven må skifte oppover eller utover i diagrammet, se figur. W/P WS WS A ( + µ ) PS u n u n u Figur : Økt lønnspress innebærer at lønnskurven skifter opp. Skjæringspunktet mellom lønns- og priskurven flytter mot høyre, og likevektsledigheten øker. De Dette kan skyldes en rekke ulike faktorer, som at fagforeningene blir mer aggressive, det er mindre koordinering i lønnsfastsettelsen, økt mistilpasning i arbeidsmarkedet mellom arbeidstakernes kvalifikasjoner og arbeidsgivernes behov, økt ledighetstrygd, osv. (se forelesningsnotat 8 på http://folk.uio.no/sholden/e3/econ3-h-sh.html På kort sikt vil faktisk arbeidsledighet være bestemt av samlet etterspørsel, og den vil derfor ikke ha økt. Det behøver heller ikke skje noen momentan endring i BNP. Dermed er faktisk 6
ledighet lavere enn likevektsledigheten. Dette vil føre til at lønnsveksten stiger, noe som igjen fører til at prisveksten stiger. Høyere lønns- og prisvekst vil føre til at sentralbanken setter høyere rente. Høyere rente vil føre til lavere forbruk og lavere investeringer, slik at samlet etterspørsel reduseres. Dermed vil BNP reduseres, og arbeidsledigheten vil øke. På lang sikt vil arbeidsledigheten øke opp til det nye nivå på likevektsledigheten. Høyere arbeidsledighet innebærer at sysselsettingsraten vil være lavere i den nye likevekten, noe som også vil ha en negativ virkning på BNP på lang sikt. (trolig vil BNP uansett øke på lang sikt på grunn av økonomisk vekst som skyldes økt produktivitet, men det er en annen historie. Poenget her er at høyere likevektsledighet vil ha en varig negativ virkning på BNP.) 7