Utviklingen i Drammen Knut Vareide Drammen 7. juni 2016
Hvordan er veksten i Drammen? Hvor høy vekst burde det være? Er Drammen en attraktiv kommune? Hva bør Drammens vekstambisjoner være? 01.07.2016 2
Næringslivet
Norge Buskerud Drammen Norge - Offentlig Norge - Privat 120 115 118,4 117,2 140 135 Drammen - Offentlig Drammen - Privat 135,2 130 110 125 105 120 115 110 120,2 115,9 111,6 100 105 100 95 95 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Indeksert arbeidsplassvekst, 2000-2014, alle sektorer, i Norge, Buskerud og Drammen. Antall arbeidsplasser i 2000 = 100. Indeksert arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor i Drammen og Norge, fra 2000 til 2014. God vekst i antall arbeidsplasser i Drammen Men bare i offentlige arbeidsplasser. Lav vekst i næringslivet 01.07.2016 4
Enebakk Ås Sauherad Nes (Akershus) Tjøme Re Sør-Odal Skedsmo Sande (Vestfold) Ringsaker Hof Rygge Vestre Toten Oppegård Horten Krødsherad Hjartdal Alvdal Øvre Eiker Sandefjord Ski Gausdal Stor-Elvdal Tinn Andebu Asker Trøgstad Hamar Fredrikstad Råde Stokke Svelvik Vinje Halden Modum Kongsberg Stange Skien Eidsvoll Flå Gol Kviteseid Vågå Ål Ringebu Sør-Aurdal Larvik Kongsvinger Tokke Lillehammer Hvaler Østre Toten Lesja Flesberg Åsnes Ringerike Trysil Rakkestad Nord-Aurdal Vestre Slidre Søndre Land Nord-Fron Gran Dovre Tynset Notodden Engerdal Nes (Buskerud) Gjerdrum Hurum Spydeberg 2012 2013 2014-20,0-10,0 0,0 10,0 Arbeidsplassvekst i næringslivet 2012-2014 Drammen 77 av 143 kommuner 1,5 % vekst 2012-2014 Landet: 3,0 % vekst Kommunene på Østlandet
308 288 279 278 268 186 167 141 140 120 104 Lønnsomhet Egenkapital Justert andel Næringslivet i Drammen (79) Larvik (133) 75 205 104 165 117 150 Drammen er Skien (171) 69 302 90 lønnsomt. Sarpsborg (130) 55 326 81 Fredrikstad (199) 120 271 154 Sandefjord (246) 102 336 139 Porsgrunn (234) 201 290 268 0 107 214 83 115 120 130 134 183 114 99 90 147 90 84 100 134 104 Arendal (263) Tønsberg (282) Moss (323) 229 184 162 283 350 386 263 245 251 321 Kristiansand (338) 245 325 288 428 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Drammens plassering på lønnsomhetsindeksen. Lønnsomhetsindeksen 2014 for Drammen og sammenlikningskommunene. Rangeringen til hver av de tre lønnsomhetsindikatorene er vist inni figuren. Helt til venstre angis rangeringen for lønnsomhetsindeksen 2014. I parentes står rangeringen for lønnsomhet i perioden 2009-2014.
162 144 138 138 137 126 73 70 64 59 32 Næringslivsindeksen: Næringslivet Drammen kommune gjør det ganske bra i 2014. Nummer 32 av 428 kommuner. Best av de ti sammenliknbare byene. Arbeidsplassvekst Produktivitet Etablering Lønnsomhet Næringslivets størrelse Drammen 176 163 91104 48 Sandefjord Sarpsborg Kristiansand Skien Tønsberg Fredrikstad Larvik Moss Porsgrunn Arendal 0 200 400 600 800 1000 Kommunenes plassering på Næringslivsindeksen for 2014 helt til venstre, for Drammen og sammenlikningskommunene. I figuren viser stolpene rangeringen. Dess mindre stolpe, dess bedre rangering.
Økt verdiskapning og produktivitet Delmål og delindikator Indikatorer for Drammensregionen 2014 Drammensregionens rangering i forhold til de 84 regionene i Norge. 1= beste region til 84=dårligste region Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet 76 Vekst i verdiskaping 38 Vertskapsattraktivitet 46 Næringsattraktivitet 47 Totalkapital 43 Egenkapital 17 Utdanningsnivå sysselsatt 20 Utdanningsnivå offentlig 31 Arbeidsplassvekst i privat sektor 41 Kompetanse 23 Utdanningsnivå næringsliv 14 Produktivitet 47 Entreprenørskap 15 Produktivitetsendring 13 FoU og Innovasjon 52 Utdanningsnivå bransjeeffekt 26 Utdanningsnivå bransjejustert 24 Etableringsfrekvens 10 Bransjejustert etableringsfrekvens 19 Vekst i antall foretak 17 Innovasjonsgrad 50 Innovasjonsklima 53 Samferdsel 9 Arbeidsmarkedsintegrasjon 9 Mange nyetableringer, høyt kompetansenivå, sterk arbeidsmarkedsintegrasjon. Men under middels når det gjelder produktivitet og innovasjon
Befolkningsveksten
130 Buskerud Drammen Norge Høy befolkningsvekst i Drammen. 125 120 115 110 105 100 95 123,8 117,2 116,4 90 2015K4 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Indeksert vekst i Norge, Buskerud og Drammen. Antall innbyggere i 2000 = 100. 01.07.2016 10
3 2,5 2 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent Innenlands flytting Fødsel, relativ 1,5 1,25 1 Innvandring, relativ Nettoflytting relativ (norm) 1,5 0,75 1 0,5 0-0,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 2016K1 0,5 0,25 0-0,25-0,5 1999K4 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 2008K4 2009K4 2010K4 2011K4 2012K4 2013K4 2014k4 2015K4 Årlige, prosentvise befolkningsendringer målt hvert kvartal i Drammen, dekomponert i fødselsbalanse, innenlands flytting og innvandring. Befolkningsutviklingen i Drammen relativt til utviklingen på landsbasis fra 31. desember 1999 til 31. desember 2015. Fødselsoverskudd Netto innvandring Netto innenlands flytting Ikke innenlands flytteoverskudd etter 2010 01.07.2016 11
Bør Drammen være fornøyd med utviklingen? Hva burde veksten være? Kan vi si at Drammen er en attraktiv kommune? 01.07.2016 12
Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre noe med. Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk
Norges innvandring Lokalisering og sentralisering Utviklingen i nabokommuner Befolkning Arbeidsplasser Strukturell utvikling Stedets næringsstruktur Konjunkturer nasjonale og internasjonale
Attraktivitet handler om stedets egne kvaliteter Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale
Hvordan stedet blir attraktivt å bo i og flytte til Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale Hvordan stedet blir attraktivt for bedrifter Hvordan stedet blir attraktivt å besøke
De strukturelle faktorene bestemmer hva som er Drammens «normale» utvikling + - Drammen kan få en bedre utvikling enn normalt dersom de er attraktive for næringsliv og befolkning = Faktisk utvikling
Næringsattraktivitet: Høyere vekst i antall arbeidsplasser enn de strukturelle betingelsene tilsier. Har Drammen vært en attraktiv kommune for næringsliv?
Arendal 0,2 Befolkningseffekt Drammen -0,3 Drammen -0,3 1,0 Tønsberg -0,3 Kristiansand Skien Kristiansand Sandefjord Larvik -1,9-1,9-0,6-1,0 Tønsberg Fredrikstad Moss Arendal Sandefjord Fredrikstad -2,1 Sarpsborg Sarpsborg -2,1 Skien Moss -2,4 Porsgrunn Porsgrunn -2,7 Larvik -4-3 -2-1 0 1-5 -4-3 -2-1 0 1 2 Bransjeeffekten. Bransjeeffekt + befolkningseffekt. Drammen har hatt gode strukturelle betingelser for vekst i næringslivet
Nasjonal vekst Hvis Drammen hadde hatt samme prosentvise vekst som ellers i landet ville næringslivet vokst med 2 637 arbeidsplasser. 1 000 800 600 400 200 0-105-117 52 460 769 782 267 222 255 223-66 -104-200 -400 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003
De strukturelle betingelsene for næringslivsvekst i Drammen er gode, og tilsier en ekstra vekst på 637 arbeidsplasser. 1 000 800 600 400 200 Nasjonal vekst Struktur Forventet vekst Forventet arbeidsplassvekst i næringslivet er da til sammen 3 274. 0-200 -400 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Nasjonal vekst Struktur Den faktiske veksten i næringslivet i Drammen har vært 2 051 1 000 800 600 Forventet vekst Arbeidsplassvekst Det er lavere enn forventet. 400 200 Differansen er: 0-200 - 1 223-400 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Nasjonal vekst Struktur Drammen har hatt svak næringsattraktivitet i mesteparten av perioden mellom 2000 og 2014. 1 000 800 600 400 Attraktivitet Arbeidsplassvekst Forventet vekst Det har vært potensial for langt høyere vekst. 200 0-200 -177-208 -112-130-163-185 -131 14 38 34-85 -119 1 233 med middels attraktivitet. -400 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Bostedsattraktivitet: Høyere netto innflytting (inkl innvandring) enn de strukturelle betingelsene tilsier. Har Drammen vært en attraktiv bostedskommune?
Norges nettoinnvandring påvirker alle kommuner. 2,5 2,0 Nasjonalt bidrag Det har gitt en vekstimpuls til Drammen på 8,3 prosent. 1,5 1,0 0,5 0,0 0,2 0,3 0,4 0,5 0,8 0,9 0,8 0,9 1,0 0,9 0,8 0,7 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for nettoflytting til Drammen
Nasjonalt bidrag Struktur Drammen har en gunstig beliggenhet. 2,5 2,0 Det har gitt en ekstra vekstimpuls til Drammen på 3,8 prosent. 1,5 1,0 0,4 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 0,3 0,5 0,2 0,3 0,3 0,3 0,0 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for nettoflytting til Drammen
Arbeidsplassveksten i Drammen er nær landsgjennomsnittet. (på grunn av sterk vekst i antall offentlige stillinger) 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Nasjonalt bidrag Struktur Arbeidsplasser Forventet 0,0-0,5 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for nettoflytting til Drammen
Den faktiske nettoflyttingen har avveket fra den forventede. 2,5 2,0 1,5 Nasjonalt bidrag Struktur Arbeidsplasser Forventet Faktisk 1,0 0,5 0,0-0,5 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for nettoflytting til Drammen
Sterk høy bostedsattraktivitet mellom 2005 og 2011. 2,5 2,0 Nasjonalt bidrag Struktur Arbeidsplasser Attraktivitet Forventet Faktisk Svak bostedsattraktivitet etter 2011. 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for nettoflytting til Drammen
Drammen Norge 12,0 Har det noe å gjøre med boligbyggingen? 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 Antall fullførte nye boliger per 1000 innbyggere
Scenarier mot 2030
Næringsattraktivitet Hvor attraktiv kan en kommune være? 8,0 6,0 4,0 2,0 Attraktiv for næringsliv Skaper arbeidsplasser men får bare økt innpendling Befolkningsvekst og næringsvekst 0,0-2,0 Attraktiv som bosted -4,0 Nedgang i befolkning og arbeidsplasser Befolkningsvekst og økt utpendling, eller lavere sysselsetting -6,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Bostedsattraktivitet 01.07.2016 32
Næringsattraktivitet 8,0 Hvor attraktiv kan en kommune være? 6,0 4,0 Norske kommuner 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Bostedsattraktivitet Attraktivitet for bosted og næring 2000-2014. 01.07.2016 33
Næringsattraktivitet 8,0 Hvor attraktiv kan en kommune være? 6,0 4,0 Vestby Hitra Noen kommuner greier å kombinere høy næringsog bostedsattraktivitet. 2,0 0,0 Frøya Drammen Hvaler Ullensaker Også distriktskommuner. -2,0-4,0-6,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Bostedsattraktivitet Attraktivitet for bosted og næring 2000-2014. 01.07.2016 34
Næringsattraktivitet 8,0 Hvor attraktiv kan en kommune være? 6,0 4,0 Vestby Hitra Noen kommuner greier å kombinere høy næringsog bostedsattraktivitet. 2,0 0,0 Frøya Kongsberg Sandefjord Drammen Fredrikstad Hvaler Ullensaker Også distriktskommuner. -2,0-4,0-6,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Bostedsattraktivitet Attraktivitet for bosted og næring 2000-2014. 01.07.2016 35
Normal Historisk Høyvekst Lavvekst Faktisk Drammen vil få vekst i antall arbeidsplasser mot 2030. Men hvor høy vekst vil avhenge sterkt av hvor attraktiv Drammen er for næringsliv. 60 000 55 000 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 31 093 36 817 55 164 43 559 42 270 37 964 Best case er vekst opp til 55 000. 20 000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Scenarier for arbeidsplassvekst.
Kommer befolkningsveksten av seg selv? Eller kan den påvirkes? Drammen vil etter all sannsynlighet få befolkningsvekst. Men den kan bli mye svakere enn 1 100 per år. 86000 81000 76000 71000 66000 61000 56000 51000 Normal Historisk Høyvekst Lavvekst MMMM Faktisk 84 931 80 416 79 930 76 408 75 206 67 016 54 816 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Ulike scenarier for befolkningsvekst i Drammen
1600 Men høy attraktivitet kan veksten økes med nesten 8 000 innbyggere de neste 20 årene. 1400 1200 1000 800 482 473 463 454 426 435 444 398 407 417 388 378 348 358 368 311 326 338 295 244 600 400 200 0 2034 2032 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Vekst normal Ekstra potensial Årlig befolkningsvekst i Drammen til og med 2015. Normalscenario til 2030.
Nasjonal Innvandringsbidrag Struktureffekt En befolkningsvekst på 1 200 innbyggere per år er oppnåelig. 1600 1400 1200 1000 800 Fodselsbalanse Bostedsattraktivitet Arbeidsplasseffekt Befolkningsvekst Hvis Norges befolkningsvekst blir som i SSBs middelframskriving 600 400 200 0-200 -400 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Årlig befolkningsvekst 01.07.2016 39
1,2 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 2016K1 Innvandringen til Norge har falt. Mye mer enn i SSBs framskrivinger. 1 0,8 0,6 Hva hvis dette fortsetter? 0,4 0,2 0 Nettoinnvandring til Norge 12 månedsperiode overlappende. 01.07.2016 40
2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 1,20 1,00 Faktisk MMMM 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Alternativ bane for innvandring til Norge. 01.07.2016 41
Hvis Norge får lavere innvandring, og Drammen er lite attraktiv for næringsliv og bosetting, vil befolkningsveksten gradvis bli helt borte. 2000 1500 1000 500 Nasjonal Innvandringsbidrag Fodselsbalanse Bostedsattraktivitet Struktureffekt Arbeidsplasseffekt Befolkningsvekst 0-500 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 01.07.2016 42
Takk for meg Knut Vareide
Hva skaper attraktivitet?
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha X-faktor
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Nivå har tilsynelatende ingen effekt Det er endring som påvirker attraktiviteten
Det finnes mange faktorer som må endres for å øke attraktiviteten Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- og endringskultur Og da blir stedets evne til endring nøkkelfaktoren For å få nok kraft må alle aktører mobiliseres
Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk De fire kategoriene har ulikt innhold alt ettersom hvilken type attraktivitet det dreier seg om
Bedrift Besøk Bosted Omdømme Akkvisisjon av bedrifter Destinasjonsmarkedsføring Areal og bygg Næringsbygg Næringsarealer Overnatting Hytter Boliger Tomter Ameniteter Næringstjenester Tilskudd Næringsvennlig kommune Aktiviteter Attraksjoner Kom tjenester Fritidstilbud Identitet og kultur Samarbeid mellom bedrifter Stå på holdning Risikovilje, aksept for satsning og feiling Gjestfrihet Vennlighet Åpenhet Samarbeids og endringskultur Hvordan arbeide sammen for å skape endringer og forbedringer
Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygg Ameniteter Hvilke endringer, forbedringer og nye ting skal skape attraktivitet i de neste årene? Identitet og kultur Samarbeids og endringskultur Hvordan mobilisere alle til felles innsats for å skape de endringene som skaper attraktivitet?
Fylket, IN, FM Politikere med hverandre Administrasjonen Nabokommuner Frivillig sektor Folket Næringslivet med hverandre Gård og grunneiere Hyttefolket Tillit + Felles mål + Felles strategier