Foreldre- kontakten. Foreldre står på sidelinjen. Arbeid mot mobbing: Foreldreutvalget for grunnskolen

Foreldre- kontakten Magasin for deg som er foreldrekontakt eller medlem av FAU Arbeid mot mobbing: Foreldre står på sidelinjen Foreldreutvalget for grunnskolen Nr 2 2005 årgang 20 www.fug.no SIDE 1 FORELDREKONTAKTEN NR 2 2005

Loveleen Rihel Brenna FUG-leder LEDER Foreldreutvalget for grunnskolen FUG 2005 Printed in Norway Redaktør: Tyra Tronstad e-post: tyrateo@online.no Medarbeidere i dette nummeret: Grete R. Reinemo, Ingebjørg Johannessen, Turid Reiche og Jørn Lang Sideuttegning: Ebba Køber Mal: Deville design Opplag: 25 000 Når barn må flytte Mange barn opplever å måtte flytte flere ganger i løpet av barndommen. Årsakene kan være mange. Men idet et barn flytter fra en skole til en annen, er det mye som blir annerledes. Dette vet vi foreldre, som vil våre barn det aller beste: At det skal trives i den nye klassen, at det skal få mange gode venner og gode lærere. Som foreldre vil vi at overgangen fra det gamle til det nye skal bli så positiv som mulig. Slik vil vi bidra til å lindre den sorgen og smerten som oppstod da barnet ble atskilt fra de gamle vennene og den gamle skolen. Møtet med en ny skole innebærer også ofte et møte med nye undervisningsmetoder. I det nye skolemiljøet kan det være nye koder som g jelder. Ikke bare g jelder det å finne nye venner; læreren legger kanskje vekt på andre ting, eller skolen har et annet satsingsområde. Denne omstillingsprosessen må alle barn g jennom når de flytter. De må finne seg en ny plass i en helt ny skolehverdag. Som foreldre er det mye vi kan g jøre for å bygge broer mellom barnet, den nye skolen og den nye gruppa som barnet vårt skal høre til. Ved å skrive brev eller besøke skolen før selve flyttingen, kan vi være med på å gi barnet et ansikt før det faktisk kommer. Kanskje vi kan fortelle litt om barnets interesser, hvilke fag barnet synes er morsomst og hva det tenker om den nye skolen. Når flyttingen er overstått, må elevene på den nye skolen skape et rom slik at den nye eleven kan bli inkludert. Det krever at fellesskapet som eksisterer fra før, faktisk kan forandre seg. Dersom skolen og foreldrekontaktene også tar initiativ til å ønske foreldrene velkommen i et nytt foreldrefellesskap, vil det skape trygghet både hos foreldrene som faktisk også er nye og barnet. En god overgang fra en skole til en annen vil skape opplevelse av trygghet. Da vil flyttingen senere i livet kunne bli husket som noe som barnet tross alt hadde en viss kontroll over og som det mestret. Foreldreutvalget for grunnskolen P.b. 8119 Dep 0032 Oslo www.fug.no www.foreldrenettet.no post@fug.no Foreldrekontakten sendes i sju eksemplarer til hvert FAU. NÅR ALT ER NYTT: Hvert år er tusenvis av norske barn på flyttefot. En god overgang fra én skole til en annen vil skape en følelse av trygghet, skriver Loveleen Rihel Brenna. SIDE 2 FORELDREKONTAKTEN NR 2 2005

SIDE 2 SIDE 3 SIDE 4 SIDE 6 NNHOLD Leder Foreldre har også taushetsplikt Arbeid mot mobbing: Foreldre står på sidelinja Og skoletimen var sponset av... Foreldre har også taushetsplikt Foreldrekontakter og FAU-medlemmer er bundet av en streng taushetsplikt når det g jelder informasjon om personlige forhold. Den g jelder selv om det ikke er gitt beskjed om den på forhånd, sier advokat Vidar Raugland, som er spesialist i skolejuss. TEKST: TYRA TRONSTAD FOTO:JØRN LANG SIDE 8 SIDE 9 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 14 SIDE 15 SIDE 16 Håndbok for samarbeid Spørsmål og svar Mer teori etter kunnskapsløftet Forventningar påverkar mattevalget Kommentar: Ta læreren på fersken Smånytt Bestillingsliste Ikke alle foreldre er klar over hvor streng taushetsplikten i skolen er, og at den også g jelder for foreldre som er FAU-medlemmer, foreldrekontakter eller lignende. Plikten g jelder informasjon knyttet til enkeltpersoner. Opplæringsloven sier at foreldre som sitter i skolens råd og utvalg eller er foreldrekontakter, har taushetsplikt etter forvaltningslovens bestemmelser. Dette g jelder også for private skoler, sier advokat Vidar Raugland. Han påpeker at reglene g jelder selv om foreldrene ikke er klar over dem. Folk kan være i rettsvillfarelse, det vil si at de ikke er klar over reglene, men det fritar ikke. Det holder altså ikke at man ikke vet. Hovedregelen om taushetsplikt g jelder, og den er streng, understreker han. Vanntette skott utad Taushetsplikten g jelder ikke bare for informasjon man får på møter. Foreldrekontakter, frivillige medhjelpere eller FAU-medlemmer kan få mye informasjon om private forhold ved bare å være til stede på skolens arrangementer. Denne informasjonen kan man altså ikke gi videre til personer utenfor skolen. Men på innsiden av skolen skal det ifølge Raugland være fri flyt av informasjon, til elevens beste. Hva hvis en mor eller far er med klassen på tur og ser ting som forteller mye om en enkelt elevs hjemmesituasjon? Det er fornuftig å forholde seg til at man har taushetsplikt om alt man får kjenneskap til, også som medhjelper. Det er meningen at skolen skal ha vanntette skott utad, men gode systemer for informasjonsflyt innad. Du kan dermed snakke med noen som saklig sett har noe med saken å g jøre, for eksempel lærere eller rektor. Men informasjonen skal altså ikke flyte ut til ektefeller, naboer eller på bygda, understreker Raugland. Hva sier reglene? Om taushetsplikt i opplæringsloven 15-1: Forvaltningslova g jeld for verksemd som etter lova her blir driven av forvaltningsorgan, med dei særreglane som er fastsette i lova her. Reglane om teieplikt i 13-13e i forvaltningslova g jeld òg for private skolar godkjende etter 2-12 i lova her. Om taushetsplikt i forvaltningsloven, utdrag fra 13: Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold. SKAL HOLDE TETT: Taushetsplikten i forvaltningsloven g jelder også for engasjerte foreldre i skolen. De er der for å beskytte enkeltmennesket, ifølge advokat Vidar Raugland. FORELDREKONTAKTEN NR 2 2005 SIDE 3

Arbeid mot mobbing: Foreldra står på sidelinja Foreldra blir ståande på sidelinja i kampen mot mobbing, meiner Tarja Tikkanen ved Rogalandsforskning. Ho har evaluert mobbemanifestet og synest det er grunn til å vere uroleg. TEKST: TYRA TRONSTAD FOTO : JØRN LANG OG ROGALANDSFORSKNING To år etter at manifestet mot mobbing blei underteikna, har mange norske foreldre verken fått eller teke ei aktiv rolle i arbeidet med å hindre mobbing. Det viser ei evaluering som Rogalandsforskning har g jort. Dei blir ståande på sidelinja og har lite kunnskap om det som faktisk skjer. Aller dårlegast står det til blant foreldra på ungdomstrinnet, der problema med mobbing er størst, seier forskar Tarja Tikkanen. Foreldra veit for lite Tarja Tikkanen fortel òg at det er foreldra som oftast trur at det ikkje er mobbing på skulen. Altfor ofte veit dei heller ikkje kva skulen faktisk g jer for å avgrense mobbinga. Under evalueringa spurde vi både foreldra og lærarane om kva strategiar og tiltak skulen hadde mot mobbing. Ofte svarte lærarane at skulen har tiltak og strategiar, mens foreldra sa at dei ikkje kjende til dei, påpeiker ho. Det finst likevel mange lyspunkt, og kartleggingar viser at det har blitt mindre mobbing dei siste åra. Ei vanleg haldning blant foreldra er likevel at mobbemanifestet berre er ord, og at det ikkje har noko med arbeidet på skulane å g jere. Mobbemanifestet har bidrege til at det har blitt satsa store pengar på tiltak rundt omkring på skulane, men koplinga mellom prosjekta og manifestet har ikkje blitt synleg for folk flest, verken for foreldra eller lærarane. Dei seier at ja, det skjer mykje på skulen vår, men det har ingenting med Bondevik og manifestet mot mobbing å g jere, seier Tikkanen. Informerte, ikkje involverte Forskarane oppdaga noko anna òg under evalueringa. Det ser nemleg ut til Vi blandar oss opp i ALT! Ved Saltvern skole i Bodø er foreldra alt anna enn passive. Her legg vi oss opp i alt mogleg! Og når det g jeld arbeidet mot mobbing, har manifestet ført til mykje positivt, fortel FAU-leiar Bjørn Heitmann. Som sjef-forelder ved Saltvern likte ikkje Heitmann ideen om at det berre var ordføraren, rektor, elevrådsleiaren og han sjølv som skulle skrive under på det lokale manifestet mot mobbing. Ordføraren blei rett og slett send heim, og så tok Heitmann seg ein ordentleg prat med elevrådsleiaren. Deretter fekk alle klassane sjå manifestet før dei laga sine eigne klassereglar. Foreldra ville at alle elevane skulle skrive under på manifestet, forklarer Heitmann. Tiltaka verka så godt at foreldra etter kvart bestemte seg for å gi ungane sine ein skikkeleg premie. Gruppa Tungtvann stilte opp gratis og gav elevane ein flott konsert noko som ig jen hadde store ringverknader. Heile opplegget hadde ein utruleg positiv effekt, som vi framleis haustar fruktene av, seier ein entusiastisk FAUleiar. SIDE 4 FORELDREKONTAKTEN NR 2 2005

MINDRE MOBBING: Manifestet mot mobbing har g jort at det nå er mindre mobbing i norske skular. Men foreldra har i liten grad teke del i arbeidet. (Illustrasjonsbilete: Jørn Lang) at foreldra på norske skular er mindre involverte i arbeidet mot mobbing enn skulen og lærarane seier. Det kan komme av at dei har ulikt syn på kva det vil seie å vere involvert, meiner Tikkanen. Når noko er blitt teke opp på foreldremøtet, tenkjer skulen ofte at foreldra er involverte. Men eigentleg er dei berre informerte. Derfor blir det stor forskjell mellom kva skulen g jer, og kva foreldra opplever at skulen g jer, understrekar forskaren. Ho legg til at evalueringa òg viste at det er store forskjellar mellom skulane både når det g jeld mobbing og foreldremedverknad. Vanskeleg å få med alle Eit viktig mål er å få med alle foreldra i kampen mot mobbing, men Tikkanen trur at det er vanskeleg å få det til. Eg trur vi må vere klar over at nokre foreldre aldri blir med. Kvardagen er så hektisk. Det finst jo alltid foreldre som er meir aktive enn andre. Men generelt vil eg seie at det ikkje ser ut til at skulane har involvert foreldra. Det vil seie: Skulen meiner at dei g jer det, men foreldra har altså ikkje same synet, påpeiker forskaren. FORELDREKONTAKTEN NR 2 2005 SIDE 5

tema Sponsing i skolen Og skoletimen var sponset av? TEKST: TYRA TRONSTAD ILLUSTRASJONSFOTO: JØRN LANG HØNA ELLER EGGET? Mye av dagens sponsing er i et vanskelig grenseland mellom giverglede og merkevarebygging, og kan være vanskelig å definere. Klassen hadde et prosjekt om høner. Det ble laget kyllinger av garn, barna tegnet, og livets gang ble synligg jort i form av historien om egget som blir til en kylling som blir til en høne. Til slutt lagde elevene eggedosis. Det krevde hele 24 egg, ett per elev. Det hadde jo selvsagt aldri gått hvis vi ikke hadde fått eggene gratis fra Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt, understreket læreren på foreldremøtet. Grensene flyttes stadig Forbrukerombudet og Utdanningsforbundet er noen av dem som sammen med FUG har bedt reg jeringen om nasjonale retningslinjer for sponsing i skolen. Ren reklame i skolebøkene er noe de fleste sier nei til, og reklamebransjen har selv satt ned foten. Men når store bedrifter inviterer seg selv inn i undervisningen med ressurser, gode opplegg og milde gaver, kan det være snakk om både samfunnsinnsats og merkevarebygging. Det kommer an på øyet som ser, og forbrukerombudet Bjørn Erik Thon har heller ingen klare råd. Men han mener at regler må til. For ikke alt er like bra eller dårlig. Jeg kan ikke gi svar på hvor grensen bør gå. Men hvis vi ikke lager noen retningslinjer, kommer bedriftene til å bli mer og mer synlige i skolen. Vi snakker om en langsom tilvenning. Åpner man opp for at næringslivet kan bruke skolen som et sted for merkevarebygging, vil vi oppleve at det er vanskelig å sette en klar grense. Den vil stadig bli flyttet, understreker han. Foreldre inn i diskusjonen Mange ønsker tettere kontakt mellom skolen og samfunnet utenfor. Når Prior gir skolene egg, mener mange at dette ikke er sponsing, men et fruktbart samarbeid. Uten å ta stilling til eksempelet, mener Forbrukerombudet også at det bør gå en grense for hvor strenge vi skal være når vi former et regelverk. Vi må kunne skille mellom det som er bra og det som ikke er bra. Det bør for eksempel være grenser for hva ungene skal få med hjem og hvor sterkt bedriften skal eksponeres. Men spekteret er stort, og det bør være forskjell på en stort mobilselskap og en SIDE 6 FORELDREKONTAKTEN NR 2 2005

Skolen er et attraktivt sted å være for næringslivet, som kan gi rause bidrag til undervisningen. Et sted bør grensen for sponsing gå. Vi må bare finne ut hvor, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon. TROR PÅ REGELVERK: Forbrukerombud Bjørn Erik Thon (under) tror en grundig diskusjon og nye regler må til for at sponsingen av skolen ikke skal bli for omfattende. Hva regnes som sponsing? lokal rørlegger, mener Thon. Han mener dessuten at foreldrene må bli med i diskusjonen om hva slags sponsing som er akseptabel. Jeg er klar over at mange FAUer og foreldrekontakter jobber mye med å skaffe skolene sponsormidler, og jeg tror disse problemstilingene er kjent for dem. Foreldrene bør delta i diskusjonen rundt reklame og sponsing og bli med på å meisle ut et slags regelverk. For noen regler må vi ha, mener ombudet. Sponsing i skolesammeneheng betyr som regel materiell eller aktiviteter som tilbys skolen gratis eller til sterk rabatt. Forbrukerrådet sendte i 1999 ut et spørreskjema til 60 barne- og ungdomsskoler over hele landet for å kartlegge omfanget av sponsing i skolen. Undersøkelsen viste at 72 prosent av skolene hadde mottatt en eller annen form for sponsing. I 92 prosent av ble gavene gitt uten krav om at skolene måtte gi noe tilbake. Bred front for nasjonalt regelverk Foreldreutvalget for grunnskolen har sammen med Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Barneombudet, Utdanningsforbundet, Barnevakten, Kreativt Forum, Annonsørforeningen og Framtiden i våre hender bedt utdanningsministeren om et forbud mot reklame og nasjonale retningslinjer når det g jelder sponsing. Les brevet til Kristin Clemet om sponsing og reklame på www.fug.no. FORELDREKONTAKTEN NR 2 2005 SIDE 7

Lesetips Nye hefter og brosyrer fra FUG Håndbok om samarbeid Nå har FUG laget en håndbok for hvordan skolen bedre kan samarbeide med minoritetsspråklige foreldre. Den er bygget på erfaringer fra 13 forskjellige skoler. TEKST: TYRA TRONSTAD FOTO: JØRN LANG/FAKSIMILE Foreldreutvalget for grunnskolen har de siste tre årene hatt et prosjekt for å utvikle metoder for et bedre samarbeid mellom skolen og de minoritetsspråklige foreldrene. Erfaringer fra de fem ulike kommunene som deltok i prosjektet, har nå blitt samlet i en praktisk håndbok. Målet med håndboken er å spre erfaringene fra prosjektet slik at de kan tilpasses skoler andre steder, forklarer prosjektleder og antropolog Whyn Lam. Ny kunnskap og gode tips Prosjektet om minoritetsspråklige foreldre har gitt mye kunnskap om hva som må til for at skolen skal nå fram til nettopp denne foreldregruppen. Håndboken gir en beskrivelse av prosjektskolenes prosesser fra oppstart til slutt, og gir tips om hvordan konkrete utfordringer kan løses. Den tar også for seg det teoretiske grunnlaget for hvorfor det er avg jørende å jobbe med å bedre samarbeidet mellom hjemmene og skolen, sier Lam. Råd for ulike grupper Hoveddelen av håndboken beskriver hvilke virkemidler som ble tatt i bruk for å nå målene på de ulike prosjektskolene. Tiltakene er delt inn i ulike kategorier i forhold til om de er rettet mot lærere og ansatte eller mot foreldre og elever. Begge gruppene trenger ideer til gode møteformer og tiltak som har vært vellykket andre steder. Skolene kan se på disse eksemplene i håndboken og prøve dem ut selv. Det er ikke så vanskelig å få til et samarbeid hvis man følger tipsene, påpeker Lam. Håndboken kan bestilles fra Foreldreutvalget for grunnskolen, og koster 75 kroner. HAR SAMLET GODE IDEER: Antropologen Whyn Lam har laget en håndbok om hvordan skolen kan samarbeide med minoritetsspråklige foreldre. Håndboken kan du nå få kjøpt fra Foreldreutvalget for grunnskolen. SIDE 8 FORELDREKONTAKTEN NR 2 2005

Er du foreldrekontakt eller FAUer og har spørsmål knyttet til barn i grunnskolen? Send dem til oss, og noen av utvalgsmedlemmene skal forsøke å svare deg. Spørsmål og svar Nina Bøhnsdalen, medlem i FUG SPØRSMÅL: Mitt barn boikottet en nasjonal prøve i engelsk. Hva kan konsekvensen av dette bli? Kan skolen si at dette er en tentamen og dermed gi barnet mitt nedsatt standpunktkarakter? Hilsen mor til jente på ungdomsskolen SVAR: Dette er en ny situasjon for både lærere, elever og foreldre, og kan være vanskelig å svare på. En viktig retningslinje her kan vi finne i forskriften til opplæringsloven. Der står det at man ikke skal legge vesentlig vekt på resultatene fra én enkelt prøve når elevene får standpunktkarakterer. Men det vil uansett være slik at resultatene fra den nasjonale prøven utg jør en del av helhetsvurderingen, og skolen har anledning til å la dette gå inn i grunnlaget for standpunktkarakterer. Hvis eleven da ikke har vært til stede, vil læreren ha en vurderingssituasjon mindre. Det er likevel opp til hver enkelt skole hvordan man vil vurdere dette. Jeg anbefaler derfor at du tar kontakt med kontaktlæreren til ditt barn, for å høre hvordan skolen vurderer saken. Vennlig hilsen Nina Bøhnsdalen SPØRSMÅL: Vi har fått beskjed fra læreren om at vi må komme på konferansetimer før klokka halv fire. Jeg har tre barn i grunnskolen, og dette betyr at jeg må ta meg fri seks halve dager i året. Kan skolen kreve at foreldre møter til foreldremøter og konferansetimer på dagtid? Er det ikke lenger mulig å ha konferansetimer på kvelden? Hilsen trebarnsfar i full jobb SVAR: Du er ikke den eneste som spør om dette! I fjor høst fikk lærerne ny arbeidstidsavtale som innebærer at de skal tilbringe mer tid på skolen, og få overtidsbetalt for arbeid som skjer på kveldstid. Dette g jør at skolen får ekstra utgifter når møter er lagt til kveldstid. Mange har derfor forsøkt å unngå dette ved å legge konferansetimene på dagtid eller tidlig på ettermiddagen. Det er imidlertid skolen som skal legge til rette for samarbeidet mellom hjemmet og skolen. Derfor kan ikke skolen stille krav om at du må komme på dagtid for å delta i disse samtalene. Dersom du bare har anledning på kveldstid, skal skolen legge til rette i forhold til dette. Dette har også Kommunenes Sentralforbund sagt klart i fra om, ved å presisere at det er arbeidsgiveren lokalt altså skolens ledelse som skal legge til rette for et godt samarbeidsopplegg, og at arbeidstidsavtalen ikke skal være til hinder for dette. Jeg tror imidlertid at skolen barna dine går på er interessert i å få til et godt samarbeid med deg. Derfor anbefaler jeg at du tar kontakt med læreren og forklarer at det er vanskelig for deg å møte opp i din egen arbeidstid. Det burde være mulig å komme fam til en løsning som g jør at du får vært tilstede på konferansetimene uten å bruke av dyrebare feriedager. Lykke til! Vennlig hilsen Nina Bøhnsdalen Nina Bøhnsdalen har vært medlem av Foreldreutvalget for grunnskolen siden januar 2004. Hun bor i Stavanger, har tre barn, og har lang erfaring som foreldrekontakt. Hun er også sekretariatsleder for det kommunale foreldreutvalget i Stavanger. FORELDREKONTAKTEN NR 2 2005 SIDE 9

Aktuelt Kunnskapsløftet er en reform som tar utgangspunkt i stortingsmeldingen Kultur for læring, som Stortinget vedtok i juni 2004. Reformen har som mål å heve kvaliteten i den norske grunnopplæringen (grunnskolen og den videregående skolen). Merteori etter Kunnskapsløftet? På Ruseløkka skole har elevene bygget sine egne biler og kjørt rally i skolegården. Blir det plass til slike prosjekter i skolen etter Kunnskapsløftet? Nei, mener lærer Eldbjørg Dahl. TEKST: TYRA TRONSTAD FOTO: JØRN LANG Hvis man ikke kan bli møkkete på henda, mister man en viktig innfallsvinkel til læring, mener Eldbjørg Dahl ved Ruseløkka skole. Hun er lærer og lærebokforfatter, og sterkt engasjert i skolespørsmål. Nå er hun redd for at vi skal få en skole som legger så stor vekt på teori og tester at den praktiske innfallsvinkelen forsvinner. Det er trist at faget kunst og håndverk ser ut til å få færre timer på ungdomstrinnet og at faget blir mer teoretisk. Men det er ikke alt: Det er selve den praktiske tilnærmingen i alle fag som står i fare for å bli borte. Det har krympet ned til nesten ikke noe i de nye utkastene til læreplaner, mener læreren. Mister mye, får lite Læreplanene og de nye forslagene til fag- og timefordeling går i en klar retning: Mer teori, særlig på ungdomstrinnet. Men Dahl er også redd for at nasjonale prøver og tester vil føre til at det som før kunne g jøres med hendene, nå vil bli g jort med papir og blyant. Som å beskrive bilen i stedet for å bygge den, slik elevene på Ruseløkka fikk g jøre. Med de nye læreplanene blir elevene på ungdomstrinnet fratatt valgfagene. Prosjektarbeidet forsvinner. Det de får ig jen, er et nytt obligatorisk fremmedspråk og programfag. De mister muligheten til å g jøre spennende, praktiske ting. Det de sitter ig jen med, er drilling til nasjonale prøver. Da blir det liten tid til å jobbe praktisk, for det krever både tid, penger og plass, påpeker Dahl. Hun SIDE 10 FORELDREKONTAKTEN NR 2 2005

er også forelder, og har vurdert å starte en foreldreaksjon for å protestere mot utviklingen. Gir skolen ansvaret Skolesjef Wenche Grinderud i Bærum er ikke uten videre enig i Dahls beskrivelse av skolen etter Kunnskapsløftet. Til det har reformarbeidet kommet for kort, mener hun. Men hun tror ikke det er noe i veien for at skoler som Ruseløkka fortsatt kan bygge biler i stedet for å skrive om dem. Det er vanskelig å si om skolen vil bli mer teoretisk. Svaret på det får vi ikke ennå. Men Kunnskapsløftet gir hver enkelt skole og hver enkelt lærer et veldig stort ansvar, også for å ta vare på den praktiske tilnærmingen. Det er mye man kan lære g jennom å bygge biler, så hvorfor skulle man ikke g jøre det, spør hun. skolen og lærerne store muligheter til selv å ta ansvar for varierte undervisningsmetoder. Kravet til bestemte metoder er nemlig på vei ut av læreplanene, og har vært en av de viktigste forutsetningene bak skolereformen. Grinderud mener det åpner for at mange elever fortsatt kan lære med hendene, hvis det er det som må til for å nå målene om tilpasset opplæring. Friheten til å velge undervisningsmetoder gir enorme muligheter for skolene, samtidig som det krever at både skolelederne og læreren er svært profesjonelle, mener Grinderud. Koker det hele ned til et spørsmål om hvor profesjonell skolen er? Ja, jeg mener at det g jør det. Skolen må sørge for at den ikke blir styrt av de nasjonale prøvene, og at den bruker TROR MYE VIL FORSVINNE: Lærer og fagbokforfatter Eldbjørg Dahl er redd for at den praktiske tilnærmingen til fagene er på vei ut av læreplanene. Her viser hun frem arbeider laget av åttendeklassinger ved Ruseløkka skole i Oslo. gode og varierte læringsmetoder. Og det har jeg tro på at norsk skole kan. Det skal jeg i hvert fall sørge for at skolene i Bærum g jør, understreker skolesjefen i Bærum. Kan fortsatt bygge biler Ifølge Grinderud vil Kunnskapsløftet gi FORELDREKONTAKTEN NR 2 2005 SIDE 11

Forventingar påverkar mattevalet Foreldra seier g jerne rett ut at dei var dårlege i matte sjølve. Då er det ikkje rart om elevane heller ikkje trur at dei klarer det, seier Hege Kaarstein. Ho har ansvaret for nettstaden matematikk.org, der foreldra no kan friske opp gamle kunstar. TEKST: TYRA TRONSTAD FOTO: JØRN LANG Det er på ein måte lov å vere dårleg i matematikk. Det same signalet kjem frå fleire kantar. Det verste dømet såg eg i ein reklame for Norsk Reiselivsskole: Er du lei av matematikk? Søk Norsk Reiselivsskole! Kva slags signal gir det? undrar Hege Kaarstein. Ho er leiar for matematikk.org, eit samarbeidsprosjekt mellom matematikkmiljøa på universitet og høgskular i heile Noreg. Målet er å Hege Kaarstein er prosjektleiar for matematikk.org samle alle gode undervisningsopplegg på ein nettstad, slik at elevar, skular og lærarar over heile landet kan bruke dei. I fjor fekk foreldra sin eigne sider på plass etter at det blei klart at det først og fremst er dei som formidlar haldninga samfunnet har til matte. Og den haldninga er ikkje alltid den beste, meiner prosjektleiaren. Haldninga viktigast Ifølg je Kaarstein er haldninga foreldra har til matematikk, viktigare enn kor flinke dei er i faget. Forventningane til foreldra og lærarane medverkar òg til at jenter oftare enn gutar vel bort matematikken så snart dei kan. Før kunne ein droppe matte etter første klasse på vidaregåande. Då såg vi at jenter med ein firar slutta fordi dei ikkje følte seg flinke nok. Gutar med ein toar g jekk vidare fordi dei meinte det var læraren eller opplegget ikkje dei sjølve som var skyld i den låge karakteren, fortel Kaarstein. Ho meiner at forventingane til prestasjonar i matematikk òg er knytte til eit tradisjonelt syn på kjønnsroller og karriereval. Eit døme er den lyshåra jenta som går til rådgivaren på skulen. Ho er flink i matematikk, men blir tilrådd å søkje reiseliv eller bli konditor fordi ho er så kreativ. Vi må forandre dette, og foreldra må bidra. Dei må få ungane sine til å stå på for dette faget, sjølv om dei ikkje var glade i matematikk sjølve då dei g jekk på skulen, understrekar ho. Kan alltid motivere Ifølg je Kaarstein er det fullt mogleg: Du må nemleg ikkje vere flink i matte sjølv for å kunne motivere barna. På nettstaden matematikk.org kan foreldra no ta oppfriskingskurs i matematikk og SIDE 12 FORELDREKONTAKTEN NR 2 2005

få oversikt over kva barna skal lære. Sidene er mykje brukte. Det er eit godt teikn, meiner Kaarstein. Eg trur mange foreldre synest det er synd at barna vel bort matematikk, men eg veit ikkje om dei klarer å relatere det til sine eigne haldningar. Mange tenkjer ikkje på at det har noko med dei sjølve å g jere. Eg meiner ikkje å skjere alle over éin kam, men eg er sikker på at haldningane til foreldra har mykje å g jere med haldningane norske elevar har til matematikk, seier ho. Kaarstein har sjølv undervist i matte og opplevd at elevar kjem og seier at dei er dumme. Slikt blir det sjølvoppfyllande profetiar av, eit fenomen Kaarstein meiner er spesielt skummelt for matematikkfaget. Viss verken mamma eller pappa likte matematikk og ikkje ventar at eg som elev skal g jere det bra, korleis kan eg då g jere det bra i dette faget? Her bør foreldra tenkje nøye over si eiga rolle, understrekar prosjektleiaren. Les meir på www.matematikk.org. Foreldre tel! Brosjyren Foreldre tel, som er eit samarbeidsprosjekt mellom FUG og matematikk.org, gir gode tips om korleis foreldra kan inspirere og motivere barna til å like matematikk. Brosjyren kan bestillast frå Foreldreutvalet for grunnskolen og kostar 20 kroner per stykk. VIKTIGE FORELDRE: Ifølge Kaarstein er haldninga foreldre har til matematikk viktigare enn kor flinke dei er i faget.. FORELDREKONTAKTEN NR 2 2005 SIDE 13

Kommentar Brita Helleborg, FUG-medlem Ta læreren på fersken Barn trenger oppmuntring og ros for å trives, det vet de fleste foreldre. Men det vi av og til glemmer, er at læreren som jobber med ungene våre hver eneste dag, fungerer på samme måte. For å g jøre en god jobb, trenger også læreren å bli sett og forstått. Det kan vi foreldre bidra til, ved å ta læreren på fersken - i å være flink! Følelsene styrer oss mer enn vi tror. Å få anerkjennelse og ros betyr at vi føler oss sett, hørt og respektert, og kan g jøre at vi får en helt annen oppfatning av oss selv. Og det er ikke alltid så mye som skal til for å formidle at vi har forstått det gode en annen har g jort. Når det g jelder lærerne, er det en yrkesgruppe vi som foreldre krever mye av. De skal helst g jøre riktig hele dagen. De skal lære ungene våre en hel del, g jerne tjuefem om gangen. Det er en nesten umulig oppgave som det er lett å føle at man ikke lykkes med. Derfor trenger lærerne vår støtte og anerkjennelse. AV BRITA HELLEBORG, FUG-MEDLEM aksept. Det er ikke alltid lett, for som foreldre har vi jo så mye på hjertet. Men ofte kan man ta utgangspunkt i helt konkrete ting, for eksempel en så liten ting som Ungen min var glad i går, hub sa du hadde gitt henne så god hjelp med lesinga. Gjør vi det, har vi tatt lærerne på fersken i å g jøre ting riktig. Og det er jo ikke vanskelig å tenke seg til effekten, for det er nødt til å være bra å bli sett og forstått når jobben din er å lytte og forstå tjuefem unger uka ig jennom. Ikke alle arbeidsplasser er slik at folk får ros for det de g jør bra. Ikke alle lærerværelser heller. Men som foreldre kan vi bidra til at foreldremøtet eller foreldresamtalen blir en arena der læreren også blir lagt merke til. En lærer som føler seg sett og hørt i møte med oss foreldrene, vil ofte møte barna våre med den samme forståelsen. En slik kjede av ros kan g jøre at vi alle føler oss oppvurdert. Og det er i grunnen ganske stort! De fleste lærere har blitt lærere fordi de har lyst til å g jøre skolen bedre. Men mange lærere kan ha en litt forsiktig holdning til oss foreldre, kanskje fordi de er redde for å bli kritisert av oss. Mange lærere tenker at foreldrene nok tar kontakt hvis det er noe, mens foreldrene på sin side kan ha store barrierer for å ta kontakt med skolen. Når møtet finner sted, kan det fort bli problemene det skal snakkes om. Og selv om det skulle være tilfelle, bør vi som foreldre klare å se positive ting og anstrenge oss for å formidle det. Det kan faktisk g jøre hele forskjellen. ROS GJØR SUSEN: Å være lærer en vanskelig jobb. Vi som foreldre kan bidra til at læreren føler seg oppvurdert ved å legge merke til det som er bra, skriver Brita Helleborg i denne kommentaren. (Illustrasjonsfoto: Jørn Lang.) Jeg har selv forsøkt å konsentrere meg om ros og anerkjennelse i møtet med mange av mine barns lærere opp g jennom skoletiden. Ofte har det vist seg at tonen har blitt en helt annen og mye bedre etter en par setninger med SIDE 14 FORELDREKONTAKTEN NR 2 2005

Smånytt Gled deg til GRU! Les mer foreldrestoff på.fug.no eller foreldrenettet.no Grunnskolens uke, også kalt GRU, er som vanlig i uke 45, i år er det fra 7. 13. november. Grunnskolens uke har helt siden starten i 1987 hatt som mål å synligg jøre og stimulere samarbeidet mellom hjem og skole, samt å åpne skolen for lokalsamfunnet. Hvert år har FUG foreslått et tema for uka og sendt ut materiell til skolene. Fra og med i år kommer ikke FUG til å foreslå et bestemt tema for uka, men oppfordrer alle skoler til å arrangere Grunnskolens uke slik de selv ønsker. - Vi synes imidlertid det er viktig at målet fortsatt skal være å bedre samarbeidet mellom hjem og skole, sier FUG-leder Loveleen Rihel Brenna. Grunnskolens uke har vært arrangert på skoler over hele landet i en årrekke, og på høyst ulike måter. Tidligere materiell og idéark som FUG har utarbeidet til Grunnskolens uke, ligger på www.foreldrenettet.no under skoleåret/grunnskolens uke. La deg inspirere til et godt arrangement! Lovendring: hørt? Blir FUG FUG gikk tidligere i vår imot departementets forslag om å oppheve kravet om at det skal foreligge en sakkyndig vurdering før det blir g jort et enkeltvedtak om spesialundervisning. Reg jeringen valgte likevel å legge forslaget fram for Odelstinget. Vi i FUG synes det er leit hvis vi ikke blir hørt på dette området, sier FUGmedlem Henrik Nilsen. Ifølge FUG bør Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) fortsatt være den instansen som sikrer en uavhengig faglig vurdering av elever i norske grunnskoler. Når PPT kjenner skolene og arbeider systemrettet, vil tjenesten ha forutsetninger for å vurdere om skolen kan gi god tilpasset opplæring, eller om det i det enkelte tilfelle må rådes til å gi spesialundervisning, heter det i FUGs høringsuttalelse og i et eget notat til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, som snart skal behandle saken. Det er for svakt å si at det skal være en sakkyndig vurdering når det er nødvendig for å opplyse saken, slik det nå er forslag om. PPT bør fortsatt være den instansen som sikrer en uavhengig faglig vurdering av elever, mener Nilsen. Han understreker at FUG likevel er glad for at departementet har fulgt FUGs oppfordring om at foreldre fortsatt skal kunne kreve en sakkyndig vurdering. Selv om utgangspunktet er at skolen og hjemmet samarbeider godt om eleven, vet vi at det i en del tilfeller kan være stor avstand mellom skolens oppfatning av eleven/elevens behov og foreldrenes syn på saken, påpeker han. FULGTE IKKE OPPFORDRINGEN: Departementet plukket ikke opp ballen fra FUG med ønsket om at det fortsatt skal foreligge en sakkyndig vurdering før det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning. Nytt temahefte om samarbeid Utdanningsforbundet ga nylig ut et temahefte om samarbeid mellom skolen og hjemmene. Heftet fastslår at skolen skal ta initiativ til et godt samarbeid, og gir råd og tips til hvordan dette konkret kan g jøres. Heftet er i utgangspunktet laget for lærere og skoleledere. Det er sendt til tillitsvalgte lærere over hele landet og legger vekt på hvordan skolens ansatte skal legge til rette for en god og fruktbar dialog. Forordet er skrevet av Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland og FUG-leder Loveleen Rihel Brenna, og heftet kan bestilles fra Utdanningsforbundet på www.utdanningsforbundet.no. FORELDREKONTAKTEN NR 2 2005 SIDE 15

B Returadresse: FUG Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Antall Pr. Pakke Pakke Antall best.: BESTILLINGSLISTE FAKS: 22 24 75 90 Sider stk.: á 10 á 50 bokmål nynorsk ABC for foreldrekontakter (rev. 2004) 20 s 25,- 210,- 935,- Aktuelle lover og forskrifter for foreldre med barn i grunnskolen (rev. 2004) 80 s 40,- 340,- 1500,- Barn med behov for særskilt tilrettelagt opplæring Veiledning til foreldre (2000) 64 s 55,- 465,- 2060,- Broer mellom hjem og skole Håndbok om samarb. minoritetsspråklige foreldre/skole (2005) 98 s 75,- 635,- 2810,- Digital dialog mellom hjem@skole (2004) 40 s 25,- 210,- 935,- Eksempler på samarbeid mellom hjem og skole Eksempelsamling (2002) 85 s 25,- 210,- 935,- Familiegrupper om kollektivt foreldreskap (rev. 2000) 12 s 15,- 125,- 560,- Foreldres deltakelse i elevenes læring Minoritetsspråklige foreldre, en ressurs (2002) 6 s 30,- 110,- på albansk/ arabisk/ bosnisk/ kurdisk/ somali/ spansk/ tamilsk/ tyrkisk/ urdu/ vietnamesisk 6 s 30,- 110,- Foreldre teller! Kan vi hjelpe barna våre med matematikken? (2004) 22 s 20,- 170,- 750/1300 Foreldreutvalget for grunnskolen Informasjon og serviceerklæring (2004) 6 s Gratis Gode råd (til foreldre og foreldrekontakter) Minoritetsspråklige foreldre, en ressurs (2004) 4 s 30,- 110,- på albansk/ arabisk/ bosnisk/ kurdisk/ persisk/ somali// tamilsk/ tyrkisk/ urdu/ vietnamesisk 4 s 30,- 110,- Gulahallangirji Kontaktbok mellom hjem og skole på nordsamisk (2004) 52 s 20,- 170,- 750/1300 Har barnet ditt lese- og skrivevansker? Det kan være DYSLEKSI (rev. 1999) 6 s 50,- 200,- Klage og klagebehandling i grunnskolen En veiledning for foreldre (rev. 1999) 8 s 20,- 170,- 750,- Kommunale foreldreutvalg et idéhefte (rev. 2004) 18 s 25,- 210,- 935,- Konfliktløsning i skolen Rutiner og prosedyrer til hjelp for foreldre (rev. 2004) 16 s 15,- 125,- 560,- Kontaktbok mellom hjem og skole (rev. 2004) 52 s 20,- 170,- 750/1300 Kontaktbok mellom hjem og skole (rev. 2004) Gratis til alle elever på 1. trinn 52 s Gratis Lesekvarten lesestimulering for barn (rev. 2004) 6 s 50,- 200,- Lykken er en god skole spørsmål om vurdering av skolen (rev. 2000) 8 s 15,- 125,- 560,- Materiellkatalog beskrivelse av FUGs hefter (rev. 2004) 18 s Gratis Medlem av driftsstyret (2004) 24 s 25,- 210,- 935,- Medlem av FAU hva nå? (rev. 2004) 14 s 25,- 210,- 935,- Medlem av skolens samarbeidsutvalg hva nå? (rev. 2003) 25 s 40,- 340,- 1500,- Meldingsbok inneholder også råd og informasjon (2004) 52 s 12,- 100,- 450/800 Stopp mobbing Gode råd til foreldre (rev. 2005) 16 s 20,- 170,- 750/1300 The National Parents Committee Informasjon og serviceerklæring på engelsk (2004) 6 s Gratis Les mer om heftene på www.fug.no/publikasjoner SKRIV TYDELIG! = Heftet foreligger ikke på nynorsk Faktura og heftene sendes: Porto (Postens takster) og ekspedisjonsgebyr (kr. 35,-) kommer i tillegg. Skole: Ekspedisjonsgebyr for gratis kontaktbok er på kr. 65,-. Navn: Vi tar forbehold om prisendringer. Bestilling sendes: Adr.: FUG, Postboks 8119 Dep., 0032 Oslo Tlf.: 22 24 75 63 Faks: 22 24 75 90 Postnr.: Poststed: E-post: bestilling@fug.no Internett: www.fug.no Se også: www.foreldrenettet.no Bestillingsliste pr. 26.04.05