Prosjekt : Overhyppighet av sykdom i landbruksbefolkningen? - belyst med data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-85. Tromsø, oktober 1990 Ansvarlig : Magne Varslot, Folkehelseutdanningen, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø Veileder: Professor Egil Arnesen, Institutt for samfunnsmedisin Universitetet i Tromsø
INNHOLD Innholdsfortegnelse s. 1 Sammendrag s. 3 Innledning s. 4 Materiale s. 5 Metode s. Del A Funksjons-nedsettelse s. Kroppslig sykdom og bevegelseshemning s. Psykiske plager s. Diskusjon s. Del B Risiko - hjerte-kar-sykdommer s. Risikofaktorer s. Blodtrykk s. Coronarsykdommer og hjerneslag s. Diskusjon s. Konklusjon s. TABELLER Tabell 1 Svarprosent og oppmøte Tabell 2 Aldersfordeling i ulike grupper Tabell 3 Gjennomsnittsalder i de ulike grupper Tabell 4 Antall gårdbrukere i undersøkelser som nevnes i artikkelen Tabell 5 Sivilstatus i de ulike gruppene etter alder og kjønn Tabell 6 Utdannelse. Sammenligning av hovedgruppene Tabell 7 Arbeids- og trygdeforhold Tabell 8 "Hvordan er helsa di for tiden?" Sml. av hovedgruppene. Tabell 9 do. Sml. av undergrupper Tabell 10 Nedsatt funksjon pga bevegelseshemning. Sml. av hovedgruppene Tabell 11 do. Sml. av undergrupper Tabell 12 do. Sml. av ulike yrker Tabell 13 Nedsatt funksjon pga kroppslig sykdom. Sml. av hovedgruppene Tabell 14 do. Sml. av undergrupper Tabell 15 do. Sml. av ulike yrker Tabell 16 Nedsatt funksjon pga psykiske plager. Sml. av hovedgruppene Tabell 17 do. Sml. av undergrupper Tabell 18 do. Sml. av ulike yrker Tabell 19. Nervøsitet. Sammenligning av hovedgruppene Tabell 20 do. Sml. av undergrupper Tabell 21 Bruk av beroligende medikamenter. Sml. av hovedgruppene Tabell 22 Body Mass Index. Sammenligning av hovedgruppene Tabell 23 do. Sml. av undergrupper Tabell 24 do Sml. av ulike yrker Tabell 25 Røyking. Sammenligning av hovedgruppene Tabell 26 do. Sml av undergrupper Tabell 27 Blodtrykk. Sammenligning av hovedgruppene
Tabell 28 do Sml. av undergrupper Tabell 29 Systolisk blodtrykk. Sammenligning av ulike yrker Tabell 30 Diastolisk blodtrykk. Sammenligning av ulike yrker Tabell 31 Bruk av blodtrykkssenkende medikamenter. Sml. av hovedgruppene Tabell 32 do. Sml. av ulike yrker Tabell 33 Prevalens av angina pectoris. Sammenligning av hovedgruppene Tabell 34 do. Sml. av undergrupper Tabell 35 do. Sml. av ulike yrker Tabell 36 Prevalens av hjerteinfarkt. Sammenligning av hovedgruppene Tabell 37 do. Sml. av undergrupper Tabell 38 do. Sml. av ulike yrker Tabell 39 Prevalens av hjerneslag/-blødning. Sml. av hovedgruppene Tabell 40 do. Sml. av undergrupper Tabell 41 do. Sml. av ulike yrker FIGURER Figur 1a-b Figur 2 Figur 3a-b Figur 4a 4b Figur 5a-b Figur 6a-b Figur 6c-d Figur 7 Figur 8a-b 8c-d Figur 9a-b Figur 9c-d Figur 10a-b Respondenter. Etter yrke og alder. Gårdbrukere i andre undersøkelser. Kroppslig sykdom - bevegelseshemning Body Mass Index etter yrke Body Mass Index i hovedgruppene etter arbeidsforhold Røyking etter yrke og alder Røykere og tidligere røykere etter yrke og alder Røykere og tidliger røykere over 20 sig/dag. Gjennomsnittlig blodtrykk Blodtrykk, menn Blodtrykk, kvinner Blodtrykk over visse grenser, menn Blodtrykk over visse grenser, kvinner Hjerte-kar-sykdom Vedlegg 1 Vedlegg 2 Spørreskjema 1 (deler av skjema) Spørreskjema 2 (deler av skjema)
SAMMENDRAG Denne artikkelen søker å sammenligne sykdomsprevalens i landbruksbefolkningen med resten av befolkningen. Ut fra Nord-Trøndelags-undersøkelsen 1984-85 gjøres funn som ikke helt samsvarer med tidligere undersøkelser. I landbruket finnes høyere Body Mass Index, lavere røkefrekvens, mindre bruk av blodtrykkssenkende medikamenter, høyere blodtrykk men lavere prevalens av andre hjerte-kar-sykdommer. Det er mindre psykiske plager, og egenrapport helse er den samme som i resten av befolkningen.
INNLEDNING Det er hevdet at det for forskjellige sykdomsgrupper er en oversykelighet i landbruksbefolkningen. Dette gjelder spesielt for hjerte-kar/sirkulasjons- sykdommer, men også for muskel- og slitasje-sykdommer, samt for skader (1,2). Dødeligheten av hjerte-kar-sykdommer er imidlertid på tross av dette låg.(3) Med utgangspunkt i Nord-Trøndelagsundersøkelsen som ble gjennomført i 1984-85 ønsker jeg å kartlegge prevalensen av selvrapportert sykdom hos landbruksbefolkningen i Nord-Trøndelag. MATERIALE Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag ble foretatt som et samarbeidsprosjekt mellom - Statens skjermbildefotografering, nå Statens helseundersøkelser. - Gruppe for helseteneste-forskning SIFF og - Gruppe for livskvalitetsforskning, INAS og ISF. Helseundersøkelsen omfattet 4 delprosjekter : - Blodtrykks-prosjektet, - Diabetes-prosjektet, - Trivsels-prosjektet, og - Tuberkulose-prosjektet. Alle fylkets innbyggere i en alder av 20 år eller eldre (totalt 87285 personer) ble innkalt til undersøkelsen.(4). 2185 personer gikk ut av materialet fordi de var døde, hadde meldt flytting, hadde ukjent adresse, hadde alder under 20 år eller tilhørte annet/ukjent fylke. Av de resterende 85100 som var 20 eller eldre, møtte 74977 til undersøkelsen (88,1%).(5). Spørreskjema 1 (vedlegg 1) ble levert i utfylt stand ved selve undersøkelsen, som bestod av skjermbilde, blodtrykksog pulsundersøkelse, høyde og vekt, samt blodsukker. Alle fremmøtte ble bedt om å besvare et nytt og mer omfattende spørreskjema (sp.skj. 2, vedlegg 2). I sp.skj. 2 er personene inndelt etter selvrapportert yrke, med "Gardbruker eller skogeier" som det ene alternativ. En har opplysninger om eget yrke hos 54193 (63,7%), hvorav 8811 personer er i gruppen "Gardbruker eller skogeier". I alder 20-29 år har relativt få besvart spørsmålet om eget yrke. Mange er under utdannelse, eller har av annen grunn ikke etablert seg i yrkeslivet. Det er heller ikke hensiktsmessig å inkludere de eldste, da de fleste er ute av arbeid. Av praktiske grunner undersøkes derfor n rmere aldersgruppen 30-69 år. Svarprosenten på eget yrke øker derved samtidig til 68,8% (38646 personer av 56184 mulige), 72.3% for menn og 65.2% for kvinner.(tabell 1). Aldersprofilen i denne gruppen samsvarer profilen i tilgjengelig populasjon for aktuelle aldersgrupper, med
unntak av for kvinner over 60 år hvor noe lavere andel har oppgitt eget yrke. (Figur 1a-b og tabell 2). Høy gjennomsnittsalder blant ikke-heltidsarbeidende gårdbrukere/skogeiere gir gårdbrukere/skogeiere høyere gjennomsnittsalder enn andre yrker, (tabell 3), men aldersfordelingen samsvarer relativt godt med andre undersøkelser.(figur 2 og tabell 4). Gruppen gårdbrukere/skogeiere er heretter kalt landbrukere. Resten av populasjonen som har angitt eget yrke er heretter kalt andre yrker. Av de som har oppgitt eget yrke er 82 % gifte, 4 % mer enn for de som ikke har oppgitt yrke. Kvinner er hyppigere gift enn menn, (tabell 5), samsvarende med publiserte statistikker. Det er spesielt kvinner som er i landbruket som har høy gifteprosent. I yngre aldersklasser er hele 95 % gift. Mindre andel gårdbrukere/skogeiere enn andre yrkesgrupper har høyere utdannelse (videregående skole, høyskole eller universitet),(tabell 6). Aldersjustert til tilgjengelig populasjon er ca 80 % av mennene heltidsarbeidende, noe høyere blant landbrukere, men ikke statistisk signfikant forskjell. Hovedandelen ikke-heltidsarbeidende er pensjonerte eller trygdet (14.5%). Blant kvinner er bildet mye mer sammensatt. F rre er heltidsarbeidende i landbruket enn i andre yrker, hhv 19 og 23 %. De ikke-heltidsarbeidende er en lite homogen gruppe, med deltid på bruket, heltids husarbeid og trygdede. 1/3 av kvinnene i landbruket har heltids husarbeid, mens 1/5 av andre yrker har det. (Tabell 7). Materialet består av spørreskjemaundersøkelse samt undersøkelser ved frammøte. Blodtrykket er målt i sittende stilling på høyre overarm etter minst 4 minutters hvile. To blodtrykk er målt, med 2 minutters hvile mellom, avlest til n rmeste 2 mmhg. penbare feilverdier er ekskludert. Tabellene og figurene viser kun det andre målte blodtrykket. Høyde ble målt på strømpelesten i hele cm, vekt er rundet ned til n rmeste halve kg, og er gjort med lette kl r. Davenportindeks (body mass index) er utregnet etter formelen vekt i gram / høyde i cm i annen potens. Røykevaner behandles i denne artikkelen ut fra to spørsmål, om en røyker daglig for tiden, og hvor mange sigaretter en røyker/ har røykt pr dag. Jeg har tatt utgangspunkt i de personene som røykte ved undersøkelsestidspunktet, og ekskludert tidligere røykere. Ved nei-svar på første spørsmål regnes personen her som ikke-røyker, selv om vedkommende skulle ha angitt antall sigaretter han/hun røyker/har røykt. Ved at antall sigaretter som for tiden røykes pr dag blir brukt som mål på røyking, blir 36 sigarettrøykere, 12 piperøykere, og 4 sigarrøykere kategorisert til ikke-røykere, det antas imidlertid ikke ha
innflytelse på resultatet. Med tanke på røyking som risikofaktor for andre sykdommer, kan dette ha sin svakhet. Jeg har derfor også tatt med tidligere røykere i en egen sammenligning. Imidlertid oppstår det et praktisk problem om grensen for røykeslutt skal settes lang eller kort tid før undersøkelsen. Jeg har valgt å slå sammen alle de som røyker på undersøkelsestidpunktet med alle de som tidligere har røkt. METODE Aldersfordelingen i gruppen landbrukere er forskjellig fra andre yrker. Alle angitte verdier er derfor aldersjusterte ned til 5-års-aldersgrupper. Der det er oppgitt felles verdier for begge kjønn er tallene alders- og kjønnsjusterte. Den direkte metode er brukt. Referansepopulasjonen er tilgjengelig populasjon. Statistiske beregninger for prevalens av sykdom/tilstand ol. er utregnet etter formler for sammenligning av proportions, og er i tabellene angitt i form av Z-verdier og 95 % konfidensintervall for differansen i proportions. Forskjellene er statistisk signifikante på 5 % nivå (p <= 0.05) når Z er større eller lik 1.96, da anntall i alle sammenligningene er tilstrekkig stort. I beskrivelsen er proportions og differense i proportions oppgitt i prosent, evt med 95 % konfidens-intervall i klammer <nedre grense, øvre grense>. Der antall personer som inngår i proportion er mindre eller lik 10 gjelder ikke formel for konfidensintervall. I tillegg til Z er det i disse tilfellene brukt Fischers exact-test. Jeg beskriver verdier eller andeler som har en sykdom/tilstand og sammenligner - landbrukere med andre yrker (= hovedgrupperingen). - heltidsarbeidende landbrukere med heltidsarbeidende i andre yrker. - heltidsarbeidende landbrukere med ikke-heltidsarbeidende landbrukere, på tabeller delvis benevnt "deltid mm.". - landbrukere, fiskere, fagfunksjon rer og de som ikke har inntektsgivende arbeid med gjennomsnittet i befolkningen. DEL A. FUNKSJONS-NEDSETTELSE. KROPPSLIG SYKDOM OG FUNKSJONSHEMNING. På spørsmålet "Hvordan er helsa di for tiden?" var svaralternativene "Dårlig", "Ikke helt god", "god" og "sv rt god". I hele materialet har knapt en fjerdedel svart "dårlig" eller "Ikke helt god". (Tabell 8). Det er liten forskjell på landbrukere og resten av den yrkesaktive befolkning, og det er samme andel i begge kjønn. Yngre heltidsarbeidende landbrukere har en dårligere egenvurdert
helse enn de andre heltidsarbeidende, 12,6 mot 10,9 % (Tabell 9). Prevalensen stiger gradvis fra ca 8 % i de lavere aldersgrupper til ca 25 % for menn i de høyere aldersgrupper. Landbrukere som ikke er heltidsarbeidende, har betydelig dårligere helse enn heltidsarbeidende, dette gjelder spesielt menn hvor 50 til 70 % angir dårlig helse i de ulike aldersgrupper. Neste spørsmål var om de hadde noen langvarig tilstand som nedsetter funksjonene i det daglige liv, og i så fall om dette er pga at vedkommende er bevegelseshemmet, hemmet pga kroppslig sykdom, eller hemmet pga psykiske plager. Andel som har svart "middels" eller "mye" på de tre variablene inngår i sammenligningene. 4.9 % av kvinnene i materialet har middels eller litt nedsatt funksjon i det daglige liv pga bevegelseshemning,(tabell 10), 7.5 % pga kroppslig sykdom,(tabell 13). Det er ingen signifikant forskjell i disse verdier mellom landbrukere og andre yrker, heller ikke om kun heltidsarbeidende sammenlignes,(tabell 11 og 14). Heltidsarbeidende landbrukere har lavere andel med funksjonsnedsettelse, ca en tredjedel av verdiene for ikke-heltidsarbeidende landbrukere. Inntil 45-49 års alder er det ingen signifikant forskjell på landbrukere og de andre på andel som oppgir å ha "middels eller mye" nedsatt funksjon pga bevegelseshemning. Det er en betydelig økning i prevalens med økende alder, og i de høyere aldersgrupper er andelen signifikant større blant landbrukerne. Tilsvarende gjelder for heltidsarbeidende i de to grupper, hvor hhv 11.5 av landbrukerne og 8.8 % av de andre i aldersklassen 50-69 år har bevegelseshemning. Nedsatt funksjon pga kroppslige sykdom er imidlertid blant de yngre heltidsarbeidende hyppigere blant landbrukere enn andre yrker. Det er ingen signifikant forskjell i eldre aldersklasser. Av andre yrker er det fiskere, fagfunksjon rer og personer uten inntektsgivende arbeid som skiller seg mest fra gjennomsnittet. (Tabell 12 og 15). Mest hemmet er personer uten fast inntektsgivende arbeid, som har nedsatt funksjon pga bevegelseshemning og kroppslig sykdom på hhv 14.2 og 19.1 %. Mye plaget er også fiskere, mens fagfunksjon rer har verdier på to tredjedeler av gjennomsnittet på hhv 5.3 og 8.4 %. PSYKISKE PLAGER Tre variabler inngår for å vurdere psykiske plager - nedsatt funksjon i det daglige liv pga psykiske plager, - nervøse plager siste måned, og - bruk av beroligende/avslappende eller sovemedisin siste måned. Det er klar forskjell både for menn og kvinner vedrørende
psykiske plager.(tabell 16, 19 og 21) Med et par unntak er det i alle 5-årsaldersgrupper lavere andel av landbrukerne enn de andre yrker som oppgir psykiske plager etter de tre variablene. Av mennene i landbruket oppgir 1.9 % psykiske plager som årsak til nedsatt funksjon, 4.7 % oppgir at de har hatt nervøse plager siste måned, og 4.7 % oppgir å ha brukt medikamenter. I andre yrker er verdiene 30-50 % høyere. 50 % flere kvinner enn menn har etter de tre parametrene psykiske plager, både i og utenfor landbruket. Forholdet landbruk - andre yrker er det samme. Det er for alle disse verdier signifikante forskjeller. For heltidsarbeidende er det imidlertid ikke for noe kjønn vesentlig forskjell mellom landbrukere og andre. (tabell 17 og 20). Andelen varierer, men er jevnt over lavere enn for gruppene som helhet. Blant ikke-heltidsarbeidende mannlige landbrukere er det betydelig større andel som har psykiske plager enn blant heltidsarbeidende, mest i aldersgruppen 30-49 år. Blant kvinner er andelen betydelig lavere. Blant andre yrker har fagfunksjon rer betydelig sjeldnere slike plager, mens personer uten inntektsgivende arbeid har vesentlig oftere slike plager enn gjennomsnittet. (tabell 18). DISKUSJON DEL A generelt I Helseundersøkelsen i landbruket 1982 har en tatt utgangpunkt i de som har søkt produksjonstillegg i landbruket, likeledes er det i Landbrukstellingene 1969 og 1979 angitt brukere med minst 5 daa jordbruksareal i drift. I gruppen "Gårdbruker eller skogeier" i Nord-Trøndelagsundersøkelsen blir inkludert de som selv regner seg til denne gruppen. Jeg vil anta det vil v re de som har sin hovedbeskjeftigelse i landbruket, i alle fall vil de ha en vesentlig del av sitt arbeide i landbruket. Innsamlingen av data i Nord-Trøndelagsundersøkelsen er gjort enhetlig. Dette er en styrke for de fremlagte sammenligninger. Enhetlig innsamlede data er bedre for sammenligning mellom grupper enn om en sammenligner data fra forskjellige undersøkelser, hvor spørsmålene kommer i forskjellig kontekst selv om de har samme utforming. Geografiske variasjoner (m.a. driftsformer) vil forekomme. Nord-Trøndelagsundersøkelsen gjelder kun ett fylke. Det drives et relativt variert landbruk i fylket, og jeg har i denne undersøkelsen ikke kunnet skille mellom ulike driftsformer, f.eks. planteproduksjon og husdyrproduksjon. Det er ved de ulike produksjonsformene ulik arbeidsinnsats og -måte. Det er derfor ikke mulig å generalisere disse resultatene til alle produksjonsformer uten videre bearbeiding med kobling til landbrukskontorenes produksjonsregistre.
En antar at forskjellen i alderssprofil og sivilstatus som nevnt i beskrivelsen av materialet, ikke medfører at materialet er nevneverdig skjevt sammensatt i forhold til totalpopulasjonen. Det er neppe helt tilfeldig hvilke personer som har deltatt i undersøkelsen men som ikke har svart på yrkestilknytning. Gruppen har m.a. lavere prevalens av gifte enn gjennomsnittet for begge kjønn, røykefrekvensen er noe høyere, og gjennomsnittsalderen på kvinnene er noe høyere. Jeg har ikke systematisk undersøkt frafallet. Men på tross av disse innvendingene vil jeg anta at det er lite sannsynlig at dette vil forykke resultatet av funnene vesentlig. Helseundersøkelsene 1975 og 1985 ser jordbruk, skogbruk og fiske under ett. Både denne undersøkelsen og andre undersøkelser har vist at det tildels er betydelige forskjeller både i sykelighet og dødelighet i disse gruppene. Det er derfor uhensiktsmessig å vurdere dem sammen for mange sykdomsvariable. Reelle forskjeller kan derfor maskeres eller forstørres. Generelt er det også et problem med sammenligning mot Helseundersøkelsen 1985 at denne opererer med en annen aldersgruppering enn tidligere helseundersøkelser og den gruppering jeg har gjort. Ved sammenligning har jeg tatt hensyn til dette ved å aldersstandarisere med direkte metode til referansepopulasjon lik tilgjengelig populasjon i Nord-Trøndelag. På grunn av grove aldersinndelinger i publiserte artikler, vil sammenligningen kunne bli grov. Metode Spørsmålene som er brukt i denne sammenligningen er innhentet ved selvrapportering på spørreskjema. Ved at materialet foreligger allerede, har jeg ut fra de spørsmål som foreligger, valgt enkelte sentrale spørsmål som kan gi svar på forskjeller i sykdomsmønster i grupper jeg er interresert i. Det ville v re sv rt interessant å sammenligne belastningslidelser og skader, med det foreligger ingen klare spørsmål som går på dette. Dette begrenser omfanget. Selvrapportering inneb rer også usikkerhet med tanke på enhetlig forståelse av spørsmålene, og flere faktorer kan på ulike måter føre til under- evt over-rapportering (pinlige sykdommer, sykdommer nylig tatt opp i media mm.) Pålitelighet av svar som kommer ut, er også avhengig av deltagerprosent, og frafall på enkeltspørsmål. Man kan vanskelig komme unna systematisk underrapportering av denne grunn i spørreskjemaundersøkelser. Det er foretatt egen evaluering av de som ikke møtte til undersøkelsen (5). Funksjons-faktorer Subjektiv vurdering av egen helse, vurdert som andel som har
svart at de ikke har god/sv rt god helse, samsvarer relativt godt i mitt materiale og i Helseundersøkelsen 1985. Noe større andel landbrukere har i begge undersøkelsene dårlig helse enn andre yrker. Graderingen er ikke helt lik, aldersgruppene er ikke de samme, det foreligger kun heltallsprosenter i Helseundersøkelsen. Men forskjellen mellom landbruk og andre yrker synes også i Helseundersøkelsen 1985 relativt liten og neppe statistisk signifikant. Dårlig helse eller sykdom medfører ikke nødvendigvis funksjonshemning, eller omvendt. Således vurderer bare 22.7% av funksjonshemmede egen helse som dårlig eller meget dårlig. (6). Tilstandene virker likevel inn på hverandre, og forholdet mellom sykdom og bevegelseshemning er interressant. I lavere årsklasser har heltidsarbeidende landbrukere større sykdomsprevalens enn de andre. I eldre årsklasser går sykdomsprevalens i landbruket relativt sett ned, mens bevegelseshemningene øker. (Figur 3a-b). rsakene kan v re flere, men dette er ingen longitudinell studie, og det er ulike fødselskohorter det dreier seg om. En kan derfor bare antyde at årsaken kan v re selektering i arbeid, at syke mennesker slutter med landbruk, mens bevegelseshemninger kun reduserer arbeidsinnsatsen, evt medfører driftsendring, og kan forenes med dagens landbruksdrift. kningen av bevegelseshemninger kan ses i sammenheng med Almås' funn at muskel- og skjelettlidelser er den hyppigste sykdomsgruppe i landbruket. (1). Psykiske lidelser Psykiske lidelser er av det mest følsomme data ved helseundersøkelser, og underregistrering kan derfor naturlig forekomme i ulik grad i forskjellige registreringer, (2). Almås fant (1) at 29 % av bondekonene og 23 % av mennene av og til var plaget med nervene, og at hhv. 7 og 5 % brukte nervemedisiner. De siste tallene samsvarer godt med mine egne tall. Forøvrig varierer spørsmålsstillingen fra helseundersøkelsene, og kan ikke uten videre sammenlignes. I helseundersøkelsen 1985 svarte 3 % av jordbrukere og fiskere, mot gjennomsnittlig 7.5 % i befolkningen, at de var ganske mye eller veldig mye plaget av nervøsitet og indre uro. Forskjellen jeg har funnet mellom landbrukerne og de andre yrker bekreftes derfor av helseundersøkelsen. DEL B. RISIKOFAKTORER - HJERTE-KAR-SYKDOMMER RISIKO-FAKTORER. Kvinnelige landbrukere har en høyere gjennomsnittlig Body-Mass-Indeks (BMI) enn kvinner i andre yrker i alle 5-års-aldersklasser fra 30 tom 69 år. For kvinner samlet er
indeks 2.59 i landbruket, 0.10 <0.07, 0.12> mer enn for de andre. Det utgjør for en person på 1.70 meter en vektdifferanse på ca 2.9 kg <2.1, 3.6>. Forskjellen mellom landbrukere og de andre øker med økende alder, noe som forklares av stor økning i BMI hos de ikke-heltidsarbeidende landbrukere, til 2.8 i alder 65-69 år. Forskjellen avtar faktisk med økende alder blant de heltidsarbeidende, slik at den i de høyeste aldersklasser ikke er signifikant. (Tabell 22 og 23 og figur 4a-b). Menn i landbruket har også i gjennomsnitt høyere indeks enn andre menn i de fleste 5-års-aldersgrupper, men forskjellen er liten og signifikant bare i eldre aldersklasser. kningen av BMI er ikke så stor blant menn som kvinner, heller ikke blant ikke-heltidsarbeidende. Menn starter høyere, men blant heltidsarbeidende utligner forskjellen seg ved høyere alder. BMI for noen flere yrkesgrupper er analysert noe n rmere, (tabell 24 og figur 4a). De gunstigste verdier finnes blant fagfunksjon rene, mens landbrukerne, fiskerne og gruppen uten inntektsgivende arbeid i varierende grad har høyere verdier enn gjennomsnittet. For alle gruppene gjelder at lengst fra gjennomsnitt i befolkningen ligger kvinnene, og det er for kvinnene en finner verdier hvor forskjellen er statistisk forskjellig fra gjennomsnittet. Landbruksbefolkningens røykemengder er sammenlignet med resten av den yrkesaktive befolkningen. 26 % av landbrukerne røykte ved undersøkelsestidspunktet, 3% røykte over 20 sigaretter pr dag. I andre yrkesgrupper var andelene hhv 36 % og 6,5 %. Både i landbruket og andre yrker røykte menn mer enn kvinner. (Tabell 25 og 26). Det er i alle 5-årsaldersklasser i materialet, både for menn og kvinner, og for begge undersøkte røykemengdene, en betydelig mindre andel som røyker blant landbrukerne enn blant de andre, både for hele gruppene og for de heltidsarbeidende i gruppene. (Figur 5a-b). For heltidsarbeidende kvinner over 50 år er forskjellen imidlertid ikke signifikant. Heltidsarbeidende mannlige landbrukere røyker mindre enn ikke-heltidsarbeidende. For ikke-heltidsarbeidende kvinner, som er en mangfoldig sammensatt gruppe (jfr tidligere), er resultatene ikke entydige. Når en slår sammen røykere og de som tidligere har røykt og foretar tilsvarende sammenligninger, finner en de samme forskjellene mellom gruppene. Andel røykere blir naturlig nok høyere. En får også en annen aldersprofil, s rlig for menn (Figur 6a-b), med forholdvis flere røykere i aldersgruppene over 50 år. BLODTRYKK Blodtrykksverdiene i landbruksbefolkningen er sammenlignet med andre yrker. For begge yrkeskategorier følger
blodtrykksverdiene typisk variasjon (7) avhengig av alder og kjønn. (Figur 7). Yngre kvinner har lavere, eldre kvinner høyere systoliske blodtrykk enn jevnaldrende menn, med krysningspunkt rundt 60 år. Diastolisk blodtrykk viser samme tendens, men verdiene n rmer seg kun i eldre alder, krysser ikke hverandre. Kvinnelige landbrukere har signifikant høyere blodtrykk enn andre. (tabell 27 og figur 8c-d). Dette gjelder både i aldersgruppen 30-49 år og i aldersgruppen 50-69 år. For aldersklassen 50-69 år er det systoliske blodtrykk i gjennomsnitt 2,4 mmhg <0.68, 4.03> høyere, og det diastoliske blodtrykk er 1,4 mmhg <0.63, 2.19> høyere enn i andre yrkesgrupper. Menn viser samme tendens, men svakere.(tabell 27 og figur 8a-b). For gruppen 50-69 år er forskjellene ikke statistisk signifikant. Det samme ser en i prinsippet på figurene 9a-d, hvor andel med blodtrykk over visse grenser (systolisk 180 og 200 mmhg, diastolisk 100 og 110 mmhg) av hver gruppe i forskjellige aldersgrupper er vist. Flere landbrukere har blodtrykk over de angitte grensene enn andre. For alder over 50 år gjelder dette for begge kjønn både for systolisk og diastolisk blodtrykk, og det gjelder for begge de angitte grenser. Regnet for begge kjønn samlet i aldersgruppen 50-69 år har gårdbrukere/skogeiere et gjennomsnittlig systolisk blodtrykk på 144.8 mmhg, 1.6 mmhg <0.74, 2.47> høyere enn blant andre yrker. I aldersklassen 50-69 år har landbrukere et gjennomsnittlig diastolisk blodtrykk på 88.5 mmhg, mens andre yrker har gjennomsnittlig trykk som er 0.8 mmhg <0.35, 1.23> lavere. Heltidsarbeidende landbrukere har samme verdier som hele gruppen, mens heltidsarbeidende fra andre yrker har 1.4 mmhg <0.74, 2.03> lavere diastolisk blodtrykk. Forskjellene er imidlertid signifikant kun for kvinner. (tabell 28) Blodtrykksverdiene fra de 9 ulike yrkeskategorier er vurdert opp mot hverandre. 3 grupper skiller seg noe ut, og verdiene fra disse grupper sammenstilles med gjennomsnittet for hele populasjonen i egne tabeller. (Tabell 29 og 30). Verdiene er justert for kjønn og alder til referansepopulasjonen. Gruppen "Fagfunksjon rer (f.eks sykepleier,tekniker,l rer)" har et lavere BT enn gjennomsnittet, også når begge kjønn undersøkes hver for seg. (Figur 8a-d). "Fiskere" samt gruppen "Uten inntektsgivende arbeid" har forhøyede verdier i forhold til gjennomsnittet i hele populasjonen. I aldersgruppen 50-69 år er det imidlertid bare kvinner uten inntektsgivende arbeid som har signifikant forhøyede verdier i forhold til populasjons-gjennomsnittet. BRUK AV BLODTRYKKS-SENKENDE MEDIKAMENTER 24.11 % av samtlige kvinnene mellom 50-69 år bruker blodtrykkssenkende medikamenter. Det er ingen signifikant
forskjell mellom landbrukerne og de andre. Av samtlige menn bruker 17.1 % slike medikamenter, f rre landbrukere enn i andre yrker, forskjellen er 2.5 % <0.81, 4.21>. (Tabell 31) Med betydelig lavere brukerprosent, 3.9 % for begge kjønn samlet, er det de samme forskjeller også i aldersgruppen 30-49 år. Det er spesielt blant kvinner i aldersgruppen 50-69 år stor spredning mellom de ulike yrkesgrupper i brukerprosenten. Fiskere og personer uten inntekt har den desidert høyeste bruksprosenten (hhv. 43 og 25.7 %), mens fagfunksjon rer og selvstendige akademikere bruker minst (17%). For personer uten inntekt er det imidlertid ikke signifikant forskjell fra befolkningsgjennomsnittet. (tabell 32) CORONARSYKDOMMER OG HJERNESLAG Hjerte-kar-sykdommer definert som en eller flere av sykdommene angina pectoris, hjerteinfarkt, hjerneblødning/-slag og blodtrykksbehandling forekommer i materialet i 26 % av befolkningen i alderen 50-69 år, knapt 2 % mindre hos menn enn hos kvinner. Den største andelen utgjøres av personer som står på behandling med blodtrykkssenkende medikamenter. Blant kvinner er det ikke signifikant forskjell på landbrukere og andre yrkesgrupper, heller ikke mellom heltidsarbeidende i de to grupper.(figur 10b). Heller ikke ved sammenligning av de enkelte sykdommer (for blodtrykksbehandling - jfr annet sted i artikkelen) finnes signifikante forskjeller.(tabellene 33-41) Prevalensen av coronarlidelser hos kvinnelige landbrukere er lav, og under 60 år er det ikke registrert tilfeller av hjerteinfarkt blant de 974 kvinnene som har svart på spørsmålet, mens det i gruppen 60-69 år er registrert 10 tilfeller. Mannlige landbrukere har lavere prevalens av hjerte-kar-sykdom, som ovenfor definert, enn andre yrker, både når hele gruppene sammenlignes og om en sammenligner kun de heltidsarbeidende. Prevalensen øker mindre med økende alder hos mannlige landbrukere enn de andre. (Figur 10a) Prevalensen av selvrapportert angina og hjerteinfarkt blant mannlige landbrukere er hhv. 6.6 og 4.9%, mens det i de andre yrker er hhv 8.8 og 6.5%. I aldersgruppen 30-49 år er forskjellen ikke statistisk signifikant for noe av kjønnene undersøkt hver for seg. Heltidsarbeidende mannlige landbrukere har lavere prevalens (omlag halvparten) av angina, hjerteinfarkt og hjerneslag enn heltidsarbeidende fra andre yrker, som igjen har lavere prevalens enn deltidsarbeidende landbrukere. Blant heltidsarbeidende mannlige landbrukere er prevalensene av angina, hjerteinfarkt og hjerneslag hhv 2.9 %, 2.8 % og 0.4 %, mens den hos ikke-heltidsarbeidende mannlige landbrukere er hhv. 11.9 %, 8.5 % og 4.5 %.
Selvrapportert prevalens av de samme tilstandene for fiskere, gårdbrukere/skogeiere, fagfunksjon rer samt de uten intektsgivende arbeid er sammenlignet med prevalencen i totalpopulasjonen i egen tabell, begge kjønn regnet under ett. Blant fiskere og blant personer uten inntektsgivende arbeid er det i aldersgruppen 50-69 år større prevalens av angina enn blant gjennomsnittet i befolkningen. Prevalens av hjerteinfarkt viser ikke samme forskjell. Landbrukere, i likhet med forrige avsnitt, kommer gunstig ut med signifikant lavere verdi enn i befolkningen som helhet. Fiskerne har en prevalens av angina som er mer enn det tredobbelte av hos landbrukerne.(14.9 mot 4.8 %) Prevalens av hjerneslag viser små forskjeller i de forskjellige yrkesgruppene. DISKUSJON DEL B De generelle anmerkninger og anmerkninger til materiale og metode som beskrevet under diskusjon til del A gjelder også denne delen, jfr. tidligere. Røyking Sammenligning av Tobakksskaderådets befolkningsundersøkelsen i 1982 og helseundersøkelsen i landbruket samme år viste at av menn i landbruket røykte 35.5 %, mens 42.0 % av befolkningen røykte. (8). Forskjellen er 6.5 % <1.80,11.34>, og er statistisk signifikant. Verdiene fraviker fra verdier oppgitt i artikkelen da de er aldersjustert til samme referansepopulasjon som forøvrig i denne artikkel. Det fremheves sterkt av Vatten & Almås at bønder i alderen 50-59 år og under 30 år står fram som storrøykere, med topp i røykekurvene for disse aldersgrupper. I befolkningsundersøkelsen ses en mindre topp i 60-69 årsgruppen, og Vatten & Almås mener dette er uttrykk for en forskyvning langs tidsaksen, slik at røykebølgen blant landbrukerne kommer 10 år etter befolkningen forøvrig. I Nord-Trøndelagsmaterialet finnes på samme måte lavere røykefrekvens i landbruksbefolkingen enn blant andre yrker, men dette gjelder alle aldersgrupper og begge kjønn. Noen markert topp i 50-60 årsalderen er det ikke. Tvert imot er røykefrekvensen blant nord-trønderske bønder temmelig konstant på 28-30 % helt til over 60 år, hvoretter den synker. Selv om kurven for andre yrker ligger høyere, får også den kurven den samme knekk ved 60-årsalder, dermed kan heller ikke tidsforskyvningsteorien bekreftes ut fra denne undersøkelsen. Denne forskjell fra de to undersøkelsene kan ikke forklares ut fra spørsmålsstillingen da den nesten er identisk (9). Den kan v re at røykeprofilen i Nord-Trøndelag er forskjellig fra resten av landet. Fra Helseundersøkelsen 1985 (10) framgår tall som tyder på at røykefrekvensen er høyere i Trøndelag enn de fleste områder ellers i landet. Spesielt gjelder dette menn i alder 45-66 år. Landbrukerne er i Helseundersøkelsen ikke gruppert etter fylke, og
aldersinndelingen er grov, men for hele landet er røykefrevensen relativt lik i aldersklassen 25-44 og 45-66 år, hhv 33 og 35 %, og samsvarer bedre med mine tall enn landbruksundersøkelsen 1982. Mest sannsynlig er det derfor at utvalget er i landbruksundersøkelsen 1982 er rekruttert forskjellig fra landbrukerne i min undersøkelse. Imidlertid kan en se en lignende fasong på kurven som Vatten/Almås beskriver ved kurve for røykere/tidligere røykere (figur 6a), men dette er en aldersprofil en ser fra flere akkumulerte tilstander. Som fremgår fra min undersøkelse er det forskjeller på heltidsarbeidende og deltidsarbeidende landbrukere. De som søker produksjonstillegg kan antas i stor grad å v re arbeidsføre, selv om mange kan ha arbeid utenfor gårdsdriften. De kan derfor mer sammenlignes med de heltidsarbeidende. Det kan samsvare med at det for gruppen under 50 år ikke finnes signifikant forskjellig røykefrekvens hverken for kvinner eller menn mellom Landbruksundersøkelsen fra 1982 og Nord-Trøndelagsundersøkelsen 1984-85. Ca 30 % av menn og 25 % av kvinnene røyker i denne gruppen. Kvinnene i landbruket kommer gunstig ut både i forhold til andre både i Nord-Trøndelags-undersøkelsen og i landbruksundersøkelsen 1982. Blodtrykk og blodtrykksbehandling Blodtrykket er høyere hos landbrukets kvinner enn i andre yrker. Forskjellen er statistisk signifikant, men ikke mer i absolutt verdi enn 1.4 mmhg i diastolisk, og 2.4 mmhg i systolisk i aldersgruppen 50-69 år. Om denne forskjell har noen praktisk betydning i form av økt sykelighet, fremgår ikke av denne undersøkelsen. Det har imidlertid ikke resultert i statistisk signifikant forskjell i bruk av blodtrykkssenkende medikamenter, 23.7 % i landbruket, 22.5 % hos andre. Hos menn er blodtrykket høyere enn hos kvinner, og også noe høyere blant landbrukerne, om enn ikke statistisk signifikant. Det er imidlertid lavere brukerprosent av blodtrykkssenkende medikamenter enn for kvinner og aller lavest hos landbrukerne hvor 14.8 % i alderen 50-69 år bruker slike medikament. Mannlige landbrukere har altså det laveste brukerprosenten med det høyeste gjennomsnittlige blodtrykk. rsakene til dette kan v re flere. Det kan ha med bedriftshelseundersøkelser med oppsporing av hypertensjon. De som står på behandling, vil ha lavere blodtrykk enn ubehandlet, og det er i denne framstillingen ikke gjort gjort forsøk på å vise hvilken effekt behandlingen har. Som selvstendig n ringsdrivende behøver de heller ikke til lege for korttidssykemeldinger, og det at landbrukerne gjennomsnittlig bor lengre fra sentra kan bety sjeldnere legebesøk, og dårligere oppsporing av hypertonikere. Hvilke
konsekvenser dette har for helsa, gir denne undersøkelsen ikke svar på. Hjerte-kar-sykdommer Hjerte-karsykdommer er i landbruksbefolkningen ifølge Almås (1) den hyppigste sykdomsgruppe nest etter muskel-skjelettsykdommer. I Helseundersøkelsen i landbruket 1982 har 10,2% hjertekar-sykdom, i Helseundersøkelsen i 1975 10,7% (verdiene er aldersjustert til referansepopulasjonen brukt ellers i denne artikkel). Det er i Nord-Trøndelagsmaterialet noe flere mannlige landbrukere som har hjerte-karsykdom enn i 1982-undersøkelsen, men f rre heltidsarbeidende landbrukere. Forskjellene er imidlertid ikke statistisk signifikante. Til forskjell fra Almås finner jeg at landbrukerne har lavere sykelighet av hjertekar-sykdommer enn andre yrker. Sannsynlig har dette med utvalget av populasjonene å gjøre. I Almås' undersøkelse sammenlignes verdiene med Helseundersøkelsen i 1975. Det var i befolkningen en økende dødelighet av cardiovaskul re sykdommer inntil ca 1970. Etter dette har det v rt en jevnt fallende tendens. Almås & Aase (11) har postulert en time-lag-effekt hvor rurale strøk ligger 10 år etter. Dette kan i tilfelle v re en faktor som vanskeliggjør sammenligning med 7 års mellomrom. En økende bevissthet om egne sykdommer kan forstyrre prevalens av egenrapportert sykdom, og hvis time-lag-effekt gjelder, kan det forklare at bønder rapporterer forholdsvis mer i -82 enn i -75. Jeg finner også i strid med Almås at mannlige heltidsarbeidende har lavere prevalens av hjerte-karsykdommer enn ikke-heltidsarbeidende. Han mener heltidsarbeidende landbrukerne er mest utsatt, og relaterer dette til yrkesdeltaging. Jeg kan ut fra mine data hverken bekrefte eller bestride dette, da de ikke-heltidsarbeidende landbrukerne i mitt materiale for menns vedkommende ikke er i heltidsarbeid pga pensjon, og for kvinner i det vesentlige pga husarbeid. I Almås' materiale er sannsynligvis mange deltidarbeidende landbrukere aktive i andre yrker. KONKLUSJON Jeg finner mellom annet at landbrukerne har samme egenvurdert helse som i andre yrker, unntaket er de ikke-heltidsarbeidende mannlige landbrukerne. Blant disse vurderer 3 ganger så mange sin egen helse å v re dårlig. Psykiske plager er vesentlig mindre utbredt i landbruket enn førøvrig i befolkningen, mens det er mindre forskjeller mellom landbrukerne og de andre i kroppslig sykdom og bevegelseshemninger. De ikke-heltidsarbeidende landbrukerne har vesentlig dårligere fysisk og psykisk helse enn de heltidsarbeidende. Røyking er sjeldnere blant landbrukere enn blant andre. Det
er større Body Mass Index, spesielt for kvinner, og blodtrykket er i gjennomsnitt høyere i landbruksbefolkningen. Det er imidlertid ikke flere som bruker blodtrykkssenkende medikamenter, og mannlige landbrukere har faktisk den laveste bruksprosent med det høyeste gjennomsnittlige blodtrykk. Landbrukerne har ut fra Nord-Trøndelags-undersøkelsen lavere prevalens av hjerte-kar-sykdommer enn befolkningen forøvrig. Det er tidligere vist at det er større sykelighet av hjerte-kar-sykdommer, muskel- og slitasjesykdommer og skader i landbruksbefolkningen (1). Denne undersøkelsen med data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-85 kan ikke uten videre bekrefte dette, og strider tildels mot tidligere funn. Med undersøkelsens begrensninger og styrke som nevnt i diskusjonen, antas at materialet ikke er nevneverdig skjevt sammensatt, og at den eventuelle tilstedev rende skjevhet ikke vil medføre vesentlige endringer i funnene. En antar derfor at funnene er representative for landbruksbefolkningen i Nord-Trøndelag. Funnene er imidlertid ikke uten videre overførbare til alle produksjonsformer i landbruket. REFERANSER 1.) Almås R, degård J. Bønders arbeidsmiljø og helse. Med vekt på yrkesrelaterte sjukdommer. Bygdeforskning 1985. 2.) Almås R. Helse og livsstil i landbruket- en situasjonsrapport. Foredrag 11.1986. 3.) Dødelighet i yrker og sosioøkonomiske grupper 1970-1980. Statistisk sentralbyrå 1986. 4.) Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984/85. Hovedprotokoll. 5.) Holmen J, Forsen L. et al. "Møter - møter ikke?" Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-86: Sammenlignende analyse av de som møtte og de som ikke møtte. Helsetjenesteforskning Rapport nr.5-1989. 6.) Barth E. Funksjonshemmede i Norge. En analyse av antall, helse og levekår på grunnlag av Helseundersøkelsen 1985. Helsetjenesteforskning Rapport nr.6-1987. 7.) Bjartveit K. Håndbok for hjerte-kar-undersøkelsen. 40-åringsprosjektet. Statens helseundersøkelser 1987. 8.) Vatten L, Almås R. Røkeadferd i landbruksbefolkningen. Tidskr Nor L geforen nr 22, 1986;106:1666-8. 9.) Almås R. Jordbruksarbeid og helse. Bygdeforskning
rapport nr 1 1982 10.) Norges offisielle statistikk. Helseundersøkelse 1975. Statistisk sentralbyrå. 11.) Aase A, Almås R. The diffusion of cardiovascular disease in the Norwegian farming community. A combination of morbidity and mortality data. Soc. Sci. Med. 1989;29:1027-1033.