Forsvant håpet om næringsutvikling i nord med en lav oljepris? 20 minutter Først av alt vil jeg si at petroleumsperspektivene i Nord-Norge er lyse tross alt. Det kan sies mye om Goliat, men utbyggingen representerer et nytt kapittel i nord-norsk petroleumshistorie. To båter, et landanlegg og nå en plattform. Det er fire felt i drift og det siste startet opp i år. Det som ligger foran oss og som er sikkert, er Aasta Hansteen i Norskehavet og hele tre funn i Barentshavet, og det betyr at vi vil se en dobling av felt i Barentshhavet i 2022. I dag overleverte Statoil PUDen på Trestakk, og legger vi godviljen til kan vi si det er i nord. Driften i Statoil er lagt til nord og tidsperspektivet er 30 års drift. Johan Castberg er på full fart inn i den omfattende prosessen frem til plan for utbygging og drift kan leveres til myndighetene. LO er opptatt av at prosjektet drives fremover til realisering og selvfølgelig at Statoil velger norske leverandører. Terminal på Veineset må utredes og realiseres parallelt og LO forutsetter at de 4 selskapene som har prosjekter i Barentshavet bidrar til det, og det må skape ringvirkninger både til lands og til vanns.
Blant annet. I form av sjøfolk på båtene, på norske vilkår. Har sjekket at han Sturla Henriksen ikke er her, så da kan æ si båta. Båter som hovedsakelig skal betjene installasjoner på norsk sokkel skal selvfølgelig være en aktuell arbeidsplass for nordlendinga og da må lønna være norsk og ikke asiatisk. Norsk lønn på norske båter i norske farvann er et viktig prinsipp for oss! Det er stor sannsynlighet for at vi har firedoblet produserende felt i Barentshavet litt utpå 2020-tallet. Fremdeles har vi 23. runden foran oss. Stortinget har åpnet et nytt stort område. Vi vet lite om hva som kan finnes. Det er imidlertid mange som har søkt og fått letelisenser. Utviklingen på norsk sokkel har vist oss at når vi leter så finner vi, så vi må komme gjennom den nedturen vi er inne i, og holde fast på målet om å bygge opp industriarbeidsplasser i nord. Nord-Norge skal ha sin andel av verdiskapningen. Norsk sokkel er av nasjonal betydning og de bedriftene vi har i oljeklyngen på Vest- og Sørlandet trenger nye prosjekter.
.. men det er en forutsetning at aktivitet på havet må gi aktivitet på land, regionalt og lokalt. Norsk leverandørindustri har vi utviklet gjennom 50 år. Vi startet som læregutter for amerikanske eksperter. I dag har vi leveranser med en teknologisk kompleksitet som er blant de fremste i verden. Dette har tatt femti år, og det har vært en lang periode der bedriftene har tilegnet seg erfaring og kompetanse. Jeg har tro på at vi skal bygge opp slike sterke leverandører, i større omfang i nord. Denne skrittvise nordnorske oppbyggingen av kompetanse og kapasitet vil bidra til at vi får realisert lokale og regionale ringvirkninger. Ringvirkninger er arbeidsplasser. Statsinntektene er godt for statsbudsjettet, men når det gjelder politikken er det først og fremst arbeidstakere i næringen som har betydning. Det var derfor det var viktig for norske politikere for noen tiår siden å bygge opp en petro-klynge. Penger er en ting, arbeidsplasser er noe helt annet.
Kloke oljeselskap strekker seg langt for å tilfredsstille det man politisk vil, og et av målene er at norske bedrifter skal kunne konkurrere om oppdragene. Fordi: Asiatiske velgere stemmer ikke i det norske stortingsvalget. De deltar ikke i partiprosessene. De betaler ikke skatt til Norge Skal næringa sikres grunnleggende støtte, henger det sammen med at den bidrar til arbeidsplasser og livskraftige lokalsamfunn. LO skal ha kongress til neste år. Der vedtar vi LOs politikk for de neste fire årene. Det er Norges største politiske verksted, og petroleumspolitikk har alltid en sentral plass. Prosessen frem til vedtakene på kongressen har startet for lenge siden. I dag er forslagsfristen for forbundene. Følges trenden fra de siste tre kongressene får vi inn ca 2000 forslag. LO har lange tradisjoner for gode tydelige og kraftfulle diskusjoner om veivalgen: I arbeidslivet I næringslivet I politikken generelt
La meg minne oss om det, at det i stor grad er petroleumssektoren som har lagt grunnlaget for at vi i det hele tatt kan ha diskusjoner om morgendagens velferd. Å skru igjen kranene på norsk sokkel vil kaste titusener ut i ledighet, og samtidig undergrave norsk økonomi fullstendig. Det er elendig økonomisk politikk og det er elendig klimapolitikk. Så er det også slik at petroleumssektoren i Norge i tillegg til å ha en særnorsk CO2-avgift er en del av EUs kvotemarked. Det betyr at et kutt i norske utslipp automatisk ville gitt større utslipp andre plasser. Vi må finne smartere løsninger for å få ned utslippene! Vi må se på næringstransportsektoren, og vi må se på utslipp fra bygg og så videre. Snu alle steina! og det gjør næringen. Det er laget veikart i industrien, transport, olje og gass og handel. Det vil si de fleste sider ved aktiviteten vi har i landet. Med bakgrunn i det her kan jeg ikke se at debatten om olje og gass utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er en klimadiskusjon. Jeg forstår at det finnes naturvernargumenter mot å åpne disse områdene og at det handler om fiskeriene og om turistnæringa.
Men jeg vil minne om at det er LOs ambisjon å ta hele landet i bruk, og at Nord-Norge må få samme muligheter som resten av landet til næringsutvikling og jobbskaping. Det er nettopp derfor LO-kongressen har sagt så tydelig at vi må få en konsekvensutredning. Så må vi ta en diskusjon om utvinning eller ikke på det grunnlaget med nok kunnskap i bunnen. Og så vil jeg gå litt lengre: LO er den mest representative hovedorganisasjonen i Norge. Vi har 25 forbund i alle sektorer. Vår styrke og vår kampkraft springer ut av at vi er i stand til å finne kompromisser alle kan leve med. For vi må huske på det, dere, at faglig kamp er interessekamp, og i bunnen for alt vi gjør, ligger arbeidstakerinteressene. Og siden interessene ikke er likt fordelt mellom ulike grupper, har vi også et LO med 25 ulike forbund. Det fungerer godt!. Men da må det også være slik at Handel og Kontors stemme har større vekt om søndagshandel enn andre forbund. Da må det være slik at ingen overkjører Fagforbundet når det kommer til konkurranseutsetting av kommunale tjenester. Jeg husker veldig godt 2001. Da Kjell Bjørndalen komenterte
konkurranseutsetting i offentlig sektor. Da ble det luft i luka. Da må vi høre ekstra godt på offiserene i NOF når vi vedtar vår politikk for forsvaret. NTL må lyttes til når LO ytrer seg om organiseringen av forvaltningen. Og så videre. Og da er det ingen som kan forvente at de forbundene som organiserer i petroleumssektoren skal sitte stille og se på at vi slukker lyset for den næringen som setter maten på bordet for så mange av deres medlemmer og som indirekte skaffer oss den velferden vi er så stolte av. Æ skjønne godt at dere er forbanna! LO-kongressen i 2013 fattet et godt vedtak som forsøkte å forene de ulike synspunktene i LO-familien. Jeg tror, kjære venner, vi gjør lurt i å holde på det skjøre kompromisset. Det betyr ikke at jeg forskutterer hvilke vedtak kongressen gjør, men vi har lang tradisjon for gode og samlende vedtak i LO. Det fikk vi til i 2013, og det er jeg sikker på at vi får til i 2017 også. For å si det enkelt så sover jeg godt om natta. Dere som sitter her representerer en svært viktig næring, med flere hundre tusen sysselsatte og ringvirkninger som har gitt Norge uant rikdom.
Vi vet vi er avhengige av nye funn og nye utbygginger for at leverandørindustrien skal ha arbeid å gå til. Den dagen vi sier at vi skal bygge ned industrien vil tapet av arbeidsplasser og bedrifter bli stort. Ideen om at vi ikke vil tape arbeidsplasser hvis vi baserer oss på de feltene som er i produksjon bygger på manglende kunnskap om vår største næring. Vi har flere titalls rigger og skip liggende til kai nå. Bare dra til hvilken som helst fjord langs Vestlandet, og dere vil se konsekvensen av de siste årenes nedtur i oljebransjen. Hele den store leverandørindustrien vår må ha nye oppdrag for å ha livets rett. Det er de samme bedriftene som også har kapasitet og kompetanse til å bygge opp havbasert fornybar kraftproduksjon, matproduksjon eller mineralutvinning. Med andre ord satsing på havrommet. Vi må gjøre som vi gjorde for 50 år siden. Sørge for at fornybarsamfunnet hviler på oljenæringas kompetanse. Og da må vi sørge for å opprettholde alle muligheter for innovasjon og forskning i næringa.
Vi må kjøre løpet, og sørge for at vi går inn i en satsing på havrommet, der olje og gass næringa er en del av løsninga. Ikke det motsatte. I disse dager diskuteres statsbudsjettet. Det er sjelden komiteene på stortinget får forslag om reduserte bevilgninger. Vi vil alle ha mer til det meste. LO har meninger både om størrelsa og prioriteringer og jobber for våre saker. Og det er det mange andre som også gjør. Med en større oppbrems i næringa, blir kaka mindre og vi må kutte i velferden. Det går indirekte ut over de forbundene som står på barrikadene og snakker om varig vern. Vi ikke glemme at energinæringene våre er unike skatteobjekter. Vi har ingen annen virksomhet i dette landet som vil overleve med det skattetrykket vi har lagt på olje og gass. Olje og gass er så ekstraordinært lønnsomt at felleskapet kan ta inn sin andel av verdiskapning gjennom høy skatt. Vi kommer aldri til å få andre næringer som kan gjøre det. Tenk litt på det, når dere diskuterer hva som er den nye oljen. Takk for meg.