å Høgskolen i Hedmark KORG140 LÆRENDE ORGANISASJONER 7 dager individuell hjemmeeksamen Ordinær eksamen høsten 2015 Eksamenssted: Kongsvinger Eksamensdato: 10. - 17. desember 2015 Eksamenstid: utleveres/innleveres kl. 10.00 Sensurfrist: 11. januar 2016 Innleveringen gjøres i emnets fronterrom under «lærende organisasjoner - eksamen høst 2015». Besvarelsen skal leveres i formatet doc/docx. Eksamensbesvarelser skal alltid være originale, selvstendige og individuelle arbeider, med mindre det framgår av oppgaven at denne hovedregelen kan fravikes, jfr. forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark 12 nr. 4. Kandidatnummer skal framgå av topp- eller bunntekst. I tillegg må også kandidatnummeret framgå av filnavnet på det som leveres, for eksempel slik: KORG140_kandnr_ditt eget kand.nr.doc Kandidatnummer finnes i StudentWeb under innsyn - vurderingsmelding". Denne oppgaven består av 5 sider inkludert denne forsiden og vedlegg Kontroller at oppgavesettet er komplett før du starter. Faglærer: Tone Vold Sensor: Svein Bergum
Tips til oppgaveløsningen: 0 Les HELE oppgaven før du begynner! 0 Samarbeid gjerne om tolking av case, men husk å skrive din egen oppgave. 0 Pass på at du svarer på det som det spørres om. 0 Gjør egne forutsetninger, dersom du mener det ikke er nok opplysninger i teksten. Krav til innleveringen: 0 Velg enten oppgave l eller oppgave 2 0 Besvarelsen skal leveres som.doc,.docx eller.pdf. og skrives med Times New Roman font str 12 evt. Arial font str 10. eller Cambria font str 12. 0 1,5 linjeavstand 0 Maksimum lo sider (dette er uten forside, innholdsfortegnelse, referanseliste og appendix). Lykke til! l. Case Helseklinikken Topp-Til-Tå AS (70% av besvarelsen) Helseklinikken Topp-Til-Tå AS er et privat helseforetak som har totalt 30tilsatte. I tillegg til 5 almenpraktiserende leger, 6 spesialister på ulike områder og 7 psykologer (som alle er spesialister) har de 3 sykepleiere og 6 helsefagarbeidere som arbeider i tre skift og som har ansvar for journalføring i tillegg til å betjene røntgen og ct-maskin. I tillegg er det to som er tilsatt på sentralbordet og som holder styr på kundelister, tidsoversikter og vaktlister. De har også en egen Vaskehjelp som er tilsatti firmaeti halv stilling. Tre av de almenpraktiserende og to av spesialistene har vært der siden starten og nærmer seg pensjonsalder. De har imidlertid ingen planer om å trekke seg tilbake. For litt over 10 år siden utvidet de med å tilby psykolog-tjenester, i tillegg til de legetjenester de allerede hadde. I den senere tid har de ferskeste legene og psykologene sett at en del fysiske lidelser ofte har sitt opphav i psykiske forhold. De ser at stress og manglende stressmestring ofte gitt seg utslag i ryggproblemer og låsing av muskler. Til nå har dette vært behandlet som de fysiske lidelsene de har blitt diagnostisert som. Pasientene har derfor fått medisin mot smertene og henvisning til fysioterapeut og andre tilbud. Etter hvert som konkurransen øker og stadig flere private helseforetak konkurrerer om kundene, har en del av de tilsatte sett behovet for å gi mer helhetlige tjenester. Dette er krevende på mange måter, blant annet fordi det vil i stor grad endre hele organisasjonsstrukturen. De er fortsatt uenige om hvordan dette skal løses og de eldste i firmaet ser ikke hvorfor dette skal gjøres i det hele tatt. 1
Disse eldste er blant de aller fremste på sitt fagområde i Norge og har lange publikasjonslister som har fått stor anerkjennelse også i resten av verden. De er i varierende grad interessert i å bruke ny teknologi, slik at mye arbeid går med for legesekretærene på å transkribere det de fortsatt insisterer på å lese inn på tape. De «ferskere» legene har tatt i bruk et spesialutviklet system som er kompatibelt med andre sentrale systemer, slik at de med få tastetrykk kan få oversendt e-resepter til kundene/pasientene, bestille utvidede tester, og resultater leses automatisk inn. Det norske firmaet Data journal AS som leverte programvaren Helsekliníkken Topp-Til- Tå AS har tatti bruk, har også levert samme programvare til andre land. Fra sine franske og tyske kunder har de imidlertid fått i oppdrag å utvikle en modul for gjensidig å detektere utvidede diagnoser, dvs. dersom en person lider av prolaps, så kan det gjennom spesielle undersøkelser avdekkes at dette er et fysisk utslag av en psykisk lidelse. For å utvikle dette Ønsker de en tett dialog med et firma i Norge og har tatt kontakt med Helseklinikken Topp-Til-Tå AS, med forespørsel om å arbeide med disse om denne utviklingen. De yngre tilsatte i Helseklinikken Topp-Til-Tå AS ser på dette som en mulighet for å realisere en organisasjonsendring som de mener må til for å kunne være konkurransedyktige også på sikt. De eldste som til nå har vært solide navn som har stått for sterk kompetanse vil om noen år ha rundet pensjonsalder og da må firmaet ha etablert seg i forhold til også andre og bredere tjenester, mener en del av arbeidsstaben. Ett av temaene på de siste personalmøtene, har også vært å utvide tjenestetilbudet med kiropraktikk, akupunktur, ernæringsfysiologi og smertebehandling. Dette fnyser de eldste av og de har hittil klart å trenere arbeidet med å rekruttere innen disse områdene. I tillegg har de fått pålegg fra myndighetene om å innføre pasientnær koordinator, noe som ikke har vært tatt med i budsjettet. Siden det er et pålegg er det også gitt en frist for å innføre dette. De eldste mener at det «bare er å kutte en helsefagarbeider-stilling», men det går ikke de tillitsvalgte med på. De ønsker en mer inkluderende prosess. 1. Redegjør for utfordringene i Helseklinikken Topp-Til-Tå AS innen rammen av pensum. 2. Hvordan kan Helseklinikken Topp-Til-Tå AS bli en lærende organisasjon? 3. Lag en plan for et kurs på 2 timer om emnet lærende organisasjoner for Helseklinikken Topp-Til-Tå AS (maksimum en A4 side) Teoretiske spørsmål (30 % av besvarelsen). Velg 2 -to - av oppgavene. 1. Redegjør for Peter Senges fem disipliner. Drøft hvorfor Senges fem disipliner er viktige for å forstå premissene for hva som kreves av lærende organisasjoner. 2. Redegjør for begrepet taus kunnskap. Hvilken betydning kan taus kunnskap ha for yrkesutøvere og arbeidsplasser. Bruk gjerne eksempler fra casen eller fra eget arbeidsliv. 3. Redegjør for en modell som viser hvordan taus kunnskap og eksplisitt kunnskap påvirker hverandre 4. Hva er enkeltkretset og dobbeltkretset læring? Belys enkeltkretset- og dobbeltkretset læring ved hjelp av eksempler. 2
2. Viktige detaljer i en krisesituasjon hvordan lære for det utenkelige? (70 % avbesvarelsen) Bakgrunn Terror av det omfanget som skjedde 22.ju1i 2011 hadde politi og forsvaret øvet seg på. Den 22.ju1i viste at det ikke var trent nok. Gjørv- kommisjonen kom med sterk kritikk av politiets innsats i kommisjonens rapport (NOU, 2012214). I Norge er vi ikke vant til terror. Derfor ble mye et sjokk i forhold til hvordan ting fungerte. I andre land skjer det også feil i en krisesituasjon. Slik sett er ikke 22.ju1i unik på verdensbasis. For ledere og andre som skal prioritere i situasjoner der mye kan gå feil, er det nettopp lett å gjøre feil. Når vi sitter med fasiten i hånden er det lett å se hva som skulle vært gjort når. For den som står midt i begivenhetene er det adskillig vanskeligere å foreta de valgene som tåler historiens dom en dag som 22.ju1i. Den gule lappen Anders Behring Breivik ble observert da han gikk fra regjeringskvartalet 22.7.2011. Informasjonen var vital, men den fikk ikke betydning tidsnok til At Behring Breivik ble hindret til å dra videre til Utøya. Hvis informasjonen hadde fått den betydning ettertiden har vist at den faktisk hadde kunne massakren på Utøya vært unngått. Da beskjeden ble gitt om vitneobservasjonen fikk den ikke prioritet. Det er ikke unikt at slike feil blir gjorti en krisesituasjon. Fra Æsops fabler har mange av oss lært om han som ropte på ulv så mange ganger at ingen trodde på ham da ulven virkelig kom. I en krisesituasjon er det viktig å kunne skille mellom viktig og uviktig informasjon. I en krisesituasjon er det viktig for myndighetene å innhente all vital informasjon. De vil også måtte sortere viktig fra mindre viktig informasjon. Ofte vil informasjonene være overveldende i en slik situasjon. Oppgaven: Forutsett at du skal holde kurs for en operasjonssentral i Oslo. Politimesteren i Oslo er særlig opptatt av at ansatte på operasjonssentralen øver på å håndtere beskjeder i en stresset situasjon. Det er en leder for operasjonssentral til politieti Oslo. Det er 50 operatører, en leder og 15 mellomledere. For en måned siden ble det satt fyr på en miljøstasjon ved bensinstasjonen på Bogstad. Dette førte til full utrykning fra brannvesenet. 10 minutter etter meldingen om brannen på Bogstad kommer det meldinger om at Stortinget ville bli utsatt for et bombeangrep 3
innen en time. Advarselen ble ringt inn til politiets operasjonssentral. Det var ingen holdepunkter for at det vil skje noe med Stortinget. Det ble likevel bestemt at det skulle være full utrykning til Stortinget. l ettertid viste det seg at trusselen mot Stortinget kun var en tom trussel. Det hendte ingenting. Brannen på Bogstad førte derimot til kaos og kollisjoner i Vækerøveien og Ankerveien. Der hadde politi og brannvesen trengt mer assistanse. Der ble krisen større på grunn av knapphet på politi og brannmannskaper. 1. 2. 3. Hvordan kan en operasjonssentral bli en lærende organisasjon? Hva ville du lagt vekt på dersom du skulle holde et kurs i hvordan en operasjonssentral kan bli en lærende organisasjon? Den 22.juli ble en viktig lapp oversett. Er det mulig å unngå at slike ting skjer på en operasjonssentral? Hvordan kan en operasjonssentral øve for å kunne skille mellom viktig og uviktig informasjon i en kritisk situasjon? Teoretiske spørsmål (30 % av besvarelsen). Velg 2 - to - av oppgavene. 1. 2. 3. 4. Redegj ør for Peter Senges fem disipliner. Drøft hvorfor Senges fem disipliner er viktige for å forstå premissene for hva som kreves av lærende organisasjoner. Redegj ør for begrepet taus kunnskap. Hvilken betydning kan taus kunnskap ha for yrkesutøvere og arbeidsplasser. Bruk eksempler. Redegj ør for en modell som viser hvordan taus kunnskap og eksplisitt kunnskap påvirker hverandre. Hva er enkeltkretset og dobbeltkretset læring. Belys enkeltkretset- og dobbeltkretset læring ved hjelp av eksempler. 4