uristkontakt Vekk me n?

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 3 2003 37. ÅRGANG uristkontakt Vekk me n? OJ blåser i blasfemiparagrafen Vekk me n? Folkeretten får prøvd seg Vekk me n? Loven gir rett til eldrepleie NJ-MEDLEMMENE SIER SIN MENING

min renault laguna gir sikkerhet hele veien Den er kåret til Europas sikreste bil av EuroNCAP, Europas største sikkerhetstest. Selv VG gav dieselutgaven en sekser på terningen. Ta den på en prøvetur! Sett deg bak rattet, du trenger ingen nøkler, bilen starter ved en lett berøring av startknappen. Trykk på gasspedalen - veien er din! Pris fra 235 900,-. Diesel 1,9 dci 120hk fra 283 000,-. Veil. pris levert Volvo Personbiler Norge, Kolbotn. Frakt og reg. omkostninger kommer i tillegg. CO 2 -utslipp fra 146g/km. Gj.snitt drivstofforbruk fra 5,5 l/100 km. www.renault.no

Juristkontakt 3/03 6 I Guds navn Er blasfemiparagrafen foreldet? Det mener straffelovkommisjonen. Otto Jespersen, Kirkerådet og Are Kalvø. 5 6 11 Leder: Mot et nytt lønnsoppgjør Sovende paragraf foreslås fjernet: OJ vil danse på blasfemiparagrafens grav Siden sist 26 Vond rygg Vi trenger ikke nye PC-bord og justering av kontorstoler. En svensk professor skriver ut trening og bedre psykisk arbeidsmiljø. 17 20 22 Juristene globaliseres: Juridiske tjenester i GATS-forhandlingene Toppledere med etterlønn: Stillingsvernet oppheves Sivilombudsmannen: Utvidende tolkning på legalitetsprinsippets kjerneområde 26 Kampen mot vonde rygger: Belastningsskadene må sees i større sammenheng 28 Bokhyllen 56 50 Etter Saddam Det hevdes at angrepet på Irak la folkeretten død. Men noen jurister ser muligheter for opprydding etter at våpnene har stilnet. Heia, heia! Medlemmene er godt fornøyde med Norges Juristforbund. Og gir klare signaler om sine ønsker og behov. 31 34 36 40 47 Meninger: Danielsen svarer Wessel-Aas: Eggens ensidighet Høyesteretts dom av 11.10.02: Førerkort, domstoler og inndragning Omsorg for pleietrengende: Følger helsemyndighetene gjeldende norsk rett? Cappelen svarer Kleven: Begrenset ansvar for grove feil begått av vanlige ansatte? Klart svar: «Misbruk» av akademisk arbeidskraft i staten 48 Forhandlingslederne svarer 17 Over grensen Verdens handelsorganisasjon vil etablere et globalt advokatmarked. Men mange hevder at rettssikkerhet er nasjonalt forankret. 50 53 56 Medlemsundersøkelsen 2003: Fornøyde medlemmer tydelige signaler om hva som er viktig Jurister Etter Irak-krigen: Ny vår for folkeretten? Juristkontakt 3 2003 3

JURISTFORBUNDETS FORLAG Sentral faglitteratur fortsatt på lager En del nyere utgivelser fra Juristforbundets Forlag er fortsatt tilgjengelige på lager, de fleste med reduserte priser for medlemmer av Norges Juristforbund. Finn Haugen: Strafferett Håndbok 2. reviderte utgave 740 sider, innbundet, utgitt 2001 Produktnummer: 82-7833-026-3 Pris kr 640,- Medlemspris kr 589,- En oversiktlig, ajourført oppslagsbok innen strafferett i ett bind. Inneholder straffe- og prosessbestemmelsene, nøkkelkommentarer til disse, straffeutmålingsmomenter, sammendrag og systematisering av utvalgte dommer og forsøk på visse konklusjoner med hensyn til straffenivå, samt annet relevant materiale som påtaleinstruks, salærforskriftene, reglene om dommeravhør mm. Hensikten med boken er å imøtekomme et behov for et tidsbesparende ajourført hjelpemiddel for praktikeren, enten man er forsvarer, aktor, etterforsker eller dommer, og enten man er på etterforskningsstadiet, under saksforberedelsen, under hovedforhandlingen, i arbeid med dommen eller etterarbeid. Nicolay Skarning: Kontraktsrett i Norge, Skottland og England en praktisk håndbok 260 sider, innbundet, utgitt 2001 Produktnummer: 82-7833-036-0 Pris kr 425,- Medlemstilbud kr 290,- Boken fremstiller de viktigste forskjellene og likhetene mellom norsk, skotsk og engelsk kontraktsrett og gir praktiske råd i kontraktsarbeidet. Boken omtaler hvordan kontrakter inngås, når den rettslige binding inntrer, hvordan kontrakter tolkes, hva som kan lede til ugyldighet, hvordan man kan møte et kontraktsbrudd, hvordan kontrakter bør utformes og hva man bør være oppmerksom på. Videre er som vedlegg tatt inn den norske kjøpslov og avtalelov parallelt på engelsk og norsk, den britiske Sale of Goods Act, samt tre ulike kontrakter på engelsk som eksempler til hjelp ved kontraktskrivning. Trond Skogly og Alf I. Kirkesæther: Konkurranserett 411 sider, innbundet, utgitt 2000 Produktnummer: 82-7833-027-1 Pris kr 549,- Boken behandler de to sentrale regelsett på konkurranserettens område i Norge. Henholdsvis lov om konkurranse i ervervsvirksomhet av 11. juni 1993 nr. 65 og EØS-avtalens konkurransebestemmelse. Sentrale problemstillinger som samarbeid mellom konkurrenter (prissamarbeid, anbudssamarbeid, innkjøpssamarbeid, informasjonsutveksling og deltakelse i bransjesammenslutninger mv), inngåelse av distribusjons- og lisensavtaler, samt kontroll med foretakssammenslutninger er alle behandlet. Det gis også en oversikt over saksbehandlingen og sanksjoner ved brudd på konkurranselovgivningen. Bøkene bestilles hos Oddvar Larsen på ol@jus.no eller 22 03 50 53.

LEDEREN Mot et nytt lønnsoppgjør Dramatiske internasjonale begivenheter, fokus på renteutviklingen og tiltagende problemer i norsk økonomi preger nyhetsbildet. Til tross for dette skal det gjennomføres et lønnsoppgjør på vår hjemlige arena. For Norges Juristforbund, som fagforening, er dette naturlig nok alltid en viktig begivenhet. Vi står foran et såkalt mellomoppgjør. Det betyr at en del midler skal fordeles, mens avtaleverket og lønnsdannelsessystemet vil ligge i ro. Utgangspunktet for oppgjøret har også vært ekstraordinært fordi hovedsammenslutningene i arbeidslivet og regjeringen har inngått en forpliktende avtale om moderasjon. Også Akademikerne har deltatt i disse diskusjonene og vært med på å underskrive avtalen. Norges Juristforbund er, som de fleste andre, bekymret over tendensen til økende arbeidsledighet. Vi må leve med at også vårt lønnsoppgjør er en del av den økonomiske helheten. Det betyr at vi må ha et realistisk syn på hva det vil være mulig å oppnå denne gangen. For det er fortsatt store uløste oppgaver for Norges Juristforbund. Lønnsnivået for offentlig ansatte jurister holder ikke følge med privat sektor, og en lang rekke av våre fag- og profesjonsgrupper ligger for lavt plassert. Vi sliter fortsatt med at nyutdannede jurister knapt nok får en lønn å leve av etter at studielån og boliglån er betalt. En stor andel av våre medlemmer tilhører offentlig sektor, og det er ingen grunn til å være fornøyd med tingenes tilstand her. Dette er heldigvis forhold som vi kan gjøre noe med, også i dette begrensede oppgjøret. Norges Juristforbund har prioritert lokale forhandlinger og vil at midlene skal settes inn her. I den grad det måtte komme et generelt tillegg, skal det gis en prosentvis profil. På lengre sikt er forbundets målsetning å få til en total endring av den offentlige lønnsdannelsen. Dagens statlige lønnssystemet har preg av mer å være et fordelingssystem enn et personalpolitisk virkemiddel der kompetanse, innsats og dyktighet belønnes. Vi fikk et avgjørende gjennombrudd i kommunal sektor i fjor. Partene ble enige om at lønn for våre medlemmer for fremtiden skal fastsettes gjennom lokale forhandlinger. Nå venter vi på et tilsvarende systemskifte i statlig sektor. Hovedoppgjøret i 2004 kan bli avgjørende. Men nå dreier det seg først om å hente ut det som er mulig i 2003. Lykke til med oppgjøret til alle som skal delta på sentralt eller lokalt nivå. Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff eg@jus.no Redaktør: Jan Lindgren jl@jus.no Journalist: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 390,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 31. mars 2003 Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo Internett: www.juristforbundet.no E-post: njpost@jus.no Telefon: 22 03 50 50 Telefaks: 22 03 50 30 Bankgiro: 6058 05 04291 Postgiro: 0801 2034874 NJ-akutten: Telefon: 22 03 50 27 E-post: NJ-akutten@jus.no Bank/forsikring: Medlemsrådgiveren Telefon: 04700 Adresse- og stillingsendringer: E-post: medlemsarkiv@jus.no Hovedstyret: Leif Lie (leder) Kari Østerud (nestleder) Nina Sandborg Stephensen Ansten Klev (NJ-S) Karl Marthinussen (NJ-A/DNA) Jan Erling Berg (NJ-P) Per Ragnar Bronken (NJ-Stud) Liselotte Aune Lee (NJ-K) Svein Kristensen (NJ-D/DnD) Generalsekretær: Erik Graff Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund.

BLASFEMIPARAGRAFEN Sovende paragraf foreslås fjernet: OJ vil danse på blasfemiparagrafens grav Humoristen Otto Jespersen og Kirkerådet er på linje i forholdet til et av forslagene fra Straffelovkommisjonen. Blasfemiparagrafen må bort. Ingen grunn til at religiøs tro skal ha mer beskyttelse enn andre overbevisninger, mener Jespersen. Av Ole-Martin Gangnes Det er ikke det at Otto Jespersen har følt seg spesielt hemmet av 142 i straffeloven, den såkalte blasfemiparagrafen. Men han er likevel glad for at bestemmelsen er foreslått fjernet når det skal ryddes opp i straffelovene. Det er virkelig på høy tid, sier han. Og dermed sparker han selvfølgelig inn noe som ser ut til å være en vidåpen dør i 2003. Når til og med Kirkerådet går inn for å fjerne denne paragrafen, er det vel ikke noen som bryr seg? Vel, min erfaring er at du kan fleipe med det meste her i landet, inkludert følsomme saker som incest osv, men det er når du gjør noe med de kristne symbolene at forskjellige trusler hagler, sier Jespersen. «Kjære alle dere som har møtt fram her i dag for å forsikre dere om jeg virkelig blir dytta inn i ovnen. Her var det ikke mye grining!» (Ottos egen begravelsestale i Torsdagklubben på TV2). Siden begynnelsen på nittitallet har han gjort sitt beste for å provosere og utfordre, både på NRK og TV2. Han er både elsket og hatet, og er den eneste norske komiker som har opplevd at til og med landets statsminister har rykket ut mot tekster han har fremført. Han ser en klar parallell til de som vil tviholde på blasfemiparagrafen. Det dreier seg om en mindre gruppe mennesker med fundamentalistiske holdninger. Jeg har ikke noe til overs for de religiøse fundamentalistene. Det mener at bare de har rett og at alle andre tar feil. De representerer noen av de samme holdningene vi finner i blant annet Blitz-miljøet, fyrer han av. Det spørs om Kjell Magne Bondevik deler Jespersens syn på vern mot blasfemi. For fem år siden uttalte han i alle fall følgende i Stortinget: Jeg tror det ville være et uheldig signal å ta en slik paragraf bort. Det gjelder også en rekke andre paragrafer hvis virkning ikke er så sterk. Men å ta dem bort, vil være et signal om at dette nå er tillatt, sa Bondevik. Jespersen ser ingen grunn til at noen meninger og holdninger skal ha mer vern enn andre. Det er det ingen grunn til. Det man trenger vern mot er menneskefiendtlige ting, noe jeg aldri ville fremføre. Da er det annerledes med kristne som Bondevik, som f.eks. har forfulgt homofile i alle år, mener Jespersen. Han lar aldri en anledning til å sende en verbal knyttneve i Kjell Magne Bondeviks retning gå fra seg, men hadde ikke trodd at statsministeren skulle gå inn i en debatt om humoren hans. Akkurat det ble jeg mildt sagt sjokkert av. Det var rett og slett helt vanvittig og viser jo bare en maktsyk politiker med et desperat oppmerksomhetsbehov. At en politiker med så få stemmer sitter som statsminister, er et eksempel på hvordan en minoritet klarer å styre flertallet og forsøker å presse sine verdier på andre. Akkurat det den lille gruppen av religiøse «medieovervåkere» forsøker seg på, sier Otto Jespersen. «Jeg har sagt at jeg ikke vil ha prest i begravelsen. Espen Lie og Hallik Frank, dere som sitter på første benk, kan ikke dere ta og hive ut han fyren i den fotside ponchoen.» (Fra «Ottos begravelse»). 6 Juristkontakt 3 2003

I de siste årene er Otto Jespersen blant dem som har provosert vokterne av blasfemiparagrafen sterkest. Noen utropte til og med Jespersen til ondskapens yppersteprest. I tiden rundt Bondevik-utspillet kom f.eks. også KrF-politikeren Gunnar Prestegård på banen. Han mente at et program som hadde blitt sendt på NRK, «OJ Alt for Norge», måtte «dømmes» i Kringkastingsrådet på grunn av blasfemi. Programmet er helt forferdelig. De tingene Jespersen gjør til latter er hellig og ukrenkelig. Derfor er det på tide at noen setter grenser og kjemper mot nedbryting, sa Prestegård til avisen Dagen den gang. Otto Jespersen har gjort narr av mye, inkludert brenning av flagg på TV og fleip med innvandrere, men merker et ekstra trykk fra en del kristne miljøer. Jeg opplever at «vaktbikkjene» i akkurat disse miljøene er ekstra finstilte. De bruker jo en masse ressurser til å bl.a. overvåke alt som kringkastes i Norge til enhver tid, sier Otto Jespersen og sikter til bl.a. Kristelig Kringkastingslag. Men man kan trygt si at tiden ikke akkurat jobber for disse holdningene, mener han. Og en ting er sikkert: Tiden jobber i alle fall ikke for blasfemiparagrafen. I Straffelovskommisjonens begrunnelse legges det vekt på at religiøse verdier ikke skal ha et sterkere vern enn andre. «Det er liten grunn til at religionene skal ha et særlig vern mot forhånelse og ringeakt framfor andre grunnleggende livsoppfatninger, f.eks. av politisk, moralsk eller filosofisk art», heter det. Karl Marx, Jesus og Platon sidestilles med andre ord i denne forbindelsen. Kommisjonen mener det er en rekke andre bestemmelser som gir et godt nok vern mot hets og hat. Blasfemiparagrafen var for øvrig ikke ment for å beskytte alle da den kom inn i loven. Inntil 1902 omfattet den bare «statens offentlige religion», og videre frem til 1934 «religioner hvis trosbekjennelse Otto Jespersen mener mange har vanskelig for å skille satire fra virkelighet. Hans rollefigur Nazi-Per har eksempelvis fått ros av en gammelnazist. Han mener det er å høy tid å fjerne blasfemiparagrafen. Selv har han fått kraftig kritikk for rollefigurer som denne djeveldyrkeren. er tillatt i riket», dvs. kristne, unitarister og jøder. Frem til den tid gjaldt den altså bare disse religiøse overbevisningene. «Jeg har også sittet i morgenkåpe og kjent maktsyken velte opp i meg. Men heldigvis for landet har jeg blitt meg selv igjen etter en halv øl.» (Fra «Appell til Kjell Magne»). Ytringsfrihetskommisjonen peker på sin side på at paragrafen lett kan utgjøre et urimelig inngrep i ytringsfriheten. Juristkontakt 3 2003 7

Advarsel! Litt mer oppsiktsvekkende er det at også Kirkerådet legger seg på nesten samme linje. Slik som den kulturelle utviklingen er, ser vi ikke lenger nødvendigheten av en egen paragraf om blasfemi, sier direktør i rådet, Erling J. Pettersen, til Stavanger Aftenblad. Vi lever i et liberalt samfunn, og det bør kunne føres en offentlig samtale uten at man som religiøs har en lov for å beskytte seg mot kritikk, mener han. Pettersen er forberedt på at det kan komme en del reaksjoner mot at Kirkerådet stiller seg positivt til opphevelse av blasfemiparagrafen. Den kritikken må vi i så fall ta. Vi føler at vi har et godt begrunnet ståsted, sier han. Og debatt er det allerede. Mange kristne organisasjoner og ledere skyver nå plutselig frem vern av islam som et argument. Jeg tror vi skal tenke oss meget godt om før vi fjerner en slik lovtekst, ikke minst av hensyn til muslimer og mennesker fra andre religiøse gruppe- OJ kaster seg over justisbransjen Otto Jespersens jobber nå med en komiserie fra fengselsmiljø. Jeg jobber med et manus for en serie på NRK fra et fengselsmiljø, forteller han. Prosjektet er helt i startgropa, og om noen av de velkjente OJ karakterene dukker opp, er uvisst. Men det skulle i så fall være mange å ta av. Kanskje Birger møter Jørgen Astrup i fengslet? Vi får se, sier Jespersen. Han er ikke sikker på om han kommer til å spille i serien selv. Curlinghumor Men han er derimot sikker på at det er mye å kaste seg over i justissektoren. Men skal det bli morsomt, må det også være fra miljøer folk kan kjenne seg igjen i. Det er f.eks. ikke så mange som kommer i kontakt med dommere; derfor blir det ikke så mange referansepunkter. Det kan fort bli litt som å lage humor fra curlingmiljøet, sier han. Selv har han opplevd at jurister kan ha humor. Advokat Ellen Holager Andenæs er jo en av favorittgjestene våre på Torsdagsklubben. Den dama er bare rå, sier Jespersen. ringer, sier preses i Den norske kirke, biskop Odd Bondevik, til Vårt Land. Også personer utenfor kirken har uttrykt bekymring. Professor Johs. Andenæs har argumentert for blasfemiparagrafen ut fra dens symbolbetydning og viser til at noen kan «føle seg krenket, man føler seg såret, og det er noe man skal være fritatt for». Filosofiprofessor Egil A. Wyller har pekt på at det dreier seg om ærbødighet overfor det opphøyde og mener at dersom blasfemiparagrafen fjernes, må også forbudet mot majestetsfornærmelser og injurier generelt bort. Det er den oppdragende og symbolske betydningen som blir trukket frem. «Ser dere en stor annonse i avisen der det står:»ondskapsfull mann, 48, søker likesinnede for revestreker av verste sort«, så ikke nøl med å ta kontakt.» (Fra «Jeg er ondskapens yppersteprest»). Otto Jespersen hører ikke til dem som vil la seg oppdra. Han står i en tradisjon av «bråkmakere» og satirikere som har hisset på seg religiøse mennesker i Norge gjennom årene, først og fremst kristne. Mange har ropt på bruk av blasfemiparagrafen, selv om bestemmelsen ikke har ført til domfellelser i nyere tid. Nærmest kom den til benyttelse da forfatteren Arnulf Øverland ble anklaget etter paragrafen i 1933, etter foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» i Studentersamfundet. Han ble frikjent etter å ha ført sin egen rettssak. Paragrafen ble også forsøkt brukt mot teaterstykket «Guds grønne enger» på Nationalteateret. Forestillingen fremstilte Gud på scenen, attpåtil som neger. Og da komikerne i Monty Python kom med filmen «Life of Brian» i 1980, ble den først satt i «karantene» av Statens Filmtilsyn. Etter hvert ble den sluppet løs på norsk publikum, da med merkingen: «Dette er ikke en realistisk fremstilling av Jesu liv», på filmplakaten. Distributøren av filmen brukte selvfølgelig gratis PR for alt det var verd, og i Sverige ble «Life of Brian» lansert under slagordet «Filmen som var for morsom for Norge». Komikerne Kirkvåg, Lystad og Mjøen opplevde også sterke reaksjoner når de gjorde narr av presterollen. Det samme gjorde «Prima Vera» da de lanserte platen «Salmer og sanger vi gjerne hiver». Episodene har vært mange, og det skulle ikke så mye til før reaksjonene kom. Medietrykket har økt betraktelig siden den gang, og nordmenn tåler nok mer nå. Likevel har Otto Jespersen merket at en del ikke klarer å skille mellom TV og virkelighet. Det gjelder så absolutt ikke bare kristne organisasjoner. En gang fikk jeg et hyggelig brev fra en gammel nazist som synes det var så bra jeg hadde laget karakteren Nazi-Per. Han ville bare gjøre meg oppmerksom på at det jeg hadde sagt om jødeforfølgelsene bare var propaganda. Men bortsett fra det var han fornøyd. Og etter at jeg brant det amerikanske flagget på TV, fikk jeg en henvendelse fra en organisasjon som kaller seg Vigrid. De ville gratulere meg, men syntes det var synd jeg ikke brente det israelske flagget samtidig. Det er i det hele tatt veldig mye merkelig der ute, sier Jespersen. Han tror det må være en del mennesker som har veldig mye tid til overs. 8 Juristkontakt 3 2003

BLASFEMIPARAGRAFEN Det viser vel bare at trygdesystemet vårt er altfor raust. Det er en del som burde få seg et spark bak og komme seg ut i arbeidslivet, sier han. «Det var ikke meningen å være slem. Jeg ville bare såre og irritere.» (Fra «Ottos begravelse»). Otto Jespersen har aldri følt det nødvendig å gjøre juridiske vurderinger av materialet sitt før han har gått på lufta. Han har hatt ganske frie tøyler. I NRK opplevde jeg Einar Førde som en veldig god sjef, og jeg har også god dialog med Kåre Valebrokk i TV2, sier han. Men hvis han skal gjøre en sammenlikning mellom de to kanalene, synes han TV2 tør litt mindre. De er kanskje litt mer skvetne, mener han. Men for øvrig synes han det står ganske bra til med nordmenns humoristiske sans, særlig sammenliknet med en del andre lands. Det verste eksemplet er Tyskland. Der eier de rett og slett ikke humor, og ironi vet de ikke hva er engang. Myndighetene der har gjennom ulike prosjekter forsøkt å bygge det opp, men det nytter ikke. Det blir i stedet ufrivillig morsomt, sier han. Bortsett fra tysk humor er det ikke så mye han ler av selv. Jeg finner nok mer inspirasjon i litteratur og film. Og i media selvfølgelig. Mye av det jeg gjør er en kritikk av media, noe jeg absolutt mener er på sin plass, sier den tidligere journalistikkstudenten. Otto Jespersen gikk nemlig på Journalisthøyskolen en gang i tiden, men fant fort ut at det ikke var noe for ham. Hva er det som driver deg? Er det et slags raseri? Det skader selvfølgelig ikke å ha et engasjement, men det som driver meg er først og fremst leken. Hvis du er rasende, vil det skinne gjennom, og du er ikke morsom lenger, sier Otto Jespersen. «Mens Kjell Magne og hans åndsfeller ligger på kne foran senga og later som om de ber aftenbønn mens Se og Hør tar bilder, står jeg naken og uler mot månen og drikker bart brennevin og har kjempeereksjon.» (Fra «Jeg er ondskapens yppersteprest»). Are Kalvø: Skrev oppfølgeren til Bibelen Are Kalvø har også opplevd positive tilbakemeldinger fra kristne miljøer for sin satiriske bok Bibelen 2. Sammen med tegneren Steffen Kvernland ga Are Kalvø ut boka «Bibelen 2». Nesten ingen reagerte på at Jesus kom tilbake denne gangen på Lørenskog. Som humorist, ikke minst gjennom nettopp «Bibelen 2», har Kalvø utfordret en del av de religiøse symbolene. Ingen banneord Har du opplevd reaksjoner fra folk som mener seg krenket eller det motsatte? Som mener at du burde gå lenger? Begge deler. Det er framleis nokon som reagerer på at ein brukar kristne symbol, kristne ord osb. i slike samanhengar, uansett korleis ein gjer det. Dette var eg klar over, dette hadde eg vurdert på førehand, og dette hadde eg komme til at eg kunne leve med. Men sidan det ikkje var hensikta med boka å trakke på folk som trur på noko eg ikkje nødvendigvis trur på sjølv, så var vi veldig bevisste i arbeidet med boka på at vi ikkje skulle støte folk på feil måte, På hvilken måte? «Bibelen 2» er f.eks. den einaste boka mi utan eit einaste banneord. Eg har fått like mange positive tilbakemeldingar frå kristne menneske, spesielt yngre kristne menneske. Ein prest gjekk så langt at han anbefalte boka for sine soknebarn. Var det noen som trodde reaksjonene skulle være sterkere? Ja, mange spesielt radikale nostalgikarar i mellomleiarstillingar som hugsar den gongen det blei sjåarstorm kvar gong nokon sa eit kjønnsord på tv var skuffa då dei fann ut at denne boka ikkje var spesielt blasfemisk. For boka er jo ikkje det. Den er meir ein kritikk av medie- og kommunikasjonssamfunnet enn av kristendommen. Generasjonsskille I motsetning til Otto Jespersen opplever han ikke samme antall hatefulle reaksjoner på det han har gjort. Det har nok også en del å gjøre med at TV er et medium som slår vanvittig hardt. Er det noen som bryr seg om slikt lenger? Ikkje i spesielt stor grad, trur eg. Eg meiner å merke eit ganske tydelig generasjonsskilje i dei tilbakemeldingane eg har fått. Alle truslane om at eg kjem til å hamne i helvete o.l. har eg fått frå eldre menneske. Den medievante generasjonen har eit meir avslappa forhold til mykje. Hender det at du sensurerer deg selv? Ja, men utgangspunktet for det eg skriv er alltid eit aktivt ønske om å seie noko. Så med mindre eg plutselig skulle få lyst til å seie hårreisande menneskefiendtlige ting, så er spørsmålet litt omvendt stilt i forhold til måten eg jobbar. Er det behov for å verne mennesker fra blasfemiske ytringer? No er vel ikkje denne paragrafen i spesielt aktiv bruk. Og eg har vanskelig for å sjå at det er den paragrafen vi treng mest, sier Are Kalvø. Juristkontakt 3 2003 9

BLASFEMIPARAGRAFEN Khomeinis kontaktlinser Satiren tar ingen fanger, mener Rowan Atkinson. Den britiske innenriksminister David Blunkett luftet i kjølvannet av 11.september et utvidet lovforslag mot blasfemi. Blunkett fryktet at spøk med religion ville kunne spre mer hat og fordommer. Det fikk mannen bak Mr. Bean og Svarte Orm, komikeren Rowan Atkinson, til å reagere. I et leserbrev i The Times skrev han: Sir, jeg håper ikke jeg er den eneste personen innenfor kreative yrker som føler et stort ubehag over innenriksministerens forslag om et lovforbud mot det å bedrive satire som kan kunne «framkalle religiøst hat». I brorparten av min karriere har jeg tatt utgangspunkt i min egen kristne oppvekst for å parodiere religiøse figurer. Jeg er derfor forferdet over dette forslaget. På sikt vil det kunne medføre at det blir straffbart å drive humor om religion eller satire om religiøse spørsmål. Jeg har alltid vært av den oppfatning at ingen deler av samfunnet, inkludert religion, er for alvorlig til å spøke med, skrev Atkinson, som fikk støtte fra både komikerkolleger og advokater. For mange år siden hadde vi også en briljant sketsj i «Not the Nine O Clock News». Vi filmet inne i en moské der det var bønn med mennesker som knelte. En stemme forklarte at «jakten på ayatollah Khomeinis kontaktlinser fortsetter«. Dette innslaget var ikke respektfullt, men satiren tar ingen fanger, skrev Atkinson. Verdimarkering: Teologiprofessor Lars Østnor vil beholde blasfemiparagrafen og tror ikke andre lovparagrafer dekker vern mot krenkelser i tilstrekkelig grad. (Foto: Arne Størset Gjone) Etikkprofessor vil beholde paragrafen Professor Lars Østnor mener den nåværende blasfemiparagrafen er en riktig verdimarkering fra statens side. Østnor, som er professor i systematisk teologi og etikk ved Menighetsfakultetet, går i mot Straffelovkommisjonens forslag om å fjerne paragraf 142. Det er to måter å betrakte lovverket på. Enten helt pragmatisk, der man sier at siden loven ikke har vært i bruk på lenge, kan den bare fjernes. Eller man kan, som jeg mener, betrakte loven også som en markering av fundamentale verdier, sier Østnor. Multireligiøst samfunn Han kommenterer kommisjonens argumenterer slik: «Den samfunnsmessige og kulturelle utviklingen har gjort en slik bestemmelse unødvendig.» Mye peker i motsatt retning. Vi har fått et mer pluralistisk og multireligiøst samfunn. Det aktualiserer dette spørsmålet enda mer. «Blasfemiske handlinger og uttalelser kan riktignok virke krenkende på enkeltpersoner.» Det er ikke bare snakk om hårsåre individer, men om hele trossamfunn. Det blir feil å individualisere. Dette går ikke bare på det psykologiske plan. «Følelser av den art som i slike tilfeller blir krenket, bør ikke ha noen egen strafferettslig beskyttelse.» Kommisjonen tar ikke på alvor hvor dyptgripende en slik krenkelse kan være, ved å snakke om følelser. Dette går på menneskers identitet. «Bestemmelse som verner mot blasfemi kan forholdsvis lett komme til å utgjøre et urimelig inngrep i ytringsfriheten.» Religion og livssyn kan ikke sidestilles med politiske oppfatninger. Slike spørsmål dreier seg om helt fundamentale ting og griper dypere enn f.eks. politikk. «Grovere utslag av blasfemi vil fortsatt etter omstendighetene kunne rammes av andre straffebud.» Jeg tviler på om disse vil dekke krenkelser i tilstrekkelig grad. Det må spesifiseres tydeligere. Moral, ikke følelser som argument Hva er din kommentar til at Kirkerådet stort sett er på linje med kommisjonen? Jeg har ikke lest høringsuttalelsen deres, så det vil jeg ikke kommentere. Ser du dette i sammenheng med generell «avkristning» og skille mellom kirke og stat? Nei, det gjør jeg ikke. Det dreier seg mer om hvordan staten skal legge til rette for at religionsutøvelse kan skje uten at det vises ringeakt for bønn, faste, gudstjenesteliv osv. Er det mye følelser knyttet til dette? Nei, det er ikke det dette dreier seg om. Derfor er det feil når Straffelovkommisjonen trekker følelser inn som et argument. Jeg argumenterer moralsk i dette spørsmålet. 10 Juristkontakt 31 2003

Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Stridbeck leder Kriminalistforeningen Professor Ulf Stridbeck er valg til ny leder for Den Norske Kriminalistforening. Med seg i styret har han avdelingsdirektør Toril M. Øie (nestleder), tingrettsdommer Wenche Fliflet Gjelsten, førsteamanuensis Asbjørn Strandbakken og advokat Ina E. Strømstad. Nytt spor for Dæhlie Skikongen Bjørn Dæhlie satser nå på å bygge tinghus for utleie til staten. Han er inne i tre byggeprosjekter, nye tinghus på Eidsvoll, i Ski og i Horten. De tre prosjektene utgjør til sammen over 3600 kvadratmeter rettssaler og administrasjon. Domstolsadministrasjonen, som leier på vegne av staten, er en attraktiv leietager. Det inngår sikre leiekontrakter på 15-20 år med dem som vinner konkurransen om tingrettenes nye lokaler, skriver VG. Snakker mye og sier mye rart Spørsmål til Det juridiske fakultet i Oslo under en nettprat med interesserte på dagbladet.no: Hei. Jeg snakker veldig mye og sier mye rart, det har jeg sett at de også gjør på Ally McBeal. Holder det å være litt rar for å bli advokat? Jeg er for øvrig veldig opptatt av rettferd og fine damer. Er jurist et fargerikt yrke? Hilsen Frederic. Svar: Det holder nok en stund, men jeg har sett eksempler på at det skal mer til for å imponere Høyesterett. Ny leder for samiske jurister Samisk juristforening har valgt nytt styre. Leder er Laila Susanne Vars fra Norge. I tillegg består styret av Susann Funderud Skogvang (Norge), Mattias Åhren (Sverige) og Piia Nuorgam (Finland). Den nye lederen varsler en revitalisering av foreningen og ønsker å fremstå mer synlig. Nettstedet www.sajus.org skal bidra til dette. Juridisk avklaring for danske Irak-krigere Danmark er i krig med Irak. Det har det danske forsvarsdepartementet kunngjort etter at det oppsto en usikkerhet om det danske militære engasjementet. Klargjøringen har en juridisk dimensjon. Når danske soldater deltar i innsats i Irak, vil en rekke forhold gjøre seg gjeldende. Det er blant annet spesielle erstatningsregler og anvendelse av skjerpede strafferammer for overtredelser av militær straffelov som desersjon, heter det i kunngjøringen. Retten tvilte på politivitne Politivitnet og tiltalte var uenige om mannen hadde kjørt moped med promille eller bare leid mopeden. En enstemmig Asker og Bærum tingrett tvilte såpass på politimannen at mopedisten ble frikjent. Normalt ville man tillegge en vitneforklaring fra politiet større vekt enn tiltaltes egen forklaring. Disse er vanligvis bedre trent i å foreta observasjoner enn folk flest. Men også politifolk kan ta feil, skriver dommeren ifølge Asker og Bærum Budstikke. Den tiltalte hevdet at han bare leide mopeden da den sivile politipatruljen dukket opp. The Sun betalte politiet Den britiske avisa The Sun har kjøpt informasjon av politiet i viktige kriminalsaker, melder MediaGuardian ifølge bladet Journalisten. Sjefredaktør i The Sun, Rebekah Wade, innrømmet at avisen har betalt for politiinformasjon da hun svarte på spørsmål for en komité som vurderer behovet for strengere kontroll med mediene enn dagens selvjustisordning. News International, som eier både The Sun og News of The World, sendte umiddelbart ut en pressemelding, hvor det ble gjort klart at betaling for informasjon fra politiet ikke lenger forekommer. Men opplysningene om at politiet lot seg bestikke, opprørte likevel politikerne. Kan da ikke tenke på alt I hele seks år vurderte Landbruksdepartementet et forbud mot reinsslakt med såkalt krumkniv. Da arbeidet var ferdig, fant de ut at det allerede var forbudt gjennom EØS-avtalen. Hvorfor EUs regelverk på området ikke ble sjekket, har man ikke helt oversikt over i departementet, melder Dagsavisen. Selger intervju med klienten Advokaten til den etterlyste finansakrobaten Thor K. Tjøntveit har tilbudt flere aviser å snakke med klienten mot betaling, skriver Fædrelandsvennen. Tjøntveit, som oppholder seg i USA, skal være blakk. Advokat Viktor Westlye hevder at han ikke har fått betalt siden i fjor høst. Jeg kan ikke jobbe i ukevis uten å få betalt. Dessuten bør jeg dra over til USA. Den avisen som først slår til, får bli med for et eksklusivt intervju, sier Westlye. Energisk stipend Stud. jur. Torkjel Kleppo Grøndalen er tildelt advokatfirmaet Schjødts årlige energirettsstipend på ca. 70.000 kroner. Pengene finansierer en stilling som vitenskapelig assistent ved Universitetet i Oslo. Mottakeren forplikter seg til å skrive en avhandling i faget som omfatter rettslige spørsmål innenfor sektorene olje, gass, elektrisk kraft og andre energikilder.

Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Dårlig rettssikkerhet for funksjonshemmede Funksjonshemmede får ofte ikke tilstrekkelig informasjon om hjelpetilbud som finnes. Søknader avslås, og tjenestene som gis, tilfredsstiller ikke brukerens behov, viser en undersøkelse Norges Handikapforbund har utført med støtte fra Sosialdepartementet. Forbundet mener at det går på rettssikkerheten. Nå har vi fått dokumentert at besserwisserholdninger og for dårlig kunnskap om saksbehandlingsregler går igjen i systemet, sier jurist Geir Nesse i Norges Handikapforbund til Dagbladet. Sparer på nordisk samarbeid Norsk politi samarbeider med svensk og finsk politi når det kjøpes inn utstyr, melder bladet Svensk Polis. Det nordiske samarbeidet innebærer store besparinger fordi store volum ved innkjøp gir lavere priser. I Sverige sparer politiet nå 2-3 millioner i året bare på øvingsammunisjon. IA-tiltak må få tid til å virke Akademikerne er tilfreds med at økningen i sykefraværet flater ut. Det er positivt, men bare som et skritt på veien mot et lavere sykefravær, sier Akademikernes leder Christl Kvam i en pressemelding. Tallene fra Rikstrygdeverket viser nedgang i fraværet for bedrifter som deltar i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv. Det styrker Akademikernes overbevisning om at dette er et riktig tiltak. Akademikerne mener tallene fra Rikstrygdeverket viser at også gode tiltak må ha tid for å virke. Det må alle være villige til å gi, sier Kvam. Presset frem ubrukte metoder For tre år siden kjempet politiet og påtalemyndigheten innbitt for å få motvillige politikere til å gi dem nye etterforskningsmetoder. Det var nødvendig med mer telefonavlytting, hemmelig ransaking og skjulte kameraer for å demme opp for organisert kriminalitet. Nå viser det seg at de nye metodene nesten ikke brukes, melder Aftenposten. Dette er alvorlig. Det skal ikke bli lett å be om å få nye etterforskningsmetoder når de man allerede har, ikke brukes, sier statssekretær Jørn Holme i Justisdepartementet. Det er nå to utvalg i arbeid som vurderer om politiet skal få benytte enda mer vidtrekkende etterforskningsmetoder. Nye byggesaksfrister Kommunene må nå behandle vanlige byggesøknader innen tre måneder. Er kommunene én måned forsinket, slipper innbyggerne å betale gebyr. Vi tror frister gir raskere saksbehandling, særlig fordi kommunene mister gebyrinntekter som er alfa og omega for dem, sier jurist Line Andreassen i Huseiernes Landsforbund til nettstedet Din Side. Kurs for etablerere og næringsdrivende Akademikerne Frie yrker og Akademisk Studieforbund arrangerer kurs for etablerere og selvstendig næringsdrivende mandag 26. mai 2003 kl 0900-1600 på Hotell Bristol, Oslo. Temaene på kurset er forskjellen på å være ansatt og selvstendig, valg av selskapsform, kontrakter, forsikringsspørsmål for næringsdrivende, praktiske skatteog regnskapsspørsmål. Prisen er kr 1750, og påmeldingsfristen er 12. mai. Program og påmelding på www.aks.as. Ligningskontroll av advokater Bærum likningskontor gjennomførte for inntektsåret 2001 en intensivert kontroll av ligningen for advokater med virksomhet i Bærum. Som en videreføring av denne kontrollen vil Bærum likningskontor, i samarbeid med Akershus fylkesskattekontor, kontrollere alle advokater med virksomhet i Akershus fylke ved ligningen for 2002. Målsettingen med kontrollen er å oppnå økt etterlevelse av gjeldende regelverk og riktige oppgaver ved første gangs innlevering av selvangivelse. For å oppnå dette vil kontoret informere om sitt arbeid i forkant av kontrollen og fokusere på spesielle kontrollområder. Dette gjøres gjennom et informasjonsskriv til alle advokater i fylket og særskilt informasjon til fylkets regnskapsførere og revisorer. 12 Juristkontakt 2 2003

780.000 svartelistet Tyskland og Italia bruker Schengensamarbeidet til å sperre flere hundre tusen uønskede utlendinger ute. Italia har registrert 340.000 personer i Schengen Information System (SIS), mens Tyskland har registrert 265.000 personer. Til sammen står 780.000 personer oppført i registeret. Norge har lagt inn 961 personer i SIS. Avdelingsdirektør Frode Forfang i Utlendingsdirektoratet opplyser til Nationen at Schengen-landene har ulik terskel for registrering. Mens Norge bare legger inn personer som er utvist fra Norge, registrerer Tyskland også personer som har fått avslag på asylsøknaden. Som Schengen-land er Norge likevel pålagt å avvise dem på grensen. Saftige bonuser Etter at det i 2001 ble innført lederlønnskontrakter for landets politimestere og toppsjefer, ble det åpnet for utbetaling av såkalte personlige tillegg til den vanlige lønnen. Bonusen kan utgjøre mer enn 100.000 kroner av lønnen, men Justisdepartementet har bestemt at kriteriene for tildelingen skal holdes hemmelig. Men tallene er offentlige, og en undersøkelse VG har gjort, viser at mange av landets polititopper har fått en kraftig lønnsøkning. Politidirektør Ingelin Killengreen sier til avisen at en politimesteren må ha gjort en meget god jobb for å bli honorert med økning i det personlige tillegget. Hostet opp penger Lydeksperten talte 192 hostelyder i løpet av «Vil du bli millionær?-showet», hvor den britiske majoren Charles Ingram er tiltalt for juks. Rettssaken pågår nå i London. Både majoren Charles Ingram, hans kone Diana og vennen Tecwen Whittock er tiltalt for juks under TVshowet som ble spilt inn før jul i 2001. Whittock, som er lærer på college, beskyldes for å ha hjulpet majoren til å vinne 13 millioner kroner ved å hoste på bestemte måter underveis, skriver VG. Begge de tiltalte benekter skyld, selv om Whittock innrømmer at han kan ha hostet opp mot 19 ganger i løpet av showet. Norge med flest tvangsinnleggelser I Norge blir 37 prosent av dem som får psykiatrisk behandling, tvangsinnlagt. Det er det høyeste tallet i Europa. Neste land på listen er Sverige, der 30 prosent legges inn med tvang. Lavest ligger Danmark, der det blir brukt tvang i bare 4,6 prosent av tilfellene. De norske tallene kommer frem i en undersøkelse SINTEF Unimed har gjort for Sosial- og helsedirektoratet. En av forklaringene til den høye prosenten i Norge, er den strenge lovgivningen rundt tvangsbruk. Fagfolk tror også man er flinkere til å registrere tvang i Norge, melder Dagsavisen. Bekymret for upresis lov Internasjonalt er det nå mange jurister som advarer mot EUs nye regelverk mot Internett kriminalitet. Loven er svak og upresis, sier jusprofessor Ulrich Sieber ved Universitetet i München til International Herald Tribune. Han mener lovteksten må inneholde en referanse til ytringsfriheten i Menneskerettskonvensjonen. I følge EU-Observer er jurister bekymret for at mennesker som blir med på ulike politiske protester over nettet, kan risikere å bli stemplet som kriminelle. «Gratisporno» kostet 1,7 milliarder Flere tusen nettsurfere trodde de kikket på gratissider med pornografisk innhold, men der tok de feil. I virkeligheten ble de belastet med 59,99 dollar i måneden, skriver digi.no. Myndighetene i USA setter blant annet en person de hevder er medlem av mafiafamilien Gambino i forbindelse med saken. De arresterte hevdet de tilbød gratis porno mot at surferne legitimerte seg med kredittkortopplysninger. Men sidene var laget slik at det var tilnærmet umulig å komme seg ut av dem. Blant annet ble tilbake-funksjonen låst, og det var ikke mulig å forlate siden uten å pådra seg en regning. Juristkontakt 2 2003 13

Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Advarer mot Normans løfter Juristen Lars Erikssen advarer de ansatte som mister jobben i Victor Normans tilsynsflyttesjau mot å tro på statsrådens løfter om bonusavtaler og individuelle karriereplaner. Den tillitsvalgte juristen arbeider i Arbeidstilsynets lønnsgarantiseksjon som skal flytte til Vardø. Denne flyttingen ble besluttet i fjor sommer og skulle være et pilotprosjekt for flyttingen. Erikssen hevder i Aftenposten at det ikke er penger til å gjennomføre de tiltakene som ble lovet. Hans råd til de tilsynsansatte er å forlange at alle løfter nedtegnes i forhandlingsprotokoller og at ikke noe godtas før pengene ligger på bordet. Målstyring i fengslene Kriminalomsorgen møter tøffere krav, og bedre ledelsesverktøy må til. Fengselsdirektør Are Høidal i Oslo fengsel bruker såkalt «balansert målstyring». Prinsippet for metoden er at målene uttrykkes gjennom målbare parametre. Variasjoner over tid gjenspeiler hvor det bærer hen. Jo mer vi vet om virkningen av det vi gjør, jo lettere kan vi forbedre oss, sier Høidal til digi.no. Offentlig statistikk er til liten hjelp. Tilbakefallstallene fra Statistisk sentralbyrå kommer med et etterskudd på tre til fire år, og en drapsmann tatt for promille gir samme utslag som en promillekjører tatt for drap, sier han. Krever testing av rettstolker Sorenskriver Arild Kjerschow i Oslo Tingrett ber om umiddelbare tiltak for å opprettholde en kvalitetssikring av tolker som ikke er formelt autorisert, dersom UDI gjennomfører planene om å nedlegge sin testvirksomhet. UDI på landsbasis har testet 535 personer som var aktuelle som tolker. 60 prosent passerte ikke testen. Mange av dem som «strøk», var allerede i arbeid som frilanstolker for politiet og i rettsvesenet. Jeg kjente ikke til at kvaliteten på ikke-autoriserte tolker var så dårlig, sier statssekretær Jørn Holme i Justisdepartementet til Aftenposten. Et prosjektet ledet av professor Kristian Andenæs ved Universitetet i Oslo viser at flere utlendinger kan ha vært utsatt for justismord på grunn av språklige og kulturelle misforståelser under rettssaken. Elektronisk sporhund Flyplassen Heathrows travleste terminal er nå utstyrt med neste generasjon detektor. Den minner om en stor hårføner og fungerer ved at passasjerene passerer gjennom den omtrent som en vanlig metalldetektor. Ved å blåse luft på og forbi passasjerene kan sensorer i portalen oppdage partikler i luften som stammer fra ulovlige substanser som narkotika eller eksplosiver, skriver IT Avisen. Tyver på utstilling En nederlandsk møbelbutikk har plassert en fengselscelle i utstillingsvinduet for å skremme bort butikktyver. Innehaver Martin Van Gils er svært fornøyd etter at antall tyverier har gått ned. Meningen var å plassere tyver på cellen inntil politiet dukket opp, men Van Gils opplyser til avisen De Telegraaf at cellen i realiteten kun fungerer avskrekkende, skriver Ananova. Sparker dommere Den serbiske nasjonalforsamlingen er forbannet over at en rekke mafiasjefer har kunnet gå fri og gir nå 35 dommere sparken. Domstolenes uvirksomhet har gjort at en rekke drapsmenn og andre forbrytere har kunnet unnslippe loven i flere år, sier justisminister Vladan Batic ifølge ANB. Etter drapet på statsminister Zoran Djindjic har myndighetene lansert en omfattende jakt på drapsmennene og på organisert kriminalitet generelt. Det må også være ansvarlighet i rettsvesenet, sa Batic etter at 35 dommere, blant dem sju høyesterettsdommere, ble tvangspensjonert. Bygger muskler bak murene Den danske Kriminalforsorgen gikk i fjor inn for at kroppsbyggingen i fengslene skal begrenses. De mente at sterke grupperinger innenfor murene, som Hells Angels og Bandidos, dyrker bodybuilding som livsstil og bruker musklene for å få makt og til å «psyke» ut andre fanger. De fenomener man henviser til i Danmark er helt ukjente her, sier fritidsleder Jan Wangen på Ullersmo til bladet Etterlyst. Her skjer det meste på individuelt nivå. Vi har grupperinger, men det går mer på etnisk bakgrunn og interesser, og disse er sjelden eller aldri i konflikt med hverandre, sier han. 14 Juristkontakt 2 2003

SIDEN SIST Leser ikke aviser godt nok Politiet i Bergen beklaget at de ikke kunne finne skurken og la bort saken. Hadde politiet lest Bergens Avisen, hadde de enkelt funnet svindleren. Han sitter nemlig bak lås og slå i fengselet. Fengslingen hadde tydeligvis gått politiet hus forbi, til tross for at BA hadde bred omtale av hendelsen, skriver avisen selv. Påtaleansvarlig jurist blir forundret når han hører at de har stilt i bero en sak fordi de ikke kan finne mannen, mens han vitterlig sitter i fengsel. Jeg kjenner ikke detaljene i denne saken, men dette må jo være en glipp fra vår side, sier han til BA. Ønsker ikke kvotering Også i Finland er fokus nå rettet mot mangelen på kvinner i styrer. Næringsdepartementet ønsker å fordoble antall kvinner i styrene til statlige selskaper, som i dag er på kun 20 prosent. Men det blir neppe lovpålagt, i alle fall ikke i private selskaper. En slik lovgivning ville være fremmed for vår kultur, sier den finske likestillingsministeren Eva Biaudet til avisen Hufvudstadsbladet. Overvåker biblioteket De nye amerikanske terrorlovene har vide hjemler til overvåking. Det omfatter også folks lesevaner, via data fra biblioteker og bokhandlere. The American Library Association har i følge Dagbladet slått alarm og vedtatt en kraftig resolusjon mot ordningen. Noen biblioteker har demonstrativt satt opp advarselsskilt. Ved et offentlig bibliotek i California heter det: «Advarsel: Selv om Santa Cruz bibliotek gjør alt vi kan for å beskytte ditt privatliv, kan lister over alle bøker du tar ut på dette biblioteket bli utlevert til føderalt politi i henhold til USA Patriot Act. Spørsmål om denne politikken bør rettes til justisminister John Ashcroft.» Nordmenn og dansker på lønnstoppen Danmark er det landet i Europa som betaler sine medarbeidere best, mens Sveits og Norge følger på plassene bak. Det viser lønnsstatistikk fra Federation of European Employees (FedEE). Relativt sett tjener nordmenn 19 prosent mindre enn danskene. Sverige er på en niendeplass med knapt halvparten så høye lønninger som Danmark. Man må ta hensyn til at de tre landene på lønnsstoppen er i en elite for seg med svært høye skattenivåer. Tallene viser lønnsnivået ut fra arbeidsgiver, og forskjellene på hva arbeidstakeren sitter igjen med i topplandene, sammenlignet med de andre landene, vil altså være mindre, sier John Ingham i FedEE til dn.no. Foreslår kurs i etnisk nabohets UDI vil sende politiet på kurs for å forstå forskjellen på vanlige nabokrangler og etnisk diskriminering. Direktoratet ønsker at lovens lange arm skal kunne se om nabokonfliktene dreier seg om den høye hekken eller om hudfargen. Dersom politifolk ikke har kjennskap til rasisme og diskriminering, kan de avvise en problemstilling som irrelevant fordi de ikke vet hva de skal lete etter. Det bør være et poeng for politiet å ha en sjekkliste i slike saker, sier assisterende direktør Ramin-Osmundsen i UDI til Aftenposten. Hun mener at tiltaket bør være en del av satsingen på å skape tillit mellom politiet og innvandrergrupperinger. Tilbyr: Utfordrende juridiske oppgaver Å være jurist i regissøren Lars von Triers filmselskap Zentropa kan by på uvanlige oppgaver. Under innspillingen av filmen «Dancer in the Dark» kranglet regissøren så heftig med hovedrolleinnehaver Bjørk at han ba juristene utrede de mulige konsekvensene av å la raseriet gå fysisk utover skuespilleren. Han ville også vite om det var best å gjøre det i Danmark eller i utlandet. Det hele skjedde med et glimt i øyet, forsikrer juristen Mikkel Maltha i et intervju med DJØF Bladet. Han forteller ellers om en arbeidsplass der morgenmøtene avsluttes med en sang og høytlesning fra henholdsvis Bibelen og Koranen. På omgang. Tøffere for useriøs inkasso Klagenemnda for inkassosaker har kommet på banen, og Kredittilsynet kan sette som et vilkår for inkassobevilgning at inkassoforetaket blir med i ordningen. Det er forventninger om at nemnda skal bidra til en mer effektiv håndheving av kravet til god inkassoskikk. Inkassoforetak som har gjort seg skyldige i grove brudd på kravet til god inkassoskikk, kan blant annet bli pålagt å dekke nemndas kostnader i den aktuelle saken. NY VERSJON BIBJURE 3 Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst. BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk informasjonshåndtering som omfatter publisert og internt materiale. Informasjon katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. Database i BIBJURE 3: Nyere norsk juridisk litteratur. Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). Nordiske festskriftsartikler. Arkiv som etableres av bruker: Kartotek over eget bibliotek. Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG. Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset innsyn er tilgjengelig. PRIS: kr. 3.750,- eks.mva per lisens. Antallet lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser. Oppdatering: Ta kontakt. BibJure Tel: 2292-4000 Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: 2292-4009 0378 Oslo www.bibjure.com Juristkontakt 2 2003 15

Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Ikke pass til Piss En australsk mann er blitt nektet å få utstedt nytt pass. Han har skiftet navn til Prime Minister John Piss og allerede fått førerkort, bankkort og helsekort med dette navnet. Men da han ville ha nytt pass, sa myndighetene nei, melder News.com ifølge Aftenposten. De mener etternavnet er «upassende». En dommer har også sagt seg enig. Straffedømte studerer jus En rekke straffedømte studerer jus i fengselet. En av dem er drapsdømte Stian Lorentzen. På sikt kunne jeg tenkt meg å bli advokat, helst innen strafferett, sier han til Bergens Tidende. Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har aldri før opplevd at en drapsdømt person søker om advokatbevilling og har derfor ingen praksis på dette området. Jeg kan ikke si at det aldri vil la seg gjennomføre; loven inneholder ikke noe uttrykkelig forbud mot dette. Domstolsloven krever imidlertid at man skal ha en hederlig vandel. En drapsdom er i denne sammenheng noe ganske spesielt. Vi vil legge til det som fremgår av politiattesten, og så vil det bli en skjønnsmessig vurdering, sier daglig leder Hege Bjølseth i Tilsynsrådet. Tapper politiet for jurister Statsadvokatembetene henter inn erfarne politijurister for å øke tempoet i saksbehandlingen. Dermed må politiet fylle opp med ferske jurister i midlertidige stillinger. Regningen må politiet ta. Leder i Politiembetsmennenes Landsforening, Ansten Klev, er kritisk. Vi etterlyser en ekstrabevilling og mener det er betenkelig at ikke Stortinget er koblet inn i behandlingen av denne saken, sier han til Aftenposten. Oppfordrer til hushjelp Kvinner som vil fram, bør ha hushjelp, sier direktør Hilde Rolandsen i Elkem til Dagbladet. Hun har hatt både au pair og rengjøringshjelp, og oppfordrer karrierekvinner til å gjøre det samme. Men det er ikke alltid lett å få tak i rengjøringshjelp. Noen mener sikkert at dette er nedverdigende arbeid med lav lønn. Men jeg mener det er et viktig arbeid som må gjøres, sier Rolandsen. Ny stilling eller adresse? Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund. Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt): Navn: Juridisk embetseksamen år/semester: Tlf. arbeid (direkte): E-post: Mobil tlf: Gammelt arbeidssted: Nytt arbeidssted: Ny tittel: Fra dato: Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja Nei Ny privat adresse: Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt/på nettstedet: Ja Nei Betaling av medlemskontingent: Avtalegiro Giroblankett Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Faks 22 11 51 18 E-post: medlemsarkiv@jus.no Elektronisk skjema på www.juristforbundet.no Sensur i 120 britiske lokalaviser Sir Ray Tindle, som eier 120 lokalaviser i Storbritannia, har nedlagt forbud mot publisering av artikler eller leserinnlegg som går imot krigføringen i Irak. Det britiske journalistforbundet protesterer, skriver journalisten.no. Sir Ray, som tjenestegjorde i de britiske kolonistyrkene i Det fjerne Østen fra 1944 til 1947, og som skal være god for 172 millioner pund, insisterer på at det ikke dreier seg om noen politisk beslutning. Hans anliggende er at han er opptatt av at det ikke skrives noen artikler som angriper britenes deltakelse i krigen eller som kritiserer soldatene. Må venne seg til aksent Vi må venne oss til nye dialekter, sier den svenske statsviteren Karin Borevi til Jusektidningen. Hun sikter til alle som har lært seg sitt lands språk som annet-språk og dermed snakker med aksent. Etter tolvårsalderen er det umulig å lære et annet språk uten aksent, slår Borevi fast i en doktoravhandling om integreringspolitikk. Hun mener innstillingen til språklig aksent er et bra og konkret eksempel på hvordan etnisk mangfold fungerer i en nasjonalstat. 16 Juristkontakt 3 2003

Juridiske tjenester i GATS-forhandlingene: Juristene globaliseres I Norge forsøker man å øke konkurransen blant advokater. Internasjonalt snakker man om å få til global konkurranse om levering av juridiske tjenester. Det kan bety mer regulering. Av Ole-Martin Gangnes Medlemslandene i WTO (World Trade Organisation) må liberalisere markedet for juridisk tjenesteyting, slik at et internasjonalt marked kan få utvikle seg, uttalte en representant for det britiske justisdepartementet i Brussel nylig. Hun la til at liberalisering ikke nødvendigvis betydde at all regulering kom til å forsvinne. Et liberalisert marked krever ofte mer, ikke mindre, regulering, sa hun i følge The Times. Globaliseringsbølgen omfatter også jus. Få vet hva som skjer I disse dager sitter Norge og de 143 andre medlemslandene i WTO og forhandler om en ytterligere globalisert verdensøkonomi, denne gangen om konkurranse innenfor tjenesteyting, juridiske tjenester inkludert. Det dreier seg om forhandlinger i GATS (General Agreement on Trade in Services), en av bærebjelkene i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Forhandlingene dreier seg også om en rekke andre områder, som utdanning, helse, forsikring, kringkasting, energi og transport. Regjeringen holder forøvrig hemmelig hvilke krav Norge stiller og hvilke land som krever liberalisering av hvilke tjenester i Norge. Dermed er det ikke lett å få oversikt over det totale bildet og eventuelle konsekvenser. Det gjelder også konkurranse innenfor jus. Den amerikanske jusprofessoren Laurel S. Terry skriver i en artikkel i tidsskriftet Vanderbilt Journal of Transnational Law: Det jeg beskriver om GATS og forhandlingene om juridiske tjenester er teknisk sett transparent, men informasjonen er lite spredt, og få vet hva som skjer, slår han fast. Kjenner ikke historie og kultur Men de fleste er enige om at forhandlingene vil få konsekvenser også for jurister. Derfor har mange begynt å posisjonere seg, ikke minst advokatene. På verdensbasis er det anslått at det finnes rundt fire millioner advokater. Gjennom de internasjonale advokatsammenslutningene forsøker man å få politikerne til å behandle juridisk tjenesteyting annerledes enn andre tjenester. Den europeiske advokatsammenslutningen CCBE, der også Den Norske Advokatforening er med, forsøker å danne en samlet tropp i oppfatningene om globaliserte tjenester. CCBE ledes for øvrig av den norske advokaten Helge Jakob Kolrud. Han satt også i det norske utvalget som skulle se på advokatkonkurranse i Norge og var blant de sterkeste kritikerne av dette utvalgets konklusjoner. Nå forsøker organisasjonen han leder å overvåke og påvirke det som skjer i de pågående GATS-forhandlingene. De europeiske advokatene samarbeider med organisasjoner verden over. Canadiske advokater er blant de som er skeptiske til hva som kan skje. Spørsmål som gjelder rettsikkerhet, bør ikke overlates til et panel av eksperter fra andre land som ikke kjenner til vår juridiske historie og kultur, heter det i en uttalelse fra advokatforeningen Canadian Bar Association. Formannen i den japanske advokatforeningen mener det dreier seg om selve advokatrollen: GATS-forhandlingene vil være med på å bestemme de globale og juridiske rammene for advokatrollen i det 21. århundre, kommenterte han på en internasjonal advokatkongress. Også i Norge har advokater begynt å ta inn over seg at konkurransen kan øke. Det er trekk ved advokatvirksomhet som reiser spesielle utfordringer når omsetning av advokattjenester trekkes inn i et handels- og konkurranseperspektiv, skriver Den Norske Advokatforenings styreleder Helge Aarseth i en kronikk i Aftenposten. Juristkontakt 3 2003 17

WTO (World Trade Organisation) Ble opprettet i 1995 og har 144 medlemsland. Representerer over 90 prosent av verdenshandelen. GATS (General Agreement on Trade in Services) Frihandelsavtalen som er en av bærebjelkene i WTO. Avtalen ble undertegnet i 1994. Det forhandles nå om liberalisering av en rekke nye områder, og en ny avtale er trolig klar i 2004. Juridiske tjenester omfattes av avtalen. GATT (General Agreement on Tarrifs and Trade) Forløperen til WTO. En frihandelsavtale som har eksistert siden 1948 og som er en del av WTO-regelverket.

Selvregulert bransje Advokatsammenslutningene er redde for å miste makt og frykter at selvreguleringen i bransjen vil forsvinne. At en bransje selv legger premissene for sin egen virksomhet, med de konsekvensene dette kan få for konkurransen, er ikke noe WTO er særlig begeistret for. Det er heller ikke tvil om at advokatbransjen har nytt godt av å leve beskyttet. Men advokatbransjen skyver sitt beste kort foran seg: Rettsikkerheten. De ber om å bli trodd på at argumentasjonen ikke dreier seg om å beskytte egne økonomiske interesser. Uansett hva man mener og tror om motivene bak argumentasjonen på begge sider, er det ikke tvil om at globaliseringen av juridiske tjenester reiser mange prinsipielle spørsmål. Politikerne kan bli nødt til å tenke gjennom hva de vil med juridisk tjenesteyting i en rettsstat. Advokatene peker på at det er selve kjerneverdiene i virksomheten som er under kraftig press. Det dreier seg blant annet om advokaten skal betraktes som en konsulent og ren tjenesteyter, eller som et redskap for å ivareta rettssikkerhet. Dette griper inn i spørsmål om uavhengighet, også uavhengighet fra statsmakten og statlig regulering. Et globalt liberalisert marked kan bety at myndighetene i større grad vil blande seg inn i måten bransjen driver på, i alle fall om vi skal lytte til signalene fra den britiske justispolitikeren i Brussel. Fra europeisk advokathold frykter man at store beslutninger nå foretas over hodet på det juridiske fagmiljøet. Skandinavia er Stockholm En liberalisering av markedet vil antakelig få størst betydning for juridiske tjenester i forbindelse med internasjonal handel, finansnæring osv. Det er her de store pengene ligger, og det er her de store selskapene vil være interesserte. Når det gjelder slike advokattjenester, har det i Norge foreløpig vært få utslag av globaliseringen. Norge er da heller ikke verdens businessentrum. Men forretningsadvokater merker at store selskaper ønsker å betrakte Skandinavia som ett område når de oppretter juridiske divisjoner. Da er det først og fremst Stockholm som gjelder. I Sverige opplever man at advokatbransjen blir stadig mer internasjonalisert. Dette har blant annet skjedd gjennom fusjoner med utenlandske selskaper. Et eksempel er advokatfirmaet Schürmann & Grönberg som ble fusjonert inn i det amerikanske advokatselskapet Coudert Brothers. Disse har virksomhet over hele USA, Europa, Asia og Australia. Den økende globaliseringen har medført at det er et større behov for å tilby klientene en såkalt one stop shop, dvs. at kunden skal ha mulighet til å benytte et advokatselskap over hele verden, sier advokat Lars Wiking i advokatgiganten til det svenske bladet Advokaten. Juridisk tjenesteyting er et viktig felt for både klienter og samfunnet. Det er også en viktig del av verdensøkonomien. Ikke minst gjelder dette for amerikanske advokater. Derfor ser mange også frem til en liberalisering av markedet. I 1999 var levering av juridiske tjenester USAs tredje største eksportartikkel på tjenestesiden, og den er stadig økende. Det er heller ikke småpenger det er snakk om. I følge tall fra US Trade Service dreide det seg i 2000 om 2,6 milliarder dollar. USA eksporterer mer juridiske tjenester enn de importerer fra alle sine viktigste handelspartnerne, som Storbritannia, Japan, Tyskland, Frankrike, Canada og Japan. Over 70 prosent av amerikanske advokatselskaper har internasjonale kontorer. Nasjonale monopoler Hvilke konsekvenser en liberalisering vil få for den vanlige borger som trenger juridisk hjelp, er ikke lett å få øye på umiddelbart. En liberalisering av markedet får neppe umiddelbare konsekvenser for advokater som driver mindre kontorer og virker på privatmarkedet. Det hele er avhengig av hva som anses som konkurransehemmende ordninger. Man kan se for seg at en del nasjonale monopoler tolkes slik, f.eks. ordningen med offentlig oppnevnt forsvarer i straffesaker. På den annen side kan de enkelte landene argumentere med at det er i offentlighetens interesse å sikre advokater som kjenner og har riktig kompetanse i forhold til den retten han opptrer i. Advokatene selv trekker likevel frem mulighetene for å redusere uavhengigheten og retten til å styre seg selv som det mest bekymringsfulle. Villa Fleurie Middelhavsvilla i Trans en Provence, nær Les Arcs, med 1,8 mål stor hage, terrasse, svømmebasseng, 3 soverom, stue, kjøkken og bad med ekstra dusj og toalett i kjelleren. Gangavstand til butikker og restauranter. Vingårder i umiddelbar nærhet. Ca 40 minutters kjøring fra flyplassen i Nice og ca 25 minutters kjøring til stranda ved St. Maxime. Huset leies ut på ukebasis eller for weekend opphold. Rengjøring er inkludert. Huset har oljefyring og kan leies ut til alle årstider. Priser fra 500 til 1800 euro pr uke. Kontakt advokat Kari Messelt Ekker, tlf 91608461, e-mail kme@orator.no eller advokat Tormod A. Sletten, e-mail tormod.sletten@tapper.no, tlf 73883850, for bestilling eller ytterligere informasjon. Juristkontakt 3 2003 19

Toppledere med etterlønn: Stillingsvernet oppheves Stortinget har nylig vedtatt en lovendring som innebærer at toppledere med forhåndsavtalt etterlønn, kan fraskrive seg oppsigelsesbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, jf. 56, nytt tredje ledd. Hovedbegrunnelsen for lovendringen kan sammenfattes med at toppledere tidligere fikk både i «pose og sekk». De omfattes av oppsigelsesvernet og har ofte klausuler om etterlønn med i sine ansettelseskontrakter i tillegg. Av Mona Næss Den nye bestemmelsen trådte i kraft 28. februar i år. Nærmere detaljer fremgår av Ot.prp. nr 101 (2001-02) fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet (se nettstedet www.dep.no/aad/norsk/publ/ otprp/002001-050012). Samme proposisjon behandler også endringer i overtidsreglene som innebærer utvidelser i rammene for hva den enkelte arbeidstaker kan avtale med sin arbeidsgiver. Disse endringene trådte i kraft fra samme tidspunkt. Dette temaet lar jeg imidlertid ligge; temaet for denne artikkelen er de nye reglene for topplederes stillingsvern. Etterlønn mot stillingsvern Departementets vurderinger tar utgangspunkt i at ett av hovedhensynene bak arbeidstakeres stillingsvern er det ulike styrkeforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Loven beskytter arbeidstaker som den svake part mot usaklige oppsigelser ved å oppstille preseptoriske bestemmelser. Dette hensynet gjelder ikke i samme grad når det gjelder forholdet mellom en arbeidsgiver og en toppleder. Departementet peker derfor på at behovet for lovens vern er mindre i disse tilfellene. I praksis stilles det også strengere krav til toppledere ved saklighetsvurderingen i forbindelse med en oppsigelse, men departementet har registrert at flere toppledere har brukt stillingsvernsreglene for å forhandle frem større etterlønn i konkrete situasjoner. Departementet fremhever at det særlig er leders rett til å stå i stillingen under en eventuell oppsigelsesprosess som kan volde problemer. Selv om loven åpner for at det kan gis kjennelse for fratreden i slike tilfeller, kan uønsket publisitet og usikkerhet ved en eventuell domstolsbehandling få styret/eierne til å etablere en avtaleløsning. Stillingsvernet har dermed bidratt til å gi toppledere sterke kort på hånden ved forhandlinger/reforhandlinger av ansettelses- og fratredelsesavtaler. Siden arbeidsmiljølovens oppsigelsesvern før lovendringen var bindende også for toppledere, var forhåndsavtaler der topplederen fraskrev seg rettighetene, ikke bindende. Toppledere var derfor ikke forpliktet til å akseptere frivillig fratredelse og kunne møte styrets ønske om fratredelse med søksmål og krav om å bli stående i stillingen. Bare for toppledere Bestemmelsen i 56 nytt tredje ledd lyder: Reglene om oppsigelse i dette kapittel gjelder ikke for øverste leder i virksomheten, dersom vedkommende i forhåndsavtale har sagt fra seg slike rettigheter mot etterlønn ved fratreden. Lovendringen retter seg mot øverste leder i virksomheten. Tilsvarende begrep benyttes i arbeidsmiljøloven 58 A om adgangen til åremålsansettelse for toppledere og 61 D om adgangen for øverste leder til å inngå avtale om at tvister i forbindelse med opphør skal løses ved voldgift. Forarbeidene til 58 A (Ot. prp. 50 (1993-94) forutsetter at retten til åremålstilsettinger kun skal gjelde øverste leder på administrativt plan med et utstrakt selvstendig ansvar. Dette bør inkludere budsjett- og resultatansvar for hele virksomheten, og omfatter vanligvis bare én person, i praksis administrerende direktør eller daglig leder. Det fremgår ikke direkte av forarbeidene til den nye lovendringen om tilsvarende forståelse skal legges til grunn, men det må antakelig antas. Lovendringen gjelder toppledere i alle typer virksomheter, uansett størrelse. Bestemmelsen får dermed et videre virkeområde enn åremålsbestemmelsen i 58 A første ledd, d). Den gjelder etter forarbeidene ikke de aller minste virksomhetene, jf. Ot.prp 50 s. 177. At toppledere i de minste virksomhetene ikke kan ansettes på åremål, er begrunnet med at det oftest ikke er naturlig å vurdere noen leder som «øverste leder» i forhold til de minste virksomhetene. Ot.prp. 101 20 Juristkontakt 3 2003