UKE 44 NOVEMBER 2016 FORSVAR Trøndelag vil få en avgjørende rolle i beskyttelsen av Norge. Er vi klare for det?
PLUSS FORSVAR TEKST BERIT BURAN JUUL FOTO MARIUS LANGFJORD MILITÆRE RINGVIRKNINGER Brakk: Rune Haarstad, presseoffiser ved Værnes garnison, ser fram til å få økt aktivitet ved leiren igjen. Det er ikke mye liv her nå, men det blir, sier Rune Haarstad, mens han skuer utover den folketomme garnisonen på Værnes. Han er presseoffiser i Trøndelag Heimevernsdistrikt. Heimevernets stab på 55 ansatte utgjør i dag hoveddelen av virksomheten ved leiren. Før Heimevernets utdanningssenter og befalsskolen ble nedlagt for cirka ni år siden, var det på det meste 1000 soldater her. Med en så kraftig nedgang i aktiviteten er det kanskje ikke til å unngå at garnisonen framstår som forlatt. Det duskregner mens Haarstad går bortover en stor, tom, åpen plass. Trøndelag vil få en avgjørende rolle i beskyttelsen av Norge. Hva har det å si for samfunnet og sikkerheten? disk klima over en periode på seks måneder. Mot slutten av 2017 er det meningen ordningen skal evalueres. I tillegg skal Stortinget vedta langtidsplanen for Forsvaret om kort tid. Den ser ut til å ta Værnes til gamle høyder blant annet ved at flere avdelinger fra luftforsvaret på Kjevik og Rygge er foreslått flyttet til Stjørdal. Haarstad går inn i en bygning med skiltet «Soldatheimen» over inngangen. Inne venter plassmajor Olav Sandnes, han har ansvaret for tilrettelegging av aktiviteten i leiren. Vi er egentlig klare for å ta imot både amerikanerne og det po- Nyheten om at 335 amerikanske soldater skal plasseres på Værnes like over nyttår, vekker derfor utelukkende glede hos presseoffiseren. De amerikanske soldatene er en såkalt «rotasjonsstyrke» fra US Marine Corps som skal øve på krigføring i norlitikerne sender oss av luftforsvar, slår Sandnes fast. Vi kan ikke stenge leiren på grunn av NATOS forhåndslagre. Det er her vi skal ta imot allierte styrker i en eventuell krigssituasjon, påpeker han. Sandnes mener derfor det er et paradoks at så mye ledig bygningsmasse har stått tom i flere år. Det meste står klart til å brukes. Gjennom langtidsplanen og oppbyggingen av kampflybasen på Ørlandet er den trønderske regionen vinneren i en stor dragkamp. Jeg tror det vil komme investeringer på Værnes i kjølvannet av omorganiseringen. Vi blir nok større enn mange tror. Trøndelag er et militærstrategisk viktig område. Beslutningen om å plassere amerikanske soldater på Værnes har imidlertid møtt motstand. Skeptikere har vist til at «rotasjonsstyrken» kan bryte med norsk 4 TRØNDER-AVISA LØRDAG 5. NOVEMBER 2016
nn En sterk amerikansk tilstedeværelse i Europa er bra for Europa, bra for USA, bra for Norge og bra for NATO. JENS STOLTENBERG, GENERALSEKRETÆR I NATO Tomt: Plassmajor Olav Sandnes (til venstre) og presseoffiser Rune Haarstad i den gamle kantina. Den står klar til å åpnes igjen, hvis det blir behov for det, sier de. Kjøkkenet: Plassmajor Olav Sandnes (fra venstre), presseoffiser Rune Haarstad, kokk Marita Helen Kastås, lærling Maiken Fjerdingen og kokk Gro Anita Eriksson Ulseth, ler litt av amerikanernes matvaner. basepolitikk, som innebærer at ingen utenlandske styrker skal ha base på norsk jord. Det er pekt på en frykt for at amerikanerne vil erstatte norske soldater, og også bekymring for hvordan russerne vil reagere. Den russiske forsvarspolitikeren Frants Klintsevitsj har advart Norge i et intervju med TV2 om at utplasseringen av amerikanske soldater på Værnes er et ledd i USAs oppbygging for å gå til en «global lynkrig». Vi har aldri tidligere hatt Norge på listen over mål for våre strategiske våpen. Men hvis dette får utvikle seg, vil Norges befolkning lide, fordi vi er nødt til å reagere mot definerte militære trusler, skal den russiske politikeren ha uttalt. Sandnes ser ikke at Værnes i større grad enn tidligere er blitt et atom-mål. Russerne er klar over at amerikanerne har lagret militært utstyr i for- håndslagrene. En amerikansk styrke på i overkant av 300 mann i Trøndelag vil ikke utgjøre en forskjell, sier han. Det amerikanske krigsmateriellet oppbevares i fjellhaller på ulike steder i Trøndelag. Det er Forsvarets logistikkorganisasjon som har ansvaret for lagrene. Mens USA reduserte lagrene rundt om i Europa, ble forhåndslagrene i Norge kraftig fylt opp i 2014, deriblant med den tunge amerikanske stridsvogntypen M1A1 Abrams. Da Abrams-tanksene ble plassert i lagrene for to og et halvt år siden, så var ikke vi de eneste som registrerte det. Vi er klar over at vi blir fulgt med på, sier Sandnes. Så sikkerheten rundt leiren vil likevel bli skjerpet som følge av amerikanernes ankomst på nyåret. Vi må finne oss i at fokuset mot oss øker, sier plassmajoren. Skjerpet sikkerhet innebærer blant annet at det automatiske kortsystemet ved inngangsporten blir erstattet med bevæpnet vakthold bestående av norske soldater. Generalsekretær i NATO Jens Stoltenberg (bildet) mener det er viktig å ha amerikanske styrker i Norge. USA har i løpet av de siste to årene styrket sitt nærvær i Europa, og den økte amerikanske tilstedeværelsen i Norge er en del av dette. Det er viktig for Europas sikkerhet, og for båndet mellom USA og Europa, at USA er tungt tilstede i Europa. Som generalsekretær ønsker jeg derfor dette velkommen. En sterk amerikansk tilstedeværelse i Europa er bra for Europa, bra for USA, bra for Norge og bra for NATO, sier Jens Stoltenberg. På kjøkkenet venter også en ny hverdag. Jeg gleder meg. Vi får flere kollegaer, og det er artig å ha mye å gjøre, sier Marita Helen Kastås. Det handler om å ha nok peanøttsmør og cornflakes til frokost, fastslår Gro Anita Eriksson Ulseth. Og vi skal klare å fritere mat til amerikanerne. Det har vi gjort før når de har vært på besøk, påpeker hun. LØRDAG 5. NOVEMBER 2016 TRØNDER-AVISA 5
Utenfor gjerdet, nærmere bestemt ved Bamses pub i sentrum, står eier Stig Ole Teigen. Han ser også fram til å servere amerikanerne. Militær aktivitet har utrolig mye å si for puben. Etter at det meste ble lagt ned ved garnisonen i 2007, så har det bare gått nedover med oss, sier Teigen. Han begynte å jobbe på Bamses i 2006, og tok over driften tre årene senere. Etter en konkurs i 2012, har Teigen med nød og neppe klart å holde liv i tappekranene. Derfor kan han med stolthet gå med T-skjorta som viser at Bamses har holdt dørene åpen i 25 år. Det går fordi jeg står for det meste selv. Jeg har passert 50 og har ikke et annet yrke jeg kan klamre meg til, så jeg håper på bedre tider både for puben og Stjørdal. Ja, han fremhever at dette handler om langt mer enn Bamses. Aktiviteten på Værnes har ringvirkninger for hele næringslivet i området. Når det går bedre for meg, vil China Palace på den andre siden av gata også merke det. Stjørdal-ordfører Ivar Vigdenes (Sp) kommer gående bortover mot puben med paraplyen over hodet. Han kunne ikke vært mer enig. Da beslutningen om de amerikanske soldatene ble fattet, hadde jeg en veldig god dag på jobben, sier Vigdenes. Stjørdalingene kan ha ulike oppfatninger om de sikkerhetspolitiske spørsmålene, og vi har også hatt noen utfordringer knyttet til den militære virksomheten. Men jeg tror folk flest tenker at dette er positivt for lokalsamfunnet. Kommunen med over 23 000 innbyggere har opplevd en voldsom vekst i årene fram mot 2014. Siden da har nedgangen i olje- og gassnæringen påvirket Stjørdal. Lokalkontoret til oljeserviceselskapet Aibel ble stengt i vår. Før nedbemanningen startet var de 180 ansatte. Statoil har redusert sin virksomhet på Tangen. Veksten i innbyggertall fortsetter, men vi har kanskje hatt en nedgang i antall arbeidsplasser de siste to årene. Slik sett er økt aktivitet ved garnisonen kjærkomment, sier Vigdenes. Han setter seg i baren og får en kopp kaffe av Teigen. 330 soldater, drikker de øl for mange kroner, spør ordføreren. Si at hver mann drikker for 150 kroner i uka, så ganger du det med 300. Det blir penger av det. 45 000 kroner for å være helt nøyaktig. Ifølge Teigen er det imidlertid like viktig at amerikanerne fører til at lokalbefolkningen kommer seg ut. Amerikanerne liker å ha det artig, og for hver soldat som kommer inn dørene, følger det med to lokale. Under Cold Response-øvelsen i vinter hadde Teigen mer i omsetning på enkelte ukedager enn i helgene. Det var da amerikanere hadde fri og fikk lov til å gå ut. Ordføreren har naturlig nok også fått med seg argumentene mot de amerikanske soldatene på Værnes, men han er rask med å avfeie problemstillingen. Hvis vi er kommet i en situasjon hvor det er krig mellom Russland og Norge, så er Stjørdal allerede utsatt. Det må vi være klar over. Vi har forhåndslagre og en operativ base der vi skal ta imot amerikanerne. Spørsmålet er om vi er best tjent med at soldatene som skal forsvare oss, er godt trent eller mindre godt trent. Men Vigdenes ser gjerne at også den norske forsvarsaktiviteten økes i leiren. I første omgang satser Vigdenes på at Stortinget vil slutte seg til langtidsplanen som regjeringen har foreslått, men han har ikke tenkt å gi seg med det. Forsvarssjefen anbefalte å samle omfattende utdanningsvirksomhet i Forsvaret på Værnes, og jeg mener også at vi bør styrke utdanningen til Heimevernets organisasjon. Dessuten har Vigdenes samsnakket med en annen ordfører ved utløpet til Trondheimsfjorden for å få størst mulige regionale ringvirkninger ut av landets nye kampflybase. Ørland-ordfører Tom Myrvold (H) forteller at fjerningen av sør- og nordgrensen i Trøndelag er med på å lette dette arbeidet. Fylkeskommunale utviklingsmidler har tradisjonelt spilt en viktig rolle i lokal næringsutvikling. Sammenslåingen av Trøndelag gjør at vi kan samhandle mer med Stjørdal enn før. Og den nye langtidsplanen åpner for mer samarbeid mellom Værnes og Ørland. Det er masse spennende på gang, sier Myrvold. Utenfor kontoret sitt på Brekstad, hilser Myrvold på Trond Rædergård. Daglig leder for en av de lokale entreprenørfirmaene som i disse dager har fullt opp med byggeprosjekter. En kjapp kjøretur gjennom sentrum. Mennene peker på en rekke næringsbygg som er solgt og skal rives, før det bygges opp nye konsept. Forsvaret og flyene er motoren til alt, forsikrer de. Byggeaktiviteten er med andre ord enorm, både innenfor og utenfor basen. Bilen stopper opp ved boligbyggefeltet Hovde sør, like utenfor sentrum. Her er Rædergård Entreprenør blant annet ferdig med oppføringen av flere hus som er tenkt utleid til Forsvarsbygg. Positive: Stjørdal-ordfører Ivar Vigdenes (Sp) og eier av Bamses pub, Stig Ole Teigen, har ingenting imot at nn Amerikanerne liker å ha det artig, og for hver soldat som kommer inn dørene, følger det med to lokale. STIG OLE TEIGEN, EIER AV BAMSES PUB 6 TRØNDER-AVISA LØRDAG 5. NOVEMBER 2016
amerikanske soldater skal bo og øve ved Værnes garnison. Sjef: Oberst Aage Lyder Longva har ansvaret for Ørland flystasjon under omstillingsperioden. Pustet lettet ut: Daglig leder i Rædergård Entreprenør, Trond Rædergård, forteller om dagen da det ble kjent at Ørlandet var valgt som sted for Norges nye kampflybase. LØRDAG 5. NOVEMBER 2016 TRØNDER-AVISA 7
FORSVARET I NORD- OG SØR- TRØNDELAG Vikna Stor aktivitet: Stasjonssjef Aage Lyder Longva har fokus på å ivareta Luftforsvarets operative oppgaver, samtidig som det er heftig byggeaktivitet på basen. Nesten fire og et halvt år er gått siden basevedtaket ble kjent. Ørlandet skal være hjem for Norges nye F-35-kampfly, og dagens virksomhet i Bodø med F-16 skal etter hvert legges ned. Rædergård forteller at han satt inne på et hotellrom i Oslo da han hørte nyheten. Da var det bare «puh!», sier han og slår hendene demonstrativt ut til siden. Jeg husker den dagen like godt som da ungene ble født. Vi hadde investert på Brekstad før basebeslutningen. Vedtaket trygget alle investeringene våre. Entreprenørselskapet har doblet omsetningen siden 2012, og har i dag 90 ansatte. Det er artig å være med på dette, men til tider kan det også være utfordrende. Vi må ha vett til å si nei når munnen er full, påpeker Rædergård. Det er ikke bare private aktører som opplever spennende, men utfordrende tider. Kommunen har også gjort høye låneopptak for å rigge seg til den store innflytningsfesten. Målsettingen er ambisiøs; 35 prosent befolkningsvekst i løpet av de neste 15 årene. Cirka 5200 innbyggere bor i landbrukskommunen i dag. Vi har fokus på hvordan vi tar imot folk. De skal integreres i lokalsamfunnet, sier ordføreren. Så er det andre områder hvor kommunen trenger hjelp. Tungtransporten går hurtig inn og av basen, og det belaster veinettet og legger stort beslag på ferjene. Her er det de regionale myndighetene som må trå til, sier Myrvold. En egen stilling, forsvarskoordinator, er også opprettet ved hjelp av fylkeskommunale midler. Målet er nettopp at baseutbyggingen skal skape ringvirkninger for midtnorsk næringsliv. Rædergård Entreprenør blir i alle fall ikke arbeidsledig med det første. Trolig ikke Kjenstad trelast i Selbu heller. For Rædergård kjøper store deler av materialene sine hos dem. Inne på basen har Rædergård sammen med et annet lokalt firma fått i oppgave å forlenge rullebanen, og utenfor venter rundt 1000 eiendommer som har behov for støytiltak. F-35 bråker mer enn dagens F-16-fly, og det er ventet betydelig mer aktivitet ved basen i framtida. Forsvarsbygg har delt støybelastningen inn i soner. Bor man i gul sone får man tilbud om støyisolering. Dersom man bor i rød sone får man tilbud om innløsning av boligen. Rundt 180 eiendommer ligger innenfor rød sone, blant dem en rekke gårdsbruk som er drevet i generasjoner. De totale kostnadene til Forsvarsbygg i forbindelse med utbyggingen er beregnet til over åtte milliarder kroner. Forbruket er ventet å nå toppen neste år, for så å dale fram mot 2021. Førsteprioritet inne på basen er byggingen av skvadronbygget som skal huse F-35-flyene. De tre første flyene kommer til Ørlandet neste år. Norge har kjøpt 52 fly med en levetidskostnad på 261,3 milliarder i 2016-kroner. Den største andelen av flyene vil naturligvis bli plassert på Ørland flystasjon. Mens tre vil utgjøre en fremskutt base på Evenes, og fire til enhver tid vil befinne seg i USA. Stasjonssjef Aage Lyder Longva fremhever imidlertid at Ørland flystasjon er langt mer enn kampfly. Stasjonen er blant annet også luftvern- og baseforsvar, og er vertsbase for 330-skvadronen og NATOs overvåkningsfly AWACS. Ørlandet er kanskje Forsvarets viktigste militærstrategiske objekt, sier han. I den heftige omstillingsperioden har obersten fokus på å ivareta Luftforsvarets operative oppgaver. Han tok over kommandoen på flystasjonen i 2013, og har i dag 1200 mennesker under seg, inkludert de vernepliktige. Når alle F-35-flyene er på plass, anslår Longva at antallet vil øke til rundt 1500. Mye av utviklingen i Trøndelag ser til å ha gått langs E6, men etter hvert som vindkraft, oppdrettsnæring og base melder seg på, vil fylket åpne seg. Vi har fått inn trondheimsfjord-perspektivet også, sier han. Longva er klar på at Norges stridsevne økes med F-35. Flyet har mye bedre kapasitet enn F-16. Det er et amerikansk fly med amerikansk våpenteknologi som de bruker selv. Derfor må vi være mer forsiktig, og vi øker sikkerheten på basen. Vi får et nytt stasjonsgjerde, som blir bedre overvåket og påpasset, sier Longva, og han legger til: Vi kommer ikke til å arrangere Melodi Grand Prix inne på basen igjen. Tre delfinaler har tidligere blitt avholdt i AWACS-hangaren. Obersten påpeker også at situasjonen i Ukraina, Baltikum og Syria er med på å øke fokuset på militær kapasitet. Vi har hatt et land øst for oss som vi mister tilliten til. Selv om vi har et godt forhold til dem nordpå, så må vi passe på dem. Tenker du at russerne mer interessert i det som skjer her, enn det som skjer på Værnes? Jo, svarer stasjonssjefen. nx Frøya Hitra Militære anlegg/avdelinger operative i 2016: Nord-Trøndelag Værnes Garnison med administrasjon for Trøndelag Heimevernsdistrikt, Stjørdal. Amerikanske forhåndslagre av militært materiell: Kjøretøy i fjellanlegg i Stjørdal (Frigård) og Verdal (Tromsdal), og ammunisjon i fjellanlegg i Namdalseid (Hammernesodden) og Stjørdal (Hammerkammen), samt luftstøtteutstyr på Værnes. Giskås skytefelt, Steinkjer. Heimevernet har operative avdelinger i de fleste kommuner, noen områder har blitt slått sammen, f.eks. til Levanger/Verdal heimevernsområde. Nord-Trøndelag, nedlagt/ utfaset etter 1945: Steinkjersannan, IR 13 og administrasjon HV13. Steinkjer. Værnes flystasjon med Luftforsvarets flygeskole, Stjørdal. Heimevernets rekruttskole, Stjørdal. Rinnleiret militærleir med Rinnleiret Tekniske Verksted, Nordenfjeldske Dragonregiment, Sjøforsvarets lyttestasjon. Hysnes fort og rekruttskole. Vaterholmen militærleir, Verdal. Lager for Hawk batteri (luftvern) i Tromsdalen, Verdal. Roan Snåsa ammunisjonslager, Snåsa. Namsen Drifstoffanlegg, Namsenfjorden. En rekke kystfort, sanitetsmagasin, lager og beredskapslagre i flere kommuner. Kilde: Forsvaret Grafikk: Lasse Myrholt / Trønder-Avisa 2016 Tarva Kråkvåg Ørland Snillfjord Ørland Bjugn Løkhaug Hambåra Størdal Agdenes Austrått Orkdal Meldal Bjugn Brettingen Hysnes Oppdal Sørviknes Skaun Rennbu Kalvå Rissa Åfjord Trondheim Melhus Osen Leksvik Flatanger Klæbu Fremo leir Utvorda fort Namdalseid Verran Frosta Malvik Midtre Gauldal Inderøy Stjørdal Hofstad ammunisjonslager! Ledangholman Nam N Ha L Ham Frig Det er kystfort, militære ins sanitetsmagasin, lager og b som ikke er markert på kart Symbolene er ikke geografi 8 TRØNDER-AVISA LØRDAG 5. NOVEMBER 2016
Operativt Nedlagt Leka Nærøy Fosnes Høylandet Namsskogan Røyrvik ET FORSVAR I STOR ENDRING sos evanger Overhalla amsen Drifstoffanlegg mmernesodden merkammen ården Værnes Selbu Rinnleiret Holtålen Steinkjer Steinkjersannan Giskås skytefelt Tromsdalen Verdal Meråker Haltdalen kurs og øvingssenter tallasjoner, eredskapslagre et. sk helt nøyaktig plassert. Tydal Røros Snåsa Vaterholmen Grong Snåsa ammunisjonslager Lierne Sjø- og kystforsvaret Forsvaret Heimevernet Luftforsvaret Forhåndslager Militære anlegg/avdelinger operative i 2016: Sør-Trøndelag Persaunet, Trondheim. Har mistet mye av innholdet. Ørland hovedflystasjon, Ørland. Amerikanske forhåndslagre: Kjøretøy i fjellanlegg i Bjugn og ammunisjon i fjellanlegg på Ørland (Kalvå), samt luftstøtteutstyr på Ørland. Luftkrigsskolen, Trondheim. Forsvarets Logistikkorganisasjon, Trondheim. Forsvarsbygg, Trondheim. Cyberspaceforsvaret, Trondheim. Sør-Trøndelag, nedlagt/utfaset etter 1945: Distriktskommando Trøndelag, Trondheim. Landsdelskommando Sør-Norge, Trondheim. Trøndelag Sjøforsvars Distrikt, Trondheim. Sør-Trøndelag Regiment IR12, Trondheim. Trøndelag Artilleriregiment AR5, Trondheim. Trøndelag Forsyningsregiment FR5, Trondheim. Trøndelag Ingeniørbataljon, Trondheim. Trøndelag Sambandsbataljon, Trondheim. Trøndelag Sanitetsbataljon, Trondheim. Infanteriets Befalsskole Trøndelag, Trondheim. Forsyningslager Trøndelag, Trondheim. Gråkallens Luftforsvarets stasjon, Trondheim. Hysnes Fort, Rissa. Sørviknes Torpedobatteri, Rissa. Brettingen fort, Rissa. Tarva fort og signalstasjon, Bjugn. Haltdalen kurs og øvingssenter, Holtålen. En rekke kystfort, sanitetsmagasin, lager og beredskapslagre i flere kommuner. Milliarder: De amerikanske forhåndslagrene i Trøndelag er fulle av utstyr verdt milliarder av kroner. FOTO: JOHAN ARNT NESGÅRD Oberst Ebbe Deraas, i dag sjef for Trøndelag Heimevernsdistrikt og plasskommandant ved Værnes Garnison, har vært del av et Forsvar som har endret seg radikalt bare siden han startet sin tjeneste på 70-tallet. TEKST SVEIN HELGE FALSTAD Da Ebbe Deraas startet sin militære karriere i slutten av 70-tallet var det norske Forsvaret preget av å være et mobiliseringsforsvar i en periode sterkt preget av kald krig. På 70-tallet var forsvaret i Norge preget av store mobiliseringsenheter. Fokuset var rettet mot Sovjetunionen, og et nasjonalt forsvar var mantra, mimrer oberst Ebbe Deraas som 9. desember takkes av etter mangeårig tjeneste for Forsvaret. Han forteller om et Forsvar som hadde et helt annet volum enn dagens. Bare Hæren alene var mellom fem og sju ganger så stor målt i soldater som dagens. Den gangen hadde vi en hel nasjon som gjennom totalforsvaret kunne stables på bena i tilfelle krig, sier Deraas. I dag har det norske Forsvaret, ifølge Deraas, en mye mer allianse-tilpasset struktur. Dette betyr i praksis at det er satset på små spesialenheter. Disse mindre spesialenhetene er dyktige, de har god kapasitet, men bitte lite mannskapsvolum. Et høyt spesialisert innsatsforsvar, tilpasset også oppdrag utenfor Norge, basert på ikke veldig mange folk, gjør at vi ikke lenger har den seigheten som kjennetegnet Forsvaret på 70-tallet og fremover. Men likevel tror jeg Forsvaret i dag kvalitetsmessig sannsynligvis er mye bedre enn på 70-tallet. Deraas skryter av Forsvaret som arbeidsplass, helt fra start på slutten av 70-tallet til i dag. Han karakteriserer sin arbeidsplass i Forsvaret utrolig givende og stimulerende i alle år. Menneskene i Forsvarer får i dag prøve seg på veldig mange forskjellige områder. Det betyr at de også får svært gode muligheter for utvikling i spennende jobber, innenlands som utenlands. Jeg opplever Forsvaret som en solid og givende arbeidsplass som jobber knallhardt for å få til gode løsninger. Pensjonert major Gunnar Haugen fra Vikhammer jobbet ved Distriktskommando Trøndelag og senere landsdelskommando Sør-Norge lokalisert i Trondheim. Begge er lagt ned, senest Landsdelskommando Sør-Norge i 2002. Haugen deler Ebbes syn på endringene fra folkeforsvaret til dagens høyt spesialiserte og volummessig sterkt reduserte forsvar. Mobiliseringshæren er borte, men det er jo helt klart at det vi har i dag har større reaksjonsevne og er bedre utstyrt. Men min mening er likevel at Forsvaret i dag er altfor lite. I dag er det bare noen få tusen som er inne til førstegangstjeneste og det gjør noe med folkets oppfatning av Forsvaret. Hvordan mener du folk oppfatter Forsvaret i dag? De fleste er nok positive til Forsvaret, men i og med at så få er inne og gjennomfører en tjeneste, er det en risiko for at avstanden mellom Forsvaret og folket øker. På sikt trenger ikke det være positivt, sier Haugen. De amerikanske forhåndslagrene i Trøndelag er en viktig del av norsk sikkerhetspolitikk. Poenget med lagrene er å ha lett tilgjengelig materiell som skal kunne brukes dersom det blir nødvendig å forsterke forsvaret av Norge i en krise- eller krigssituasjon. Mens USA de siste årene har tonet ned flere av sine tidligere forhåndslagre rundt om i verden, skal forhåndslagrene i Trøndelag bestå og fortsatt være en viktig del av den norske forsvarsberedskapen. Lagrene bygger på en avtale om forhåndslagring av militært utstyr og materiell Norge og USA inngikk 16. januar 1981. I 1995 kom det på plass en avtale som delte kostnadene likt mellom landene. Det norske Forsvaret bruker rundt 50 millioner kroner årlig på drift av forhåndslagrene. Om lag 80 personer jobber til enhver tid med alt utstyret i fjellene, de fleste nordmenn. Vakt og sikring av anleggene er det Trøndelag Heimevernsdistrikt som sørger for. Forhåndslagrene (se kartgrafikk) er på norsk side underlagt Forsvarets logistikkorganisasjon i Trøndelag, mens det på amerikansk side styres av det amerikanske marinekorpset, US Marine Corps, i Florida. De fire amerikanske forhåndslagrene i Trøndelag ble i august 2014 tilført store mengder nytt utstyr. Utstyrsutskifting høsten 2014 var den største i forhåndslagrene i Trøndelag siden opprettelsen i 1982. Lagrene har aldri vært så fulle av krigsmateriell som de er nå. Utstyret som er lagret i Trøndelag er verdt flere milliarder kroner, og skal være nok til 13.000 soldater i én måned uten forsterkninger. Foruten forsvarsmateriell, er det mye annet utstyr som også har fått plass inne i de svære hallene. Her finnes blant annet utstyr som kan tas kjapt i bruk ved eventuelle naturkatastrofer. n LØRDAG 5. NOVEMBER 2016 TRØNDER-AVISA 9