Bachelorstudium i vernepleie Bachelor s Programme in Social Education 180 studiepoeng deltid Godkjenning Programplanen bygger på rammeplan for vernepleierutdanning med forskrift, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. juli 2004. Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 25. januar 2005. Siste programplanendring godkjent av dekan 19. mai 2016. Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Gjelder for studentkull 2013 Høst
Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLGRUPPE... 4 3. OPPTAKSKRAV... 4 4. ORGANISERING... 4 5. LÆRINGSMÅL (FRA RAMMEPLAN)... 6 5.1 Læringsutbytte... 8 6. INTERNASJONALISERING... 9 7. FAGLIG INNHOLD... 9 7.1 Rammeplanens hovedemner fordelt i studiet:... 10 8. ARBEIDSFORMER... 11 9. ARBEIDSKRAV... 11 10. VURDERING... 12 10.1 Skikkethetsvurdering... 15 11. EMNEPLANER... 16 VERN1110 Fagets utvikling og etikk... 16 VERN1210 Vitenskapsteori og velferdsutvikling... 18 VERN1310 Innføring i samfunnsvitenskapelige og juridiske emner... 20 VERN1400/VERND1400 Innføring i psykologiske og pedagogiske emner... 22 VEPRA10/VEPRAD10 Tilrettelegging av livs- og miljøbetingelser... 24 VERN1500/VERND1500 Helsefaglige emner I... 26 VERN2110/VERND2110 Datainnsamling, analyse og læringsbetingelser... Error! Bookmark not defined. VERN2400/VERND2400 Planlegging, dokumentasjon og evaluering...error! Bookmark not defined. VEPRA20/VEPRAD20 Ferdighets- og atferdslæring...error! Bookmark not defined. VERN2310/VERND2310 Helsefaglige emner II...Error! Bookmark not defined. VEPRA30/VEPRAD30 Grunnleggende pleie og omsorg...error! Bookmark not defined. VERN3100/VERND3100 Relasjonelle ferdigheter og psykisk helsearbeid... Error! Bookmark not defined. VERN3200/VERND3200 Saksbehandling og arbeid i organisasjoner...error! Bookmark not defined. VEPRA40/VEPRAD40 Praksisstudier knyttet til bacheloroppgave...error! Bookmark not defined. VERN3900/VERND3900 Faglig fordypning - Bacheloroppgave...Error! Bookmark not defined. Side 2
1. Innledning Bachelorstudiet i vernepleie er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i vernepleie (Bachelor in Social Education) og gir grunnlag for å søke autorisasjon som vernepleier i henhold til lov om helsepersonell. Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til Rammeplan for vernepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, samt Forskrift til rammeplan for vernepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Se Rammeplan på høgskolens nettsider. Rammeplanen består av to deler, en fellesdel på 30 studiepoeng (sp) for alle de 3- årige helseog sosialarbeiderprofesjonene (sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, barnevernpedagog, radiograf og vernepleier) og en yrkesspesifikk del som bare gjelder vernepleierutdanningen. Formålet med vernepleierutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som har kunnskap, praktiske ferdigheter og generell kompetanse i å bistå mennesker med ulike funksjonsvansker. Studiet er organisert ut fra rammeplanens 4 hovedemner, og består av 16 ulike emner, 12 teoretiske emner og 4 ulike praksisperioder. Oversikt over rammeplanens hovedemner og delemner 1 Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner 42 sp 1A Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk* (hvorav 9 sp er beskrevet i felles innholdsdel) 12 sp 1B Sosiologi og sosialantropologi** 12 sp 1C Jus**(herunder 9 sp Rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett) 12 sp 1D Vitenskapsteori og forskningsmetode* 6 sp 2 Psykologiske og pedagogiske emner 24 sp 2A Generell-, utviklings- og sosialpsykologi 12 sp 2B Generell pedagogikk og sosialpedagogikk 12 sp 3 Helsefaglige emner 45 sp 3A Medisinske og naturvitenskapelige emner 20 sp 3B Pleie og omsorg 15 sp 3C Psykisk helsearbeid 10 sp 4 Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid 69 sp 4A Fagets utvikling, ideologier, etikk og yrkesrolle* (hvorav Etikk 9 sp er beskrevet i felles innholdsdel) 15 sp 4B Ferdighets- og adferdslæring 18 sp 4C Velferdsarbeid 12 sp 4D Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk** 9 sp 4E Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning* (hvorav 6 sp er beskrevet i felles innholdsdel) 15 sp Side 3
180 (Rammeplanens hovedemner utgjør totalt 180 studiepoeng) * Emnene inngår helt eller delvis i felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanningene ** Emnene inngår helt eller delvis i felles innholdsdel for barnevernspedagog-, sosionomog vernepleierutdanningene. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er personer som er interessert i å utdanne seg til å arbeide med mennesker med ulike funksjonsvansker og bistandsbehov, og som vil bidra til å bedre levekår og livskvalitet for disse. Samfunnet har stort behov for vernepleiere. 3. Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning (FOR 2007-01-31 nr 173). Søkere over 25 år som ikke kan dokumentere generell studiekompetanse, kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Egne kriterier for vurdering av realkompetanse er utarbeidet. Det stilles krav om politiattest ved opptak til vernepleierutdanning, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6. (http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20070131-0173.html) 4. Organisering Studiet kan tas på heltid over 3 år eller på deltid over 4 år. Deltidsmodellen er bygget opp slik at teoristudiene tas på deltid, mens praksisstudiene gjennomføres på heltid. Deltidsstudenter må beregne heltidsstudier store deler av sitt siste studieår. Studiet er emneorganisert, der hvert emne har et omfang på 10, 15 eller 20 studiepoeng. Enkelte emner består av to delemner. Heltids- og deltidsstudenter skal følge samme programplan. Studiets emneoversikt (med studiepoeng), samt oversikt over eksamensform for det enkelte emne framkommer i følgende tabeller for hel- og deltid: Side 4
Tabell 2 ÅR Heltid 1 2 3 EMNENAVN OG STUDIEPOENG VERN1110/VERND1110 Fagets utvikling og etikk 10 sp VERN1210/VERND1210 Vitenskapsteori og velferdsutvikling, 10 sp VERN1310/VERND1310 Innføring i samfunnsvitenskapelige og juridiske emner, 15 sp VERN1400/VERND1400 Innføring i psykologiske og pedagogiske emner, 10 sp VEPRA10/VEPRAD10 Tilrettelegging av livs og miljøbetingelser, 10 sp VERN1500/VERD1500 Helsefagl. emner I, 10 sp VERN2110/VERND2110 Datainnsamling, analyse og læringsbetingelser, 20 sp VERN2400/VERND2400 Planlegging, evaluering og dokumentasjon, 10 sp VEPRA20/VEPRA20 Ferdighets- og atferdslæring, 15 sp FRA RAMMEPLAN Fagets utvikling, 5 sp Etikk, 5 sp Vitenskapsteori, 5 sp velferdsutvikling, 5 sp Inf. i stats- og kommunalkunnskap og org.teori, 5 sp Inf.i rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett, 5 sp Inf.i sosiologi og sosialantropologi, 5 sp Del 102 Innføring i psykologi og pedagogikk, 5 sp Del 101 Innføring i atferdsanalyse, 5 sp Tilrettelegging av livs og miljøbetingelser, 10 sp Helsefaglige emner I, 10 sp Datainnsamling, analyse og - læringsbetingelser, (10 sp+10 sp) EKSAMENSFORM OG VURDERING Skoleeksamen, 4 t A-F Prosjekteksamen A-F Hjemmeeksamen, 2 uker A-F Skriftlig eksamen under tilsyn, individuell, 2 timer for hver delemne (mappeeksamen),a-f Praksisstudier Bestått/ ikke bestått Skriftlig eksamen under tilsyn, individuell, 4 t, A-F Skriftlig eksamen under tilsyn, individuell, 4 t, A-F Planlegging, evaluering og dokumentasjon, 10 sp Hjemmeeksamen, individuell, 1 uke, A-F Ferdighets- og atferdslæring, 15 sp Vurdering av praksis: Bestått ikke bestått Individuell skriftlig oppgave: Bestått/ikke bestått VERN2310/VERND2310 Helsefaglige Helsefaglige emner II, 10 sp Skriftlig eksamen under emner II, 10 sp tilsyn, individuell, 4 t, A-F VERNLEG/VERNDLEG Skriftlig prøve under tilsyn, Legemiddelregning, 0 sp individuell, 2 t VEPRA30VEPRAD30 Grunnleggende pleie og omsorg, 10 sp Vurdering av praksis: Bestått/ ikke bestått Individuell skriftlig oppgave: Bestått/ikke bestått VERN3100/VERND3100 Relasjonelle ferdigheter og psykisk helsearbeid, 10 sp VERN3200/VERND3200 Saksbehandling og arbeid i organisasjoner, 10 sp VEPRA40/VEPRAD40 Praksisstudier knyttet til bacheloroppgave, 15 sp VERN3900/VERND3900 Bacheloroppgave, 15 sp Relasjonelle ferdigheter og tverrfaglig samarbeid, 5 sp Psykisk helsearbeid, 5 sp Arbeid i organisasjoner, 5 sp Rettsanvendelse, saksbehandling og myndighetsutøvelse, 5 sp Fordypningspraksis, 15 sp Bacheloroppgave, 15 sp Emner som er kodet svart, inneholder målsettinger, temaer og studiepoeng fra flere hovdeemner. Skriftlig eksamen under tilsyn, individuell, 4 t A-F Hjemmeeksamen, individuell, 1 uke, A - F Praksisstudier Bestått/ ikke bestått Bacheloroppgave, individuell A-F Side 5
Deltidsstudenter gjennomfører følgende emner i løpet av fire år: Emnenavn og studiepoeng Første år på deltidstudiet: VERN1110 Fagets utvikling og etikk, 10 sp VERN1210 Vitenskapsteori og velferdsutvikling, 10 sp VERN1310 Innføring i samfunnsvitenskapelige og juridiske emner, 15 sp Andre år på deltidstudiet: VERND1400 Innføring i psykologiske og pedagogiske emner, 10 sp VEPRAD10 Tilrettelegging av livs og miljøbetingelser, 10 sp VERND1500 Helsefaglige emner I, 10 sp VERND2110 Datainnsamling, analyse og - læringsbetingelser, 20 sp (første 10 sp) Tredje år på deltidstudiet: VERND2110 forts. Datainnsamling, analyse og - læringsbetingelser, (siste 10 sp) VERND2400 Planlegging, evaluering og dokumentasjon, 10 sp VEPRAD20 Ferdighets- og atferdslæring, 15 sp VERND2310 Helsefaglige emner II, 10 sp VERNDLEG 0 sp VEPRAD30 Grunnleggende pleie og omsorg 10 sp Fjerde år på deltidstudiet: VERND3100 Relasjonelle ferdigheter og psykisk helsearbeid, 10 sp VERND3200 Saksbehandling og arbeid i organisasjoner,10 sp VEPRAD40 Praksisstudier knyttet til bacheloroppgave, 15 sp VERND3900 Bacheloroppgave, 15 sp [1] Synliggjør rammeplanens emneområder inn i programplanen 5. Læringsmål (fra Rammeplan) Målene for vernepleierstudiet er beskrevet i rammeplanen for vernepleierutdanning. Noen av målene gjelder for alle helse- og sosialarbeiderutdanninger og er beskrevet i felles innholdsdel. De øvrige målene er yrkesspesifikke for vernepleierstudiet. Etter fullført felles innholdsdel skal studentene: kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen kunne begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn kunne dokumentere eget arbeid, utføre prosjektarbeid og evaluere eget arbeid vise et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan, i praktisk helsearbeid og sosialt arbeid reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap og kunne avsløre Side 6
verdikonflikter ha kunnskap om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dens profesjoner kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene kjenne forvaltningsnivåene og beslutningsstrukturene i helse- og sosialsektoren og relevante lover, forskrifter og avtaler kjenne bakgrunnen for helse- og sosialpolitiske prioriteringer og kjenne til konsekvenser av slike prioriteringer ha kunnskaper om hvordan en kan påvirke helse- og sosialpolitikken ha kunnskap om helse- og sosialpolitikk i nasjonalt og internasjonalt perspektiv kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere og andre yrkesgrupper vise kunnskap om konfliktløsning (Rammeplan for vernepleierutdanning, 2005, s. 3-4) Etter fullført yrkesspesifikk del skal studentene: møte brukere med empati og respekt ut fra perspektivet om likeverd uavhengig av alder, kjønn, kultur, livssyn og virkelighetsoppfatning kunne kommunisere og handle etisk forsvarlig sammen med brukere, pårørende og nærmiljøet ellers kunne ivareta brukernes interesser i tverrfaglig samarbeid med andre yrkesgrupper ha kunnskap om normalutvikling og utviklingsforstyrrelse kunne forstå konsekvensene av ulike funksjonsvansker, de vanligste somatiske sykdommer og psykiske lidelser identifisere interesser, ressurser og begrensninger i samarbeid med brukere og kunne planlegge og gjennomføre praktisk, metodisk miljøarbeid med sikte på god livskvalitet og størst mulig grad av mestring kunne utføre forsvarlig medikamenthåndtering kunne gi veiledning, opplæring og grunnleggende pleie og omsorg til mennesker som ønsker og har behov for det veilede brukere og pårørende og ha kunnskap om kollegaveiledning kunne utføre saksbehandling som bygger på forvaltningsmessige prinsipper og aktuelt lovverk og som ivaretar brukernes behov og rettigheter kunne kartlegge og analysere sammenhengen mellom samfunnsmessige forhold og livssituasjonen til brukerne ha utviklet endringskompetanse og kunne anvende metoder for endring av ulike rammebetingelser til beste for bruker/brukergrupper kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid kunne vurdere ideologi og virkemidler i helse- og sosialpolitikken og fungere som premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparatet lokalt og på overordnet politisk plan kunne forebygge og håndtere konflikter av ulik art vise evne til å utforske faglige problemstillinger på en systematisk og reflekterende måte Side 7
(Rammeplan for vernepleierutdanningen, 2004 s. 5) 5.1 Læringsutbytte Læringsutbyttebeskrivelser på programplan- og emnenivå er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder som gjør at de kan finne fram til aktuell litteratur og informasjon. De skal kunne søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal. De skal kunne grunnleggende regler for siteringer og kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider. Studentene har etter endt studium kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som gir grunnlag for å yte tjenester til mennesker med ulike funksjonsvansker. Yrkesutøvelsen skal bygge på likeverd og respekt for enkeltmenneskets integritet, og sette brukermedvirkning i fokus. Vernepleieres kompetanse bygger på integrasjon av teori- og praksisstudier, og de skal kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid. Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i vernepleie følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Kandidaten har kunnskap om velferdsstaten, ulike profesjoner, helseutfordringer og sosiale problemer har kunnskap om ulike funksjonsvansker, de vanligste somatiske sykdommer, psykisk lidelse og konsekvenser av disse har kunnskap om atferdsanalyse og hvordan dette anvendes i omsorgs- eller opplæringsarbeid Ferdigheter: Kandidaten kan møte brukere og samarbeidspartnere med respekt, samt kartlegge brukeres verdier og ønsker kan legge til rette for brukermedvirkning og tverrprofesjonelt samarbeid kan utføre metodisk miljøarbeid med sikte på trivsel, mestring, deltakelse og inkludering kan utføre forsvarlig medikamenthåndtering kan gi veiledning, opplæring og grunnleggende pleie til personer med behov for omsorg/ habilitering/rehabiliteringstiltak kan utføre saksbehandling som bygger på forvaltningsmessige prinsipper, aktuelt lovverk og som ivaretar brukernes behov og rettigheter Generell kompetanse: Kandidaten har forståelse for betydningen av tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid kan dokumentere, kvalitetssikre og evaluere vernepleiefaglig arbeid i tråd med etiske retningslinjer og relevant teori kjenner til juridiske retningslinjer og særskilte etiske problemstillinger som gjelder for vernepleiefaglig arbeid anvender kunnskap om mennesker med utviklingshemming og kognitiv funksjonsnedsettelse Side 8
6. Internasjonalisering Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved høgskolens samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering i arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Formålet med studentutveksling er bl.a.: å styrke eget fag, og få nye faglige innfallsvinkler å fremme kulturforståelse og språk- og kommunikasjonsferdigheter å øke forståelse for å være en del av verdenssamfunnet å øke forståelse for forholdet mellom ulike kulturer å kvalifisere for å arbeide i et globalt samfunn Studiet er organisert og tilrettelagt for studentutveksling. Et studieopphold utenlands må være av minst 3 måneders varighet og kan omfatte både praktiske og teoretiske studier. Utvekslingsopphold kan gjennomføres i andre eller tredje studieår. Studenter som får innvilget utvekslingsopphold skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs. Utenlandske studenter som vil ta delstudier ved høgskolen, kan gjennomføre følgende emner i studieprogrammet bachelor i vernepleie: VERN2110: Datainnsamling, analyse- og læringsbetingelser (20sp) VERN2400: Planlegging, evaluering og dokumentasjon (10sp) VEPRA20: Ferdighets-og atferdslæring (15sp) (praksisstudier) Disse emnene er valgt fordi de vil gi et godt læringsutbytte for innreisende studenter. Emnene kan tilbys på engelsk. For oppdatert oversikt over de universiteter og høgskoler som i Høgskolen i Oslo og Akershus har samarbeidsavtaler med, se høgskolens nettsider. 7. Faglig innhold Rammeplanen angir mål og formål for utdanningene, viser utdanningens omfang og innhold og gir retningslinjer for organisering, arbeidsmåter og vurderingsordninger. I programplan beskrives læringsutbytte for emner, og det skal gå tydelig hvilke forkrav som kreves for å kunne følge studiets progresjon. Studiets er organisert slik at det i første studieår fokuseres på viktige teoretiske innføringsemner, etterfulgt av en praksisperiode. I andre og tredje studieår er det undervisning i metodefag, samt analyse og anvendelse av anerkjente miljøterapeutisk tiltak, med påfølgende praksisstudier. I praksisstudier skal studentene arbeide og delta i aktiviteter på det enkelte praksissted og støtte seg til/benytte relevant teori fra fagemner som er gjennomført i forkant. Teori- og praksisstudier er likeverdige måter å studere på. Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom teori og praktisk arbeid. Praksisstudier og ferdighetstrening er obligatorisk og skal utgjøre minimum 60 studiepoeng, hvorav 48 studiepoeng skal være i direkte brukerkontakt. Praksisstudiene skal knyttes til alle Side 9
hovedemnene, og en av praksisperiodene skal være organisert slik at studentene tilegner seg nødvendig helsefaglig kompetanse og ferdigheter i medikamenthåndtering. Praksisstudiene skal omfatte sentrale arbeidsområder for vernepleiere. Alle praksisperioder skal være planlagte og målrettete, og det skal legges til rette for læring blant annet gjennom tilrettelagt veiledning av kompetent praksislærer, fortrinnsvis vernepleier. Gjennom utdanningen legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse. 7.1 Rammeplanens hovedemner fordelt i studiet: I denne programplanen er studiepoeng fra de ulike hovedemnene fordelt på emner/delemner. Nedenfor vises hvordan programplanen er bygget opp i forhold til rammeplanens hovedemner: Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner (30 sp) VERN1210 Vitenskapsteori og velferdsutvikling Vitenskapsteori (5 sp) Velferdsutvikling (5 sp) VERN1310: Innføring i samfunnsvitenskaplige og juridiske emner Innføring i stats- og kommunalkunnskap og organisasjonsteori (5 sp) Innføring i rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett (5 sp) Innføring i sosiologi og sosialantropologi (5 sp) VERN3200: Saksbehandling og arbeid i organisasjoner Rettsanvendelse - saksbehandling og offentlig myndighetsutøvelse (5 sp) Psykologiske og pedagogiske emner (20 sp) VERN1400: Innføring i psykologiske og pedagogiske emner Innføring i psykologi og pedagogikk (5 sp) Innføring i atferdsanalyse (5 sp) VERN2110: Datainnsamling, analyse og læringsbetingelser (10 av emnets 20 sp) Helsefaglige emner (35 sp) VERN1500: Helsefaglige emner I (10 sp) VERN2300: Helsefaglige emner II (10 sp) VEPRA30: Grunnleggende pleie og omsorg - praksisstudier(10 sp) VERN3100: Relasjonelle ferdigheter og psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid (5 sp) Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid (65 sp) VERN1110: Fagets utvikling og etikk Fagets utvikling, (5 sp) Etikk, 5 sp VEPRA10: Tilrettelegging av livs- og miljøbetingelser - praksisstudier (10 sp) VERN2110: Datainnsamling, analyse og læringsbetingelser (10 av emnets 20 sp) VERN2400: Planlegging, evaluering og dokumentasjon (10 sp) Side 10
VEPRA20: Ferdighets- og atferdslæring - praksisstudier (15 sp) VERN3100: Relasjonelle ferdigheter og psykisk helsearbeid Relasjonelle ferdigheter og tverrfaglig samarbeid (5 sp) VERN3200: Saksbehandling og i organisasjoner Arbeid i organisasjoner (5 sp) Faglig fordypning (30 sp) VEPRA40: Valgfritt kurs - praksisstudier (15 sp) VERN3900: Fordypningsoppgave knyttet til valgfritt kurs (15 sp) [1] Fargekodene fra rammeplanens oversikt over hovedemner og delemner er forsøkt holdt i denne oversikten også, for å vise hvordan hovedemnene er ivaretatt i programplanen. Programplanens emner som er kodet svart, inneholder målsettinger, temaer og studiepoeng fra flere hovdeemner. 8. Arbeidsformer Arbeidsformene i studiet vil variere, for at studentene skal få prøve ut ulike måter å lære på. Studentene skal bli oppmerksomme på egne sterke og svake sider, utarbeide personlige læringsmål og bedre sine relasjonelle og profesjonelle ferdigheter. I teoriemner vil det være forelesninger, hvor det gis en introduksjon til og oversikt over de temaer som inngår i emnet. Det vil også være work-shops, ferdighetstrening og rollespill der det er aktuelt. Etter introduksjonsforelesninger vil det bli organiserert obligatoriske seminarer eller veiledet gruppearbeid knyttet til gitte oppgaver eller problemstillinger. Her vil studentene i tillegg til det faglige utbytte, få anledning til å utvikle sine samarbeidsferdigheter og få tilbakemelding på egen innsats og aktivitet i gruppen. Ved obligatoriske seminarer vil faglærer være tilstede for å gi tilbakemelding, veiledning og vurdering. I enkelte emner vil det være aktuelt med obligatoriske ekskursjoner. Disse arrangeres for å gi studentene andre erfaringer enn det forelesninger kan gi, og for å etablere nærhet til praksisfeltet. Studentene har ansvar for egen læring, og mye av studentenes arbeid vil være selvstudium og selvorganisert kollokviearbeid. Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom teori og praktisk arbeid. Gjennom praksisstudiene skal studentene utvikle sine praktiske ferdigheter. Det legges til rette for praksisstudier på forskjellige tjenestesteder, slik at studentene får kunnskap om yrkesrollen i ulike virksomheter. Studentene får oppnevnt en egen praksislærer og det skal være jevnlig veiledning med vurdering av studentens skikkethet og kompetanse. Forut for praksisstudiene tilrettelegges det for ferdighetstrening. 9. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i emneplan. Gjennomføring og vurderingskriterier fremgår i timeplaner for det enkelte emne. Obligatorisk tilstedeværelse Side 11
Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som vernepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom for eksempel litteraturstudier. Dette medfører at det kan være krav om obligatorisk tilstedeværelse i forelesninger, gruppearbeid, seminarer og presentasjoner av ulike typer arbeider. Som hovedregel er det krav om 80 % tilstedeværelse. I enkelte emner er det krav om 100 % tilstedeværelse. Krav til tilstedeværelse fremkommer i det enkelte emnets timeplan. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen gitt i timeplanen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten gjennomføre arbeidskravet neste gang emnet gjennomføres. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Skriftlige arbeider, praktiske øvelser og tester Flere emner har skriftlige arbeider, praktiske øvelser og tester som arbeidskrav. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom det skriftlige arbeidet, den praktiske øvelsen eller testen ikke er godkjent innen angitt frist. Fristen fremkommer i emnets timeplan. Studenten har, der annet ikke er angitt i timeplanen, to forsøk på å få godkjent arbeidskravet før ordinær eksamen. Studenten har mulighet til et nytt forsøk før ny og utsatt eksamen. Dersom arbeidskravet heller ikke godkjennes før ny og utsatt eksamen har studenten mulighet for å levere og få godkjent arbeidskravet før neste eksamen avvikles i emnet. Det vil ikke tilrettelegges for mer enn fem forsøk totalt. 10. Vurdering Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og evaluering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å evaluere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd. Hvert emne avsluttes med en eksamen. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått. Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilsynssensor vil i løpet av en treårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet: føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i bachelorprogrammet evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i utvalgte emner vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av høgskolens kvalitetssikringssystem. Side 12
Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave. Side 13
Tabell 4 Studiets vurderingsformer for hel- og deltid ** faglærere etter innstilling fra praksislærer Emnekode Emnenavn Fra rammeplanen S Eksamensform Vurderings Sensorp -uttrykk ordning VERN1110/ Fagets utvikling og etikk Fagets utvikling, 5sp 10 Skriftlig eksamen under tilsyn, A-F Intern VERND1110 Etikk, 5 sp individuell, 4 timer VERN1210/ Vitenskapsteori og Vitenskapsteori, 5 sp 10 Prosjekteksamen, individuell A-F Intern VERND1210 velferdsutvikling Velferdsutvikling, 5 sp Ny/utsatt: Hj.eksamen,ind. 2 uker VERN1310/ VERND1310 Innføring i samfunnsvitenskapelige emner A-F Intern VERN1400/ VERND1400 VEPRA10/ VEPRAD10 VERN1500/ VERND1500 VERN2110/ VERND2110 VERN2400/ VERND2400 VEPRA20/ VEPRAD20 VERN2310/ VERND2310 VERNLEG/ VERNDLEG VEPRA30/ VEPRAD30 VERN3100/ VERND3100 VERN3200/ VERND3200 VEPRA40/ VEPRAD40 VERN3900/ VERND3900 Innføring i psykologiske og pedagogiske emner Inf. i stats- og kommunalkunnskap og org.teori, 5 sp Inf. i rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett, 5 sp Inf. i sosiologi og sosialantropologi, 5 sp Del 101 Innføring i atferdsanalyse, 5 sp Del 102 Innføring i psykologi og pedagogikk, 5sp 15 Hjemmeeksamen, individuell 2 uker (heltid)/3 uker (deltid) Ny/utsatt eksamen: Hj.eksamen, individuell, 2 uker (heltid/deltid), 10 Skriftlig eksamen under tilsyn, individuell, 2 timer for hver delemne (mappeeksamen) Tilrettelegging av livsog miljøbetingelser Tilrettelegging av livs- og miljøbetingelser 10 Vurdering av praksis Individuell skriftlig oppgave Bestått/ ikke bestått **Faglærere etter innst. fra pra.lærer Del 102: En intern Helsefaglige emner I Helsefaglige emner I 10 Skriftlig eksamen under tilsyn, A-F En intern individuell, 4 timer Datainnsamling, analyse Datainnsamling, analyse og læringsbetingelser (10 sp + 10 sp) 20 Skriftlig eksamen under tilsyn, A-F En intern og en og læringsbetingelser individuell, 4 timer ekstern Planlegging, evaluering Planlegging, evaluering og dokumentasjon 10 Hjemmeeksamen, individuell, A-F To eksterne og dokumentasjon 1 uke Ferdighets- og Ferdighets- og atferdslæring 15 Vurdering av praksis Bestått/ ** atferdslæring Individuell skriftlig oppgave ikke bestått Del 102: En intern Helsefaglige emner II Helsefaglige emner II 10 Skriftlig eksamen under tilsyn, A-F En intern individuell, 4 timer Legemiddelregning 0 Individuell skriftlig prøve under Bestått/ En intern tilsyn, 2 timer ikke bestått Grunnleggende pleie og Grunnleggende pleie og omsorg 15 Vurdering av praksis Bestått/ ** omsorg Individuell skriftlig oppgave ikke bestått Del 102: En intern Relasjonelle ferdigheter Relasjonelle ferdigheter og tverrfaglig samarbeid, 5 sp 10 Skriftlig eksamen under tilsyn, A-F En sensor og psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid, 5sp individuell, 4 timer Saksbehandling og Arbeid i organisasjoner, 5 sp 10 Hjemmeeksamen, individuell, A-F En sensor arbeid i organisasjoner Rettsanvendelse, saksbehandling og myndighetsutøvelse, 5 sp 1 uke Praksisstudier knyttet til 10 Vurdering av praksis Bestått/ ** bacheloroppgave ikke bestått Bacheloroppgave 15 Bacheloroppgave, individuell A-F To sensorer Faglig fordypning - bacheloroppgave A-F Intern
10.1 Skikkethetsvurdering Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som vernepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 27.05.2010.
11. Emneplaner VERN1110 Fagets utvikling og etikk Engelsk navn The Development of the Subject Social Education and Ethics Type stadium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Studentens læringsutbytte etter gjennomført delemne; Fagets utvikling beskriver utviklingen av tjenestetilbudet til mennesker med utviklingshemming kjenner til utviklingen av egen profesjon redegjør for sammenhenger mellom ideologiske føringer, holdninger til funksjonshemming og hvordan tiltak og tilbud utformes kjenner til vernepleieryrket og dagens arbeidsfelt redegjør for forholdet mellom menneskesyn, faglige prinsipper og konkrete omsorgstiltak kjenner til brukeres situasjon og forstår forpliktelsen til å yte tjenester ut i fra likeverdighetsideologi Studentens læringsutbytte etter gjennomført delemne; Etikk redegjør for ulike etiske teorier redegjør for hva det vil si å ha et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter anvender ferdigheter i å avsløre verdikonflikter og etiske dilemmaer i praktisk helse- og sosialarbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå anvender ferdigheter i etisk refleksjon og etisk handlingsberedskap identifiserer et dilemma anvender etiske refleksjonsmodeller i en gitt situasjon Innhold Gjennom dette emnet skal studenten få kjennskap til vernepleieryrkets historie og ulike fagområders plass gjennom den tradisjonen yrket har. Kjennskapen til egen profesjon er nødvendig for å kunne vurdere tilbud og tjenester til mennesker med utviklingshemming opp gjennom tida og for å kunne argumentere for hvorfor tjenestetilbudet er organisert slik det er i dag. Emnet vil også gi innblikk i hvordan vernepleierens kompetanse og yrkesfunksjon har endret seg. Som profesjonell tjenesteyter vil en stå i en maktposisjon i forhold til de brukerne en yter tjenester overfor og som er helt avhengig av denne hjelpen i hverdagen. Dette bringer den profesjonelle tjenesteyteren opp i mange dilemmaer og etiske problemstillinger. Det er derfor nødvendig at studenten tidlig lærer seg å identifisere disse dilemmaene og å reflektere over disse på en profesjonell måte. Viktige momenter i en slik refleksjon er vurdering av egen kunnskap, ferdighet og skikkethet i de situasjonene en er deltaker i. Side 16
Arbeidsformer Fagets utvikling Emnet omfatter forelesninger, selvstudium, ekskursjon, gruppearbeid og filmframvisninger. Etikk: Emnet omfatter forelesninger og selvstudium. I tillegg vil studentene bli delt inn i seminargrupper. Arbeid i seminargrupper utgjør ca 8 t. Studentene skal presentere case, gi eksempler på etiske dilemmaer og legge opp til diskusjon og etisk refleksjon. Gruppene må selv be om veiledning fra faglærer. Arbeidskrav Fagets utvikling utarbeide gruppekontrakt deltakelse i gruppearbeid etter endt forelesning deltakelse på ekskursjoner og filmframvisninger utarbeidelse av intervjuguide forberede og gjennomføre gruppeframlegg etter gjennomført intervju Etikk: deltakelse i gruppearbeid Eksamensform: Skriftlig skoleeksamen under tilsyn, 4 timer Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Intern Litteratur 900 sider, se fagside under www.hioa.no/studier-og-kurs Side 17
VERN1210 Vitenskapsteori og velferdsutvikling Engelsk navn Philosophy of Sciense and Welfare Policy Type stadium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Studentens læringsutbytte etter gjennomført delemne; Vitenskapsteori redegjør for ulike virkelighetsoppfatninger og konsekvenser disse har hatt for metodebruk og utvikling av fagkunnskap redegjør for vitenskapens betydning for generell fagkunnskap har kjennskap til det vitenskapsteoretiske grunnlaget for fagområdene som inngår i vernepleierutdanningen redegjør for eksperiment som vitenskapelig metode har kjennskap til vitenskap og vitenskapelig metode for å kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater redegjør for de grunnleggende forutsetningene i atferdsanalysen (determinisme, nøysomme forklaringer, funksjonelle analyser) med definisjoner og eksempler Studentens læringsutbytte etter gjennomført delemne; Velferdsutvikling redegjør for den rådende helse- og sosialpolitikken og beslutningsprosessene innfor denne gir eksempler på hvordan helse og sosialpolitiske prioriteringer får konsekvenser for ulike brukergrupper redegjør for hvordan en selv kan påvirke helse- og sosialpolitikken redegjør for sentrale omsorgspolitiske mål og grunnlag for arbeidet med personer med funksjonsnedsettelse redegjør for sentrale begreper som funksjonshemming, brukermedvirkning, diskriminering, inkludering, normalisering, rehabilitering. gir eksempler på ulike virkemidler som brukes for at mennesker med funksjonsnedsettelse skal kunne påvirke eget liv gir eksempler på lovverk som regulerer tjenester og ytelser til mennesker med funksjonsnedsettelse Innhold Som vernepleier er det nødvendig å kunne begrunne og argumentere for egne metodevalg ut fra et forskningsmessig/evidensbasert perspektiv. For å kunne gjøre dette, må vernepleieren ha kunnskap om filosofi- og vitenskapshistorie. Dette emnet vil trekke fram historiske bidrag som er særlig egnet til å belyse den vitenskapelige tenkemåtes historie. Studentene vil bli presentert for sentrale epoker og tenkere i vår vestlige historie og fram til vår tids naturvitenskapelige virkelighetsoppfatning. Emnet skal også bidra til forståelse av vitenskapens betydning for generell fagkunnskap ved å gi eksempler på vitenskapsteoriers relevans for de fagområdene som inngår i vernepleierutdanningen. Side 18
Vernepleieres yrkesutøvelse er primært knyttet til tiltak og tjenester for mennesker med funksjonsnedsettelse. Disse funksjonsnedsettelsene har ofte ulike årsaker og kan gi ulike utslag for den enkelte når det gjelder levekår, levestandard og livskvalitet. Emnet vil gi en historisk oversikt over velferdsstatens utvikling og profesjonaliseringen av denne, samt sammenhengen mellom samfunnsutvikling, levekår og opplevde helse- og sosialproblemer. Videre vil emnet fokusere på hva som er rådende politikk på det aktuelle tjenesteområdet, hvordan prioriteringer gjøres og beslutninger tas. For vernepleiere er det nødvendig å ha inngående kunnskap om disse forholdene og emnet vil særlig vektlegge de generelle prinsippene for den offentlige politikken for personer med funksjonsnedsettelser. Den vil belyse og drøfte ulike virkemidler for hvordan den enkelte funksjonshemmede kan påvirke sitt eget liv og politikken på området. Videre vil politiske mål, virkemidler og velferdsordninger som regulerer tjenester til mennesker med funksjonsnedsettelse, bli gjennomgått. Arbeidsformer Vitenskapsteori: Emnet omfatter forelesninger, selvstudium og gruppearbeid. I tillegg vil studentene bli delt inn i seminargrupper. Seminarene utgjør ca 8 t, og deltakelse på disse er obligatorisk. Her skal studentene selv presentere tekster fra pensum, legge opp til drøftinger og få veiledning for videre lesning. Faglærer vil delta i disse seminarene. Velferdsutvikling Emnet omfatter forelesninger, selvstudium og organisert gruppearbeid. Arbeidskrav Vitenskapsteori: Deltakelse på seminarene og presentasjon av tekster Velferdsutvikling deltakelse i gruppearbeid gjennomføre et intervju (i gruppe) presentasjon av intervjuundersøkelse (i gruppe) Eksamensform Prosjekteksamen, individuell Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk Intern Litteratur 900 sider Se fagside under www.hioa.no/studier-og-kurs Side 19
VERN1310 Innføring i samfunnsvitenskapelige og juridiske emner Engelsk navn Introduction to Social Sciences and Law Type stadium Bachelor Studiepoeng 15 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Studentens læringsutbytte etter gjennomført delemne; Innføring i sosiologi og sosialantropologi anvender sentrale sosiologiske og antropologiske begreper og teorier til å analysere og beskrive sosiale forhold og relasjoner analyserer og beskriver hvordan samfunnet påvirker individet, og hvordan individet påvirker samfunnet redegjør for og anvender ulike faglige perspektiv på forskjeller i makt og levekår, også i forhold til egen profesjon og arbeidssituasjon redegjør for betydningen av sosiale og kulturelle forhold, samt hvordan disse påvirker individet, dets handlinger og selvforståelse Studentens læringsutbytte etter gjennomført delemne; Innføring i stats- og kommunalkunnskap og organisasjonsteori redegjør for det norske velferdssamfunnet og forvaltningsstrukturen redegjør for sentrale begreper innen organisasjonsteori redegjør for organisasjonsstrukturer og kulturer i aktuelle organisasjoner kjenner til rammene for vernepleieres eget arbeid og oppgavefordelingen mellom yrkesgrupperne Studentens læringsutbytte etter gjennomført delemne; Innføring i rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett redegjør for rettssystemet og lovgivningsprosessen har kjennskap til juridisk metode anvendt i saksbehandling og myndighetsutøvelse på vernepleierens tjenesteområder har kjennskap til rettsikkerhetsprinsippene som ligger til grunn for alminnelig forvaltningsrett og for hvordan de kommer til uttrykk i sentrale lovbestemmelser har kjennskap til lovgrunnlaget for offentlige helse-, sosial- og opplæringstjenester redegjør for funksjonshemmedes rettsstilling i det norske samfunn Innhold Innføring i samfunnsfaglige og juridiske emner skal gi studenten innsikt i hvordan kunnskap om sosiologisk teori, styringsverk, organisatoriske betingelser, lovgrunnlag og rettslige idealer virker på hverandre. Videre skal innføringen gi en forståelse av de dilemmaer og utfordringer som tjenesteyter og tjenestemottaker møter i dagens samfunn. Side 20
Sosiologi og sosialantropologi gir redskap til å analysere og forstå sosiale kontekster samt hvordan individ og samfunn gjensidig påvirker hverandre. Vernepleiere inngår i relasjoner med tjenestemottakere, deres familier, andre profesjoner og samarbeidspartnere. Politiske føringer og sosiale forhold påvirker deres arbeid, og de må forholde seg til ulike sosiale og kulturelle koder. Samfunnsvitenskapene gir grunnlag for å forstå og håndtere disse utfordringene på en god måte. Stats- og kommunalkunnskap og organisasjonsteori gir innføring i de politiske, administrative og organisatoriske rammene vernepleieren arbeider innenfor. Vernepleieren som tjenesteyter er iverksetter av politiske føringer, og en viktig aktør i velferdsstatens fordeling og omfordeling av ressurser. Vernepleieren påvirker betydningen for hvordan velferdsstaten framstår for den enkelte tjenestemottaker. Gjennom stats- og kommunalkunnskap og organisasjonsteori får studentene kunnskap om oppbygging av helse- og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå. Ansvarsforholdet mellom borger, det offentlig og det private blir berørt, og krav til kvalitetssikring og internkontroll blir belyst. Juridiske emner gir studenten innføring i tjenestemottakers rettsikkerhet gjennom rettsriktig og ikke-krenkende yrkesutøvelse. Emnet skal gi studentene kunnskap om hvilke rettigheter alle borgere har, hvilke spesielle rettigheter borgere med særskilte hjelpebehov har, samt viktigheten av god rettsanvendelse og forsvarlig saksbehandling for å ivareta disse rettighetene. Dilemmaer knyttet til tjenesteyting, menneskerettigheter og funksjonshemmedes rettsstilling står sentralt. Arbeidsformer Emnets tre samfunnsfaglige perspektiver presenteres gjennom delemner, med forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. Den organiserte undervisingen i emnet avsluttets med et integrert arbeidskrav for alle tre fagområdene. Arbeidskrav (felles for alle delemner) deltakelse i forberedelse og gjennomføring av seminar Eksamensform Hjemmeeksamen, individuell, 2 uker Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk Intern Litteratur ca 1350 sider Se fagside under www.hioa.no/studier-og-kurs Side 21
VERN1400/VERND1400 Innføring i psykologiske og pedagogiske emner Engelsk navn Introduction to Psychology and Pedagogy Studieprogram emne Bachelor i vernepleie inngår i Studiepoeng 10 Semester 3. semester heltid 4. semester deltid Undervisningsspråk Norsk Innledning Bidrag fra fagområdene psykologi og pedagogikk er sentrale i vernepleierutdanningen både når det gjelder forståelsen av ulike funksjonshemminger, og utvikling av tiltak for mennesker med ulike tjenestebehov. I dette emnet vil det spesielt legges vekt på teoretiske og metodiske perspektiver innenfor ulike hovedretninger. Et perspektiv på individuell og personlig utvikling innebærer å se samspillet mellom forutsetninger, læringshistorie og ulike miljøbetingelser. Emnet vil vektlegge et slikt perspektiv. Som vernepleier er det også nødvendig å vite noe om hvordan atferd formes av betingelser i omgivelsene og å kunne anvende denne kunnskapen for å planlegge og gjennomføre endringstiltak. Studentene skal få et presist begrepsapparat for å kunne foreta presise analyser, og for å kunne omsette disse analysene til praktisk miljøarbeid og/eller målrettede tiltak. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter gjennomført emne innføring i atferdsanalyse (1) og psykologi og pedagogikk (2) har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap har kunnskap om hvordan atferd formes av betingelser i omgivelsene (1) kan redegjøre for hovedretninger innen psykologi og pedagogikk (2) Ferdigheter kan definere og gi eksempler på følgende atferdsanalytiske grunnbegrepene: atferd og omgivelser, positiv forsterkning, intermitterende forsterkning, diskriminativ kontroll, betingede forsterkere og kjeder, negativ forsterkning, svekking, respondent atferd og følelser, motivasjonelle operasjoner, modellæring og regelstyring (1) kan diskutere hovedretninger, analysenivåer og forklaringsmodeller innen psykologi og pedagogikk (2) Generell kompetanse har kunnskap om atferdsanalytiske begreper og hvordan de anvendes i praktisk miljøarbeid (1) kan vurdere psykologiske og pedagogiske teorier i lys individ- og Side 22
gruppeperspektivet (2) har forståelse for at ulike profesjoner anvender ulike faglige tilnærminger (2) Arbeids- og undervisningsformer Emnet omfatter forelesninger, inter-teaching, selvstudium, seminargrupper med tilbud om veiledning fra faglærer og arbeid med individuelle oppgaver på bakgrunn av gjennomført gruppearbeid Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til avsluttende vurdering: deltagelse på studieopplegg og gruppearbeid individuell test deltakelse i studieopplegg og veiledning Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Mappeeksamen Mappekrav: Skriftlig eksamen under tilsyn, individuell, 2 timer, innføring i atferdsanalyse (del 101) Skriftlig eksamen under tilsyn, individuell, 2 timer innføring i psykologi og pedagogikk (del102) Begge deler vektes likt Sensorordning: Hver eksamensbesvarelse sensureres av en intern sensor Vurderingsuttrykk: Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ingen Pensum ca. 900 sider. Se fagside under www.hioa.no/studier-og-kurs Side 23
VEPRA10/VEPRAD10 Tilrettelegging av livs- og miljøbetingelser Engelsk navn Arranging Good Living Conditions Studieprogram emnet Bachelor i vernepleie inngår i Studiepoeng 10 Semester 2. semester heltid 3. semester deltid Undervisningsspråk Norsk Innledning Dette er et praksisemne hvor studenten skal integrere kunnskap fra tidligere teoriemner og anvende dette i praksis. Studenten skal presenteres for krav til profesjonelle ferdigheter og vurderes i forhold til egne sterke og svake sider. Emnet går på heltid i 6 uker. Forkunnskapskrav Godkjente arbeidskrav i: VERN1110/VERND1110, VERN1210/VERND1210, VERN 1310/VERND1310, VERN1400/VERND1400 Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Kunnskap har kunnskap om lover og forskrifter som er aktuelle for tjenesten(e) ved praksisstedet har kunnskap om tjenestestedets faglige forankring og hvordan tjenestestedet beskriver hensikten med sin egen virksomhet har kunnskap om hvordan praksisstedet samarbeider med andre relevante tjenester har kunnskap om hvordan tjenestestedet ivaretar tjenestemottakers brukermedvirkning og personvern har kunnskap om brukere med varierte hjelpebehov har kunnskap om i hvilken grad tilbudet bidrar til å styrke brukerens mestring og livssituasjon Ferdigheter Studenten kan identifisere etiske dilemmaer og verdikonflikter ved tjenesteytingen kan redegjøre for hvordan brukerens selvbestemmelsesrett ivaretas kan identifisere en brukers ressurser og interesser som har betydning for livskvaliteten kan identifisere et omsorgs og/eller opplæringsbehov hos tjenestemottaker i samarbeid med praksislærer deltar i omsorgs- og opplæringstiltak som fremmer brukerens mestring og livskvalitet kan vurdere nytte og effekt av omsorgs- eller opplæringstiltaket deltar aktivt i faglige diskusjoner på praksisstedet Side 24
Generell kompetanse kan presentere og diskutere relevante problemstillinger, utfordringer og etiske dilemmaer i vernepleierfaglig yrkesutøvelse. viser forventede profesjonelle ferdigheter i henhold til gjeldende skikkethetskriterier Arbeids- og undervisningsformer Praksisstudiet krever aktiv deltakelse i arbeidsoppgaver på tjenestestedet, slik at det totale læringsutbytte blir optimalt. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til avsluttende vurdering: deltakelse i arbeidsoppgaver på tjenestestedet, minimum 90% tilstedeværelse deltakelse på undervisning og seminar på skolen før praksis og underveis innlevering av praksisdokumenter vurdert i henhold til skikkethetskriterier Blir praksisperioden vurdert til «ikke bestått» må følgende arbeidskrav gjennomføres på nytt: deltakelse i arbeidsoppgaver på tjenestestedet, minimum 90% tilstedeværelse innlevering av praksisdokumenter vurdert i henhold til skikkethetskriterier Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Mappeeksamen, individuell Mappekrav: Del 101 Vurdering av praksis Del 102 Skriftlig oppgave knyttet til praksis, omfang 6 sider Ny og utsatt: Del 101 Vurdering av praksis: Ved «ikke bestått» praksisperiode må emnet i sin helhet gjennomføres på nytt. Ved «ikke bestått» del 102 Skriftlig oppgave knyttet til praksis må omarbeides oppgave leveres til ny eller utsatt eksamen. Sensorordning: Del 101 Faglærere etter innstilling fra praksislærer Del 102 Hver eksamensbesvarelse sensureres av en intern sensor Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum Selvvalgt Side 25
VERN1500/VERND1500 Helsefaglige emner I Engelsk navn Health Issues I Studieprogram emnet Bachelor i vernepleie inngår i Studiepoeng 10 Semester 3. semester heltid 4. semester deltid Undervisningsspråk Norsk Innledning Vernepleiere er autorisert helsepersonell, og en andel av utdanningen er knyttet til helsefaglige emner, med introduksjon til helsefagets betydning. Et viktig grunnlag for studier i helsefaglige emner er at studenten vet hvordan kroppen er bygd opp og fungerer. I emnet får studenten innføring i anatomi, fysiologi og motorisk utvikling. Emnet gir studenten kunnskap om organismens oppbygning, utvikling og funksjon. Kunnskap om cytologi, genetikk og nevroanatomi og fysiologi blir vektlagt. Det er nødvendig å ha en oversikt over de vanligste sykdommene, deres årsaker og symptomer for å kunne oppdage sykdomstegn hos de brukerne en yter tjenester til. Emnet gir en innføring i mikrobiologi som følges opp med en innføring og gjennomgang av hygieniske prinsipper. Emnet danner grunnlag for og videreføres i VERN 2310, Helsefaglige emner II. Forkunnskapskrav Godkjente arbeidskrav i: VERN1110/VERND1110, VERN1210/VERND1210, VERN1310/VERND1310, VERN1400/VERND1400, VEPRA10/VEPRAD10 Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Kunnskap har god kunnskap om helsebegrepet og helsefaglige emner i vernepleierutdanningen har god kunnskap om anatomi, fysiologi og patologi har kunnskap om oppbygningen av celle og ulike prosesser som er knyttet til cellens funksjoner har kunnskap om ulike organsystemenes oppbygning og fysiologi, med særlig vekt på nervesystemet har kunnskap om normal motorisk utvikling har kunnskap om fysiske konsekvenser og endringer knyttet til høy alder har kunnskap om aldersdemens har kunnskap om mikrobiologi og de viktigste hygieniske prinsippene Ferdigheter kan gjenkjenne og vurdere ulike sykdomstegn Side 26