HOUSING FIRST I NORGE- PROSESSER OG RESULTATER AV: METTE I SNERTINGDAL FØRSTEAMANUENSIS KRUS Konferanse boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 24 mai 2016
HVA ER HOUSING FIRST?
Brukerstyring, valgfrihet; Rask tilgang på permanent bolig spredt i ordinære bomiljøer, og oppfølgings så lenge som det er behov for det. Ingen krav til rusfrihet, men tilretteleggelse for recovery (bedringsprosesser) The Housing First Mental Health and Substance Abuse Intervention models are designed to end homelessness and support recovery. Sam Tsemberis (2010) SENTRALE PRINSIPPER I HOUSING FIRST
«1. Gi en oversikt over norske Housing First prosjekter vedr. forståelse av Housing first, motiver for å starte med Housing first, planer og annet som er relevant for et mest mulig komplett bilde av prosjektene. 2. Dokumentere resultater. Følgeevalueringen skal dokumentere hvilke resultater prosjektene oppnår for sluttdeltaker og for kommunen. 3. Legge til rette for- og bidra til læring og kunnskapsutvikling i og mellom prosjektene». HVA VAR OPPDRAGET?
To Fafo- rapporter fra evalueringen (2014 og 2015) Intervjuer med ledere for Norske Housing first- prosjekter- i 2014 og 2015 Prosjektplaner og annet relevant materiell om prosjektene samlet inn og analysert. Casestudie i fire kommuner, inklusive intervjuer med 10 deltakere. Tre dialogkonferanser. Utarbeidelse av et kartleggingsverktøy. METODE OG RAPPORTENE
MÅLGRUPPER OG MÅLSETNINGER Målgruppe: 1) bostedsløshet 2) rusmiddelbruk og psykiske lidelser Målsetninger: 1) Bostabilitet 2) Koordinert tilgang på tjenester 3) Recovery -bedringsprosesser.
To hovedtilnærminger til begrepet; den brukerorienterte recovery: personlig prosess eller sosial prosess, og klinisk recovery. Housing first- modellen bygger også på en skadereduserende ideologi. RECOVERYORIENTERTEPRAKSISER BORG, KARLOSSON & STENHAMMER 2013
Recovery Recovery orienterte praksiser har kritisert skadereduserende praksiser fordi de ikke lykkes med å produsere rusfrie mennesker, ofte med begrunnelse i en for stor vekt på medisinering: methadone/subutex. Skadereduskjon Skadereduserende praksiser har kritisert recovery orienterte praksiser fordi de vektlegger predefinert målsetninger og ikke forhandlede pragmatiske målsetninger. Hunt N. (2012) Recovery and harm reduction. In Harm reduction in substance use and high risk behavior (Eds.) Pates, & Riley, Chichester: Wiley- Blackwell McKeganey, N. (2006) The lure and the loss of harm reduction in UK drug policy and practice. Addiction Research & Theory, 14, 557-588, Best, D. (2010) Recovery fights its corner. Drink and Drugs News 16-17. SKADEREDUKSJON VERSUS RECOVERY
FUNN
Kommune Prosjektperiode Drammen 2011-2014 Mandal 2014-2016 Trondheim 2012-2015 Bergen 2013-2016 Stord 2013-2016 Moss 2013-2016 Bærum 2014-2016 Elverum 2013-2016 Fredrikstad 2015-2017 Ringsaker 2012-2013 Sandefjord 2013-2015 Sandnes 2013-2015 PROSJEKTORGANISERING 2014
Oppfølgingsteam Antall Profesjoner Drammen 3 Sosionom, sykepleier miljøarbeider Mandal 3 Vernepleier sosionom, sykepleier Trondheim 2 Vernepleier og sykepleier Bergen 4 En vaktmester, to sykepleiere, en sosionom fra kriminalomsorgen Stord 3 Vaktmester, sosionom fra nav, erfaringskonsulent (tidligere rusmiddelbruker) Moss 3 To sosionomer og en psykiatrisk sykepleier Bærum 4 To miljøarbeider, en med bachelorgrad i kriminologi og en sosionom Elverum 2 stillinger delt på Miljøterapeuter, vaktmester flere personer Fredrikstad Uavklart Uavklart Ringsaker 3 stillinger To prosjektmedarbeidere og en vaktmester Sandefjord 3 Vernepleier og sykepleiere Sandnes 4 To vernepleiere, en barnevernspedagog, en med deltakererfaring (50% stilling) ORGANISERINGEN AV OPPFØLGINGSTEAM 2014
Fortsatt stor usikkerhet om videreføring av Housing firstprosjektene i 2015. Få konkrete planer om videreføring. Relativt mange endringer i ledelse og oppfølgingsteam i Housing first- prosjektene. VIDEREFØRING AV PROSJEKTENE
Type bolig Kommunal Privat leid Annen Drammen Mandal Trondheim Bergen Stord Moss 1 kjøpt bolig Bærum Elverum Fredrikstad (uavklart) (uavklart) Ringsaker Sandefjord Sandnes BOSETTING: KOMMUNAL VERSUS PRIVAT 2014 «DET ER INGEN GRUNN TIL AT EN RUSMISBRUKER MÅ HA EN ANNEN RUSMISBRUKER SOM NABO» (LEDER HOUSING FIRST-PROSJEKT)
Spredt med ventetid Spredt uten ventetid Samlokalisert med ventetid Samlokalisert uten ventetid Drammen Mandal Trondheim Bergen Stord Moss Bærum Elverum Fredrikstad uavklart uavklart uavklart uavklart Ringsaker Sandefjord Sandnes BOSETTING: SAMLOKALISERT, SPREDT, OG VENTETID - 2014
Fortsatt hovedsakelig bruk av kommunale boliger i 2015 Utkrystallisering av to ytterpunkt for boligfremsakffelse; om å være eller ikke være prioritert. Deltakernes opplevelse av bolig, veldig negative når de må vente på bolig. Reduksjon i antall deltakere som venter på bolig i 2015. BOLIGFREMSKAFFELSE
Menn 2014 Kvinner 2014 Totalt 2014 Menn 2015 Kvinner 2015 Totalt 2015 Drammen 15 6 21 25 4 29 Mandal 6 2 8 9 4 13 Trondheim 14 6 20 19 9 28 Bergen 15 1 16 20 1 21 Stord 4 1 5 7 4 11 Moss 10 6 16 11 10 21 Bærum 0 4 1 5 Elverum 2 2 4 7 3 10 Fredrikstad 0 - - - Ringsaker 16 4 20 - - - Sandefjord 14 2 16 14 5 19 Sandnes 4 1 5 6 4 10 Totalt 100 31 131 122 45 167
Deltakere i bolig 71 % Utkastelser 11 % Insit./fengsel 9 % Flyttet 9 % INDIKATOR PÅ BOSTABILITET FOR FEM KOMMUNER
Relasjonen mellom oppfølger og deltaker; bærebjelken i Housing first. Svært nære relasjoner, praktisk hjelp i hverdagen: en losordning. Opplevelse av ensomhet og isolasjon. Problemer med å finne meningsfulle aktiviteter. KOORDINERT TILGANG PÅ TJENESTER
Individuelle bedringsprosesser som går sakte. Bedringsprosessene kan gå opp og ned. Skadereduksjon versus recoverykomplementære ideologier? RECOVERY
Hvem er det som sliter med bostabilitet? Unge, menn og amfetaminbrukere. Amfetaminbruk, kombinert med alder og kjønn kan ødelegge for deltakers evne eller vilje til å samarbeide med Housing first. Sett i lys av skadereduskjon versus recovery debatten: Disse deltakeren setter skadereduskjon tilnærmingen på prøve Ikke rusfrihet men; hvor og hvordan påvirket av rusmidler kan deltakerne være og likevel evne å samarbeide om å beholde bolig Det er ingen automatikk i at en skadereduserende holdning leder til recovery, slik det postuleres i Husing first Å RETTE SØKELYSET MOT RECOVERY KAN PARADOKSALT FØRE TIL INDIVID FORKLARINGER PÅ BÅDE GODE: BEDRINGSPROSESSER OG DÅRLIGE PROSESSER: UTKASTELSER
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Rapportene finner du på Fafos hjemmeside: http://www.fafo.no