NOTAT Dato: 1. oktober 2007 Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura SAK: Utfisking Frøylandsvatn 2007 Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 Innledning Utfiskingsprosjektet som startet i 2006 hadde som mål å gjennomføre prøvefiske og deretter fiske ut 70-90 % av lagesildbestanden i løpet av 2006. I 2007 skulle det så gjennomføres videre utfisking for å følge opp resultatene fra 2006 og ta ut enda mer av lagesildbestanden. Formålet med hele prosjektet er å forbedre vannkvaliteten i kommende år. Dette kan måles som økt siktedyp og redusert totalkonsentrasjon av klorofyll, og ved at oppblomstringer av blågrønnalger ikke forekommer eller reduseres til ubetydelige oppblomstringer senhøstes. Bakgrunnen for prosjektet er at redusert bestand av planktonspisende fisk skal gi økte bestander av store dyreplankton på både arts- og individnivå. Den planktonspisende fisken foretrekker å beite på de store artene og individene, og disse tas dermed ut av planktonbestanden. Redusert beitetrykk fra fisk kan gi økte bestander av gunstige dyreplankton som igjen gir en betydelig økning i nedbeitingen av planktonalgene som til enhver tid produseres i vannet. Slik kan algebiomassen i vannmassene reduseres gjennom hele sesongen. Slike endringer kan også gi økt utfelling av fosfor og føre til en fosforomsetning i innsjøen i den produktive perioden som begunstiger grønnlager fremfor blågrønnalger. Utfiskingen i 2007 ble gjennomført med standard flytegarn. Det ble ikke fisket med bunngarn eller gjennomført prøvefiske i 2007.
Resultater av utfiskingen i 2007 Utfiskingen ble gjennomført ved å benytte flytegarn som var 25-30 m lange og 6 m dype. Det ble i all hovedsak benyttet maskevidder på 14 mm, 16,5 mm og 19,5 mm, men også satt enkelte garn med maskevidder på 21 og 26 mm. Dette er i hovedsak de samme garnene som ble bruk i 2006. Alt fisket ble gjort i de frie vannmassene mellom 2 og 12 m dyp i august og september 2007. Det ble fisket i alle de tre bassengene. Totalt ble det fanget 354 kg lagesild, aure og sik (figur 1 og tabell 1 og 2 ). Det er beregnet en totalfangst på ca 3 900 fisker i løpet av 426 flytegarnsgarnnetter. Antallsmessig ble det fanget flest lagesild og disse utgjorde 55 % fangsten. Lagesilda var i gjennomsnitt vesentlig større i 2007 enn i 2006 (ca 90 mot 55 g). Auren utgjorde 24 % og siken utgjorde 19 % av fangsten i antall. Det ble også fanget litt sørv, men disse utgjorde mindre enn 2 % av fiskene. Det ble fanget mellom 100 og 150 kg i hvert av det tre bassengene (figur 1). Fangsten var lav gjennom hele fisket og varierte mellom 2,5 og 0,3 kg per garn per natt (figur 2 og tabell 2). Tabell 1. Fangst under utfiskingen med flytegarn i Frøylandsvatnet i 2006 og 2007. År Fangst i kg Fangst i antall Antall flytegarnsnetter 2006 4 887 88 400 420 2007 354 3 900 426 Akkumulert fangst (kg) 400 350 300 250 200 150 100 50 Totalfangst Frøyland Klepp Stasjon Storavatnet 0 1.8. 16.8. 31.8. 15.9. 30.9. Dato Figur 1. Akkumulert fangst i kg under utfiskingen med vanlige flytegarn i de ulike bassengene i Frøylandsvatn i august og september 2007. 2
Fangst pr. flytegarn pr natt (kg) 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Frøyland Klepp Stasjon Storavatnet 0 50 100 150 200 Akkumulert fangst (kg) Figur 2. Utvikling i fangst per garn per natt i kg under utfiskingen med vanlige flytegarn i de ulike bassengene i Frøylandsvatn i august og september 2007. Maksimums- og minimumsfangst er vist. Fangst pr garn (kg) 40 35 30 25 20 15 10 2006 2007 5 0 Frøyland Klepp St. Storavatnet Figur 3. Fangst per garn per natt i kg ved første natt fiske med vanlige flytegarn i de ulike bassengene i Frøylandsvatn i august og september 2006 og 2006. Maksimums- og minimumsfangst er vist. 3
Fangsten i 2007 var svært mye lavere enn i 2006 (tabell 1og figur 3). Det ble fisket omtrent like mange flytegarnsgarnnetter i 2007 som i 2006, men fangsten i 2007 utgjorde bare 7,2 % i kg og 4,4 % i antall fisk i forhold til i 2006. Det var også store forskjeller i artsfordelingen i fangsten i de to årene. I 2006 dominerte lagesilda fangsten totalt (ca 95 %), mens siken i hovedsak utgjorde resten av fangsten. I 2007 var fangsten av lagesild svært mye lavere både i antall og i andel. Andelen sik i fangsten økte i 2007, men fangsten i antall var likevel betydelig lavere enn i 2006. Fangsten av aure var svært lav på flytegarna i 2006, mens den utgjorde en vesentlig del av fangsten i 2007. Dette skyldes både at fangsten av lagesild gikk ned, men også at den absolutte fangsten av aure var 4-5 ganger høyere i 2007 enn i 2006. Diskusjon Den lave fangsten viser at bestanden av både lagesild og sik i de åpne vannmassen var betydelig lavere i 2007 enn i 2006, mens bestanden av aure ute i de åpne vannmassene var høyere. Det må legges til grunn at de observerte endringene fangst i stor grad gjenspeiler endringer bestandstetthet siden fangsten foregikk på samme tid og sted, med lik innsats og med de samme garna i begge årene. Endringene i artsfordelingen tyder også på at bestanden og dermed konkurransen fra lagesild i de åpne vannmassene er redusert siden det ble fanget vesentlig mer aure i de åpne vannmassene i 2007. Økt fangst av aure ute i de åpne vannmassen indikerer også at det i 2007 var tilstede arter dyreplankton av en størrelse og i et antall som auren kunne utnytte. Resultatene fra planktonundersøkelsen vil kunne verifisere eller avkrefte dette. Forskjellene i fangst kan ha flere årsaker. For det første må det legges til grunn at utfiskingen i 2006 har redusert bestanden av lagesild vesentlig. Uttaket av fisk på Frøyland i 2006 var stort og fangsten i de andre bassengene tilsa at det heller ikke var igjen svært tette bestander av fisk der ved slutten av fisket i 2006. Prøvefisket som ble gjennomført i 2006 viste også at bestanden av ettåringer (2005 årgangen) av lagesild var lav det året. Det betyr at utfiskingen i 2006 tok ut en vesentlig mengde av den eldre fisken samtidig som den svake 2005 årgangen også ble hardt beskattet. Totalt betyr det at bestanden av toåringer som potensielt skulle utgjort en vesentlig del av fangsten i 2007 ikke skulle være tallrik da fisket startet i 2007. Mesteparten av fisken som ble fanget i 2006 var voksen fisk som skulle gyte. En må anta at det er en viss dødelighet i forbindelse med gytingen og at dette har redusert bestanden ytterligere frem mot 2007. Resultatene fra 2007 tyder videre på at 2006 årgangen lagesild som ble ett år i 2007 ikke er tallrik siden disse ikke kom inn i fangsten i vesentlig grad. Denne årgangen burde ha blitt fanget i garnene med mist maskevidde, men fangsten var altså lav også i disse garna. Totalt tyder det på at bestanden av voksen lagesild som skal gyte i 2007 er svært lav. Dersom dette er riktig må det komme inn en eller flere nye årganger av lagesild i bestanden dersom tettheten skal øke vesentlig igjen. Fangsten i 2007 kunne ikke gi noen indikasjoner på årsklassestyrken til 2007 årgangen fordi disse fisken var for små til å fanges i de garna som ble benyttet til utfiskingen. 4
Anbefaling for 2008 Det anbefales at det gjennomføres ett standard prøvefiske i juni 2008 for å vurdere bestandstettheten og årsklassestyrken på 2007 årgangen av lagesild som ennå ikke har kommet inn i fangstene. Prøvefisket vil også gi ytterligere informasjon om tettheten av eldre fisk. Ut fra resultatene bør det så vurderes om det skal fiskes ut noe også i 2008 eller om en bør vurdere å gjenta fisket først i 2009. Dersom resultatene fra 2007 skyldes en vesentlig redusert bestand av fisk i de åpne vannmassen er det imidlertid lite sannsynlig at det er behov for utfisking i 2008. Etter fisket var ferdig i 2007 fikk vi en henvendelse fra en representant fra skolesektoren i Klepp kommune. De gjennomfører spesielle prosjekter for enkelte elevgrupper og har i den forbindelse fisket noe ved Gunnarsberget. Det ble diskutert en mulighet for å la elevenefiske med en kort lenke av de samme garnene vi har benyttet, i mai og juni 2008. Dette vil kunne fungere som et prøvefiske dersom det legges ned litt innsats i opplæring i fangst og innhenting av enkle data. Det må da registreres fangst i kg og i antall for hver art i garnene som benyttes. De kan også fiskes på ulike dyp for å undersøke dybdefordelingen til fisken. Innsamling av data i forbindelse med fisket vil øke opplæringsverdien av prosjektet for elevene. Det anbefales at det legges til rette for et slikt fiske dersom det er aktuelt for skolene og at det avsettes litt ressurser til opplæring og tilrettelegging for dette. Et slikt samarbeid vil også kunne gi god publisitet for prosjektet gjennom aktiv bruk av media. 5
Tabell1. Oppsummering av fangst og innsats ved prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2007. Dato Basseng Fangst Akkumulert Fangst i Akkumul Fangst Diff Diff Effektivt Akkumulert Merk i fangst i kg antall ert pr fpgn fpgn antall antall garnnetter kg fangst igarnnatt - + garnantall (fpgn) netter 03.aug Frøyland 28 28 304 304 1,54 0,88 0,12 18 18 Garna stått i 1 døgn 11.aug Frøyland 93 121 1020 1324 1,94 0,53 1,14 48 66 Garna stått i 2 døgn 18.aug Klepp 44 165 481 1805 0,73 0,23 0,8 60 126 Garna stått i 2 døgn 23.aug Klepp 67 232 733 2538 1,12 0,62 0,6 60 186 Garna stått i 2 døgn 25.aug Klepp 22 254 235 2773 0,36 0,11 0,2 60 246 Garna stått i 2 døgn 09.sep Storavatn 54 307 586 3359 0,89 0,39 1,8 60 306 Garna stått i 2 døgn 15.sep Storavatn 47 354 512 3871 0,39 0,23 0,9 120 426 Garna stått i 4 døgn Totalt Alle 354 6