5 NU,:ii.)-/b ALF ROALD PEDERSEN GÅRDEN MYRVANG Deres ref: Fjellfroskvatn Vår ref: 2016/222819 9334 ØVERBYGD Dato: 23.11.2016 Org.nr: 985399077 Mattilsynet TILSYNSRAPPORT MED VEDTAK OM OVERTREDELSESGEBYR- TILSYN MED GEITEHOLD ETTER Saken gjelder Geitehold, Produsentnummer 1933039263 Brev med varsel om vedtak ble oversendt 03.11.2016 Mattilsynet mottok skriftlig tilbakemelding på vårt varslede vedtak 17.11.2016. Vi har vurdert tilbakemeldingen, og mener at denne ikke endrer på grunnlaget for å fatte vedtak om overtredelsesgebyr. Se mer om dette i begrunnelsen for vedtaket. Vi har derfor sett det nødvendig å fatte følgende vedtak: Vedtak om overtredelsesgebyr Alf Roald Pedersen ilegges et overtredelsesgebyr for brudd på dyrevelferdloven 24 om tilsyn og stell. Gebyrets størrelse er fastsatt til kr 20 500,-. Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift om gebyr etter dyrevelferdsloven for virksomheter 6B Individuell utmåling Vi har observert: 12.04.16 viste du oss 3 geitekje som var født i januar 2016. Alle 3 kjeene hadde mistet bakbeina nedenfor hasen, men kunne bevege seg på bandasjerte benstumper. Kjeene ville helst ligge under varmelampa, men var i normalt hold. Du fortalte at kjeene var født med normale ben, men at de etterhvert utviklet deformerte bakben. For å hjelpe kjeene, spjelket du bakbena. Du opplyste at det tilsammen ble født ca 10 kje i vinter som utviklet samme symptomer, men at 7 av kjeene var avlivet. Da du skulle fjerne bandasjen på de 3 kjeene, ramlet bakbena av, og benstumpene ble bandasjert. Etterhvert har også ørene ramlet av på kjeene. Du opplyste at veterinær aldri ble konsultert for å finne ut av årsaken og evt iverksette behandling. Mattilsynet Saksbehandler: Anja Lindegård Aanstad Region Nord Tlf: 22 40 00 00 / 22777852 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) www.mattilsynet.no Postadresse: Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01
Kjeene viste ingen akutte smertesymptomer på inspeksjonstidspunktet og det ble derfor ikke fattet hastevedtak om avliving. Siden det var et sterkt ønske å prøve å finne en årsakssammenheng, ble det besluttet at kjeene skulle leveres til Veterinærinstituttet i Tromsø for obduksjon, og Veterinærinstituttet ønsket at de ble levert inn levende. Mattilsynet vurderer dette slik: Under tilsynet 12.04.16 hadde ikke Mattilsynet umiddelbare klare svar på hva som kunne være årsaken til problemet med baklemmene og ørene som falt av. Det kan være flere årsaker til dette, eks arv, mangelsjukdommer, traumatiske årsaker og forgiftninger. Det spesielle var at det var flere kje med liknende symptomer. Benstumpene var avhelede på inspeksjonstidspunktet og ikke av ny dato. Mattilsynet er likevel ikke i tvil om at dette har redusert kjeenes livskvalitet betydelig og har vært en smertefull tilstand for dyrene. Det ble ikke observert andre dyr i besetningen som var spjelket. I din uttalelse skriver du at kjeene ikke så ut til å ha det ondt, at de beveget seg rundt i tallefjøset og var kontaktsøkende når mødrene kom inn. Mattilsynet observerte at killingene helst ville ligge under varmelampa, de beveget seg motvillig og mener denne observasjonen underbygger vår vurdering av at kjeenes livskvalitet var betydelig redusert. Du skriver at du har spjelket føtter på småfe i mange år med godt resultat og at du også fikk hjelp av en medisinstudent til å bandasjere benstumpene. Siden veterinær aldri ble kontaktet etter at kjeene begynte å utvikle symptomer, eller i forbindelse med spjelking utført av deg og det heller kke var andre dyr i besetningen som var spjelket på inspeksjonstidspunktet, har vi ingen holdepunkt for å si at spjelkingen var forsvarlig utført. Det er fort gjort å legge på en bandasje feil og bør i utgangspunktet utføres av en veterinær. Mattilsynet fattet på inspeksjonstidspunktet ikke hastevedtak om avliving av kjeene. Siden det var et sterkt ønske om å prøve og finne en årsakssammenheng, ble det besluttet at kjeene skulle leveres til Veterinærinstituttet i Tromsø for obduksjon, og Veterinærinstituttet ønsket at de ble levert inn levende. Veterinærinstituttet i Tromsø mottok kjeene 18.04.16 og konkluderte med "brudd tarsus metatarsus og manglende bakbein. Sårkant i hud og kallusdannelse i haseledd lyder på en traumatisk årsak hvor stram bandasjering og påfølgende nekrose kan være en mulig forklaring. Manglende øretupper vurderes også å ha en traumatisk årsak (eks skade, forbrenning)". I din uttalelse stiller du spørsmål ved hvorfor det ikke foreligger noen entydig diagnose fra Veterinærinstituttet og at Torill Mørk i en mail 4 august 2016, skriver at også infeksjoner og forgiftninger kan gi nedsatt blodtilførsel med nekrotisering/ koldbrann som resultat. Det er vanskelig å komme til noen entydig diagnose når undersøkelsen blir utført lang tid etter at skaden er avhelet. Det som var sykt, var borte på undersøkelsestidpunktet. Men obduksjonsfunnene tyder på en traumatisk årsak til at bena falt av, og Veterinærinstituttet peker på en mulig forklaring som samsvarer med det dyrene ble utsatt for, nemlig spjelking. Mattilsynet vurderer konklusjoner fra Veterinærinstituttet slik at når de sier at "obduksjonsfunn er forenlig med", da sier de at en eller annen mulig årsak kan føre til de aktuelle funnene. Når Veterinærinstituttet sier at funn "tyder på", oppfatter vi det sterkere. Da sier Veterinærinstituttet at dette er det de vurderer som sannsynlig årsak. I denne saken skriver Veterinærinstituttet at sårkant i hud og kallusdannelse i haseledd, og manglende øretupper "tyder på en traumatisk årsak", og dette legger vi til grunn i vår vurdering av regelbruddet. Det er Mattilsynets oppfatning at veterinær skulle vært tilkalt slik at kjeene kunne fått adekvat behandling evt. blitt avlivet. Du gjorde ikke det, og dette medførte stygge konsekvenser. Side 2 av 5
Overtredelsesgebyr: Dyrevelferdsloven 34 gir hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr: "Den som forsettelig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i, eller i medhold av denne loven, kan ilegges et overtredelsesgebyr av tilsynsmyndigheten..." Hovedhensynene bak bruken av overtredelsesgebyr er å fremme god dyrevelferd og bidra til respekt for dyrevelferdsregelverket uten å belaste rettsapparatet. Forskrift om overtredelsesgebyr (OTG) etter dyrevelferdsloven av 30. juni 2014 nr. 925 (overtredelsesgebyrforskriften) inneholder nærmere bestemmelser om ileggelse av overtredelsesgebyr. Forutsetninger for å ta i bruk overtredelsesgebyr(otg) er at: Det må være et regelbrudd som kan bli sanksjonert med overtredelsesgebyr( jf. OTG- forskriften 4) Regelbruddet er gjort med uaktsomhet eller med forsett, dvs at vedkommende enten visste(forsett) eller burde ha forstått(uaktsomt) at at han skulle ha handlet annerledes. Det skal være klar sannsynlighetsovervekt for det faktum vi har lagt til grunn i saken. Vedr. vilkår 1: Brudd på dyrevelferdsloven 24 gir hjemmel til å ta ibruk OTG. "Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig." Vedr. vilkår 3: Det er dokumentert at minst 3 kje hadde utviklet deformerte bakben. Dyrlege ble ikke kontaktet, men dyreeier gjorde forsøk på å spjelke bakbena med bandasje. Da bandasjen ble tatt av, falt bakbena av. Obduksjon ved Veterinærinstituttet konkluderte med at "sårkant i hud og kallusdannelse i haseledd lyder på en traumatisk årsak hvor stram bandasjering og påfølgende nekrose kan være en mulig forklaring". Obduksjonsfunnene tyder altså på en traumatisk årsak til at bena falt av. Veterinærinstituttet peker på en mulig forklaring som samsvarer med det dyrene ble utsatt for. De ble bandasjert/ spjelket, og bena falt av da bandasjen ble tatt av. Vedr. vilkår 2: Det er Mattilsynets oppfatning at du burde skjønt at du skulle kontakte dyrlege når disse symptomene oppsto og du spjelket bena selv, og i hvert fall da bena falt av. Det er sannsynlig at for stram bandasjering førte til nekrose og at bena falt av som konsekvens av dette. Det er liten tvil om at dyrene er blitt påført store påkjenninger og belastninger den tiden vevet nekrotiserte og fram til bena falt av. At kjeene ikke viste tydelig smerte på inspeksjonstidspunktet endrer ikke på dette - prosessen med nekrose før bena falt av, har vært smertefull for kjeene. Dette er et klart brudd på 24 i dvl. Du burde forstått at du skulle tilkalle dyrlege, både før du spjelket, og da du du tok av bandasjen og bena falt av. Regelbruddet kvalifiserer derfor til å være uaktsomt. Mattilsynet avdeling Troms og Svalbard legger til grunn at vilkårene for å ilegge dyreeier et overtredelsesgebyr er tilstede, og at ileggelse av overtredelsesgebyr er en hensiktsmessig reaksjon. Utmåling av overtredelsesgebyret: I dyrevelferdsloven 34 første ledd, sies om utmåling av overtredelsesgebyr at: «Gebyret skal stå i forhold til overtredelsens alvorlighetsgrad. Det kan videre tas hensyn til fortjeneste som den ansvarlige har hatt ved overtredelsen og tilsynsmyndighetens kostnader i tilknytning til kontrolltiltak og behandling av saken.» Side 3 av 5
I overtredelsesgebyrforskriftens 6 angis også momenter for utmåling av gebyret. Forskriftens 6 lyder slik: "Som hovedregel skal Mattilsynet foreta individuell utmåling av overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyrets størrelse skal stå i forhold til overtredelsens alvorlighetsgrad. Det skal tas hensyn til fortjenesten som den ansvarlige har hatt ved overtredelsen, og Mattilsynets kostnader i tilknytning til kontrolltiltak og behandling av saken." Overtredelsesgebyret skal utmåles innenfor følgende grenser: for fysiske personer inntil 20 R, men minst 4 R. for virksomheter inntil 15 G, men minst 7 R.» Om fortjeneste: Det gis anvisning i forarbeidene om at eventuell fortjeneste ved regelbrudd er et relevant moment under utmålingen av gebyret. Som nevnt ovenfor har dyreeier hatt fortjeneste ved å ha unnlatt å tilkalle veterinær til sjuke og skadde dyr. Om alvorlighetsgrad: Regelbruddets alvorlighetsgrad angis i loven, lovforarbeidene og forskrift som relevant moment ved gebyrutmålingen. I Mattilsynets retningslinje for overtredelsesgebyr punkt 11.4.11 hvor forskriftens 6 omhandles, sies følgende: «Dersom handlingen eller unnlatelsen har påført stor og unødig påkjenning for dyr, men uten at forholdene blir anmeldt, bør gebyret ilegges markant høyere enn innsparingen/fortjenesten skulle tilsi». Overtredelsesgebyret etter dyrevelferdsloven 34 er ment å ivareta både individual- og allmennpreventive hensyn. For denne type overtredelse skal gebyr til en virksomhet utmåles i spennet 7 R (rettsgebyr for tiden kr 1025) til 15 G (folketrygdens grunnbeløp for tiden kr. 92.576). I veilederen fremgår det at dersom handlingen eller unnlatelsen har påført stor og unødig påkjenning for dyr, men uten at forholdene blir anmeldt, bør gebyret legges markant høyere enn innsparingen/ fortjenesten skulle tilsi. Når slike overtredelser ikke har ført til innsparing eller fortjeneste av betydning, bør gebyret likevel ikke settes lavere enn 20 rettsgebyr, tilsvarende 20.500 kroner. Dette kan for eksempel være aktuelt ved mangelfull oppfølging av sykdom og skader på dyr. Ut fra en samlet vurdering av ovenstående, finner Mattilsynet at et overtredelsesgebyr på kroner kr 20.500 vil være passende i denne saken. Mattilsynet vurderer at regelbruddet er alvorlig. For å forebygge gjentagelser og bidra til respekt for dyrevelferdsregelverket, har vi funnet det nødvendig å ilegge et overtredelsesgebyr som du må betale innen en bestemt frist. Frist for betaling vil bli satt til: 30.12.2016 Faktura sendes separat. Side 4 av 5
Deres ref: Vår ref: 2016/222819 Dato 23.11.2016 Se regelverk og rettigheter. Med hilsen Hilde Haug seksjonssjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Dokumenter som må ha signatur blir i tillegg sendt i papirversjon. Vedlegg: Regelverk og rettigheter Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak I henhold til rutiner for informasjonsutveksling i dyrevelferdsaker mellom Mattilsynet og Statens landbruksforforvaltning, sendes kopi av tilsynsrapporten til landbruksmyndighetene (landbrukskontoret i Balsfjord kommune og landbruksavdelingen hos fylkesmannen i Troms). Side 5 av 5
Regelverk og rettigheter Hjemmel for tilsyn Mattilsynet har i henhold til matloven 23 / dyrevelferdsloven 30 / dyrehelsepersonelloven I forskrift om omsetning av reseptfrie legemidler 18 hjemmel til å føre tilsyn og fatte vedtak for gjennomføring av bestemmelser gitt i medhold av loven / forskriften Klagerett Det er klagerett på enkeltvedtak. Fristen for å klage er tre uker etter at dere har mottatt informasjon om vedtaket, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Dere finner mer informasjon om klageretten i vedlegget Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. Gebyr ved oppfølgingstilsyn: Dersom Mattilsynet må gjennomføre et nytt fysisk tilsynsbesøk for å kontrollere at vedtak er etterkommet, vil det bli ilagt et gebyr på kr 2200,-. Krav om gebyr er hjemlet i forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) 1, jf. kontrollforordningen artikkel 28, jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om avgifter og gebyr i matforvaltningen 15a. Aktuelt regelverk: FOR 2014-06-30 nr 925: om overtredelsesgebyr etter dyrevelferdsloven (forskrift om gebyr etter dyrevelferdsloven ) FOR 2005-02-18 nr 160: Forskrift 18. feb. 2005 nr. 160 om velferd for småfe (forskrift om velferd for småfe ) Lov 19. jun. 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven )
Avsender Mattilsynet Avdeling Troms og Svalbard Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak (Forvaltningsloven 27) Mottaker(navn og adresse) Dato Klageinstans ALF ROALD PEDERSEN GÅRDEN MYRVANG Fjellfroskvatn 9334 ØVERBYGD 23.11.2016 Mattilsynet, hovedkontoret Denne meldingen gir viktige opplysninger hvis De ønsker å klage over vedtak De har fått underretning om. Klagerett Hvem kan De klage til Fristen til å klage Rett til å kreve begrunnelse Klagens innhold Utsetting av vedtaket Rett til å se sakens dokumenter og til å kreve veiledning Kostnader ved klagesaken Klage til Sivilombudsmannen De har rett til å klage over vedtaket. Klagen skal først sendes til avsenderen av denne meldingen. Dersom dette organet ikke endrer vedtaket som følge av klagen, vil den bli sendt videre til klageinstansen for avgjørelse. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet ble mottatt. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristen løper ut. Dersom De klager så sent at det kan være uklart for oss om De har klaget i rett tid, bes De oppgi dato når denne meldingen ble mottatt. Dersom klagen blir sendt for sent, er det adgang til å se bort fra den. Om De har særlig grunn til det, kan De likevel søke om å få forlenget klagefristen. De bør da i tilfelle nevne grunnen til forsinkelsen. Dersom De ikke allerede har fått begrunnelse for vedtaket, kan De sette fram krav om å få det. Slikt krav må settes fram i løpet av klagefristen. Klagefristen blir i så fall avbrutt, og ny frist begynner å løpe fra det tidspunkt De mottar begrunnelsen. Klagen skal nevne det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. De bør også nevne Deres begrunnelse for å klage og eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen. Klagen må undertegnes. Selv om De har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. De har imidlertid adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort Med visse begrensninger har De rett til å se dokumentene i saken, jf fvl 18 og 19. De må i tilfelle vende Dem til det forvaltningsorgan som har sendt denne meldingen. Der kan De også få nærmere veiledning om adgangen til å klage, om fremgangsmåten ved klage og om reglene for saksbehandlingen ellers. De kan søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokatbistand etter reglene om fritt rettsråd. Her gjelder imidlertid normalt visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller vedkommende advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også særskilt adgang til å kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, for eksempel til advokatbistand. Dersom vedtaket er blitt endret til gunst for klageren, er det etter fvl 36 også adgang til å søke dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med saken. Klageinstansen vil om nødvendig orientere Dem om retten til å kreve slik dekning for sakskostnader. Det er også mulig å klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen)., www.mattilsynet.no Mattilsynet Saksbehandler: Anja Lindegård Aanstad Region Nord Tlf: 22 40 00 00 / 22777852 Postadresse: E-post: postmottak@mattilsynet.no Felles postmottak, Postboks 383 (Husk mottakers navn) 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01