Forenklet IFRS ikke så enkelt likevel?

Forenklet IFRS ikke så enkelt likevel? *connectedthinking Forenklet IFRS -For hvem og hvordan Side 1

Hva du finner svar på i publikasjonen... og hvor du finner det Hva finner jeg svar på i publikasjonen og hvor du finner svaret Hvem kan bruke forenklet IFRS? Del 1 Hvem har nytte av forenklet IFRS? Del 1 Viktige vurderinger før bruk av forenklet IFRS Del 1 Grov oversikt over forenklingene og hvem som kan bruke dem Del 3 Oversikt 3.1-3.3 Hvilke IFRS- og IAS-standarder som må brukes fullt ut (ingen forenklinger) Del 3 Oversikt 3.1 Beskrivelse av forenklinger i vurderings-, klassifikasjons- og presentasjonsreglene Del 4 - Sortert i samme rekkefølge som IFRS-standardene s notekrav for årsregnskap etter forenklet IFRS Del 4 - Sortert i samme rekkefølge som IFRS-standardene Hva består årsregnskapet etter forenklet IFRS av, og hvor er det regulert? Del 2 Finnes det en komplett sjekkliste for noteopplysninger? Separat sjekkliste er utarbeidet av PwC Hva er konsekvensene for utbytte og konsernbidrag? Del 5 Årsberetning ved forenklet IFRS, påvirkes den? Del 2 Jeg starter med forenklet IFRS nå, hvordan starter jeg? Del 6 og 7 Side 2

Innhold Hva finner jeg svar på i publikasjonen og hvor 2 Forord 4 Del 1 Forenklet IFRS hva, for hvem og hvordan 6 Del 2 Årsregnskap og årsberetning etter forenklet IFRS 8 Del 3 Oversikter 10 Oversikt 3.1 Hvilke IFRS/IAS standarder er det gjort forenklinger i og hvilke gjelder fullt ut 10 Oversikt 3.2 Forenklede vurderings-, klassifikasjons- eller presentasjonsregler tillatt for alle 12 Oversikt 3.3 Forenklede vurderings-/klassifikasjonsregler bare tillatt for morselskap og datterselskap som inngår i konsern som avlegger konsernregnskap etter IFRS eller forifrs 13 Del 4 Nærmere om forenklingene standard for standard 14 Del 5 Fond for urealiserte gevinster 74 Del 6 Første gangs anvendelse av forenklet IFRS IFRS 1 76 Del 7 Praktisk framgangsmåte ved utarbeidelse av første årsregnskap etter forenklet IFRS 78 Forkortelser RL NRS IFRS/IAS Full IFRS forifrs GRS SME Regnskapsloven Forskrift av 21. januar 2008 og endringsforskrift av 4. mars 2008 om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder med hjemmel i regnskapsloven 3-9 femte ledd (forskriften om forenklet IFRS). Norsk regnskapsstandard fra Norsk RegnskapsStiftelse Internasjonale regnskapsstandarder Som foregående, men full brukes for å skille klarere mellom IFRS og forenklet IFRS Forenklet IFRS (Norsk) God regnskapsskikk Small and medium-sized entities Side 3

Forord Finansdepartementet har ved forskrift av 21. januar 2008 fastsatt innholdet i det norske regnskapsspråket forenklet IFRS, gjeldende fra regnskapsåret 2007. Vår publikasjon kommer sent, men forhåpentligvis godt, i forhold til dette. Årsaken til forsinkelsen er at forskriften måtte rettes opp på en del punkter, og disse endringene kom ikke fra departementet før i april 2008. Vi valgte å vente med publikasjonen, slik at alle endringene ble med. Endringene har også medført at publikasjonen på noen punkter avviker fra hva vi tidligere har formidlet, både gjennom kurs og ved informasjonsskriv. I løpet av tre år har vi opplevd tre generasjoner av forenklet IFRS. Etter en grundig prosess i regi av Finansdepartementet og Norsk RegnskapsStiftelse ser vi nå innholdet i en gjennomtenkt løsning hvor den primære målgruppen er norske selskapsregnskap innenfor IFRS-rapporterende konsern. Selv om det er gjort forenklinger, er løsningene tett knyttet til IFRS. Bruk av forenklet IFRS krever derfor at man behersker både IFRS og regnskapslovens regler. Forenklet IFRS må ikke forveksles med IFRS, som vi enkelte steder i denne publikasjonen kaller full IFRS, for å markere forskjellen rent pedagogisk. Forenklet IFRS må heller ikke forveksles med IFRS for Small and Medium-sized Entities (IFRS for SMEs). Forenklet IFRS er ett sett regler fastsatt med hjemmel i regnskapsloven, som et frivillig alternativ til norsk god regnskapsskikk eller full IFRS. IFRS for SMEs er en internasjonal standard for mellomstore og små foretak som er under utarbeidelse hos IASB (International Accounting Standards Board), de som fastsetter IFRS-standardene. Verken EU eller norske myndigheter har tatt stilling til fremtidig bruk av IFRS for SMEs. I publikasjonen gir vi svar på: hvem som kan ha nytte av forenklet IFRS innholdet i de nye reglene hva et årsregnskap etter forenklet IFRS består av krav til noteopplysninger Publikasjonen vil være et nyttig hjelpemiddel både for foretak som vurderer å bruke forenklet IFRS og for foretak som allerede har besluttet å bruke eller bruker forenklet IFRS. Skal du utarbeide årsregnskap etter forenklet IFRS vil du finne veiledning om avvikene fra IFRS i innregnings- og målereglene. Når det gjelder notekravene gir vi derimot ikke en oversikt over avvikene, men gjengir i stedet kravene i regnskapsloven og forskriften direkte. Publikasjonen kan dermed i stor grad brukes som en sjekkliste. Den er imidlertid ikke en komplett sjekkliste for noter, da dette ville blitt for omfattende. Ønsker du en komplett sjekkliste, kan du få det ved å henvende deg til din kontaktperson i PwC. Publikasjonen er utarbeidet av Bjørn Einar Strandberg, Didrik Thrane-Nielsen, Jens-Erik Huneide, Lars Morten Bjørneberg, Ove Taklo, Per Espen Ramnefjell, Sissel Krossøy, Sjur Holseter, Trond Tømta. Faglig ansvarlig for innholdet er undertegnede, Signe Moen, som også ledet prosjektet vedrørende forslag til forenklinger i regi av Norsk RegnskapsStiftelse. Oslo, april 2008 Signe Moen Fagansvarlig partner Side 4

Del 1 Forenklet IFRS hva, for hvem og hvordan Hva og for hvem Forenklet IFRS er et særnorsk regnskapsspråk som kan brukes av alle regnskapspliktige i Norge, både i selskapsregnskapet og konsernregnskapet, med mindre de er underlagt krav til andre løsninger. Børsnoterte foretak må for eksempel bruke full IFRS i konsernregnskapet, og enkelte foretak innenfor finansnæringen er underlagt særskilt lovregulering. Men, selv om forenklet IFRS kan benyttes av nær sagt alle, er det ingen tvil om at reglene først og fremst er utarbeidet for å imøtekomme behovene til foretak innenfor IFRS-rapporterende konsern. Selv om reglene primært er utarbeidet for foretak i IFRS-rapporterende konsern, kan andre foretak av ulike grunner ønske en tilnærming til IFRS. Det kan for eksempel være foretak som står foran en børsintroduksjon og av den grunn ønsker en tilnærming til fremtidig regnskapsspråk, eller foretak som av ulike grunner ønsker å kunne sammenligne sine resultater og regnskapstall for øvrig med børsnoterte foretak. gjelder regnskap som er påbegynt 1. januar 2007 eller senere, men den forutgående forskriften om forenklet IFRS (forskriften fra 2006) kan også benyttes for regnskapsår som avsluttes 31. desember 2007 eller tidligere. De fleste som bruker forenklet IFRS for 2007 har nå gjort sitt valg, men vi vil likevel nedenfor i dette kapittel redegjøre for forhold av betydning for valget mellom gammel eller ny forskrift for 2007-regnskapet. Hvordan s utgangspunkt er at vurderingsreglene etter IFRS skal følges med mindre det er angitt unntak i forskriften. Når det gjelder notekrav er løsningen motsatt her skal man kun følge kravene i forskriften, men disse henviser noen ganger til IFRSløsninger. Det er få forenklinger i vurderingsreglene, men vi har fått flere unntak enn i den forutgående forskriften. Det legges opp til en differensiert løsning der enkelte unntak bare gjelder for morselskap og datterselskap i konsern der konsernet avlegger regnskap etter full IFRS eller forenklet IFRS. Slike unntak er i stor grad laget for å unngå merarbeid knyttet til forhold som uansett elimineres i konsolideringen. Tilknyttede selskaper og felles kontrollert virksomhet er ikke omfattet av unntaksbestemmelsene for konsernrapporterende foretak. Notekravene i forskriften bygger i hovedsak på de norske regnskapsstandardene. I tillegg kreves det at man følger notekravene i regnskapslovens kapittel 7. Der vurderingsreglene i IFRS og god regnskapsskikk er forskjellige har det vært nødvendig å gjøre noen tilpasninger og utvidelser sammenlignet med god regnskapsskikk. Slike utvidede notekrav er da hentet fra IFRS. Eksempler på områder hvor det har vært nødvendig å gjøre vesentlige utvidelser er finansielle instrumenter, investeringseiendom og biologiske eiendeler. Notekrav fra IFRS gjelder bare når forskriften henviser til IFRS. Som etter kapittel 7 i regnskapsloven kreves det bare sammenligningstall i noter når det er eksplisitt angitt. Side 6

Foretak som bruker forenklet IFRS skal benytte regnskapslovens oppstillingsplan. Man får dermed ikke alle de valgmuligheter for oppstillingsplaner som man har under full IFRS. For øvrig er det ikke krav om egenkapitaloppstilling, det er tilstrekkelig med noteinformasjon om endringer i egenkapital i henhold til regnskapslovens regler. For mer informasjon om presentasjon av finansregnskapet, se omtale av IAS 1 i publikasjonens del 4. Forenklingene er gjort valgfrie, slik at forenklingsmulighetene med ett unntak kan velges hver for seg. Unntaket gjelder forenklinger relatert til finansielle instrumenter (IAS 32 Finansielle instrumenter - presentasjon, IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling og IFRS 7 Finansielle instrumenter opplysninger), hvor forenklingene må velges samlet. I publikasjonens del 3 har vi laget en oversikt som angir standarder med og uten adgang til forenkling samt to oversikter over forenklinger i vurderingsreglene, én oversikt som viser tillatte forenklinger i vurderingsreglene for morselskap og datterselskap i konsern som rapporterer under IFRS/forIFRS og én som viser forenklinger i vurderingsreglene som er tillatt for alle. For mer detaljert informasjon om reglene, standard for standard, går du til del 4. Nye prinsipper viktige engangsvurderinger Dersom du har tatt, eller skal ta i bruk den nye forskriften av 2007, og velger bort forenklinger, kan ikke foretaket på et senere tidspunkt ta i bruk de forenklingene som er valgt bort. Dette skyldes at forskriften ikke gir unntak fra IAS 8 når det gjelder prinsippendringer. Man kan derved ikke gå over til et dårligere prinsipp enn det man allerede benytter. Bestemmelsen er ikke til hinder for at nye forenklinger tas i bruk når de kommer, men man kan ikke reversere en beslutning hvor man ikke tok i bruk en forenkling. Er du usikker på hvilke forenklinger i den nye forskriften som skal tas i bruk, kan det derfor vær en fordel å vente med å ta i bruk den nye forskriften til 2008, og bruke den forutgående forskriften i årsregnskapet for 2007. Skifter man prinsipp under forenklet IFRS, enten det er på grunn av ny forskrift eller andre forhold, skal sammenligningstallene på vanlig måte omarbeides til nytt prinsipp, jf IAS 8. Foretak som har valgt forenklet IFRS, kan på et senere tidspunkt ønske å gå over til full IFRS eller til god regnskapsskikk. Disse tre regnskapsspråkene er sidestilt i regnskapsloven, og man er derved ikke forhindret fra å skifte språk. Stadig skifte i regnskapsspråk vil imidlertid være i konflikt med brukernes behov, og skal derfor unngås. Det må være et begrunnet behov for skifte, for eksempel at foretaket har fått en ny eier som bruker et annet regnskapsspråk i sitt konsernregnskap. Valg du må ta - ny eller gammel forskrift for 2007? Den nye forskriften, og særlig endringsforskriften, kom sent, og antakelig for sent for mange med tanke på årsregnskapet for 2007. Da er det praktisk at man kan velge mellom ny og gammel løsning, men husk: Bruk av den gamle forskriften fra 2006 i årsregnskapet for 2007, medfører at du må vente med de nye mulighetene for forenkling til 2008. Er man usikker på hvilke forenklinger foretaket bør benytte, kan det som nevnt uansett være en god løsning å vente til 2008 med å ta i bruk den nye forskriften, i hvert fall for foretak som brukte forenklet IFRS allerede i årsregnskapet for 2006. Et ytterligere moment i vurderingen mellom gammel og ny forskrift er omfanget av noteopplysninger. Notekravene etter den nye forskriften er mer omfattende og eksplisitte enn i forskriften fra 2006, og det er ingen tvil om at de fleste foretak som har benyttet forskriften fra 2006 ikke har gitt noteinformasjon i slikt omfang som den nye forskriften krever. Dette gjelder i særlig grad på området finansielle instrumenter. Side 7

Del 2 Årsregnskap og årsberetning etter forenklet IFRS Regnskapets bestanddeler er regulert slik: GRS ForIFRS Full IFRS Resultatregnskap RL 6-1/6-1a RL 6-1/6-1a IAS 1 Balanse RL 6-2 RL 6-2 IAS 1 Egenkapitaloppstilling RL 3-2 Frivillig IAS 1 eller RL 7-25 (valgfritt) IAS 1 Pålagt Kontantstrømoppstilling RL 6-4 og NRS (F) Kontantstrømoppstilling IAS 1 og IAS 7 IAS 1 og IAS 7 Noter RL kap.7 og NRS RL kap. 7 og forskriften kap. 4 IFRS og enkelte bestemmelser i RL kap. 7 Årsberetning RL 3-3a/3-3 RL 3-3a/3-3 RL 3-3a/3-3 Små foretak etter RL 1-6 som bruker forenklet IFRS unntar ikke små foretak fra krav om kontantstrømoppstilling. Små foretak som bruker forenklet IFRS må derfor utarbeide kontantstrømoppstilling. unntar heller ikke små foretak fra konsernregnskapsplikt, og konsernregnskap må derfor utarbeides når slikt krav følger av IFRS. De samme reglene gjelder for små foretak som velger å bruke den forutgående forskriften for forenklet IFRS. For noteopplysninger etter RL kapittel 7 gjelder de særskilte notekravene for små foretak ( 7-35 til 7-45) i stedet for de ordinære notekravene i regnskapsloven. Denne forskjellen betyr egentlig svært lite, da det er notekravene i forskriften som i praksis bestemmer omfanget av noteopplysninger. Det er viktigere at årsberetningen kan avlegges etter reglene for små foretak i RL 3-3, der kravene på enkelte områder er betydelig redusert i forhold til kravene til årsberetningen for øvrige foretak i RL 3-3a. Side 8

Del 3 - Oversikter Oversikt 3.1 Hvilke standarder er det gjort forenklinger i og hvilke gjelder fullt ut Oversikt 3.1. gir deg et enkelt overblikk over hvilke standarder som inneholder forenklinger og hvem som kan benytte forenklingene. Hva forenklingene går ut på kan du se i oversiktene 3.2 og 3.3, og mer detaljert i kapittel 4. Grønn Blå Rød = forenkling for alle = forenkling bare for mor- og datterselskap i konsern som avlegger konsernregnskapet etter IFRS eller forifrs = ingen forenklinger Der hvor en rubrikk er merket både med blått og grønt, inneholder standarden to typer forenkling; forenkling som gjelder alle og forenkling som kun gjelder mor- og datterselskap i konsern som avlegger konsernregnskapet etter IFRS eller forifrs. Nr Tema Vurderings-, klassifikasjons- eller presentasjonsregler IFRS 1 Førstegangsanvendelse av IFRS IFRS 2 1 Aksjebasert betaling IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger IFRS 4 Forsikringskontrakter IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet 1 IFRS 6 Leting etter og evaluering av mineralressurser IFRS 7 Finansielle instrumenter opplysninger IFRS 8 Driftssegmenter Noter 1 Unntak gjelder bare for selskapsregnskap. Side 10

Nr Tema Vurderings-, klassifikasjons- eller presentasjonsregler Noter IAS 1 Presentasjon av finansregnskap (se også del 2) 2 IAS 2 Beholdninger IAS 7 Kontantstrømoppstilling IAS 8 Regnskapsprinsipper, endringer i regnskapsmessige estimater og feil IAS 10 Hendelser etter balansedagen IAS 11 Anleggskontrakter IAS 12 Inntektsskatt IAS 14 Segmentrapportering IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr IAS 17 Leieavtaler 3 IAS 18 Driftsinntekter IAS 19 Ytelser til ansatte IAS 20 Regnskapsføring av off. tilskudd og opplysninger om off. støtte IAS 21 Virkningene av valutakursendringer IAS 23 Låneutgifter IAS 24 Opplysninger om nærstående parter IAS 26 Regnskapsføring og rapportering av pensjonsinnretninger IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak IAS 29 Finansiell rapportering i økonomier med høyinflasjon IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet IAS 32 Finansielle instrumenter presentasjon IAS 33 Resultat per aksje IAS 34 Delårsrapportering IAS 36 Verdifall på eiendeler IAS 37 Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler IAS 38 Immaterielle eiendeler IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling IAS 40 Investeringseiendom IAS 41 Landbruk IFRIC 4 Fastsettelse av hvorvidt en avtale inneholder en leieavtale Alle øvrige IFRIC er og SIC er 2 begrenser valgmulighetene som ligger i IAS 1 3 gir unntak fra IFRIC 4 (en fortolkning av IAS 17) ved konserninterne avtaler. Se egen omtale av IFRIC 4 i publikasjonens del 4. Side 11

Oversikt 3.2 Forenklede vurderings-, klassifikasjons- eller presentasjonsregler tillatt for alle Nr Tema Tillatt forenkling IFRS 1 Førstegangsanvendelse av IFRS Oppskrivninger basert på bestemmelsene i tidligere regnskapslov kan videreføres som del av anskaffelseskost. Regnskapsført verdi etter kostmetoden på datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet under god regnskapsskikk kan videreføres som anskaffelseskost i forifrs. IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet Standarden kan fravikes i sin helhet i selskapsregnskap under forifrs. Regnskapsføringen må i så fall følge IAS 16. IAS 10 Hendelser etter balansedagen Utbytte og konsernbidrag kan regnskapsføres i samsvar med god regnskapsskikk både hos giver og mottaker. Det betyr at giver kan regnskapsføre foreslått utbytte og konsernbidrag som gjeld før vedtakstidspunktet. IAS 18 Driftsinntekter Mottaker kan resultatføre utbytte og konsernbidrag før utdeling er vedtatt såfremt dette er tillatt under god regnskapsskikk. IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak Investeringen kan alltid regnskapsføres i samsvar med kostmetoden i selskapsregnskapet, også når investor ikke inngår i et konsernregnskap etter IFRS eller forifrs og derfor skulle benyttet egenkapitalmetoden. IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet Andeler kan alltid regnskapsføres i samsvar med kostmetoden i selskapsregnskapet, også når deltaker ikke inngår i et konsernregnskap etter IFRS eller forifrs og derfor skulle benyttet egenkapitalmetoden eller bruttometoden. Side 12

Oversikt 3.3 Forenklede vurderings-/ klassifikasjonsregler bare tillatt for morselskap og datterselskap som inngår i konsern som avlegger konsernregnskap etter IFRS eller forifrs Nr Tema Tillatt forenkling IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr Konsernets vesentlighetsbetraktninger gis gjennomslag i selskapsregnskapet, slik at dekomponering av eiendom, anlegg og utstyr kan gjennomføres etter samme kriterier i selskapsregnskapet som i konsernregnskapet. IAS 32 4 IAS 39 5 Finansielle instrumenter presentasjon Finansielle instrumenter innregning og måling Egenkapitalkomponenter i sammensatte finansielle instrumenter behøver ikke skilles ut når de er knyttet til konserninterne instrumenter og derfor elimineres i konsernregnskapet. Disse kan i stedet presenteres som en forpliktelse. Innebygde derivater i konserninterne kontrakter skilles ikke ut Ved overføring av finansiell eiendel til konsernintern motpart med vedvarende engasjement/fortsatt involvering kan eiendelen fortsatt balanseføres uten justering. Eget bruk unntaket anvendes i selskapsregnskapet når slikt unntak kommer til anvendelse i konsernregnskapet Virkelig verdi opsjonen anvendes når den kommer til anvendelse i konsernregnskapet Forenkling i dokumentasjonskravet for sikringsbokføring ved full dokumentasjon for konsernregnskapet Adgang til å benytte midtkurser der dette benyttes i konsernregnskapet IAS 40 Investeringseiendom Eiendom som er klassifisert til eget bruk i konsernregnskapet kan behandles og klassifiseres på samme måte i selskapsregnskapet. IFRIC 4 Hvorvidt en avtale inneholder en leieavtale Kan fravikes for konserninterne avtaler. 4 Forenklinger og unntak fra IFRS 7, IAS 32 og IAS 39 må anvendes samlet. Foretaket kan således ikke velge å bruke bare noen av disse forenklingene, men må benytte alle hvis de først benytter forenklinger innenfor disse tre standardene. Side 13

Del 4 Nærmere om forenklet IFRS standard for standard I denne delen gir vi en nærmere presentasjon av hvilke regler som gjelder hvis man bruker forenklet IFRS i stedet for full IFRS. Systematikken i forskriften er som følger: Vurderingsreglene i IFRS gjelder med mindre forskriften angir unntak. For notekrav er det motsatt utgangspunkt, IFRS-kravene gjelder ikke med mindre forskriften angir at de skal følges. Mulige unntak fra vurderingsreglene er listet opp i forskriftens kapittel 3. Notekravene fremkommer i forskriftens kapittel 4, enten ved egne notekrav eller ved henvisning til IFRS-krav. I denne delen beskriver vi standard for standard hvilke forenklinger som kan gjøres i vurderingsreglene (innregnings- og målereglene). Forenklingene i forhold til full IFRS er forholdsvis få, og gjelder nesten utelukkende foretak som inngår i IFRS/ forifrs-rapporterende konsern. Notekravene beskrives også standard for standard, men vi beskriver ikke forskjellene i notekravene i full IFRS og forenklet IFRS i detalj. Hensikten med fremstillingen er først og fremst å gi en samlet oversikt over samtlige notekrav som minimum må følges der forenklet IFRS avviker fra full IFRS. Notekrav som avviker fra full IFRS er i stor grad basert på norske regnskapsstandarder. De er naturlig nok aldri mer omfattende enn notekravene i IFRS, men det finnes enkelte eksempler på notekrav i forifrs som ikke finnes i IFRS. For hver standard med egne notekrav under forifrs angir vi på overordnet nivå om bestemmelsen i forskriften i det vesentlige er i samsvar med full IFRS, eller om det er forenklinger. I motsetning til full IFRS kreves det ved forifrs bare sammenligningstall i noter når det er eksplisitt angitt (i samsvar med kapittel 7 i regnskapsloven). Enkelte steder henviser forskriften til notekrav i IFRS, eventuelt med noen spesifiserte avvik. Som regel har vi da gjengitt de aktuelle bestemmelsene i IFRS. Noen ganger er imidlertid kravene såpass omfattende at vi i stedet bare har henvist til bestemmelsene i IFRS. Det gjelder blant annet for IFRS 7 Finansielle instrumenter opplysninger. Alle notekravene i regnskapsloven er inkludert i denne delen. Selv om systematikken i regnskapsloven er en helt annen enn i IFRS, mener vi at har funnet en naturlig plassering av regnskapslovens notekrav inn under omtalen av de enkelte standardene. Og husk, du kan få en komplett sjekkliste for noteopplysninger fra din kontaktperson i PwC. Side 14

Standarder som ikke har noen unntak fra noteopplysninger etter full IFRS Ifølge forskriften 4-2 annet ledd skal det gis noteopplysninger etter IFRS for følgende standarder: IFRS 2 IFRS 6 IAS 7 IAS 29 IAS 33 IAS 34 IFRIC 2 IFRIC 5 SIC 27 SIC 29 Aksjebasert betaling Leting etter og evaluering av mineralressurser Kontantstrømoppstilling Finansiell rapportering i økonomier med høyinflasjon Resultat per aksje Delårsrapportering Medlemsandeler i samvirkelag og tilsvarende instrumenter Rettigheter til andeler i stengnings- rehabiliterings- og miljørehabiliteringsfond Vurdering av innholdet i transaksjoner som har juridisk form av en leieavtale Opplysningskrav ordninger for utsetting av konsesjonsbelagte tjenester Som følge av at notekravene er identiske med notekravene i IFRS, gjengir vi ikke notekravene her. Vi henviser i stedet til IFRSstandardene, eller til PwC s sjekkliste for noteopplysninger etter forifrs. Standarder som ikke er omtalt i forskriften Noen av IFRS-standardene er ikke nevnt i forskriften. Derved gjelder altså vurderingsreglene i IFRS fullt ut, mens notekravene i IFRS ikke gjelder. Felles for disse standardene er at omfanget av notekrav er begrenset. I og med at forskriften ikke angir notekrav for disse standardene vil det kun være eventuelle notekrav etter regnskapsloven kapittel 7 som gjelder for disse områdene under forenklet IFRS. Vi omtaler ikke disse standardene i denne publikasjonen. IFRS 4 IFRS 8 IAS 14 IAS 26 Forsikringskontrakter Driftssegmenter Segmentrapportering Regnskapsføring og rapportering av pensjonsinnretninger Det kan også følge notekrav av både IFRIC- og SIC-fortolkninger. Disse nevnes ikke her. Første gangs anvendelse av IFRS IFRS 1 Forenklede vurderings-, klassifikasjons- eller presentasjonsregler tillatt for alle Ja Forenklede vurderings-/klassifikasjonsregler bare tillatt for morselskap og datterselskap med IFRS eller forifrs i konsernregnskapet Egne notekrav i forskriften Ja Se nærmere omtale i del 6. Side 15

Virksomhetssammenslutninger (oppkjøp) IFRS 3 Forenklede vurderings-, klassifikasjons- eller presentasjonsregler tillatt for alle Forenklede vurderings-/klassifikasjonsregler kun tillatt for morselskap og datterselskap med IFRS eller forifrs i konsernregnskapet Egne notekrav i forskriften Ja Vurderingsregler i full IFRS som kan fravikes gir ikke unntak fra vurderingsreglene i IFRS 3 ved oppkjøp. Det er ikke plikt til å benytte IFRS 3 for virksomhetssammenslutninger under samme kontroll. For slike transaksjoner må den regnskapspliktige selv fastsette et regnskapsprinsipp ut fra reglene i IAS 8.10-12. Etter PwCs syn betyr dette i praksis at man enten kan velge å anvende IFRS 3 frivillig eller alternativt anvende kontinuitet i tråd med blant annet US-GAAP. Noteopplysninger etter forenklet IFRS Regnskapsloven inneholder ingen bestemmelser om noteopplysninger som er knyttet til IFRS 3. (Kravene i RL 7-4 (virkning av endring i konsernsammensetningen) og 7-6 (store enkelttransaksjoner) er tatt med under IAS 27). Oppkjøp som omfattes av IFRS 3 kan skje på flere måter; formell fusjon, aksjekjøp (konserndannelse) eller innmatovertakelse. Notekravene i forskriften omfatter alle disse formene. henviser til generelle notekrav i IFRS 3.67 f-h ved oppkjøp til virkelig verdi. For øvrig inneholder forskriften særskilte notekrav for fusjon og konserndannelse. Notekravene er dessuten ulike for oppkjøp til virkelig verdi og oppkjøp til kontinuitet. For innmatkjøp er notekravene gitt ved henvisning til notekravene for konserndannelse. I tabellen nedenfor har vi sortert notekravene i forskriften på de ulike transaksjonsformene. Systematikken blir derfor noe annerledes enn i publikasjonen for øvrig. s notekrav om oppkjøp bygger på NRS (F) Konsernregnskap, men selskap med goodwill i balansen må gi tilleggsopplysninger som følge av at goodwill ikke avskrives. krever at innmatkjøp behandles på linje med kjøp av selskap, slik at de fleste notekravene for kjøp av selskap også gjelder ved innmatkjøp. Innmatkjøp er ikke direkte regulert av NRS (F) Konsernregnskap. Noteopplysningskravene i NRS (F) Konsernregnskap er i stor grad sammenfallende med notekravene i IFRS 3. Side 16

Notekrav Hjemmel Goodwill skal spesifiseres for hvert enkelt virksomhetskjøp. RL 7-14 tredje ledd For alle oppkjøp innenfor IFRS 3: Det skal gis noteopplysninger i henhold til IFRS 3, nr. 67 bokst. f til h 4-2 nr. 3 Beløpene som er innregnet på overtakelsestidspunktet for hver klasse av det overtatte foretakets eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser, samt den balanseførte verdien av hver av disse klassene beregnet i samsvar med IFRS umiddelbart før sammenslutningen, med mindre det ikke er praktisk mulig å opplyse om dette. Dersom det ikke er praktisk mulig å gi disse opplysningene, skal det opplyses om dette og gis en forklaring på hvorfor dette er tilfellet IFRS 3.67 f-h Størrelsen på et eventuelt overskytende beløp som er innregnet i resultatet i samsvar med IFRS 3.56, og i hvilken post i resultatregnskapet det overskytende beløpet er innregnet En beskrivelse av de faktorene som har bidratt til en anskaffelseskost som medførte innregning av goodwill en beskrivelse av hver immateriell eiendel som ikke er innregnet atskilt fra goodwill, samt en forklaring på hvorfor den immaterielle eiendelens virkelige verdi ikke kunne måles på en pålitelig måte eller en beskrivelse av arten av et eventuelt overskytende beløp som er innregnet i resultatet i samsvar med IFRS 3.56 Ved fusjon i regnskapsåret til virkelig verdi: Det skal i den perioden fusjonen ble gjennomført gis følgende opplysninger om fusjon som er overtakelse 1. navnet på og beskrivelse av det eller de overdragende selskaper 2. avtaletidspunkt for fusjonen 3. opplysning om at fusjonen er regnskapsført som transaksjon 4. anskaffelseskost, beskrivelse av vederlaget og eventuelle forpliktelser knyttet til vederlaget. I note som spesifiserer egenkapitalendringer skal vederlaget fremgå brutto 4-11 første ledd Store foretak, jf. regnskapsloven 1-5, skal i tillegg gi opplysninger om følgende: 7. eventuelle deler av den sammenslåtte virksomhet som er besluttet solgt eller nedlagt som følge av fusjonen 8. 9. vurdering av utsatt skatt eventuelle deler av den sammenslåtte virksomhet som er besluttet solgt eller nedlagt som følge av fusjonen 10. beskrivelse av vederlaget, og opplysninger om hvor stor andel aksjevederlaget utgjør av stemmeberettiget kapital 4-11 tredje ledd Side 17

Ved fusjon i regnskapsåret til kontinuitet, inkl. konsernkontinuitet (utenfor IFRS 3): I den regnskapsperioden fusjonen ble gjennomført skal det for fusjon regnskapsført som kontinuitet eller konsernkontinuitet dessuten gis følgende opplysninger: 5. 6. navnet på og beskrivelse av de foretak som er fusjonert opplysning om og begrunnelse for regnskapsføring som kontinuitet 4-11 annet ledd Store foretak, jf. regnskapsloven 1-5, skal i tillegg gi opplysninger om følgende: 7. eventuelle deler av den sammenslåtte virksomhet som er besluttet solgt eller nedlagt som følge av fusjonen 8. 9. vurdering av utsatt skatt eventuelle deler av den sammenslåtte virksomhet som er besluttet solgt eller nedlagt som følge av fusjonen 10. beskrivelse av vederlaget, og opplysninger om hvor stor andel aksjevederlaget utgjør av stemmeberettiget kapital 4-11 tredje ledd Ved konserndannelse i regnskapsåret til virkelig verdi: For konserndannelse som er oppkjøp skal følgende opplysninger gis i den regnskapsperiode hvor oppkjøpet fant sted: 10. navnet på og beskrivelse av det foretak som er oppkjøpt. Er dette et konsern opplyses morselskapets navn 11. tidspunktet for konserndannelsen 12. eventuelle deler av den sammenslåtte virksomhet som er besluttet solgt eller nedlagt som følge av oppkjøpet 13. opplysning om at det overtatte foretak er regnskapsført etter oppkjøpsmetoden 14. andelen av stemmeberettiget kapital som er kjøpt 15. anskaffelseskost, og beskrivelse av vederlaget, herunder eventuelt betinget vederlag 16. behandlingen av utsatt skatt 17. Dersom det er betydelig usikkerhet knyttet til tilordningen av anskaffelseskost, skal det opplyses om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn, og hvilken effekt fremtidige endringer kan få på de presenterte regnskaper. Det skal opplyses om anskaffelseskost er reallokert i perioden. 4-18 annet ledd Ved konserndannelse i regnskapsåret til kontinuitet (utenfor IFRS 3): Ved kontinuitet i regnskapsføringen av konserndannelse skal følgende opplysninger gis i den regnskapsperiode hvor konserndannelsen fant sted: 18. navn på og beskrivelse av det overdratte foretak. Er dette et konsern skal det opplyses om morselskapets navn 19. tidspunkt for konserndannelsen 20. eventuelle deler av den overdratte virksomheten som er besluttet solgt eller nedlagt som følge av sammenslåingen 21. opplysning om og begrunnelse for regnskapsføring som kontinuitet 22. utstedte eierandeler (aksjer, andeler, o.l.) og annet vederlag ved konserndannelsen, aksjeklasse, antall utstedte aksjer eller andeler og den prosentvise andel av stemmeberettiget kapital 4-18 tredje ledd Side 18

Ved kjøp av innmat i regnskapsåret til virkelig verdi: Bestemmelsene i første ledd nr. 7 og 8, (samt 5 ) annet og tredje ledd, får tilsvarende anvendelse ved virksomhetssammenslutning i form av innmatskjøp så langt de passer. 4-18 fjerde ledd 10. Eventuelt navn på og beskrivelse av den oppkjøpte virksomheten 11. Tidspunkt for overtakelsen 12. Eventuelle deler av den sammenslåtte virksomhet som er besluttet solgt eller nedlagt som følge av oppkjøpet 15. Anskaffelseskost, og beskrivelse av vederlaget, herunder eventuelt betinget vederlag 16. Behandlingen av utsatt skatt 17. Dersom det er betydelig usikkerhet knyttet til tilordningen av anskaffelseskost, skal det opplyses om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn, og hvilken effekt fremtidige endringer kan få på de presenterte regnskaper. Det skal opplyses om anskaffelseskost er reallokert i perioden. 4-18 annet ledd Ved kjøp av innmat i regnskapsåret til kontinuitet: Bestemmelsene i første ledd nr. 7 og 8, (samt 5 ) annet og tredje ledd, får tilsvarende anvendelse ved virksomhetssammenslutning i form av innmatskjøp så langt de passer. 4-18 fjerde ledd 18. Eventuelt navn på og beskrivelse av den oppkjøpte virksomheten 19. Tidspunkt for overtakelsen 20. Eventuelle deler av den sammenslåtte virksomhet som er besluttet solgt eller nedlagt som følge av oppkjøpet 21. Opplysning om og begrunnelse for regnskapsføring som kontinuitet 22. Utstedte eierandeler (aksjer, andeler, o.l.) og annet vederlag ved konserndannelsen, aksjeklasse, antall utstedte aksjer eller andeler og den prosentvise andel av stemmeberettiget kapital 4-18 tredje ledd For konserndannelse og innmatkjøp til virkelig verdi i påfølgende perioder: Korrigering av tilordning av anskaffelseskost som følge av ny informasjon om verdier på tidspunktet for konserndannelsen skal opplyses og forklares i den regnskapsperiode korreksjonen gjøres 4-18 første ledd nr. 7 Dersom vederlaget, og dermed også anskaffelseskost, blir endret etter oppkjøpet, for eksempel som følge av et betinget vederlag, skal den endrede anskaffelseskost og tilordning opplyses og forklares i den regnskapsperiode endringen skjer. 4-18 første ledd nr. 8 5 Ordet samt har falt ut av forskriftsteksten Side 19

Sammenligningstall og proformatall ved virksomhetssammenslutninger (oppkjøp) Forenklet IFRS viderefører opplysningskravene fra NRS 9 Fusjon og NRS (F) Konsernregnskap når det gjelder sammenligningstall og proformatall ved fusjon og konserndannelse. Fusjon sammenligningstall og proformatall Ved enhver fusjon (opptaksfusjon eller fusjon ved nystiftelse) som er overtakelse eller omvendt overtakelse, skal det utarbeides sammenligningstall tilsvarende det som ville vært det overtakende selskaps regnskap for foregående år. 4-12 første ledd Ved enhver fusjon som er omorganisering med uendret eierskap skal det utarbeides sammenligningstall tilsvarende regnskapet for foregående år til det formelt sett overtakende selskap. Dersom det overtakende selskap tilpasser sine regnskapsprinsipper til overdragende selskaps regnskapsprinsipper skal det istedenfor utarbeides tilsvarende sammenligningstall for det overdragende selskap. 4-12 annet ledd Ved fusjon mellom morselskap og datterselskap skal det utarbeides sammenligningstall for morselskapets regnskap for foregående år. 4-12 tredje ledd Ved fusjon skal det gis proformainformasjon i selskapsregnskapet. Reglene om proformainformasjon i konsernregnskapet i denne forskrifts 4-19 gjelder tilsvarende så langt de passer. 4-12 fjerde ledd Konserndannelse proformatall Regnskapspliktige som utarbeider selskaps- eller konsernregnskap etter 1-2, skal i notene gi proformainformasjon om virkningen av vesentlige oppkjøp. Et oppkjøp skal anses vesentlig når de samlede oppkjøp i regnskapsperioden medfører en vesentlig endring i ordinært resultat eller årsresultat for den del av regnskapsperioden hvor den oppkjøpte virksomheten inngår i konsernet. Et oppkjøp som medfører en økning av omsetning eller eiendeler med mer enn 30 prosent skal uansett anses for vesentlig i relasjon til bestemmelsens første punktum. Proformainformasjon skal minst omfatte: 1. totale driftsinntekter 2. driftsresultat 3. ordinært resultat 4. års-/delårsresultat 5. resultat pr aksje 6. beskrivelse av proformajusteringene, herunder forutsetninger og prinsipper 7. andre opplysninger som er nødvendige for å vurdere proformatallene 8. presisering av at det er høyere usikkerhet ved proformatall enn historiske regnskapstall 4-19 første ledd Side 20