Kulturminnedokumentasjon for gnr 170 bnr 4 og 23 Breistein Åsane bydel i Bergen kommune Breistein
Kulturminnedokumentasjon for gnr 170 bnr 4 og 23. Breistein Åsane bydel i Bergen kommune Breistein Innhold Figurliste 5 Kilder 5 1. Bakgrunn 6 1.1. Oppdragsgiver 6 1.2. Planområdet 6 2. Mål og metoder 7 2.1. Mål for dokumentasjonen 7 2.2. Metoder benyttet under dokumentasjonen 7 3. Dokumentasjon av kulturmiljø 7 3.1. Billedmateriale 7 3.1.1. Historikk og historiefortellende elementer 7 3.1.2. Nåsituasjonen 12 4. Sluttkommentarer 17 5. Oversiktskart bilder 18 Vedlegg 18 4
Figurliste Figur 1 Plassering og avgrensning av planområdet... 6 Figur 2 Bilde av øksen (Åsane Bygdebok, Åsane sogenemd 1975).... 8 Figur 3 Arkeologisk temakart, Bergen kommune, rullering av kommuneplanen... 9 Figur 4 Oversikt over planområdet 1951 (Kilde: Bergen kommune)... 10 Figur 5 Steingard langs med gnr 170 bnr 2 (Kilde: Bergen kommune)... 11 Figur 6 Driftsbygning på gnr 170 bnr 23 (Kilde: Bergen kommune)... 11 Figur 7 Sti fra gangvegen opp mot Storstemma (Foto: Opus Bergen AS).... 12 Figur 8 Parti fra stien (Foto: Opus Bergen AS)... 12 Figur 9 Det vestligste planområdet sett mot nord (Foto: Opus Bergen)... 13 Figur 10 Det vestligste planområdet sett mot sør fra gangstien (Foto: Opus Bergen AS)... 13 Figur 11 Hustuften sett mot nordvest (Foto: Opus Bergen AS)... 14 Figur 12 Hustuften sett mot sørøst (Foto: Opus Bergen AS)... 14 Figur 13 Steingardens nordvestlige hjørne (Foto: Opus Bergen AS)... 14 Figur 14 Steingarden sett mot sør fra det nordvestlige hjørnet (Foto: Opus Bergen AS)... 15 Figur 15 Steingarden sett mot sør fra det nordvestlige hjørnet (Foto: Opus Bergen AS)... 15 Figur 16 Steingarden sett mot sør (Foto: Opus Bergen AS)... 16 Figur 17 Steingardens sørvestlige hjørne sett mot nord (Foto: Opus Bergen AS)... 16 Figur 18 Gangstien sett mot sør ved Leikvang idrettsbane (Foto: Opus Bergen AS)... 16 Figur 19 Gangstien sett mot nord fra planområdets sørøstre hjørne (Foto: Opus Bergen AS) 17 Figur 20: Oversikt over fotostandpunkt... 18 Kilder Bergen bys historie, bind 1,2,3 og 4 (Universitesforlaget, 1982, 1979, 1982, 1985) Åsane Bygdebok (Åsane Sogenemd, Bergen 1975) databasen Askeladden (søkedatabase for registrerte fornminner hos Riksantikvaren) http://159.162.103.56/login/index.jsp?loggedout=1), Kilde: Per Fett Førhistoriske minne i Nordhordland, Hamre prestegjeld og Åsane prestegjeld, Historisk museum UIB 1970 ) Ortofoto, kilde: Bergen kommune; http://www.bergenskart.no/bergen/index.jsp Fornminner i Bergen kommune, Barnas Hus, Bergen kommune, 1998 Befaring 5
1. Bakgrunn 1.1. Oppdragsgiver Kulturminnedokumentasjonen er utarbeidet av OPUS Bergen AS på oppdrag fra Skanska Bolig AS. 1.2. Planområdet Figur 1 Plassering og avgrensning av planområdet Planområdet ligger på Breistein i Åsane bydel, ca to mil nord for Bergen sentrum, og består av to deler som henger sammen langs eksisterende gangveg. Nordre del av planområdet ligger sør for Haukås skole og vest for Leikvang Stadion. Søndre del av planområdet ligger sør for Leikvang Stadion, vest for Breisteinsvegen, mellom Breisteinsvegen og Bergen Travpark. Planområdet ligger i gangavstand til fremtidig lokalsenter på Myrsæter. Dette senteret er planlagt i kommuneplanens arealdel og er delvis regulert i reguleringsplan for Haukås næringspark R. 1674.00.00 Avgrensning Nordre del av planområdet, Haukåsrinden, er avgrenset i tråd med avsatt boligområde i gjeldende kommuneplan 2000-2006 (2011). For søndre del av planområdet er avgrensningen i samsvar med eiendomsgrensene for de eiendommene Skanska har avtale med. I tillegg har en tatt med regulert veg mellom søndre og nordre del av planområdet for å sikre atkomst til området. 6
2. Mål og metoder 2.1. Mål for dokumentasjonen Med denne kulturminnedokumentasjonen ønsker en å vise eksisterende kulturmiljø og eventuelle kulturminner i tilknytting til planområdet. 2.2. Metoder benyttet under dokumentasjonen Befaring Dokumentsøk gjennomgang av tilgjengelige historiske kilder Gjennomgang av eksisterende planer og registreringer i området Per Fett-hefte Søk i databasen Askeladden Innkomne merknader i forbindelse med planstart/reguleringsplanarbeid, deriblant Byantikvarens merknader. Billedmateriale; o Historiske bilder o Nåsituasjon 3. Dokumentasjon av kulturmiljø 3.1. Billedmateriale Historiske bilder Nåsituasjon 3.1.1. Historikk og historiefortellende elementer Brukene på Breistein ble trolig ryddet i mellomalder (1030-1536). Det ble ca 1900 funnet en øks fra vikingtid på Breistein, Gnr 70 bnr 4 (tidligere Åsane kommune/haus prestegjeld, nå Gnr 170 Bnr 4 i Bergen kommune), funnummer. B6440. Den ble funnet i en liten røys (ca 6 m i diameter) bygd av små kampestein som lå ved ferjestedet. Øksen lå like under overflaten sammen med en annen øks som ble innlevert 1911. Denne øksen var sterkt forrustet, og er bortkommen. (Kilde: Per Fett Førhistoriske minne i Nordhordland, Hamre prestegjeld og Åsane prestegjeld, Historisk museum UIB 1970 ). 7
Figur 2 Bilde av øksen (Åsane Bygdebok, Åsane sogenemd 1975). De to brukene på Breistein ble helt selveide i 1735. Halve gården lå til Haus prestegjeld som benefisert gods (del av prestens inntekt). Den delen av brukene ble kjøpt av brukerne i 1842 og 1851. Industri: Det var trevareindustri (møbelfabrikk og vindu/dører), smeder, skofabrikk (Trygg Skofabrikk) fiskearmaturfabrikkant, transportforretning. Garveri har hatt tradisjoner på Breistein fra før 1875. Wallen og Co. Drev rederi (hovedkontoret flyttet til Ervik i Åsane i 1923). Industrivirksomheten har ikke hatt aktivitet inne på planområdet som det har vært mulig å finne spor etter i dag. I Bergen kommuneplan sin arealdel (2006-2017) er planområdet merket av som område med behov for arkeologisk avklaring. 8
Figur 3 Arkeologisk temakart, Bergen kommune, rullering av kommuneplanen. Figur 4 under viser situasjonen i området i 1951 (ortofoto, kilde: Bergen kommune; http://www.bergenskart.no/bergen/index.jsp). En ser her at det var gårdsdrift i den østligste delen av planområdet. En tør gå ut i fra at det den gang var sauehold i store deler av området, etter som vegetasjonen på bildet stort sett består av lynghei, brake og bergnabber. Dette er et landskap man ofte forbinder med beiteland. Med unntak av gårdsdriften, ser man at det går en kjerrevei gjennom området. En kan ikke se andre spor etter bruk av området på dette bildet. 9
Kjerrevei Bnr 170/gnr 2 Bnr 170/gnr 23 Figur 4 Oversikt over planområdet 1951 (Kilde: Bergen kommune) Bildene under viser en steingard og en driftsbygning/bolighus i tilknytting til området med gårdsdrift. Steingarden følger grenselinjene til gnr 170 bnr 2, driftsbygningen står på bnr 170 gnr 23. 10
Steingard Figur 5 Steingard langs med gnr 170 bnr 2 (Kilde: Bergen kommune) Driftsbygning Figur 6 Driftsbygning på gnr 170 bnr 23 (Kilde: Bergen kommune) 11
3.1.2. Nåsituasjonen Vegetasjon og terreng Befaring har avdekket et kupert landskap som er svært tilgrodd med trær. Dominerende tresort er furu og bjørk, ispedd en del plantet gran. Undervegetasjonen, hvor lyng, blåbærklynger og grastufter dominerer, viser spor etter det gamle beitelandskapet som er i ferd med å forsvinne. Figur 7 Sti fra gangvegen opp mot Storstemma (Foto: Opus Bergen AS). Bekken her går i stien det meste av vegen, og har sitt utspring i Storstemma. Stien bærer preg av å være mye i bruk. Den har en del bratte stigninger, men er godt farbar. Stien følger fjellryggen over Fjellbruna og Nuken og videre herfra mot Hetlebakksåta (334 m o.h.). Figur 8 Parti fra stien (Foto: Opus Bergen AS) 12
Planområdets vestlige del I planområdets vestlige del er det ikke funnet noen kulturminner, området er til dels grodd til med trær og busker. Den vestlige delen av planområdet. Figur 9 Det vestligste planområdet sett mot nord (Foto: Opus Bergen) Figur 10 Det vestligste planområdet sett mot sør fra gangstien (Foto: Opus Bergen AS) Planområdets østligste del Hustuft Bygningen på gnr 170 bnr 23 som er vist på flybildene fra 1951 i del 5.1, er det i dag bare tuftene igjen av. 13
Figur 11 Hustuften sett mot nordvest (Foto: Opus Bergen AS) Figur 12 Hustuften sett mot sørøst (Foto: Opus Bergen AS) Steingard Steingarden langs gnr 170 bnr 2 som er vist på flybildene fra 1951 i del 5.1, står for det meste inntakt i dag. Den er til dels overgrodd og har falt sammen noen steder. Steingarden følger planområdets grense langs med gnr 170 bnr 2. Figur 13 Steingardens nordvestlige hjørne (Foto: Opus Bergen AS) I det nordvestlige hjørnet svinger steingarden østover langs grensen til gnr 170 bnr 2. 14
Figur 14 Steingarden sett mot sør fra det nordvestlige hjørnet (Foto: Opus Bergen AS) Figur 15 Steingarden sett mot sør fra det nordvestlige hjørnet (Foto: Opus Bergen AS) En ser her at steingarden til dels er overgrodd. 15
Figur 16 Steingarden sett mot sør (Foto: Opus Bergen AS) Vegetasjonen har her grodd opp tett inntil steingarden, og vokser på linje langs med denne og gangstien. Figur 17 Steingardens sørvestlige hjørne sett mot nord (Foto: Opus Bergen AS) Gangvei Kjerreveien en kan se på flybildene fra 1951 i del 5.1, er i dag erstattet av en asfaltert gangsti. Den ser ut til å følge det gamle veifaret, og benyttes som skolevei, treningsbane (gang/turmarsj, løping/sykling) og turvei. Figur 18 Gangstien sett mot sør ved Leikvang idrettsbane (Foto: Opus Bergen AS) 16
Figur 19 Gangstien sett mot nord fra planområdets sørøstre hjørne (Foto: Opus Bergen AS) 4. Sluttkommentarer Det gjort løsfunn fra vikingtid på gnr 170 bnr 4, dette ble funnet i en haug nede ved ferjestedet. Det er ikke registrert funn av løse fornminner innenfor planområdet. Av kulturminner har en kun registrert en steingard (langs grensen til gnr 170 bnr 2), en hustuft (gnr 170 bnr 23) og gangsti som i stor grad følger traseen til en eldre kjerrevei, og slik har ivaretatt dette landskapstrekket.. En finner at hustuften har liten eller ingen verdi som kulturminne. Steingarden som går langs grensen til gnr 170 bnr 2 er nær inntakt i forhold til situasjonen på bilder fra 1951. Denne har verdi som fortellende element om bruk av landskap og behov for inngjerding i jordbruket ved tidligere tiders drift. Det er usikkert hvorvidt denne blir påvirket av den planlagte utbyggingen. En bør søke å bevare denne i den grad det er mulig i forhold til planlagt utbygging. Kjerreveien som gikk i landskapet tidligere, er i dag erstattet av asfaltert gangsti. Deler av denne er tenkt brukt som innkjørselsvei. Da den gamle veien i dag er erstattet av asfaltert gangsti, og ny bruk av vegen i stor grad vil beholde det gamle veimønsteret, er endringen av veien ikke å anse som tap av kulturminne. I planprosessen har ulike alternative tilkomstveger til planområdet blitt vurdert. Tilkomst fra Breisteinsvegen sørvest i planområdet er ikke mulig på grunn av bratthet i terrenget på mer enn 60. Tilkomst gjennom boligområdet sør for planområdet (Høgstølen) er svært ugunstig for eksisterende boligområde, samt at det også her er svært bratt. En har derfor besluttet å legge tilkomstveg fra Leikvangvegen og langs eksisterende gangveg. Slutning: Den planlagte utbyggingen i planområdet påvirker ikke kjente fornminner og kulturminner. En bør søke å beholde steingarden langs gnr 170 bnr 2 så langt det er praktisk mulig i forhold til planlagt utbygging. 17
5. Oversiktskart bilder Kartet viser hvor fotografiene i rapporten er tatt og i hvilken retning. Unntatt er historiske bilder og flybilder. Pilene viser retningen fotoet er tatt, nummeret referer til figur/billednummer i rapporten. Figur 20: Oversikt over fotostandpunkt Vedlegg Merknader fra Byantikvaren i Bergen og Fylkeskommunens Kultur- og idrettsavdeling. 1. Bergen kommune, Miljø og byutvikling, Byantikvaren, i brev av 17.01.07. 2. Hordaland Fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelingen, i brev av 20.12.06. 18
Vedlegg 1: Bergen kommune, Miljø og byutvikling, Byantikvaren, i brev av 17.01.07. 19
20
Vedlegg 2: Hordaland Fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelingen, i brev av 20.12.06. 21