PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 11. AUGUST 2011 Til stede: Forfall: Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Leif Helge Kongshaug, Marit Heide Romsås, Halvor Nordli (sekr.), Ola Jordhøy Erling Gresseth BioHus, Hamar Møtetid: Kl. 1000-1730 Erlend Røhnebæk ønsket velkommen til styremøte. Røhnebæk ga en orientering om status med hensyn til status for styret og styrearbeidet, spesielt knyttet til Brændvangs posisjon som styremedlem framover. Styret hadde i etterkant av telefonmøtet bedt kontrollkomiteen om bistand. Kopi av brev fra kontrollkomiteen til Brændvang ble framlagt for styret. Ansvaret er nå plassert i kontrollkomiteen og det er denne som håndterer saken videre. Det var ønskelig at enkelte omfattende sakspapirer kunne sendes per post. Styremedlemmene tar kontakt med sekretariatet om dette ved behov. På spørsmål om omnummerering av utsatte saker ble det sagt at dette ikke skapte formelle problemer. Sak 64/11: Åpen post Det ble orientert om sviktende kjøttfesædrutiner hos enkelte av Genos inseminører. Det er viktig at konkrete saker meddeles TYR slik at disse kan følges opp overfor Geno. Saken bør også drøftes på tillitsmannsnivå. Sak 65/11: Protokoll fra styremøte 20. juni 2011 og 6. juli 2011 Det ble vist til forslag til protokoll fra styremøte 20. juni 2011. Berit C. Brændvang hadde kommentarer knyttet til protokollforslaget, og det ble foreslått at disse kommentarene ble vedlagt protokollen i sin helhet. Videre ble forslag til protokoll fra telefonstyremøte 6. juli 2011 utdelt og gjennomgått. Vedtak: Styreprotokoll fra styremøte 20. juni 2011, vedlagt kommentarer fra Berit C. Brændvang, godkjennes og underskrives. Styreprotokoll fra styremøte 6. juli 2011 godkjennes og underskrives.
2 Sak 66/11: Orientering fra sekretariatet Saken tas sammen med sak 72/11. Sak 67/11: Regnskap per mai 2011 På grunn av ferieavvikling i Genos regnskapsavdeling forelå det ikke en oppdatert regnskapsoversikt annen enn den framlagt i styremøtet 20. juni 2011 (også vedlagt utsendelsen av styrepapirer til styremøtet nå 11. august). Daglig leder gikk igjennom regnskapet og la også fram en likviditetsoversikt, slik styret ba om i styremøtet 20. juni. Vedtak: Styret tar TYRs regnskap per mai 2011, samt orienteringen om TYRs likviditet, til orientering og etterretning. Sak 68/11: Underskriving av styreinstruksen TYRs styreinstruks ble ikke underskrevet i styremøtet 20. juni. Saken var derfor satt opp på ny for å sikre at formalitetene knyttet til underskrevet styreinstruks var på plass. Vedlagt styrepapirene var gjeldende forslag til styreinstruks. Til kommende styreinstruks spilles det inn at den bør inneholde en passus om styremedlemmer og konkurrerende virksomhet med TYR. Innspillet skal også gis valgkomiteen. Vedtak: Styret skrev under styreinstruksen for 2011/2012. Sak 69/11: Møte mellom TYR og raselagene, oppsummering og oppfølging Møtet ble avholdt 6. juni 2011 på Gardermoen. Vedlagt sakspapirene var et foreløpig og summarisk referat fra møtet. På dagsorden sto følgende tema: - Kviga 2011 - Nedgang i sædsalget, tiltak på kort og lang sikt - Informasjonsflyt og samarbeid mellom TYR og raselagene ** - Praktisering av Koorimps regelverk - Avlsarbeid, drift av Staur - Koordinering mellom laga - Økonomi / budsjettering over år (tilbakeføring til rase- og fylkeslag) Det var behov for at styret diskuterer videre oppfølging av møtet, både av enkeltsaker og på generelt grunnlag. Kommende ledersamlinga må brukes aktivt til oppfølging av saker og til tillitsmannsskolering.
3 Ledersamlinga framskyndes med én dag til 1. og 2. november. Sak om endret mønster for overføringene til rase- og fylkeslag tas i sak 75. Observasjonen om manglende Kviga-engasjement gjør at styret bør diskutere om Kviga er et arrangement som TYR skal bruke ressurser på også videre framover. Styret avventer Kviga 2011 før diskusjon om arrangementets videre skjebne. Det ble i møtet med raselagene bedt om at saklista til styremøtene kunne sendes også til rase- og fylkeslagslederne i forkant av styremøtet. Styret hadde ingen innvendinger mot dette. Vedtak: Ledersamlingen framskyndes til 1. og 2. november 2011. Innhold og program i ledersamlingen avklares i løpet av september. Sakliste til styremøtene i TYR sendes til rase- og fylkeslagslederne i forkant av styremøtene til orientering. Sak 70/11: Jordbruksavtalen 2011/2012 Følgende er en kort oppsummering av årets Jordbruksavtale, publisert på TYRs hjemmesider. Det ble enighet mellom Staten og Norges Bondelag om Jordbruksavtale for 2011/2012 i dag, mandag 16. mai. Ramma ble til slutt på 1.420 millioner kroner. Ramma er sammensatt slik: - Økte målpriser: 580 mill - Økte priser fra 01.01.2012: 280 mill (som følge av bortfall av matproduksjonsavgiften) - Budsjettmidler: 365 mill - Overførte midler fra 2010: 60 mill - Endret verdi jordbruksavdraget: 135 mill Det sies at bortfall av matproduksjonsavgiften fører til mulighet for økte engrospriser på til samen 50 mill kroner fra 01.01.2012 for storfe og kylling. Likt fordelt mellom kjøttslagene gir dette 32 øre per kg kjøtt. Referansebruket for ammeku får en inntektsøkning på 25 tusen kroner. Brukene med svin og egg i kombinasjon med korn/planteproduksjon kommer best ut med en beregnet økning på 60-tusentallet i kroner. Mjølkeproduksjonen ligger på et nivå så vidt over ammeku, da i området 25-32-tusen kroner avhengig av størrelse og geografi. Foreløpig konklusjon: Ammekua er ikke prioritert spesielt. I tillegg til bortfall av matproduksjonsavgiften ligger forhandlingsgevinsten grovt sett på 50 millioner kroner på målpris og 50 millioner kroner i budsjettmidler.
4 Her er noen av endringene som angår ammekua spesielt: Driftstilskudd: + kr 360 til kr 2.340 per ammeku Produksjonstilskudd ammeku: + kr 270 til kr 4.080 i intervallet 1-25 kyr. + kr 220 til kr 1.670 i intervallet 26-50 kyr. Statens forslag om kr 500 per ku i intervallet 51 til 75 kyr er forhandlet vekk. Produksjonstilskudd storfe: +kr 13 til kr 800 per storfe Tak produksjonstilskudd: + kr 25.000 til kr 275.000 Beitetilskudd: Utmarksbeite +kr 30 til kr 360 per storfe. Beitetilskudd: +kr 15 til kr 415 per storfe Velferd: Økning i satsen for ammeku med kr 97 til kr 885 per ku (12 %). Øvrige dyreslag 4 % AK-tilskudd grovfôr: + kr 15 i sone 1, +kr 25 i sonene 3-7 Når det gjelder det bortforhandlede produksjonstilskuddet, er det slik at en besetning med 75 ammekyr går glipp av 11 500 kroner i tilskudd hvis man sammenlikner Statens tilbud og avtalen. Trekker man fra forhandlingsgevinsten på driftstilskudd, kjøttpris, arealtilskudd og velferd, så kommer en slik produsent omtrent ut i null. Men, en utvidelse av intervallet opp til 75 kyr ville ha vært et viktig signal om at ammekua er ei profesjonell næring og om at antall ammekyr må opp. Dessuten hadde forslaget i sammenhengen en svært lav kostnad: 600 tusen kroner. Vedlagt sakspapirene var et notat som TYR benyttet i Næringskomiteens høring av Jordbruksavtalen 1. juni. Notatet dokumenterer at dette langt fra er et Grovfôroppgjør slik det ble framstilt som. Tvert imot var det de kraftfôrkrevende produksjonene som fikk en kraftig (beregnet) økning i inntektene som følge av dette oppgjøret. Det er dessverre bare å gjenta hva som ble skrevet i styrepapirene i 2010 angående fjorårets jordbruksoppgjør: Nok en gang står ammekuprodusentene og TYR skuffa tilbake. Eneste trøst får være at situasjonen høyst sannsynlig hadde vært enda verre dersom ikke TYR hadde talt ammekuas sak gjennom årene. Ammekuas problem kan formuleres slik: Styrket ammekuøkonomi kan oppnås gjennom tildeling av friske midler eller ved omfordeling mellom produksjonene. Når Staten ikke vil gi friske midler, og faglaga samtidig ikke vil omfordele, så er ammekua fanget i et uføre som det har vist seg er vanskelig å komme ut av. Vedlagt styrepapirene var også to innspill fra Marit Heide Romsås som berører TYRs strategier og prioriteringer ved framtidige jordbruksforhandlinger, ett spilt inn til styremøtet 20. juni og ett spilt inn til styremøtet nå 20. august.
5 Det ble stilt spørsmål om det var på tide for TYR å endre taktikk, eller om det skulle males på i samme spor (som tross alt har gitt driftstilskudd, beitetilskudd og utflating av tilskuddssatser)? Styret mente at TYR må fortsette å øke kunnskapen om ammekua blant våre beslutningstakere. Det er også viktig for TYR å få inn ammekuprodusenter som tillitsmenn i faglaga, både lokalt og sentralt. Ledersamlingen i november skal benyttes som en viktig del av forberedelsene fram mot neste års jordbruksforhandlinger. Vedtak: Styret diskuterte Jordbruksavtalen 2011/2012. TYR må fortsette å øke kunnskapen om ammekua blant våre beslutningstakere, et arbeid som skal skje på alle nivåer i TYR-organisasjonen. TYR skal aktivt arbeide for å få inn ammekuprodusenter som tillitsmenn i faglaga, både lokalt og sentralt. Sak 71/11: TYRs framtidige eksportsatsing Det knytter seg mange spørsmål og problemstillinger til TYRs eksportsatsing. Skal TYR drive med eksport på si eller skal eksport være et sjølstendig forretningsområde? Dersom målene for sædsalget skal nås, må eksport bli et eget satsnings- og forretningsområde. TYR kan vanskelig lykkes i dette arbeidet uten bruk av ressurser og kompetanse. Hva skal videre være TYRs ambisjon for eksport av kjøttfesæd? En fortsettelse og utvidelse av dagens opplegg som den ene ytterligheten, til fullskala satsing à la Geno Global som den andre. En fullskala satsing innebærer store endringer i TYRs okseflyt. TYR kan ikke som i dag la oksene stå i kort tid på seminstasjonen. TYR må da gå over til et venteoksesystem, hvilket innebærer at TYR må eie/ha styringsretten over alle seminokser. Et slikt opplegg innebærer store kostnader og investeringer som ikke vil generere inntekter før etter mange år. En fortsettelse og utvidelse av dagens opplegg innebærer at seminoksene står på seminstasjonen i én periode, men med mulighet for utvidelse av antall doser som tas ut sammenliknet med dagens opplegg. Uansett vil sædlageret etter hver okse være begrenset, og vi vil som i dag oppleve at vi er tomme for etterspurte okser. Et slikt opplegg vil også begrense mulighetene for satsning på eksport av kjøttfesæd med sædteknologi som langtidsholdbar sæd og kjønnsseparert sæd. Har TYR økonomiske muskler til å satse på eksport? Skal TYR satse alene, eller skal samarbeidspartnere inviteres med? Før eksterne eventuelt skal inviteres inn, må TYR velge modell og det må skisseres et konkret opplegg. Dette forberedende arbeidet var lagt inn i LUF-søknaden (som dessverre ikke gikk igjennom, les mer under orienteringssaker) og må nå finne annen finansiering.
6 Diskusjonen om og valg av strategier for TYRs eksportsatsning avventes inntil ny daglig leder er på plass. I mellomtiden skal kunnskap om konsekvensene av de ulike valgene forankres i alle deler av organisasjonen. Vedtak: Diskusjonen om og valg av strategier for TYRs eksportsatsning avventes inntil ny daglig leder er på plass. I mellomtiden skal kunnskap om konsekvensene av de ulike valgene forankres i alle deler av organisasjonen. Sak 72/11: TYR-sekretariatet, nå og framover (konfidensielle opplysninger utelates fra protokollen som offentliggjøres) Det ble vist til kommentarene til sak 53 til styremøtet 20. juni. I forbindelse med daglig leders sjukemelding i juni/juli tok Røhnebæk over som fungerende daglig leder i TYR. Dette innebar at Karl Roger Hegseth i samme periode rykket opp som styreleder. Status per dags dato var følgende: Røhnebæk er tilbake som styreleder fra dags dato etter å ha fungert som daglig leder siden styremøtet 20. juni Hegseth er tilbake som er nestleder fra dags dato etter å ha fungert som styreleder siden styremøtet 20. juni Daglig leder sier opp sin stilling. Fortsetter i full stilling i TYR inntil ny daglig leder er på plass og i funksjon. Egen avtale inngås om dette Ola Jordhøy leies inn som fungerende daglig leder på timebasis så lenge styret ser behov for dette. Egen avtale inngås mellom TYR og Jordhøy om dette Nordli fungerer som daglig leder til fram til 5. september. Etter dette overtar Jordhøy det formelle daglig leder-ansvaret Vedtak: Styret tar gjennomgangen og avklaringene knyttet til TYRs framtidige bemanningssituasjon til orientering og etterretning. Sak 73/11: Rapport fra Eierstyringsutvalget (Norsk Landbrukssamvirke) Med utgangspunkt i problemstillingen Hvordan sikre god eierstyring i landbrukssamvirket, satte Norsk Landbrukssamvirke i 2010 et utvalg med følgende mandat: - Identifisere utfordringene og utrede mulighetene for å sikre god framtidig eierstyring - Utarbeide forslag til tiltak Vedlagt sakspapirene var rapporten fra utvalget som særlig fokuserte på:
7 - Betydningen av søkeprosessen og hvordan man skal motivere og få tak i talentene - Valgkomiteens sammensetning og rolle - Betydningen av treningsarenaer og kompetansebygging Norsk Landbrukssamvirke har bedt medlemsorganisasjonene om å komme tilbake med synspunkter på rapporten. Styret var av den oppfatning at rapporten inneholdt mange interessante vinklinger og konklusjonen. Det er viktig at eierstyring virkelig prioriteres i konkurranse med markedsfokuset. Eierstyring må ikke bli tomme ord. TYR melder tilbake synspunktene fra styret. Vedtak: TYR melder tilbake overfor Norsk Landbrukssamvirke synspunktene fra styret. Sak 74/11: Medeierskap i Biobank TYR har mottatt en henvendelse fra BioBank om mulig medeierskap. Vedlagt sakspapirene var en presentasjon av BioBank. I tillegg ble det gitt en orientering om en ekstern verdivurdering av BioBank. Styret mente at medeierskap i BioBank ikke var aktuelt nå med utgangspunkt i vedtatte prioriteringer og øvrige kapitalbehov. Vedtak: Medeierskap i BioBank er ikke aktuelt nå. Sak 75/11: Endret mønster for overføringer fra TYR til fylkes- og raselag I møtet mellom TYR og raselagene ble fra raselagshold tatt opp at man ønsket å endre mønsteret for overføringer fra TYR. Følgende mønster har styret vedtatt tidligere: Tilbakeføring av midler til rase- og fylkeslag skal skje med et a-kontobeløp innen 1. mai hvert år. A-kontobeløpet bør ligge på 70 % av estimert totalbeløp for året når det gjelder kontingent. Resterende beløp utbetales innen 31. desember hvert år. Fra det såkalte raselagsforumet er det fremmet ønske om følgende mønster: - Medlems kontingent skal betales ut raskere enn nå - A-konto 1 forfall: 1.april. 90 % - A-konto 2 forfall: 1. sept. utbetales 80 % av årsestimat for økonomisk tilbakeføring - Resterende utbetales i desember
8 90 % av medlemskontingenten 1. april er etter administrasjonens vurdering for mye for tidlig. 1. april er kort etter forfall og av erfaring er det mange som ikke betaler før etter purringer. Det foreslås derfor følgende mønster: - 1. mai: 80 % av kontingenten - 1. september: 80 % av årsestimat for økonomisk tilbakeføring - Sluttoppgjør foretas per 31. desember Vedtak: Styret ber om at følgende mønster skal gjelde for overføringer fra TYR til rase- og fylkeslagene: - 1. mai: 80 % av kontingenten - 1. september: 80 % av årsestimat for økonomisk tilbakeføring - Sluttoppgjør foretas per 31. desember Sak 76/11: Søknad om import av Dexter-okse TYR har mottatt søknad fra Sue og Anders Fretheim om import av Dexterokse. Ettersom det er tillatt å importere levende dyr til Norge, så må søknaden gjelde om unntak fra årsmøtevedtaket fra 2001 om import av levende dyr: Norsk Kjøttfeavlslag, samlet til årsmøte i Tønsberg 31. mars 2001, godtar ikke at medlemmer importerer levende storfe etter 1. april 2001. Medlemmer som heretter importerer levende storfe vil bli ekskludert fra laget. Importører som importerer levende storfe etter 1. april 2001 vil ikke bli tatt opp som medlemmer av laget. Årsmøtet delegerer til styret i Norsk Kjøttfeavlslag å eventuelt oppheve vedtaket. Styret har ved noen anledninger tidligere diskutert opphevelse av vedtaket eller endringer i TYRs holdning. Konklusjonen har vært at vedtaket gjelder. Det kan imidlertid diskuteres om eksklusjonen skal være livsvarig eller tidsavgrenset. Dersom styret velger å beholde vedtaket, må konsekvensen være at søknaden fra Sue og Anders Fretheim avslås og at de vil bli ekskludert som medlemmer av TYR dersom de velger å importere. Styret opphever ikke årsmøtevedtaket. Vedtak: Styret avslo søknaden fra Sue og Anders Fretheim om unntak fra årsmøtevedtaket om eksklusjon av medlemmer som importerer levende dyr til Norge.
9 Sak 77/11: Prisløype stambok Saken var utsatt fra tidligere, blant annet i påvente av Avlsrådets synspunkter. Dette sier Avlsrådet i saken: I dag koster det 250 kroner for utstedelse av stambokbevis (tillegg i pris for ikke-medlemmer og for dyr over tre år). I tillegg kommer kostnadene ved avstamningskontroll (360 kroner /660 kroner). Raselagene får 50 kroner per stambokføring av et dyr av den aktuelle rasen, mens TYR får resterende. For 2010 utgjorde dette 587 000 kroner til TYR og 147 000 kroner til raselagene. Avlsrådet mener at prisen for stambokføring kun skal dekke de reelle kostnadene knyttet til stambokføring. Raselagene har per i dag ingen kostnader knyttet til stambokføring. Her betaler derfor hver avler 50 kroner til driften av raselaget for hvert stambokført dyr. TYRs kostnader knyttet til stambokføring innebærer Stambokføringsansvarlig i 60 % stilling, drift og utvikling av database, trykkekostnader, konvolutter og porto ved utsending. Fram til nå har nok TYRs inntekter for stambokføring ikke vært større enn kostnadene knyttet til stambokføring. Ved omlegging til digitale stambøker vil kostnadene knyttet til trykking, konvolutter og porto falle vekk. Derfor ble det foreslått å redusere prisen for stambokføring med 50 kroner. Etter sammenslåing av Storfekjøttkontrollen og stambokbasen og automatisering av stambokføring bør arbeidsmengden for stambokføringsansvarlig og kostnadene ved drift av baser reduseres betraktelig etter innkjøringsfasen. Da bør prisen kunne reduseres ytterligere. Avlsrådet mener det bør jobbes for å få så billig stambokføring som mulig slik at flest mulig dyr blir stambokført (og dermed større avlspopulasjon). Avlsrådet stiller seg bak administrasjonens forslag om å foreslå et tillegg i medlemskontingenten i Storfekjøttkontrollen for å dekke kostnader ved stambokføring. På denne måten vil alle som nyter godt av at noen stambokfører være med på å betale kostnadene for at noen driver med stambokføring. Ved å legge på 200 kroner i medlemskontingenten i Storfekjøttkontrollen vil en med dagens medlemstall i Storfekjøttkontrollen få inn om lag en halv million per år. Dette bør dekke de reelle kostnadene knyttet til stambokføring. Dersom alle kostnadene knyttet til stambokføring dekkes inn over kontingenten i Storfekjøttkontrollen vil de som stambokfører kun måtte betale avstamningskontrollen. Dette er TYRs fullstendige prisløype per i dag: TYR-medlemmer Stambok kr 250,- Stambok for hunndyr over tre år, hanndyr over to år og embryoavkom kr 500,- DNA-verifisering (mor, far og avkom) kr 660,-
10 DNA-analyse (enkeltdyr) kr 360,- Ikke-medlemmer Stambok kr 750,- DNA-verifisering (mor, far og avkom) kr 1060,- DNA-analyse (enkeltdyr) kr 560,- Styret fastsatte en prisløype for stambokføring i to faser: Fase 1: Prisen på digital stambok settes til kr 200,- Prisen på stambok i papirversjon økes til kr 350,- Tilleggspriser for hunndyr over tre år og hanndyr over to år fjernes for både digitale stambøker og stambøker i papirversjon Prisen på kr 500,- opprettholdes for embryoavkom, uansett form på stamboka Fase 2: Prisen på digitale stambøker settes ytterligere ned når innkjøringsfasen er over og det nye kostnadsbildet kan kartlegges Prisen på stambok i papirversjon økes til kr 500,- Det må bli opp til raselagene om de vil opprettholde sin avgift på 50 kroner. Avlsrådets forslag om avgift i Storfekjøttkontrollen for å finansiere stambokføring er godt og skal spilles inn til kontrollens styringsorgan. Vedtak: Styret fastsatte prisløype for stambokføring. Sak 78/11: Diskusjonssak fra Bjarte Nes om oppfølging av TYRs mål- og strategiplan i avlsarbeidet Bjarte Nes ønsket at styret diskuterte hvordan man på best mulig måte sikrer en oppfølging av målsettingene i TYRs mål- og strategiplan i avlsarbeidet på de ulike kjøttferasene. Herunder problemstillinger knyttet til hvordan kommersielle målsettinger reflekteres i avlsarbeidet og problemstillinger knyttet til beslutningsprosesser i TYR-systemet. Nes skal ta opp denne saken til diskusjon i Avlsrådet, men ønsket å ha styrets synspunkter i saken som bakteppe for diskusjonene her. Nes har styrets støtte i å ta opp saken. Det er viktig for styret at bruken av fellesskapets midler i avlsarbeidet er tilrettelagt slik at man på best mulig måte sikrer en oppfølging av TYRs mål- og strategiplan. Vedtak: Det er viktig for styret at bruken av fellesskapets midler i avlsarbeidet er tilrettelagt slik at man på best mulig måte sikrer en oppfølging av TYRs målog strategiplan. Nes målbærer styrets synspunkter i Avlsrådet.
11 Sak 79/11: Lønnsjusteringer Saken utsatt til neste styremøte. Sak 80/11: Orienteringssaker a) TYRs LUF-søknad og Jordbruksavtalen 2011/2012. Det ble ikke bevilget penger til søknaden i årets Jordbruksoppgjør. Dette er en oppsummering og gjennomgang av LUF-søknadens skjebne så langt: Ordningene under Landbrukets utviklingsfond (LUF) omfatter virkemidler knyttet til næringsutviklings- og miljøtiltak, herunder tilskuddsordninger, tidsavgrensede programmer, samt utviklingsmidler. Det forhandles hvert år om LUF-rammens størrelse i jordbruksavtalesammenheng, og også om hvilke tiltak som skal finansieres av LUF-midler. Eksempel på et tiltak som ligger inn under LUF er "Friskere geiter". TYR har i møter med LMD og faglaga gjennom høsten og vinteren 2010/2011 diskutert og promotert en søknad om LUF-midler til et fire-årig utviklingsprogram for kjøttfeavlen i Norge. Inntrykkene fra disse møtene var positive. Uten at konkrete lovnader ble gitt, ble det gitt signaler om at søknaden var interessant og aktuell for finansiering gjennom i LUF. LUF-søknaden ble formelt oversendt LMD i februar 2011. Søknaden fikk videre positiv, administrativ behandling i LMD i innspillene som gis herfra til Statens posisjoner i tilbudsdokumentet. I Jordbrukets kravdokument ble det bedt om at bevilgningen til TYR skulle økes (med inntil 1,73 millioner kroner per år), men da under "post 77.11 Tilskudd til dyreavl m.m." - ikke LUF. Årets jordbruksforhandlinger bar preg av at det var svært liten vilje fra Statens side til å bevilge budsjettmidler. Av totalramma på 1.420 millioner kroner utgjorde budsjettmidlene 365 millioner kroner. Dette førte til knallharde prioriteringer både fra Statens og Norges Bondelag sin side (Småbrukarlaget brøt forhandlingene), også hva gjelder LUF-midler. Norges Bondelag har på generelt grunnlag sagt at de valgte å prioritere tiltak som har direkte inntektsvirkning for bonden. LMD har uttalt at det ikke var plass til TYRs søknad i årets ramme for LUF, da sett i sammenheng med hvor lite budsjettmidler Staten var villige til å gi. Det var ingen spesiell årsak til at TYR-søknaden falt ut (i likhet med andre gode søknader er det uttalt fra administrativt hold i LMD), det var ikke budsjettmessig rom i år. TYR gir ikke opp håpet om å få utviklingsprogrammet for kjøttfeavlen finansiert og gjennomført. Vi må jobbe for at LUF-søknaden får plass i 2012-avtalen, parallelt med å søke andre finansieringskilder. b) Oppsummering av auksjonen på Staur. Det ble solgt okser for i alt 2.318.000 kroner, hvilket gir en snittpris på 42.135 kroner. Kun to ganger i
12 auksjonens historie har omsetningen vært større; i 2010 og i 2009. Også snittprisen rangerer seg blant de tre høyeste noensinne. Dette ble gjennomsnittsprisene for de ulike rasene: Angus: kr 34.571,- Hereford: kr 37.444,- Charolais: kr 48.941,- Simmental: kr 47.556,- Limousin: kr 39.154,- Verken Hereford eller Simmental har noen gang hatt høyere snittpris enn i år. Om lag 450 mennesker var innom Staur auksjonsdagen. Auksjonen har gjennom årene utviklet seg til å bli TYRs viktigste visningsarena og en festdag for kjøttfefolket. Falsk budgivning forekommer under auksjonen. TYR kan lite gjøre med dette annet enn å oppfordre til fair play. c) Årsmøte i Nortura 27.-28. april. Styreleder var til stede i årsmøtet og ga en kort orientering. d) Møte på Stortinget 5. mai. Økonomiutvalget hadde møte med medlem av Stortingets næringskomité Arne L. Haugen (Ap) i forbindelse med årets jordbruksforhandlinger. Møtet ble avholdt før Staten la fram sitt tilbud og på et tidspunkt det fortsatt var mulig å påvirke. e) Rådsmøte i Norsk Landbrukssamvirke 25. mai. Møtet ble innledet med et seminar om norsk dyrevelferd og medienes søkelys. Deretter ble det formelle rådsmøtet avholdt. Til slutt var styrelederne i Nortura, Tine og Felleskjøpet utfordret til å holde innlegg om utfordringene rundt de respektive forretningsområdene. Styreleder og daglig leder deltok. f) Møte med Geno 27. mai. Det ble avholdt møte mellom Geno og TYR denne dagen for å diskutere nedgangen i sædsalget; årsaker og tiltak. Fra TYR møtte Erling Gresseth og Vegard Urset. Fra Geno deltok Sverre Bjørnstad og Hans Storlien. Vedlagt sakspapirene var en oppsummering av en kundeundersøkelse Geno har gjennomført blant medlemmene vedrørende bruken av kjøttfesæd i mjølkebesetningene. g) Høring av Jordbruksavtalen, Stortingets næringskomité 1. juni. TYR var representert i høringen av Jordbruksoppgjøret i Næringskomiteen. Øvrige organisasjoner som deltok var Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog og Samdriftenes kontaktorgan. TYR vektla ammekuas lave inntekter sammenliknet med andre produksjoner. Næringskomiteen avga sin innstilling om Jordbruksoppgjøret til Stortinget 14. juni. Vedlagt sakspapirene var et notat som kort redegjorde for innholdet i denne.
13 h) Påmelding til test 2011/2012. Det kom inn ca 300 påmeldinger til test og raselagene har påbegynt arbeidet med å ta ut okser til test. Pulje 1 er allerede tatt ut og er i skrivende stund på vei inn til Staur. Uttaket kan følges på TYRs hjemmesider. i) Avtale Hedmark Landbruksrådgivning, grovfôr Staur. TYR har inngått avtale med Hedmark Landbruksrådgivning om oppfølging og rådgivning om grovfôrhøstinga på Staur. Kopi av avtalen vedlagt sakspapirene. j) Sammenslåing av Storfekjøttkontrollen og stambokbasen, digitale stambokbevis. Dette er skrevet på TYRs hjemmesider om begivenheten : Mandag 23. mai vil Storfekjøttkontrollen og TYRs stambokbase bli slått sammen til en base. Fra denne dag vil alle jobbe mot en og samme base og vi unngår feil som har skjedd i forbindelse med overføringer av opplysninger mellom baser. Dette gjør jobben enklere for alle involverte parter! Fram til nå har produsenter lagt inn opplysningene i Storfekjøttkontrollen. Avstamningsopplysninger har så blitt overført til stambokbasen. Stambokbasen har blitt brukt som grunnlag for stambokføring, informasjon for Biobank for avstamningskontroll og slektskapsopplysninger til avlsverdiberegninger. På grunn av at Storfekjøttkontrollen og Stambokbasen teknisk sett har "sklidd fra hverandre" har det dessverre blitt mye feiloverføringer mellom de to basene. Dette vil vi unngå heretter siden alle kommer til å jobbe mot en og samme base. Det har blitt brukt mye tid på å rette opp gamle feil, men det kan likevel være at det dukker opp noen feil på enkeltdyr som ikke er oppdaget før sammenslåingen. Vær derfor vennlig å gi beskjed til Storfekjøttkontrollens brukerstøtte på e-post brukerstotte@animalia.no eller tlf 23 05 98 20 dersom du oppdager noen feil. Fra og med samme dato blir det tilgjengelig et nytt skjermbilde i Storfekjøttkontrollen. Her får du mange nye muligheter i forbindelse med stambokføring. Blant annet kan du ved ett enkelt tastetrykk bestille stambokføring av hunndyr født før 1. januar 2011 og du kan ta ut skjema for avstamningskontroll for hanndyr og for hunndyr født etter 31. desember 2010. Du vil også få beskjed dersom et dyr ikke er stambokførbart slik det ligger inne med opplysninger nå. Fram til nå har man kunnet sende inn hårprøver for avstamningskontroll og man har risikert å ikke få beskjed om at dyret ikke er stambokførbart før etter at avstamningskontrollen er gjennomført (med tilhørende kostnader). I det nye skjermbildet vil du få informasjon om hva som er årsaken til at dyret ikke er stambokførbart (f.eks. dyret er krysning). I det nye skjermbildet vil du også få opp det nye stambokbeviset for kjøttfe. Her vil
14 det også ligge de sist publiserte avlsverdiene. Etter hver avlsverdiberegning kan man gå inn og se på stambokbevisene og få opp nye avlsverdier. Dette gjør stambokbeviset mer dynamisk enn papirversjonen av stambokbevis som har vært benyttet fram til nå. Du kan også se på norske aner til stambokførte dyr ved å klikke på stamboknummeret på denne anen. Da kommer det opp informasjon om denne anen. Det er ikke mulig å skrive ut stambokbevis på dyr som ikke har stått i besetningen. Etter hvert vil det komme flere rapporter i forbindelse med stambokføring. Blant annet vil det bli mulig å søke opp levende, stambokførte okser, rangere de etter avlsverdier og så finne ut hvor oksene befinner seg. Det nye skjermbildet finner dere under Registrering og Stambokføring. Øverst i skjermbildet velger man hvilke grupper dyr man ønsker å få opp (f.eks. "innmeldte okser"). Vi håper det nye skjermbildet blir tatt godt i mot og tar gjerne i mot innspill til forbedringer. k) Det ble orientert om at styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker en orientering om Staur (på Staur) onsdag 31. august 2011. Sak 62/11: Eventuelt a) Ansvar for rekruttering av ny daglig leder legges til styret. Røhnebæk, Jordhøy og Nordli utarbeider forslag til stillingsbeskrivelse og annonsetekst så raskt som mulig. Ansvar for rekruttering av avlskonsulent legges til daglig leder. Jordhøy og Nordli utarbeider forslag til stillingsbeskrivelse og annonsetekst så raskt som mulig. b) Søknad fra TYR Telemark om økonomisk støtte. Dersom søknaden falt utenom vurderingen i juni 2011, bør økonomisk støtte likevel vurderes. c) Sak fra Ola Jørn Tilrem knyttet til rapport fra Bioforsk om Klimagasser i landbruket. Rapporten var svært kritisk til storfe generelt og ammeku spesielt. TYR er oppmerksom på rapporten og argumenterer mot den i alle relevante fora. Tilrem tilskrives i saken. Sak 63/11: Evaluering av styremøtet Det var enighet om at styremøtet hadde vært godt. Jordhøy påpekte at enkelte vedtak burde vært formulert klarere underveis i styremøtet.