Fakta om utdanning 7 nøkkeltall fra 5
Fakta om utdanning 7 nøkkeltall fra 5 Denne brosjyren inneholder hovedtabeller for utdanningsstatistikk i Norge. Statistikken bygger på tall for 5. Alder Trinn Utdanningssystemet i 7 ph.d. (3 år) / dr. philos ISCED 8 Dersom du ønsker mer utfyllende informasjon om utdanningsstatistikk, finner du dette på Statistisk sentralbyrås internettsider: http://www.ssb.no/utdanning/nokkeltall http://www.ssb.no/utdanning http://www.ssb.no/statistikkbanken http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra Brosjyren er utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. 9 4 HØYERE HIGHER UTDANNING EDUCATION cand.theol., cand.psychol., cand.med., cand.med.vet. Master Master Master Bachelor Bachelor Master min. år arbeidserfaring Høgskolekandidat Fagskoleutdanning 7 6 5 4 Ansvarlig seksjon: Seksjon for utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå (SSB) 8 6 3 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Opplæring i bedrift Opplæring i bedrift Vg3-skole Vg3-påbygging Videregående trinn (Vg) Videregående trinn (Vg) Lovfestet rett Oppfølgingstjeneste Voksenopplæring Folkehøgskole 3 Fakta om Norge Offisielt navn: Kongeriket Norge Styreform: Konstitusjonelt monarki Areal: Kongeriket Norge: 385 55 km Hovedlandet: 33 758 km (7,6 prosent vernet) Svalbard og Jan Mayen: 6 397 km (57, prosent vernet) Befolkning. juli 6: 5 3 985 Pengeenhet: Norsk krone, NOK 3 6 5 8 GRUNNSKOLE BARNEHAGE Ungdomstrinn Barnetrinn Barnehage Rett Lovfestet plikt Voksenopplæring,, ISCED = International Standard Classification of Education.
Innhold. Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere........................ 3. Barnehager........................ 4 3. Grunnopplæring...................... 8 3.. Grunnskoleopplæring................. 8 3.. Videregående opplæring............... 4. Fagskoler......................... 5 5. Høyere utdanning..................... 6 6. Voksenopplæring..................... 6.. Grunnskoleopplæring................. 6.. Videregående opplæring............... 6.3. Folkehøgskoler.................... 6.4. Studieforbund.................... 6.5. Livslang læring i norsk arbeidsliv........... 7. Utdanningsnivå i befolkningen.............. 3 8. Ressurser......................... 5 8.. Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte... 5 8.. Økonomi....................... 9 Standardtegn Tall kan ikke forekomme.... Oppgave mangler..... Oppgave mangler foreløpig...... Tall kan ikke offentliggjøres... : Null... - Mindre enn,5 av den brukte enheten... Mindre enn,5 av den brukte enheten..., Foreløpige tall... * Brudd i den loddrette serien... Brudd i den vannrette serien... Desimalskilletegn..., Utgiver: Statistisk sentralbyrå, desember 6 Ansvarlig: Geir Nygård Statistisk sentralbyrå geir.nygard@ssb.no Trykk: 7 media as
BARNEHAGE skal være en pedagogisk virksomhet for barn i førskolealder, og det er primært -5-åringer som går i barnehage. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august. Barn som fyller ett år i september eller oktober, har etter søknad rett til plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år. GRUNNSKOLE er for barn i alderen 6-5 år og omfatter. til. årstrinn. Kommunene skal ha skolefritidstilbud fra. til 4. årstrinn. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING bygger på den -årige grunnskolen og tilsvarer normalt 3-årig opplæring i skole for studieforberedende utdanning, og 4-årig opplæring for yrkesfag ( år i skole og år i bedrift). FAGSKOLEUTDANNING er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang på minimum et halvt og maksimalt to år. HØYERE UTDANNING bygger på generell studiekompetanse, normalt fullført videregående opplæring. Hovedstrukturen er en 3++3-modell, med treårig bachelorgrads-, toårig mastergrads-, og treårig doktorgradsutdanning. VOKSENOPPLÆRING inkluderer voksenopplæring på grunnskole- og videregående opplæringsnivå, folkehøgskoler, studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner. Voksne som ikke har fått tilstrekkelig grunnskoleopplæring har rett til opplæring på grunnskoleområdet. Voksne som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, vil etter søknad ha rett til slik utdanning. Denne retten gjelder fra og med det året personen fyller 5 år. Studieforbund består av to eller flere frivillige organisasjoner og tilbyr mange ulike kurs, fra grunnskolenivå til høyere utdanning. Studieforbundene tilbyr kurs i de fleste kommuner og kan søke om statsstøtte. Folkehøgskole er en fri og allmenndannende skole som også har et klart integrerende mål. Folkehøgskolen er pensum- og eksamensfri. Folkehøgskolene tilbyr både kortkurs som varer minst to dager og maksimum 94 dager, og langkurs med en varighet på 4- måneder. Nettskoler tilbyr høy grad av fleksibilitet ved at lærer og elev kan kommunisere med hverandre uavhengig av tid og sted. Undervisningen organiseres, enten bare som nettundervisning eller ved kombinert nettundervisning og samlinger, enten sentrale eller regionale. Godkjente nettskoler kan søke om statsstøtte.
. Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere Kilde for data om barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere er Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk. Dersom andre kilder er benyttet i tabellene/figurene, er dette oppgitt spesielt. Antall barn, elever, lærlinger, lærekandidater og studenter. 5 Barn i barnehage, i alt 83 68 - år 99 459 3-6 år 84 49 Elever i grunnskoleopplæring, i alt 63 755 Barnetrinn 438 387 Ungdomstrinn 85 368 Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, i alt 4 69 Elever i videregående skole 74 Lærlinger i lærebedrifter/fagopplæring i skole 39 87 Lærekandidater i lærebedrifter 3 Elever i folkehøgskoler, i alt 7 8 Elever i annen videregående utdanning, i alt 73 Studenter i fagskoleutdanning, i alt 5 46 Offentlige 7 883 Private 7 63 Studenter i høyere utdanning, i alt 83 5 Universiteter 3 45 Statlige vitenskapelige høgskoler 8 5 Private vitenskapelige høgskoler 986 De statlige høgskolene 99 45 Statlige kunsthøgskoler 854 Politihøgskolen 593 Militære høgskoler 3 687 Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS 339 Private høgskoler 6 447 Høyere utdanning i utlandet 6 687 Private utdanningstilbud som nivåmessig er plassert mellom grunnskole- og universitet/ høgskole og som ikke har paralleller i videregående opplæring. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utdanning/ 3
. Barnehager Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet for barn i førskolealder, og det er primært -5-åringer som går i barnehage. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august. Barn som fyller ett år i september eller oktober, har etter søknad rett til plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år. Data om barn i barnehager hentes fra «Årsmelding for barnehager per 5.» som rapporteres via BASIL. Barn i barnehager. Antall og prosent I alt Timer per uke -3 33-4 4 eller mer 89 837 36,6 6, 57,3 98 6 33, 8, 58,7 4 3 97 6,3 8,5 65, 6 34 948 7,3 7,3 75,4 8 6 886, 5,8 83, 77 39 8, 4,9 87, 86 53 5,4 4,3 9,3 3 87 77 4, 3,8 9, 4 86 44 3,4 3,3 93,3 5 83 68,7,9 94,3 Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ Barn i offentlige og private barnehager Antall 6 4 Offentlige Private 8 6 4 4 6 8 3 4 5 Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 4
Barn i aldersgruppen -5 år med plass i barnehage. 5. Prosent Andel barn i aldersgruppen -5 år med plass i barnehage. Prosent 86,5-89,9 9, - 9,9 9, - 93,4 Landsgjennomsnitt: 9,4 9 8 4 5 6 5 6 7 4 3 Østfold Akershus 3 Oslo 4 Hedmark 5 Oppland 6 Buskerud 7 Vestfold 8 Telemark 9 Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland 4 Sogn og Fjordane 5 Møre og Romsdal 6 Sør-Trøndelag 7 Nord-Trøndelag 8 Nordland 9 Troms Romsa Finnmark Finnmárku 8 7 9 Kilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Kartverket Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 5
Barn med plass i barnehage. Prosent år år 3 år 4 år 5 år -5 år 6,8 47,5 7,6 8, 8,5 6, 9,8 5,6 76,6 84, 86,5 65,9 4 37, 58,8 8,8 88,9 9, 7, 6 5,7 7,8 89,8 93,8 94,8 8,4 8 65,8 83,6 93,6 96,4 96,8 87, 7,4 87,4 95, 97, 97,4 89,3 7,9 88, 95, 97, 97,3 89,7 69,6 9,5 95,3 97, 97,6 9, 3 68,9 9,6 95,3 96,9 97,5 9, 4 68,5 9,3 95,5 97, 97,5 9, 5 69,7 9,6 95,7 96,9 97,3 9,4 Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ Barn i barnehage -5 år 99-5. Framskrevne tall -5 år for 6-4 35 3 5 5 5 99 995 5 5 5 3 35 4 Kilde: Statistisk sentralbyrå, barnehagestatistikk 99-5 og befolkningsstatistikk for framskrevne tall etter alternativ MMMM (=middels nasjonal vekst for fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og netto innvandring) for barn i barnehage 6-4. Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 6
Andel minoritetsspråklige barn i barnehage Prosent - år 3-5 år -5 år 9 8 7 6 5 4 3 6 7 8 9 3 4 5 Minoritetsspråklige barn i barnehage er barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. Andel regnes i forhold til innvandrerbarn (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, eksklusive barn med landbakgrunn fra Danmark, Sverige, Irland, Storbritannia, USA, Australia og New Zealand). Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Offentlige og private barnehager. Antall og prosent I alt Offentlige Private 5 833 5, 48,8 5 845 5,4 49,6 4 6 35 47,3 5,7 6 6 436 45, 54,9 8 6 75 46, 54, 6 579 46,3 53,7 6 469 46,4 53,6 6 397 46,7 53,3 3 6 96 46,9 53, 4 6 5 46,6 53,4 5 6 87 47, 53, Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ Antall barnehager og barn. 5 Antall barnehager Antall barn i barnehager Alle barnehager, i alt 6 87 83 68 Ordinære barnehager 5 348 78 99 Familiebarnehager 63 4 68 En barnehage kan bestå av en kombinasjon av flere barnehagetyper, derfor vil ikke summen fra ulike barnehagetyper tilsvare totalen. Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 7
3. Grunnopplæring 3.. Grunnskoleopplæring Grunnskole er for barn i alderen 6-5 år og omfatter.-. årstrinn. Kommunene skal ha skolefritidstilbud på.-4. årstrinn. Data om opplæring av barn i grunnskolealder er hentet fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). I GSI registreres situasjonen per. oktober hvert år. Elever i grunnskoleopplæring. 5 Elever Elever i grunnskolen, i alt 63 755 Elever i private skoler 648 Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 49 58 Elever med særskilt norskopplæring 43 394 Barn i skolefritidsordning 59 537 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ Elever i grunnskolen 99-5,. Framskrevne tall for 6-4 Antall 8 7 6 5 4 3 99 995 5 5 5 3 35 4 Reform 97. Fra 99-996 inneholder barnetrinnet.-6. klasse og ungdomstrinnet 7.-9. klasse. Fra året 997 inneholder barnetrinnet.-7. klasse og ungdomstrinnet 8.-. klasse. Med årene 99-4 menes skoleårene 99/9-4/4. Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for elever i grunnskolen 99-5. SSB/ Befolkningsstatistikk for framskrevne tall etter alternativ MMMM (=middels nasjonal vekst for fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og netto innvandring) for elever i grunnskolealder 6-4. Mer informasjon: http://www.wis.no/gsi/ og http://www.ssb.no/utgrs/ 8
Grunnskoler. Skoletyper og eierforhold. 5 I alt Barneskoler Kombinerte barne- og ungdomsskoler Ungdomsskoler I alt 867 636 738 493 Kommunale/interkommunale 63 559 65 467 Fylkeskommunale 3 7 Statlige Private 4 77 8 9 De fleste private grunnskoler er godkjente etter lov om frittstående skoler («friskoleloven») med rett til statstilskudd, noen få er godkjente etter opplæringsloven -. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ Grunnskoler. Skolestørrelse og andel elever Antall skoler Andel elever. Prosent Skoler i alt Andel private grunnskoler og andel elever i private grunnskoler Prosent 9 8 Skoler 7 6 5 4 3 3 4 Mindre enn elever Elever 6-99 elever 8 3 elever eller mer Mindre enn elever 3-99 elever 4 De fleste private grunnskoler er godkjente etter lov om frittstående skoler («friskoleloven») med rett til statstilskudd, noen få er godkjente etter opplæringsloven -. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgr/ 3 elever eller mer 6 3 5 53 85 8,6 38,9 5,5 8 3 3 88 7 86 8,4 38, 53,5 957 994 3 8 7,7 38, 54,3 957 95 87 8 7,5 37,5 55, 3 97 93 7 833 7, 36,8 56, 4 886 886 55 845 7, 36, 56,7 5 867 87 47 848 6,9 36, 57, Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ 5 9
Andel jenter og gutter med spesialundervisning i grunnskolen Prosent 8 6 4 Gutter I alt Jenter 4 5 6 7 8 9 3 4 5 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ Andel jenter og gutter med spesialundervisning per årstrinn i grunnskolen. 5 Prosent 6 4 I alt Gutter Jenter 8 6 4. årstrintrintrintrintrintrintrintrintrinn. års- 3. års- 4. års- 5. års- 6. års- 7. års- 8. års- 9. års-. årstrinn Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/
3.. Videregående opplæring Videregående opplæring bygger på den -årige grunnskolen og tilsvarer normalt 3-årig opplæring i skole for studieforberedende utdanning, og 4-årig opplæring for yrkesfag ( år i skole og år i bedrift). For videregående opplæring henter SSB opplysninger hovedsakelig fra fylkeskommunenes inntaks system for videregående opplæring (VIGO). Elever og lærlinger i videregående opplæring Antall 5 Elever Lærlinger 75 5 5 75 5 5 4 6 8 3 Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ 4 5 Andel private videregående skoler og andel elever i private videregående skoler Prosent 5 Skoler Elever 5 5 8 9 3 4 5 Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/
6-8-åringer i videregående opplæring 997-5. Framskrevne tall for 6-4, Antall 5 75 5 5 75 5 5 997 5 5 5 3 35 4 Fremskrevne tall for 6-4 forutsetter at 9, prosent (5-tall) av 6-8-åringene vil være i videregående opplæring. Befolkningstallene er beregnet etter alternativ MMMM (=middels nasjonal vekst for fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og netto innvandring). Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ 6-åringer med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring. Antall og prosent. 5 Alle elever Inn- Norskfødte med vandrere innvandrerforeldre Avsluttet grunnskole våren 5 6 5 4 68 3 I videregående opplæring høsten 5 6 767 3 73 3 56 Andel med direkte overgang. Prosent 98, 89,3 97,9 Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Elever på trinn (Vg) i ulike utdanningsprogram i videregående opplæring Antall 5 4 3 4 6 8 3 4 5 Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram Elever på videregående trinn rekrutterer både til opplæring i skole og i bedrift. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/
Elever/lærlinger i ulike utdanningsprogram i videregående opplæring. Andel kvinner. 5 Elever Lærlinger I alt Andel kvinner I alt Andel kvinner Elever/lærlinger i videregående opplæring, i alt 74 5,8 39 87 8,6 Elever i studieforberedende utdanningsprogram, i alt 3 55,8.. i studiespesialisering 3 9 56,7.. som tar påbygging til generell studiekompetanse 9 59,6.. i idrettsfag 88 4,6.. i musikk, dans og drama 6 3 67,9.. Elever/lærlinger i yrkesfaglige utdanningsprogram, i alt 78 87 43, 39 87 8,6 i bygg- og anleggsteknikk 7 977 5,6 8 64 3,4 i design og håndverk 3 94 86,4 993 9,9 i elektrofag 69 6, 7 976 4,8 i helse- og oppvekstfag 9 895 85, 6 43 83, i medier og kommunikasjon 7 959 5, 66 57, i naturbruk 4 8 5,6 97 9, i restaurant- og matfag 3 88 5,7 9 45,7 i service og samferdsel 7 89 37,3 4 64 36, i teknikk og industriell produksjon 39,8 8 67, Personer med fagopplæring i skole er inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ Menn og kvinner i videregående opplæring i prosent av registrert årskull 6-8 år, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. 5 Befolkningen i alt Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre I alt 9 78 93 Menn 9 76 9 Kvinner 93 8 93 Elever, lærlinger og lærekandidater (elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse og elever med fagopplæring i skole er inkludert). Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ Videregående skoler. Eierforhold 8 3 4 5 I alt 484 456 448 448 45 44 45 Statlige 3 3 3 3 3 3 4 Fylkeskommunale 47 368 359 355 36 346 355 Private 64 84 86 9 89 9 93 Godkjent etter lov om private skoler med rett til statstilskudd. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utdanning/ 3
Elever som startet i videregående trinn (Vg) for første gang høsten og status for fullført videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem/seks år. Prosent Studieforberedende utdanningsprogram, fem år Yrkesfaglige utdanningsprogram, seks år 6 % 6 % % 77 % 5 % 4 % 9 % 7 % Fullført og bestått på normert tid Fullført og bestått på mer enn normert tid 9 % Fortsatt i videregående opplæring Fullført Vg3/ gått opp til fagprøve, ikke bestått 8 % Sluttet underveis Normert tid regnes som tre år for studieforberende utdanningsprogram, og fire år for yrkesfaglige utdanningsprogram, selv om enkelte lærefag er på mer enn fire år. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgogjen/ og http://www.udir.no/tilstand/ Analyser-og-statistikk/vgo/Gjennomforing/Gjennomforingsbarometer/ Elever som startet i videregående trinn (Vg) for første gang høsten og status for fullført videregående opplæring innen ulike utdanningsprogram i løpet av fem/seks år. Prosent Studieforberedende utdanningsprogram Idrettsfag Studiespesialisering Musikk, dans og drama Yrkesfaglige utdanningsprogram Medier og kommunikasjon Helse- og oppvekstfag Elektrofag Naturbruk Teknikk og industriell produksjon Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Service og samferdsel Restaurant- og matfag 4 6 8 Prosent Fullført og bestått med studiekompetanse Fullført og bestått med yrkeskompetanse Fortsatt i videregående opplæring Fullført Vg3/ gått opp til fagprøve, ikke bestått Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgogjen/ og http://www.udir.no/tilstand/ Analyser-og-statistikk/vgo/Gjennomforing/Gjennomforingsbarometer/ Sluttet underveis 4
4. Fagskoler Fagskoleutdanning er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang på minimum et halvt og maksimalt to år. Studenter i offentlig og privat fagskoleutdanning. Antall og prosent. 5 Totalt Offentlig Privat Antall studenter, i alt 5 46 7 883 7 63 Andel år og yngre 8, 5,6,8 Andel -5 år 3,3 34,6 9,8 Andel 6-3 år 9,7,3 8, Andel 3-35 år,9 3,6, Andel 36-4 år 8,9 8,6 9,3 Andel 4-45 år 7,5 7,4 7,5 Andel 46-5 år 6, 5,3 6,7 Andel 5 år og eldre 4,6 3,6 5,8 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/fagskoler/ Studenter på ulike fagfelt i fagskoleutdanning. 5 Menn % % 6 % % % 4 % Kvinner 3 % 5 % % % 73 % % 43 % 7 % Humanistiske og estetiske fag Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og administrative fag Helse-, sosial- og idrettsfag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Primærnæringsfag Mer informasjon: http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/fagskoler/ Studenter som startet fagskoleutdanning for første gang i, og status i løpet av fem år. Prosent I alt Fullført fagskoleutdanning innen år Fullført fagskoleutdanning innen 5 år Fortsatt i utdanning Fullført annen utdanning Ikke fullført I alt 7 5, 8,6 7,5 3, 3,8 Menn 3 868 47, 3,6 6,4, 3, Kvinner 3 34 53,9,6 8,8 4, 3,6 Studenter som startet fagskoleutdanning første gang i perioden..-3.9.. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/fagskoler/ 5
5. Høyere utdanning Innen høyere utdanning er utdanningsinstitusjonenes administrative systemer de mest sentrale datakildene. For de fleste av universitetene er det de opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift som danner grunnlaget for statistikken. Kilde for doktorgrader var Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) til og med studieåret /. Studenter ved universiteter og høgskoler. Menn og kvinner Antall Universiteter og 9 vitenskapelige 8 høgskoler. Kvinner Universiteter og 7 6 vitenskapelige høgskoler. Menn Høgskoler. Kvinner 5 Høgskoler. Menn 4 3 973 978 983 988 993 998 3 8 5 Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert fra og med. Fra og med 3 har det vært mulig for norske høyere utdanningsinstitusjoner å endre kategori gjennom en akkrediteringsprosess, noe som påvirker fordelingen. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ Studenter 9-4 år i høyere utdanning i prosent av alle bosatte i aldersgruppen. Menn og kvinner Prosent 5 Kvinner 4 3 Menn 98 985 99 995 5 4 5 Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ 6
Studenter på ulike fagfelt i høyere utdanning I alt Andel 4 5 kvinner 5 I alt 86 7 747 55 588 66 48 59,6 Humanistiske og estetiske fag 8 945 6 339 5 89 6 5 6, Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 3 68 33 34 38 7 4 464 74, Samfunnsfag og juridiske fag 4 54 3 5 3 85 33 86 63, Økonomiske og administrative fag 6 584 4 46 946 5 8 55, Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag 36 73 37 7 46 354 47 99 3,7 Helse-, sosial- og idrettsfag 33 54 48 648 5 37 53 5 79,3 Primærnæringsfag 594 78 63 33 47,6 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 86 4 55 8 389 9 458 3, Annet 3 33 3 94 6 56, Studenter i høyere utdanning i utlandet er ikke inkludert. Består av uoppgitt og allmenne fag. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ Studiepoeng per registrerte student. Heltidsekvivalenter (egenfinansiert ) 8 4 5 Endring 4-5 I alt 46,6 47,4 48,7 48,7 48,7, Statlige høgskoler 5,3 5,5 5,4 5, 5,5 -,7 Universiteter 43, 43,9 45,9 46, 46,, Statlige vitenskapelige høgskoler 5,4 5,9 5,5 5,7 5,6,9 Kunsthøgskoler 57,4 57,3 56,5 59,3 57, -,3 Private vitenskapelige høgskoler 37,7 4,9 43,5 43,7 45,3,6 Private høgskoler 53,3 57,6 54, 53, 53,7,5 Omregnet til heltidsstudenter. Studiepoengproduksjonen er på årsbasis, antall heltidsekvivalenter er snitt av vår- og høstsemester. Finansiert av Kunnskapsdepartementet. Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Mer informasjon: http://dbh.nsd.uib.no/ Fullførte universitets- og høgskoleutdanninger i Norge I alt Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå 3 Doktorgrader / 3 34 4 7 55 769 /3 3 844 3 33 6 796 76 4/5 3 3 485 7 889 838 6/7 37 584 5 339 58 987 8/9 36 5 4 78 88 89 / 4 743 7 3 3 /3 4 3 8 79 874 549 3/4 45 5 3 44 3 69 44 4/5 45 8 3 78 3 33 4 Tallene kan avvike fra tidligere publiseringer på grunn av etterrapportering av grader. 4 år eller mindre, inkludert bachelor. 3 Mer enn 4 år, inkludert master. Mer informasjon: http://www.ssb.no/eksuvh/ 7
Nye studenter og oppnådd grad i løpet av åtte år 995 4 5 6 I alt (antall) 37 8 4 4 737 4 34 4 85 I alt (prosent),,,,, Fullført doktorgrad,,3,4,4,4 Fullført høyere grad, mer enn 4 år 3,6 6, 9,9,4 3, Fullført lavere grad, -4 år 48,7 39,5 39,4 39,6 4,3 Fortsatt i høyere utdanning,7 3, 5,3 4,8 4,7 Ingen fullført grad 34,6 4,3 35, 3,9 3,5 Studenter som startet i høyere utdanning for første gang i perioden..xxxx-- 3.9.xxxx. For 6 betyr det..5-3.9.6. Oppnådd grad per 3.. åtte år etter oppstart som ny student. Mer informasjon: http://www.ssb.no/hugjen/ Gradsstudenter fra Norge i høyere utdanning i ulike studieland og grupper av land Studenter i høyere utdanning Andel 3 4 5 kvinner 5 I alt 5 59 5 746 6 96 6 687 63, Storbritannia 4 5 4 7 5 8 4 953 67,4 Danmark 693 634 974 898 65,9 Polen 55 455 57 6 59, Ungarn 85 793 98 996 68,7 Sverige 733 67 77 67 6,6 Slovakia 43 445 488 59 58,3 Nederland 379 353 37 384 59, Tsjekkia 3 35 355 334 58,4 Frankrike 7 9 3 63,5 Tyskland 4 6,5 Spania 3 7 86 58 63,6 Irland 89 8 9 66 7,7 Italia 85 77 76 87 64,4 Sveits 36 5 56 45 57,8 Resten av Europa 37 49 437 465 57,4 Australia 9 5 77 735 65,7 Resten av Oseania 64 74 67 64 54,7 USA 557 77 837 856 55,6 Canada 8 44 6 45 53,8 Sør-Amerika 7 4 3 46, Resten av Nord- og Mellom-Amerika 3 6 4 6, Asia 5 69 8 85 49, Afrika 53 75 49 43 48,8 Uoppgitt 6 3 -, Delstudenter og personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Kilde: Statens lånekasse for utdanning. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ 8
Studentmobilitet i høyere utdanning i Norge 3 4 5 Studentmobilitet, i alt 9 4 9 5 644 Fra Europa, i alt 4 338 4 67 5 65 Sverige 758 776 844 Russland 68 55 55 Tyskland 44 479 494 Danmark 45 76 39 Ukraina 4 66 Polen 3 48 53 Frankrike 4 Spania 7 75 98 Italia 3 59 7 Island 34 37 59 Litauen 44 87 58 Finland 95 98 5 Nederland 8 87 Storbritannia 95 8 Sveits 38 49 5 Ungarn 38 34 48 Irland 8 Resten av Europa 3 83 97 986 Fra Afrika, i alt 53 376 Etiopia 5 57 85 Ghana 88 3 Resten av Afrika 68 694 86 Fra Asia, i alt 3 6 3 3 3 488 Kina 745 685 67 Nepal 49 457 484 Iran 453 376 345 Resten av Asia 3 534 65 987 Fra Nord-, Mellomog Sør-Amerika, i alt 564 577 657 USA 4 68 Brasil 94 4 99 Canada 5 46 84 Resten av Nord-, Mellomog Sør-Amerika 5 5 6 Fra Oseania, i alt 49 4 58 Australia 39 3 49 New Zealand 8 8 7 Resten av Oseania 3 Uoppgitt, i alt 8 Mobile studenter i Norge er definert som studenter med videregående opplæring fra utlandet og som har flyttet til Norge for mindre enn fem år siden. Høyere utdanning inkluderer -årig fagskoleutdanning i Norge (jf. OECDs Education at a Glance og ISCED-nivå 5-8 (International Standard Classification of Education)). 3 Tyrkia er inkludert i Asia. Kilde: SSB, utdanningsstatistikk. Mer informasjon: http://stats.oecd.org 9
Andel avlagte doktorgrader av norske og utenlandske statsborgere Prosent 9 8 7 6 5 4 3 99 Utenlandske statsborgere 995 5 Norske statsborgere Kilde: NIFU (til og med / ()), SSB (fra og med /3 (3)). Mer informasjon: http://www.nifu.no og http://www.ssb.no/utuvh/ 5 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i høyere utdanning i prosent av studentmassen Prosent 4 8 6 4 I alt Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand 7 8 9 3 4 5 Studenter ved Politihøgskolen og de militære høgskolene er ikke inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/
6. Voksenopplæring 6.. Grunnskoleopplæring Personer over opplæringspliktig alder, og som trenger grunnskole opplæring, har rett til slik opplæring etter 4A- i Opplæringsloven. Voksenopplæring på grunnskolens område. Andel kvinner og andel fra språklige minoriteter. 5 Deltakere Andel Andel fra språklige totalt kvinner minoriteter Voksne deltakere, i alt 99 5,5 67,9 Kun ordinær grunnskoleopplæring 7 468 53,3 93, Spesialundervisning 3 53 47,7 4, Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ 6.. Videregående opplæring Voksne som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, vil etter søknad ha rett til videregående opplæring. Denne retten gjelder fra og med det året personen fyller 5 år. Tallene inkluderer voksne som enten er i videregående opplæring per. oktober 4 eller er registrert med resultat i videregående opplæring skoleåret 4/5. Antall voksne deltakere på videregående skolenivå. Andel kvinner og innvandrere. Skoleåret 4/5 Antall Andel kvinner Andel innvandrere Antall deltakere 5 år og eldre, i alt 3 963 55, 3,4 Elever 765 64,8 4, Lærlinger og lærekandidater 3 98 47,,5 Praksiskandidater 8 47 5,3,3 Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ 6.3. Folkehøgskoler Utdanningsopplysninger fra folkehøgskolene hentes fra det administrative datasystemet NAVI. Elever i folkehøgskoler I alt Andel kvinner I alt Andel kvinner 5 69 66, 6 964 55,6 4 6 5 64, 3 6 737 54,3 8 6 68 6,7 4 6 838 54, 7 9 57, 5 7 8 54,6 Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ og http://www.ssb.no/voppl/
6.4. Studieforbund Studieforbundene sender årlig inn dataene til Statistisk sentralbyrås voksenopplæringsdatabase. Dataene blir levert på enkeltkursnivå og gir informasjon om antall deltakere fordelt på kjønn og alder, antall kurs fordelt på emner, i hvilken kommune kurset holdes og antall studietimer. En person kan være talt flere ganger dersom hun/han har deltatt på flere kurs. Deltakere på kurs i regi av studieforbundene. Andel kvinner Antall deltakere Andel kvinner Antall deltakere Andel kvinner 666 79 55,5 477 79 57, 4 63 993 55,3 3 493 8 56,9 8 483 4 56,9 4 59 74 56,7 54 36 56,3 5 57 99 56,8 Ny voksenopplæringslov av 9 fører til endring i statistikkgrunnlaget fra og med rapporteringsåret. Mer informasjon: http://www.ssb.no/voppl/ 6.5. Livslang læring i norsk arbeidsliv Data om livslang læring i norsk arbeidsliv er hentet fra Lærevilkårs monitoren. Undersøkelsen er initiert og utformet av Forskningsstiftelsen Fafo. Data samles inn av SSB, som tilleggsundersøkelser til Arbeidskraftsundersøkelsene. Deltakelse i formell utdanning og kurs og annen opplæring siste måneder blant sysselsatte i alderen -66 år. Prosent Formell utdanning Kurs og annen opplæring Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner 8 8 5 54 53 55 5 9 46 44 47 7 4 5 49 5 4 5 9 47 46 49 5 6 3 9 5 49 5 6 5 8 49 46 5 Fra og med 4 er aldersgruppen 5- tatt med. Kilde: NIFU/SSB. Mer informasjon: http://www.nifu.no og http://www.ssb.no/lvm/ Nettskoledeltakere. 5 Alle Menn Kvinner Nettskoledeltakere, i alt 4 45 5 8 9 7 Under år 365 5 3-4 år 663 99 744 5-9 år 848 997 85 3-39 år 4 474 648 4-49 år 87 968 859 5-59 år 3 49 8 6 år og over 9 89 Inkluderer de nettskolene som er godkjent av departementet etter voksenopplæringsloven 9. Nettskoledeltakere på videregående nivå, på fagskolenivå og på universitetsog høgskolenivå er inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/fjernund/
7. Utdanningsnivå i befolkningen SSBs register over befolkningens utdanningsnivå omfatter personer registrert bosatt i Norge per. oktober, og som er i aldersgruppen 6 år og over ved utgangen av rapporterings året. Utdanningsnivå. Personer 6 år og over med universitets- og høgskoleutdanning på lavere og høyere nivå Universitets- og høgskolenivå, kort Universitets- og høgskolenivå, lang I alt Andel kvinner I alt Andel kvinner 98 74 44 5,7 75 77 4,8 985 33 384 5,5 9 379 7,4 99 4 53 53,5 8 34,4 995 59 7 54,9 3 933 5,9 64 65 56,3 67 376 3, 5 699 77 58, 5 976 35,4 8 36 59, 69 67 4,6 866 348 59,3 34 6 4,5 3 887 54 59,3 36 67 43,3 4 94 336 58,9 359 694 44,3 5 964 944 59, 384 755 45, Omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. Omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt doktorgrad. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utniv/ Utdanningsnivå for menn og kvinner 6 år og over. 5 Prosent 8 6 4 I alt 6-9 -4 5-9 3-39 4-49 5-59 6-66 67 år år år år år år år år og eldre Universitets- og høgskolenivå, lang 4 Universitets- og høgskolenivå, kort 3 Videregående-skole-nivå Grunnskolenivå Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning. Inkludert nivået «Påbygging til videregående utdanning» som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. 3 Omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 4 Omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt doktorgrad. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utniv/ 3
Utdanningsnivå i ulike land for menn og kvinner 5-64 år. 5 Tsjekkia Slovakia Polen Sveits Canada USA Korea Østerrike Estland Tyskland Slovenia Ungarn Israel Finland Latvia Norge Sverige Storbritannia Australia Danmark Frankrike Nederland Irland New Zealand Luxembourg Island Belgia Hellas Chile Italia Spania Tyrkia Portugal Mexico Minimum videregående skolenivå Menn Kvinner Minimum universitets- og høgskoleutdanning (inkludert doktorgrad) 3 4 5 6 7 8 9 3 4 5 6 7 Prosent Prosent 3-tall. 4-tall. Kilde: OECD, Education at a Glance 6. Mer informasjon: http://www.oecd.org/edu/eag.htm 4
8. Ressurser 8.. Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte Data for årsverk i barnehager er hentet fra BASIL. Data for lærere i grunn skolen og lærere i videregående opplæring er hentet fra registerbasert personellrapportering i SSB. Dataene for faglige ansatte i høyere utdanning er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Årsverk i barnehager og barn per årsverk Årsverk til basisvirksomhet Barn Barn per årsverk til basisvirksomhet 36 6 89 837 5,8 36 97 9 649 5,9 37 58 98 6 6, 3 39 4 5 7 6, 4 4 374 3 97 6, 5 44 95 3 5 6, 6 49 365 34 948 6, 7 54 6 49 85 6, 8 58 7 6 886 6, 9 6 7 7 74 6, 64 77 39 6, 65 69 8 737 6, 66 36 86 53 6, 3 66 99 87 77 6, 4 67 375 86 44 6, 5 67 68 83 68 6, Årsverk til basisvirksomhet inkluderer styrere, pedagogiske ledere, barnehagelærere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter fra og med 4. Før 4 var barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere rapportert som assistenter. Antall barn i barnehage er korrigert for alder og omregnet til heltidsekvivalenter. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Undervisningsårsverk og elever per undervisningsårsverk i kommunale grunnskoler Årsverk Elever Elever per årsverk 57 448 599,4 57 86 597 58,3 57 39 596,4 3 57 744 595 834,3 4 57 935 598,3 5 : 6 79 : Årsverk utført av lærere i kommunale grunnskoler, fratrukket lange fravær og permisjoner. Hele lærerstillingen er inkludert. Årsverkstall for 5 ble ikke produsert eller publisert grunnet overgang til A-melding. Kilde: Registerbasert personellstatistikk i SSB/Kostra. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ 5
Undervisningsårsverk og elever per undervisningsårsverk i fylkeskommunale videregående skoler Årsverk Elever Elever per årsverk 6 53 8 84 8,8 8 846 77 9 8,5 7 84 45 8,7 386 88 73 8,8 3 47 9 4 8,9 4 35 88 87 8,8 5 3 : 89 88 : Undervisning i allmennfag og i tekniske og andre yrkesrettede fag på videregående nivå. Administrasjon og andre oppgaver er ikke inkludert. Elever i videregående opplæring og fagskoleutdanning i fylkeskommunale skoler. 3 Årsverkstall for 5 ble ikke produsert eller publisert grunnet overgang til A-melding. Kilde: Registerbasert personellrapportering i SSB/Kostra. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (faglige tilsatte) og registrerte studenter per årsverk i høyere utdanning Faglige tilsatte Registrerte studenter Studenter per faglig tilsatt 8 7 95 6 9,5 8 758 8 46,6 9 99 39 78,5 3 9 43 45 3,6 4 9 86 5 46,6 I alt 5 76 6 567,6 Universiteter 3 55 4 465 8,7 Statlige vitenskapelige høgskoler 737 8 5,5 Private vitenskapelige høgskoler 434 58 5,3 Statlige høgskoler 5 6 699 7,9 Private høgskoler 65 3 786, Kunsthøgskoler 6 857 6,8 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Mer informasjon: http://dbh.nsd.uib.no 6
Andel kvinnelige lærere/ansatte i ulike skoleslag/institusjoner. 5 Prosent 9 8 7 6 5 4 3 Barnehager Grunnskoler Videregående opplæring Høgskoler 3 Universiteter og vitenskapelige høgskoler 3 Andel kvinnelige ansatte. Vaktmestere og rengjøringspersonale er ikke inkludert. Andel kvinnelige lærere. Private skoler er ikke inkludert i tallene. 3 Vitenskapelige ansatte inkludert rekrutteringsstillinger. Private vitenskapelige høgskoler er ikke inkludert. Kilde: Barnehage, grunnskole og videregående opplæring: KOSTRA. Universiteter og høgskoler: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Mer informatsjon: http://www.ssb.no/kostra/ og http://dbh.nsb.uib.no Utdanningsbakgrunn for ansatte i barnehager i ulike stillinger. 5. Prosent Barnehage- Annen Barne- og Annen lærer- pedagogisk ungdoms- bakgrunn utdanning utdanning fag- utdanning Styrere 9,7 5,3,,8 Pedagogiske ledere 9,6 3,7,9,8 Barnehagelærer eller tilsvarende 8,5 7,5 - - Barne- og ungdomsarbeider - -, - Assistenter - 6,5-83,5 Personale som gir særskilt språkstimulering til 8,8,7 6,3 5, minoritetsspråklige barn Personale som utfører arbeid knyttet til barn/ barnegrupper som krever ekstra ressursinnsats 35,3 6,5, 36, Andel med ulik type utdanning er beregnet i forhold til ansatte i alt som har oppgitt utdanningsbakgrunn. Kilde: BASIL. Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 7
Utdanningsbakgrunn til lærere i grunnskolen. Prosent 8 3 4 5 Høyere universitets-/ høgskoleutdanning med 3,5 4, 5, 5,4 5,4 6, pedagogisk utdanning Høyere universitets-/ høgskoleutdanning uten,9,,,,, pedagogisk utdanning Lavere universitets-/ høgskoleutdanning med 84, 8,7 8,7 8,8 8,8 79,7 pedagogisk utdanning Lavere universitets-/ høgskoleutdanning uten 4,4 4,5 4,5 5, 5, 4,7 pedagogisk utdanning Videregående utdanning eller lavere uten pedagogisk utdanning 7, 7,7 6,7 6,5 6,5 8, Sysselsatte lærere i undervisningsstillinger i kommunale grunnskoler. Ny datakilde fra og med 5 gjør at tall før og etter 5 ikke er direkte sammenlignbare. Kilde: Registerbasert personellstatistikk, SSB. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Utdanningsbakgrunn til lærere i videregående opplæring. Prosent 8 3 4 5 Høyere universitets-/ høgskoleutdanning med,9,3 3,9 4,8 5,5 6,3 pedagogisk utdanning Høyere universitets-/ høgskoleutdanning uten 7, 6, 6, 5,6 5,6 6, pedagogisk utdanning Lavere universitets-/ høgskoleutdanning med 54,3 54, 54,4 54,3 54,5 53,3 pedagogisk utdanning Lavere universitets-/ høgskoleutdanning uten 9, 9, 8,4 8,3 7,6 7,5 pedagogisk utdanning Videregående utdanning eller lavere uten pedagogisk utdanning 8,4 8,4 7, 6,9 6,7 7, Lærere i undervisningsstillinger i fylkeskommunale videregående skoler. Kilde: Registerbasert personellstatistikk, SSB. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ 8
8.. Økonomi Offentlig forvaltnings totale utgifter til utdanning omfatter utgifter i statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer hvor hovedhensikten eller formålet er utdanning. Basis er det sentrale statsregnskapet og de enkelte kommune- og fylkeskommuneregnskaper. Utgifter til ulike utdanningsområder i prosent av offentlig forvaltnings totale utgifter Prosent 7 6 5 4 3 99 998 6 3 4 5 Grunnskoler Barnehager Videregående opplæring Universiteter og høgskoler Andre utgifter til utdanning Utgifter til barnehager er foreløpig kun tilgjengelig f.o.m.. Inkluderer utgifter til:. Utdanning uavhengig av nivå (f.eks. utgifter til voksenopplæring). Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Mer informasjon: http://www.ssb.no/offinnut/ 9
Offentlig forvaltning. Driftsutgifter til ulike utdanningsområder. 5-priser Milliarder kroner 8 7 6 5 4 3 99 Andre utgifter 3 995 Grunnskoler Barnehager Universiteter og høgskoler 5 Videregående skoler 5 Justert for endringer i pensjonsavgiften. Utgifter til barnehager er foreløpig kun tilgjengelig f.o.m.. 3 Inkluderer utgifter til:. Utdanning uavhengig av nivå (f.eks. utgifter til voksenopplæring). Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Kilde: Offentlige finanser, SSB. Mer informasjon: http://www.ssb.no/offinnut/ KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Fra har alle kommuner og fylkeskommuner vært med i KOSTRA. Utgiftsbegreper: Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunenes egen tjenesteproduksjon. Brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon + kjøp av tjenester fra andre. Kommunale utgifter til barnehager. Utvalgte nøkkeltall. 5 Landsgjennomsnitt Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 4,8 Netto driftsutgifter til barnehager, per innbygger -5 år i kroner 3 4 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime 59 Prosentvis fordeling av utgifter på: Opphold og stimulering, funksjon 8,4 Tilrettelagte tiltak, funksjon 9,9 Lokaler, funksjon 7,7 Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ 3
Kommunale utgifter til grunnskoleopplæring. Utvalgte nøkkeltall. 5 Landsgjennomsnitt Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss konsern, per elev 8 5 herav undervisning ( ), per elev 88 76 herav skolelokaler (), per elev 8 3 Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss konsern, per elev som får skoleskyss 9 85 Brutto driftsutgifter til skolefritidsordningen konsern, per bruker 6 94 Funksjon inneholder bl.a. undervisning i grunnskolen, administrasjon, inventar og utstyr. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Korrigerte brutto driftsutgifter per elev på utdanningsprogram i videregående opplæring. 5 Utgifter Yrkesfaglige per elev utdanningsprogram utdanningsprogram Landsgjennomsnitt 55 488 44 55 74 663 Østfold 49 346 35 779 7 9 Akershus 46 655 39 33 7 56 Oslo 47 574 4 5 7 Hedmark 67 6 53 4 83 4 Oppland 55 88 47 38 67 767 Buskerud 57 65 46 76 74 85 Vestfold 4 35 33 49 6 85 Telemark 47 597 38 363 6 63 Aust-Agder 68 574 5 56 87 597 Vest-Agder 5 8 4 58 7 99 Rogaland 48 639 4 3 63 63 Hordaland 54 364 4 54 77 86 Sogn og Fjordane 8 947 6 73 97 Møre og Romsdal 54 6 43 48 68 6 Sør-Trøndelag 48 34 37 979 63 97 Nord-Trøndelag 7 68 55 7 88 36 Nordland 83 65 77 99 836 Troms Romsa 68 793 56 3 85 956 Finnmark Finnmárku 97 78 596 73 Tallet er vektet i forholdet 7/ for elevene i fjor og 5/ for i år for at skoleåret skal tilsvare regnskapsåret. Kilde: VIGO/KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ 3
OECD-landenes utgifter til utdanningsinstitusjoner i prosent av BNP. 3 Storbritannia New Zealand Danmark Norge 5 USA Portugal Canada Chile 3 Israel Korea Island Belgia Finland Australia Nederland Sverige Frankrike Estland OECD gjennomsnitt Irland Mexico Tyrkia Østerrike Polen Slovenia Sveits 4 Latvia Japan Tyskland Spania Italia Tsjekkia Ungarn Slovakia Offentlige kilder Private kilder 3 4 5 6 7 8 Prosent LLandene er rangert etter synkende ressursbruk totalt. Barnehage er ikke inkludert. -tall. 3 4-tall. 4 Kun offentlige ressurser er inkludert. 5 Tall for Norge benytter fastlands-bnp. Kilde: OECD, Education at a Glance 6, tabell B.3. Mer informasjon: www.oecd.org/edu/eag.htm 3
3. Grunnopplæring. Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere. Barnehager 8. Ressurser 5. Høyere utdanning 6. Voksenopplæring 4. Fagskoler 7. utdanningsnivå i befolkningen
Statistisk sentralbyrå Postadresse: Postboks 83 Dep NO-33 Oslo Besøksadresse: Akersveien 6, Oslo Otervegen 3, Kongsvinger E-post: ssb@ssb.no Internett: www.ssb.no Telefon: 6 88 5 ISBN 978-8-537-948- (trykt) ISBN 978-8-537-949-7 (elektronisk) Design/Ill.: Helga Nordermoen/Colourbox