NOTAT OPPDRAG Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og DOKUMENTKODE EMNE Grunne 18 - Dynaløpet TILGJENGELIGHET Åpen 712690-3-RIGm-NOT-001 OPPDRAGSGIVER Kystverket Sørøst OPPDRAGSLEDER Elin O. Kramvik KONTAKTPERSON Ida Almvik / Magnus Rørvik SAKSBEHANDLER Solveig Lone KOPI ANSVARLIG ENHET 2213 Bergen Miljøgeologi SAMMENDRAG Kystverket er i ferd med å utdype innseilingsfarleden til Oslo. Tiltaket omfatter utdyping av totalt 22 grunner, og det er tidligere utarbeidet en konsekvensutredning for prosjektet, og tillatelse til mudring på vilkår er gitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i brev av 18.09.2015. Dette notatet omhandler det planlagte tiltaket ved Grunne nr. 18, Dynaløpet. Tidligere utførte undersøkelser har vist at det er lite løsmasser i tiltaksområdet. Hovedsakelig består det av bart berg og stein, men med mindre lommer med tynt dekke av sand. Finstoffinnholdet i sedimentene (< 63 µm) er lavt. Det er også påvist relativt lavt innhold av miljøgifter i sedimentene, og ut fra en Trinn 1-risikovurdering anses sedimentene å utgjøre en ubetydelig risiko. Selv om det er påvist noe innhold av TBT i sedimentene, vurderes det likevel å være liten fare for spredning av forurensning av betydning i forbindelse med det planlagte tiltaket. Samlet er de planlagte tiltakene ved Grunne 18 vurdert å medføre liten risiko for spredning av forurensning, eller på annen måte ha vesentlig negativ påvirkning på nærområdene. Det vurderes derfor ikke som nødvendig med særskilte miljøtiltak for de planlagte tiltakene på denne lokalitetene. Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Lokalitetsbeskrivelse... 2 Registrerte naturverdier... 3 Utførte miljøgeologiske undersøkelser... 4 Beskrivelse av bunn- og grunnforhold... 4 Beskrivelse av forurensningssituasjonen... 6 3 Risiko- og tiltaksvurdering... 6 Risikovurdering, Trinn 1... 6 Vurdering av behov for tiltak... 7 4 Konklusjon... 7 01 05.02.2016 Relevante resultater fra Rambøll/NIVAs undersøkelse i 2012 er inkludert Solveig Lone Mads Trulssen 00 04.02.2015 Notat: Miljøteknisk vurdering Grunne 18 - Dynaløpet Solveig Lone Mads Trulssen Solveig Lone REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka 99 5221 Nesttun Tlf 55 62 37 00 NO 910 253 158 MVA
1 Innledning Kystverket er i ferd med å utdype innseilingsfarleden til Oslo. Tiltaket omfatter utdyping av totalt 22 grunner, og det er tidligere utarbeidet en konsekvensutredning for prosjektet (Norconsult-rapport 5142248-D02, rev. 01, datert 19.06.2015). Tillatelse til mudring på vilkår er gitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i brev av 18.09.2015 (Tillatelsenr. 2015.0610.T). Dette notatet omhandler det planlagte tiltaket ved Grunne nr. 18, Dynaløpet. 2 Lokalitetsbeskrivelse Det aktuelle tiltaket er lokalisert like sør/sørøst for Bygdøy, se oversiktskartet i Figur 2-1. Et mer detaljert kart over tiltaksområdet er vist i Figur 2-2. Omfang av det planlagte tiltaksarbeidet er vist i Tabell 2-1. Etter Miljødirektoratets veileder M-350 2015 klassifiseres dette som et mellomstort tiltak. Det skal utdypes til dybde 12,3. Tabell 2-1: Tiltaksareal og masseuttak (Kilde: Norconsult-rapport 5142248-D02, rev. 01). Grunne nr. Navn Areal m 2 Volum m 3 18.1 Dynaløpet 14 030 7 360,5 18.2 Dynaløpet 481 1 079,7 18.3 Dynaløpet 23 1 Totalt 14 534 8 441,2 Figur 2-1: Oversiktskart som viser lokalisering av Dyna like sør/sørøst for Bygdøy. (Kartkilde: www.norgeskart.no). 712690-3-RIGm-NOT-001 5. februar 2016 / Revisjon 01 Side 2 av 7
Bygdøy Nakkholmen Figur 2-2: Kart som viser lokalisering av tiltakene Grunne 18 og 19 (Figur 7 i Norconsults rapport). Registrerte naturverdier I Norconsults rapport er det gitt en oppsummering av biologiske undersøkelser fra området. Generelt viser undersøkelsene at de artene og grupper av dyr som er observert er typiske for hva en finner i Indre Oslofjord i det aktuelle dybdeintervallet. De anses dermed ikke som spesielt sjeldne. Sprengning vil føre til at organismer som lever på det arealet som skal sprenges ut vil bli radert ut i sin helhet. Ut fra registreringene som er gjort i utdypingsområdene er det snakk om arter/organismegrupper som er vanlige i Indre Oslofjord. Arealene som skal utdypes er også små i forhold til arealene i tilsvarende dyp ellers i fjorden. Etter sprengning vil substratet forbli «hardbunn» slik at fastsittende organismer over tid vil rekolonisere de nye «bruddflatene» som kommer til syne etter sprengingen. Figur 2-3 viser områder i Indre Oslofjord med registrerte viktige naturtyper og verneområder (Naturbase). Ifølge Norconsults rapport finnes det lite registreringer av biologisk mangfold under vann i denne delen av fjorden, ut over kjente bløtbunnsområder, ålegrasenger og gyteområder for torsk. Indre Oslofjord har et rikt fugleliv hele året. Øyene i Indre Oslofjord er viktige hekkelokaliteter for flere fuglearter, og flere av øyene har derfor også vernestatus. Utenom hekketiden er Indre Oslofjord et viktig raste- og overvintringsområde for flere fuglearter (andefugler, alkefugler osv.). Det er registrert flere naturområder som er vernet, med bakgrunn i ulike naturverdier, blant annet rike plantesamfunn med kalkkrevende, varmekjære arter, og området er viktig for sjøfugl. Av hensyn til naturressurser og friluftsliv har Fylkesmannen satt krav om at mudring ikke kan pågå i perioden fra 15. april til 15. september. Grunne 18 er ett av disse områdene, jf. vilkår 4.9 i tillatelsen. 712690-3-RIGm-NOT-001 5. februar 2016 / Revisjon 01 Side 3 av 7
Figur 2-3: Oversikt over registrerte naturverdier i indre del av Oslofjorden (kilde: Naturbase). Rød skravur = verneområder, grønn skravur = viktige naturtyper. Utførte miljøgeologiske undersøkelser I 2014 utførte Multiconsult miljøgeologiske grunnundersøkelser i det aktuelle tiltaksområdet ved Grunne 18. Undersøkelsen ble gjennomført med filming og observasjoner av dykker, samt sedimentprøvetaking (Multiconsult-rapport 712690-RIGm-RAP-001-REV02, datert 13.03.2015). Sedimentprøver av øverste 0-0,1 m er analysert for innhold av arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), nikkel (Ni) og sink (Zn), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH 16EPA), polyklorerte bifenyler (PCB 7) og tributyltinn (TBT). Det er i tillegg utført måling av totalt organisk karbon (TOC), samt analyse av finstoff (<63 µm og < 2 µm) på de samme prøvene. I 2012 utførte Rambøll/NIVA prøvetaking med grabb i tre stasjoner ved tiltaksområdet (FOF-3-1, FOF-3-2 og FOF-3-3). Hver prøve består av fire delprøver fordelt over et litt større område. I FOF-3-1 er det generelt påvist høyere konsentrasjoner av miljøgifter enn i de øvrige prøvene, men prøven er tatt utenfor tiltaksområdet, på vanndybder fra 18 m til >20 m (se Figur 2-4), og analyseresultatene viser at denne prøven representerer andre typer sedimenter med mye høyere andel finstoff enn prøvene som er tatt i tiltaksområdet på grunnene. Denne prøven vurderes derfor ikke som relevant for risikovurderingen av det planlagte tiltaket. Noen av delprøvene fra FOF-3-2 og FOF-3-3 er tatt innenfor tiltaksområdet, og resultatene av disse prøvene er derfor tatt med i vurderingene. Beskrivelse av bunn- og grunnforhold Ved Grunne 18.1 er det registrert bunnforhold som veksler mellom berg og steinete løsmasser. Det er mye stor stein/blokk (< 60 cm), med lite sand imellom. Det ble innhentet to sedimentprøver fra grunnen, ST 24 og ST 25. Ved ST 24 er funnet et område på ca. 3 m x 7 m med sand, mektighet ca. 0,15 m, med en del stein over sanden. Ved ST 25 er det også et område med løsmasser. Ved Grunne 18.2 er det generelt kun observert berg grunnere enn kote minus 14, med endel løs stein/blokk i noen områder. Det ble observert noen sandige partier med ca. 2 m x 2 m utbredelse, 712690-3-RIGm-NOT-001 5. februar 2016 / Revisjon 01 Side 4 av 7
med kun 0,05-0,1 m mektighet og innehold av mye grov stein på toppen. Det ble innhentet en sedimentprøve fra grunnen, ST 23. Ut ifra dykkerobservasjonene kan Grunne 18.3 beskrives som hovedsakelig bart berg med noe stein her og der, med veldig lite finkornige masser. Det var ikke mulig å innhente sedimentprøve fra grunnen. Sedimentprøvene fra de tre stasjonene viste at sedimentene består av sand med et lavt innhold av silt (3,3-9,1 %) og leire (0,3-0,8 %), se Tabell 2-2. Innholdet av TOC er også lavt (1,6-2,6 %). Tabell 2-2: Analyseresultater for tørrstoff, kornstørrelse og TOC. Sedimentdybde 0-10 cm. ST23 ST24 ST25 Tørrstoff E (%) 83,7 86,2 88,7 TOC (% TS) 2,64 2,56 1,56 Sand >63 µm (% TS) 94,9 96,4 90,1 Silt <2-63 µm (% TS) 4,8 3,3 9,1 Leire <2 µm (% TS) 0,3 0,3 0,8 Andel finstoff 5,1 3,6 9,9 Kornstørrelse Sand Sand Sand Figur 2-4: Grunne 18. Prøvestasjoner: Multiconsult (2014) - grønn firkant, Rambøll/NIVA (2012) rød trekant (figur 25 fra Norconsults rapport). 712690-3-RIGm-NOT-001 5. februar 2016 / Revisjon 01 Side 5 av 7
Beskrivelse av forurensningssituasjonen Analyseresultatene er vurdert i henhold til Miljødirektoratet sitt system for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Miljødirektoratets veileder TA-2229/2009). Klassifiseringssystemet deler sedimentene inn i fem tilstandsklasser som vist i Tabell 2-3. Resultatene fra de kjemiske analysene er vist i Tabell 2-4. Tabell 2-3: Klassifiseringssystemet for metaller og organiske miljøgifter i sjøvann og marine sedimenter. Kilde: Miljødirektoratet, TA-2229/2007. Tilstandsklasser for sediment I Bakgrunn II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Bakgrunnsverdi Ingen toksiske effekter Kroniske effekter ved langtidseksponering Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering Omfattende akutttoksiske effekter Tabell 2-4: Analyseresultater fra prøvestasjonene med for tungmetaller, B(a)p, PAH16, og PCB7 og TBT. Sedimentdybde 0-10 cm. Stoff/stasjoner ST23 ST24 ST25 FOF-3-2 FOF-3-3 Gjennomsnitt Grenseverdi Trinn 1 Arsen (As) mg/kg 9,92 4,05 4,1 7,16 9,06 6,9 52 Bly (Pb) mg/kg 57,4 26,2 20,5 20,4 42,5 33,4 83 Kobber (Cu) mg/kg 37,9 41 19,1 17,5 26,3 28,4 51 Krom (Cr) mg/kg 36 30,6 30,5 23,8 29,8 30,1 560 Kadmium (Cd) mg/kg <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 2,6 Kvikksølv (Hg) mg/kg 0,67 0,21 <0,20 <0,20 0,77 0,37 1 0,63 Nikkel (Ni) mg/kg 25,8 24 26,1 21 23,7 24,1 46 Sink (Zn) mg/kg 110 58,7 57,6 26,1 27,8 56,0 360 B(a)p µg/kg 31 13 16 60 74 39 420 Sum PAH-16 µg/kg 330 120 160 706 746 412 2 000 Sum PCB-7 µg/kg 0,71 n.d. n.d. 4,35 8,13 2,8 1 17 Tributyltinn (TBT) µg/kg 1,82 13,5 7,99 28,6 74,4 25,3 35 1 I gjennomsnittsberegningene er konsentrasjoner under deteksjonsgrensen satt lik halvparten av deteksjonsgrensen. 3 Risiko- og tiltaksvurdering I det etterfølgende er det gjort en enkel Trinn 1-risikovurderinge i henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2802/2011, Risikovurdering av forurenset sediment. Veilederen angir at for et område som er mindre enn 30 000 m 3 bør det tas prøver fra minimum 3 stasjoner. I dette tilfellet foreligger det resultater fra fem prøvestasjoner. Risikovurdering, Trinn 1 I en Trinn 1-risikovurdering sammenlignes de påviste konsentrasjonene med grenseverdier for hvert stoff. Med unntak for TBT tilsvarer dette øvre grense for tilstandsklasse II. For TBT er grenseverdien satt til 35 µg/kg. Veilederen angir også at det er gjennomsnittsnivåene av miljøgifter som bør være i fokus ved sammenligning med grenseverdiene. Som vist i Tabell 2-4 over er det ingen av stoffenes gjennomsnittsverdier som overskrider grenseverdiene. I ST23 og FOF-3-3 er det påvist konsentrasjon av kvikksølv over grenseverdien, og FOF-3-3 inneholder også TBT over grenseverdien. Men ifølge veilederen anses sedimentene å utgjøre en 712690-3-RIGm-NOT-001 5. februar 2016 / Revisjon 01 Side 6 av 7
ubetydelig risiko og kan «friskmeldes» dersom gjennomsnittskonsentrasjonen for hver miljøgift er lavere enn grenseverdien for Trinn 1, og ingen enkeltverdi er høyere enn den høyeste av 1) 2 x grenseverdien eller 2) grensen mellom klasse III og IV for stoffet. Dette er oppfylt i dette tilfellet, og de begrensede mengdene med sedimenter som er påvist i tiltaksområdet vurderes derfor å utgjøre en ubetydelig risiko for spredning av forurensning. Vurdering av behov for tiltak De utførte undersøkelsene har vist at det er lite løsmasser i tiltaksområdet. Hovedsakelig består det av bart berg og stein, men med mindre lommer med tynt dekke av sand. Finstoffinnholdet i sedimentene (< 63 µm) er lavt. Det er generelt også påvist lavt innhold av miljøgifter i sedimentene. I to av fem prøver er det påvist innhold av kvikksølv over grenseverdien mellom tilstandsklasse II og III, og TBT er hovedsakelig påvist i tilstandsklasse III og IV, men i forhold til en Trinn 1-risikovurdering kan sedimentene «friskmeldes». Det vurderes derfor å være liten fare for spredning av forurensning av betydning i forbindelse med det planlagte tiltaket. Partikler som tilføres vannmassene i forbindelse med gjennomføring av tiltakene kan potensielt påvirke fisk i området. Mulige konsekvenser kan være irritasjon og sårskader på gjeller og vev, samt atferdsendring. Det vil imidlertid være mulig for fisken å rømme unna, og trekke til områder der forholdene er bedre. På grunn av lite løsmasser i utdypingsområdet er det lite sannsynlig at tiltaket vil føre til nedslamming av gyteområder, undervannsvegetasjon eller andre organismesamfunn. Trykkbølger fra de planlagte sprengningsarbeidene vil kunne føre til noe lokal fiskedød, men dette er ikke vurdert å ha noen betydning for fiskebestanden i Indre Oslofjord på sikt. 4 Konklusjon De planlagte tiltakene ved Grunne 18 er vurdert å medføre liten risiko for spredning av forurensning, eller på annen måte ha vesentlig negativ påvirkning på nærområdene. Det vurderes derfor ikke som nødvendig med særskilte miljøtiltak for de planlagte tiltakene på denne lokaliteten. 712690-3-RIGm-NOT-001 5. februar 2016 / Revisjon 01 Side 7 av 7