Notáhta Notat Geasa/Til: Nussir ASA Min čuj./vår ref: 10/1771-51 Beaivi/Dato: 29.08.2012 Unntatt offentlighet Dokument utarbeidde for eiga saksførebuing Interessenotat 1 - Om søknad om driftskonsesjon for Nussir 1. Innledning Sametinget og Nussir underskrev intensjonsavtale 1. september 2010 om forhandlinger for søknad om driftskonsesjon for gruvedrift ved Nussir og Gumpenjunni i Kvalsund kommune. Nussir har oversendt konsekvensutredninger og forslag til reguleringsplan til Kvalsund kommune som sendte det på høring 01.07.11 med utsatt høringsfrist til 13.09.11. Sametinget reiste innsigelse til reguleringsplanforslaget i forhold til kulturminner som blir direkte berørt, og hvor dispensasjons etter kulturminneloven 8 4. ledd ikke var avklart med Riksantikvaren og i forhold til virkningene for reindrifta, særlig i forhold til stenging av flyttlei og generell økt aktivitet i et viktig kalvings- og beiteområde. Sametinget innsigelse må og forstås som en invitasjon til videre dialog og for slik å sikre at arealbruksspørsmålet er en del av forhandlingene mellom Nussir og Sametinget. Dette interessenotatet gir en vurdering av sentrale problemstillinger knyttet til reindrift, marint miljø og fisk, samt samisk kultur- og samfunnsutvikling. Notatet er ment å danne grunnlag for forhandlinger mellom Nussir og Sametinget. Resultatet av forhandlingene vil sametingsrådet legge fram for Sametingets plenum til behandling. Det gjelder eventuelt forslag om tilslutning til en avtale etter Sametingets mineralveileder punkt 5.2, eller protokoll om at det ikke inngås avtale om søknad om driftskonsesjon etter Sametingets mineralveileder punkt 5.7 Reinbeitedistrikt 20 Fála og reinbeitedistrikt 22 Fiettar som er direkte berørt av planene har ikke kunnet gi tilbakemelding på om de vil inngå i en flerpartsforhandling. Dette notatet avklarer derfor ikke forholdet til rettighetshaverne, verken reinbeitedistriktene som har bruksrett eller Finnmarkseiendommen som grunneier. 2. Vurdering av virkninger reindrift Det foreligger to konsekvensutredninger for reindrifta i det aktuelle området. Den ene konsekvensutredningen er foretatt av Norut (Christian Nellemann og Ingunn Ims Vistnes) og gjelder konkret i forhold til Nussirs gruveplaner, den andre er foretatt av Bioforsk (Svein Morten Eilertsen) og er fortatt i forhold til Finnmark Fornybar Energi sin konsesjonssøknad om vinkraftanlegg over og innefor Nussirs underjordiske gruveplaner. Den valgte reguleringsplanløsningen innebærer full underjordisk drift, med tre alternative påhugg for Nussirfeltet. Alle disse alternativene ligger under 100 moh og påhugg på industriområde synes mest aktuelle. For Gumpenjunnifeltet er det bare ett alternativt påhugg 200 moh ca. 1 km rett ovenfor industriområdet (der det i dag er et eksisterende påhugg med 2,5 km gruvegang - Aresbakti) med 500 m transport på eksisterende veg fra påhugget til sjakt 185 moh like overfor oppredningsverket
(industriområdet). Utover disse inngrepene vil det være snakk om luftesjakter opp i dagen antatt til å være på 2x2m utstyrt med rister og/eller små overbygg på overflaten. I Norut sin KU er de foreslått tiltak beskrevet overfor ikke vurdert som et selvstendig alternativ. Norut har ikke foretatt en verdi- og omfangsvurdering av tiltaket. Deres Alternativ 2 vurdering er likevel den som ligger nærmest foreslått regulering. Her påpekes det at det største problemet vil være kjøring med støy og støv på Aresbakti-Gumpenjunnivegen og en følelse av trafikk over hele trekkleien, samtidig som hele den nordlige del av kalvingsområdet antakelig vil bli ødelagt. I Bioforsk sin KU for vinkraftverk innenfor dette området er det vist til Reindriftsforvaltningens kart over flyttleier og hvor denne ligger ovenfor den del av Gumpenjunnivegen som Nussir planlegger å bruke. Gumpenjunnivegen ble etablert i forbindelse med dagbrudd Folldal verk hadde ved sin drift på 1970 tallet og er opprustet og tatt i ny bruk ved etablering av avfallsdeponi på 1990 tallet, uten at Reindriftsforvaltningen den gang reiste innsigelse. Bioforsk vurderer ikke selve vegen og biltrafikken på vegen (også på den forlengede vegen i forhold til FFE sine planer) som det som gir størst negativ effekt for reinene, men menneskelig ferdsel og trafikk som følger av vegen. En veg er likevel å forstå som et større teknisk inngrep og Sametinget mener det meste av publisert forskning peker mot at reinen skyr slike inngrep sterk i 0-4 km avstand, og ikke tilpasser seg inngrepet over tid. Når det gjelder planene til Nussir så ligger det ikke inne at det skal etableres nye veger. Eksisterende veg opp til Aresbakti (ca. 1 km inn fra industriområdet) vil likevel bli intenst benyttet og medføre betydelig transportstøy og støvplager. Gruveplanen til Nussir innebærer en underjordisk drift. Den vil bare benytter seg av eksisterende infrastruktur, som blir oppgraderes betydelig. Nye direkte arealinngrep av den planlagte gruven er relativt begrenset, og av en annen og mer beskjeden grad enn planene om vinkraftverk i nesten tilsvarende område. Økt trafikk, støy og støv vil likevel ha negative virkninger for reindrifta selv om det vil foregå i et ganske lite og konsentrert område. Med iverksetting av avbøtende tiltak som asfaltering og vanning av veg, samt utjevning og tilsåing av vegskjæringer, eventuelt stansing av trafikk ved flyttinger vil de negative virkningene av økt aktivitet kunne bli dempet. Sametinget vil anta at etableringen av gruven vil medfører erstatningsansvar overfor bruksrettshavere. Det vises i den sammenhengen til Hålogaland Lagmannsrett i dom av 2002 hvor det konstateres at tålegrensen for inngrep som er erstatningspliktig er oversteget for reinbeitedistrikt 22 Fiettar. Selv om denne dommen ikke sier noe om en nærmer seg en tålegrensen for hvilke inngrep staten kan tillate (jf. SP art. 27, jf menneskerettsloven) kan det være grunn til å mene at gruveplanene sammen med konsesjonsgitt ny 420 Kv kraftlinje og konsesjonssøkt vinkraftverk i samme område, samt høyt reintall i forhold til beitesituasjonen innebærer at en slik tålegrense er svært nær. I samme område (Markoppnes) reguleres det også for landanlegg for oljefeltet Skrugard. Sametinget ser det derfor som viktig at Nussir og berørte reinbeitedistrikt kommer til enighet gjennom avtale om det skal være aktuelt å søke driftskonsesjon for gruve. En avtale Sametinget eventuelt inngår med Nussir overstyrer på ingen måte de prosesser og eventuelle avtaler reinbeitedistriktene har med Nussir. 3. Vurdering av virkninger for marint miljø og fisk Det er flere konsekvensutredninger og rapporter i forhold til marint miljø og fisk. Disse er: Konsekvenser for det marine miljøet i Repparfjorden, av AkvaplanNiva (Christensen m.fl) Konsekvenser av sjødeponi i Repparfjorden for anadromlaksefisk, av Niva (Urke m.fl) Konsekvenser for sjøsamisk bruk av Repparfjorden og sjønære arealer, av NIKU (Eythorsson) 2
Avgangens sedimenteringsegenskaper, av Niva (Bjerkeng og Iversen) Rapport fra NTNU om Fysiske og kjemiske egenskaper til flotasjonsavgang fra Nussir og Ulveryggenforekomstene (Kleiv) Notat om flotasjonskjemikaliers effekter på det marine miljøet, av Niva (Kvassnes) Notat om Fægfjordholmen deponi, av Nussir Sjødeponi vil medføre økte mengder partikler i vannmassene, sedimentering av partikler og endringer i kjemiske forhold med utlekking av tungmetallene kobber og nikkel. Selve utslippet vil skje på dypt vann (anbefalt under 50 meter). Økningen av kobberkonsentrasjonen i vannmassene vil være på 20%, som er godt under øvre tilstandsklasse II, karakterisert som God kjemisk tilstand. Niva vurderer bruk av flotasjonskjemikaliet SIPX til å medføre lave og potensielt giftige (tokiske) konsentrasjoner, men utelukkende i avgangsmassene på bunnen av fjorden. Den potensielt giftige effekten vil avta og være borte i løpet av 2-4 måneder. De marine naturtypene, fjæresone og zooplanktoner er vurdert til å ha middels verdi. Konsekvensene av sjødeponi for naturtyper til å ha lite negativt omfang for disse verdiene, noe som gir en samlet vurdering av disse konsekvensene til å være liten negativ. Naturtypene i havbunnen (sublittoral bløtbunn og bløtbunnsfauna) og planktonsamfunnet (zooplpankton) er vurdert til å ha liten verdi, mens konsekvensene for disse naturtypene er stort negativ i nærsonen for deponering og middels negativ i randsonen. Dette gir en samlet vurdering av konsekvensene for havbunnsnaturtyper til middels negativ i nærsonen og liten negativ i randsonen til sjødeponiet. Konsekvensene for marint fiske er vurdert til å være middels/stor for gytefelt for fiske og middels for oppvekstområde og beiteområde for fisk, mens området er vurdert som å ha en middels verdi for tradisjonelt fiske og fritidsfiske. Dette gir en samlet vurdering av konsekvensene for fisk og fiske på middels negativ, og noe mer når det gjelder gytefelt for fisk. Repparfjorden er en nasjonal laksefjord og er derfor av stor verdi for anadrom laksefiske. KU viser at sjødeponiets påvirkning på utvandrende laksesmolt er liten, deponering på dypt vann vil ikke berøre elvemunningen. En samlet vurdering er derfor at laksebestanden i Repparfjordelva og Kvalsundelva er liten negativ, mens oppvekstområdet til ørret røye fra Repparfjordelva og Kvalsundelva er middels negativ/liten negativ. Sametinget må legge til grunn de faglige utredninger og vurderinger av et sjødeponi i Repparfjorden. Det har vært en betydelig nedgang i fisket i Repparfjorden etter 1970 tallet. Konsekvensutredningene sier ingenting om tidligere periode med gruvedrift og deponering er en av årsakene til dette. Men det kan ikke utelukkes. For Finnmark er det ikke vedtatt en regional vannforvaltningsplan, og for Repparfjorden er det derfor heller ikke gitt en klassifisering av miljøtilstanden med miljømål for fjorden. Ny aktivitet som foringer miljømålet om god økologisk og god kjemisk tilstand til overflatevann kan skje hvis a) alle praktisk gjennomførbare tiltak settes inn for å begrense negativ utvikling i vannforekomstens tilstand, b) samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet, og c) alternativ gjennomføring av tiltaket er ikke miljømessig vesentlig bedre (jf. vannforskriften 12, jf 4). For Sametinget er det vanskelig å se ut fra KU om den økologiske og kjemiske miljøtilstanden vil være god i henhold til vannforskriften 4. Det framstår like fullt som klart sannsynlig at bunnforholdene i Repparfjorden vil endres så mye at vannforekomstens økologiske tilstand vil forringes, noe som innebærer at tiltaket etter vannforskriften bare kan tillates om det gis tillatelse fra unntakskravene i vannorskriftens 12. Klima- og forurensingsdirektoratet har vurdert det slik at 3
omsøkt sjødeponi som er sammenlignbart med Repparfjorden (Førdefjorden) innebærer endringer i de fysiske egenskapene til overflatevannforekomsten noe som medfører at aktiviteten kan tillates dersom også vilkårene i bestemmelsens andre ledd er oppfylt (alle mulige avbøtende tiltak må settes inn, samfunnsnytten større en tapt miljøkvalitet og andre alternativer er ikke miljømessig vesentlig bedre). I KU foreslås det tiltak knyttet til overvåking av kjemisk tilstand, partikkelkonsentrasjon, avgangsmengder og metallnivå i næringskjeden. For Sametinget framstår det ikke som at det i tilstrekkelig grad er vurdert og foreslått tiltak for å begrense den negative utviklingen av tilstanden til vannforekomsten. Dette må framkomme tydeligere. Maksimaldybde for deponering, spesifisert plan for deponering av avgangsmasser, ingen forringelse av miljøtilstand utenfor definert deponiområde, samt ingen irreversibel skade eller ødeleggelse av lokalt fiske bør være miljøvilkår for at et deponi kan etableres. Tiltak knyttet til overvåking og kartlegging må gjennomføres for å sikre at vilkår etterfølges. I KU er det foreslått relevante tiltak som overvåking av partikkelkonsentrasjon, avgangsmengder, metallkonsentrasjon og metallnivå og kjemisk tilstand. I tillegg foreslås det nærmere kartlegging/oppfølgende undersøkelser av flora og fauna i fjærasonen og gytefelt. Det er ikke tvilsomt at et sjødeponi vil ha negative konsekvenser for det marine miljøet, fisk og fisket. Det vil også hefte usikkerhet med hva som er langtidsvirkningene av et slikt deponi. 4. Vurdering av virkninger for samisk kultur og samfunn Det er ikke foretatt en egen KU av virkningene for samisk kultur og samfunnsliv av planlagt gruvedrift i Nussir, Kvalsund kommune. Det er gjort en KU av dagens sjøsamiske bruk av fjorden og sjønære områder. De berørte sjøarealene og ressursene i Repparfjorden har fortsatt betydning for sjøsamisk fiske. Fiskeressursene i fjorden er imidlertid sterkt redusert i forhold til 1950 og 60-tallet. Det drives noe næringsfiske og en god del rekreasjonsfiske i Repparfjorden. De samlede økonomiske verdiene av dagens næringsfiske i Repparfjorden er liten. Den største enkeltverdien knyttet til fiske i fjorden i dag er verdien av sjølaksefiske og laksefisket i Repparfjordelva. Selv om den samlede verdien av dagens fiske er liten, kan området har stor verdi for enkeltbrukere. Fiske i Repparfjorden er derfor vurdert til å ha middels verdi, omfanget av sjødeponi for sjøsamisk fiske er vurdert til å være stor/middels negativt. Dette gir en samlet vurdering til å være middels negativt for de sjøarealene og fiskeressursene for sjøsamiske samfunn. Bedriftskompetanse har utredet de samfunnsmessige konsekvensene for Kvalsund kommune. Det konkluderer med at Kvalsund kommune vil bli en relativt stor økning i skatteinntektene, og da særlig i anleggsfasen. Gruvedriften vurderes til å ha stor ikke prissatt økonomisk verdi for kommunen. Dette vurderes i hovedsak med bakgrunn i erfaringstall fra Sør-Varanger kommune. Det foreligger imidlertid ingen tallfesting av hva anleggsfasen og driftsfasen kan bety i økte skatteinntekter. En gruvevirksomhet er anslått til å gi om lag 90-150 årsverk, i tillegg kommer servicefunksjoner som medfører en etterspørselsvekst til lokale leverandører. Ved drift av gruva vil de største arbeidstakergruppene være maskinførere, borere og sprengningspersonell. Antall stillinger/ årsverk framstår som usikkert. KUen viser at det er grunn til å tro at det vil bli relativt stor grad av innpendling av arbeidstakere. Ved oppstarten av Sør-Varanger Gruve AS var dette eksempelvis på 65%. Det vil også kunne være krevende å rekruttere arbeidskraft som det er en konkurranse om. Det er mest nærliggende å tro at det er en kombinasjon av spesialiserte bedrifter utenfra og lokal/regionale bedrifter som blir engasjert i anleggs- og driftsfasen. Av KU framkommer det likevel at det er tvilsomt om lokale og regionale bedrifter uten videre kan konkurere med nasjonale og internasjonale underleverandører som baserer sin hovedvirksomhet på spesialiserte leveranser av varer og tjenester til bergindustrien. Kvalsund er innenfor et tradisjonelt samisk område, som har hatt en befolkningsnedgang på nesten 10% de siste ti årene. Det tradisjonelle samiske næringsgrunnlaget som fisket har siden 1990 tallet hatt 4
en sterk tilbakegang, noe som skyldes både forvaltning og strukturering av fisket og generelle sentraliseringstendenser. Kvalsund er et ganske typisk kystsamisk område der språk og kultur ble hardt rammet av fornorskingspolitikken fram mot 1970 tallet og fiskeripolitikken etter dette. Forrige gang det var gruvedrift på denne kobberforekomsten det nå er aktuelt å søke driftskonsesjon på, ga det ikke noe særlig positiv effekter på samisk kultur- og samfunn. Tvert om kan det hevdes at det svekket samisk kultur ved at det ødela viktige kalvingsområder for reindrifta og muligens forurenset fjorden i en slik grad at det vart medvirkende til at fjordfisket så godt som ble borte. En eventuell ny oppstart av gruvedrift i Nussir og Gumpenjunni må en derfor forvente har en helt annen positiv virkning for samisk kultur. Det vurderes som et for svakt grunnlag å forvente at generelle direkte og indirekte skatteinntekter for kommunen og mulige sysselsettingseffekter for noe lokal arbeidskraft og leverandørtjenester indirekte vil virke til å styrke samisk kultur. Erfaringer fra andre gruveetableringer i samiske områder har i stor grad vært at den samiske kulturen lokalt har kommet svekket ut, mens det samiske samfunnet mer generelt samlet ikke har opplevd å få styrket sin stilling og utviklingsmulighet. En avtale om en eventuell driftskonsesjon for gruvedrift må derfor klart være med på å styrke samisk kultur på en direkte måte, som samtidig overgår de negative sider av slik virksomhet. En faktor for å kunne ha mulighet til å se dette er å etablerer direkte økonomiske fordelsordninger til det samiske folk generelt og samiske lokalsamfunn spesielt. Sametinget vurderer slike ordninger som en måte å sikre etterlevelsen av ILO 169 artikkel 15 nr. 2 om at samene som urfolk skal ha direkte del i fordelene av virksomhet på ressursene staten holder eiendomsretten til. En forhøyet grunneieravgift til Finnmarkseiendommen på 0,25% av omsettingsverdien er av Nærings- og handelsdepartementet vurdert som en slik ordning. Dette er imidlertid gjort uten Sametingets samtykke. En fordelsordning etter ILO 169 artikkel 15 nr. 2 er heller ikke knyttet til at en samene er i en grunneierposisjon. Sametinget vil likevel ta i betraktning denne forhøyede grunneieravgiften ved sine vurderinger av ordninger for økonomiske fordeler. Fordelsordninger er i utgangspunktet til samene som et folk. I praksis vil det likevel være slik at det er brukere og lokalsamfunn som vil være mest direkte berørt som skal ha nytte av slike ordninger. For Sametinget er det imidlertid et viktig prinsipp at den praktiske fordeling og benytting av eventuelle fordelsordning ligger til Sametinget og ikke til selskapet en avtale er inngått med. Det må presiseres at fordelsordninger vi her snakker om er noe annet enn erstatninger. Det er heller ikke å forstå som en skatt eller avgift, men ordninger som ivaretar selskapets utvidede samfunnsansvar. Sametinget er en offentlig virksomhet. Det ses derfor som lite hensiktsmessig å overføre økonomiske fordelsordninger til Sametinget direkte. Det vurderes også som rasjonelt å etablere en generell ordning som vil kunne fungere i forhold til ulike avtaler. Den mest nærliggende organiseringsformen er da å overføre økonomiske ordninger til en egen stiftelse opprettet av Sametinget. Med stiftelse forstås en formuesverdi som er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art. En rettsdannelse som oppfyller disse vilkårene, er en stiftelse etter stiftelsesloven, uavhengig av om den er betegnet som legat, institusjon, fond eller annet. Stiftelsen kan være en alminnelig stiftelse eller en næringsstiftelse som driver næringsvirksomhet selv eller eier aksjer eller selskapsandeler det har bestemmende innflytelse over. Sametinget har drøftet med Finnmarkseiendommen og Finnmark fylkeskommune muligheten for å etablere et kapitalfond (som aksjeselskap), men dette vil uansett måtte ligge lenger fram i tid siden det de nærmeste årene ikke vil være grunnlag for tilstrekkelig kapital til å rettferdiggjøre en slik etablering. En (nærings)stiftelse vil imidlertid på et seinere stadium kunne gå inn med kapital i et aksjeeid kapitalfond. Etter intensjonsavtalen skal ordninger for økonomiske fordeler vurderes i forhold til prosjektets økonomi. Dette er formulert slik både ut fra ønsket om at det er merverdien ved virksomheten som skal medføre ordninger og ut fra en vurdering av at det ikke kan forstås som en skatt eller avgift som innføres. I praksis vil dette kunne bety at det er bunnlinja i prosjektet som er avgjørende og 5
ikke topplinja (omsettingsverdi) som grunneieravgift og forhøyet grunneieravgift beregnes ut fra. Usikkerheten ved å beregne ut fra bunnlinja er imidlertid at denne i betydelig grad kan styres av regnskapstekniske forhold som Sametinget, som eventuell avtalepart, ikke har innsyn eller innsikt i. I Nussirs økonomiske beregninger ligger det en årlig omsettingsverdi på mellom 74 og 141 mill USD (mellom 436 og 834 mill NOK). Gjennomsnittlig omsetning de første 14 år er beregnet til 125 mill USD pr. år (740 mill NOK). Driftsresultatet(EBITDA) er beregnet til å ligge på mellom 33 mill UDS og 71,3 mill USD pr. år. ( mellom 195 og 420 mill NOK) Gjennomsnittlig driftsresultat (EBITDA) de første 14 år er beregnet til 57 mill USD pr. år. (336 mill NOK) Nussir legger opp til et driftsresultat(ebitda) på ca. 45% av omsettingen etter 14 års drift. Ved en eventuell avtale om søknad om driftskonsesjon vurderer Sametinget det som riktig at det samiske folk skal ha en økonomisk ordning som tilsvarer om lag 2,5% av årlig driftsresultat (EBITDA), hvor det da trekkes fra den summen som utbetales Finnmarkseiendommen som forhøyet grunneieravgift (årlig driftsresultat x 0,025 omsettingsverdi x 0,0025). Ut fra Nussirs økonomiske overslag vil dette i USD tilsvare 57 000 000 x 0,025 125 000 000 x 0,0025 = 1 110 000 USD pr. år (6 216 000 NOK pr år.) En slik ordning er basert på økonomien i prosjektet, og gir Sametinget et insentiv til at denne næringsvirksomheten går godt og lykkes. Dette er ikke å forstå som en skatt eller avgift, men en fordelsordning eller en produksjonsbonus for at en eventuell gruvevirksomhet er til direkte gagn for samisk kultur og lokalsamfunn. I tillegg til en slik økonomisk fordelsordning vil det være nødvendig å vurdere særlige tiltak for aktiv bruk av samisk språk og rekruttering av ansatte med samisk språk og kulturkompetanse i virksomheten. Det bør og vurderes tilpasninger for rekruttering av arbeidstakere som kan kombinere arbeid i gruvevirksomheten med annet arbeid innenfor det samiske samfunnet. Dette kan konkretiseres i et eget språk- og kulturkompetanseprogram. Det vurderes videre som sentralt at det eventuelt etableres et tett og løpende samarbeid mellom avtaleparter i form av en arbeidsgruppe som minimum har som oppgave å koordinere partene og deres kontakter med myndighetene, samt ha samråd om beslutninger, tilpasninger og tiltak. 5. Samlet vurdering Reindrift: For reindrifta vil gruveplanene medføre økt aktivitet med mennesker, støy og trafikk som vil forstyrre flyttleier og kalvingsområder for reindrifta. Gruveplanene innebærer underjordisk drift og ingen nye overflateinngrep i arealene. Disse planene sammen med allerede høyt reintall i forhold til beitegrunnlaget, mange hytter i Repparfjorddalen, konsesjon for 420kv linje i området, konsesjonssøknad for vindkraftverk i området og planlegging for oljeterminal knyttet til Skrugard feltet i området gjør rbd Fiettar og rbd Fála svært sårbare. Det kan ikke være plass til all denne etablerte og planlagte aktiviteten i området om tradisjonell reindrift i distriktet skal kunne være bærekraftig i framtiden. Av den planlagte aktiviteten er det likevel en underjordisk gruvedrift som på papiret virker å ha minst negative virkninger. Det er like fullt et usikkerhetsmoment hva gjelder utviklingen av gruvedriften i tiåra framover. Marint miljø og fisk: For det marine miljøet viser KU at de vil ha middels negativ verdi, det samme gjelder oppvekst- og beiteområde for fisk, mens gytefelt for fisk vil ha en middels/stor negativ verdi. Det er klart at et sjødeponi, som er eneste realistiske alternativ for deponi, vil forringe den økologiske og kjemiske tilstanden til vannforekomsten. En tillatelse etter forurensingsloven og vannforskriften forutsetter derfor at alle mulige avbøtende tiltak iverksettes, at samfunnsnytten overskrider tapt miljøkvalitet og at andre alternativer ikke er vesenlig bedre. Samisk kultur og samfunn: KU om virkningene for samisk kultur og samfunn er ikke foretatt. Det er gjort en vurdering av sjøarealene og -ressursenes betydning for sjøsamisk fiske i Repparfjorden og 6
den viser at gruveplanene har middels negativ verdi for det sjøsamiske samfunnet. De positive samfunnsvirkningene av en gruve er knyttet til arbeidsplasser det er stor usikkerhet på omfanget av, direkte og indirekte skatteinntekter som ikke er forsøkt tallfestet og antatte positive ringvirkninger for lokal og regional leverandørtjenester. De indirekte positive virkningene for en samisk kultur som allerede er preget av sterk grad av fornorsking og strukturering av fisket er det vanskelig å få øye på. Det kan tvert i mot hevdes at realiseringen av gruveplanene mer virker til å forsterke en tendens til utvisking av samisk kultur og samfunnsliv enn å vitalisere det. Samlet vurdering: En samlet vurdering er derfor at gruveplanene som sådan har negative virkninger for reindrift, miljø, fiske og samisk kultur- og samfunnsutvikling. Skal det da være grunnlag for å kunne bli enig om en søknad om driftskonsesjon for gruvedrift vil det være nødvendig med en betydelig grad av vilkår og tiltak som rettes mot å ivareta ressurser og miljø inntakt i størst mulig grad, samtidig som en etablerer ordninger som gir direkte fordeler for samisk kultur og samfunnsliv. Sametinget utgangspunkt er at de samelede konsekvensene er negative for samisk kultur med næringer og samfunnsliv. Som utgangspunkt mener derfor Sametinget at Nussir ASA ikke bør søke driftskonsesjon om gruvedrift i Kvalsund. Sametinget er likevel også åpen for å drøfte muligheten for at det søkes driftskonsesjon. En slik drøfting må da inneholde følgende elementer: Underjordisk drift. Ingen etablering av nye veger. Eksisterende veg (Aresbakti) asfalteres/reinholdes, utjevning og tilsåing av vegskjæringer, stansing av trafikk ved reinflytting. Erstatning til rbd etter avtale eller skjønn. Deponering i sjø under 50 m Spesifisert plan for deponering godkjent av forurensingsmyndighetene. Ingen forringing av miljøtilstanden utenfor definert deponiområde. Ingen irreversibel skade av lokalt fiske. Kartlegging og overvåking av gytefelt og fiske i Repparfjorden. Overvåking av partikkelkonsentrasjon, avgangsmengder, metallnivå og konsentrasjon, samt kjemisk tilstand. Stenging ved overskridelse av tillatte nivå. Etablering av produksjonsbonus til stiftelse etablert av Sametinget. Produksjonsbonus beregnes slik: årlig driftsresultat x 0,025 omsettingsverdi x 0,0025. Etablering av samisk språk og kulturkompetanseprogram for selskapet og ansatte. Utvikling av CSR innen driftsoppstart (Corporate Social Responsibility etiske selskapsretningslinjer). Arbeidsgruppe for koordinering og samråd for strategiske beslutninger, tilpasninger og tiltak. 7