i Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering I BV2304 Fortrolig

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet i Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering I BV2304 Fortrolig 1. i Kommer fra..arkiv, Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrorigpga ' Fortrolig fra dato: I Sulitjelma Bergverk A/S "504000001" i t j Tittel I ' Fagplaner for geologi i studieretning for almenfag: Forslag til fagplan i geologi 2GE Forfatter KRISTENSEN B KINDERéS 1-1 D UKL it I Dato j Bedrift Sulitjelma Gruber A/S t Kommune Fylke Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad I Fagområde Dokument type Forekomster Råstofftype Emneord Sammendrag I Forslag lii fagplan i geologi 2GE med introduksjonsbrev fra 'RedeL for videregiiende opplëring' Fagplanen er utsendt til div. instanser for hetring. Sulitjelma Bergverks svarbrev ligger vedlagt

C.3tilc.24)kenirti,1 I 00 Doo hos

Rådet for videregående opplæring Postboks 8170 Dep. 0034 OSLO 1 PK/ELL 17.2.1987 FAGPLANER FOR GEOLOGI I STUDIERETNING FOR ALLMENNE FAG I forbindelse med tilsendte forslaq til fagplan i geologi 2GE, ser vl at det har vært utført et gnundig forarbeid. Det er likevel et par ting som vi finner å måtte kommentere. Dette gjelder spesielt skillet mellom kjernestoffet, merket K, og som skal leses av alle elevene kontra tilvalgsstoffet som skal kunne velges av elevene selv. Hvis man blar gjennom stoffbeskrivelsen, finner man at alt som har økonomisk betydning og som burde qi grunnlag for elevenes interesse i en vedereutdanningssituasjon, er listet som tilvalgsstoff. Man bør være forsiktig med å gjøre faget så teoretisk at brorparten av elevene ikke vil forstå hvilken økonomisk betydning de geologiske reseurser har i en verdenssammenheng. I norsk sammenheng burde elevene få vite hvor mange som er sysselsatt i drift på og bearbeiding av geologiske ressurser. Det burde også pekes på hvilken historisk/økonomisk betydning dette har og har hatt for landet og hvordan utsiktene blir i fremtiden. Elevene legger tross'alt sine fremtidsplaner basert på den kunnskap de tilegner seg i en skolesituasjon. Pordeling av tilvalgsstoff og kjernestoff bør derfor revurderes ut fra dets sammfunnsøkonomiske betydning. Som eksempel bør utnyttelse av sand og grus vare en naturlig del av kjernestoffet "Klassifisering av jordarter". Med hilsen for Sulitjelma Bergverk AS Pm Bmvik Adm.mr. PK

RÅDET FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING KONTOR SOMME RROGT 15 OSLO 2 - TELEFON (02, 44 5,2n POSTADRESSE POSTBOKS k 70 DEP 0034 OSLO I Til videregående skoler med studieretning for allmenne fag, universitet og høgskole, elev- og lærerorganisasjoner og andre høringsinstanser e e V aq 9. januar 1987 FAGPLANERFOR GEOLOGII STUDIERETNINGFOR ALLNENNEFAG For vel ett år siden sendte RVO et forslag til et tre-timers fag geologi i studieretning for allmenne fag til høring. Planen var at det i tillegg til dette tre-timers faget skulle lages fagplan for et to-timers videregående fag geologi. Det var meget stor interesse for dette forslaget og mange skoler, universitet og andre interessert uttalte seg om forslaget. I uttalelsene ga mange uttrykk for tilfredshet med at det skal utarbeides fagplaner for geologi. Likevel var mange kritiske til vesentlige deler av fagplanforslaget. Kritikken gikk særlig på stoffmengden, stoffutvalget og skolenes muligheter til å kunne tilby et linjefag av denne typen med de resursser de har av lærere og rammetimer. Etter at fagplangruppa på grunnlag av uttalelsene hadde bearbeidet forslaget til fagplan noe, ble det i mars 1986 behandlet i Rådet. Rådet ville ikke anbefale fagplanen godkjent slik den foreslå på det tidspunktet. Rådet bad om at et nytt forslag til fagplan måtte bli utarbeidet. Det bad videre om at fagtilbudet i geologi måtte bli strukturert etter timetallsmodellen 2 + 3. Foreliggende forslag til fagplan er utarbeidet av: Rektor Finn Kristiansen, Fauske videregående skole (formann) Inspektør Bjørn Kinderås, Steinkjer videregående skole Lektor Harald Duklæt, Steinkjer videregående skole Under arbeidet har førsteamanuensis Tore Prestvik, Universitetet i Trondheim vært konsulent. Han har gjennomlest og uttalt seg om det første utkast til dette fagplanforslag. Hans uttalelse er blitt tatt til følge i det foreliggende forslag. Geologi-290187

2 Vedlagt forslag til fagplan gjelder et n tt enkeltfa, nemlig grunnleggende kurs i geologi i studieretning for allmenne fag. Fagplanen er kalt 2GE, og faget leses med to timer per uke. Med hensyn til fagplanens krav til lærerkompetanse forutsettes at lærerne har embetseksamen/eksamen fra høgskole med minst ett av følgende fag/emner: Geologi, geografi m/kvartærgeologi eller emnegrupper i geologiske fag med tilsammen 20 vekttall. Faget er nytt i studieretning for allmenne fag, og få lærere med en viss faglig kompetanse fra tidligere års studier har i nevneverdig grad fått praktisere sine kunnskaper i undervisningssammenheng. Det er derfor rimelig å anta at det er behov for etterutdanning. Mange lærere vil naturlig nok ha behov for en "oppdatering" av sine fagkunnskaper i forhold til den store mengde av nytt stoff som er tilført faget i de senere årene. If Viberomaatifl;lser n l om dette forslaget blir sendt til RVO Et r fu lmakt 4401~4 og r Zell / x Tor Alstadheim Geologi-290187

FORSLAGTIL FAGPLAN GEOLOGI 2 GE 29.01.87

1 1.1 Generell beskrivelse av fa et Faget geologi er sammensatt av et 2-timersfag 2 GE og et 3-timersfag 3 GE. Faget 2 GE kan leses av elever på alle linjer på 2. eller 3. årstrinn. Det kreves ingen forkunnskaper ut over det som er kjernestoff i naturfag I på 1. årstrinn for å kunne delta på kurset. Elever som ikke leser videregående linjefag i geologi, men avslutter etter endt 2 GE, får faget ført som valgfag på vitnemålet. Grunnleggende kurs, 2 GE, gir i kjernestoffdelen en generell innføring i teoriene for universets, sol- og plansystemenes, månen og jordas dannelse. Videre skal elevene lære om geologiens utvikling som vitenskap, jordas bygning, generelt om de dynamiske prosesser som ligger til grunn for geologiske fenomener som sedimentasjonsbassenger, fjellkjededannelse, foldninger, forkastninger, vulkanisme og jordskjelv. Mineraler og bergarter blir ikke inngående behandlet i 2 GE. Disse emnene blir bare kort omtalt og berørt i den utstrekning det er nødvendig for behandlingen av de øvrige geologiske emner i dette kurset. Det skal videre gis en generell oversikt over Nord-Vest Europas, Nordsjøens og Fennoskandias geologi. Kvartærgeologien skal inngå som en del av dette lærestoffet. Ca. 25% av reell undervisningstid skal brukes til å arbeide med tilvalgsstoff. Når det gjelder valg av emner i tilvalgsstoff må en bygge på elevenes ønsker og forutsetninger. Tilvalgsdelen kan enten være en fordypning i emner fra kjernedelen, innføring nye emner eller felt/prosjektoppgave. Det er naturlig at en tar for seg emner fra lokalmiljøet. Oppgavene kan løses av enkeltelever eller av elever i gruppe. I alle tilfeller må en stå nokså fritt når en velger emner og innfallsvinkel i felt- og prosjektoppgaver. Lin efa et 3 GE Elever som ønsker å lese geologi som linjefag må ha lest det grunnleggende 2-timersfaget (2 GE). Det stilles ikke krav om andre fag for å lese 3 GE, men det må anses som en fordel for elever som velger 3 GE at de har tilegnet seg kunnskaper innen eksempelsvis kjemi og fysikk som går ut over kjernedelen i naturfag I. Elever som har gjennomført 2 GE og 3 GE får dette ført på vitnemålet som et 5-timers linjefag i geologi. Geologi kan leses som et 5-timersfag (2 GE + 3 GE) på 3. årstrinn. Fagplanen for 3 GE er undr utarbeidelse.

2 MAL 2 Gjennom arbeidet med faget geologi skal elevene få forståelse og respekt for samspillet i naturen og verdien av de naturgitte ressurser kunnskaper om jordens sammensetning og oppbygning kunnskaper om indre og ytre naturkrefter ferdigheter i å bruke noen av fagets hjelpemidler oversikt over berggrunn og løsmasser i vår del av verden kjennskap til de geologlske tidsperioder orientering om teorier for universets dannelse og livets utvikling grunnlag for en rikere naturopplevelse forutsetninger for å arbeide videre med faget Kommentar til målet. Målet med faget må være å vekke interesse og gi kunnskap om de prosesser som har vært med å bygge og utforme vår klode. Elevene må kjenne de pågående prosesser i naturen, og forstå at både naturen selv og menneskene er med på å forandre ressurstilgang, livsbetingelser og naturmiljø. Prosessene må settes inn i det geologiske tidsperspektivet. Opplæringen må være med å skape en rikere naturopplevelse. Elevene må læres opp til å tolke naturen. Kunnskap om innhold og sammensetning, spor og formasjoner i fast fjell og løsmasser skal sette elevene i stand til å forstå dannelsen av vårt naturlandskap. 6", l'-'1 71 Elevene må få trening i vitenskapelig arbeids- og tenkemåte. Under arbeidet med faget er det viktig at en bruker variert undervisning. Elevene må læres opp til å arbeide sammen, tolerere sine medelever og veiledere og ta ansvar for sin egen og gruppens innlæring. Parallelt med egen faglig innlæring og oppøving i toleranse og medansvar for andre i skolesamfunnet, må elevene læres opp til å forstå det felles ansvar vi alle har for våre naturressurser. 3 ARBEIDSTOFF 3.1 Utval av arbeidsstoffet -: Geologi er et vidtfemnende fag med egen fagterminologi. Rekkefølgen av emner og bruken av fagord i fagplanen bør Ikke være avgjørende for Innfallsvinkel og presentasjon av lærestoffet i lærebok og ved undervisning. Fagets mål og skolens overordnede mål har vært avgjørende ved valg av emner og arbeidsstoff. Det arbeidsstoffet som er kjernestoff og som skal leses av alle elever er merket med K. Det er lagt opp trl stor frlhet i valg av tilvalgsstoff. Eksempel på tilvalgsstoff: fordyping innenfor kjernestoffemnene. valg av emner merket T. Skolen må her utarbeide innholdet i emnet. lokalt utarbeidet tilvalgsstoff. Dette kan være eget emne, lokalt feltarbeid, en prosjektoppgave e.l.

Ca 25% av reell undervisningstid skal brukes på tilvalgsstoffet. Kommentarene gir en mer detaljert beskrivelse av arbeidsstoffet, og må betraktes som en veiledning til lærere og lærebokforfattere. Ved presentasjonen av arbeidsstoffet vil graden av fordyping innenfor de enkelte emnene være avhengig av den profil en ønsker å bruke ved presentasjonen og den reelle undervisningstid en har til rådighet. 3.2 Emneliste Elevene skal ha kjennskap til en del mineraler og bergarter. Presentasjonen kan komme i egne kapitler eller flettes inn under behandlingen av de prosesser som har vært med på å danne forekomstene. En systematisk oppbygning av mineralogi/krystallografi og petrografi gjennomføres i 3-timerskurset 3 GE. Dannelse og forekomster av løsmasser, mineraler, bergarter og fossiler bør i størst mulig grad knyttes til Norge, Norges nærhet eller det lokale miljø. En rekke emner innenfor jordas oppbygning og sammensetning, indre og ytre krefter vil være felles for fagene samfunnsfag I og 2 GE. En må forsøke å unngå for mye overlapping ved presentsjonen av emner. Dette er særlig viktig dersom elevene leser begge kursene samme år. For å unngå overlapping kan en i 2 GE velge mellom alternativene: Tilb st rre ford in innenfor et mne. Eksempel på stor fordyping finnes innenfor emnene universet, jordkloden og indre krefter. n ri e stoffet fra en annen vinkel. Innenfor emnet ytre krefter kan en f.eks. presentere stoffet som en innføring i sedimentologi. G n in f r' ler ord in i et emne 'ennom be. o av r ra det lokale mil'. Regionalgeologi begrenses til en skjematisk oversikt over forholdene i vår del av verden. Emnet skal gi grunnlag for en grundigere behandling i 3 GE. Gjennom innlæringen av grunnleggende geologiske begreper og fagterminologi bør en komme inn på geologiens plass i forhold til andre videnskaper og noen kjente geologers faglige bidrag. 3

4 EMNE K/T ARBEIDSSTOFF KOMMENTARER Universet Dannelse Galakser Solsystemer Jordkloden Jordas bygning og sammensetning Jordskorpa Jordarter Klassifisering For å plassere jorden inn i verdensbildet, bør elevene ha et visst kjennskap til vårt univers. Elevene må få en kort innføring i de naturvitenskaplige teoriene for universets skapelse. Bevegelser, avstander, alder, og sammensetning av universet, vår galakse og vårt solsystem må være kjent. Jordens oppbygning: Kjerne, mantel og skorpe. Lithosfære og astenosfære. Det gis en beskrivelse av mektighet og kjemiske/ fysiske forhold. Enkel isostasi. Elevene skal ha et visst kjennskap til dannelse og forekomster av noen sentrale mineraler og bergarter. noen fossiler som illustrerer livets utvikling og den geologiske tidstabellen. i presentasjonen bør en i størst mulig grad bruke eksempler fra vår del av verden og de lokale forhold. Elevene bør få en viss kjennskap til hvorledes de mest vanlige jordarter (mineraljorda) klassifiseres. Eksempelsvis: Blokker - stein - grus - grovsand - finsand - grovleire (silt) - leire. De forskjellige jordarters geologiske opphav og dannelse bør gis en kort behandling.

5 EMNE K/T ARBEIDSSTOFF KOMMENTARER Mineraler Mineral - Det bør gis en enkel bestemmelse definisjon av begrepet mineral. Mineralenes kjemiske sammensetning behandles i liten grad og det kreves ikke gruppering av mineralene på kjemisk grunnlag. Elevene skal kjenne de mest vanlig forekommende mineraler først og fremst bergartsdannende mineraler. Elevene skal få anledning til praktisk øvelse i mineral - bestemmelse på mineraler fra skolens mineral - samling. Maneralene skal bestemmes etter "habltus" og dette krever at disse grunnleggende egenskapene skal være kjent: Optaske egenskaper farge strekfarge glans FysIske egenskaper hardhet brudd tetthet spaltbarhet magnetiske egenskaper Bergarter Krystallformer behandles bare der dette er viktig for mineral - bestemmelsen. Bergart - Det skal gis en bestemmelse kortfattet generell innledning om bergartene basert på den klassiske systematiske inndelingen: Avsetnin sber arter Eksempler: leirskifre sandstein kalkstein konglomerat

6 EMNE K/T ARBEIDSSTOFF KOMMENTARER St rkin sber arter Eksempler: granitt gabbro - basalt - diabas syenitt porfyr Omdannede er arter Eksempler: hornfels marmor fyllitt glimmerskifer gneis amfibolitt kvartsitt Elevene skal ha kjennskap til begrepene struktur, tekstur og mineral - sammensetning. Ved gjennomgåelsen velges bergarter som passer best mulig med de lokale geologiske forhold.

7 EMNE K/T ARBEIDSSTOFF KOMMENTARER Fossiler Generell orientering Geologisk Historikk tid Relativ geologisk datering Standard geologisk tidstabell Dannelsen av plante - og dyrefossiler behandles kort. Fossilenes betydning for menneskenes kunnskap og forståelse av livets utvikling på jorda bør omtales kort. Det bør støttes opp om lærestoffet ved å la elevene arbeide med fossiler fra skolens samling. Det skal legges vekt på fossiler som er av regionalgeologisk betydning. De nye og banebrytende tanker som kom til utrykk gjennom vitenskapsmenn som La Mark, Hutton, Lyell, etc, og som førte til et helt nytt tidsbegrep, bør omtales kort i lærestoffet. Aktualitetsprinsippet vil være et mulig utgangspunkt for omtalen av geologiske dateringsmetoder Disse fundamentale prinsipper skal omtales: Yngre sedimenter ligger over eldre sedimenter, (superposisjon). Evolusjonsmessig utvikling uttrykt ved de fossiler som opptrer opp gjennom langrekkene (faunal succesion). Andre fundamentale prinsipper bør nevnes dersom dette er naturlig for sammenhengen i lærestoffet. Det vil være viktig å få fram at den geologiske tidstabellen baseres på prinsipper av den type som er nevnt

8 EMNE K/T ARBEIDSSTOFF KOMMENTARER ovenfor. Ved behandlingen av tidstabellen bør det komme klart fram at inndelingen er basert på bergartstyper, ukonformiteter, fossiler etc. Absolutt geologisk Til forskjell fra tid standard geologisk tid som bygger på kronologiske forhold skal elevene få kjennskap til metoder for måling av absolutt geologisk tid. Selv om en radiologisk datering i prinsippet er enkelt bør elevene få forståelse for at laboratoriemetodene er kompliserte. Begrensninger i bruken av radiologiske metoder bør nevnes. Indre krefter K Platetektonikk Litt historikk - Wegeners hypotese. Kort innføring i teoriene om kontinental drift og platetektonikk og de observasjoner som danner grunnlaget for teoriene. Litosfærplater i bevegelse Vulkaner og vulkanisme Strømninger i mantelen. Utviklingen fra urkontinent (Pangea) til dagens fordeling av land/hav. Prosesser og formasjoner i kollisjonssoner og spredningssoner. Jordens vulkanbelter. Forskjellige typer vulkaner og vulkanutbrudd. Noen kjente vulkanutbrudd. Jordskjelv Jordskjelvbelter. Dannelsen av jordskjelv og jordskjelvbølger. Måling av skjelvenes styrke. Noen kjente )ordskjelvkatastrofer.

9 EMNE K/T ARBEIDSSTOFF KOMMENTARER Orogenese Generelt om orogenese. Utviklingen av en orogenese gjennom: sedimentasjonsbasseng foldninger og overskyvninger heving av foldebeltet erosjon. Varigheten av en orogenese fra oppfoldning til peneplan. Dannelsen og dimensjonene av forskjellige strukturer i forbindelse med orogenese: Foldninger, synklinal, antiklinal, forkastninger overskyvninger, horst, graben og dannelsen av sprekker og ganger skal være kjent (breksjer og pegamittganger), likeså begreper som strøk og fall. Elevene må få trening i å lese strukturene ut fra topografiske og geologiske kart. Som eksempler på foldebelter kan en nytte Den kaledonske fjellkjede og nevne noen yngre fjellkjeder. Ytre krefter K Mekanisk Frost - og solsprengning forvitring behandles forholdsvis grundig, mens rot- og saltsprengning nevnes. Både prosesser, restformer og restprodukter gjennomgås. Kjemisk Oksydasjon kan nevnes, forvitring mens oppløsning og hydrering vektlegges. En tar med prosesser, restformer og restprodukter. Den buffereffekten som kan oppnås i kalkrike områder og den gunstige effekten dette bl.a. har på sur nedbør bør nevnes,

10 EMNE K/T ARBEIDSSTOFF KOMMENTARER Rennende vann For alle agenser skal isbreer, vind en behandle erosjons - og hav mekanismer, transport av sedimenter, sedimentering og restformer. Disse emnene vil delvis være kjent fra naturgeografidelen i samfunnsfag I, men en må i større detalj gi en innføring i de forskjellige typer sedimenter som finnes, de prosesser som har dannet sedimentene og det miljø de er dannet i. Sentrale emner må være: Transport av sedimenter i rennende vann (som ioner, i suspensjon og som bunntransport). Sedimentære strukturer dannet av rennende vann og sammenhengen mellom sedimentære strukturer, strømenergi og kornstørrelse. Transport av sedimenter og sedimentære strukturer i hav og innsjøer. Sedimenttransport med vind og isbreer og aktuelle restformer. Elevene må også få kjennskap til kjemiske og biogene strukturer dannet i forskjellige avsetningsmiljøer. Aktuelle avsetningsmiljøer er vindblåste avsetninger, elvevifter, avsetninger i meandrerende og forgreinede elver, delta, strandavsetninger, kontinentalsokkel, kontinentalskråning - og dyphavs - sedimenteringer. Avsetninger i innlandshav.

11 EMNE K/T ARBEIDSSTOFF KOMMENTARER Ras Masseforflytning som skyldes gravitasjonskrefter, slik som steinsprang, leirskred, jordsig og sedimentbevegelser i vann kan behandles i tilknytning til andre emner eller som eget tema. Regionalgeologi Elevene skal kjenne hovedtrekkene i Nordvest Europas geologi. Det må imidlertid understrekes at det skal dreie seg om de helt grove hovedlinjer i det geologiske bildet av landmassene nord for alpene og vest for Ural. Urtid Elevene skal kjenne til (Prekambrium) likheter og forskjeller mellom de prekambriske bergarter i Fennoskandia og i Skotland (nord for Highland Boundary). Det vil være viktig at elevene får dannet seg et bilde av fordelingen land - hav mot slutten av prekambrisk tid (subkambriske peneplan). De bør også få forståelse for at grunnfjellsbergartene er av høyst forskjellig alder. Overgangen til paleozoisk tid markeres ved åpningen av IAPETUS-havet med avsetninger av feltspatrike sedimenter (sparagmittene). Dette stoffet kan med fordel betraktes ut fra en platetektonisk synsvinkel. Oldtid Kambrium - ordovicium (Paleozoisk tid) Dannelsen av det Nordvest europeiske sedimentbasseng bør behandles kort.

12 EMNE K/T ARBEIDSSTOFF KOMMENTARER Den vide utbredelse av sedimenter, til dels rike på organisk materiale, avsatt i kambrium og ordovicium bør omtales (Fennoskandia, De Baltiske stater, Nordre. Polen, Wales, Det skotske høyland). Silur - Devon Den kaledonske orogenese. (Baltiske skjold - Grønland). Videre bør regionale forhold i forbindelse med dannelsen og nedtæringen av den kaledonske fjellkjede omtales i korte trekk. Erosjon under delvis ørkenklima med dannelse av konglomerater og sandsteiner i nord (Old Red fastlandet) og marine leirskifre, sandsteiner i syd (Nord Frankrike og Tyskland) bør kunne tas med i denne oversikten. Karbon - Perm Fra karbontlden bør regionalgeologiske betraktninger i forbindelse med det Variskiske orogen behandles. Det kan være rimelig å ta med noe stoff om de langstrakte bassenger på nordsiden av fjellkjeden, det subtropiske klima og den rike flora av karsporeplanter. En bør vektlegge at perm er en uroperiode med oppsprekkinger, innsynkninger og. vulkanisme (bl.a. grabendannelse i Oslo-feltet. De mektige saltavlelringene i Nord-Europa, dannet i ørkenklima med fordampning av innstrømmende havvann må også regnes som vesentlig stoff EMNE K/T KOMMENTARER

13 Mellomtid Trias (Mesozoisk) Fra Trias kan oppsprekkingen av Pangea og dannelsen av Tethyshavet nevnes. Det er videre rimelig å nevne grabendannelser som Vikinggraven, Sentralgraven og det polsk-danske basseng. Vekslinger mellom land med ørkenklima og inntregning av saltvann fra øst (Muslinghavet) bør tas med. Je kjempesvære tidevannsflater og elvesletter som dekket store deler av Europa i sentrias bør omtales kort. Jura Oppsprekking med gjenåpning av Atlanterhavet og transgressjoner over det lave ørkenlandskapet dannet i trias kan betraktes fra en platetektonisk synsvinkel. Det forutsettes at elevene skal kjenne det forholdsvis grunne havområdet som strakte seg over Nordsjøen, store deler av Norge, Danmark, Tyskland og Frankrike. Dannelse av skifer - bergarter, rike på organiske stoffer, i Nordsjøen og på norsk kontinentalsokkel må ansees som sentralt stoff da disse senere ble viktige for olje og gass.

14 EMNE K/T ARBEIDSSTOFF KOMMENTARER Dannelse av ny havbunn mellom Grønland og Det baltiske skjold under den videre åpning av Atlanterhavet kommer her naturlig inn. Avsetningene av occolittkalk er så interessant geologisk at den bør nevnes. Ved overgangen til tertiær var åpningen av Atlanterhavet kommet så langt nordover som til våre breddegrader. Det bør nevnes at det til åpningsfasen var knyttet betydelig vulkanisme (lavaer og tuffer i østgrønland, Færøyene og på kontinentalsokkelen). Nytid Tertiær (Kenozoisk tid) Elevene bør ha kjennskap til regressjon og tertiær landhevning. Videre bør de vite at i Nordvest-Europa er marine forhold begrenset til Nordsjøbassenget med utløpere i de sydøstlige deler av England, Frankrike, Nederland, Belgia, Tyskland og Danmark med Skandinavia, De britiske øyer og sentrale deler av Europa som tilførselområde av sedimenter. Det er også rimelig at elevene kjenner til at den klimaforverring som fulgte, resulterte i at mange livsformer døde ut. Kvartær I lærestoffet bør det legges vekt på : dannelse av innlandsis over Skandinavia (med utløpere og eventuelle mindre nedisningsområder). beskrivelse av forholdene under

15 EMNE K/T ARBEIDSSTOFF KOMMENTARER istider og interglacialtider iserosjonens betydning for utformingen av landskapene i Nord - Europa. forløpet ved isens nedsmeltning, tilbaketrekning og de isostatiske bevegelser. Naturressurser T Utnyttelse Utvinning: Malmer Industrimineraler Naturstein Pukk Sand og grus Srunnvann Landbruk: Jordbruk Skogbruk Utbyggingsformål: Arealer for boliger næringsliv kommunikasjon Resipient: Avfallsdeponering Infiltrasjon Risiko: Rasfare Forgiftning av grunnvann og jordsmonn Radioaktiv stråling Vern: Nasjonalparker Naturreservater Landbruksvernområder Naturminner Rekreasjonsområder Ekskursjons - /studiemål Mineralske Malmgeologi råstoffer Mineraler og bergarter kull, olje og gass Forekomster Letemetoder Produksjon Foredling Framtidsutsikter

16 EMNE K/T ARBEIDSSTOFF KOMMENTARER Dateringsmetoder Jordbunnslære Palentologi Geomorfologi Eksempler på forskjellige dateringsmetoder Faktorer som påvirker dannelsen av ulike typer jordsmonn Emner fra Palentologien Erosjonssyklus Radiologiske bestemmelser Pollenanalyse Klimatiske faktorer Edafiske faktorer Jordmonnets sammensetning Jordvæske - jordluft Temperaturforholdene i jorda Jordas surhetsgrad Organisk jordmateriale Jordkolloider Plantenæringsstoffer Giftstoffer i jorda Jordsmonntyper og jordprofiler. fossiler og pseudo - fossiler. Tilknytning til andre vitenskaper. Mikropaleontologi generell paleontologi Praktisk andvendelse av våre kunnskaper fra palentologien Vern av fossilforekomster Landformers dannelse Stikkord er her: Struktur, prosess og stadium. Klassifikasjon av eksisterende landskaps - typer.

17 4 ARBEIDSMATER 4.1 Arbeidet med fa et Det faglige arbeid skal ha sin bakgrunn i en generell målsetting som gjelder for faget geologi og skolens overordnede mål. Gjennom planmessig undervisning som bygger på et nært samarbeid mellom elev og lærer, skal siktemålet være å tilføye nye kunnskaper, utvikle ferdigheter og skape positive holdninger. Videre skal undervisningen være slik at eleven utvikler begrepsdannelse og klarhet i tanke og formulering. Lærer og elever bør i felleskap drøfte hvordan de skal nå de ønskede mål. Det vil være verdifullt om elevene ble bevisstgjort sammenhengen mellom mål, arbeidsstoff og arbeidsformer. Selv om rollene er forskjellige vil lærer og elever ha et felles ansvar for å skape et godt innlæringsmiljø. Begge parter må derfor bestrebe seg på å utvikle gode samarbeidsformer og positive holdninger til hverandre og faget. Lærerens rolle vil i visse faser av innlæringen bestå i å formidle kunnskaper til storgruppen, men i deler av faget vil det være naturlig å overlate kunnskapstilegnelsen til elevene. Læreren vil da arbeide som tilrettelegger av arbeidsstoff og arbeidsmetoder. Elevene må gjøres bevisst sitt ansvar for egen læring. I et fag som geologi må elevene lære seg til å forstå og akseptere fagets tradisjonelle arbeidsmetoder. Selv om nye og moderne tekniske hjelpemidler tas i bruk, vil mye av kunnskapene om naturen fortsatt bare kunne erverves ved hjelp av trenet iaktagelsesevne. I geologien tar en ofte for seg enkeltdeler av et større område, eller man studerer utviklingsprosesser som har foregått gjennom ufattelig lange tidsepoker. En befatter seg således med stoff som det ikke alltid er like lett å finne sammenheng i. Men en sunn fantasi og en konstruktiv tankevirksomhet vil fortsatt være den ledetråd som kan vise vei inn i naturens verksted der de samme krefter er i sving slik de har vært i millioner av år. Geologien er et omfattende fag, og i et 2-timersfag vil det være nødvendig å konkretisere fremstillingen med gode eksempler, bl.a. fra det lokale miljø. Skal arbeidet med faget bli meningsfylt, må elevene også kunne gjøre studier i marken. Ekskursjoner i forskjellige former vil være en naturlig del av faget. Alle ekskursjoner må planlegges nøye i samarbeld med elevene. Opplegget bør fortrinnsvis komme fra faglærer som på forhånd må sette seg grundig inn i lokaliteten som skal studeres, ved befaring og/eller ved studium av tilgjengelig litteratur og kart. Hvor mange ekskursjoner som skal gjennomføres vil avhenge av de lokale forhold. Elevene må i løpet av kurset erverve seg visse kunnskaper om mineraler og bergarter. Skolen må derfor ha en høvelig steinsamling for demonstrasjon og øvelse.

Elevene må få opplæring i bruk av håndbøker e.l. for å bestemme' mineraler og bergarter. Et besøk i en større steinsamling f.eks. et museum, kan være et høvelig ekskursjonsmål i seg selv og et nyttig supplement til arbeidet med skolens egen steinsamling. Bruk av kart er en viktig del av arbeidet med faget. Elevene må få innføring i kartanalyse, lære å lese typiske landskapsformer og enkle geologiske strukturer. Av annet visuelt utstyr som må være tilgjengelig er stereomodeller og billedmateriell (foto, slides, blokkdiagrammer o.l.). Som det fremgår av kapittel 3 - Arbeidsstoff - er det noen emner som er kjernestoff og andre som er tilvalgsstoff. Kjernestoffet er felles for alle elever som leser kurset. Ved hjelp av tilvalgsstoffet skal elevene kunne utdype sine faglige interesser. Dette kan organiseres enten ved arbeid i samlet klasse, arbeid i grupper eller ved individuelt arbeid. En må forvente en stor spredning i interesser hos elevene og dermed ulike valg av tilvalgsemner. Dette vil stille store krav til planlegging og differensieringsform. Elevene må delta aktivt i planleggingen på alle trinn, dette gjelder både i valg av emner, målet for arbeidet, valg av arbeidsstoff og arbeidsform. Dersom noen velger feltarbeid eller et prosjektarbeid helt eller delvis som tilvalgsstoff, er det svært viktig at forarbeidet blir grundig utført. Læreren deltar som rettleder både ved forarbeid og i oppfølging. Det må da avsettes nok tid til etterarbeid og presentasjon i form av rapporter, arbeidsbok e.l. Gjennom større, selvstendige undersøkelser vil elevene få trening i vitenskapelig arbeids- og tenkemåte. Dersom oppgaven utføres av flere elever i gruppe, vil en også utvikle holdninger og arbeidsformer som vil være verdifulle langt ut over kursets varighet. For funksjonshemmede elever som ikke kan delta i feltarbeid på samme måte som andre elever, må skolen forsøke å finne fram til opplegg som kan erstatte det som de andre elevene gjør. Ellers må en i undervisningen støtte seg til arbeidsoppgaver som kan løses på skolen eller som hjemmearbeid. Elevene må trenes i å legge fram resultatene muntlig og/eller skriftlig. Elevene må få opplæring og veiledning i studieteknikk og arbeidsmetoder både av generell og fagtypisk art. 4.2 Ko ed andre a I den grad det er nyttig bør geologien koordineres med andre fag i og utenfor studieretningen. I studieretning for allmenne fag er det nærliggende å koordinere med fag som f.eks. geografi, fysikk, biologi og kjemi, men en skal heller ikke være fremmed for forbindelsen mellom geologi og fremmedspråk samt forbindelsen med historie og økonomiske fag. Også i andre studieretninger vil det være fag som det er naturlig å koordinere med emner fra geologi. 18