Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Like dokumenter
Barrieregrenser og beregning av barrierer

God desinfeksjonspraksis

Hjelpemidler for ROS-analyser. Kjetil Furuberg, Vanndammen 2016

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Innspill til høring av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, Vannforeningen mai 2016

Revidering av drikkevannsforskriften. Kjetil Furuberg, Vanndammen 2016

Revidert GDP-veiledning

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Norsk Vann. Rapport. Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis

Parasitter i drikkevannet

Norsk Vann. Rapport. Veiledning i mikrobiell barriere analyse (MBA) Revidert utgave av Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis

Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Norsk Vann. Rapport. Optimal desinfeksjonspraksis fase 2

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Vannkilden som hygienisk barriere

Nyheter på drikkevannsområdet. - verktøykassa og nye prosjekter

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Membranfilter som hygienisk barriere

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Drikkevannsforskriften etter

Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer godt drikkevann?

Ny drikkevannsforskrift

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1

Mattilsynets fokusområder VA- dagene i Vrådal april

Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

grunnvannsforsyninger?

Ny drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal

Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis (GDP-veiledningen)

Forslag til prosedyrer for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis

Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder

Utkast til ny drikkevannsforskrift

Forslag til ny drikkevannsforskrift. Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser

Ny drikkevannsforskrift

Prosjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA

Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå.

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Drikkevann om bord i skip

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

DISFVA Kviknes Hotell april Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

UV desinfeksjon, hva kan gå galt?

vannverk under en krise (NBVK)

Modeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere

Svartediket 8.april 2008.

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere:

3.8 Veiledning for planlegging og dimensjonering av vannbehandlingsanlegg

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ

TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA?

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Notat. Til: Fra: Dato: 31. oktober Telefon:

Erfaring fra utførte tilsyn, typiske avvik. Fremtidig system for godkjenning, tilsyn og oppfølging?

SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Ny drikkevassforskrift

Desinfeksjon med ozon-biofiltrering. Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon. Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Hva betyr ny drikkevannsforskrift for vannverkseier? Anna Walde Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune

ANALYSER OG PRØVETAKINGSPLANER SOM FØLGE AV NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

Sikkerhet og beredskap i sammenheng - hva kan forebygges og hva må man ha beredskap for? Kjetil Furuberg, Bodø

NGU Rapport Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell

Erfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma

Ny drikkevassforskrift Konsekvensar for vassverkseiegarane

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

Forskrift om vannforsyning og drikkevann,

Ny drikkevannsforskrift Innlegg på driftsassistanseseminaret. Svein T. Furuhaug

Beredskapsplaner for drikkevannsforsyningen Mattilsynet sin rolle

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene

Ny drikkevannsforskrift

Godkjenning kommunale vannverk

Utfordringsbildet noen tanker.. Kjetil Furuberg og Arnhild Krogh, fagtreff

Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere

Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

Erfaringer med klorering og UVstråling

Nasjonale mål - vann og helse av Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Høringsuttalelse til veiledning for forskrift om vannforsyning og drikkevann

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status

Drikkevannsforskriftens krav til beredskap Mattilsynets rolle og forventninger til at kravene innfris

Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge?

Transkript:

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016

Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann?

Dagens meny Barriere begrepet og vannbehandling Beregning av barrierer hva er godt nok? Utkast til ny drikkevannsforskrift; status, WSP og vurdering av betydning Oppsummering

Hygienisk barriere - definisjon Drikkevannsforskriftens; Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko. Skal til sammen finnes minimum 2 (tilstrekkelige) hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet

Sikkerhetsbarrierer i vannforsyningen Skader oppstår ved manglende eller svake sikkerhetsbarrierer Ill. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF

Kategorier barrierer Fysisk fjerning Membranfiltrering Kjemisk felling (ulike metoder) Prosesser i naturen (filtrering i løsmasser, sedimentasjon i sjøer) Desinfeksjon Klor, UV og ozon Hvordan sette disse i sammen slik at det passer råvannskvaliteten og ulike typer patogener?

Barriere høyde Drikkevannsforskriften (veileder); Bakterier 3 log; 99,9 % Virus - 3 log; 99,9 % Parasitter 2 log; 99 % Må ha 2 uavhengige barrierer; 6 b + 6 v + 4 p eller 99,9999 % b, 99,9999 % v, 99,99 % p

Utgangspunktet har stor betydning! Reduksjon av patogener for å nå WHOs vannkvalitetsmål WHO guideline 2011, fig. 7.2

Vannbehandling - oversikt metoder

Ulike verktøy for å bedømme helheten GDP, nå MBA Veiledning i mikrobiell barriere analyse MRA Mikrobiologisk risikovurdering Verktøy fra Svenskt Vatten WSP Water Safety Plans Verktøy fra WHO ROS-analyser 11 (HACCP) Krav innen næringsmiddelindustrien

12

Formålet (GDP og MBA) å hjelpe vannverkseiere og planleggere - bestemme hvilke behandlings- og desinfeksjonstiltak som bør settes inn i et planlagt eller eksisterende vannverk for å sikre et forsvarlig barrierenivå å hjelpe planleggere og rådgivere - analysere og dimensjonere barrieretiltak slik at de gir nødvendig inaktiveringsgrad å hjelpe driftsansvarlige av desinfeksjonsanlegg - drive sine barrieretiltak slik at de gir nødvendig inaktiveringsgrad - i et gitt tilfelle 13 å hjelpe saksbehandlere i forvaltningen er foreslåtte eller planlagte barrieretiltak tilstrekkelige i forhold til kravene i lovverket i dialog med vannverkseier og deres rådgivere

Mikrobiell barriere analyse MBA-veiledningen bygger på to fundament: 1. En prosedyre til bestemmelse av nødvendig nivå på den hygieniske barriere (som inaktiveringsgrad) i vannverket totalt 14 2. Et sett av beregningsmetoder (en verktøykasse ) for bestemmelse av Ct-verdi og dermed inaktiveringsgrad

Bestemmelse av barrieresituasjon

Konseptet bak GDP ligger fast Steg Bestemmelse av Avhengig av 16 1. Vannkvalitetsnivå Historiske data for råvannskvalitet Nye data fra risikobasert prøveprogram 2. Nødvending barrierehøyde Vannkvalitetsnivå Vannverkets størrelse 3. Barriere i nedslagsfelt og vannkilde 4. Barriere i vannbehandling (før sluttdesinfeksjonen) 5. Barriere i sluttdesinfeksjonen 6. Sluttresultat Steg 1 6 Tiltak i nedslagsfelt og kilde Overvåkning av råvannskvalitet Type av vannbehandling Overvåkning av vannbehandling Type av desinfeksjonsprosess Dosering i desinfeksjonsprosess SET AS

Bestemmelse av barrieresituasjon

Bestemmelse av nødvendig barrierehøyde

Bestemmelse av barrieresituasjon

Log-kreditt for tiltak i nedslagsfelt og vannkilde Det er grunn til å være tilbakeholden og restriktiv ved tildeling av log-kreditt for tiltak i vannkilde og i nedslagsfelt ettersom effekten av slike tiltak ofte er usikker. I Sverige kan det ikke gis log kreditt for tiltak i vannkilde og i nedslagsfelt

Log-kreditt for nye fysiske og restriktive tiltak i innsjøer

Bestemmelse av barrieresituasjon

Norsk Vann rapport 209

Barrieresvikt i en filterenhet er nok Ill. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF

Bestemmelse av barrieresituasjon

Ct-begrepet er sentralt i MBA-veiledningen Det er en direkte sammenheng mellom den inaktiveringsgrad (log-reduksjon) som kan oppnås og produktet av den konsentrasjon av desinfeksjonsmiddel mikroorganismen opplever og den tid den opplever denne konsentrasjonen (Ct)

Dimensjonerende Ct-verdi (mg. min/l) for inaktivering av bakterier, virus og parasitter

Effektiv oppholdstid

Bestemmelse av barrieresituasjon

Beskyttelse veien frem Modellering av kilde Kartlegg forurensningskilder Vurder vannkvalitet, nå Vurder vannbehandling med verktøyene nå Vurder fremtidige situasjoner med modell + verktøy Hvor vil du legge inn tiltakene? Kost nytte. Risikoaksept

WSP utkast drikkevannsforskrift

Andre forhold drikkevannsforskriften

15 Vannbehandling.. vannbehandlingen skal være tilpasset: a) råvannskvaliteten b) farene identifisert i samsvar med 9 c) mengden vann produsert og d) om vannforsyningssystemet leverer vann til sårbare abonnenter elle næringsmiddelforetak 15 d) bør fjernes. Oppstiller et særskilt krav til noen abonnenttyper ift vannkvalitet

17 Ledningsnett Sykdomsforekomst og lekkasjegrad Lekkasjegrad ikke egnet parameter ift helsemessig sikkert ledningsnett Ber om endring av 17- tilstrekkelig lekkasjetett Nåværende tekst: Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemets ledningsnett til enhver tid er tilstrekkelig lekkasjetett og i tilfredsstillende stand, for å hindre at drikkevannet blir forurenset. Følgende justert tekst foreslås i første ledd: Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemets distribusjonssystem er i tilfredsstillende stand og driftes på en tilfredsstillende måte, for å hindre at drikkevannet blir forurenset.

Oppsummering MBA gir en grundig og metodisk gjennomgang av vannbehandlingen med vekt på hygieniske barrierer ROS for fremtidige hendelser. MBA baserer seg på historiske data. Men kan benyttes for å vurdere en tenkt fremtidig situasjon. Utarbeidet excel-ark til hjelp i beregningene Norsk Vanns verktøykasse innen vannbehandling gir deg rapporter om alle aktuelle vannbehandlingsmetoder Kos deg!

Maksimal log-kreditt kjemisk desinfeksjon: 4b + 4v + 3p, men fratrekk ved manglende sikkerhetstiltak

Bestemmelse av log-reduksjon i UV-anlegg: