Barrieregrenser og beregning av barrierer

Like dokumenter
Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

God desinfeksjonspraksis

Hjelpemidler for ROS-analyser. Kjetil Furuberg, Vanndammen 2016

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Revidert GDP-veiledning

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

Norsk Vann. Rapport. Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis

Norsk Vann. Rapport. Optimal desinfeksjonspraksis fase 2

Norsk Vann. Rapport. Veiledning i mikrobiell barriere analyse (MBA) Revidert utgave av Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Nyheter på drikkevannsområdet. - verktøykassa og nye prosjekter

Parasitter i drikkevannet

Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer godt drikkevann?

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis (GDP-veiledningen)

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1

Vannkilden som hygienisk barriere

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Forslag til prosedyrer for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis

Membranfilter som hygienisk barriere

Hvor redde skal vi være for parasittene - og hvorfor? Lucy Robertson, NMBU, Oslo, Norway

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Prosjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag

grunnvannsforsyninger?

Innspill til høring av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, Vannforeningen mai 2016

Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser

Svartediket 8.april 2008.

Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå.

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ

Modeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Ny drikkevannsforskrift

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING

Mattilsynets fokusområder VA- dagene i Vrådal april

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere:

3.8 Veiledning for planlegging og dimensjonering av vannbehandlingsanlegg

Erfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma

Erfaringer med klorering og UVstråling

Ny drikkevannsforskrift

Drikkevannsforskriften etter

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Drikkevann om bord i skip

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune

Ny drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal

DISFVA Kviknes Hotell april Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

UV desinfeksjon, hva kan gå galt?

Godkjenning kommunale vannverk

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Desinfeksjon med ozon-biofiltrering. Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon. Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

NGU Rapport Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell

Grunnvannskilden som hygienisk barriere: Styrker og svakheter i et klima i endring a. Grunnvann i løsmasser. Stein W. Østerhus og Hanne M.

Utkast til ny drikkevannsforskrift

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK

Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter

NOTAT VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten

TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA?

Koagulering/filtrering som hygienisk barriere: Effekter av driftsforstyrrelser

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

Notat. Til: Fra: Dato: 31. oktober Telefon:

Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.

vannverk under en krise (NBVK)

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Forslag til ny drikkevannsforskrift. Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt

Revidering av drikkevannsforskriften. Kjetil Furuberg, Vanndammen 2016

Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status

Erfaring fra utførte tilsyn, typiske avvik. Fremtidig system for godkjenning, tilsyn og oppfølging?

Driftsassistansen i Østfold IKS. Drikkevannsforskriften - Ny

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Sikkerhet og beredskap i sammenheng - hva kan forebygges og hva må man ha beredskap for? Kjetil Furuberg, Bodø

Asker og Bærum Vannverk IKS

ANALYSER OG PRØVETAKINGSPLANER SOM FØLGE AV NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge?

Ny drikkevannsforskrift Innlegg på driftsassistanseseminaret. Svein T. Furuhaug

Driftserfaringer fra større UV-anlegg. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF

Grunnvannsuttak fra løsmasser som hygienisk barriere?

FAGTREFF oktober 2015

Ny drikkevassforskrift Konsekvensar for vassverkseiegarane

Transkript:

Barrieregrenser og beregning av barrierer Kjetil Furuberg, Norsk Vann. Driftsassistanse seminar 2016 Delvis basert på foredrag av Hallvard Ødegaard, prof. em. NTNU

Dagens meny Barriere begrepet og vannbehandling Om GDP og Mikrobiell barriere analyse Beregning av barrierer hva legges til grunn i MBA Oppsummering

Hygienisk barriere - definisjon Drikkevannsforskriftens; Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko. Skal til sammen finnes minimum 2 (tilstrekkelige) hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet

Sikkerhetsbarrierer i vannforsyningen Skader oppstår ved manglende eller svake sikkerhetsbarrierer Ill. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF

Kategorier barrierer Fysisk fjerning Membranfiltrering Kjemisk felling (ulike metoder) Prosesser i naturen (filtrering i løsmasser, sedimentasjon i sjøer) Desinfeksjon Klor, UV og ozon Hvordan sette disse i sammen slik at det passer råvannskvaliteten og ulike typer patogener?

Barriere høyde Drikkevannsforskriften (veileder); Bakterier 3 log; 99,9 % Virus - 3 log; 99,9 % Parasitter 2 log; 99 % Må ha 2 uavhengige barrierer; 6 b + 6 v + 4 p eller 99,9999 % b, 99,9999 % v, 99,99 % p

WHO risk acceptance Tolerable burden of disease is defined as an upper limit of 10 6 DALY per person per year

Raw water quality is of great importance! Targets for treatment performance for some pathogens WHO guideline 2011, fig. 7.2

Vannbehandling - oversikt metoder

Ulike verktøy for å bedømme helheten GDP, nå MBA Veiledning i mikrobiell barriere analyse MRA Mikrobiologisk risikovurdering Verktøy fra Svenskt Vatten WSP Water Safety Plans Verktøy fra WHO ROS-analyser 11 (HACCP) Krav innen næringsmiddelindustrien

12

Mikrobiell barriere analyse MBA-veiledningen bygger på to fundament: 1. En prosedyre til bestemmelse av nødvendig nivå på den hygieniske barriere (som inaktiveringsgrad) i vannverket totalt 13 2. Et sett av beregningsmetoder (en verktøykasse ) for bestemmelse av Ct-verdi og dermed inaktiveringsgrad

Formålet (GDP og MBA) å hjelpe saksbehandlere i forvaltningen til å bestemme om foreslåtte eller planlagte barrieretiltak er tilstrekkelige i forhold til kravene i lovverket i dialog med vannverkseier og deres rådgivere å hjelpe vannverkseiere og planleggere til å finne fram til hvilke behandlings- og desinfeksjonstiltak som bør settes inn i et planlagt eller eksisterende vannverk for å sikre et forsvarlig barrierenivå 14 å hjelpe planleggere og rådgivere med metoder som kan brukes for å analysere og dimensjonere barrieretiltak slik at de gir den inaktiveringsgrad som veiledningen tilsier å hjelpe driftsansvarlige av desinfeksjonsanlegg til å drive sine barrieretiltak slik at de gir den inaktiveringsgrad som veiledningen tilsier - i et gitt tilfelle

Konseptet bak GDP ligger fast Steg Bestemmelse av Avhengig av 15 1. Vannkvalitetsnivå Historiske data for råvannskvalitet Nye data fra risikobasert prøveprogram 2. Nødvending barrierehøyde Vannkvalitetsnivå Vannverkets størrelse 3. Barriere i nedslagsfelt og vannkilde 4. Barriere i vannbehandling (før sluttdesinfeksjonen) 5. Barriere i sluttdesinfeksjonen 6. Sluttresultat Steg 1 6 Tiltak i nedslagsfelt og kilde Overvåkning av råvannskvalitet Type av vannbehandling Overvåkning av vannbehandling Type av desinfeksjonsprosess Dosering i desinfeksjonsprosess Mens man tidligere hadde fokus på å bestemme nødvendig inaktiveringsgrad i slutt desinfeksjonen, er fokus nå i større grad å bestemme barrieresituasjonen i vannverket. SET AS

Bestemmelse av barrieresituasjon

Bestemmelse av nødvendig barrierehøyde

Bestemmelse av barrieresituasjon

Maksimal log-kreditt for ulike tiltak

Log-kreditt for tiltak i nedslagsfelt og vannkilde Det er grunn til å være tilbakeholden og restriktiv ved tildeling av log-kreditt for tiltak i vannkilde og i nedslagsfelt ettersom effekten av slike tiltak ofte er usikker. I Sverige kan det ikke gis log kreditt for tiltak i vannkilde og i nedslagsfelt

Log-kreditt for nye fysiske og restriktive tiltak i innsjøer

Log-kreditt for nye fysiske og restriktive tiltak i innsjøer

Bestemmelse av barrieresituasjon

Norsk Vann rapport 209

Barrieresvikt i en filterenhet er nok Ill. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF

Bestemmelse av barrieresituasjon

Ct-begrepet er sentralt i MBA-veiledningen Det er en direkte sammenheng mellom den inaktiveringsgrad (log-reduksjon) som kan oppnås og produktet av den konsentrasjon av desinfeksjonsmiddel mikroorganismen opplever og den tid den opplever denne konsentrasjonen (Ct)

Dimensjonerende Ct-verdi (mg. min/l) for inaktivering av bakterier, virus og parasitter n beregnet / Ct beregnet = n nødvendig /Ct nødvendig

Effektiv oppholdstid

Maksimal log-kreditt kjemisk desinfeksjon: 4b + 4v + 3p, men fratrekk ved manglende sikkerhetstiltak

Bestemmelse av log-reduksjon i UV-anlegg:

Fratrekk for manglende sikringstiltak UV

Bestemmelse av barrieresituasjon

Oppsummering Laget excel-ark til hjelp i beregningene MBA gir en grundig og metodisk gjennomgang av vannbehandlingen med vekt på hygieniske barrierer ROS for fremtidige hendelser. MBA baserer seg på historiske data. Men kan benyttes for å vurdere en tenkt fremtidig situasjon. Norsk Vanns verktøykasse innen vannbehandling gir deg rapporter om alle aktuelle vannbehandlingsmetoder Kos deg!

Log-kreditt - barrieretiltak Tiltak knyttet til vannkilden og dens nedslagsfelt Fysiske barrieretiltak Restriksjoner/båndlegging på aktivitet i kilde og nedslagsfelt Forbedrede overvåkningstiltak knyttet til råvannskvalitet Tiltak knyttet til vannbehandlingen Rensetiltak utover sluttdesinfeksjonen Overvåkningstiltak knyttet til drift av vannbehandling og sluttdesinfeksjon Tiltak knyttet til sluttdesinfeksjonen Kjemisk eller fysisk desinfeksjon Videregående partikkelfjerning